MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00"

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/13 12/55 OVERVÅKING OG TILTAK FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 2. HALVÅR /13 13/567 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE UTVALG FOR MILJØ,- PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

2 RANA KOMMUNE Sak 31/13 OVERVÅKING OG TILTAK FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 2. HALVÅR 2012 Saksbehandler: Allan Berg Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Status og rapportering andre halvår 2012 på Overvåking og tiltak for bedre luftkvalitet tas til orientering Rådmannen i Rana, Side 2 av 24

3 Sak 31/13 Saksutredning: Bakgrunn: Rapportering på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana ble vedtatt i Kommunestyret den /08. Rapportering for 2012 inneholder status for den lokale luftkvalitet, presentasjon av arbeidet med luftkvalitet, analyser, tiltak, nye tiltak og måloppnåelse. Kilder til svevestøvet og tiltaksarbeidet Kilder til svevestøv, fokus i tiltaksarbeidet, prioritering av tiltak og effekten av tiltak er omdreiningspunkter for den måte det jobbes med problemstillingen på. Gjennom analyser av dager og perioder med overskridelser er innsatsen mot svevestøvet avgrenset og konkretisert. Ett viktig spørsmål som stilles i arbeidet med luftkvalitet og svevestøv er relatert til sammenhengen mellom kilden og resultatoppnåelse gjennom diverse tiltak. Diverse rapporter har utnevnt industrien som hovedansvarlig for produksjon av svevestøvet. I 2008 ble det gjennomført en kildekarakterisering av potensielle vesentlige kilder til støvspredning, det såkalte partikkelatlas. I tillegg til partikkelatlaset ble det i 2010 gjennomført støvanalyser av svevestøvet (SEM-undersøkelse). SEM-undersøkelse er en undersøkelse av filtrene på dager med overskridelser (2010). Undersøkelsen sier noe om hvilken type svevestøv som forefinnes og dominerer på dager med overskridelser. Begge undersøkelser ligger til grunn for vurdering og prioritering av tiltaksarbeidet. Partikkelatlas I 2008 ble det foretatt kildekarakterisering av 23 vesentlige punkter til støvspredning i Mo industripark. Prøvene ble analysert på partikkelstørrelse, kjemisk innhold og utseende. Opplysningene danner til sammen et partikkelatlas for støvkildene i industriparken. Det ble foretatt en gjennomgang av mulige kilder til støv med de største bedriftene i industriparken. I tillegg til kildene som er i forbindelse med produksjon, er det også tatt med håndtering av produkter og biprodukter (slagg). Tabell 1 viser en oversikt over de prøver som er tatt for undersøkelse. Side 3 av 24

4 Sak 31/13 Tabell 1. Punkter for partikkelkarakterisering De partiklene som ble funnet kan deles opp i 3 hovedkategorier ut fra utseende: røykpartikler, kan være metallurgisk røyk eller røyk fra forbrenningsprosesser kuleformede, partikler bearbeidede partikler Røyk og kuleformede partikler er hovedsakelig dannet i prosesser med høy temperatur. Det kan se ut som det kjemiske innholdet i begge disse kategoriene har den samme kjemiske sammensetningen. Det er rimelig å anta at røyk er sammensat av kuleformede nanopartikler. De bearbeidede produktene kommer hovedsakelig fra slagg- og ferdigvarehåndteringen. Side 4 av 24

5 Sak 31/13 Tabell 2. Klassifisering av partiklene fra de ulike kildene. De kjemiske elementene som er funnet i de ulike kildene viser at flere bedrifter har utslipp av samme metall. Undersøkelsene viser at mangan finnes i alle prøver fra RDMN, men metallet finnes også i prøver fra Celsa.. Støv av slagg fra Celsa og RDMN inneholder mange av de samme elementene som støv fra SMA. Når de i tillegg ser lik ut, er det vanskelig å skille disse prøvene fra hverandre. Sink er kun funnet i partikler fra Celsa, stålverket. I støvet fra Fesil er det kun funnet SiO Side 5 av 24

6 Sak 31/13 Tabell 3. Kjemisk innhold i partiklene fra de ulike kildene. SEM- undersøkelse av støv I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av 16 filter som er blitt prøvetatt i forbindelse med døgn ed overskridelser av luftkvalitetskriteriet på 50 μg/m³.undersøkelsen ble foretatt i perioden 1/1 1/ Filtrene er undersøkt vha. SEM (scanning elektronmikroskop) og resultatene ble sammenlignet med «partikkelatlaset». SEM-undersøkelsen er basert på visuelle målinger av volum og ikke av vekt. Svevestøv er definert som partikler med gjennomsnittlig diameter under 10 μg/m³. Filtrene inneholdt partikler med stor variasjoner i størrelser. De vil derfor gi store utslag på vektbasis. Som eksempel vil en partikkel på 10 μg utgjøre samme volum som 1000 partikler med diameter 1 μg etc. I tillegg har man partikler med forskjellige tettheter. Metallurgiskrøyk er svært synlig da partikkelkonsentrasjonen er svær høy, men på grunn av den lave vekten an den enkelte partikkel, vil denne i mindre grad bidra til de høye svevestøvkonsentrasjonene p Moheia. Derimot vil relativt få bearbeidede partikler med en diameter på nærmere 10 μg utgjøre en betydelig vekt på svevestøvfiltrene. SEM undersøkelsen i 2010: Slagg/bearbeidede partikler ble funnet på samtlige filter Det ble funnet sandpartikler på 14 av 16 filter På 6 av 16 filter ble det funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler fra både Fesil, Celsa og Vale. Side 6 av 24

7 Sak 31/13 Funn av partikler fra Fesil på 14 av 16 filter Funn av partikler fra Celsa (over tak) på 6 av 16 filter Det ble funnet salt (NaCl) på to av prøvene som trolig kan knyttes til salting av veier Tabell 4. Oversikt over visuelle funn på volumenbasis. Partikkelatlaset og SEM-undersøkelsen beskriver begge ganske godt sammenhengen mellom kilde/kildene og målestasjonen. I flere tilfelle inneholder støvet fra forskjellige kilder de samme elementer - det problematiserer identifikasjon av enkelt kilden på enkelte elementer. Dette er ikke kun en utfordring i forhold til svevestøv men også utslip av tungmetaller til luft (jf. Klima- og forurensningsdirektoratet). SEM undersøkelsen viser partikler som ikke er en del av partikkelatlaset, NaCl og sand. Sand utgjør i perioder en større andel svevestøv. Dager med overskridelser Produksjonen av svevestøv foregår hver dag året rundt, vi antar bedriftene i større eller mindre grad produserer hver dag. Hvorfor har Mo i Rana ikke overskridelser hver dag - hvorfor får vi overskridelse? Bør vi orientere arbeidet på en ny måte, styrke innsatsen på enkelt områder vi ser store utfordringer relatert til svevestøvproblematikken? Viktig å få analysert helheten i en kontekst for å gjøre det som er riktig og gjennomføre den optimale innsats. I analyse av dager/perioder med overskridelser i 2012 vises flere utfordringer og faktorer til svevestøvproblematikken. Nedenstående er en redegjørelse av faktorer som kan være og er avgjørende på dager med overskridelser. Det kan være fornuftig å se på fordelingen av døgnoverskridelser på over hele året. Overskridelsene i 2012 er fordelt på enkelt dager og i perioder av flere sammenhengende Side 7 av 24

8 Sak 31/13 dager eller uker (jf. Tabell 1). I overgangen fra vinter til vår, april, ble det registrert 8 døgnoverskridelser. På høsten, oktober ble det registrert 5 overskridelser og i en lengre periode med kalde og tørre dager uten snø, ultimo november til ultimo desember, ble det registrert 17 overskridelser. I perioden 26 april til 28 august ble det ikke registrert døgnoverskridelser av svevestøv PM10 i perioden mai til september kan det forekomme enkelte, men oftest ingen døgnoverskridelser. Tabell 1. Dager med overskridelser i Døgnoverskridelser registreres primært i perioder med: - tørre og kalde dager i vinterhalvåret, - og i overgang fra vinter til vår, og høst til vinter. Karakteristisk for perioder med overskridelser av svevestøv: høye som regel de høyeste konsentrasjoner - på bestemte klokkeslett, kl. 9 og kl (jf. figur 2). Høye konsentrasjoner registreres også på timebasis på forskjellige tidspunkter av døgnet - dagen, kveld og på natta ofte registreres en sammenheng med vindretning og/eller endring i vindhastighet. Analyse av dager med overskridelser peker på tre forhold som har betydning: tid, vindretning og vindhastighet. Tid På dager med overskridelser registreres ofte høye/høyeste konsentrasjoner kl. 9.00, i «Rushtida». I større byer, der trafikk er utfordringen vil støvkonsentrasjoner være høyest på ettermiddagen - da det er flest biler på veien på ettermiddagen. Spørsmål: hvorfor de høye konsentrasjoner kl i Mo i Rana? Rapporter har konkludert at svevestøvet ikke er relatert til trafikk men industri i Mo i Rana. En plausibel forklaring kan være at svevestøvet eksempelvis fra industrien, konsentreres i veien i løpet av dagen, kvelden og natt og det skjer en oppvirvling av en større mengde støv i forbindelse med Rushtida kl. 9. Tidsavgrensning er et viktig moment det forteller om en sekundær kilde og hvor tiltak bør settes inn. Side 8 av 24

9 Sak 31/13 Figur 2. Overskridelse Svevestøv pm10, 27 november, 2012 Vindretning Vindretning er avgjørende for konsentrasjonen av svevestøv som måles på Moheia. I 2007 blev det foretatt måling av svevestøv PM10 på flere lokaliteter (Lyngheim, St.Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen). På samtlige av de lokaliteter som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Det tyder på svevestøvmåleren på Moheia er plassert riktig der vi har utfordringen. I 2012 er de gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjoner i ØSØ og SSØ de høyeste som er målt i perioden fra og med De gjennomsnittlige konsentrasjoner i sektoren VSV til og med N, er de laveste som er blitt målt. Økningen i svevestøvkonsentrasjonen i ØSØ som også er en av de dominerende vindretningene, har ført til høyere gjennomsnittskonsentrasjon over året samt at antallet overskridelser har økt (jf. Molab). Det er flere kilder til svevestøv i vindretning ØSØ og tiltaksarbeidet har vært konsentrert rundt E6 og kilder i industriparken. Side 9 av 24

10 Sak 31/13 Figur 3. Gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv på stasjon Moheia i de ulike vindretninger i perioden 2008 til Konsentrasjonene er oppgitt i μg/m³ Endring i vindretning fra ØSØ til ØNØ (jf. figur 2, (kl )) viser umiddelbar reduksjon i konsentrasjon av svevestøv på stasjon Moheia. På timebasis er det registrert høye konsentrasjoner fra andre vindretninger, men det generelle bilde viser likevel at utfordringen med svevestøv befinner seg i området Ø, ØSØ og SSØ (jf. Figur 3). Vindhastighet Endringer i vindhastighet kan gi variasjoner i konsentrasjonen av svevestøv. Jf. figur 4 (kl ) kan endring i vindhastighet resultere i høye konsentrasjoner av svevestøv. Dette fenomen forekommer på alle tider av døgnet - høye konsentrasjoner på natta er ofte relatert til endring i vindhastighet. Side 10 av 24

11 Sak 31/13 Figur 4 Overskridelse fredag 14 desember (NB! Windspedd X 10) Det er registrert utfordringer relatert til tidspunkt, vindretning og vindhastighet. I teorien og i praksis bør tiltaksarbeidet orienteres mot områder der alle tre forhold spiller inn. Tiltaksarbeidet vil derfor fremover bli prioritert i forhold til oppvirvling av støv, gjennom forskjellige støvreduserende og støvdempende tiltak i området industriparken og E6 (Ø. ØSØ og SSØ for stasjonen på Moheia), i sentrum og bynæreområder. Vi har støvproblemer i andre områder av Mo i Rana også, men som parallell målingene indikerer er det i stor grad området rundt målestasjonen på Moheia vi har de høyeste konsentrasjoner og den største utfordring med svevstøvet. Status for 2012 I perioden 2006 til 2011 reduserte vi dager med overskridelser av svevestøv PM10 i Mo i Rana, fra 94 til 12 dager. I 2012 ble det målt 38 overskridelser ved målestasjonen på Moheia ble året med flest antall døgnoverskridelser siden 2007 (43 overskridelser). Årsmidlet mengde svevestøv på 25 μg/m³ er det høyeste som er målt siden Årsgrenseverdien på 40 μg/m³ er ikke overskredet på stasjon Moheia (jf. figur 1). Side 11 av 24

12 Sak 31/ Figur 1. Dager med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia i perioden Analyse av svevestøv. Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet i 2007 ga Folkehelsa sine anbefalinger om oppfølging av et utvalg tungmetaller. Følgende metaller er målt på svevestøvfiltrene: - kadmium - krom - mangan - sink - bly Side 12 av 24

13 Sak 31/13 Figur 5. Konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Konsentrasjonen av mangan og sink har økt noe, men de øvrige tungmetallene i svevestøv ligger på samme nivå som de to siste årene. Blykonsentrasjonen ligger under tiltaksgrensen som er på 0,5 μg/m³. Bly og kadmium ligger under nedre vurderingsterskel som ligger på hhv. 0,25 μg/m³ og 2 ng/m³. Støvnedfall Retningslinjer for støvnedfall (NILU): Alt over 15g/m2 per 30 døgn: Meget høyt g/m2 per 30 døgn: Høyt 5-10 g/m2 per 30 døgn: Moderat Under 5 g/m2 per 30 døgn: Lavt Årsmidlet støvnedfall i 2012 har økt fra 2011 på samtlige stasjoner. Årsmidlet støvnedfall i 2012 på stasjon Mo kirkegård og Moheia kan karakteriseres som høyt. De øvrige stasjonene viser et årsmidlet støvnedfall som er lavt (jf. figur 6) Figur 6, Årsmidlet støvnedfall på samtlige stasjoner fra I 2012 ble de høyeste kvartalskonsentrasjoner av støv og metaller funnet på stasjon Mo kirkegård. Historisk har stasjonen på Moheia de største konsentrasjoner av støvnedfall. Det er usikkert hva som er årsaken til det høye årsmidlet støvnedfall på Mo kirkegård, det er sannsynlig det har en sammenheng med de høye konsentrasjoner av støvnedfall høsten 2012 (august, september, oktober og november) (jf. figur 7). Årsaken til den store mengde støvnedfall er uavklart og intet tyder på sabotasje. Jf. Mo industripark kan det foreligge flere forklaringer og sammenhenger fra aktiviteter i parken. Rivning av flere større bygg i industriparken og oppvirvling av støv fra store deponier kan være forklaringer. Side 13 av 24

14 Sak 31/13 Figur 7 Støvnedfall i 2012 Fra januar til mai og i desember hadde stasjon Moheia det høyeste støvnedfallet. Målingene i februar, oktober og november karakteriseres som meget høyt. Januar, mars, april og mai karakteriseres målingene som høyt. Juni, juli, august, september og desember hadde et moderat støvnedfall på stasjon Moheia. Mo kirkegård hadde det høyeste støvnedfallet i oktober «ekstremt høyt». I august, september og november ble det målt meget høye konsentrasjoner støvnedfall på Mo kirkegård. Januar, februar og mars hadde høye konsentrasjoner av støvnedfall på Mo kirkegård. Metaller i støvfall Jern Figur 8 viser resultatet av årsmidlet innhold av jern i støvnedfall fra 2008 tom Årsmidlet innhold av jern i støvnedfallet for 2012 er det høyeste som er målt sammenlignet med de siste fire årene. Side 14 av 24

15 Sak 31/13 Figur 8. Årsmidlet innhold av jern i støvnedfall fra Sink Figur 9 viser resultatet av årsmidlet innhold av sink i støvnedfall fra 2008 tom Årsmidlet innhold av sink i støvnedfallet ligger på samme nivå som de tre siste årene. Figur 9. Årsmidlet innhold av sink i støvnedfall fra Bly Side 15 av 24

16 Sak 31/13 Figur 10 viser resultatet av årsmidlet innhold av bly i støvnedfall fra 2008 tom Årsmidlet innhold av bly i støvnedfallet ligger på samme nivå som de tre siste årene. Figur 10. Årsmidlet innhold av bly i støvnedfall fra Mangan Figur 11 viser resultatet av årsmidlet innhold av mangan i støvnedfall fra 2008 tom Årsmidlet innhold av mangan i støvnedfallet har økt noe fra Årsmidlet innhold av mangan i støvnedfallet for 2012 er det høyeste som er målt sammenlignet med de siste fire årene. Figur 11. Årsmidlet innhold av mangan i støvnedfall fra Side 16 av 24

17 Sak 31/13 Status: Måleprogrammet og finansiering 2012 Kostnadsfordeling gjeldende for 2012 og framover inntil ny fordeling bestemmes: Statens Vegvesen: 25 %, Rana kommune: 25 % Industribedriftene: 50% Statens Vegvesen har påklaget den økonomiske fordelinger av måleprogrammet. Fylkesmannen har oversendt saken til Klima- og forurensningsdirektoratet for videre behandling. I brev av konkluderer Klif at klagen ikke tas til følge. Rapportering av tiltak Tiltaksgruppa for bedre luftkvalitet avholdte møte i oktober På møtet presenterte de enkelte aktører status for tiltak og fremtidige planer for reduksjon av støv. Det har tidligere vært drøftet, å se nærmere på andre potensielle kilder som bidrar til støvproblematikken. Kilder som det er fokus på er større arealer: parkeringsplasser, kommunale og private arealer (vikaområdet) med mer. Rana næringsforening er nå invitert med i tiltaksgruppen, for å få koordinert samarbeid og diverse tiltak med næringslivet. Rana kommune har tatt initiativ til møte med en rekke bedrifter i Vika, for å drøfte luftkvalitet og reduksjon av støv og svevestøv. På møtet ble det foreslått at kommunen ved Miljøvernkontoret skulle besøke forskjellige bedrifter og drøfte konkrete tiltak. Dette arbeid er startet. Informasjonsarbeidet er fortsatt viktig tema. Innbyggerne i Rana kommune bør ha relevant og faglig informasjon om luftkvalitet og det bør samarbeides om å få dette til. Miljøvernkontor skal løfte denne oppgaven og sikre samarbeid med de andre aktører i tiltaksgruppa mfl. I 2012 har det vært gjennomført flere møter der innbyggerne kunne få kunnskap og spørsmål til luftkvalitet: Åpenmøte om Luftkvalitet og Folkehelse, nettmøte på Rana Blad. Det er viktig at være proaktiv i informasjonsarbeidet for derigjennom å kunne opplyse om status og arbeid med tiltak. November 2012 gjennomførte Rana kommunes bydriftsavdeling forsøk med støvdempende tiltak mot støv. Tiltaket så umiddelbart ut til å redusere konsentrasjonen av svevestøv. Støvdempning med magnesiumklorid brukes som tiltak mot svevestøv i andre byer og land. Aktørene i tiltaksgruppa med ansvar for vei skal i en periode fremover gjøre erfaringer med MgCl. Nye tiltak hos bedriftene: SMA Montert vanndyser over innkjøringsband råvarer for å fukte steinen før den siktes ved tørr masse. Vanndysene settes på hvis massene er tørre / tørt vær. Unngår mye støv ved utsikting av subb. Rana Gruber Etablere feieprogram Fast feieprogram, ukentlig feiing. Utføres av Anleggsservice. RG har hatt Side 17 av 24

18 Sak 31/13 avtale med lokal bedrift ang. feiing av asfalterte veier/områder i Vika siden vår Rana Gruber Tildekking av lager som ikke kan vannes Mindre arealer blir tatt sommer 2012? RG har rutiner på det ikke skal lagres i områder som ikke er dekt av overrislingsanlegget. Rana Gruber Utvide vanningsanlegget RG s overrislingsanlegg ble utvidet i 2011 til også å dekke all lagringsområder av slig. I 2012 er det montert nye dyser i overrislingsanlegget for sikre bedre spredning og unngå lekkasjer (søl på en og samme plass) Rana Gruber Tildekking eller innsåing av ubenytta areal Rydding av uteareal, for bla. sikre orden og renhold. Utstyr dekkes ikke med støv, utstyr lagres i telt, og området kan feies. Uteareal er innsådd. Rana Gruber Asfaltering av veier med mye trafikk RG har asfaltert store områder, både veier og lagringsområder for å unngå støving. Rana kommune Støvdempende tiltak Bydrift har gjennomført tiltak med klorkalsium som støvdempende tiltak Kommunen har fortsat en utfordring med luftkvalitet i Mo i Rana. 38 overskridelser i 2012 er langt fra målet på 7 døgnoverskridelser og høye og ekstremt høye verdier av nedfallsstøv skal vi ta alvorligt. Likevel har vi fått en del kunnskap og erfaring om kilder som vi kan bruke i tiltaksarbeidet fremover. Overskridelser og høye konsentrasjoner er flere tilfelle relatert til oppvirvling av støv/sand på bestemte tidspunkter av døgnet. I tid og rom har vi konkretisert og avgrenset en større sekundær kilde til svevestøv. Det gjennomføres tiltak i form av støvreduserende (feiing) og støvdemping. Støvdempende tiltak med magnesiumklorid (MgCl) er et nytt tiltak som aktørene i tiltaksgruppa skal gjøre erfaring med i Vi skal fortsette det gode samarbeid i tiltaksgruppe og holde dialogen med Klima- og forurensningsdirektoratet. Side 18 av 24

19 Sak 31/13 Mo i Rana Sverre Å. Selfors Hilde Sofie Hansen Allan Berg Teknisk sjef Miljøvernsjef Saksbehandler Side 19 av 24

20 RANA KOMMUNE Sak 32/13 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE Saksbehandler: Gro Sæten Salomonsen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 13/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Eldrerådet / Råd for funksjonsh. 32/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget /13 Oppvekst- og Kultur /13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte hovedutfordringer tas til etterretning og legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Rådmannen i Rana, 5. april 2013 Side 20 av 24

21 Sak 32/13 SAKSUTREDNING: Bakgrunn Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen fortsatt øker, så er det særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa er i overraskende stor endring - levevaner influerer sterkt og omfang av forebyggbare sykdommer som diabetes type 2, hjerte/kar, psykiske lidelser og kreft øker. Det andre er at helsen fordeler seg skjevt avhengig av yrke, utdanning, inntekt og bosted. Økende bruk av spesialisthelsetjenester truer den samfunnsøkonomiske bæreevnen, og det store helsepotensiale vil være å dreie innsatsen fra reparering til det forebyggende og helsefremmende arbeidet utenfor helsesektoren. Kommunene har en stor mulighet til å påvirke innbyggernes helse innenfor de oppgaver og med de virkemidlene kommunene er tillagt. Kommunene sin rolle i folkehelsearbeidet er blant annet å samle kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, tilrettelegge i samfunnet for god folkehelse, samt sikre helsefremmende tjenester gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Betegnelsen systematisk innebærer blant annet at folkehelsearbeidet skal foregå planmessig, og ikke være tilfeldig eller personavhengig. Folkehelseloven Folkehelseloven 5 pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljø (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Videre skal oversikten identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. En identifisering av de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen innebærer en vurdering av hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. Begrepet folkehelseutfordringer skal forstås i vid forstand og kan omfatte for eksempel levekår, levevaner, selvopplevd helse eller sykdomsforekomst. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal løpende ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det er nødvendig i alle faser av folkehelsearbeidet, både planlegging, iverksetting av tiltak og evaluering. Å vurdere folkehelseprofilene som årlig kommer fra folkehelseinstituttet vil være en del av de løpende folkehelsearbeidet. Å følge med på utviklingen der kommunen har identifisert spesielle folkehelseutfordringer vil også være en del av det løpende folkehelsearbeidet. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningsloven 7-1 og Side 21 av 24

22 Sak 32/13 I henhold til folkehelseloven 7 skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunale ressurshensyn som innebærer at det ikke vil iverksettes omfattende tiltak på kort sikt skal ikke være til hinder for at forhold identifiseres som en hovedutfordring. I tillegg til en lovfestet tiltaksplikt for å møte de viktigste folkehelseutfordringene, så lovfester folkehelselovens 4 prinsippet om «helse i alt vi gjør» i kommunen og tydeliggjør at kommunen skal fremme folkehelse innen alle oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. I henhold til 30 i folkehelseloven skal kommunen føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller medhold av loven overholdes. Prinsippet om internkontroll betyr at kommunen skal ha tilstrekkelig styring med etterlevelse av lovbestemmelsene, herunder sikre at lovkrav er tilstrekkelig kjent, at oppgaver er kjent og definert og at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse. Internkontrollkravet i folkehelseloven skal imøtekommes blant annet gjennom oversiktsarbeidet og kommunedelplan for folkehelse. Rana kommune sitt oversiktsdokument Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå, og inngår som en del av den lovpålagte oversikten. Informasjon i Rana kommune sitt oversiktsdokument er i stor grad hentet fra Kommunehelsa statistikkbank og SSB. På alle tema i oversikten er det tatt sikte på å beskrive status/utvikling på kommunenivå. Der dette mangler er teksten i stor grad basert på kunnskap fra nasjonale undersøkelser eller Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det er også innhentet statistikk og erfaringsbasert kunnskap fra tannhelsetjenesten, politiet og Rana kommune. Statistikk er på mange områder sammenlignet med landsnivå, fylkesnivå eller med sammenlignbare kommuner i Nordland. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Oversiktsdokumentet og folkehelseprofilen skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. I oversiktsdokumentet er det utarbeidet en prosedyre for praktisk gjennomføring av det langsiktige oversiktsarbeidet hjemlet i 5 i folkehelseloven. Side 22 av 24

23 Sak 32/13 Det har i hovedsak vært jobbet med oversiktsdokumentet i løpet av Siden dette er et helt nytt arbeidsområde for kommunene, så har det ikke foreligget oversiktsdokument fra andre kommuner eller ferdige offentlige veiledere for arbeidet. Oversiktsdokumentet ble sendt på en innspillsrunde i administrasjonen i januar 2013, og ble deretter behandlet av rådmannens ledergruppe i mars. Generell status for folkehelsearbeidet i Rana kommune Helsedirektoratet ga i Rundskriv IS-1/2012 klare føringer for at kommunene skulle prioritere det helsefremmende og forebyggende arbeidet hjemlet i folkehelseloven. Helsedirektoratet ba blant annet om at kommunene sørget for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte i de nye lovene. Videre ble det bedt om at kommunene utarbeidet en nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, som skulle ligge til grunn for vurdering av utfordringer for folkehelsen i kommunen, som igjen legges til grunn for integrering av folkehelseaspekter i kommunenes planer. Rana kommune har i folkehelsearbeidet 2012 prioritert kompetanseheving og oversiktsarbeid, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Folkehelse er imidlertid fortsatt lite synlig i kommunens planverk. Selv om oversiktsdokumentet nå er ferdig, så må det dokumentet som foreligger nå anses som starten på et kontinuerlig og løpende oversiktsarbeid. Rana kommune er kommet langt med systematisering av folkehelsearbeidet etter folkehelselovens bestemmelser, og dokumentet som nå foreligger skal være en del av grunnlaget for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Høsten 2012 vedtok kommunestyret at Rana kommune skal ha en kommunedelplan for folkehelse. En folkehelseplan vil beskrive hvordan kommunen organiserer og utøver sitt langsiktige folkehelsearbeid (helse i alt vi gjør), og hvordan kommunen jobber for å møte de identifiserte folkehelseutfordringene. Kompetanseheving har vært og vil fortsatt være en viktig prioritering i folkehelsearbeidet i Rana kommune. Kompetanseheving i kommunens administrasjon og politisk ledelse er helt nødvendig for å få en sterkere forankring og mobilisering i folkehelsearbeidet. Mange folkehelsetiltak som alle rede er startet opp i kommunen (blant annet arbeid med barnehager og skoler som helsefremmende arenaer, plan for sammenhengende sykkelvegnett i Rana, regionalt frisklivstilbud, tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i bynære turløyper etc.) vil fortsette. Prioriterte folkehelseoppgaver fremover I 2013 vil Rana kommune prioritere fortsatt systematisering av folkehelsearbeidet. De viktigste, overordna oppgavene i folkehelsearbeidet fremover er følgende: 1. Kommunedelplan folkehelsearbeid i Rana kommune Rådmannens forslag til prioritering av planarbeid i perioden ble høsten 2012 vedtatt som planstrategi for Rana kommune. Planstrategien framhever folkehelsearbeidet som et viktig satsingsområde og «Kommunedelplan for folkehelsearbeid» er en av planene som ble vedtatt startet gjennom planstrategien. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Side 23 av 24

24 Sak 32/13 Rana kommune vil være en del av kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for folkehelseplanen og det moderne og systematiske folkehelsearbeidet i Rana kommune. 2. Gjennomføring av en Ungdata-undersøkelse høsten 2013 Med bakgrunn i krav om et kunnskapsbasert folkehelsearbeid har rådmannens ledergruppe besluttet at det skal gjennomføres en Ungdata-undersøkelse i Rana kommune. Rana kommune gjennomfører denne spørreundersøkelsen på ungdomstrinnet i grunnskolen, mens fylkeskommunen gjennomfører undersøkelsen på videregående skole. Det er manglende kunnskap / data om ungdomsbefolkningen i Rana, og slik kunnskap vil være nyttig i kommunens arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette er kunnskap som også er grunnleggende for utviklings- og forebyggingsarbeid rettet mot barn og unge. 3. Delta i et 3-årig prosjekt for å skape helsefremmende skoler Rana kommune har i samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd vært pådrivere for å utvikle helsefremmende skoler med fokus på daglig fysisk aktivitet, kosthold, friluftsliv og trivsel. Begrepet Helsefremmende skole er under utvikling. En nasjonal arbeidsgruppe er nå nedsatt for å konkretisere innholdet i begrepet. Alle barnehager i Rana kommune jobber for å være Helsefremmende barnehager, og de fleste er kommet langt. Skolene er enda i startgropen i dette arbeidet. Derfor har Polarsirkelen friluftsråd invitert alle medlemskommunene til å samarbeide i et treårig prosjekt med mål om å skape Helsefremmende skoler. Skolesjef og rektorer i Rana kommune er positive til forslaget, og Rana kommune skal delta i prosjektet. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Svenn Harald Johannessen Konst. rådmann Vedlegg: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2. Folkehelseprofil for Rana 2013 Side 24 av 24

25 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

26 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG side 3 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK side 4 3. STATISTIKK OG OVERSIKTER side Befolkningssammensetning side Innbyggere side Befolkningssammensetning side Befolkningsendring side Fødsler side Spesielle / utsatte grupper side Flyttemønster side Oppvekst og levekår side Inntekt, økonomi side Arbeid side Boligforhold side Barnehage side Grunnskole side Utdanning side Miljøfaktorer side Fysisk, biologisk og kjemisk miljø side Sosiale miljøfaktorer side Vold og kriminalitet side Levevaner side Fysisk aktivitet og friluftsliv side Kosthold/ernæring side Tobakk side Alkohol og andre rusmidler side Frisklivstilbud side Opplysninger om helsetilstand side Forventet levealder side Psykisk helse side Overvekt og fedme side Diabetes type 2 side Hjerte-karsykdom side KOLS/lungesykdom side Kreft side Tannhelse side Skader og ulykker side Utfordringer for folkehelsearbeidet side IDENTIFISERING AV FOLKEHELSEUTFORDRINGER side OVERSIKTSARBEID I PRAKSIS side 40 2

27 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler levevaner og helse. Gjennom folkehelsearbeidet har kommunene en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid er et nødvendig verktøy for å realisere Samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Kommunen skal fremme befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. 5 i folkehelseloven pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal altså legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Kommunens tiltaksplikt i folkehelseloven er direkte knyttet til oversikten med identifiserte folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, levevaner, skader og ulykker etc. Krav til kommunen etter folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven: Først oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, så identifisere folkehelseutfordringer, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak og vurdering av tiltak, deretter ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til nye oppdaterte data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller medhold av loven overholdes. Prinsippet om internkontroll betyr at kommunen skal ha tilstrekkelig styring med etterlevelse av lovbestemmelsene, herunder sikre at lovkrav er tilstrekkelig kjent, at oppgaver er kjent og definert og at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse Dette oversiktsdokumentet vil være en del av kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for det moderne folkehelsearbeidet i Rana kommune. Spesielt er kunnskap om påvirkningsfaktorer / årsaksforhold viktig som grunnlag for planstrategier og folkehelsetiltak. Oversikten skal gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer. 3

28 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå, og skal inngå som en del av den lovpålagte oversikten. Profilene viser hovedtrekk i kommunens folkehelse, nøkkeltall for folkehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet, og et kommunebarometer som peker på hovedutfordringer for kommunen. Folkehelseprofilen sier ikke noe konkret om landsgjennomsnittet, og det er heller ikke definert konkrete nasjonale mål for ønsket nivå på helseutfall knyttet til forebyggbare sykdommer eller påvirkningsfaktorer. På noen områder som folkehelseprofilen omtaler har landet som helhet store utfordringer og negativ utvikling. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Faktagrunnlaget består av ulike typer data, både kvantitative og kvalitative data. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter vil i hovedsak bestå av kvantitative data, som er særlig egnet for å se på hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og for sammenligninger. Informasjon i denne rapporten er i stor grad hentet fra SSB og Kommunehelsa statistikkbank. På alle tema er det tatt sikte på å beskrive status/utvikling basert på kommunenivå. Der dette mangler er teksten basert på kunnskap fra nasjonale undersøkelser eller Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT). Ung-HUNT er ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og omfatter unge i aldersgruppen år tilsvarende ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg til nevnte kilder er det gjennom møtevirksomhet og via epostkorrespondanse også innhentet noe erfaringsbasert kunnskap fra Rana kommune sin helse- og omsorgstjeneste. Kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester vil primært omfatte faglige, skjønnsmessige vurderinger fra tjenestene om forhold i kommunen som har innvirkning på de utfordringene som tjenestene møter i sin aktivitet. Over tid vil for eksempel fastlegene samlet sett komme i kontakt med de fleste innbyggerne, og vil kunne danne seg oppfatninger om ulike bakenforliggende faktorer og deres innvirkning på helse og sykdom, for eksempel om arbeidsforhold, psykososialt miljø, boforhold og sosiale relasjoner. Den samme rollen vil for eksempel helsesøstertjenesten og barneverntjenesten ha mot barn og familier. Videre vil både kultursektoren, skoler, barnehager og teknisk avdeling samlet sett ha en omfattende kunnskap om barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø, og om fysiske miljøfaktorer som arealdisponering, infrastruktur og bebyggelse. Også utenom kommunal forvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, som frivillige organisasjoner og institusjoner som sykehus, politi, lokalt mattilsyn og næringsliv. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men også medaktører på tiltakssiden. 4

29 3. STATISTIKK OG OVERSIKTER 3.1 Befolkningssammensetning Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Boligpolitisk plan for Rana kommune Befolkningens sammensetning og fordeling i forhold til alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning vil blant annet danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. Eksempelvis vil en økning i barnefamilier kreve ny vurdering av kapasitet og struktur i barnehager og skoler, og helse- og omsorgssektor må ta hensyn til både språk- og kulturforskjeller i utvikling av sine tjenester og helsefremmende tiltak Innbyggere Etablering av Norsk Jernverk AS på 50-tallet sørget for rask befolkningsvekst og gjorde at Rana på et tidspunkt hadde landets yngste befolkning. Ved utgangen av 1964, etter at Mo, Sør-Rana, Nord-Rana og deler av Nesna kommuner ble slått sammen til Rana kommune, hadde Rana i overkant av innbyggere. Folketallet økte raskt til innbyggere på midten av 70-tallet, men gikk litt ned i perioden frem til De særegne historiske forholdene med stor tilflytting og store barnekull i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk, gjør at Rana vil møte eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Økningen av eldre skjer parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgang i aldersbæreevnen vil trolig bli en utfordring både når det gjelder personellsituasjonen innen helse- og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling. Rana kommune har et betydelig innslag av samisk historie. Rana hadde i sin tid den største samiske befolkningskonsentrasjonen utenfor Finnmark. Det er både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk befolkning i Rana. På Moholmen var det en egen same-skole for snart 300 år siden. Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk teater) ble stiftet i 1985 og er samlokalisert med Nordland teater i Mo i Rana. Rana er ikke et samisk språkforvaltningsområde og er dermed ikke underlagt krav i samisk språklov. Ved sametingsvalget i 2009 var det registrert 114 personer i samemanntallet Befolkningssammensetning Pr hadde Rana kommune innbyggere. Innbyggertallet har med noen svingninger lagt nokså stabilt rundt dette nivået de siste tiårene, og med en positiv tilvekst de senere årene. Spesielt har nettotilflyttingen vært positiv sammenlignet med tidligere år. Rana har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Figur 1. Befolkningssammensetning Kilde SSB/Kostra 5

30 Befolkningsendring Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan særlig danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger ikke kan forutsies. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner. Befolkningsframskriving for utvalgte år frem til 2040, med utgangspunkt i folketallet per viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i nevnte kriterier. Befolkningsframskriving viser at Rana får en nedgang i aldersgruppen 0-64 år frem mot 2040, og en økning i aldersgruppen 65 år og oppover. Årstall Geografi Alder alle aldre Rana Tabell 1. Befolkningsframskriving etter aldersgrupper. Tall er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank. I Norge vil alle aldersgrupper øke frem mot Aldersgruppen 65 år og oppover vil øke mye i hele landet frem mot 2040, også i Rana kommune. Men aldersgruppa under 64 år i Rana vil minke frem mot Fødsler Antall fødte per 1000 innbygger er informasjon som kan være til nytte i for eksempel planlegging av helsetjenester eller barnehager. Rana ligger litt høyere enn gjennomsnittet for Nordland, men i perioden er det sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland et lavere antall fødte per 1000 innbygger i Rana. Figur 2. Antall fødte per 1000 innbygger Kilde Kommunehelsa statistikkbank Spesielle / utsatte grupper Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Mange mangler kunnskaper og 6

31 ressurser, språklige og kulturelle koder og annet som den etniske befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere sosial status, spesielt de første årene etter ankomst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i mindre grad økonomiske problemer. Viktigste psykososiale forklaringsfaktor er manglende integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av diskriminering, blant annet på boligmarkedet, og en generell opplevelse av maktesløshet. Noen innvandrergrupper er lite fysisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Figur 3. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde Kommunehelsa statistikkbank Rana kommune yter tjenester til personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». I følge miljøterapeutisk avdeling har denne gruppen i Rana utfordringer knyttet til livsstil, samtidig som det er blitt mindre varierte og fysiske aktivitetstilbud/kulturtilbud for denne gruppen nå enn tidligere. Selv om helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er overbevisende så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet, og mennesker med funksjonshemming / utviklingshemming har generelt lavere fysisk kapasitet, lavere utholdenhet, dårligere muskulær utholdenhet, høyere BMI og høyere forekomst av tidlig død som resultat av hjertesykdom og slag sammenlignet med normalbefolkningen. Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming som har dårlig motorikk og et negativt selvbilde finner ofte glede og suksess gjennom nettopp å mestre fysisk aktivitet. Gjennom fysisk trening og bedret fysisk form får utviklingshemmede også mer krefter til å klare dagens gjøremål. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe, men for noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, viser analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. I Rana er det flere eneforsørgere enn landsgjennomsnittet. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. 7

32 Figur 4. Eneforsørgere under 45 år, andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank Aleneboende kan også være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. I følge Kommunehelsa statistikkbank er andelen en-personhusholdninger i Rana (15.9 %) lavere enn i andelen i Nordland (17 %) og i landet (17,9 %) Flyttemønster Flere ulike faktorer påvirker flyttemønsteret inn og ut av kommunen. Bostedsvalg varierer med faktorer som alder, livssituasjon, mulighet for arbeid, boligtilbud, utdanningsmuligheter, kultur- og fritidstilbud, møteplasser, fritidsmuligheter, gode oppvekstmiljø for barn, gode nabolag, og service-, velferds- og tjenestetilbud. Lokal tilhørighet har ikke mistet sin betydning for unge sine bostedsønsker, men når ungdom flytter for å ta utdanning svekkes båndene til oppvekstkommunen. Samtidig knyttes bånd til studiestedet. Etablering av høgskolesenteret Campus Helgeland i Rana og evt. etablering av storflyplass forventes å gi en større nettoinnflytting til kommunen i årene som kommer. På åttitallet hadde Rana en høy utflytting som i stor grad kan knyttes til usikkerhet i lokalt arbeidsmarked og den påfølgende omstillingen i Rana. Også på nittitallet hadde Rana en negativ nettoinnflytting. Figur 5 viser nettoinnflytting i Rana i perioden Negative tall viser at flere personer har flyttet ut enn inn i kommunen, og de siste tre-fire årene viser nettoinnflyttingen en positiv trend ved at flere har flyttet inn enn ut av kommunen (Kommunal planstrategi ). Figur 5. Nettoinnflytting, Rana kommune (SSB) 8

33 Aktuelle spørsmål: - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Mer informasjon om den samiske befolkning? 3.2 Oppvekst og levekår Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Ung-HUNT Boligpolitisk plan for Rana kommune Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Informasjon fra helsesøstertjenesten i Rana kommune RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» SINTEFF sin rapport «Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland» Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland Nordland fylkeskommune sitt kunnskapsgrunnlag for handlingsplan folkehelsearbeid «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring» (Thomas Dahl og Heidi Jensberg) Levekår kan defineres som tilgang til ulike ressurser. Levekår påvirker dermed helse og hvordan helse fordeles i en befolkning. Barndommen er en fase for den enkeltes muligheter for et senere liv med god helse og for myndighetenes muligheter til å utjevne sosiale ulikheter i helse i befolkningen. En god oppvekst krever stimulering av fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig utvikling. Psykososialt stress i følsomme barne- og ungdomsår, som manglende trygghet, mobbing og omsorgssvikt kan danne grunnlag for psykiske plager. På samme måte kan lite fysisk aktivitet og et usunt og lite allsidig kosthold føre til at helseproblemer oppstår og tiltar opp gjennom livet. Gode oppvekstmiljøer for barn, velferdsordninger og tjenester for å fange opp barn i risikogrupper, helsestasjons- og skolehelsetjenester, barnehager og skoler er avgjørende investeringer for å kunne skape en fremtidig god folkehelse og redusere de sosiale ulikhetene i helse. Men også et inkluderende arbeidsliv og sikker inntekt i den voksne befolkningen er viktig for barns oppvekstvillkår Inntekt, økonomi Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Medianinntekt i husholdninger (etter skatt) er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere i Rana sammenlignet med både landsgjennomsnittet, tall for Nordland fylke og sammenlignbare kommuner i Nordland. Rana kommer altså godt ut. 9

34 Figur 6. Lavinntekt (husholdninger) EU60. Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 7 er et bilde på inntektsulikheter i Rana sammenlignet med Norge, Nordland, Bodø, Narvik og Vefsn. Gini-koeffisienten som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at en person eier all inntekt eller formue i kommunen. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikhetene. Selv om Gini-koeffisienten må tolkes med varsomhet, ser vi at Rana kommer godt ut. Figur 7. Inntektsulikhet Gini-koeffisient Kilde Kommunehelsa statistikkbank Arbeid Å ha et arbeid er for de fleste et gode som bidrar til økt livskvalitet. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap og vi er i stand til å forsørge oss selv. Det å være i arbeid er altså bra for helsen i seg selv. Når det gjelder arbeidsplassen som helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes- og kommunenivå. Men arbeidsplassen er en viktig arena for å nå den 10

35 yrkesaktive delen av befolkningen. I tillegg til godt arbeidsmiljø og et fungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige elementer. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Figur 8 viser at Rana har noe lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland. Figur 8. Arbeidsledighet andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank. Gruppen uføretrygdede kan være en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. I Rana har vi en høyere andel uføretrygdede i aldersgruppen år sammenlignet med Norge, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland (untatt Narvik), mens vi i aldersgruppen år ligger litt lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 9. Uføretrygdede år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 11

36 Figur 10. Uføretrygdede år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Boligforhold Å ha en bolig eller et hjem er en grunnleggende forutsetning for god helse, velferd og samfunnsdeltakelse. Men sammenheng mellom bolig, boligmiljø og helse er et lite utforsket område i Norge. Både fysiske forhold som inneklima og utemiljø, og sosiale faktorer knyttet til boligstandard, levekår og fattigdom, eierforhold og størrelse på bolig, samt boligmiljø og geografi utgjør faktorer som kan bidra til bedre eller dårligere helse. Selv om de fleste i Norge har et sted å bo, viser rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet (Hdir) at enkelte grupper har vanskeligheter med å skaffe bolig. Dette er sosialt skjevfordelt, både mellom ulike inntektsgrupper og mellom generasjoner. Man ser at det er spesielt vanskelig for unge og vanskeligstilte mennesker å skaffe seg bolig. Samtidig har den sterke prisveksten i seg selv gjort det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. Vi ser på bolig som en rettighet som skal tildeles etter behov, men nesten hele fordelingen av boliger er markedsstyrt. I Rana var det ved utgangen av 2011 til sammen bebodde og ubebodde boliger. Antall boliger pr innbyggere er vesentlig lavere i Rana enn i øvrige nordnorske bykommuner og i kommunegruppe 13. I seg selv er ikke dette en indikasjon på at vi mangler boliger bl.a. vil dette være avhengig av husstandenes sammensetning og størrelse. Sammensetning av ulike boligtyper har vært stabil de siste årene, med en svak økning i andelen leiligheter i blokk og svak nedgang i eneboliger som andel av den totale boligmassen. Rana har en markant høyere andel eneboliger (59 %) enn for eksempel Narvik og Bodø, som har henholdsvis 44 % og 39 % eneboliger. Se figur 11. For Rana er det hevdet at andelen eneboliger har sammenheng med skiftarbeiderens etterspørsel etter en fredelig og rolig bosituasjon, samt tidligere planmyndigheters vilje til å regulere for slik bygging. 12

37 Figur 11. Boliger i Rana etter bygningstype. Kilde Boligpolitisk plan Rana kommune Barnehage I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. Full barnehagedekning, redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk og sørge for at alle barn kan møte til skolestart med tilfredsstillende språkferdigheter er viktige folkehelsemål. Gode barnehager kan i mange tilfeller kompensere for mangelfull stimulering i hjemmet, og kan bidra til sosial utjevning gjennom blant annet sosialisering, tilhørighet, læring, mestring, fysisk aktivitet og kosthold. I 2009 fikk vi lovfestet rett til barnehage, og i Rana jobber alle barnehagene målrettet for å være helsefremmende barnehager med underliggende kriterier og fokus på sunne levevaner og mestring. Integrering av innvandrere er et av de viktigste tiltakene for å redusere helseforskjeller, og det må derfor være et mål å redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk. Full barnehagedekning og lav pris kan være viktige virkemidler for å gi alle barnefamilier mulighet til å benytte seg av barnehager. Figur 13 viser at Rana ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage, men når vi sammenligner oss med sammenlignbare kommuner i Nordland, så ligger vi noe lavere. Figur 13. Andel barn og minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. Kilde: SSB 13

38 I Rana kommune drives også Åpen barnehage, et gratis barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma etc.). Åpen barnehage er et møtested for barn og deres foreldre/foresatte, med mulighet for å bli kjent med andre barn og voksne og delta i ulike aktiviteter sammen. Det er også et møtested der foreldre kan rådføre seg om spørsmål knyttet til omsorg og oppdragelse Grunnskole Norsk grunnskole er kanskje den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet fordi der vi møter hele befolkningen i en viktig fase av livet. Veien fra nasjonale styringsdokumenter til praksis i klasserommet kan være lang, men det viktigste målet er at «Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv». Skolene har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer god læring og god helse. Det er fortsatt store utfordringer i arbeidet med å redusere helseforskjellene, og skolen er kanskje det viktigste bidraget til utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Grunnleggende ferdigheter i grunnskolen i dag vurderes etter mestringsnivå i lesing og matematikk. Norsk skole har i dag en akademisk vinkling, og vil i mindre grad ivareta elever som ikke er teoretisk anlagt, men som heller vil oppleve mestring gjennom praktiske fag eller å uttrykke seg gjennom kunst og kulturelle opplevelser. Det antydes at neste skolereform vil løfte kulturelle fag inn i grunnskolen. Trivsel på skolen er en av mange faktorer som påvirker elevene sin motivasjon for å lære, og slik også evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Det kan ha betydning for barns psykisk helse. På lenger sikt kan det ha betydning for gjennomføring av videregående skole. Mobbing kan være en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Barn og unge som blir mobbet, har også flere kroppslige helseplager enn andre barn (Folkehelseinstituttet, 2012). Folkehelseprofilen 2013 for Rana (utarbeidet av Folkehelseinstituttet) peker på følgende utfordringer knyttet til grunnskole: - kommunen har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen - kommunen har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Se figur 14. I følge PP-tjenesten gir forskjeller i resultater på nasjonale prøver, mobbeundersøkelser og trivsel på skolene også utslag i antall henvisninger til PP-tjenesten fra de enkelte skolene. 14

39 Figur 14. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (Kilde: SSB) Skoleavdelingen i Rana kommune er i positiv utvikling. Det er igangsatt utviklingsarbeid der det satses på programmer som Leselos og Respekt, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å bidra til utvikling av gode læringsmiljø i skolene. En del barneskoler bruker også programmet Zippis venner. Budsjett 2013 / økonomiplan peker imidlertid på flere utfordringer i skoleavdelingen som i årene fremover kan gå på bekostning av kvaliteten i skolen. Det koster mer å få en elev gjennom grunnskolen i Rana enn i sammenlignbare kommuner. Årsakene er flere, blant annet at vi har færre elever pr. skole og at vi har en høyere andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. I følge budsjett 2013 / økonomiplan vil en ytterligere nedgang i elevtallet i skolen med påfølgende reduserte rammer sannsynligvis gå på bekostning av kvaliteten på opplæringen. I Rana har også skolene startet opp et målrettet arbeid for å være helsefremmende skoler med underliggende kriterier, men i motsetning til barnehagene så er skolene i startfasen med dette arbeidet. Det er ikke gjennomførende lagt til rette for en time daglig fysisk aktivitet i grunnskolene i Rana. Det er heller ikke foretatt en formell vurdering av matservering ved SFO og kantiner i grunnskoler med henblikk på riktig kosthold. Rapporten «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læringsutbytte» konkluderer blant annet med at tiltak som å gi tilgang til sunn mat og hindre tilgang til usunn mat kan bidra til endring av kostholdsmønsteret hos skolebarn. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å normalisere sunne kostholdsvaner inn i skolebarn sin hverdag. En videreføring av det helsefremmende kostholdet som barnehagene tilbyr inn i skolehverdagen er et viktig tiltak. Den samme rapporten viser at det ikke finnes godt nok forskningsbelegg for å kunne si hva effekten av et sunnere kosthold betyr i forhold til læring. Men skolemåltidet kan ha andre formål enn å oppnå direkte effekter i forhold til helse og læring. Skolemåltidet er en viktig arena for læring og gode sosiale samspill, samt en arena for praktisering av det man lærer i kostholdslære. Fra og med 2013 er skolefruktordningen prioritert bort i grunnskolen, og dette kan gi negative folkehelsekonsekvenser med tanke på muligheten til å redusere helseforskjeller gjennom kosthold. Reduserte økonomiske rammer gir også konsekvenser for uteområdene ved de kommunale barnehagene og skolene i kommunen. Uteområdene rundt de kommunale barnehagene og de 17 grunnskolene i Rana er blitt nedprioritert over år og innbyr i dag i liten grad til fysisk aktivitet. Dette vil gi en negativ effekt for barnehager og skoler som helsefremmende arenaer. 15

40 Skolehelsetjenesten er en viktig del av den helsefremmende skolen. Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell. Skolehelsetjenesten har også som oppgave å fremme et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Bemanningssituasjonen for skolehelsetjenesten i Rana har vært ustabil, og flere skoler har i perioder vært uten helsesøstertjenester. Dette er uheldig. Skoler og barnehager skal i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler være godkjent. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven og har som formål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Videre er barnehagene og skolene pålagt å etablere et internkontrollsystem som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Alle barnehagene er godkjent, men bare 7 av de skolene som kommunen eier har status som godkjent høsten De videregående skolene er heller ikke godkjent Utdanning Sammenhengene mellom folkehelse og utdanningsnivå i befolkningen er komplekse. Utdanning og mulighet til å mestre og utvikle sine evner vil gi ungdom kunnskap, tilhørighet, styrket selvbilde, samt større evne til å mobilisere ressurser til å håndtere utfordringer. Forenklet kan man si at læring gir mestring, og mestring gir helse. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Reduksjon av frafall i videregående skole er et av de viktigste tiltak i norsk folkehelsepolitikk. I Rana har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregående skole siden Folkehelseprofilen 2013 for Rana viser at Rana har et høyere frafall i videregående skole (28,8 %) enn landsgjennomsnittet (25,4 %). Frafallet inkluderer personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Figur 15. Frafall i videregående skole, , andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank I Nordland hadde 47,3 % av de som begynte i videregående opplæring i 2006 fullført utdanningen på normert tid (landsgjennomsnitt 56,2 %). Hele 23,5 % av de som begynte på videregående opplæring i 2006 i Nordland sluttet underveis, sammenlignet med 17,7 % på landsbasis (SSB). I Nordland er det 16

41 flere elever på allmenne fag som fullfører på normert tid enn på yrkesfag. Frafallet på yrkesfag er høyere enn på allmenne fag, og det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad. Figur 16. Gjennomstrømming i videregående opplæring i Nordland etter kjønn og studieretning. Figuren viser status for elever som startet i grunnkurs første gang i Kilde SSB I tillegg til forskjeller i frafall mellom kjønn og fagretninger, så syns frafall å henge sammen med foreldrenes utdanningsnivå. De som har foreldre med kort utdanning, har større frafall en de som har foreldre med lang utdanning. Se figur 17. Figur 17. Elever som har sluttet underveis i videregående opplæring i Nordland etter foreldrenes utdanningsbakgrunn (Kilde: SSB). En undersøkelse (Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland, SINTEF) fra 2010 viste at de fleste elever som bor på hybel i Nordland trives som hybelboere. Men det er til 17

42 dels store forskjeller mellom elever på allmennfaglige studieretninger og elever på yrkesfaglige linjer. Elever på yrkesfag, og spesielt de som bor på hybel bør få økt oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. I følge Nordland fylkeskommune sin kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler har det vært en positiv utvikling i kantinetilbudet i de videregående skolene i fylket som har kantine, med en generell dreining mot sunnere tilbud. Det serveres mer frukt/grønt, vann og grovt brød, og mindre brus, saft og iste i 2011 sammenlignet med I Rana er det flere muligheter for ungdom som ikke velger ordinær videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland er et tilbud til ungdom i alderen 15 til 21 år som har rett til videregående opplæring men som ikke søker videregående skole eller læreplass, som ikke tar i mot videregående skole eller læreplass, eller som slutter på skolen eller som lærling/lærekandidat. I Rana er det i tillegg to opplæringskontor, Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord. Opplæringskontorene tegner kontrakt med lærlingen/lærekandidaten, plasserer vedkommende i en eller flere medlemsbedrifter som lærling og har kvalitetssikret oppfølging av lærlinger. Helsestasjon for ungdom og Helsesøstertjenesten i videregående skole er organisert under Familiesenteret. Bemanningssituasjonen kan svinge, men anses nå som tilfredsstillende. Aktuelle spørsmål: - Er det åpenbare arbeidsmiljøproblemer? Eksempler på virksomme arbeidsmiljøtiltak? - Hvilke bedrifter har et særlig samfunnsengasjement? - Er det arbeid / lærlingplasser til unge arbeidssøkere? - Er det mange arbeidsledige under 30 år? - Er det mange som pendler? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Har vi områder med dårlig boligstandard? - Hvordan er skolestrukturen (antall, geografisk, spredning) elevantall? - Hvordan er barnehagedekningen? 3.3 Miljøfaktorer Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helgeland politidistrikt sin rapport «Analyse av voldssituasjonen i Mo i Rana» fra 2011 Luftkvalitet.info RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» Både fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer virker inn på helse og trivsel. Kunnskap om miljøets betydning for helsen har utviklet seg enormt, og stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne påvirke helsa i befolkningen, enten positiv eller negativt. Fysiske miljøfaktorer er for eksempel vann, lyd (støy hvis lyden er uønsket), vibrasjoner og stråling. Kjemiske miljøfaktorer representeres av alle typer kjemiske stoffer i mat og drikkevann, i produkter og i utslipp til luft, jord og vann. Biologiske miljøfaktorer er for eksempel bakterier, virus eller skadedyr. De fysiske og kjemiske og biologiske miljøfaktorene lar seg som regel telle eller måle på en eller annen måte. Sosiale miljøfaktorer derimot 18

43 er vanskelig å måle, men kan være mobbing, trivsel, tilgang til møteplasser og kulturtilbud eller sosialt nettverk, Enkelte påvirkningsfaktorer kan klassifiseres under flere tema Fysisk, kjemisk og biologisk miljø Faktorer i det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet kan få helsemessige konsekvenser. Drikkevann er et eksempel på slike fysiske miljøfaktorer. Rana ligger høyere enn gjennomsnittet for landet og Nordland når det gjelder tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet. I 2011 fikk 90,3 % av befolkningen i Rana tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet mht. tarmbakterien E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Figur 18. Drikkevannskvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kvaliteten på luften vi ånder inn, har betydning for helsa vår. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. I 2007 utførte Molab utvidede analyser av svevestøvet i Rana. Dataene bekreftet at industriparken var hovedkilden til svevestøvet, og metallinnholdet i svevestøvet var høyere enn i Oslo. Folkehelseinstituttet, som i 2007 bidro med vurdering av helserisiko konkluderte med at svevestøvnivåene måtte reduseres for å redusere fare for helseskadelig påvirkning. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra (jvf. Figur 19), og det er fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 100 Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn Figur 19. Antall døgnoverskridelser av svevestøv i Rana 2011 (Kilde luftkvalitet.info) 19

44 Befolkningsundersøkelsen om helsetilstand og miljøforhold som ble gjort i Rana i 2008 (HEPRO) viser at ca. 50 % av deltakerne fra Rana oppgir å ha en opplevelse av dårlig luftkvalitet. Dette er langt høyere enn i de andre befolkningene som er undersøkt. Til sammenligning er det ca. 13 % i Vefsn og 3-4 % i Brønnøy som opplever luftkvaliteten som dårlig. Når det gjelder luftforurensing, er det 40 % av de spurte som opplever å være middels plaget eller mer av luftforurensing, men det er tydelige forskjeller mellom områdene i kommunen. Mo sentrum og Gruben har størst andel, og Selfors og Ytteren (og annet sted) ligger lavere. Mønsteret er omtrent det samme for bekymring for å bli syk av luftforurensing. I gjennomsnitt rapporterer ca. 10 % at de vurderer å flytte fra kommunen på grunn av luftforurensingen, men andelen er absolutt høyest i Mo sentrum, der hele 18 % har vurdert å flytte. Støy defineres som uønsket lyd, og virker negativt på helse og trivsel. Kommunehelseprofilen for Rana 2008 (HEPRO) rapporterer at om lag en av tre menn opplever forstyrrende støy i nærmiljøet i Rana. Dette er høyere enn alle HEPRO-partnerne. Også kvinner i Rana ligger langt over HEPROgjennomsnittet på støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive er over dobbelt så mange menn som kvinner utsatt for støy på arbeidsplassen (34 % vs. 15 %). Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPROpartnerne. Andelen som er utsatt for støy avtar med økende utdanning Sosiale miljøfaktorer Begrepet sosiale miljøfaktorer må tolkes bredt og omfatter blant annet sosiale levekår og sosial kapital, bomiljø, arbeidsmiljø, samt skole- og utdanningsmiljø. Sosial isolasjon, manglende sosial deltakelse og støtte, dårlig fungerende familieliv, overgrep og vold er risikofaktorer som synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper som tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Møteplasser, et godt kulturtilbud og mulighet for deltakelse og fritidsaktiviteter vil være positive påvirkningsfaktorer for folkehelsa. Rana har over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold og variert innhold, og mulighetene for deltakelse i ulike idretter, friluftsopplevelser og naturopplevelser er store. HUNT-undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. Det starter med en god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling resten av livet. Vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av deltakelse og mestring. Både menn og kvinner mener de har et godt kulturtilbud i Rana sammenlignet med HEPRO. Dette vises også i figur 20, der Rana kommer godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men, andelen som er fornøyd med kulturtilbudet stiger med utdanningsnivået. Figur 20. Netto driftsutgifter kultursektoren (også idrett og friluftsliv) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. SSB 20

45 72 % av menn og 80 % av kvinner oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesielt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO i Andelen er lavest for den eldste aldersgruppen, og den avtar med lavere utdanningsnivå. Figur 21 viser at Rana kommune også vektlegger aktivitetstilbud til barn og unge. Figur 21. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. SSB Vi trenger å møtes og vi trenger steder å møtes. 28 % av menn og 32 % kvinner av deltakere i Ranaundersøkelsen rapporterte om å være alene uten å ville det, av og til eller ofte. Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt for kvinner. Barnehage og skole er møteplass for de fleste barn og deres foreldre. Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle i norsk kultur- og samfunnsliv gjennom generasjoner. Videre er offentlige institusjoner og tiltak som bibliotek, museer, kulturskoler, kulturhus, kino, kulturdager, markedsdager med mer viktige møteplasser. Når det gjelder tilbud av møteplasser i nærområdet kommer Rana dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt gjelder dette kvinner. 35 % av kvinner i Rana mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Til sammenligning er HEPRO-gjennomsnittet 47 %, og 59 % av kvinner i Vefsn mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Andelen som mener tilbudet er godt øker med urbaniseringsgrad. Det er forsket lite på økning i bruk av sosiale medier, bruk av mobiltelefon, nettspill og PC. Vil disse samfunnsendringene gå ut over kommende generasjoner sin sosiale intelligens, kunnskap om samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid? Og vil utviklingen øke de sosiale helseforskjellene? Det er viktig at kommunene følger med i utviklingen og gjør tiltak hvis utviklingen viser å ha negative helsekonsekvenser på sikt Vold og kriminalitet Vold og kriminalitet truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vold og kriminalitet kan føre til skader, utrygghet og frykt for å ferdes ute. Dette er også et stort samfunnsproblem som medfører utgifter til blant annet behandling og sykefravær. HEPRO-rapporten fra 2008 viser at 3 % av menn og 2 % av kvinner i løpet av det siste året har personlig vært offer for vold eller hærverk i lokalområdet. Sammenlignet med HEPRO kommer Rana gunstig ut, spesielt for menn. Rana kommer også veldig gunstig ut med hensyn på diskriminering i HEPRO-undersøkelsen. Helgeland politidistrikt sin analyse av vold på offentlig sted i nordregionen (Rana, Hemnes og Nesna) viser blant annet at politidistriktet har høy grad av vold pr innbygger på landsbasis. Analysen viste at distriktet hadde en kraftig økning i 2011, spesielt vold på offentlig sted. Hovedkonklusjonen etter politiets kartlegging var: 21

46 - De fleste voldstilfellene på offentlig sted skjer natt til lørdag og natt til søndag - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted er både gjerningsperson og offer åpenbart beruset - I de fleste voldstilfeller på offentlig sted er gjerningsperson og offer menn mellom 14 og 34 år. - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted i Rana skjer på Ramona, i umiddelbar nærhet av Ramona, eller gate i sentrum av Mo i Rana Nå drives ikke lenger utestedet Ramona og taxiholdeplassen ved Ramona eksisterer ikke. Det kan ha betydning for voldssituasjonen i sentrum, men det vil være viktig å følge med videre i utviklingen. I juni 2012 vedtok dessuten kommunestyret at skjenketiden fredag og lørdag skal reduseres med 30 minutter. Det ble også vedtatt at metoden ansvarlig vertskap skal benyttes som samarbeidsarena mellom kommunen, politi og næringen med sikte på å forebygge og unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. I Rana er ordningen med Natteravner godt etablert og forankret. Natteravnene er et frivillig tiltak drevet av forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner på tvers av alder, livssyn og yrke. Mål med ordningen er å skape tryggere oppvekstvillkår for barn og unge. I Rana modellen for natteravner er det et bredt samarbeid med blant annet SLT, skolesjef, rektorer, FAU og klassekontakter, PPT, helsesøstertjeneste, politi, ungdomsklubber, Ungdommens hus og næringslivet som sponsorer. I Rana har også det kriminalitetsforebyggende arbeidet gitt positive resultater. SLT-koordinator, politiet, utekontakten og barnevernet møtes ukentlig for å gjennomgå hendelser og bli enige om tiltak for å stoppe negativ utvikling. Politiet i Rana opplyser at de har måltall på nyregistrerte kriminelle i alderen år, og etter at SLT ble etablert i Rana i 2003 har antall førstegangskriminelle blitt redusert med om lag 50 % (RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune»). Det er ikke gjort egne undersøkelser i Rana for å kartlegge unge sin oppvekstsituasjonen eller hvordan ungdom opplever tilværelsen generelt. Men studier som Ung-HUNT og Ungdata viser generelt at dagens ungdom er mindre involverte i ulike typer problematferd. Nedgangen i omfanget av problematferd gjelder både mindre alvorlige og mer alvorlige typer av problematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, og særlig foran datamaskinen. Funn fra Ung i Norge-studien viser at ungdom sier at skolen er viktig, flere sier at de trives på skolen, og flere mener det er viktig å prestere på skolen, og at valg de gjør nå, får konsekvenser for deres fremtidige karrieremuligheter. Aktuelle spørsmål: - Kartlegging av støyområder? - Kartlegging av fuktproblematikk i bygninger? - Hva er status vedrørende universell utforming? - Hvilke områder er spesielt utsatt for støy eller annen forurensing? - Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold? - Antall barn som deltar i organisert og uorganisert fysisk aktivitet? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Sosiale risikomiljøer, rusmiljøer eller kriminalitet? - Mange ensomme eldre? - Konsekvenser av økt bruk sosiale medier 3.4 Levevaner Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helsedirektoratet sin rapport «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» Alkoholpolitisk handlingsplan Rana kommune Rustjenesten i Rana kommune 22

47 Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter, bruk av tobakk og bruk av rusmidler er eksempler på levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Vår moderne livsstil har siste tiår endret helsetilstanden i befolkningen, og folkehelsa i Norge er i overraskende stor endring. Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til helserelatert atferd. Denne oversikten tar utgangspunkt i de størst separate livsstilsfaktorene som påvirker helsa vår; fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, overvekt og fedme, tobakk, alkohol og andre rusmidler. Når det gjelder levevaner er det markante forskjeller i de sosioøkonomiske gruppene. Andelen som er fysisk aktive øker med utdanningsnivå, av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning er 10 %. Det er store forskjeller også på kosthold. Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (mat med forholdsmessig mye fett og sukker og lite næringsstoffer) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner Fysisk aktivitet og friluftsliv Å etablere gode vaner for fysisk aktivitet i tidlig alder er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket for å hindre utvikling av kronisk sykdom og overvekt. Barnehager og skoler er kommunens viktigste arenaer. Gevinsten er stor både for den enkelte og for samfunnet. Anbefalingene for barn og unge er minst 60 minutters daglig variert fysisk aktivitet. For voksne og eldre er det minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet forebygger og kan brukes i behandling av mer enn 30 ulike diagnoser og tilstander. Personer som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil få store helsegevinster i form av redusert sykdomsrisiko og bedret livskvalitet. Statistikk fra SSB viser at stadig flere voksne trener eller mosjonerer på fritiden, men den største økningen i trening og mosjon har skjedd blant de mest aktive. Færre opplyser at de aldri trener eller mosjonerer. Den samme trenden ser man blant barn og unge. Men objektive målinger versus spørreundersøkelser viser store forskjeller vedrørende fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Ved bruk av spørreskjema vil nærmere 80 % av den voksne befolkningen oppgi at de oppfyller anbefalingene om 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Nasjonale undersøkelser av fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser imidlertid at bare 20 % av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene (se figur 22). Altså lever nærmere 80 % av den voksne befolkningen tilnærmet inaktive liv. Det er en kjent sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitetsnivå. Figur 22. Andel som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå etter alder og kjønn. Kilde Helsedirektoratet. 23

48 I HEPRO-undersøkelsen oppgir 73 % av kvinner og 76 % av menn at de driver med lettere mosjon minst 4 timer eller mer i uken, og Rana kommer godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne, spesielt for menn. Også her er det markante forskjeller mellom utdanningsgruppene, andelen som aktive i fritiden øker med utdanningsnivået. I forbindelse med prosjektet «På tur i Rana» ble det sommeren 2012 foretatt en spørreundersøkelse for å samle mer kunnskap om brukerne av bymarker i Rana. Undersøkelsen viste at det er flere kvinner enn menn som er brukere av bymarkene i kommunen, og stort sett bruker innbyggere tursteder på sitt eget bosted. De fleste turgåere er i aldersgruppen år, og 58 % av brukerne av bymarkene i Rana kommune har høyere utdanning. Rapporten «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» (Hdir) viser at blant 6-åringene så tilfredsstiller 87 % av jentene og 96 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen synker med økende alder. 43 % av 15-årige jenter og 58 % av 15-årige gutter tilfredsstiller anbefalingene. Rapporten konkluderer med at det er urovekkende at antall timer med inaktivitet utgjør så stor andel av dagen samt at det er så kraftig økende inaktivitet fra 6-åringer til 15- åringer. Samme rapport viser også at 76 % av barn og unge med vestlig bakgrunn og 62 % av barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Grad av opplevd glede og følelse av mestring er faktorer som er positivt assosiert med fysisk aktivitet. Blant ungdomsskoleelever er det vanlig både blant gutter og jenter å trimme på egenhånd eller i et idrettslag. Selv om mange ungdommer trener på fritida så tilbringes også en stadig større del av døgnet i stillesittende aktivitet. HEVAS-undersøkelsen har kartlagt tid brukt til stillesittende aktivitet relatert til bruk av PC. Fra 1997 til 2005 har det blant begge kjønn vært en enorm økning i tidsbruk til stillesittende aktivitet blant både gutter og jenter. Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er stort. Derfor vil tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilssykdommer i befolkningen. God tilrettelegging av fysisk aktivitet i hverdagen vil bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene, og skole og barnehage er svært viktige arenaer. I Rana kommune har barnehager og skoler startet opp et arbeid for å bli helsefremmende institusjoner med underliggende kriterier, herunder 1 time daglig fysisk aktivitet. Barnehagene er kommet godt i gang, mens skolene generelt ligger etter. Rana kommune har turløyper og nærhet til natur og friluftsliv i alle boligområder. I Rana er det også et godt tilrettelagt sti- og løypenett for både sommer- og vinterbruk. Rana kommune har lenge lagt stor vekt på at det skal tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen, og turløyper i nærmiljøet er nå et viktig satsningsområde. HEPRO-rapporten viser at 72 % av menn og 80 % av kvinner i Rana oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesialt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne Kosthold og ernæring Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom får et variert og sunt kosthold, fordi de kostholdsvanene som barn får i barndommen vil legge grunnlag for kostvaner som voksen. Å sikre tilgang til sunn mat i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og blant eldre, samt styrke kunnskap om kosthold og ernæring er viktige tiltak for å bidra til at flere får gode kostvaner. De største ernæringsmessige utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukt og fisk og å redusere inntak av sukker, mettet fett og salt i alle grupper av befolkningen. Stadig flere spiser måltider utenfor hjemmet. Ut fra et folkehelseperspektiv er det helt sentralt at det er lett tilgang på sunn mat der folk er. Kommunene har et særlig ansvar for å sørge for sunn og helsefremmende mat i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og på fritidsarenaer. Et serveringsmarked i stadig vekst setter rammer for våre matvalg, og har også et stort ansvar i forhold til hvor helsevennlige tilbud de gir. Fristende og helseriktige menyer og god markedsføring av disse er derfor viktig for å gjøre det lettere for kundene å velge sunt. 24

49 Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (fett og sukker) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Det finnes ikke kvantitative data om kosthold på kommunenivå i Rana, og kosthold er heller ikke tema i HEPRO-undersøkelsen. Kommunens arbeid med helsefremmende barnehager og skoler omhandler også kosthold. Også her er barnehagene kommet langt, og har i løpet av siste år tilegnet seg kunnskap om kosthold i tillegg til at barnehagene har vært flinke til å etablere gode kostholds- og måltidsvaner. Skolene ligger generelt etter på området Tobakk I Norge røyker ca 30 % av den voksne befolkningen daglig eller av og til. Andelen røykere er på vei nedover. Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. I tillegg er røyking forbundet med økt risiko for en rekke andre sykdommer (Folkehelseinstituttet 2012). De fleste voksne røykere ble avhengige av tobakk i ung alder. I Norge er ungdomsskolen en kritisk periode, når ungdommene er år. I 13-årsalderen røyker 1-2 % daglig eller ukentlig. I 15- årsalderen har dette steget til 8-9 %. Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse blant skoleelever, gjennomført av HEMIL-senteret i Bergen. Rana har en høyere andel kvinner som røyker sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 23. Røyking, kvinner , andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. HEPRO-undersøkelsen fra 2008 viser at 22 % av deltakere i undersøkelsen, både menn og kvinner i Rana er dagligrøykere. Rapporten viser også at Rana ligger noe over gjennomsnittet sammenlignet med HEPRO-partnerne. Samme rapport viste at 6 % av menn og 11 % av kvinner i Rana hadde ønske om å slutte å røyke. For menn er dette lavt, mens kvinner kommer godt ut sammenlignet med HEPRO. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 %. Personer med kort utdanning starter dessuten tidligere å røyke, bruker mer skadelige tobakksprodukter, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengst utdanning gjør. De sosiale forskjellene i røykevaner bidrar til sosiale helseforskjeller blant voksne. Spesielt gjelder det for sykdommer som lungekreft, KOLS og hjerte- og 25

50 karsykdommer. De sosioøkonomiske forskjellene som vi ser i voksnes røykevaner, gjelder også ungdom. Ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning og som har selvrapportert dårlig familieøkonomi, røyker for eksempel mer enn annen ungdom (Folkehelseinstituttet) Alkohol og andre rusmidler Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet både sosialt og helsemessig. Dette kan være akutte skader og ulykker som følge av beruselse, men rus rammer også i stor grad barn, familie og andre i omgivelsene. I tillegg kommer helseproblemene knyttet til alkoholavhengighet (HUNT 3). Tradisjonelt har det vært slik at menn drikker mer enn det dobbelte av hva kvinner gjør, men nyere undersøkelser tyder på at denne forskjellen kan ha blitt mindre. HUNT-rapportene viser at forbruket av alkohol mellom HUNT 2 og 3 har økt for begge kjønn, men at økningen avhenger av alder. Både blant kvinner og menn har økningen i forbruk vært størst blant middelaldrende og eldre (40 år og eldre). Disse endringene skyldes mange ting, ikke minst økt tilgjengelighet og en betydelig økning i folks kjøpekraft i denne perioden. Det er ikke bare alder og kjønn som forklarer forskjeller i forbruk. Det øker blant annet med inntekt, og til dels også med utdanning. Forbruket er høyere i byer enn på landet. Dette gjelder for øl og vin, mens det for hjemmebrent er omvendt. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker altså mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer fra landsdel til landsdel. En nasjonal studie fra 2003 viste at forbruket geografisk var høyest i Oslo og Akershus og lavest i Trøndelag og Nord-Norge. De siste 20 årene har forbruket av vin vært sterkt økende. Figur 24 og 25 viser hvilke typer alkoholholdig drikke menn og kvinner drikker og hvordan dette har endret seg fra HUNT 2 til HUNT 3. Forbruk er regnet som antall liter ren alkohol per år for øl, vin og eller sprit. Figur 24. Utvikling i alkoholforbruk blant kvinner. Kilde HUNT 3. Figur 25. Utvikling i alkoholforbruk blant menn. 26

51 I følge Rana kommune sin alkoholpolitiske handlingsplan etterspørres det færre og færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) mens det er flere som søker om skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det kan være åpne arrangement som eksempelvis kunstutstillinger, korkonserter, pubkvelder og større arrangement som festivaler og martnaer. Det blir færre og færre arenaer igjen uten alkohol. All forskning viser at økt tilgang på alkohol gir økt omsetning. Dette har også vist seg i Rana. Det ble en vesentlig økning på omsetning av øl da dagligvarebutikker fikk anledning til å selge øl i I 2012 ble skjenketidene fredag og lørdag redusert med 30 minutt. HEPRO-rapporten viser at kvinner i Rana kommer gunstig ut sammenlignet med HEPRO-partnerne når det gjelder alkoholforbruk, mens menn ikke kommer gunstig ut. Når det gjelder ønske om å redusere alkoholinntak kommer kvinner i Rana best ut sammenlignet med HEPRO, mens menn kommer dårligst ut. Ung-HUNT viser at alkoholbruken blant ungdom i Nord-Trøndelag fremdeles er høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom årsalder. Flere undersøkelser viser at tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Tidligere Ung-HUNT-undersøkelser har vist at ungdom med tidlig debut oftere har både psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker tidlig. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. I de nordiske landene har man sett at rundt % av voldstilfellene er alkoholrelaterte (Room & Rossow, 2001). I ungdomstiden settes også uønskede seksuelle handlinger sammen med alkoholbruk. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Tall fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg. Rustjenesten i Rana kommune har ikke et statistisk grunnlag til å kunne si noe om russituasjonen i kommunen. Den subjektive vurderingen fra Rustjenesten i kommunen er at stadig yngre ruser seg på tyngre stoffer. Tendenser viser videre at yngre debuterer på tyngre stoffer enn tidligere, at bostedsløshet er et problem blant hele gruppa rusavhengig, og det er ei særdeles stor utfordring å få bosatt yngre brukere med utagerende rusing. Rustjenesten ser også økt vold blant de som ruser seg på kjemiske medikamenter, dårlig tannhelse i ung alder blant de som ruser seg, psykisk uhelse blant de aller fleste som sliter med rusproblematikk, samt en stor prosentandel (over 90 %) med Hepatitt Frisklivstilbud Helsetjenesten har mulighet til å fange opp personer med økt risiko for å utvikle sykdommer relatert til helseatferd, og veiledning/oppfølging i helsetjenesten kan være svært virkningsfullt. Fordi helseutfordringene i vår verden i stor grad er knyttet til forebyggbare livsstilssykdommer, så er det av stor betydning at Rana kommune har et frisklivstilbud. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er og vil være et bidrag i arbeidet framover for å forebygge sykdom. På frisklivssentralene får deltakerne hjelp til endring av levevaner gjennom metoder som har dokumentert effekt. Frisklivssentralen i Rana kommune får flere og flere henvisninger og har nå lange ventelister, men det er bare knyttet 1,4 årsverk til drift av dette tilbudet. Aktuelle spørsmål: - Hvor mange går eller sykler til skolen? - Hvor mange barn er fysisk aktive minst 1 time hver dag? - Hvor mange voksne er fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag? - Andel dagligrøykere? - Spiser elevene daglig frukt og grønt i skolen? - Hvilket mattilbud er det i barnehager og SFO? - Spiser elevene matpakke hver dag? - Røyking og rusmiddelbruk i u-skole og vgs? - Trender omkring ungdoms seksualatferd? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? 27

52 3.5 Opplysninger om helsetilstand Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Barnevekststudien 2010 Kommuneoverlege Mo tannklinikk, NFK Helgelandssykehuset Arbeidstilsynet Legevakt Vegvesen Bedriftsleger Indikatorer som levealder, selvopplevd helse, dødelighet, samt forekomsten av forebyggbare sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om helsetilstand og befolkningens tidligere levevaner. Selv om levealder fortsatt øker, skjuler gjennomsnittstallene at det fortsatt er betydelige forskjeller i levealder og helse mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen, og mellom kvinner og menn. I HUNT 1 hadde 9 % av voksne kvinner i arbeidsfør alder høyere utdanning, i HUNT 3 hadde andelen økt til 31 %. Tilsvarende tall for menn var 14 % og 24 %. Vi ser at kvinner har økt sitt utdanningsnivå raskere enn menn. Det finnes generelt lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene. Legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer Forventet levealder Forventet levealder for begge kjønn i Rana ligger på landsgjennomsnittet. Kvinner i Rana har 5 år lenger forventet levealder (82 år) enn menn (77 år). Det er fortsatt forventet at levealder vil øke. I tillegg til at levealderen i Norge varierer mellom fylka, er det også variasjoner med utdanning og inntekt. Forventa levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. Menn med lang utdanning kan forvente å leve 7 år lenger enn menn med kort utdanning. For kvinner er forskjellen 5 år. 28

53 Figur 26. Forventet levealder etter utdanningsnivå. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Psykisk helse Helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men i like stor grad om psykisk og sosialt velvære. Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse og sykelighet. En persons vurdering av egen helse er en god indikator for å forutsi sykelighet og dødelighet. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva det innebærer å ha god psykisk helse. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, overdreven alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene er ikke så alvorlige at de kan karakteriseres som sykdom. Om lag 50 % av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Sosialt nettverk er viktig for god psykisk helse. Fra HUNT 2 til HUNT 3 var det en betydelig nedgang i rapportering av ensomhet for begge kjønn og alle aldersgrupper, så nær som for unge menn. Helsebringende og helseskadelige forhold fordeler seg skjevt avhengig av yrkesklasse, utdanning, inntekt og bosted. Figur 27 viser andelen som opplever helsen som god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ). Figur 27. Prosentandel som har god eller svært god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt) I følge Kommunehelsa statistikkbank er det flere personer i Rana som bruker legemidler mot psykiske lidelser (blant annet angst og depresjon), sammenlignet med resten av landet. I HEPRO-rapporten fra 2008 kom menn middels ut sammenlignet med HEPRO-partnerne i spørsmål om selvopplevd helse, mens kvinner i Rana kom dårlig ut. Andelen som oppgir at de har ganske god eller svært god helse synker med stigende alder. De med høy utdanning vurderer egen helse som bedre enn de med videregående- eller grunnskoleutdanning. Til tross for at det forventes lite sykelighet blant ungdommer, viser forskning, også fra Ung-HUNT at en ganske stor del av ungdommene rapporterer ulike helseplager. Sykdom og helseplager behøver ikke bety dårlig livskvalitet. Livskvalitet handler mer om hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene, og hvordan vi mestrer hverdagslivet og de utfordringer vi møter. I følge Ung-HUNT 3 er de fleste unge fornøyd med egen helse og med tilværelsen generelt. Allikevel rapporter relativt mange at de har ulike helseplager, at de føler ensomhet og føler seg presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på et økende stressnivå blant ungdom som igjen kan ha konsekvenser for utvikling av både somatisk og psykisk sykdom. Jenter rapporterte mer plager enn gutter. 29

54 Overvekt og fedme Overvekt (KMI > 25) og fedme (KMI > 30) er i følge WHO en av verdens største fremtidige helsetrusler. Overvekt og fedme i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og uheldig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. En av fem nordmenn har KMI > 30 (fedme). Erfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, og må derfor forebygges i større grad. Utviklingen av overvekt og fedme er i tillegg sosialt skjevfordelt i befolkningen. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Kommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at barna tidlig får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjonen er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med foreldre. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana er overvekt inkludert fedme et større problem i Rana enn i landet som helhet. Hele 35 % av menn ved sesjon har en BMI > 25. Landsgjennomsnittet er 25 %. Figur 28. viser overvekt inkl. fedme for menn ved sesjon (KMI over 25). Kilde Kommunehelsa statistikkbank Barnevekststudien er en landsomfattende studie som startet i 2008 for å overvåke vekstutviklingen blant norske 3. klassinger over tid. Dette er den eneste studien i Norge som overvåker barns høyde, vekt og livvidde. Resultatene fra Barnevekststudien 2010 viser at 22 % av jentene har overvekt inkludert fedme. 17 % av guttene har overvekt inkludert fedme. 30

55 Figur 29. Prosentandel med overvekt og fedme i Norge i 2008 og Begge kjønn samlet og hver for seg. Kilde: Barnevekststudien Ung-HUNT viser at det har vært en betydelig vektøkning blant ungdom. Hver femte jente og hver fjerde gutt kan klassifiseres som enten overvektige eller med fedme. Det er viktig å merke seg at dette rammer gutter mer enn jenter, men også at normen for hva som er passe vekt synes å ha forskjøvet seg. Dette kan på den ene siden redusere negativ stigmatisering knyttet til overvekt. På den annen side kan dette gjøre det vanskeligere å forebygge overvekt. Sammenlignet med Ung-HUNT 1 var det flere av de overvektige i Ung-HUNT 3 som syntes vekten var passe. Hele 45 % av de med definert overvekt og 12 % av de med fedme oppfattet seg ikke som tykkere, men som alle andre. På bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag er forebygging av overvekt og fedme i befolkningen noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Alle må gjøre en innsats for å stoppe den negative vektutviklingen. Både i skole og heim bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og et sunt kosthold Diabetes type 2 Forekomst av diabetes type 2 øker betydelig. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller diabetes type 2 kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana ser det ut til at utbredelsen av type 2-diabetes i Rana, vurdert etter data fra fastlege og legevakt, er høyere enn ellers i landet. Resultater fra HUNT viser at forekomsten av kjent diabetes for begge kjønn samlet har økt fra 2,9 % ved HUNT 1 ( ) til 4,3 % ved HUNT 3 ( ) Hjerte-karsykdom Hjerte- og karsykdom i Rana er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus eller dødelighet (figur 30). Hvis man vurderer etter data fra primærhelsetjenesten (fastlege og legevakt), ser det ut til at flere personer i Rana har høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landet for øvrig (figur 31). 31

56 Figur 30. Dødelighet (0 74 år), , kjønn samlet, per , standardisert. Kilde: Kommunehelse statistikkbank. Figur 31. Brukere av primærhelsetjeneste høyt blodtrykk og høyt kolesterol, kjønn samlet (0-74 år), per Kilde: Kommunehelsa statistikkbank KOLS/lungesykdom KOLS skyldes hovedsakelig røyking (80 95 %), men sykdommen rammer også ikke-røykere. Høy alder, arv, lav sosioøkonomisk tilhørighet, yrkesmessig eksponering fra industriell luftforurensning og bymiljø øker risikoen for å utvikle sykdommen. Til tross for at risikoen for å utvikle KOLS er uavhengig av kjønn, er likevel den negative effekten av røyking større hos kvinner. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne i Rana skiller seg ikke vesentlig fra landsgjennomsnittet basert på dødelighet, innleggelse på sykehus eller bruk av legemidler. 32

57 Figur 32. KOLS, emfysem og kronisk bronkitt, dødelighet, kjønn samlet, per , standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kreft På landsbasis ser man at kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Man ser også at kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. De tre kreftformene som tar flest liv blant menn er lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Hos kvinner er det lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft. Hvilke kreftsykdommer kvinner dør av, har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking. Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft. Dødelighet av kreft i Rana er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, se figur 33. Figur 33. Dødelighet kreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 33

58 Når det gjelder dødelighet grunnet brystkreft for kvinner ligger Rana lavere enn landsgjennomsnittet, og når det gjelder dødelighet grunnet prostatakreft for menn ligger Rana noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder lungekreft ligger Rana høyere enn landsgjennomsnittet for kvinner. Figur 34. Dødelighet lungekreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Tannhelse De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Tannhelsetjenestens samarbeid med barnehager og helsestasjon knyttet til tema tannpuss og kosthold er et prioritert område. Samtidig er foreldre er blitt mer bevisst betydningen av god munnhygiene og regelmessige måltider med mindre sukker. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. 34

59 Figur 35. Andel i landet med meget god eller god tannhelse etter utdanningsnivå. Figur 36. Andel i landet med dårlig eller meget dårlig tannhelse etter utdanningsnivå. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Generelt er tannhelsen blant femåringene i Rana er god. Tall fra 2012 viser at hele 84 % av femåringene i Rana aldri har hatt karies, og Rana kommer bedre ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. 35

60 90% Andel av 5 åringer som aldri har hatt karies 80% 70% 60% 50% 40% Figur 37. Andel 5-åringer som aldri har hatt karies. Kilde Mo Tannklinikk, NFK Men samtidig som over 80 % av 5 åringer aldri har hatt karies, så er andelen 12- og 18 åringer som aldri har hatt karies mye lavere. Tilveksten av ny karies fra barna er 12 til 18 år viser en svak økende tendens de tre siste år. Bedring i tannhelseresultatene for ungdomsgruppa har derfor skjedd før 12 års alder. I Rana har andelen 18 åringer som aldri har hatt karies gått ned fra 15 % i 2011 til ca. 11 % i Økningen i ny karieserfaring blant ungdommer i Rana gir grunn til økt oppmerksomhet på tannpuss og et gunstig kosthold med redusert inntak av sukker. 20% Andel av 18 åringer som aldri har hatt karies 15% 10% 5% 0% Rana Nordland Figur 38. Andel 18-åringer som aldri har hatt karies. Kilde Mo Tannklinikk, NFK Det finnes generelt lite data når det gjelder tannhelse hos den voksne befolkningen. I Rana har vi tannhelsedata på den delen av befolkningen som har rett til gratis tannbehandling (beboere på institusjon, eldre og uføre med hjemmesykepleie). Tannhelseutviklingen i denne gruppen pasienter er positiv både i Rana og landet forøvrig. Dette innebærer at flere har egne tenner i behold og klarer seg uten protese. En slik positiv utvikling medfører at flere eldre i tiden framover vil ha flere tenner å vedlikeholde. Dette er en utfordring for de som mister evnen til egenomsorg. Tannhelsetjenesten samarbeider med kommunenes helse- og omsorgspersonell for å gi eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie god munnpleie og gode forebyggende tannhelsetjenester. 36

61 3.5.9 Skader og ulykker Selv om personskader og dødeligheten av ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Dødelighet forårsaket av ulykker er høyere i Rana enn landet for øvrig. Se figur 40. Figur 39. Personskader etter ulykker og hoftebrudd, Spesialisthelsetjenesten, somatikk , kjønn samlet, per Figur 40. Dødelighet ulykker (0-74 år) , kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 37

62 Aktuelle spørsmål: - Har kommunen forekomst av spesielle folkesykdommer som avviker betydelig fra landsgjennomsnittet? - Har kommunen et høyt mestringsnivå målt gjennom sosial deltakelse? Ubesvarte spørsmål skader og ulykker: - Har kommunen mange trafikkskadde behandlet i sykehus? - Er skoleveiene sikret? - Hvordan er skadeforekomst i skoler og barnehager? - Mange hjemmeulykker? - Mange fallulykker i sykehjem? - Hvilke skadetyper er mest vanlig? 3.6 Utfordringer for folkehelsearbeidet Folkehelsearbeid må drives kunnskapsbasert. Vi trenger kunnskap om helseutvikling og de viktigste faktorer som påvirker helsen. Og vi trenger kunnskap om effekter av politikk og tiltak. Det er slik kunnskap som viser oss omfanget av utfordringer og hvilket omfang som trengs i arbeidet for å snu de trender vi har satt oss som mål å snu å dreie fokus fra reparering til forebygging. Folkehelseloven er et godt verktøy for å systematisere og igangsette et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Men generelt er det manglende forståelse i alle yrkesgrupper, på alle forvaltningsnivå og i alle sektorer om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis. Dette er en utfordring som blant annet vanskeliggjør og forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet i kommunene. De fleste yrkesgrupper, både lærere, barnehageansatte, ansatte i helsesektoren og i omsorgstjenesten er ikke er opplært til å tenke folkehelse, herunder helseforskjeller gjennom sine utdanninger. Og det kreves lang tid, ressurser og midler til å gi dagens ansatte, administrativ og politisk ledelse god nok forståelse for folkehelsearbeidet. Forståelse og kunnskap i kommunene om sykdomsutvikling og folkehelsearbeid, vil ha betydning både for lokalpolitikk, samfunnsutvikling og utvikling av de tjenestene kommunene leverer. Også manglende forståelse i statlig helsepolitikk har medført en ressursfordeling som nesten utelukkende er forbeholdt sykdomsperspektivet, reparering og pasientoppfølging. Så langt er vi ikke i nærheten av å bremse kostnadsveksten i offentlige behandlingsutgifter. Det kan også stilles spørsmål om folkehelsearbeidet er offensivt nok og har det volum som skal til i forhold til sterke motkrefter som vokser fram og bidrar til sosiale helseforskjeller og uheldig livsstil hos store grupper i befolkningen. Dreiningen av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv tar tid og antakelig for lang tid i forhold til noen av de dominerende negative utviklingstrekk i folkehelsen. 4. IDENTIFISERING AV FOLKEHELSEUTFORDRINGER I henhold til folkehelselovens 5 skal oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen. Dette innebærer en vurdering av hva som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. Begrepet folkehelseutfordringer skal forstås i vid forstand og kan omfatte for eksempel levekår, levevaner, selvopplevd helse eller sykdomsforekomst. I henhold til folkehelselovens 7 skal kommunen iverksette nødvendige og tverretatlige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunale ressurshensyn som innebærer at det ikke vil iverksettes omfattende tiltak på kort sikt skal ikke være til hinder for at forhold identifiseres som en folkehelseutfordring. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Folkehelselovens 4 lovfester prinsippet om «helse i alt vi 38

63 gjør» i kommunene og tydeliggjør at kommunen skal fremme folkehelse innen alle oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Når de viktigste folkehelseutfordringene er identifisert må en vurdere hvilke konsekvenser dette har for folkehelsen i kommunen, herunder utviklingstrekk over tid. Videre skal det gjøres en vurdering av hva som kan være årsakene til eller hvilke forhold som påvirker utfordringene. I dette oversiktsdokumentet er det i kapittel 3 redegjort for kunnskap som eksisterer om konsekvenser og årsaksforhold mellom påvirkningsfaktorer og helse. Følgende folkehelseutfordringer er viktigst for Rana kommune: Skole 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Levevaner 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. Miljø 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. Helse og sykdom 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Mangel på kunnskap om folkehelsearbeid 39

64 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 5. OVERSIKTSARBEID I PRAKSIS For å imøtekomme krav om å føre internkontroll med kommunens oppgaver etter folkehelseloven ( 30) er det utarbeidet en prosedyre for praktisk gjennomføring av det langsiktige oversiktsarbeidet hjemlet i 5 i folkehelseloven: 1. Ansvar Rana kommunes delegasjonsreglement er under revidering. Ansvaret for oversiktsarbeidet i henhold til 5 i folkehelseloven antas delegert til Helse- og sosialavdelingen (ikke vedtatt enda) Folkehelsekoordinator er ansvarlig for at beskrevne prosedyrer for det langsiktige oversiktsarbeidet er i henhold til gjeldende lov og forskrift. 2. Organisering og forankring av oversiktsarbeidet Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelsekoordinator styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune. Styringsgruppen har satt ned en arbeidsgruppen som består av folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, representant fra helsesøstertjeneste, skole og barnehage som har ansvar for oversiktsarbeidet i henhold til krav i folkehelselovens 5 og underliggende forskrift om oversikt over folkehelsen. Ansvaret innebærer oppdatering av oversiktsdokumentet gjennom innhenting av data og opplysninger fra kjente kilder. Folkehelsekoordinator skal lede og koordinere arbeidet med oversikten. Eksterne aktører og ekstern kompetanse kobles om nødvendig inn underveis i prosessen med det samlede fireårige oversiktsdokumentet. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. 3. Praktisk gjennomføring Oversiktsarbeidet etter folkehelseloven 5 skal hvert 4 år være ferdig før arbeidet med planstrategien starter opp, og skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien. Arbeidet starter i januar det året det er valg, og avsluttes før sommeren samme år. For å sikre bred medvirkning kan det avholdes åpent møte før dokumentet ferdigstilles, frivillig sektor må da inviteres spesielt. Det ferdige oversiktsdokumentet behandles politisk høsten etter valget, og det samlede fireårige oversiktsdokumentet foreligger da før arbeidet med planstrategien starter opp. Kilder til kunnskap og statistikk er først og fremst folkehelseprofilen som FHI årlig publiserer for hver kommune, kommunehelsa statistikkbank og Nordland fylkeskommune sin oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I tillegg innhentes det oppdatert kunnskap fra de kildene som er identifisert i oversiktsdokumentet. 40

65 Arbeidsgruppen som har ansvar for innhenting og oppdatering av data og opplysninger fra kjente kilder møtes en gang hver vår og høst for å samordne opplysninger og data, og for evt. oppdatere oversiktsdokumentet. Opplysninger som kan medføre omprioriteringer eller nye tiltak skal kommuniseres til styringsgruppen. Oversiktsdokumentet skal være tilgjengelig for befolkningen på kommunens hjemmeside. Mo i Rana, 18. mars 2013 Gro Sæten Folkehelsekoordinator Rana kommune 41

66 FOLKEHELSEPROFIL 2013 Rana Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Andelen én-personhusholdninger er lavere enn andelen i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2012 og er basert på kommunegrenser per Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Forsidefoto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :28 Elektronisk distribusjon: Levekår Miljø Skole Levevaner Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Røyking ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

67 Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår Mange kommuner spør etter statistikk om kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner. I folkehelseprofilene må vi i mange tilfeller bruke sykdomsmønstre og andre indirekte mål for å få informasjon om befolkningens levevaner. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen finnes det derfor mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig når vi ønsker å vurdere befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønsteret kan derfor gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren (1)) Betydelige helseforskjeller Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Én satsing, flere gevinster Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan innsats for å fremme fysisk aktivitet påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel og fysisk og psykisk helse. Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Tiltak for grupper med særlig høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak for høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre. For eksempel kan en reduksjon av salt i ferdigmat gi litt lavere blodtrykk hos alle, og dermed lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt i befolkningen. I tillegg vil helsetjenesten fortsette å behandle personer med høyt blodtrykk for å redusere den individuelle risikoen. I figur 1 er faktorer som påvirker helsen satt opp. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Mangel på sosial støtte er eksempel på en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Motsatt kan sosial støtte fremme helse og trivsel, fordi støtte fra for eksempel venner, skolekamerater, kolleger og familie virker som en «buffer» mot ulike belastninger. Utdanning er eksempel på en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Befolkningsrettede tiltak sikter mot «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Gevinst på kort og lang sikt Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater. Men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. På finnes mer informasjon. Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

68 Røyking og snus Figur 2. Dagligrøykere etter utdanning (landstall) Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Figur 3. Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelsebarometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerteog karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Figur 3 viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser at det er stor variasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Figur 4. Overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Figur 4 viser forekomsten av overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon, angitt som gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdi ikke vises. Grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00 RANA KOMMUNE Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Oversikt over. helsetilstand og. påvirkningsfaktorer. i Rana kommune. En oversiktsrapport om. folkehelseutfordringer i kommunen

Oversikt over. helsetilstand og. påvirkningsfaktorer. i Rana kommune. En oversiktsrapport om. folkehelseutfordringer i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013 En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 3 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2014/289-5 Saksbehandler: Allan Berg Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2013 INNLEDNING... 3 ORGANISERING... 3 ØKONOMI... 4 LUFTKVALITET I MO I RANA... 4 KILDER,

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid. - kommunenes ansvar etter folkehelseloven

Folkehelsearbeid. - kommunenes ansvar etter folkehelseloven Folkehelsearbeid - kommunenes ansvar etter folkehelseloven Gro Sæten 7. jan 2013 Folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Folkehelseloven Folkehelsearbeid i praksis Utfordringer Gro Sæten Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for hva departementet

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Folkehelsearbeid i Rana kommune

Folkehelsearbeid i Rana kommune RANA KOMMUNE Folkehelsearbeid i Rana kommune Rapport om status og fremdrift 2014 Gro Sæten 23.01.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1. Ny folkehelsepolitikk... 3 3. Oversikt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 30.04.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 15:05

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 15:05 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 15:05 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Rune Olsen Medlem Eivind Olav Nicolaysen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. - for en friskere befolkning -

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. - for en friskere befolkning - Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 - for en friskere befolkning - Versjon datert 22. januar 2014 Forord Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/2161-3 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 35/12

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven i Halden kommune Kommunens adresse: Postboks 150, 1751

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015.

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015. MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen)

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer