Menneskekroppen kroki og fargekomposisjon

Transkript

1 Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år Kunst, design og arkitektur Kunst og visuelle virkemidler Vg teknikker, materialer og forståelse til å TITTEL Menneskekroppen- kroki og fargekomposisjon skape egne selvstendige uttrykk i farge. I dette undervisningsopplegget får elevene i del 1. tegne i ulike teknikker modell i stort format, og prøvd å stå modell selv. Krokitegningene skal i del 2. bearbeides til fargekomposisjon. Denne oppgaven er utarbeidet av Trine Leer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim i samarbeid med Kunst og kultursentret. Undervisningsoppleggene er utført i klasser med tolærersystem. Tidsramme KORT BESKRIVELSE Menneskekroppen har til alle tider blitt brukt som tema i kunsten. Det finnes uendelig mange måter å uttrykke seg på i møte med menneskekroppen som tema. Dette undervisningsopplegget tar sikte på at elevene skal bli kjent med menneskekroppens proporsjoner med kroki. Elevene skal også få øvet seg i ulike Del 1, 2 uker, 8 timer pr uke. Hver tegneøkt er på 4 timer. KOMPETANSEMÅL Kunst og visuelle virkemidler I fagets formål står det at programfaget skal legge grunnlaget for at eleven utvikler kunnskap om den bredde og variasjonen som finnes innafor kunstfeltet. Faget skal fremme forståing for bruken av visuelle verkemiddel, og bidra til at eleven bevisst 1

2 kan bruke de i personlige uttrykk. Opplæringen i kunst og visuelle virkemiddel skal rettest mot opplevelser, utforsking og utvikling av kunstneriske uttrykk. Opplæringen omfatter arbeid i ulike materiale og verktøy, både i tradisjonelle og nye teknikker og i analoge og digitale verktøy. Kompetansemål: Elevene skal kunne bruke kunnskap om anatomi, proporsjonar og forkortingar i teikninga av menneskekroppen bruke valør, farge, form og perspektiv for å oppnå illusjon av rom forklare den påverknadskraft og symbolverdi fargane har til å skape identitet og tilhøyrsle bruke sentrale komposisjonsprinsipp for å skape eigne uttrykk bruke fagomgrep i samtale om og vurdering av eige og andre sitt arbeid GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Munnlege ferdigheiter i kunst og skapande arbeid inneber å kunne bruke fagomgrep i samband med eige arbeid i ein verkstad, å kunne føre samtalar, presentere og diskutere eige og andre sitt arbeid, dokumentere prosessar med skisser og notat. Å kunne skrive i kunst og visuelle verkemiddel inneber å kunne kommunisere gjennom tekst, teikn, bilete og symbol i visuelle uttrykk. Det betyr å kunne visualisere informasjon, fakta, idear og haldningar og byggje opp fagtekst ved hjelp av fagomgrep og ulike visuelle uttrykksmiddel. RESSURSER Skolens fagbøker i visuelle kunstfag 2, eller annen aktuell litteratur som: Edvards, Betty. Å tegne er å se. Cappelen forlag bruke digitale verktøy for å utarbeid skisser og bildetnotat bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i arbeid med to- og tredimensjonal form Kortfilm: «Expedition «en animasjon om strek, kropp, volum og rom: Film: Picasso at work Gir et inntrykk av hvor allsidig han var I sine uttrykk. 2

3 4mUqWtw Se også vedlagte powerpoint om kroki og komposisjon. FORBEREDELSER i en sirkel rundt modellen. Er det ikke stor nok plass til dette går det fint å sitte med tegnebrett i fanget. Det er viktig å ha nok utstyr tilgjengelig før timen starter slik at man raskt kan bytte ark og eventuelle redskap. Elevene skal ikke tegne mindre enn A3 format. Elevene skal hjelpe til med å organisere klasserommet. Innkjøp av ulike papirkvaliteter som: Kraftpapir, bøttepapir, tegnepapir i sort og hvit og skissepapir. Innkjøp og tilrettelegging av ulike tegneredskaper: Kull, oljepastell, tørr pastell, fiksativ, akvarell maling, blekk, akvarell-blyanter, pensler og blyanter i ulike mykehetsgrader. Videre trenger elevene staffeli og /eller tegnebrett, musikk (ulike sjangre, klassisk, rock, heavy) elevene kan gjerne være med å bestemme. Lærer må også ha en stoppeklokke. Elevene burde ha ei mappe for å oppbevare alle tegningene sine i. Alle tegningene fra denne perioden skal tas vare på til sluttvurderingen. Klasserommet må organiseres i forhold til arbeidet med tegning i stort format. Det er en fordel at elevene bruker staffeli og står PLAN FOR OPPLEGGET Del 1: Læreren starter kroki perioden med intro/forelesning (se vedlagt powerpoint.) der elevene får se tegninger og foto med fokus på kropp, kroki, proporsjoner og virkemidler som skaper volum, tekstur, lys og skygge. Elevene får også se en animasjonsfilm med kropp og strek som tema. Opplegget krever mye konsentrasjon og mye styrt aktivitet fra lærerne slik at elevene har fokus på ulike teknikker som de kan bruke for å tegne/skissere raskt og bli kjent med kroppens proporsjoner. En slik innlæringsperiode vil gjøre at elevene i senere oppgaver har flere valgmuligheter innen teknikker og har større selvstendighet i eget skapende arbeid. Timene blir lagt opp med flere pauser enn vanlig og de som av ulike årsaker trenger flere pauser enn de andre, tar pause ved behov. 3

4 I forhold til tilpasset opplæring har alle elevgrupper et godt grunnlag for å få en god progresjon faglig når øvingen går over så lang tid. Lærerstyringen i første del sikrer progresjon i forhold til teknikkene. Del 2, der elevene skal lage en egen fargekomposisjon krever mer selvstendighet av eleven og kan være mer utfordrende for noen elevgrupper. Tegnetimene skal alltid ha en oppstart med blindtegning for å komme i gang, fra 30 sek til 3 minutter. Husk stoppeklokke. begynnelsen. Den andre læreren veileder elevene underveis i arbeidet. Veiledningen kan være samtaler med elevene om hva de syns er bra med tegningen sin og hva kan jobbes bedre med i neste tegning. Tips til underveisvurdering er beskrevet i teksten under oppvarming med blindtegning. Alle elevene noterer teknikk på arket og hvor mye tid som er brukt på tegningen og legger de i kronologisk rekkefølge. Det blir mange tegninger og dette skaper orden og letter arbeidsmengde under vurderingen. Eleven ser også progresjonen de har gjort i timene og i hele perioden i sin bunke og kan bruke den som en rettesnor i forhold til egen utvikling. Oppvarming med blindtegning Oppstart Alle elevene har ark med ulike egenskaper tilgjengelig (ca ark), blyanter i ulike bløthetsgrader, staffeli eller tegnebrett/blokk tilgjengelig. En lærer står modell først slik at alle elevene kan tegne og være med på «oppvarmningen» i Blindtegninger på ca 2-3 min for å varme opp hode og hånd. Her repeterer læreren hva hensikten med blindtegning er» å tegne det man ser og ikke hva man tror man ser» (Edwards 2001) For å bli kjent med modellen og å koble hode og hånd sammen. Øye og hånd koordinasjonen er viktig å trene slik at man klarer å tegne det man ser. Læreren tar tiden. Det er viktig at elevene sitter rolig hvis de blir ferdig før tiden, slik at de ikke forstyrrer de andre. Elevene lager 4 blindtegninger forløpende. Det er ofte vanskelig og få elevene til å fylle ut arket/tegne stort. 4

5 Ved å fylle ut arket får de med flere detaljer enn når de lager en liten tegning på et stort ark. Når tiden er ferdig snur alle tegningene mot midten slik at alle ser hverandres tegninger. Her er det viktig med veiledning og løpende underveisvurderingen slik at elevene kan reflektere over eget og andres arbeid for å lære mest mulig. Læreren velger ut noen tegninger og stiller veiledende spørsmål for å få i gang en dialog med elevene: - Klarte dere og kun å se på modellen og ikke på arket? - Hva var vanskelig? Gikk øyet raskere enn hånden? - Hva var utfordrende? - Hva er bra med denne tegningen? Betty Edwards «Å tegne er å se»(2001) Elevene lærer fokus på hvordan du kan tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel og å fokusere på å tegne det du ser og ikke hva du tror du ser. Hodet og hånd må jobbe i samme tempo for å kunne innhente informasjon. Måleteknikker/proposjoner Sikteteknikk er nyttig for å kunne få til riktig proporsjoner på modellen. Her benytter elevene en blyant eller lignende for å måle avstander, retninger og vinkler. Med strak arm holder man blyanten opp mot modellen, det er viktig å sikte med ett øye. Så finner man et referansepunkt f.eks. hodehøyde, og måler langs blyanten avstanden med tommelen. Da kan man videre se hvor mange ganger hodehøyden 5

6 går i hele kroppen, eller hvor mange hodehøyder det er i armen, skulderbredde osv. Denne sikteteknikken er også fin å bruke for å se retning og vinkler på modellens positur. Dette er vanskelig og krever øvelse. Lærer viser hvordan man bruker blyant for å måle avstander og få inn proporsjoner og retninger. Elevene lager «skjema menneske», der hode går 7-8 ganger i kroppen. en fot og det oppstår knekk i hoften. Elevene prøver å fylle hele arket, så både hode og føtter blir med. Lærer veileder og måler/viser på modellen. Start med at modellen står i 5 min, slik at alle får god tid til å øve på sikteteknikk, deretter kan man redusere tiden til 3 min. Modellen skifter positur, gjerne i kontrapost slik at elevene får noen negativer flater til hjelp. Kontrapost: ved å bøye hoftene i en retning og beina i den andre retningen. Vekten er balansert på Teknikker For å skape illusjon av volum og rom må eleven lære om ulike teknikker og virkemidler. Ved å fokusere på ulike teknikker blir eleven kjent med hvordan de aktivt kan bruke disse i egne tegninger. I starten styres elevene i hvilke romskapende virkemiddel de kan bruke. Her kan det være lurt å fokusere på en teknikk av gangen, slik at elevene ikke får for mange oppgaver å tenke på samtidig. 6

7 Blir det for vanskelig kan dette gi mangel på mestring og motivasjon. Eksempler på fokusområder: positiv/negativ form, strekvariasjon, imaginært linjer, skravur og lys og skygge. 7

8 Tips til underveisvurdering/egenvurdering Nå som elevene har lært sikteteknikk og proporsjoner er det viktig at proporsjonene blir riktig og at elevene får hele modellen inn på arket. Det kan være kjekt å minne på det elevene lærte i første økt - iakttagelse av modellen er gjennomgående tema i alle tegningene uavhengig av teknikk. Elevene skal se mest på modellen og minst på sine egne ark. Når elevene er ferdig snur de tegningen slik at vi sammen vurderer tegningene. Veiledende spørsmål kan her være: Hvordan klarte du å få hele modellen inn på arket? Jo, ved å markere øverst på hodet og nede ved beina, så målte jeg meg frem til hvor mange hodestørrelser det gikk i kroppen. Hvordan brukte du skravur for å skape volum? Jo ved å ha ulikt trykk på blyanten og ved å skravere mere på områder der det skulle være mørkere. Ved å unngå kontur rundt hele modellen, kan du skape en imaginær linje, som kan gjør tegningen mindre stiv. Be elevene sammenlign en tegning med ytre kontur og en uten konkretiser forskjellen sammen med elevene. Hva er utfordrende med å tegne et menneske? Det er lurt å konsentrer seg om formen på det du tegner, ikke tenk så mye på at det er et menneske, da frigjør du deg mere, og kan gjøre store fremskritt på kort tid. På denne delen av tegningen visualiserer du veldig godt volum, øv deg på og få skissert ned hele kroppen, så kan du fylle inn delene etter hvert. Hvordan har hun klart å få frem volum i tegningen sin? Jo hun har brukt draperingene på klærne som hjelpemiddel til å se formen på kroppen. Hva skal du øve deg på i neste tegning? Hva er du mest fornøyd med i denne tegningen og hvorfor? Avslutning Elevene avslutter hver økt på 4 skoletimer med å bla gjennom alle tegningene for å se progresjon. Her er det nyttig å stille veiledende spørsmål: 8

9 Hvordan kan du se progresjon/fremskritt i dine tegninger i dag? - Jeg kan se progresjon fordi jeg nesten alle tegningene mine i dag har fått med hele kroppen. - Jeg kan se progresjon fordi jeg har brukt skravur som teknikk for å få frem volum i tegningene. - Jeg har lært flere teknikker som jeg kan kombinere for å skape volum. - I dag brukte jeg blyantene mye til å sikte med for å få inn riktig retning og vinkel på modellen. Variasjon: De resterende timene jobber vi slik som beskrevet over, men utfordrer elevene til å jobbe med to teknikker samtidig, f.eks. strekvariasjon og skravur for å skape volum. Det å tegne etter musikk eller sinnsstemning, «sint tegning» og «glad» tegning er spennende og elevene slipper seg ofte mere løs. Gå gjerne rundt å veilede ved å understreke hvordan en «sint» strek er: mye kraft, ulike blyanter, hurtige bevegelse. Variasjon i ark er spennende, det å tegne med tørr pastell på sort ark, eller bare med hvit blyant skaper ulike uttrykk. Det er viktig å vise variasjon slik at elevene kan se mulighetene i de ulike redskapene og finne teknikker de like å jobbe med. 9

10 Erfaringer fra dette undervisnings opplegget er at elevene gjerne vil stå modell for hverandre etter hvert. Ved å stå modell erfarer de hvor tungt dette kan være og de får kjenne på kroppen sin når de står modell på begreper som balanse og tyngdepunkt. De får også kjennskap til hvor krevende det er å være f.eks. akt modell. På slutten av perioden er de fleste trent til å tegne to personer sammen i en komposisjon. Fint å variere med både farger, teknikker. De kan bruke farge for å fremheve et plagg, se på klær og draperi som hjelpemiddel til å oppnå illusjon av rom og volum. Kontraster skaper spenning, hvordan kan elevene bruke dette som virkemiddel. Den siste uken fikk de selv velge teknikk. 10

11 Fokuser på ulike teknikker for å skape ulike uttrykk - Farge for å fremheve og understreke - Fokus på lys og skygge som virkemiddel til å skape illusjon av volum og rom - Lys/mørk kontrast for å skape ulike uttrykk. - Strekvariasjon for å skape blikkfang. 11

12 Del 2 Personlig uttrykk, farge Tid: 2 uker, 16 skoletimer RESSURSER Skolens fagbøker, Photoshop, krokier fra del 1 FORBEREDELSER Ulike typer ark med ulike egenskaper, tegne og male- redskaper. PLAN FOR OPPLEGGET Målet med denne delen av oppgaven er at eleven skal får muligheten til å fordype seg samt å finne egne uttrykk i arbeid med menneskekroppen. Elevene har tidligere lært om komposisjon men vi repeterer virkemidlene de kan benytte for å skape gode komposisjoner. Lærer viser også en PowerPoint som omhandler komposisjon og fører dialog med elevene om komposisjon de ser og hvilke uttrykk dette skaper. (Se vedlegg) Samtale om komposisjon: - Balanse - Helhet - Gjentagelse - Kontraster - Det gylne snitt - Linjer: diagonal/vertikal/horisontal - Symmetri/asymmetri 12

13 - Hvordan har du brukt Oppgave Elevene skal velge 2-3 tegninger fra krokiperioden og skal ut fra dette lage en ny komposisjon og sette de inn i en ny sammenheng. Format A4-A3 Elevene kan velge teknikker i Photoshop, arbeide på lysbord eller overhead for å sette sammen delene til nye komposisjoner. Ved bruk av ulike overføringsteknikker kan elevene f.eks. jobbe med overlapping, forskyving, forstørre og forminske krokiene. Valgfri teknikk. Elevene skal jobbe med kvalitetskontrast og komplementærkontrast. Elevene skal levere inn en komposisjon i farge og prosessen fra ide til ferdig produkt. Gjennom prosessen skal de vise hvordan de har kommet frem til ferdig komposisjon. kvalitetskontrasten som virkemiddel? - Har komposisjonen din et klart blikkfang? - Hvordan kan du oppnå en større helhet? Ved f.eks. gjentagelse av former eller farger. Ved å henge opp komposisjonen på tavla eller på et staffeli får man bildet på avstand og man ser på det med «nye» øyne. Ved å ta med en klassekamerat i vurderingen sammen med lærer, oppstår det en dialog som i de fleste tilfeller fører til læring for begge parter. Her får elevene uttrykke hva de har tenkt og få veiledning i hva det kan jobbes videre med mot ønsket uttrykk. En slik samtale en god måte å øve opp bruken av fagterminologi på. Tips til underveisvurdering: Underveisvurdering skjer fortløpende i hele oppgaven. Aktuelle veilednings- spørsmål kan være: - Hva ønsker du å uttrykke? - Ønsker du et mer spennende utrykk, hvilke virkemidler kan du bruke da? 13

14 Ulike uttrykk med fokus på komposisjon og farge Her har eleven satt sammen to krokier til en komposisjon. Hun har benyttet kvalitetskontrast og komplementærkontrast. Hun har brukt sentrale komposisjonsprinsipp for å skape eget uttrykk: - Blikkfang - Kontraster - Helhet - Balanse 14

15 Elevene kan også skrive en egenvurdering, der de beskriver hva, hvordan og begrunner valg i prosessen de har jobbet med og sitt ferdige produkt. Her står begrunnelser for valg på en faglig måte sentralt. Muntlig fremlegg sammen med lærer og en eller flere medelever gir elevene mulighet til å begrunne valgene sine og få en direkte tilbakemelding fra lærere og medelever. Dette er også en fin trening til eksamen. REFLEKSJON OG VURDERING Del 1. se eget vurderingsskjema vedlagt. Del 2. se eget vurderingsskjema vedlagt. Vurdering. Lærer kan velge om elevene skal ha skriftlig eller muntlig egenvurdering. I denne oppgaven markerte lærerne i vurderingsskjemaet slik at elevene visuelt kunne se hvor måloppnåelsen lå. (Se vedlagt vurderingskjema) I tillegg ga vi elevene en framovermelding der vi skrev tilbakemelding over hva som var bra og hva de kunne bli bedre til i neste oppgave. Elevene kan også selv krysse av måloppnåelsen sin i skjema når de gjør egenvurdering. KILDER Edvards, Betty (2001) Å tegne er å se. Cappelen forlag 2001 Ervin, Jack C, Lerpold, Morten H, Strømme, Linda ( 1999) Tegning, form, farge 2 Universitetsforlaget AS1999 Elvestad, J, Løvstad, Å, Strømme, L (2006) Visuelle kunstfag 1, Gyldendal norske forlag AS 2006 Løvstad, Å, Strømme, L (2006) design og håndverk vg1, Gyldendal norske forlag AS