Nasjonalt Program for Velferdsteknologi

Transkript

1 Nasjonalt Program for Velferdsteknologi Gevinstrealiseringsplan for trygghets- og mestringsteknologi i Fredrikstad kommune offentlig versjon

2 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON 3 1. SAMMENDRAG 4 2. ENDRINGS- OG GEVINSTOVERSIKT Teknologi og anvendelsesområde som ønskes innført Oppsummert endrings- og gevinstoversikt 8 3. GEVINSTVURDERING Planer for utrulling av velferdsteknologi Gevinstvurdering for Østsiden sykehjem Gevinstvurdering for elås Kostnader for velferdsteknologi Gevinstoppfølging i daglig drift GEVINSTREALISERINGSPLAN 22 2

3 Introduksjon Fredrikstad kommune har etablert en helhetlig satsing på velferdsteknologi basert på deltakelse i eseniorprosjektet ( ). Som resultat av dette prosjektet, ble organisasjonen klargjort for pilotering og utrulling av trygghetspakker. I tillegg ble det etablert visningsmiljø for velferdsteknologi, påbegynt etablering av teknisk plattform og alarmmottak. Med utgangspunkt i esenior-prosjektet, søkte Fredrikstad kommune om deltakelse i Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. Høsten 2014 ble kommunen tildelt midler til pilotering og driftssetting av digitalt tilsyn, trygghetspakker og elektroniske dørlåser, samt etablering av Helsevakt for mottak og håndtering av alarmer. Fredrikstad kommune legger vekt på å bygge et helhetlig økosystem rundt velferdsteknologi og rigge opp organisasjonen, slik at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og velferdstjenester. Denne gevinstrealiseringsplanen skal hjelpe kommunen med å jobbe systematisk med realisering av gevinster fra velferdsteknologi. Planen skal være et lederverktøy som brukes i daglig drift. Fredrikstad kommune: innbyggere Befolkning 67 år og eldre - 15 % Trygghets- og mestringsteknologi: Faste trygghetsalarmer Mobile trygghetsalarmer og voldsalarm Digitalt tilsyn Elektroniske dørlåser Velferdsteknologi på institusjon og bofelleskap Det var fokus på å gjøre planen praksisrettet. Fredrikstad har liten fokus på pilotering av velferdsteknologi, men prioriteter kvalitativ test og driftsetting av velferdsteknologi i daglig drift. Det var et viktig mål å gjøre planen anvendbar i daglig drift. Oppfølging av tiltak og oppnådde effekter skal registreres i kommunens pleie- og omsorgssystem Gerica og vises i et felles rapporteringssystem Fredrikstad kompasset. Oppfølging av gevinster fra velferdsteknologi skal være en naturlig del av balansert målstyring i kommunen. Planen ble utarbeidet av arbeidsgruppen i Fredrikstad kommune. Dette er første utkast som skal bearbeides og suppleres i tett dialog med tjenestene for å sikre god forankring og deltakelse. Det planlegges videre opplæring i gevinstrealiseringsarbeid for ledere. 3

4 1. Sammendrag Fredrikstad kommune ser store muligheter ved innføring av velferdsteknologi for bedre kvalitet i tjenester, bedre utnyttelse av ressurser, økt mestring for brukere og trygghet for brukere og pårørende. Det er også et stort økonomisk gevinstpotensiale ved innføring av velferdsteknologi, spesielt sett i sammenheng med gode mestringstiltak og annet forebyggende arbeid. For å sikre direkte og indirekte gevinster både for kommune, brukere, pårørende og samfunnsgevinst er det viktig med en god forankring og gode prosesser for å sikre en effekt på lang sikt og over tid. Kommunen har igangsatt et stor satsing for etablering av en felles plattform for velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon. Man har i første fase fokusert på trygghetsskapende teknologi og vil utvikle satsingen mot både medisinsk oppfølging og inn mot hverdagsrehabilitering. Velferdsteknologien er fortsatt ung og man må få erfaringer i drift for å sikre alle forutsetninger for god kvalitet og økonomi. Det er en stor organisatorisk snuoperasjon som er igangsatt og derfor er det viktig at også kost nytte og gevinstplan forankres i kommunens ledelse og organisasjon. Vår plattform for velferdsteknologi er fortsatt under utvikling. Hvilke type velferdsteknologi som skal prioriteres sammen med hverdagsmestring og kommunale tjenester for både å sikre en kostnadseffektiv utvikling og sikre at brukers behov er i sentrum er fortsatt i en modningsprosess. Nåverdi for utrulling av trygghets- og mestringsteknologi i : [Legg inn nåverdien i kroner fra gevinstvurderingen bruk verktøyet «Gevinstkartlegging» fra samveis.no til å regne ut verdien] De største gevinstene: [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] [Gevinstnavn] De viktigste gevinstrealiseringstiltakene: [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Verdi] [Legg inn de viktigste tiltakene som skal føre til at gevinstene blir realisert] Fredrikstad kommune har prioritert å få opp et rammeverk for en gevinstrealiseringsplan som tar utgangspunkt i vår metode for vurdering av kost, nytte og gevinstpotensiale. Vi ser at denne metoden må forankres i hele organisasjonen og sikre et godt samspill mellom ansatte og brukere og opp mot kommunens ledelse. Her vil metoden være verktøyet for å realisere innovasjonen og 4

5 forutsetningene for gevinst. Samtidig vil gevinstplanen være et verktøy for ledere og mellomledere til å styre og korrigere utviklingen av innføring av velferdsteknologien. Vår forutsetning for en gevinstplan er å kunne benytte måltall, verdier og dokumentasjon fra Gerica, både for individuell oppfølging av den enkelte bruker, men spesielt sikre god balansert målstyring der vi har målekort og enkel tilgang til rapporter med analyse og dokumentasjon av ansvar og tiltak. Her har vi igangsatt et stort arbeid for å sikre bedre strukturert dokumentasjon i Gerica og sikre at man kan hente ut måltall elektronisk inn i vårt Fredrikstadkomppasset (Corporater). 5

6 2. Endrings- og gevinstoversikt Dette kapitlet beskriver gevinstene som Fredrikstad kommune vil oppnå gjennom utrulling av trygghets- og mestringsteknologi. Kapitlet beskriver hvordan helse- og omsorgstjenestene skal endres ved hjelp av teknologi og hvilke positive effekter dette vil skape for brukere, pårørende og ansatte. Det angis videre forutsetninger for at gevinstene blir realisert. 2.1 Teknologi og anvendelsesområde som ønskes innført Trygghetsalarm for brukere i bolig Fredrikstad bytter ut sine 430 analoge trygghetsalarmer, og har et mål på 2500 brukere av velferdsteknologi inne Det grunnleggende tilbudet er en stasjonær digital trygghetsalarm med tilvalg som smykke med trykknapp og evt. med lyd samt snortrekk, ekstra brytere og epilepsialarm. Det arbeides også for å klargjøre for drift mobile trygghetsalarmer med GPS sporing samt digitale tilsyn med utvidede trygghetspakker se egne beskrivelser av denne teknologien. Et alarmmottak og mulig responssenter er under oppbygging med videreføring av dagens organisering med de to sentrale partene legevakten og hjemmesykepleien. En velferdsteknologiplattform er etablert for administrasjon og drift av velferdsteknologi i bolig og institusjon med en mottak integrert mot kommunens pleieog omsorgssystem Gerica. Målsettingen er å sikre en større omsorgskjede rundt bruker og delegering av oppfølging nærmest mulig bruker der man kan involvere pårørende og frivillige, private tjenester og andre kommunale og offentlige helse- og velferdstjenester. Plattform og mottak med etablering av KLIO prinsipper er under bygging. elås for brukere i bolig Elektronisk lås installeres i boliger for brukere av trygghetsalarm og velferdsteknologi samt andre brukere av hjemmetjenester med behov for nøkkelhåndtering. Låsen vil i første fase administreres og benyttes av kommunens hjemmetjenester som hjemmesykepleie, praktisk bistand, matombringing og fysioterapi samt mulighet for nødtjenester som brann, legevakt og ambulanse. I en senere fase er det ønskelig at bruker og pårørende også kan administrere egne digitale nøkler. Digitale tilsyn for hjemmeboende brukere og brukere etter utskriving fra sykehus eller korttidsopphold i institusjon Utvidet trygghetspakke eller digitale tilsyn vil være individuelt tilpassede velferdsteknologiske løsninger for brukere som enten i en kort eller lang periode har behov for økt trygghet eller tilrettelegging for økt mestring, bistand og 6

7 omgivelsesstyring. Det kan også være medisinsk oppfølging. Teknologi skal vurderes opp mot og sammen med andre mestringstiltak og kommunale tjenester. Pakkene vil kunne bestå av kameratilsyn med stillbilde eller video, løsninger for digital dialog, ulike type sengesensorer, vandrealarm, fallforebyggende tiltak som lyssti natt og fallalarmer. De kan også inkludere medisinske apparater for oppfølging av måleverdier og medisinsk vurdering. Basis trygghet velferdsteknologi institusjon og bofellesskap Kommunens institusjoner og bofellesskap har gamle pasientsignalanlegg med enkel varsling i korridor. Med bygging av nytt Helsehus og Østsiden sykehjem har kommunen etablert en ny standard for pasientsignalanlegg og velferdsteknologi i institusjon basert på kommunens velferdsteknologiplattform. Basis pasientsignal benytter snortrekk ved seng og bad for varsling, samt digitalt rompanel i rommet og infopanel utenfor rommet for styring og kommunikasjon. All ruting av alarmer og eskalering går til ansattes mobiltelefoner med mobilt vaktrom. I basis trygghet institusjon inngår også omgivelseskontroll av lys og persiennestyring med ulike lys scenario for dag, kveld og natt for enklere individuell styring av lys for beboere på institusjon. Nye anlegg er etablert ved: - Helsehuset med 32 pasientrom og 6 observasjonssenger - Østsiden sykehjem med 64 pasientrom for demente brukere Planlagte utvidelser: - Utvidelse av Østsiden sykehjem med 48 pasientrom - Nytt Onsøyheimen sykehjem med rundt 68 pasientrom - Rehabilitering av Glemmen sykehjem med 75 pasientrom - Rehabiliteringsplan for kommunens institusjoner og oppgradering av pasientsignal og velferdsteknologi Utvidet trygghet velferdsteknologi i institusjon og bofellesskap Ut over basis trygghet i institusjon kan man utvide pakken med flere type sensorer og kamera. Det som er under pilotering og driftsetting er døralarm kombinert med bevegelse som indikerer vandring ut av pasientrom. En annen sensor som driftsettes er bevegelsessensor ved seng som indikerer ut av seng og mulig «lyssti» mot bad. Det skal også piloteres videokamera kombinert med epilepsialarm. Voldsalarm for ansatte mobil trygghetsalarm Mobil trygghetsalarm piloteres først for bruk for ansatte før det driftsettes for brukere og pasienter. Østsiden sykehjem skal pilotere voldsalarm med innvendig sporing på 7

8 skjermet avdeling for utagerende demente brukere fra våren Helsehuset og rus og psykiatri tjenesten skal pilotere mobil trygghetsalarm med GPS. Voldsalarm med innvendig sporing er planlagt innført ved alle institusjoner med skjermet avdeling. Innvendig og utvendig mobil trygghetsalarm vil etter hvert driftsettes for brukere i institusjon og bolig stipulert 1000 brukere innen Oppsummert endrings- og gevinstoversikt Fredrikstad kommune har i denne fasen valgt en overordnet tilnærming til mulige gevinster knyttet til velferdsteknologi og den enkelte teknologi. Rapporten er i en første fase for etablering av et rammeverk både for strategiske føringer og gevinstoppfølging. Innholdet er basert på formålsskjema i vår gevinstrealiseringsmetodikk. Arbeidsgruppen i Fredrikstad kommune har brukt malen fra Samveis veikart for tjenesteinnovasjon med en liten endring. Første kolonne er endret til «Dagens arbeidsprosess og tilstand» og brukes til å beskrive dagens situasjon mer utfyllende. Dagens arbeidsprosess og tilstand Trygghetsalarmer Liten utbredelse av trygghetsalarm. Kun brukere med kritisk behov for trygghet har alarm personer. Endring Gevinst Forutsetninger God utbredelse av digital trygghetsalarm som et lavterskeltilbud. Rask oppfølging av ikke planlagte hendelser som fall, akutte anfall og ulykker. For mange brukere gir alarmen trygghet til å mestre hverdagen og bo lengre hjemme. Økt trygghet og mestring for brukere Økt trygghet for pårørende Redusert tidsbruk på avklaring av situasjonen og utrykninger Redusert omfang av negative konsekvenser for brukeren ved fall og akutte hendelser Unngåtte opphold på korttid og sykehus Utsatt økning i tjenestebehov God opplæring og informasjon God metode og ressurser til kartlegging av individuelle behov og mål Trygghetspatrulje som kan håndtere ikke planlagte hendelser Forsvarlig mottaksapparat Utsatt behov for langtidsplass Godt samarbeid med pårørende, frivillige og private aktører To-veis kommunikasjon og tilgang til opplysninger for rask avklaring av situasjonen Bruk av elektroniske dørlåser For enkelte brukere bør trygghetsalarm kombineres med 8

9 elås Manuell nøkkelhåndtering for 1100 brukere av hjemmetjenester. Mobilen brukes som universell nøkkel for brukere av hjemmetjenester og/eller brukere av velferdsteknologi min brukere. Kun dedikerte ansatte har tilgang til boligen, og besøkene blir loggført. Redusert tidsbruk på nøkkeladministrasjon Redusert tidsbruk på nøkkelhåndtering ved planlagte besøk Redusert tidsbruk på nøkkelhåndtering ved ikke planlagte hendelser Økt sikkerhet for pårørende, brukere og ansatte Reduserte kostnader på fysiske nøkler for brukere og pårørende mestringstiltak og andre tjenester Enkel administrasjon av ansatte, brukere og nøkler. Sikker og enkel pålogging og tilgang til nøkler. Samtidighet i utsetting av elås og annen velferdsteknologi. Tilstrekkelige ressurser til montering og drift av elås/nøkkelbokser. Digitalt tilsyn (kamera, sensorer, medisindispenser og digital dialog) Hjemmeboende Noen brukergrupper kan ikke nyttiggjøre seg av Personer som ikke kan nyttiggjøre seg av trygghetsalarmer Redusert antall fysiske besøk Økt trygghet og mestring for trygghetsalarm. kan få tilbud om brukere digitalt tilsyn. Det utføres fysiske tilsyn og konsultasjon i brukers bolig for å sikre trygghet, medisinsk oppfølging og trening. Enkelte brukere får fysiske besøk for å få støtte til medisinhåndtering. Hendelser/endret tilstand blir først oppdaget ved fysisk besøk eller konsultasjon. Enkelte brukere må reise til hver konsulterende part for å få medisinsk oppfølging. Tjenester med trygghetsskapende og forebyggende formål er ikke prioritert. Digitale tilsyn kan redusere behov for fysiske besøk. Veiledende lys og lyd på natt kan forhindre fall og andre hendelser. Hendelser blir raskere oppdaget og håndtert. Det kan defineres kategorier for hendelser som sikrer rett oppfølging. Digital dialog kan erstatte fysiske besøk, trygger bruker, sikrer oppfølging, trening og egenmestring. Digital dialog muliggjør konsultasjon med flere parter samtidig. Brukeren kan registrere egne Økt trygghet for pårørende Redusert tidsbruk på avklaring av situasjonen og utrykninger Forebygging av fall Redusert omfang av negative konsekvenser for brukeren Unngåtte opphold på korttid og sykehus Utsatt økning i tjenestebehov Utsatt behov for langtidsplass Samhandling og avtaler med borettslag om nøkkelhåndtering og tilgang til felles dører. Trygghetspakker med differensiert utstyr og individuell tilpasning. God beredskap 24/7 for fag og samhandlingssykepleiere eller tilsvarende oppfølgingstjeneste. Gjennomgang av medikamentforbruk for alle hjemmeboende for å minimere risiko for fall. 9

10 helseverdier for å muliggjøre medisinsk oppfølging. Digitalt tilsyn (kamera, sensorer, medisindispenser og digital dialog) Utskrivningsklare pasienter (gevinster og forutsetninger hos hjemmeboende gjelder også for denne gruppen) Utskrivningsklare pasienter legges inn Utskrivningsklare pasienter Redusert behov for korttidsopphold for Digitale trygghetspakker må på korttidsavdeling kartlegges før utskrivningsklare pasienter kunne defineres og for å sikre trygg og hjemkomst for å driftsettes innen 24 sikre strakstiltak i Redusert behov for timer etter at behov medisinsk forsvarlig egen bolig og hjemmetjenester er meldt. hjemkomst. unngå korttidsopphold. Ved hjemkomst sikres hjelpemidler og nødvendig hjemmesykepleie. Mestringstiltak, hjelpemidler og digitalt tilsyn blir vurdert i kombinasjon med behovet for kompenserende tiltak. Hverdagsmestringstiltak er innført i kombinasjon med bruk av velferdsteknologi. God kartlegging av bruker og kriterier for evaluering. Elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og kommune, og internt i kommunen, sikrer tilgang til nødvendige pasientopplysninger med årsak og oppfølgingsbehov til rett tid. Velferdsteknologi på institusjon og bofelleskap basis trygghet Pasientrom med tradisjonelt Pasientsignal er satt inn i en Frigjort tid for ansatte på vakt pasientsignal der arbeidsflyt og ruting Mindre uro/usikkerhet for snortrekk utløser til ansatte i arbeidstakere og pasienter bogruppe og lydalarm og visning avdeling til telefon Potensielt - redusert bruk av på korridordisplay. med stille alarm. medikamenter Det kommer et varsel på at én ansatt følger opp alarmen. Det settes regler for eskalering og oppfølging. Systemet tillater tilpasset eskalering ut ifra alarmtype, tid på døgnet og bemanning. Styrket beredskap pga. mulighet for eskalering Unngått oppbemanning på kveld, helg og natt Velferdsteknologi på institusjon og bofelleskap utvidet trygghet (samme gevinster og forutsetninger som over gjelder også her) Hjelpemiddelmodul med rett funksjonalitet; alle typer lån (korttid, langtid), utprøving og vedtak blir registrert. Gode rutiner og logistikk for mottak av alarmer og eskalering. Kompetanseutvikling og forankring hos ansatte. Medikamentmodulen tas i bruk av alle tjenester. 10

11 Pasientrom med tradisjonelt pasientsignal der snortrekk utløser lydalarm og visning på korridordisplay Ansatte bruker digitalt tilsyn og sensorer for å følge opp brukere fremfor faste tilsynsrunder der det er forsvarlig. «Ut av seng»- varsel er aktivisert for brukere med falltendens. Nattlys er installert for alle brukere som skal på toalett på natt. Unngått oppbemanning for beredskap kveld, helg og natt Forebygging av fall Redusert omfang av negative konsekvenser for brukeren Redusert tidsbruk på lokalisering av brukere Økt trygghet og mestring for brukere i bofelleskap Fall og konsekvens må registreres i fagsystem, og kunne tas ut som rapport. Prosedyre for samtykke og vedtak følges. Gjennomgang av medikamentforbruk for alle beboere for å minimere risiko for fall. Vandrealarm er aktivert for alle brukere med fare for vandring på natt. Voldsalarm for ansatte på institusjon og bofellesskap Ingen eller dårlig Voldsalarm med fungerende innvendig sporing voldsalarm for for ansatte med ansatte i skjermet varsel til beredskap og mulighet for miljø/avdeling ved eskalering. institusjon og bofellesskap Redusere eller hindre oppbemanning grunnet vold/trusler om vold Trygt arbeidsmiljø for de ansatte Teknologi er mindre krenkende for bruker og hensyntar både personal og brukers behov for trygghet. Voldsalarm brukes i sammenheng med gjeldende rutiner for håndtering av vold og trusler. 11

12 3. Gevinstvurdering Dette kapitlet inneholder vurdering av gevinstene som Fredrikstad kommune vil oppnå gjennom utrulling av trygghets- og mestringsteknologi i , og detaljerer hvordan disse skal måles. Arbeidsgruppen i Fredrikstad kommunen har fokusert på å få på plass et god rammeverk for gevinstvurdering og oppfølging. Rammeverket må nå innføres i praksis. Fredrikstad kommune trenger å sikre en god prosess for innføring av metodikken for å sikre solid forankring og deltakelse. Når rammeverket er godt etablert i daglig drift, vil det komme dokumentasjon på oppnådde gevinster. Arbeidsgruppen i Fredrikstad kommune har gjort vurdering av gevinster for velferdsteknologi på Østsiden sykehjem og elås på boliger. Det skal gjøres vurdering av gevinster for hjemmeboende og de øvrige sykehjemmene, og tallene skal ettersendes Helsedirektoratet i august-september. Fredrikstad kommune har definert hvordan gevinster for hjemmeboende og beboerne på institusjon og bofellesskap skal følges opp i daglig drift ved hjelp av pasientjournalsystemet Gerica og systemet for balansert målstyring «Fredrikstad kompasset». 3.1 Planer for utrulling av velferdsteknologi Tabellen under viser Fredrikstad kommune sine planer for videre utrulling av velferdsteknologi. Teknologi Digital trygghetsalarm og Mobil trygghet med GPS Forventet antall brukere elås Digitalt tilsyn (utvidet trygghet) for hjemmeboende Digitalt pasientsignalanlegg på institusjon mobilt vaktrom Planlagt videre skalering, nøyaktig antall er usikkert 12

13 Digitalt tilsyn (utvidet trygghet) på institusjon Voldsalarm for ansatte i skjermet enhet institusjon og bolig 64 Minst 64 Minst 112 Planlagt videre skalering, nøyaktig antall er usikkert 15 Planlagt videre skalering, nøyaktig antall er usikkert 3.2 Gevinstvurdering for Østsiden sykehjem Tabellen under viser gevinstpotensialet for Østsiden sykehjem og påløpte kostnader for Forventede gevinster Gevinstvurderingen omfatter gevinster som kan oppnås gjennom digitalt pasientsignalanlegg med tilkoblet velferdsteknologi. Nullpunktet for gevinstvurderingen er et analogt pasientsignalanlegg med tilknyttede trygghetsalarmer. Gevinstestimatene er utregnet for Det er tatt høyde for gradvis utrulling av velferdsteknologi hvor gevinstrealisering øker ettersom flere av teknologimulighetene på Østsiden sykehjem blir tatt i bruk. Gevinstestimatene er konservative. Utrulling av utvidet trygghet i 2017 og påfølgende år vil skape flere gevinster enn de som er tallfestet under. Økt kvalitet Bruk av pasientsignal på Østsiden sykehjem kan føre til en rekke positive effekter for brukere, pårørende og ansatte: Økt trygghet og mestring for beboere de kan mestre sin hverdag i større grad Mindre uro og usikkerhet for ansatte og brukere fordi alarmene kan følges opp på mobilen Redusert bruk av medikamenter en mulig effekt av mindre uro og usikkerhet Forebygging av fall fordi beboerne får rask bistand når de reiser seg eller trenger assistanse Redusert omfang av skader ved fall og andre akutte hendelser fordi brukerne får rask hjelp 13

14 Unngåtte kostnader Velferdsteknologi i sykehjemmet reduserer behovet for tradisjonelle tilsynsrunder, hvor ansatte går innom alle rom til faste tider. Ansatte utfører tilsyn ut fra faktiske behov som oppstår. Dette gjør at Østsiden sykehjem kan ha minimumsbemanning 2 ansatte per bogruppe på dag og 2 ansatte per avdeling på natt. Uten velferdsteknologi, måtte Østsiden sykehjem ha minst 1 ansatt per bogruppe på natt, dvs. 8 ansatte på nattevakt istedenfor 6 ansatte i dag. Dette sammenfaller med erfaringstall fra Helsedirektoratet sin rapport «Velferdsteknologi i norske sykehjem og omsorgsboliger: Kartlegging og anbefalinger» - ca. 2,5 ansatte på natt. Det ville vært i tillegg behov for økt bemanning på dag. Et konservativt estimat er 0,5 stilling på dag. Spart tid Ulike teknologier knyttet til pasientsignal gjør at ansatte sparer tid på å lete etter brukere innenfor tjenestestedet. At pasientvarsling kan kobles til mobile enheter, gjør også at ansatte sparer tid fordi det ikke lenger er nødvendig at flere løper til pasienten når alarmen utløses. Intervjuer med ansatte viser at det kan spares ca. 0,7 årsverk per år på effektiv håndtering av alarmer og ca. 0,27 årsverk på unngått leting etter brukere. Ikke-vurderte gevinster unngåtte fall og skader Gevinstestimatene tallfester ikke besparelser knyttet til forebygging av fall og redusert omfang av skader ved fall. Disse gevinstene vil realiseres i form av unngåtte korttids- og sykehusopphold og unngått økning i pleiebehovet. Forventede kostnader Kostnadene i gevinstvurderingen omfatter investeringer i grunnleggende infrastruktur som vil brukes i over år. Infrastrukturen er fremtidsrettet, og skal muliggjøre at nye teknologimuligheter kan tas i bruk over tid. Dette vil kunne gi flere gevinster enn det som er tallfestet i denne gevinstvurderingen. Siden Østsiden sykehjem er et nybygg inkluderer også gevinstvurderingen kostnadene som ville påløpt ved installering av et analogt pasientanlegg også. Disse kostnadene er ikke trukket fra gevinstvurderingen. Gevinstvurdering inkluderer kostnader knyttet kun til teknologi. Det er ikke tatt med kostnader for opplæring, systemansvarlige og oppfølging. Det er også ikke tatt med kostnader knyttet til beredskap. Investeringer Østsiden sykehjem har investert i infrastruktur og innkjøp av velferdsteknologi. 14

15 Løpende driftskostnader Østsiden sykehjem har løpende driftskostnader knyttet til vedlikehold av pasientsignal-anlegg og velferdsteknologi. Nåverdi og ROI Netto nåverdi er lik 0,98 mill. kr. Positiv nåverdi viser at forventede gevinster forsvarer nødvendige investeringer i perioden Dette er til tross for at har vært tunge investeringsår, mens de store gevinstene ikke blir synlige før Vurdering av ROI: En beregning av ROI over 4 normale driftsår med full nytte effekt på dagens vurdering gir en ROI på -08-0,9 dvs inntjening av investeringen på litt over 2 år Gevinstrealisering Gevinstvurdering viser gevinstpotensialet, ikke faktisk realiserte gevinster. Gevinstene vil kunne realiseres gjennom målrettet arbeid i bogruppene. 15

16 GEVINSTER - ØKT KVALITET Gevinst Resultatindikator Kilde Nullpunkt Målverdi Når kvalitetsgevinster blir synlige Mindre uro/usikkerhet for brukere og ansatte Redusert bruk av medikamenter Forebygging av fall Redusert omfang av negative konsekvenser for brukeren Økt trygghet og mestring for brukere Måles indirekte gjennom 1) medisinforbruk og 2) sykefravær Medisinforbruk Registrering av fall 1) COPM-score 2) ADL/IPLOS 1) COPM-score 2) ADL/IPLOS GEVINSTER UNNGÅTT KOSTNAD 1) Gerica - ta i bruk medikamentmodulen 2) GAT Ressursstyring Gerica - ta i bruk medikamentmodulen Gerica - oppretter et nytt felt 1) Gerica - bruker to ledige felter 2) Gerica 1) Gerica - bruker to ledige felter 2) Gerica 1) Registreres per bruker 2) Registreres per avdeling Registreres per bruker Redusere 1) Redusere medisinforbruk 2) Redusere sykefravær medisinforbruk x x x x x x Registreres per bruker Redusere antall fall x x Registreres ved kartlegging Registreres ved kartlegging 1) Forbedring i COPMscore 2) Opprettholde eller øke funksjonsnivå 1) Forbedring i COPMscore 2) Opprettholde eller øke funksjonsnivå Gevinst Resultatindikator Kilde Nullpunkt Målverdi Unngått oppbemanning som følge av redusert behov for faste tilsynsrunder Estimat: Antall ansatte som må være til stede under dag- og nattevakt GEVINSTER - SPART TID Erfaringstall fra Helsedirektoratetrapporten og intervju med ansatte i Fredrikstad kommune Minimum bemanning: 2 ansatte per bogruppe på dag og 2 ansatte per avdeling på natt Gevinst Resultatindikator Kilde Nullpunkt Målverdi x x x x Unngåtte kostnader per år ( 000 NOK) Sparte årsverk per år ( 000 NOK) x

17 Spart tid på at det er kun en person som løper til bruker Spart tid på leting etter personer som går seg vill inne på tjenestestedets område Estimat: Timer med unødvendig løping - flere løper til bruker ved alarm Estimat: Timer brukt årlig på å lete etter brukere på tjenestested KOSTNADER - INVESTERINGER Investering Intervju med ansatte timer per år 0 timer per år Intervju med ansatte 65 timer per år 0 timer per år Beskrivelse Investeringer per år ( 000 NOK) Basis trygghet - pasientsignal Innkjøp av velferdsteknologi for basis trygghet Infrastruktur Etablering av infrastruktur Utvidet trygghet, vandring og fall Innkjøp av velferdsteknologi for utvidet trygghet KOSTNADER - LØPENDE DRIFTSKOSTNADER Løpende driftskostnader Beskrivelse Driftskostnader per år ( 000 NOK) Vedlikehold Årlige vedlikeholdskostnader Beredskap Er ikke tatt med, er under konkurranse 17

18 3.3 Gevinstvurdering for elås Det er gjort vurdering av gevinstpotensialet for elås i Fredrikstad kommune. Gevinstpotensialet som angis under vil kunne realiseres over tid. Hovedgevinsten ved innføring av elås er frigjørt tid, og det kan ta flere år å hente ut og omdisponere denne tiden. Det er ikke gjort vurdering av kostnader for elås. Det er mange faktorer som skaper usikkerhet rundt de faktiske kostnadene elås vil medføre. For eksempel: mange brukere bor på borettslag med 2-5 felles dører, og kostnadene knyttet til sikring av tilgang til disse er usikre. Fredrikstad kommune vil kunne hente ut kostnadstall og sammenstille gevinstvurdering ettersom elås rulles ut i større skala. Gevinstpotensialet for elås: Spart tid Det er utregnet spart tid på henting og levering av nøkler ved: - Ut på morgen, lunsj og kveld - Bytting ved lunsj og endringer i lister - Vaktskifte dag og kveld - Vaktskifte kveld og natt Beregningene er gjort på bakgrunn av tidsmålinger ute i felten. Besparelsen for dagens brukere med nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kr per år. Økt kvalitet Elektroniske nøkler gir mer sikkerhet til brukere, pårørende og ansatte. Avgrensninger: Det er ikke medtatt effekt for praktisk bistand, rus og psykiatri, fysio og ergo og matombringing. Det er ikke medtatt effekt på spart tid ved bruk av alarm. elås vil kunne sikre rask respons på alarm som reduserer negative konsekvenser av akutte hendelser for brukeren og sparer ressurser for kommunen. 3.4 Kostnader for velferdsteknologi Oversikten under viser påløpte og forventede kostnader knyttet til utrulling av velferdsteknologi i Fredrikstad kommune. Usikre estimater er fremhevet i rødt.

19 Oversikten skiller mellom investeringer og løpende driftskostnader. Det angis kostnader knyttet til ulike typer teknologier, samt kostnader knyttet til etablering av grunnplattformen for velferdsteknologi. Tabellen er unntatt offentlighet. 3.5 Gevinstoppfølging i daglig drift Fredrikstad kommune skal følge opp gevinster i daglig drift på bakgrunn av måltall som hentes ut av Gerica. Kommunen har en dialog med leverandøren Tieto for å sikre bedre strukturert dokumentasjon i systemet for både å kunne dokumentere riktig og å kunne hente ut måltall for gevinstoppfølging. Se vedlegg 1 for oversikt over behov som meldes inn til Tieto. I tillegg til å gjøre nødvendige tilpasninger i Gerica, skal kommunen sikre rutiner for god dokumentasjon i Gerica. Individuell oppfølging Dokumentasjon fra Gerica skal brukes til individuell oppfølging av brukere. I individuell oppfølging skal fagutøvere vurdere utvikling i kvalitative indikatorer, som f.eks. IPLOS/ADL og COPM, og tjenestebehovet, som definert av vedtakstimer og opphold på institusjoner. Oppfølging av gevinster per bruker skal sikre kontinuerlig tilpasning av teknologien og tiltak til endringene i brukernes behov og mål. Oppfølging per gruppe Oppfølging per gruppe skal utføres i Fredrikstad kompasset. Fredrikstad kompasset er et system for balansert målstyring som gir mulighet til å utvikle målekort med egendefinerte gevinstområder og indikatorer. Fredrikstad kommune jobber med å innføre Fredrikstad kompasset i daglig drift, og innholdet fra gevinstrealiseringsplanen vil kunne bakes inn i målekortene som lages i systemet. Avdelinger, virksomheter og etater skal følge opp gevinster per gruppe av brukere. For å få store nok grupper, må avdelinger følge opp store overordnede grupper, som f.eks. «hjemmeboende». Virksomheter og etater vil kunne følge opp mer detaljerte grupper, som f.eks. «Personer med falltendens». 19

20 Indikatorene som avdelinger/virksomheter/etater følger opp skal legges inn på deres målekort i systemet for balansert målstyring «Fredrikstad kompasset». Se f.eks. målekort for hjemmesykepleie og omsorgssentre under. Figur 1: Målekort for hjemmesykepleie i Fredrikstad kompasset under arbeid Figur 2: Målekort for omsorgssentre i Fredrikstad kompasset under arbeid Det skal i tillegg opprettes målekort for velferdsteknologi i Fredrikstad kompasset der gevinstene kan følges opp på tvers av avdelinger og virksomheter. Målekortet skal vise utvikling i gevinster per målegruppe. Målegrupper skal defineres på bakgrunn av ADL-variabler og andre relevante variabler. Målekort vil gi mulighet til å følge opp helheten og se store tendenser per målegruppe Strukturen for målekortet er under arbeid. Skjermbildet under viser oppsettet i Fredrikstad kompasset som skal fylles inn med innhold. Målekortet skal struktureres etter målegrupper og inkludere indikatorer beskrevet i kapittel 4. 20

21 Figur 3: Oppsett for målekort for velferdsteknologi 21

22 4. Gevinstrealiseringsplan Dette kapitlet inneholder plan for realisering av gevinstene fra trygghets- og mestringsteknologi i Fredrikstad kommune. Kapitlet beskriver de viktigste tiltakene for å realisere gevinstene samt roller og ansvar for gevinstrealiseringsarbeidet. Planen under ble utarbeidet av arbeidsgruppen i Fredrikstad kommune. Den må bearbeides og utbedres i dialog med tjenestene og ledere. Punktene fremhevet i rødt er under avklaring, og enkelte kolonner må fylles med innhold. Innholdet fra planen under skal legges inn i Fredrikstad kompasset. Gevinstene med tilhørende indikatorer skal legges inn på målekortene for virksomheter og målekort for velferdsteknologi. Målekortene vil synliggjøre gevinstansvarlige og oppfølging over tid. Tiltakene fra planen skal også legges inn på målekortene. Fredrikstad kompasset gir mulighet til å koble tiltakene til gevinstene, definere frister og ansvar per tiltak og følge opp fremdriften over tid. Figurene under viser hvordan tiltakene fremstilles i Fredrikstad kompasset. Målegrupper kan legges inn som hovedkategori på kortet Indikatorer per gevinstområde Tiltak med ansvarlig, status, start- og sluttdato Figur 4: Oppsett for målekort for velferdsteknologi 22

23 Figur 5: Eksempel på fremstilling av tiltak i systemet for balansert målstyring fra Lyngdal kommune 23

24 Gevinst Økt trygghet og mestring for brukere (teknologi: Alle) Tiltak for å realisere gevinsten Innføre ny kartleggingsmetodikk med brukernes behov og mål i sentrum Utføre mestringstiltak og sette inn tilpasset teknologi per bruker Etablere tverrfaglig kartleggingsteam og evt. oppfølgingsteam Utføre opplæring i COPM for de som jobber med mestringstjenester og velferdsteknologi Frist for tiltak Ansvarlig for tiltak 1) COPM-score 2) ADL/IPLOS Hvordan måle og rapportere 1) COPM er et standardverktøy for kartlegging av brukernes mål og egenmestring. COPM-score registreres med to verdier (utførelse og tilfredshet med utførelsen av prioriterte aktiviteter) på to ledige ADL-felt. COPM følges opp per bruker av fagutøver. To gjennomsnittlige COPM-score per målegruppe vises i virksomhetenes målekort i Fredrikstad kompasset og følges opp av virksomhetsledere. Målekort for prosjektet velferdsteknologi viser gjennomsnittlig COPM-score per målegruppe på tvers av virksomhetene. 2) ADL/IPLOS registreres under kartlegging og oppdateres ved endringer. Det skal vurderes å vise score per delområdene i IPLOS Sosial fungering, Kognitiv svikt, Ivareta egen helse, Husholdningsfunksjoner og Egenomsorg. ADL/IPLOS følges opp per bruker av fagutøver. Gjennomsnittlig ADL-score per målegruppe vises i virksomhetenes målekort i Fredrikstad kompasset og følges opp av virksomhetsledere. Målekort for prosjektet velferdsteknologi viser gjennomsnittlig ADL-score per målegruppe på tvers av virksomhetene. Når gevinsten blir realisert Hvordan gevinsten omsettes Forebygging og tidlig innsats utsetter økning i tjenestebehovet Resultatindikator Gevinstansvarlig Virksomhetsledere ADL/IPLOS og COPM-scorene per målegruppe vises kun på virksomhetens nivå for å oppnå store nok grupper. Forebygging av fall Opprette et felt i Gerica for registrering av fall OBS! Målegrupper må defineres i dialog med tjenesten. Det er mulig å definere målegrupper med utgangspunkt i virksomheter som leverer tjenester til brukerne, ut fra typer tjenester brukerne mottar eller brukernes utfordringer/behov. 1) Fall registreres i Gerica med årsak og konsekvenser. Det må opprettes et Forebygging og tidlig innsats

25 (teknologi: digitalt tilsyn for hjemmeboende og utvidet trygghet på institusjon og bofelleskap) Redusert omfang av negative konsekvenser for brukeren ved fall og andre hendelser (teknologi: trygghetsalarmer, digitalt tilsyn for hjemmeboende og basis/utvidet trygghet på institusjon og bofelleskap) Registrere fall på en systematisk måte i Gerica for å kunne få ut rapporter Utføre mestringstiltak og sette inn tilpasset teknologi per bruker Opprette målegruppen «Falltendens» på bakgrunn av ADLvariabler Utføre gjennomgang av medikamentbruk for alle brukere Sikre riktig og rask respons på hendelse Etablere målegruppen «Utfordringer etter fall» på bakgrunn av ADLvariabler Utføre mestrings-/ kompenserende tiltak og sette inn tilpasset teknologi per bruker 1) Registrerte fall antall, årsak og konsekvenser 2) COPM-score 3) ADL/IPLOS 4) Antall forebyggende tiltak 1) COPM-score 2) ADL/IPLOS 3) Responstid på hendelser nytt felt i Gerica for dette. Fall per bruker følges opp av fagutøver. Fallstatistikk per avdeling/virksomhet (på tvers av målegrupper) vises i Fredrikstad kompasset og følges opp av virksomhetsledere. Målekort for prosjektet velferdsteknologi viser fallstatistikk per målegruppe på tvers av virksomhetene. 2) Se første rad. 3) Se første rad. 4) Fallforebyggende tiltak registerets i tiltaksplan i Gerica. Antall forebyggende tiltak følges opp per bruker av fagutøvere. Gjennomsnittlig antall forebyggende tiltak per målegruppe vises i målekort per virksomhet i Fredrikstad kompasset og følges opp av virksomhetsledere. Målekort for prosjektet velferdsteknologi viser statistikk per målegruppe på tvers av virksomhetene. 1) Se første rad. COPM-score følges opp for målegruppen «Utfordringer etter fall». 2) Se første rad. COPM-score følges opp for målegruppen «Utfordringer etter fall». 3) Responstid er tiden fra alarmen utløses til saken er avsluttet. Responstid følges opp fordi raskere hjelp fører til redusert omfang av negative konsekvenser. Det gjøres uttrekk fra esense og Gerica LMP på responstid. utsetter økning i tjenestebehovet Forebygging og tidlig innsats utsetter økning i tjenestebehovet Virksomhetsledere Avdelingsledere Virksomhetsledere Avdelingsledere Økt trygghet for pårørende (teknologi: Alle) Sette opp pårørende på førstelinje-respons der dette er hensiktsmessig Sikre at systemet gir mulighet til å sende 1) Andel pårørende som bruker SMS beskjed-tjenesten 1) Det gjøres uttrekk fra Gerica og vises andel pårørende med SMS beskjedtjenesten per tjeneste/virksomhet i Fredrikstad kompasset og følges opp av virksomhetsledere. Pårørende er en god ressurs for sine nærmeste Virksomhetsledere 25

26 Trygt og mindre stressende arbeidsmiljø for ansatte på institusjon og bofelleskap (teknologi: Basis trygghet på institusjon og bofelleskap og voldsalarm) automatiske beskjeder til pårørende om utførte tjenester og oppfølging av hendelser Installere pasientsignal med mobilt vaktrom på alle sykehjem Etablere gode rutiner for bruk av pasientsignal og mobilt vaktrom 1) Korttids og langtids sykefravær 2) Score fra årlig medarbeiderundersøkelse 1) Korttids og langtids sykefravær per bogruppe/avdeling/institusjon hentes fra personalsystemet og vises i Fredrikstad kompasset. Utviklingen følges opp av virksomhetsledere. 2) Score per bogruppe/avdeling/institusjon fra undersøkelsen hentes fra Bedre kommune og vises i Fredrikstad kompasset. Utviklingen følges opp av virksomhetsledere. Vurdere om noen faktorer fra medarbeiderundersøkelsen er relevante Ansatte får bedre forutsetninger til å levere gode tjenester Redusert sykefravær vil også føre til nytteeffekter for den enkelte, kommunen og samfunnet Avdelingsledere Virksomhetsledere Avdelingsledere 3) Antall HMS avvik 3) Antall HMS avvik per bogruppe/avdeling/institusjon hentes fra kvalitetssystemet og vises i Fredrikstad kompasset. Utviklingen følges opp av virksomhetsledere. Redusert bruk av medikamenter (Dette er et pågående fokus på i tjenesten. Basis trygghet på institusjon og bofellesskap kan bidra til å skape mer ro og sikkerhet for alle parter og føre til redusert medisinforbruk) Unngått opphold på korttid og sykehus Ta i bruk for Medisinmodulen for registrering av medisinforbruk per pasient og medisintype Utføre gjennomgang av medikamentbruk for alle brukere Sikre tilgang til tall på korttidsopphold og ventetids langtidsplass fra Gerica 4) Redusert 4) Undersøkes mer forbruk av sikkerhetstjenester 1) Medisinforbruk 1) Medisinforbruk per bruker og medisintype registreres i Medisinmodulen i Gerica. Forbruk av evt. beroligende medikasjon per bogruppe/avdeling/institusjon hentes fra Gerica og vises i Fredrikstad kompasset. Utviklingen følges opp av virksomhetsledere. 1) Antall liggedøgn på korttid med årsak og oppfølging Denne indikatoren følges opp på generell basis. Medisinforbruk påvirkes av mange faktorer, og det er vag kobling til bruk av teknologi. 1) Antall liggedøgn på korttidsopphold med årsak til innleggelse og type oppfølging hentes fra Gerica. Vi må velge ut årsaker som er relevante å Minimalt nødvendig bruk av medisiner gir gode helseeffekter og reduserer risiko for fall Riktig bruk av korttidsplasser Virksomhetsledere Avdelingsledere Virksomhetsledere 26

27 Redusert behov for opphold for utskrivningsklare pasienter (teknologi: trygghetsalarmer, digitalt tilsyn) Etablere strukturerte felter til registrering av sykehusopphold Etablere rutiner for tildelingskontoret for registrering av sykehusopphold 2) Ventetid på langtidsplass følge opp. Tidsperiode for måling bør undersøkes nærmere. Innleggelser på korttid per bruker følges opp av fagutøvere. Gjennomsnittlig antall liggedøgn per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. 2) Ventetid på langtidsplass hentes ut fra Gerica og vises i målekort for virksomheter og velfredsteknologi. Utviklingen i indikatoren følges opp av virksomhetsledere. Avdelingsledere Utsatt økning i tjenestebehov (teknologi: Alle) Sikre videreutvikling av Gerica for å muliggjøre uttak av kjøretid og administrasjonstid Etablere rutiner for registrering av kjøretid i Gerica Forbedre rutiner for registrering av direkte brukertid gjennom LMP 3) Antall liggedøgn på sykehus med årsak og oppfølging 1) Vedtakstimer 2) Total direkte brukertid 3) Antall liggedøgn på sykehus med årsak til innleggelse og type oppfølging hjemme ved utskriving hentes fra Gerica. Innleggelser på sykehus per bruker følges opp av fagutøvere. Gjennomsnittlig antall liggedøgn per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi. Målekortene skal synliggjøre andel som skrives ut rett hjem med velferdsteknologi. Tallene følges opp av virksomhetsledere. Dette må antakeligvis registreres av tildelingskontoret. TREKKE INN JANE OG TJENESTENE 1) Det følges opp utvikling i vedtakstimer for ulike typer tjenester. Utvikling i vedtakstimer per bruker følges opp av fagutøvere. Vedtakstimer per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. 2) Tallene hentes fra LMP. Utvikling i tallene per bruker følges opp av fagutøvere. Total direkte brukertid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. Tiden omdisponeres til kvalitetshevende tiltak, økt tid med brukere og/eller til å yte tjenester til flere brukere Virksomhetsledere Avdelingsledere 3) Total kjøretid 27

28 4) Total administrasjonstid 3) Ansatte registrerer kjøretid fra kontoret til første pasient, mellom pasienter og tid til kontoret etter siste pasient. Total kjøretid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. 4) Undersøkes nærmere. Total administrasjonstid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. Utsatt behov for langtidsplass (teknologi: digitalt tilsyn) Etablere rutiner for tildelingskontoret for registrering av utsatte langtidsplasser 1) Andel personer som oppfyller kriterier for langtidsplass, men bor hjemme Vurdere muligheter for skyggregistrering av tildelingskontoret. Kan det f.eks. hakes av i Gerica når en langtidsplass er vurdert? TREKKE INN JANE OG TJENESTEN Riktig bruk av sykehjemsplasser Virksomhetsledere Avdelingsledere Redusere kostnader på fysiske nøkler for brukere og pårørende (teknologi: elås) Installere elektroniske dørlåser Følges ikke opp i daglig drift Virksomhetsledere Avdelingsledere Unngå/redusere oppbemanning for beredskap kveld, helg og natt (teknologi: basis trygghet og utvidet trygghet på institusjon og bofelleskap) Unngå/redusere oppbemanning grunnet vold/trusler om vold 1) Bemanningsfaktor 2) Totalt antall vakter kveld, helg og natt 1) Bemanningsfaktor regnes ut basert på antall faste ansatte. Vurdere om dette skal med i dialog med tjenesten. 2) Vurdere om dette skal med i dialog med tjenesten 3) Kompetansefordeling ligger i systemet fra ressursstyring, bør være greit å kunne hente ut. Vurdere om dette skal med i dialog med tjenesten. Ressurser brukes der de trengs på institusjonen og man unngår evt. oppbemanning, ekstra innleie og overtid 3) Kompetansefordeling Virksomhetsledere Avdelingsledere (teknologi: voldsalarm) Redusert behov for fysiske besøk fra hjemmetjenesten Kontinuerlig justere vedtak om hjemmetjenester 1) Vedtakstimer 1) Det følges opp utvikling i vedtakstimer for ulike typer tjenester. Utvikling i vedtakstimer per bruker Tiden omdisponeres til kvalitetshevende Virksomhetsledere 28

29 (teknologi: Alle) 2) Total direkte brukertid følges opp av fagutøvere. Vedtakstimer per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. 2) Tallene hentes fra LMP. Utvikling i tallene per bruker følges opp av fagutøvere. Total direkte brukertid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. tiltak, økt tid med brukere og/eller til å yte tjenester til flere brukere Avdelingsledere 3) Total kjøretid 3) Ansatte registrerer kjøretid fra kontoret til første pasient, mellom pasienter og tid til kontoret etter siste pasient. Total kjøretid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. 4) Total administrasjonstid 4) Undersøkes nærmere. Total administrasjonstid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. Redusert tidsbruk på nøkkeladministrasjon (teknologi: elås) Redusert tidsbruk på nøkkelhåndtering ved planlagte og ikke planlagte besøk (teknologi: elås) Redusert tidsbruk på avklaring av situasjonen og utrykninger Installere elektroniske dørlåser Installere elektroniske dørlåser Sikre at tall på responstid kan registreres i og hentes fra Gerica 1) Total kjøretid 1) Ansatte registrerer kjøretid fra kontoret til første pasient, mellom pasienter og tid til kontoret etter siste pasient. Total kjøretid per målegruppe vises i målekort for virksomheter og velferdsteknologi, og følges opp av virksomhetsledere. Følges ikke opp i daglig drift 1) Antall utløste alarmer med fordeling på hvem 1) Statistikk fra esense vises i Fredrikstad kompasset i målekortet for virksomheten «Medisinske tjenester» og målekortet for velferdsteknologi. Tiden omdisponeres til kvalitetshevende tiltak, økt tid med brukere og/eller til å yte tjenester til flere brukere Tiden omdisponeres til kvalitetshevende tiltak, økt tid med brukere og/eller til å yte tjenester til flere brukere Tiden omdisponeres til kvalitetshevende tiltak, økt tid Virksomhetsledere Avdelingsledere Virksomhetsledere Avdelingsledere Virksomhet sledere Medisinske tjenester 29

30 (teknologi: trygghetsalarmer) Installere elektroniske dørlåser Etablere trygghetspatrulje Etablere gode rutiner på tvers av tjenestene for mottak og håndtering av alarmer som håndterer dem 2) Responstid på alarmer 2) Det skal gjøres uttrekk fra esense og Gerica LMP på responstid: Tid fra alarmen kommer inn til legevakten responderer Tid fra legevakten responderer til de kommer i kontakt med brukeren Tid fra legevakten kontakter brukeren til de avklarer situasjonen eller evt. utlyser oppdrag Tid fra oppdraget er utlyst til den er mottatt av hjemmesykepleie Tid fra oppdraget er mottatt av hjemmesykepleie til de kommer inn i bolig Tid fra hjemmesykepleie kommer inn i bolig til de går ut av bolig Total responstid Responstidene vises i målekortene til «Medisinske tjenester» og «Hjemmesykepleie» og målekortet for velferdsteknologi. med brukere og/eller til å yte tjenester til flere brukere Raskere håndtering av situasjonen vil også føre til reduserte skader og gode effekter for brukeren og kommunen og Hjemmesykepleie 30