Sak nr. Beskrivelse - vedtak Ansvarlig - tidsfrist 1 Dokumenter i saken og historikk Vedlagt referatet.

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD EGENBETALING OG SATSER VELFERDSTEKNOLOGI MØTEREFERAT Saksnr.: 2016/3464 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 27701/2016 Dato: Klassering: 064 Gradering: Tid og sted: kl.10-11, Optimisten, Tildelingskontoret Referent: Ulf Harry Evensen. Deltakere: Ingebjørg Olsen Bodil Faller Jane Lie Johnsen Anders Hans Tangen Ulf Harry Evensen Kopi til: Anne Line Dahle Wenche Halvorsen Leif Nybøle Guro Steine Letting Christine Rud Jon Erik Olsen Nina Tangnæs Grønvold Sak nr. Beskrivelse - vedtak Ansvarlig - tidsfrist 1 Dokumenter i saken og historikk Vedlagt referatet. 2011/ /2015-ULHAEV Vår henvendelse: %20prosjektdokumenter/Delte%20dokumenter/Prosjekter%20- %20styrende%20dokumenter/eSenior/Tjenester%20og%20egenbetaling/AvklaringEgenandelVelferd stekn pdf Svar Helsedirektoratet: %20prosjektdokumenter/Delte%20dokumenter/Prosjekter%20- %20styrende%20dokumenter/eSenior/Tjenester%20og%20egenbetaling/Hdir EgenandelVelferdsteknologi.pdf Anders Tangen, i velferdsteknologiteamet, har tidligere hatt ansvar for en egen gruppe nedsatt i 2014 som skulle utrede muligheten for å ta egenbetaling for den nye trygghetsskapende teknologien. Det bør vurderes en revitalisering av en slik gruppe. Arbeidet bør forankres mot overordnet strategi og plan for velferdsteknologi. Arbeidsgruppe 1 i driftsetting av digitale trygghetsalarmer har ansvar for å sikre forutsetninger for helhetlig tilnærming til kartlegging, tildeling og evaluering av bruker og vedtak Dokumentene er vedlagt referat. Egen mappe i ephorte er opprettet for å dokumentere samlet prosess videre Ansvar Ulf Harry 2 Definering av trygghetspakker og tilvalg det må vurderes egenandel på. Arbeidsgruppe 1 foreslår en oppbygging av trygghetspakker basert på: 3 trygghetspakker der en eller flere kan tildeles Definering av trygghetspakker og driftsetting forelegges koordinerende

2 o Basis trygghet bolig o Utvidet trygghet digitalt tilsyn o Mobil trygghet med GPS Pakkene basis og utvidet har noen felles tilvalg som: o Smykke med eller uten lyd o Snortrekk og bryter o Epilepsialarm (kople på alarm fra NAV) o Brann assistanse Pakken utvidet trygghet som er under utvikling har i tillegg bl.a.: o Kameratilsyn o Trygghet ved seng og bad (fall, nattlys og ulike sengealarmer) o Vandrealarm o Digital dialog o Medisinsk oppfølging Elektronisk lås er eget tilvalg for alle som får en trygghetspakke. I tillegg til at elektronisk lås kan tildeles separat ved behov for nøkkelhåndtering. gruppe 3 Forutsetninger - definerte trygghetspakker og egenbetaling Konklusjoner fra Helsedirektoratet: Infrastrukturkostnader på velferdsteknologi skal være del av egenandel dersom bruker skal belastes Det er anledning til egenandel på velferdsteknologi med formål trygghet og praktisk bistand. Dersom formål er helse har man ikke rett til å kreve egenbetaling. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering. I de tilfeller hvor tiltaket er delt mellom trygghet og helse må det klart skilles mellom formål, da dette har konsekvenser for hva det kan tas egenandel for. elås og annen teknologi som er en forutsetning for utøvelse av tjeneste kan det ikke tas betalt for Ulf Harry og Anders følger opp dialogen med andre kommuner på bruk av egenbetaling i samråd med koordinerende gruppe Fredrikstad kommune må være i dialog med Helsedirektoratet om våre vurderinger. Dagens forutsetninger kan begrense utvikling og bruk av velferdsteknologi med formål helse og prioritere trygghetsformål. Henvendelsen er delt med flere store norske kommuner som: Asker, Bærum, Trondheim og Oslo. 4 Dynamikk ved tildeling og justering av trygghetspakker ved endrede forutsetninger og behov: Tildeling av trygghetspakke skal i så stor grad som mulig ses i sammenheng med andre egenmestringstiltak. Det stilles spørsmål om et felles vedtak for trygghetspakker og egenmestringstiltak er mulig og ønskelig. Uavhengig av hvordan vedtak og tildeling av tjenester gjøres bør utøvende tjeneste ha frihet innenfor vedtaket til å evaluere og justere både grunnpakke og tilvalg utfra endrede forutsetninger for bruker og miljø. Arbeidsgruppe 1 ved Jane Lie Johnsen sikrer videre arbeid med prosesser med kriterier, vedtak og dynamikk mellom tildeling og tjeneste ved endrede behov Arbeidsgruppe 1 må vurdere kriterier for tildeling og vedtak og sikre dynamikk mellom tildelingskontor og utøvende tjeneste. 5 Bruk av egenandel ved tildeling velferdsteknologi Foreløpige konklusjoner fra dagens møte: Formål ved bruk av velferdsteknologi må tydeliggjøres. Det bør tydeliggjøres av det grunnleggende formålet med alle trygghetspakkene er trygghet. Det er tilvalgene i pakkene som vil kunne ha formål helse. Det foreslås bruk av egenandel for tildeling av en trygghetspakke. Dersom det er behov for flere pakker skal det fortsatt bare kreves Arbeidsgruppe 1 arbeider videre med å klargjøre formål på trygghetspakker og tilvalg. Pilotering av

3 egenandel for en pakke. Det skal ikke være egenandel på basis tilvalg eller utvidet tilvalg utfra dagens regelverk som unntak egenandel på helseformål. Egenandel på velferdsteknologi må sees i sammenheng med samlet tak på egenandel for bruker. Ved tildeling av utvidet trygghet og mobil trygget må det foreligge en kost/nytte vurdering. Utøvende tjeneste bør ha frihet innenfor vedtaket til å evaluere og justere både grunnpakke og tilvalg utfra endrede forutsetninger for bruker og miljø. utvidet trygghet må klargjøre kost/nytte modell for å sikre formål og prioritert tildeling. Ansvar velferdsteknologite amet v. Thomas arbeidsgruppe 4. Velferdsteknologi-teamet må arbeide videre med, og Arbeidsgruppe 1 kvalitetssikre, formål på de enkelte trygghetspakkene med tilvalg for å sikre definering av trygghet og helseformål samt forutsetninger for tildeling av utvidet trygghet og tilvalg. 6 Nye satser for egenandel velferdsteknologi - revurdering Det er et politisk vedtak på nye egenbetalingssats for digitale trygghetsalarmer og velferdsteknologi som ble vedtatt før svar fra Helsedirektoratet forelå. Nye satser som er vedtatt skal vurderes innført fra 1.mai. En innføring av nye satser krever nytt vedtak og informasjon til bruker. Informasjon til bruker anbefales å skje minimum 3 måneder før ikrafttreden. Kostnad på infrastrukturkostnader for trygghetspakkene er i dag: - Basis trygghet kr 80 pr. mnd. - Utvidet trygghet kr kr pr. mnd. - Mobil trygghet kr 100 pr. mnd. Anders og Ulf Harry avklarer videre prosess på innføring av nye satser for egenandeler med Jon Erik og koordinerende gruppe Vedtatte satser har ikke medregnet infrastrukturkostnad: - Under 2G kr 150 pr. mnd. - 2G 3G kr 250 pr. mnd. - 3G 4G kr 350 pr. mnd. - 4G 5G kr 450 pr. mnd. - Over 5G kr 550 pr. mnd. Det bør vurderes og avklares dato for innføring av nye egenbetalingssatser for digitale trygghetsalarmer og velferdsteknologi. En vurdering om satsene skal justeres i forhold til infrastrukturkostnad som bruker i dag selv dekker. Pilotering av utvidet trygghetspakker der bruker ikke har basis trygghet i dag foreslås unntak på krav om egenandel i pilotperioden 2016.

4 Helsedirektoratet v. Lasse Frantzen Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2011/ /2015-ULHAEV Ber om bistand i vurdering av tjenester - egenandelsspørsmål ved implementering av velferdsteknologi i kommunal tjenesteyting Fredrikstad kommune er i ferd med å ta i bruk ulike teknologiske løsninger og hjelpemidler i kommunal helse- og omsorgstjenester. Vi er kjent med IS-2225 «Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området» og det denne veilederen sier om kommunens adgang til å kreve egenandel. Lovverket (helse og omsorgstjenesteloven 11-2 og egenandelsforskriften 1 og 8) og veileder oppleves likevel som uklart og vi ber om bistand til vurdering av egenandelsspørsmålet. Det sies at bruk av teknologi ikke endrer tjenestens karakter og at egenbetaling forblir som i dag. Spørsmålet om adgang til å ta egenandel handler om en konkret vurdering av om hvordan teknologien benyttes som ledd i kommunens ytelse av nødvendige tjenester. Det kan ikke tas egenandel for det som betegnes som personlig stell og egenomsorg. «Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov» (jfr egenandelsforskriften 8). Vi forstår det slik at det må gjøres konkrete enkeltvurderinger i hver enkelt sak, men på grunn av infrastruktur og tjenesteorganisering etterspør vi om det kan avledes noen mer konkrete retningslinjer på hvordan og hva vi kan ta egenandel på. Korte hovedtrekk om vår teknologi og tjenester Vi erstatter dagens analoge trygghetsalarmer med digitale trygghetsalarmer Vi vil innføre mobile trygghetsalarmer med to veis tale kommunikasjon og GPS sporing Vi innfører e-lås fremfor nøkkelhåndtering av hjemmesykepleien og andre hjemmebaserte tjenester Vi vil innføre digitalt tilsyn med kamera og varsling via ulike sensorer og utvikle tjenesten (digital dialog (utvidet trygghetspakker) All teknologi vil sende signaler digitalt og må rutes av en sentral enhet i boligen til den enkelte til kommunens sikre mottak og plattform for behandling av signalene. Det vil være kostnader tilknyttet utstyr, infrastruktur og abonnement, i tillegg montering, administrasjon/drift og vedlikehold. I oppstartsfasen vil tjenesteytere primært være hjemmesykepleie og legevakt for mottak av trygghetssignaler (utløst alarm). IT-avdelingen Besøksadresse: Glemmengata 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 Fredrikstad E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Bankkonto:

5 Saksnummer 2011/ /2015 Vi ønsker å bruke teknologi i forebyggende og tidlig intervensjonsfaser hvor teknologien understøtter egenmestring, aktivitet, trygghet og rehabilitering. Vi ser derfor for oss at andre hjemme- og oppfølgingstjenester vil få en større rolle, herunder fysio- og ergoterapitjenester, rus og psykisk helse oppfølgingstjenester og tjenester til funksjonshemmede. Vår plan for egenandeler: Kommunen viderefører egenbetaling for trygghetsalarmer uavhengig av om den er fast eller mobil eller indirekte trygghet i utvidet trygghetspakke. Det tas en fast egenandel, og prisen vurderes ut fra selvkostprinsippet. Trygghetsalarm blir en del av ny tjeneste: trygghetspakke (Basis/utvidet). Tjenestemottakeren av en trygghetspakke må selv dekke mobil abonnement. Dette er en videreføring av dagens praksis, hvor analog abonnement dekkes av tjenestemottaker. Det vil medføre at dersom bruker skal ha både fast trygghetsalarm og mobil trygghetsalarm må tjenestemottaker dekke to abonnement. Vi vurderer mulighet for etableringsavgift. Har Helsedirektoratet KS noen anbefalinger her? Forsøk på illustrasjon av vårt dilemma: Digitalt tilsyn, elås og sensorer for medisinsk oppfølging vurderer vi i utgangspunktet som en del av et nødvendig tilsyn/personlig stell og egenomsorg, og kan dermed ikke tas egenandeler for. Likevel ønsker vi deres vurdering på dette og vår plan for egenandeler. Vår største utfordring er at helsefremmende teknologiske tiltak, som f.eks. digitalt tilsyn og måling av medisinske verdier, krever den samme infrastrukturen og kontroll enhet som trygghetsalarmene har. Kan vi da ta egenandel for å ha infrastrukturen og sentral styringsenhet? Eller bortfaller muligheten for egenandel for hele trygghetspakken med en gang en del av teknologien støtter opp under nødvendig helsehjelp? Teknologien legger til rette for å både sikre formålene trygghet og å fremme helsehjelp. Trygghetspakker vil kunne bestå av teknologiske elementer som alle har formål trygghet, men som også kan være med på å fremme nødvendig helsehjelp, og formålet vil kunne variere avhengig av bruker og tjeneste. Vårt spørsmål blir da om vi kan ta betalt for alle trygghetspakker ELLER om det må gjøres enkeltvurderinger i hver sak og der deler av trygghetspakken inneholder elementer som fremmer helsehjelp må pakken gis uten at det kan kreves egenandel? Eksempler kan være utvidede trygghetspakker med måling av medisinske verdier og digitale tilsyn som erstatter fysisk besøk mot en bruker, men digitalt tilsyn sammen med fallsensor kan også være en erstatning for trygghetsalarm for en annen bruker. Kan kommunen likevel ta egenandel i slike tilfeller? ELLER er det kun der teknologien erstatter dagens trygghetsalarm hvor vi kan ta egenandel? Ber om en god dialog og rask avklaring på våre spørsmål. Med hilsen Ulf Harry Evensen IT rådgiver Velferdsteknologi Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Kopi til eksterne mottakere: Fylkesmannen i Østfold v. Stein Roger Jørgensen KS v. Une Tangen

6 v FREDRIKSTAD KOMMUNE v/ulf Harry Evensen Postboks FREDRIKSTAD Deres ref.: Vår ref.: 15/ Saksbehandler: Knut Erlend Bergan Dato: Svar på henvendelse om egenandel ved implementering av velferdsteknologi i kommunal tjenesteyting Helsedirektoratet viser til deres henvendelse av 9. september I henvendelsen spørres det om retningslinjer for hva dere kan ta egenandel for ved installasjon og drift av velferdsteknologiske innretninger. For å kunne kreve egenandel må det foreligge hjemmel for dette, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hotjl.) Dersom det ytes velferdsteknologiske hjelpemidler til som helsehjelp i hjemmet etter hotjl. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a har kommunen ikke adgang til å kreve egenandel. I de tilfeller der den velferdsteknologiske løsningen er ment å dekke behov for praktisk bistand, følger det av hotjl jf. egenandelsforskriften 8 at det er adgang til å kreve egenandel for den del av tjenesten som ikke ytes til personlig stell og egenomsorg. Av egenandelsforskriften 8 fremgår at med egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Innretninger som skal ivareta slike behov er det derfor ikke hjemmel for å kreve egenandel for. Utgangspunktet er etter dette at det må gjøres en konkret vurdering av tjenestetilbudet som ytes til den enkelte pasient eller bruker, og hvilke behov hos denne det tekniske hjelpemiddelet er ment å dekke. Kommunene kan i henhold til bestemmelsen i forskriften 8 utarbeide egne regler for fastsettelse av slik betaling for tjenester det kan kreves egenandel for. Slik Helsedirektoratet forstår henvendelsen, gjelder den innretninger som både dekker brukers behov for praktisk bistand som det kan kreves egenbetaling for, og andre behov som det ikke er anledning til å kreve egenandel for. Et eksempel på dette er velferdsteknologiske hjelpemidler som erstatter trygghetsalarm, og som samtidig overvåker medisinske parametere hos pasient/bruker. Slik regelverket er innrettet, må det i slike tilfeller gjøres en vurdering av hvor stor del av bistanden/innretningen som er ment å dekke brukers behov for praktisk bistand. Dersom bruken av den velferdsteknologiske innretningen ikke er ment å dekke behov for praktisk Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Knut Erlend Bergan, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

7 bistand som ikke er personlig stell og egenomsorg, vil det ikke være adgang til å kreve egenandel. I tilfeller der de velferdsteknologiske innretningene er ment å dekke både pasient/brukers behov for f.eks. helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand som ikke er personlig stell eller egenomsorg, må det gjøres en vurdering av hvor stor andel av innretningens funksjonalitet som knytter seg til hvert av disse behovene. Vurderingen vil måtte være konkret i den enkelte sak, og må gjøres på bakgrunn av vanlige prinsipper for beregning av egenandel for praktisk bistand der en person mottar hjemmetjenester som dekker flere ulike behov. Det presiseres at dersom innretningen ikke benyttes for å dekke brukerens behov for tjenester, men for å effektivisere tjenesteytingen eller bedre kommunens ressursutnyttelse mer generelt, for eksempel innføring av nøkkelfrie låser eller nye systemer for administrering av tjenestene el., kan det ikke kreves at pasient/bruker betaler for dette. I henvendelsen reises det videre spørsmål om det kan kreves egenandel for «teknologisk infrastruktur» i forbindelse med innføring og bruk av velferdsteknologi. Dersom det skal være adgang til å kreve egenandel for «teknologisk infrastruktur» må denne være nært knyttet til brukers behov for praktisk bistand. Dette vil måtte avgjøres etter de samme prinsipper som beskrevet ovenfor. Et eksempel kan være der det er behov for å sende datatrafikk til kommunen sentralt. For at det skal være adgang til å kreve egenandel i slike tilfeller må det velferdsteknologiske hjelpemiddelet kreve tekniske løsninger som bæres av bruker selv eller som befinner seg i brukers hjem. Kommunens behov for teknisk infrastruktur utenfor brukers hjem faller utenfor det som det etter egenandelsforskriften 8 kan kreves egenandel for, da slik infrastruktur ikke er nært nok knyttet til hva som må anses som praktisk bistand. Der tekniske løsninger er nødvendig i brukers hjem for å dekke brukers behov for praktisk bistand som ikke er personlig stell eller egenomsorg, vil dette være en del av det det kan kreves egenbetaling for. Det må her gjøres en samlet vurdering av hvilke behov de aktuelle tekniske løsningene dekker hos brukeren selv, og eventuelt hos andre, og eventuell egenandel kan bare kreves for den andelen av de tekniske løsningene som knytter seg direkte til slik bistand til den enkelte bruker. Det kan ikke beregnes egenandel for tekniske løsninger i den utstrekning den brukes til å dekke andre behov hos brukeren selv, hos kommunen eller hos andre. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart eller om dere skulle ha ytterligere behov for å drøfte problemstillingen. Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. avdelingsdirektør Knut Erlend Bergan seniorrådgiver - 2 -

8 - 3 -