Prosjektbeskrivelse Nord-Salten Rekruttering til Småsamfunn

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Nord-Salten Rekruttering til Småsamfunn Småsamfunn gir få positive assosiasjoner: Lavt folketall. Nedgang i folketall. Utenfor dagpendleravstand til sentra. Lang vei til sykehus. Utfordringer i forhold til rekruttering. Forgubbing. Osv. Mange av disse assosiasjonene er faktiske og eneste kriterier for å være en Småsamfunnssatsingsregion. For befolkningen i Småsamfunn kan dette gi uheldige konsekvenser i form av negativt virkelighetsbilde, pessimisme, mindreverdighetsfølelse overfor sentra o.l, og dette vil bidra ytterligere til problemer med rekruttering og befolkningsnedgang 1. Til tross for at sosiale forhold og oppfatning av stedet er særdeles viktig for utviklingen av lokalsamfunn, er dette til nå viet liten plass i den lokale småsamfunnssatsingen. Til tross for valgt strategi som eksempelvis bredbånd til bygdene og enkeltbevilgninger til bedriftsetablerere går folketallet fortsatt ned. Dette prosjektet skal kartlegge og synliggjøre positive aspekter ved, og kjennetegn på Småsamfunn. Dette skal styrke en slik region ved hjelp av flere metoder: Kunnskap, bevisstgjøring og positiv identitet er nøkkelbegrep. Mål i prosjektet: Regjeringen har som mål at hovedtrekkene i bosetningsmønsteret i Norge skal opprettholdes 2, og har satset på definerte Småsamfunnsregioner med egne virkemidler. Kommunene Hamarøy, Tysfjord og Steigen utgjør regionen Nord-Salten i nordre Nordland, og er en av landets småsamfunnsregioner. Tilsammen har regionen 6461 innbyggere (pr ). Nord-Salten uttynnes befolkningsmessig som følge av nettofraflytting over mange år. Kurvene under viser befolkningsutvikling i tiåret I løpet av denne perioden mistet Nord-Salten 1081 innbyggere - 14% av befolkningen. Ulike aktører i Nord-Salten; kommunene, kompetansemiljøer og næringsliv har etterspurt og bidratt i et forprosjekt 3 for å etablere et prosjekt med fokus på rekruttering til og bolyst i Nord-Salten. Også Nordland Fylkeskommune har signalisert at rekruttering vil være et prioritert område i tiden fremover. 1

2 Hovedmål: Rekruttering til Nord-Salten Fraflyttingen har gjennom flere år ført til engasjement for å rekruttere nye folk til å bosette seg i regionen. Selv om noen nye kommer til som følge av slike prosjekter, er det stadig slik at det er flere av dem som bor i regionen som velger å flytte ut. Dette prosjektet vil derfor arbeide med rekruttering på to måter: - Rekruttering til bolyst og bofasthet i regionen - Rekruttering av nye folk til regionen Delmål 1: Kunnskap om Småsamfunn Nord-Salten I samfunn som Nord-Salten er fokus ofte: Hva skal til for å trekke folk til stedet? For å rekruttere til bofasthet er det vel så viktig å kartlegge: Hva ønsker de som bor på stedet for at de skal bli værende? Småsamfunnsområder som Nord-Salten er av de mest perifere områder i Norge. I den grad rurale områder blir heftet med negative assosiasjoner som de nevnt innledningsvis, vil dette særlig ramme Småsamfunn. For å kunne planlegge og legge til rette for bærekraftige småsamfunn trengs kunnskap. I tillegg til kunnskap om fysiske størrelser som befolkningstall, geografi og infrastruktur, er 2

3 kunnskap om spesielle sosiale forhold ved småsamfunn påkrevd for god planlegging og utvikling. Dette gjelder for utviklingsaktører internt i regionen og for sentrale forvaltningsog utviklingsaktører. Studier har vist at bofaste bygdeungdommer oppfattes som passive, ikke-handlende, lite dynamiske og til å mangle fremtidsutsikter 4. På tross av dette har disse og innflyttere bevisst handlet ut fra ulike mål. De har aktivt valgt bort byen til fordel for liv i Småsamfunn. Hvilke forventninger har de? Alle lokalsamfunn preges av en kultur, av relasjoner og forhold på stedet. Dette prosjektet skal være en bred kartlegging av innhold, kvaliteter og utfordringer knyttet til det spesielle ved å bo og arbeide i Nord-Salten 5. Analysen vil ha et livsfaseperspektiv og naturligvis sammenligne vilkår for ulike grupperinger basert på kjønn eller etnisk tilhørighet. En slik analyse kan tenkes å kartlegge kjennetegn på Småsamfunn generelt 6. Som antydet i regjeringens Distriktsmelding: Mange bygder og tettsteder har kvaliteter som kan synliggjøres enda bedre enn i dag 7. Ved siden av at kunnskap om småsamfunn Nord-Salten er viktig for bedre planlegging, er kunnskap viktig for lokalbefolkningens og andres forhold til og bilde av regionen. Mennesker etablerer en forståelse av et sted ut fra hva de vet om stedet: Delmål 2: Formidling av Småsamfunn Nord-Salten Mens delmål 1 omhandler å samle kunnskap om regionen, omhandler delmål 2 å spre denne kunnskapen. Prosjektet skal være bevisstgjørende i forhold til vilkår i regionen. Dette forventes å ha en positiv effekt i form av stolthet og identitet som igjen skal rekruttere til bolyst og bofasthet. Mange innbyggere i Nord-Salten har begrenset kunnskap om næringsliv og kulturliv i andre bygder og i de andre kommunene. Ved å spre kunnskap og bevisstgjøre om virksomheter, aktivitet og tilbud på tvers av kommunegrenser i Nord-Salten, vil regionen samlet sett fremstå som langt mer mangfoldig. Ved å intervjue ulike mennesker og næringsdrivende om vilkår og bostedsvalg, er målet å avdekke et positivt og mangfoldig bilde. Er virkelig bofaste i Nord-Salten passive, umoderne og lite dynamiske? Stolte og fornøyde innbyggere vil være de beste ambassadører for Nord-Salten: Bare slik kan rekruttering av nye mennesker i fremtiden skje naturlig uten drahjelp fra prosjekter som dette. Det er i prosjektet valgt ulike metoder for å nå ut med formidling av Nord-Salten til flest mulig/ ulike grupperinger av befolkningen. 3

4 Delmål 3: Gode møteplasser og nettverk i Nord-Salten Selv om kommunene i Nord-Salten på mange måter er ulike, innehar de vesentlige fellestrekk: felles utfordringer og muligheter knyttet til geografi, befolkningsstruktur, infrastruktur, klima osv. Aktører på ulike felt har langt på vei samme vilkår knyttet til sin virksomhet. Ved at aktører vet om hverandre og kjenner hverandres utfordringer, står de sterkere i forhold til samarbeid og initiativ i forhold til nasjonale og regionale utviklingsaktører. Det er derfor et mål i dette prosjektet å etablere flere møteplasser og nye kontaktnett på tvers av kommunegrensene. Dette prosjektet skal skape møteplasser og nettverk gjennom aktivitet - ikke etablere passive nettverks- eller samarbeidsfora. Metoder: Metodene i prosjektet er konkrete og skal gjennom synlig aktivitet skape gode nettverk. Mål: Metode Kunnskap/ bevisstgjøring Rekruttering av nye folk. Nettverk Bolyst og bofasthet. Småsamfunnsanalyse ν ν ν Rekrutteringsportal ν ν ν ν Romjulstreff ν ν ν ν utflyttet ungdom Næringsbefaring ν ν ν Skutvik Spektrum Barn og unges Nord-Salten ν ν ν Teater Nord-Salten på én time. ν ν Nord-Salten på én dag i Bodø ν ν ν ν Bok om Nord-Salten ν ν ν Tabell 1: Oppsummering av metoder med begrunnelse. Småsamfunnsanalyse Småsamfunnsanalysen vil være den totale analysen av Småsamfunn Nord-Salten. Dette er metoden for bredt å samle kunnskap om regionen (jf. delmål 1). Hva kjennetegner denne regionen annet enn de mer kjente negative kriteriene for Småsamfunn? Analysen av Nord-Salten vil basere seg på tre datagrunnlag: - Dokumentanalyse av tilgjengelige fakta, tall, statistikk osv for regionen. - Kvalitative studier i lokalsamfunnene i Nord-Salten foretatt av KUN 8 - Dokumentasjon og analyse av aktivitet i prosjektperioden (jf. metodene under). 4

5 Rekrutteringsportal En internettside for Nord-Salten skal etableres som knutepunkt for rekruttering: Et kontaktpunkt mellom næringsliv og potensielle arbeidstakere med beskrivelse/synliggjøring av næringslivet i regionen og CV-base for mennesker som kunne tenke seg å flytte til regionen. Nettsiden skal også gi oppdatert informasjon om boliger til salgs/leie, og inneha et diskusjons-/møteforum for mennesker som ønsker å etablere seg i regionen. Yrkesmulighetene for potensielle tilbakeflyttere, innflyttere og etablerte i Nord-Salten vil mangedobles ved å innlemme nabokommunenes næringsliv i et felles arbeidsmarked. Ved å samle informasjon om næringslivet i regionen på ett sted, vil man kanskje også avdekke hull og tydeliggjøre muligheter for etableringer. Nettstedet etableres i tilknytning til et nettsted for regionen som allerede i dag er godt etablert og godt besøkt av mennesker fra hele landet/verden. Romjulstreff for ungdom Romjulstreff 9 skal være en utvidet yrkesmesse: En rekrutteringsmesse hovedsaklig for ungdom i og fra Nord-Salten. Messen legges til Innhavet midt i regionen. Etter grunnskole eller videregående skole, forlater de fleste ungdommer Nord-Salten for å studere eller jobbe andre steder. I denne perioden mister de kontakt med næringslivet i regionen og oversikt over mulighetene hjemme. De fleste ungdommer fra Nord-Salten er imidlertid i regionen i julen - tidspunktet er derfor egnet til møte mellom ungdom og næringsliv, hvor muligheter og behov kan synliggjøres og diskuteres. Treffet vil naturligvis også være et sosialt møtested og arena for etablering av nettverk. Næringsbefaring For å spre kunnskap om andre virksomheter i regionen og etablere nettverk, legges det opp til gjensidig besøk bedrifter i mellom. Det er lange avstander i Nord-Salten og det er dermed vanskelig å finne tid til å se hvor andre bedrifter holder til og hva de gjør til daglig. I prosjektet legges det opp til at ulike bedrifter i hver av kommunene skal få anledning til å delta på en busstur til hver av de to nabokommunene, med besøk i flere bedrifter. Dette skal bidra til inspirasjon, økt kunnskap og etablering av nettverk mellom bedrifter innad og mellom kommunene. Skutvik Spektrum Barn og unges Nord-Salten Som beskrevet er det viktig med kunnskap om befolkningens forståelse av eget sted for å kunne planlegge for god utvikling. Barn og unge er en viktig målgruppe i prosjektet, fordi man ønsker at disse skal se Nord-Salten som bosted i fremtiden. Unges bilder av Nord-Salten skal innhentes - og styrkes positivt gjennom Skutvik Spektrum. Skutvik Spektrum blir et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolene i Nord-Salten. Unge fra hele regionen skal én gang årlig gjennom hele prosjektperioden samles for 5

6 å utføre ulike aktiviteter sammen, bl.a. visuell fremstilling av sine bilder av bygdene/kommuner/regionen. Konkrete oppdrag i forhold til musikk, foto, teater eller malerier skal skape engasjement. Disse uttrykkene benyttes til utstillinger videre i prosjektperioden og kan være utgangspunkt for diskusjoner omkring eget sted. Både unge og voksne vil slik bevisstgjøres om unges forhold til Nord-Salten 10. Visuelle uttrykk av regionen samles til en årskalender for Nord-Salten som produseres for salg. Regionen har i dag ingen felles kalender. Bok om Nord-Salten Sammen med eksisterende og tilgjengelige faktaopplysninger og statistikk for regionen, samles dokumentasjon fra prosjektet i en bok som dokumenterer Nord- Salten. Boken skal erstatte en tradisjonell prosjektrapport og vil samle ulike aktørers stedsbilder av Nord-Salten 11. Boken vil være et varig og tilgjengelig produkt for alle - også den delen av befolkningen som ikke involveres og får kunnskap om regionen i selve prosjektperioden. Boka vil bli et bredt dokumentasjonsarbeid på denne type distriktssamfunn, og kan bli en populær gavebok for mennesker med tilknytning til regionen. Nord-Salten på én time Amatørteatergruppa Hinsides Hekneby har de siste årene fått bred internasjonal anerkjennelse. Teatergruppa engasjeres i prosjektet for å vise Nord-Salten på én time, et teaterstykke basert på kartlegging og dokumentasjon i prosjektet. Teaterstykket vises i hver kommune samtidig med lansering av Nord-salten bok ved prosjektets slutt. Stykket vises for å spre kunnskap, kanskje ta et oppgjør med etablerte ideer, fordommer og myter og ellers bidra til diskusjon om eget sted. Nord-Salten på én dag Det har vært arbeidet mye med å rekruttere folk til Nord-Salten fra eksempelvis Oslo og Nederland. Mange av dem som flytter fra Nord-Salten flytter imidlertid ikke lenger enn til byene i nærområdet. For disse er ikke veien hjem så lang, og en ekstra innsats for å rekruttere noen av disse tilbake legges dermed inn i prosjektet. Messen Nord-Salten på én dag skal bidra til dette. Nord-Salten på én dag skal avvikles i Bodø kulturhus eller Bodø spektrum, og her vil næringslivet, kulturlivet, lag og foreninger representere Nord-Salten. Messen skal være åpen for alle, og skal gi mennesker i fylkeshovedstaden kunnskap om regionen og være et reklame-stunt. Om kvelden viser Hinsides Hekneby sin forestilling Nord-Salten på én time, Nord- Salten boken vil være tilgjengelig for salg, og unges stedsbilder vil utstilles også her. 6

7 Informasjonsarbeid/media Informasjonsarbeid og medieomtale av alt som skjer og fremkommer i prosjektet vil stå sentralt gjennom i hele prosjektperioden. Mye av mediaomtalen som i dag omhandler regionen fokuserer på negative saker. Stenging av bassenger, nedlegging av fergeruter, dårlige skolebygg, fraflytting, innføring av eiendomsskatt osv er saker som preger samfunnsdebatten i og om Nord-Salten. For befolkningen i regionen og andre lesere vil dette være med å skape en negativ forståelse av regionen. Prosjektet skal bidra til å snu dette gjennom alle tiltakene og en aktiv, positiv informasjonsstrategi. Tidsramme for prosjektet 15.april april 2011 Samarbeidsparter og styringsgruppe KUN - prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring av, samt etterarbeid i prosjektet. Dette inkluderer bred kommunikasjon med ulike aktører i regionen og god kontakt med samarbeidspartnere i planlegging og gjennomføring. Kvinneuniversitetet Nord ble etablert i 1991, og har arbeidet med utvikling av kompetanse, nettverk, utdanningstilbud, prosjekter og arbeidsmetoder hovedsakelig knyttet til kjønn og likestillingsspørsmål. Hovedsatsingsområder de siste årene har vært arbeidsliv, lokal og regional utvikling, ressursforvaltning og ressursbaserte næringer, helse, demokrati, samarbeid og utvikling i Barentsregionen. KUN er godt kjent som regional utviklingsaktør i Nord-Salten 12. Kulturskolene i Nord-Salten Kulturskolene vil medvirke i prosjektet til planlegging og gjennomføring av mål og metoder. Prosjektet engasjerer prosjektmedarbeider i Steigen Kulturskole for å styrke produksjon og aktivitet. Lokalavisa Nord-Salten Lokalavisa er et naturlig sted for etablering av Rekrutteringsportal på nett. Lokalavisas nettavis har i dag gjennomsnittlig sidevisninger pr dag fordelt på unike månedlige brukere i 50 land. Spesielt mennesker som har flyttet fra Nord-Salten benytter nettstedet aktivt. Prosjektet engasjerer prosjektmedarbeider i Lokalavisa Nord-Salten. 7

8 Distriktssenteret Det nyopprettede nasjonale Distriktssenteret skal bidra til å formidle informasjon om prosjektet. Styringsgruppe 13 Steigen kommune Hamarøy Kommune Tysfjord kommune Knut Hamsun vgs Kvinneuniversitetet Nord Arran Nordland Fylkeskommune Nord-Salten Kraftlag Mainstream Norwegian Crystallites Budsjett SUM Prosjektadministrasjon** Lokalsamfunnsanalyse Reiser og møter Styringsgruppe Romjulstreff Skutvik Spektrum Nord-Salten på én time Næringsbefaring Nord-Salten på én dag i Bodø Rekrutteringportal Publikasjoner Informasjon og markedsføring SUM * Budsjettet er satt opp for et prosjekt over tre kalenderår. I realiteten vil prosjektet bli forskyvet til 15.april 2011 med avsluttende aktiviteter og sluttrapportering. ** Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, pensjon, administrasjon, regnskap, revisor, kontor, porto/telefon/ikt osv. 8

9 Finansiering Sum KRD NFK STH Mainstream Nord-Salten Kraftlag Norwegian Crystallites Arran KUN SpareBank Nord-Norge Inntekter publikasjoner SUM

10 1 Rye, J.F. Lokal kapital og arvelig bofasthet. Rurale ungdommers bostedspreferanser. Tidsskrift for ungdomssforskning 2006, 6(1):3-24. Villa, Mariann, Bygda som bustad. Dr.polit.-avhandling, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim. Almli, M Språk til bærekraft. Masteravhandling. Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Bodø. 2 St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet, Om distrikts- og regionalpolitikken 3 Forprosjektet ble kalt Nord-Salten i framsyn. Metode for å nå hovedmål er endret fra forprosjekt til hovedprosjekt. Se vedlegg 1. 4 Heggen K Utkantjentene sin stille revolusjon. Tidsskrift for ungdomsforskning 2: Sentrale spørsmål vil være: Hvordan ser næringslivet ut? Hvilke små og store bedrifter finnes, hvilken kompetanse har de, hva er deres mål, utfordringer osv. Hvilke organisasjoner og foreninger finnes; hva arbeider de med/for, hvem samarbeider med hvem og hvem deltar i disse? Hvordan ser kulturlivet ut? Hvem deltar her og på hvilken måte? Hvor mange skoler er det? Hvordan er det å gå på skole i Nord- Salten? Hvordan er det å være barn og ungdom her? Hvem bor i småsamfunnene i Nord-Salten? Hvordan trives befolkningen? Hvilke muligheter og utfordrninger opplever de å ha? Er det forskjell på kvinner og menns erfaringer, forestillinger og ønsker for stedet? Hvordan løser befolkningen sine utfordringer i forhold til logistikk, handel, transport osv. Hvordan opplever de å bo i dette rurale området i en tid hvor de fleste synes å ha flyttet til en by eller større tettsted? Hva kjennetegner mennesker som velger å bo i Småsamfunn? Og hvordan ser utflyttede Nord-Salten- mennesker småsamfunnet Nord-Salten? 6 Èn hypotese er eksempelvis at en forholdsvis stor andel av befolkningen både er produsenter og konsumenter av kultur- og fritidstilbud Kvinneuniversitetet Nord foretar en lokalsamfunnsanalyse i alle tre kommuner, hvor mennesker fra små og større bygder og ulike sosiale grupperinger blir representert. Analysene vil basere seg på kvalitative metoder som intervju og observasjon. Kvinneuniversitetet Nord har erfaring fra denne type lokalsamfunnsstudier. 9 Steigen kommune har to ganger tidligere arrangert romjulstreff for ungdom fra Steigen. Dette initiativet har vært et godt mottatt fra ungdommene, men vil her utvides til å gjelde hele regionen og også inkludere næringslivet. Samlet sett vil regionen fremstå som et mer mangfoldig og interessant arbeidsmarked. 10 Å etablere arena hvor barn er aktive og skal bidra i forestilling osv, har lokalt vist seg å være smart for også å trekke voksne mennesker til møtestedet. Kulturskolene i hver av kommunene har de siste årene lyktes med å skape nye nettverk gjennom lignende aktiviteter internt i kommunene. 11 Utformingen kan eksempelvis være en Nord-Salten (tusen)årbok i årbok-format eller Hvem, Hva, Hvor Nord-Salten Ytterligere informasjon se 13 Også aktører i styringsgruppe vil bli trukket inn som samarbeidsparter i prosjektet. 10