Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning"

Unn Thorsen
8 år siden
Visninger:

1 Nordområdesatsingen og lokal verdiskapning Kvinnenes plass i Nordområdearbeidet i et Nord-Saltenperspektiv Lindis Sloan, rådgiver Árran, 10. Mai 2006

2 Kvinneuniversitetet Nord: Stiftelse med base i Steigen i Nordland. Stiftet i 1991 av Nordland Fylkeskommune, kommuner i Salten, kvinneorganisasjoner og privatpersoner Bidra til at kvinners erfaringer og kunnskaper synliggjøres, verdsettes, anvendes, videreutvikles og dokumenteres Et møtested mellom teoretisk, praktisk, formell og uformell kunnskap Et sted for utvikling av kompetanse, nettverk, utdanningstilbud og arbeidsmetoder knyttet til kjønn og likestillingsspørsmål

kvinners erfaringer og kunnskaper synliggjøres, verdsettes, anvendes, videreutvikles og dokumenteres Et møtested

3 KUN 2006: Nettverk Femina Borealis women and development in the North EuroFem nettverk mellom kvinneprosjekter i Europa UArctic University of the Arctic Barentsinstituttet NCRB Network for Crisis Centres in the Russian Barents region and in the Barents region as a whole

University of the Arctic Barentsinstituttet NCRB Network for Crisis

4 Prosjekter: Leve kysten, et formidlings-, bevisstgjørings- og mobiliseringsprosjekt rettet mot kvinner i fiskerisamfunn ( ) Samfunnsplanlegging på kvinners vilkår, utarbeidelse av rapporten Fra problem til ressurs (1995) Bokutgivelse Kvinne i et nordlig landskap (1999) Kommunehelsetjenester og tjenesteyting i utkantkommuner kunnskap og utviklingssenter ( ) Northern Women New Images, EU-prosjekt ( ) A Network for Crisis Centres for Women in the Russian Barents Region ( og ) Kjønnsperspektiv på kommuneplanlegging, veileder ( ) Women s participation in decision-making processes in Artic fisheries resource management ( med oppfølging ) Kvinnesatsing er næringsutvikling, landbruksprosjekt ( ) Regionalt likestillingssenter ( )

Images, EU-prosjekt (2000-2002) A Network for Crisis Centres for Women in the Russian Barents Region (2000-2001 og 2004 2005) Kjønnsperspektiv på kommuneplanlegging, veileder (2000-2002) Women s

5 Nordområdefokus: Hvem definerer det gode liv? Sett sørfra Samarbeid på tvers gir nye perspektiv og muligheter - I Nordområdene er vi for en gangs skyld best i klassen og ikke den fattige slektningen i Nord Koloniperspektiv: Husk at det bor folk her Igjen: kvinneperspektivet det bor ikke bare menn her Kvinnemeldinga til Fylkeskommunen 2003.

vi for en gangs skyld best i klassen og ikke den fattige slektningen i Nord

6 Nord-Norge sett fra Oslo?

7 Nordområdesatsingen: Nordområdemeldingen Viktig å inkludere kjønnsperspektivet for demokratiutviklingen KUNs arbeid historisk sett Leve i nord og leve godt, må inkludere kjønnsperspektivet Vi må kjenne likestillingssituasjonen og gjennomføre tiltak som kan sikre en positiv utvikling Underrepresentasjon på viktige arenaer betyr svekket mulighet for innflytelse Viktig at det mangfold av talent vi har gis mulighet for utfoldelse

likestillingssituasjonen og gjennomføre tiltak som kan sikre en positiv utvikling Underrepresentasjon på

8 Nordområdesatsingen: Kjønnsperspektivet i planlegging krever kunnskap om nåsituasjon og mulige virkninger Kunnskapshull på land Forståelsen av samfunnsforhold sentral i gjennomføring av tiltak Utfordringen er å inkludere hele befolkningen, hvis en klarer dette skapes muligheter og ressurser Ringvirkninger

samfunnsforhold sentral i gjennomføring av tiltak Utfordringen er å

9 Nordområdesatsingen: For Nordområdene handler dette bl.a. om å rekruttere kvinner inn i de bransjene hvor kvinner i dag er lite representert. Hvis ikke hvordan blir da den fremtidige flyttestrømmen? At det bor folk i husan Næringsperspektivet å drive næring i forvitrende bygder umulig Det gode liv, leve i Nord og leve godt for hvem?

10 Fra folke- og boligtellingen 2001, innbyggere under 18 år i de tre kommunene: I alt 0-5 år S g j H g j T g j

75 129 62 54 j 296 84 111 67 34 H 355 86 140 72 57 g 176 41 67 37 31

12 Sysselsetting i de tre kommunene etter kjønn og næring, 2004: Kvi nner Menn Kvi nner Menn Kvi nner Menn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jor dbr uk, skogbr uk og f iske Utvi nni ng av r åol j e og natur gass Industr i og ber gver ksdr i f t Kr af t- og vannf or syning Bygge- og anl eggsvir ksomhet Var ehandel, hotel l- og r estaur antvir ksomhet T r anspor t og kommunikasj on Fi nansi ell tj enesteyti ng For r etni ngsmessi g tj enesteyti ng, ei endomsdr if t Of f entl i g f or valtni ng og annen tj enesteyti ng Uoppgi tt

vannf or syning Bygge- og anl eggsvir ksomhet Var ehandel, hotel l- og r estaur antvir ksomhet T r anspor t og kommunikasj on Fi nansi

13 Befolkningen 16-74, etter kommune, kjønn og utdanningsnivå, 2001 Kvinner Steigen Hamarøy Tysfjord Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskole Videregående skole Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år Universitets-, høgskolenivå, over 4 år Uoppgitt utdanning

40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Grunnskole Videregående skole

14 KUNs spørreundersøkelse: OBS utvalg, svarprosent bare 28,5, og antakelig selektivt frafall år, 50% tilflyttet 45,5% utdanning på høgskole/universitets-nivå (statistikken viser 12,7% i kommunen) 60,9% i arbeid 15,5% under utdanning

tilflyttet 45,5% utdanning på høgskole/universitets-nivå

15 I arbeid, et utvalg: Service/tjenesteyting: 25,7% Omsorgssektoren: 21,8% Oppvekst/undervisning: 12,9% Ulønnet omsorgsarbeid: 9,9% Primærnæring: 5,9% Offentlig administrasjon: 5,0% Ikke i lønnet arbeid: 3,0%

16 Grunn til bosetting: Partner/ektefelle 19,0% Oppvekst/familie 18,4% Natur/landskap/landsdel 17,9% Bokvalitet 12,8% Arbeid/yrke/næring 12,8% Venner/sosialt miljø 10,0%

17 Trivselsfaktorer Oppvekst/familie 20,4% Venner/sosialt miljø 17,8% Natur/landskap/landsdel 17,8% Arbeid/yrke/næring 17,0% Bokvalitet 15,6%

18 Grunner til å bli boende: Flere faktorer, avkryssing: Natur og landskap 47,5% Familie 43,6% Jobb 33,7% Oppvekstvilkår 30,7% Sosiale nettverk 25,7% Bokvalitet,Partner, Skolemiljø,Friluftsliv 10% hver

19 Grunner til å flytte fra Steigen: Arbeid/yrke/næring 29,0% Utviklingsmuligheter 18,1% Fritidsaktiviteter 12,4% Venner/sosialt miljø 11,7% Pendling/kommunikasjon 10,2% Faktisk befolkningsutvikling, historisk: 1769: : : : : : : : : : 2863

Pendling/kommunikasjon 10,2% Faktisk befolkningsutvikling, historisk: 1769:

20 Næring og kvinner hva svarer de? 38%: Det må utvikles nye arbeidsplasser Nye næringer generelt Turistnæringa spesielt Bedre muligheter for pendling kommunikasjon Negativ opplevelse av ansettelsespolitikk gjennom nettverk heller enn ved utlysning Kartlegging og informasjon om hvilken kompetanse som trengs i kommunen Kan forenkle valg av utdanning og skape grunnlag for fortsatt bosetting

muligheter for pendling kommunikasjon Negativ opplevelse av ansettelsespolitikk gjennom nettverk

21 Tiltak: Strukturelt Støtteordninger og overføringer Kjønnsperspektiv Ulikheter mellom menn og kvinner Type næring Type etablering Skala Ønske om kurs i bedriftsetablering Spesialisert? Unike forhold, unik næring? Ønske om bedre muligheter for desentralisert utdanning

22 Tiltak: Utdanning Noe meningsfylt hva ligger i det? Fag med kjønnsidentitet krever enda mer for overskridelse Realfag eller selvrealisering, det sentrale ungdomsprosjektet er å danne identitet Ikke hva du vil gjøre, men hvem du vil være Ikke negative til realfag, ønsker bare ikke å arbeide med dem Fokus på å gjøre verden bedre, bevissthet i skolen?

23 Muligheter i Nord-Salten Variert region, muligheter og utfordringer Kompetansebedrifter som særegen ressurs: Kvinneuniversitetet: Spesialisert kompetanse innen næringsutvikling og ressursforvaltning i et kjønnsperspektiv Árran: Spesialisert kompetanse innen Nordområdespørsmål i et urfolksperspektiv, FoU innen kultur, samfunn og verdiskapning Folk-til-folk ivareta eksisterende nettverk og de mulighetene som ligger i dem. Spesialisert og unik kompetanse

Like dokumenter

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I