Velferdsteknologi i Fredrikstad Teknologisk plattform ansatte - brukere

Transkript

1 Velferdsteknologi i Fredrikstad Teknologisk plattform ansatte - brukere Koordinator velferdsteknologi Ulf Harry Evensen

2 2 Velferdsteknologi i Fredrikstad Om Fredrikstad kommune

3 Fakta om Fredrikstad kommune Ca innbyggere, en kommune i vekst. Seksjon for Helse og velferd har mer enn ansatte, med drøyt årsverk. Flere tusen brukere mottar tjenester, deriblant o 657 beboere på sykehjem og i omsorgsboliger. o mottakere av hjemmetjenester og tjenester til funksjonshemmede o brukere av ergoterapi og fysioterapi tjenestene Budsjettet for 2016 er på brutto ca 2 milliarder norske kroner.

4 Fredrikstad utfyllende status Fredrikstad kommunen har et differensiert rehabiliteringstilbud o døgnavdeling o dagavdeling o ambulant rehabiliteringsteam (ART) Konsekvenser av samhandlingsreformen; raskere utskriving av pasienter og større ansvar for kommunen Stadig økende press på hjemmetjenestene Korttidsplasser opptas mer og mer av pasienter med behov for langtidsplass i sykehjem Bemanningen innen fysio- og ergoterapitjenestene ligger langt under gjennomsnittet for andre sammenlignbare kommuner i ASSS nettverket. Stram økonomi

5 5 Fredrikstad 2016

6 6 Velferdsteknologi i Fredrikstad Plattform for velferdsteknologi For brukere i bolig og institusjon

7 7

8 Mobilt vaktrom Mobil løsning for mottak, distribusjon og eskalering av alarmer og hendelser Brannanlegg Porttelefon Pasientsignal Videotilsyn Mobil og brukervennlig løsning for kontinuerlig tilsyn av brukere med særskilt behov for oppfølging Sensio Plattform for Velferdsteknologi Digitalt tilsyn Muliggjør diskret tilsyn med en bruker ved hjelp av kamera. Kan benyttes både i bolig og på institusjon og initieres fra fagsystem Tilrettelegging av Bolig Teknologi som gjør hverdagslivet tryggere og gir økt mestringsfølelse, som for eksempel brannsikring, varsling av inaktivitet og styring av lys og varme Pasientvarsling Fremtidsrettet pasientvarsling for sykehjem og omsorgsboliger Innendørs Posisjonering Lokalisering av beboere og ansatte ved hjelp av små, bærbare enheter, for effektiv varsling av hendelser Sensio Velferdsportal Samlet administrasjon og drift av utstyr og tjenester tilknyttet plattformen Utvidet trygghet og varsling Lys-sti mot bad på natt og passiv alarm ved ut av seng, vandring, epilepsi, inkontinens m.m. Digital Trygghetsalarm Trygghetsalarm som støtter Helsedirektoratets anbefalinger. Kan tilkobles røykvarsler, smykker og trykk-knapper med og uten 2-veis tale Omgivelseskontroll beboerrom Enkel styring og individuell tilpasning av lys, varme og solavskjerming på et beboerrom Voldsalarm for ansatte Rask og enkel varsling i kritiske situasjoner tilpasset de ansattes behov for mobilitet og sporing inne og ute (GPS) Integrasjon med Fagsystem Åpent API for utveksling av alarmer med fagsystem, samt kamerabilder ved digitale tilsyn Sensio Velferds-app App med kalender til nettbrett med kalenderfunksjon. Stimulerer til sosial deltakelse og egenmestring. Enkel sentral administrasjon. elås Elektronisk lås som enkelt kan ettermonteres i bolig, for effektiv nøkkeltilgang via mobil-app til kommunens ansatte og tjenesteytere Sensio Unity Server En fleksibel og modulbasert plattform for helhetlig signalhåndtering og samlet administrasjon og drift av Velferdsteknologi i en kommune 8 Sensio AS 2015

9 9

10 Integrert med EPJ Gerica (Tieto velferd) Tieto velferd as 2015

11 Infrastruktur institusjon 11 Sensio AS 2015

12 Drift institusjon 12 Sensio AS 2015

13 Mottak og oppfølging av hendelser 13 Fredrikstad 2016

14 Byggehåndbok Infrastrukturbehov til Velferdsteknologi Sensio veileder for institusjon 14

15 15 Infrastruktur på beboerrom institusjon

16 16 Velferdsteknologi i bolig

17 Visningsleilighet Holmen For: Brukere og pårørende Ansatte i Helse og velferd Politikere og beslutningstakere Leverandører Pilotering og utvikling Kommunale byggherrer Utvikle ny standard for kommunale boliger? Morgendagens omsorgsbolig

18 Sensorer og alarmer i visningsmiljøet 18

19 Forankring, samhandling og innovasjon Velferdsteknologi i Fredrikstad

20 Helhetlig brukerperspektiv Fredrikstad 2016

21 Forankring av endring og innovasjon 21 Fredrikstad 2016

22 Ny organisering Helse og velferd Hjemmesykepleien Omsorgsentre Friskliv og mestring Medisinske tjenester Mat, vaskeri og praktisk bistand Tjenester funksjonshemmede Tildelingskontor NAV Kommunalsjef Helse og velferd Fredrikstad 2016

23 Fredrikstad 2016

24 Hjemmesykepleie Fastlege Akutt Spesialisthelsetjenesten Legevakt Rehab Langtid institusjon Korttid institusjon Nytt Helsehus - Legevakt - Feltpleie rus og LAR - Overgrepsmottak - Akuttavdeling 20 pl - Rehabilitering 12 pl - Fysio- og ergoterapi - Rus og psykiatri - Friskliv - Tjenestetildelingskontor Fredrikstad 2016

25 Hjemmesykepleien Samhandling og koordinering Spesialisthelsetjenesten - Sykepleier ute - Bruker - Pårørende - Fastlege - Legevakt - Elektroniske meldinger - Fysio-, ergo og andre tjenester for å sikre tverrfaglig samhandling Hjemmesykepleie Fysioergoterapi Legevakt Akutt Rehab Fastlege Korttid institusjon Langtid institusjon Fredrikstad 2016

26 Fysio- og ergoterapitjenester - Samhandling og koordinering Spesialisthelsetjenesten - Fysio-, og ergoterapeuter - Bruker - Pårørende - Fastlege - Legevakt - Elektroniske meldinger - Hjemmesykepleien og andre tjenester for å sikre tverrfaglig samhandling Hjemmesykepleie Fysioergoterapi Legevakt Akutt Rehab Fastlege Korttid institusjon Langtid institusjon Fredrikstad 2016

27 Fra pilot til drift Ledelsesforankret i «linja» Sikre framdrift Sikre økonomi Sikre implementering drift Sikre kompetanse og opplæring Tverrfaglig samhandling og koordinering Avklart mandat og sikre forutsetninger for drift Utvikling IT og velferdsteknologi Velferdsteknologi i institusjon Velferdsteknologi i praksis Koordinerende ledergruppe Kartlegging bruker tildeling og evaluering Mottak og oppfølging av brukere og hendelser Administrasjon, drift og vedlikehold Fredrikstad 2016

28 Velferdsteknologi i Fredrikstad Bruker i sentrum

29 Omsorg 2020 Skisserer 3 viktige satsningsområder 1. Universell utforming 2. Velferdsteknologi 3. Hverdagsrehabilitering og mestring Hensikt å sørge for tiltak i forhold til personers funksjon og mestring, og å tilrettelegge aktiviteter og omgivelsene.

30 Forebyggende tiltak Langtidsplass Korttidsplass Tjenester til hjemmeboende Uten tjenester Selvhjulpen med hjelpemidler Fredrikstad 2016

31 Mestring av hverdagen

32 Innledende kartlegging IPLOS/ADL Egen - mestring Fredrikstad 2016

33 Kriterier for henvisning til tverrfaglig team Kognitive utfordringer Omgivelser/bolig eller aktiviteter Trening av funksjoner Kognitive utfordringer som må kartlegges opp mot valg av tjenester. Behov for tilrettelegging av omgivelser/boli g eller aktiviteter Behov for trening av funksjoner. Beskriv brukers motivasjon for trening. JA NEI Kommentar:

34 Dybdekartlegging med bruker i sentrum: COPM COPM brukes for å: Identifisere aktivitetsproblemer Prioriterer aktiviteter. Vurdere utførelse og tilfredshet i forhold til aktivitetene. Utarbeide behandlingsmål Måle endringer aktivitetsutførelse i løpet av behandlingen Canadian Occupational Performance Measure

35 Dybdekartlegging - Tverrfaglig samhandling Samle og dele informasjon Kjenne til og trekke inn aktuell kompetanse Tverrfaglig samarbeidspunkt

36 Samtidighet Tverrfaglig team og samhandling o Ergoterapeut o Fysioterapeut o Sykepleier o Vaktmester o Evt. andre

37 Brukergrensesnitt fra analog til digital trygghetsalarm hvordan kan den digitale fungere? hvordan skal den digitale fungere? hvordan er brukers funksjonsnivå og bolig 37

38 Mange brukere med funksjonsnedsettelse (fysisk, sansemessig og kognitivt), vil med denne utgave av trygghetsalarmen kunne oppleve utfordringer. Ved plassering og valg av trygghetsalarmen og tilleggsutstyr er det viktig å vurdere brukers funksjonsnivå. 39

39 Fredrikstad 2016 Helhetlig brukerperspektiv

40 4 8 Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm

41 Fra analoge til digitale trygghetsalarmer Vi har hatt 440 analoge trygghetsalarmer derav 170 røykvarslere med tjenesten assistert rømning. Målsetting 2016: o Innføring av min. 400 digitale trygghetsalarmer o Pilotering av 100 utvidede trygghetspakker med digitalt tilsyn o 25 av de utvidede trygghetspakkene skal inneholder kameratilsyn o Pilotering og utrulling av 500 elås i fase 1 MÅLSETTING 2500 brukere i løpet av

42 Fra analog til digital trygghetsalarm Sikre gode prosedyrer og beredskap o Legevakt o Vaktmestere o Hjemmesykepleien o IT MX8 o Lyd o Dekning 50 Sensio AS 2015

43 Innføring elås Erstatter alle dagens nøkler mot brukers bolig og port-dører Elektronisk nøkkelknippe på Mobil Alle ansatte i virksomhet får nøkkel til alle brukere i virksomheten tidsbegrenset Bruk logges sentralt i system og i lås som sikkerhet (beskyttet) Sikkerhet og åpen integrasjon EPJ er en forutsetning 51 Sensio AS 2015

44 Digitalt tilsyn Digitalt tilsyn med merverdi for bruker og hjemmesykepleien Kameratilsyn Sengealarm og nattlys Sensorer for fall Sensor for vandring Funksjonalitet testet med ansatte Utfordring med infrastruktur løst 52 Tieto velferd as 2015

45 Trygghetspakker, tilvalg og kriterier Fredrikstad 2016

46 Mottak og oppfølging (fase 1) Mottak - legevakt som skal motta vurdere og beslutte Oppfølging: Alarmer som utlyst oppdrag (ALARM) på LMP til hjemmesykepleien Pilotere - direkte mottak Hjemmesykepleien på avklarte brukere Kartlegge brukerbehov mange som ikke håndterer vanlig trygghetsalarm i dag Avvente føringer på responssenter i Norge Tieto velferd as 2015

47 5 5 Velferdsteknologi i Fredrikstad Mottak og oppfølging av hendelser

48 Brukerkort i Gerica Tieto velferd as 2015

49 esense mottak og oppfølging hendelser Tieto velferd as 2015

50 Nye esense Brukerkort i Gerica 58

51 Digitalt tilsyn Digitalt tilsyn med merverdi for bruker og hjemmesykepleien Kameratilsyn Sengealarm og nattlys Sensorer for fall Sensor for vandring 59 Tieto velferd as 2015

52 Pasientjournal Tieto velferd as 2015

53 Elektronisk helsekort Tieto velferd as 2015

54 Oppfølging medisinsk måling Tieto velferd as 2015

55 Mottak og oppfølging av hendelser 63 Fredrikstad 2016

56 Planlegge for det uforutsette ikke planlagte hendelser Friskliv og mestring Ambulante tverrfaglig team Medisinske tjenester Omsorgssentre Tjenester funksjonshemmede Hjemmesykepleien Fredrikstad 2016

57 Hendelser, formål og tjenester Fredrikstad 2016

58 Formål og mulig visjon for Helsevakt Helsevakten er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar ikke planlagte behov for helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad. Mottak Mottak og oppfølging velferdsteknologi Ansatte med høy tverrfaglig kompetanse sikrer behandling av henvendelser og rett oppfølging med god kvalitet. Legevakt Helsevakt Sentralbord Helse og velferd Brukerne blir tidlig identifisert og får tjenester med fokus på mestring og tidlig intervensjon. Ambulante team Fredrikstad 2016

59 6 7 Velferdsteknologi i Fredrikstad Drift beredskap og ansvar

60 Ansvar drift kommunal beredskap Rolleavklaring: IT drift kommunen Vaktmestere /teknisk team Leverandør system Leverandør infrastruktur Beredskap Helse og velferd Servere Utstyr Infrastruktur Fredrikstad 2016

61 Overvåke alarmsignal og utstyr Sensio AS 2015

62 Sensio velferdsportal administrere lokasjon, bruker og utstyr Sensio AS 2015

63 Kategorier feil - ansvar og aksjon Feilsituasjon Kritikalitet Mulige feilkilder Aksjon Ikke kontakt Aktuell trygghetsalarm kan være ute av drift Ikke kontakt (mange) Tjeneste kan være ute av drift for mange brukere Lavt batterinivå Tjeneste fortsatt i normal drift, men risikerer å gå ut av drift på noen få timer Strømfeil Tjeneste fortsatt i normal drift (ca. 1 døgn), men MX- 8 har gått over på reservebatteri Batterifeil Tjeneste fortsatt i normal drift, men reservebatteri fungerer ikke Signalstøy Tjeneste i redusert drift, tilkoblede enheter får ikke sendt signaler Høy UTSTYR: Feil med tilkobling til telenett eller MX-8 er avslått (uten strøm og batteri) INFRASTRUKTUR: Feil med MDA-kanal på SIM Svært høy SERVER/INFRASTRUKTUR: problemer med server, nettverk, MDA eller brannmur MERK: Det kan være serverfeil som gir Ikke kontakt -meldinger feilaktig. Sjekk om trygghetsalarmer kommer gjennom hvis de gjør det har de kontakt. Høy UTSTYR: Lavt batteri på trygghetsalarm eller tilkoblede enheter Medium UTSTYR: Strømkontakt har falt ut fra vegg eller trygghetsalarm INFRASTRUKTUR: Feil på strømnettet i bolig eller i området Medium UTSTYR: Batteri på MX-8 slått av, overspenning eller defekt batteri på MX- 8 Medium UTSTYR: Elektriske apparater i bolig sender ut konstant støy på frekvensbåndet Kontakt vaktmester for å sjekke: o Trygghetsalarmen er korrekt tilkoblet strøm og telenett (se manual for detaljer) o MDA er satt opp riktig på SIM-kort o Forsøk å fjerne trygghetsalarm og legge den til på nytt fra velferdsportalen Informer hjemmesykepleien om feilmelding hjemmesykepleien vurderer tiltak Kontakt IT-service/IT-vakt for å sjekke: o Er servere oppe - er det feilmeldinger o Klokker i sync på servere o Problemer med nettverk eller brannmur o Kontakt videre Sensio ved feil på Unity Kontakt Phonero/ICE for å sjekke om telenettet er i normal drift Informer hjemmesykepleien om feilmelding hjemmesykepleien vurderer tiltak (tester alarmer) Sjekk velferdsportal for evt. tidligere strømfeil Kontakt vaktmester/hjemmesykepleien for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk feil med lysindikatorer på MX-8 (se manual) o Sjekk at batteri er påslått og at MX-8 er korrekt tilkoblet strøm o Bytt batteri på evt. tilkoblede enheter med lavt batteri Kontakt vaktmester/hjemmesykepleien for å sjekke at trygghetsalarm er tilkoblet strøm og strømnettet i boligen er i orden (sjekk feil med lysindikatorer på MX-8 - se manual) Sjekk i velferdsportalen om det er strømfeil på andre trygghetsalarmer i området, og sjekk Sjekk for evt. feil på strømnettet i området Kontakt vaktmester/ hjemmesykepleien for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk at batteri er påslått o Sjekk for feil med lysindikatorer på MX-8 panelet (se manual) o Sjekk strømtilførsel og strømnett i bolig Kontakt vaktmester for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk for feil med lysindikatorer på MX-8 panelet (se manual) o Sjekk om det er andre elektriske apparater i boligen som kan sende ut signalstøy og skru av de Fredrikstad 2016

64 Velferdsteknologi i Fredrikstad Kost nytte - gevinstrealisering

65 Brukergruppe - formål - teknologi «Brukergruppe-formål»-tabellen er hovedverktøy i arbeidet med å realisere gevinster og brukes gjennom hele pasientforløpet fra henvisning til evaluering. Den hjelper med å identifisere prioriterte brukergrupper og utfordringer, definere hvordan teknologien kan bidra til økt egenmestring og redusert tjenestebehov, og hvordan disse effektene kan måles og følges opp. Tabellen gir detaljer rundt hvordan teknologien kan tas i bruk på en god måte, og gir dermed metodisk tilnærming til innføring av nye teknologier og tjenesteutvikling. Tabellen beskrives i mer detalj på side Bruker-grupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Kronikergrupper i ulike faser av sykdom, som f.eks. «begynnende kognitiv svikt», risikogrupper, som f.eks. «falltendens/ ustøhet» osv. Utfordringer for bruker, ansatt/ kommune eller pårørende Hvilken teknologi/ hjelpemidler benyttes Formål med teknologi på individ- og systemnivå Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen i dag Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen etter endringen. Endring fra dagens til fremtidens situasjon blir synliggjort Risiko ved innføring av teknologi for bruker, pårørende og ansatte Forutsetninger for at kost/nytte blir realisert Kost/nytte som oppnås gjennom endringer i dagens tjenester og tiltak samt resultatindikator er for å måle dette. Det defineres kost/nytte for brukeren, kommunen og samfunnet 73 I S A M V E I S

66 Definere teknologi Videre i tabellen defineres det hvordan teknologien kan hjelpe med å løse utfordringene for brukere, pårørende og ansatte. Det defineres hvilken teknologi som er aktuell for de ulike brukersituasjonene, og hva er formålet med teknologien. Målet er å sette sammen gode trygghetspakker som er rettet mot konkrete utfordringer og sikrer brukers egenmestring, aktivitet og deltakelse. Trygghetspakkene kombineres videre med tradisjonelle tjenester og mestringstiltak for å sikre helhetlige løsninger. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: 1.Sensor ved seng - belysning fra seng til bad når bruker setter seg opp med bena utenfor sengen. 2. Sensor ved seng: Aktiverer talebeskjed / påminnelse til bruker, individuell talebeskjed som orienterer bruker om tid på døgn. Mestringspakke: do-forhøyer eller hev/senk toalett. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm utendørs med sporing. 2. Fast trygghetsalarm -snortrekk på bad mellom toalett og dusj og eller panikkbrytere ved gulv mellom seng og bad. 3. Fallsensor som registrerer fall i soverom og på bad ved å gjenkjenne kroppsstillinger på gulv. 4. Digitalt tilsyn med kamera og tidsstyrt sensor (varsler om bruker ikke er tilbake i seng innenfor gitt tid). For alle pakker: - Gi trygghet og sikkerhet - Forhindre og fange opp fall tidligst mulig som vil hindre mulige funksjonstap Trygghet rundt seng: 1.Lyssensor ved seng forhindrer fall med bedre lys mellom seng og bad på natt med god framkomstvei uten snublefeller. Bruker tør å gå ut på badet og slipper å gå til lysbryter på natt. 2. Automatiske talebeskjeder gir gode råd med trinnvis kontrollert oppstigning av seng, som f.eks. sitte 5 min før en reiser seg, påminnelse om at det er natt, husk rullator osv. Mestringspakke forebygger fall. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm gir bruker mulighet til å komme raskt i kontakt med helsepersonell, unngå å ligge lenge alene. 2. Fast trygghetsalarm gir en ekstra sikkerhet da en erfarer at enkelte brukere legger trygghetsalarmen igjen på nattbordet under toalettbesøk om natten. 3. Fallsensor registrerer fall umiddelbart og sikrer at bruker ikke ligger lenge alene. 4. Digitalt tilsyn gir mulighet til å følge opp brukere og registrere fall på en effektiv måte. 74 I S A M V E I S

67 Tjenester og tiltak før og etter endring Når bruken av teknologien er identifisert, analyseres det hvordan innføring av teknologi påvirker dagens tjenester og tiltak. Det oppsummeres hvordan dagens tjenester erstattes med teknologi, mestringstiltak og tradisjonelle tjenester. Det er endringene i tjenestene som skaper kost/nytte for brukere, pårørende, ansatte og kommunen. Dette er tett knyttet til siste kolonne i tabellen som tydeliggjør hvordan realiserte gevinster kan måles og dokumenteres. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fysisk tilsyn Tilsyn om bruker er i sengen for økt trygghet og sikkerhet utføres spesielt for demente brukere uten trygghetsalarm som bor hjemme ikke alltid registrert tjeneste. Ikke-planlagte tiltak Utrykning og bistand ved fall. Økte hjemmetjenester Fall fører ofte til funksjonsnedsettelse og økning i timer med hjemmetjenester. Korttidsopphold og sykehusopphold Alvorlige fall fører ofte til innleggelse Akuttavdeling og innleggelse sykehus ved brudd. Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Mestringspakke: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Registrere fall: - Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og fange opp fall tidligst mulig. - Helsevakt-tjenester registrering og oppfølging av alarmer fra mobil trygghetsalarm, fast trygghetsalarm, fallsensor og digitalt tilsyn. - Utrykning av ambulante team ved behov. Institusjonsplasser Fall med alvorlige konsekvenser kan resultere i overføring til institusjon. 75 I S A M V E I S

68 Risiko og forutsetninger Tabellen beskriver risikoer ved innføring av teknologi for brukere, pårørende og ansatte. Disse risikoene skal ansatte være oppmerksomme på når det vurderes om trygghetspakke er et hensiktsmessig tiltak for brukeren, og ivaretas når trygghetspakken settes sammen, tilpasses og innføres. Tabellen definerer videre forutsetninger for at gevinstene blir realisert, som f.eks. opptrening av hender for brukere av elektroniske medisindispensere. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fravær av helhetlige tiltak Sikre helhetlig oppfølging av bruker for å hindre fall og kompetanse/egentrening. Unngå medikamenter som gir økt fallrisiko. Manglende samtykke Sikre informert samtykke ved bruk av velferdsteknologi som varsler helsepersonell. Medisinske aspekter rundt falltendens er kartlagt, og tiltak utført. Omgivelseskontroll er ivaretatt. Eksempel fra tabellen Tidsstyrt sensor korrekt tilpasset bruker for å hindre unødige alarmer. Sensor som aktiverer talebeskjed er tilpasset bruker, en forutsetning for å unngå utrykninger. Kost/nytte måles og følges opp for å sikre tilpasninger. 76 I S A M V E I S

69 Mulig kost-nytte-gevinster Tabellen konkretiserer kost/nytte (gevinster) ved innføring av teknologi, og hvordan det skal måles. Gevinstene realiseres gjennom at kommunen gjennomfører endringer i tjenester og tiltak (se kolonne fem og seks i tabellen), og følger opp utviklingen per bruker over tid. Resultatindikatorene for gevinster som arbeidsgruppen har undersøkt, beskrives i kapittel 3 i denne rapporten. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Nytte bruker: Hindre funksjons- og aktivitetstap som muliggjør at bruker kan bo lenger hjemme, minske angst og depresjon ved at bruker får større bevegelsesfrihet. Resultatindikatorene: COPM-scoren, ADL-verdiene iht. IPLOS. Nytte kommunen: Spart tid på brukere med fysisk tilsyn. Resultatindikatorene: vedtakstimer. Redusert antall utrykninger fra hjemmesykepleien. Resultatindikatorene: kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystem Gerica. Redusere behov for økte tjenester ved å hindre fall eller tidlig intervensjon ved fall. Resultatindikatorene: antall liggedøgn på korttidsopphold, vedtakstimer, andel nye beboere på institusjoner som hadde velferdsteknologi hjemme, andel eldre utskrevet hjem etter korttidsopphold. Sykehusopphold kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystemer. 77 I S A M V E I S

70 Sikre brukers mål og kvalitet - pilot Standardisere innledende kartlegge egenmestring o IPLOS og ADL o Oversikt tjenester og tjenestetid Ved dybdekartlegging COPM er standard o Bruker prioriterer sine mål o Måler utvikling av egenmestring og tilfredshet o Gjennomføres av tverrfaglige team Sikre formål og kvalitet o Nye tildelingskriterier - Sikre bruk av teknologi, tjenester og mestring o Evaluere kvalitet og kost-nytte Fredrikstad 2016

71 Gevinstrealisering og eierskap Gevinstrealisering må eies av ledere - gevinsteiere Kost-nytte og gevinst oppfølging krever god rapportering og oppfølging av mål. Behov for vurdere utvikling av tjenester og målegrupper o Kartlegging av brukers helsetilstand, egenmestring og tilfredshet pr bruker/tjeneste/forløp - Helseverdier, diagnoser, medisinbruk - IPLOS, ADL, COPM, KOR - Registrering fall, vandring og andre hendelser o Kommunal tidsbruk og ressurser pr bruker/pasient - Kommunal vedtakstid, kvittert tid, indirekte tid/kjøretid - Liggedøgn institusjon/sykehus, sirkulasjon senger, utskrivingsklare pasienter o Velferdsteknologitjenester og mestringstiltak IPLOS 79

72 80 Fredrikstadkompasset og målekort

73 Etat hjemmesykepleie Sensio AS

74 Eksempel gevinstrealisering velferdsteknologi Målegrupper: - COPM - IPLOS/ADL - Vedtakstid kvittert tid - Liggedøgn - Ressurstid -. Sensio AS

75 Gevinster Tildeling av tjenester som inkluderer velferdsteknologi kan bidra til å: Øke egenmestring, trygghet og livskvalitet for brukeren. Formålet er at brukeren mestrer hverdagsaktiviteter i og utenfor egen bolig under trygge forhold, og unngår å bli en passiv hjelpemottager. Redusere belastning for pårørende. Økt egenmestring og trygghet for bruker vil føre til mindre psykisk og fysisk belastning for pårørende. Skape bedre arbeidshverdag og økt trivsel for ansatte. Det er meningsfylt og tilfredsstillende for ansatte å kunne utføre sitt fag på en god og effektiv måte. Forbedre kommunens økonomi. Økt mestringsevne og trygghet skal bidra til at behovet for hjemmetjenester reduseres, innleggelser på korttidsopphold og sykehusopphold unngås, og tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg utsettes. Dette er gevinster både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. 83

76 Prioriteringer brukergrupper 1. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov sikre direkte kostnytte - Identifisere tjenester som kan erstattes eller reduseres med teknologi 2. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Redusere antall liggedøgn på korttidsopphold og sykehus - Unngå overføring til institusjon 3. Hjemmeboende brukere med lavt tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette økning i tjenestebehovet 4. Brukere med mye bistand fra pårørende for frivillige muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette utbrenthet hos pårørende for å redusere fremtidens tjenestebehov 84

77 85 Kuppelkostnader

78 Egenandel bruker og finansiering investering Egenandel drift o Helse- og omsorgstjenesteloven første ledd nr 6a (Helsehjelp) , Egenandelsforskr. 8 (Praktisk bistand Investeringer o Egenandel formål TRYGHET - Vurdere formål helse, trygghet samt personlig stell og egenomsorg - Infrastrukturkostnad del av egenandel - Individuell vurdering 86

79 8 7 Velferdsteknologi i Fredrikstad Velferdsteknologi på institusjon

80 Fredrikstad 2016 Østsiden sykehjem

81 89 Sensio AS 2015

82 90 Fredrikstad 2016

83 Pasientsignalanlegget på Østsiden Snortrekk seng og bad Rompanel inne på beboerrom Infodisplay utenfor beboerrom Mobilt Vaktrom Sensio AS 2015

84 Flere visninger av alarmer - informasjon 92 Sensio AS 2015

85 Omgivelseskontroll - lys 93 Sensio AS 2015

86 94 Sensio AS 2015

87 9 5 Velferdsteknologi i Fredrikstad Utvidet trygghet for brukere i bolig og institusjon

88 Trygghetspakker, tilvalg og kriterier Fredrikstad 2016

89 Utvidet trygghet institusjon 97 Sensio AS 2015

90 98 Sensio AS 2015 Varsel på mobilt vaktrom

91 Individuell tilpasning Sensio AS

92 1 0 0 Velferdsteknologi i Fredrikstad Voldsalarm og mobil trygghet

93 Mobil Voldsalarm Mobilt anrop Smykke m/skjerm Smykke m/stor knapp 101

94 Posisjonering Varder/mottaksenhet blåtann BEBORROM 1 Varde BEBOERROM 2 Varde Bruker #1 Varde FELLESAREAL Bruker #2 Ansatt# 1 Varde Bruker #3 Bruker #4 Ansatt# 2 Sensio AS

95 Rom og soner Sensio AS

96 Visning av posisjon ved alarm Bruker / ansatt Rom nummer Benevnelse rom Avdeling Bogruppe Navigering i bygg og etasjer Sensio AS

97 Ulike soner for bevegelse og varsling 105 Sensio AS 2015

98 Enhet med innendørs og utendørs posisjonering Blåtann og GPS Lader og varde 106

99 107 Sensio AS 2015

100 1 0 8 Velferdsteknologi i Fredrikstad Kompetanse, drift og samhandling

101 Oppstart og implementering Fredrikstad

102 110

103 Ruting og logikk alarmer og hendelser 111 Sensio AS 2015

104 Velferdsteknologi i bruk Etisk vurdering og praksis Samtykke på hver teknologi og formål Prosedyrer på samtykke og vedtak Hva er det minst inngripende i brukers/pasientens liv 112 Fredrikstad 2016

105 1 1 3 Velferdsteknologi i Fredrikstad Kost nytte og kvalitet For brukere, pårørende og ansatte

106 Fase en trygghet og omgivelser Allerede minimumsbemanning og økte behov for plasser skjermet enhet o 2 ansatte pr bogruppe dagtid, kveld og helg( 8 pasienter i hver bogruppe) o 2 ansatte pr avdeling på natt ( 24 pasienter i hver avdeling) o Øke plasser skjermet enhet fra 8 til 12 o Stille varsling og ruting av alarmer o Bedre ro og raskere oppfølging forutsigbar oppfølging o Bedre håndtering av assistanse og krevende situasjoner Tilpasset lys og omgivelser individuelt o Enklere å tilpasse for ansatte o Harmoni og ro rundt bruker Grunnleggende gode omgivelser pasientrom, fellesareal og skjermet uteareale 114

107 Utvidet trygghet Sengesensor nattlys og ut av seng o Forhindre fall og minske risiko for komplikasjoner ved fall o Mindre forstyrrelse ved natt tilsyn som sikrer søvnkvalitet Dørsensor og vandring o Sikre brukere og hindre unødig vandring o Forhindre at brukere går ut uten tilsyn Voldsalarm o Sikre brukere og ansatte o Hindre personskader o Kan holde ansattressurs nede på krevende brukere Sensio AS

108 Gevinster tall fra sentral kartlegging Unngått oppbemanning natt 4 stillinger Spart tid håndtering alarmer 0,7 stilling Sum gevinst 13,5 mill. på 5 år = ROI ca 1,5 Kilde: PA consult/helsedirektoratet 2016 Potensiale o Forhindre fall o Bedre sikkerhet og riktig bemanning skjermet enhet o Utvidet digitalt tilsyn trygghet og medisinsk oppfølging 116

109 117 Sensio AS 2015

110 Aftenposten

111 Ulf Harry Evensen Koordinator velferdsteknologi FREDRIKSTAD KOMMUNE