Velferdsteknologi i Fredrikstad - for brukere i bolig, institusjon og bofellesskap

Transkript

1 Velferdsteknologi i Fredrikstad - for brukere i bolig, institusjon og bofellesskap Ulf Harry Evensen koordinator velferdsteknologi

2 2 Velferdsteknologi i Fredrikstad Om Fredrikstad kommune

3 Fakta om Fredrikstad kommune Ca innbyggere, en kommune i vekst. Seksjon for Helse og velferd har mer enn ansatte, med drøyt årsverk. Flere tusen brukere mottar tjenester, deriblant o 657 beboere på sykehjem og i omsorgsboliger. o mottakere av hjemmetjenester og tjenester til funksjonshemmede o brukere av ergoterapi og fysioterapi tjenestene Budsjettet for 2017 er på brutto ca 2,3 milliarder norske kroner.

4 Fredrikstad utfyllende status Fredrikstad kommunen har et differensiert rehabiliteringstilbud o døgnavdeling o dagavdeling o ambulant rehabiliteringsteam (ART) Konsekvenser av samhandlingsreformen; raskere utskriving av pasienter og større ansvar for kommunen Stadig økende press på hjemmetjenestene Korttidsplasser opptas mer og mer av pasienter med behov for langtidsplass i sykehjem Bemanningen innen fysio- og ergoterapitjenestene ligger langt under gjennomsnittet for andre sammenlignbare kommuner i ASSS nettverket. Stram økonomi

5 5 Velferdsteknologi i Fredrikstad Plattform for velferdsteknologi For brukere i bolig og institusjon

6 6

7 Fredrikstad 2017

8 8 Fredrikstad 2016

9 9 Sensio AS 2015

10 10

11 Infrastruktur institusjon - KNX 11 Sensio AS 2015

12 Innebygd redundans og sikkerhet 12 Sensio AS 2015

13 Mottak og oppfølging av hendelser 13 Fredrikstad 2016

14 Velferdsteknologi i Fredrikstad Nybygg og rehabilitering med velferdsteknologi

15 Nybygg og rehabilitering Behov og premisser Bestillerfase Reguleringsplan Behov og strategi Detaljprosjekt Forprosjekt Bygg og tilsyn Evaluering Driftsetting 15 Kompetanseprogrammet universell utforming

16 16 Byggehåndbok - veileder Infrastrukturbehov velferdsteknologi

17 17 Velferdsteknologi i bolig - veileder

18 1 S8 e n s i o A S Velferdsteknologi i Fredrikstad Visningsmiljø - for brukere, pårørende, ansatte og beslutningstakere

19 Visningsleilighet Holmen For: Brukere og pårørende Ansatte i Helse og velferd Politikere og beslutningstakere Leverandører Pilotering og utvikling Kommunale byggherrer Utvikle ny standard for kommunale boliger? Morgendagens omsorgsbolig

20 Sensorer og alarmer i visningsmiljøet 20

21 Forankring, samhandling og innovasjon Velferdsteknologi i Fredrikstad

22 Helhetlig brukerperspektiv Fredrikstad 2016

23 Forankring av endring og innovasjon 23 Fredrikstad 2016

24 Ny organisering Helse og velferd Kommunalsjef Helse og velferd Hjemmesykepleien Omsorgssentre Friskliv og mestring Medisinske tjenester Mat, vaskeri og praktisk bistand Tjenester funksjonshemmede Tildelingskontor NAV Fredrikstad 2016

25 Fredrikstad 2016

26 Hjemmesykepleie Fastlege Akutt Spesialisthelsetjenesten Legevakt Rehab Langtid institusjon Korttid institusjon Nytt Helsehus - Legevakt - Feltpleie rus og LAR - Overgrepsmottak - Akuttavdeling 20 pl - Rehabilitering 12 pl - Fysio- og ergoterapi - Rus og psykiatri - Friskliv - Tjenestetildelingskontor Fredrikstad 2016

27 Hjemmesykepleien Samhandling og koordinering Spesialisthelsetjenesten - Sykepleier ute - Bruker - Pårørende - Fastlege - Legevakt - Elektroniske meldinger - Fysio-, ergo og andre tjenester for å sikre tverrfaglig samhandling Hjemmesykepleie Fysioergoterapi Legevakt Akutt Rehab Fastlege Korttid institusjon Langtid institusjon Fredrikstad 2016

28 Fysio- og ergoterapitjenester - Samhandling og koordinering Spesialisthelsetjenesten - Fysio-, og ergoterapeuter - Bruker - Pårørende - Fastlege - Legevakt - Elektroniske meldinger - Hjemmesykepleien og andre tjenester for å sikre tverrfaglig samhandling Hjemmesykepleie Fysioergoterapi Legevakt Akutt Rehab Fastlege Korttid institusjon Langtid institusjon Fredrikstad 2016

29 Fra pilot til drift Ledelsesforankret i «linja» Sikre framdrift Sikre økonomi Sikre implementering drift Sikre kompetanse og opplæring Tverrfaglig samhandling og koordinering Avklart mandat og sikre forutsetninger for drift Utvikling IT og velferdsteknologi Velferdsteknologi i institusjon Velferdsteknologi i praksis Koordinerende ledergruppe Kartlegging bruker tildeling og evaluering Mottak og oppfølging av brukere og hendelser Administrasjon, drift og vedlikehold Fredrikstad 2016

30 Velferdsteknologi i Fredrikstad Bruker i sentrum

31 Omsorg 2020 Skisserer 3 viktige satsningsområder 1. Universell utforming 2. Velferdsteknologi 3. Hverdagsrehabilitering og mestring Hensikt å sørge for tiltak i forhold til personers funksjon og mestring, og å tilrettelegge aktiviteter og omgivelsene.

32 Forebyggende tiltak Uten tjenester Langtidsplass Korttidsplass Tjenester til hjemmeboende Selvhjulpen med hjelpemidler Fredrikstad 2016

33 Mestring av hverdagen

34 Innledende kartlegging IPLOS/ADL Egen - mestring Fredrikstad 2016

35 Kriterier for henvisning til tverrfaglig team Kognitive utfordringer Omgivelser/bolig eller aktiviteter Trening av funksjoner Kognitive utfordringer som må kartlegges opp mot valg av tjenester. Behov for tilrettelegging av omgivelser/boli g eller aktiviteter Behov for trening av funksjoner. Beskriv brukers motivasjon for trening. JA NEI Kommentar:

36 Dybdekartlegging med bruker i sentrum: COPM COPM brukes for å: Identifisere aktivitetsproblemer Prioriterer aktiviteter. Vurdere utførelse og tilfredshet i forhold til aktivitetene. Utarbeide behandlingsmål Måle endringer aktivitetsutførelse i løpet av behandlingen Canadian Occupational Performance Measure

37 Dybdekartlegging - Tverrfaglig samhandling Samle og dele informasjon Kjenne til og trekke inn aktuell kompetanse Tverrfaglig samarbeidspunkt

38 Samtidighet Tverrfaglig team og samhandling o Ergoterapeut o Fysioterapeut o Sykepleier o Vaktmester o Evt. andre

39 Sikre tjenesteforløp med prosedyrer Sensio AS

40 Etisk refleksjon ved tildeling og tilpasning bruker Etisk vurdering og praksis Samtykke på hver teknologi og formål Prosedyrer på samtykke og vedtak Hva er det minst inngripende i brukers/pasientens liv 40 Fredrikstad 2016

41 Tjenestemodell rundt GPS for demente Trygge spor- Samveis 41 41

42 Fredrikstad 2016 Helhetlig brukerperspektiv

43 4 3 Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm

44 Trygghetspakker, tilvalg og kriterier Fredrikstad 2016

45 Fra analog til digital trygghetsalarm MX- 8 o Lyd o Dekning 2-3 G GX-8 o 4 G o Utvidet gateway med tilleggsutstyr AVKLARING BEHOV Trygghetsalarm fast, mobil og utvidet trygghetspakke 45 Sensio AS 2015

46 Innføring elås Erstatter alle dagens nøkler mot brukers bolig og port-dører Elektronisk nøkkelknippe på Mobil Alle ansatte i virksomhet får nøkkel til alle brukere i virksomheten tidsbegrenset Bruk logges sentralt i system og i lås som sikkerhet (beskyttet) Sikkerhet og åpen integrasjon EPJ er en forutsetning 46 Sensio AS 2015

47 47

48 4 8 Velferdsteknologi i Fredrikstad Mottak og oppfølging av hendelser

49 Mottak legevakten til regionalt responssenter 49

50 esense mottak og oppfølging hendelser Tieto velferd as 2015

51 Nye esense Brukerkort i Gerica 51

52 Nye esense 52

53 Mottak bemannede omsorgsboliger 53

54 Digitalt tilsyn Digitalt tilsyn med merverdi for bruker og hjemmesykepleien Kameratilsyn Sengealarm og nattlys Sensorer for fall Sensor for vandring 54 Tieto velferd as 2015

55 Mottak og oppfølging av hendelser 55 Fredrikstad 2016

56 Planlegge for det uforutsette ikke planlagte hendelser Friskliv og mestring Ambulante tverrfaglig team Medisinske tjenester Omsorgssentre Tjenester funksjonshemmede Hjemmesykepleien Fredrikstad 2016

57 Hendelser, formål og tjenester Fredrikstad 2016

58 Formål og mulig visjon for Helsevakt Helsevakten er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar ikke planlagte behov for helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad. Mottak Mottak og oppfølging velferds-teknologi - Responssentertjenester Ansatte med høy tverrfaglig kompetanse sikrer behandling av henvendelser og rett oppfølging med god kvalitet. Legevakt Helsevakt Sentralbord Helse og velferd Brukerne blir tidlig identifisert og får tjenester med fokus på mestring og tidlig intervensjon. Ambulante team Fredrikstad 2016

59 5 9 Velferdsteknologi i Fredrikstad Velferdsteknologi på institusjon

60 60 Trygghetspakker institusjon - utkast

61 Fredrikstad 2016 Østsiden sykehjem

62 62 Sensio AS 2015

63 63 Fredrikstad 2016

64 Pasientsignalanlegget på Østsiden Snortrekk seng og bad Rompanel inne på beboerrom Infodisplay utenfor beboerrom Mobilt Vaktrom Sensio AS 2015

65 Flere visninger av alarmer - informasjon 65 Sensio AS 2015

66 Omgivelseskontroll - lys 66 Sensio AS 2015

67 67 Sensio AS 2015

68 6 8 Velferdsteknologi i Fredrikstad Utvidet trygghet for brukere i bolig og institusjon

69 69 Sensio AS 2015

70 Utvidet trygghet institusjon 70 Sensio AS 2015

71 71 Sensio AS 2015 Varsel på mobilt vaktrom

72 Velferdsteknologi i bruk Etisk vurdering og praksis Samtykke på hver teknologi og formål Prosedyrer på samtykke og vedtak Hva er det minst inngripende i brukers/pasientens liv 72 Fredrikstad 2016

73 7 3 Velferdsteknologi i Fredrikstad Voldsalarm og mobil trygghet

74 Mobil voldsalarm Mobil trygghet bruker Smykke m/skjerm Smykke m/stor knapp 74

75 Posisjonering Varder/mottaksenhet blåtann BEBORROM 1 Varde BEBOERROM 2 Varde Bruker #1 Varde FELLESAREAL Bruker #2 Ansatt# 1 Varde Bruker #3 Bruker #4 Ansatt# 2 Sensio AS

76 Rom og soner Sensio AS

77 Soner fellesareal Sensio AS

78 Visning av posisjon ved alarm Bruker / ansatt Rom nummer Benevnelse rom Avdeling Bogruppe Navigering i bygg og etasjer Sensio AS

79 Rollespill voldsalarm før skarp drift Voldsalarm hjelpemiddel inn i eksisterende prosedyrer for håndtering av situasjoner med utagering, vold og trusler. Aktivering, plassering og sjekk Situasjon og aktivering Oppfølging og sikring av oppstått situsjon 79 Trygge ansatte Avklare områder og navigering Sensio AS 2015

80 Ulike soner for bevegelse og varsling 80 Sensio AS 2015

81 Regelsett dørstyring individuelt mulighet fase 2 Sensio AS

82 8 2 Velferdsteknologi i Fredrikstad Kompetanse, drift og samhandling

83 Oppstart og implementering Fredrikstad

84 84

85 Ruting og logikk alarmer og hendelser 85 Sensio AS 2015

86 8 6 Velferdsteknologi i Fredrikstad Drift beredskap og ansvar

87 Ansvar drift kommunal beredskap Rolleavklaring: IT drift kommunen Vaktmestere /teknisk team Leverandør system Leverandør infrastruktur Beredskap Helse og velferd Servere Utstyr Infrastruktur Fredrikstad 2016

88 88 Sensi AS 2015

89 89 Fredrikstad 2017

90 Overvåke alarmsignal og utstyr Sensio AS 2015

91 Sensio velferdsportal administrere lokasjon, bruker og utstyr Sensio AS 2015

92 Kategorier feil - ansvar og aksjon Feilsituasjon Kritikalitet Mulige feilkilder Aksjon Ikke kontakt Aktuell trygghetsalarm kan være ute av drift Ikke kontakt (mange) Tjeneste kan være ute av drift for mange brukere Lavt batterinivå Tjeneste fortsatt i normal drift, men risikerer å gå ut av drift på noen få timer Strømfeil Tjeneste fortsatt i normal drift (ca. 1 døgn), men MX- 8 har gått over på reservebatteri Batterifeil Tjeneste fortsatt i normal drift, men reservebatteri fungerer ikke Signalstøy Tjeneste i redusert drift, tilkoblede enheter får ikke sendt signaler Høy UTSTYR: Feil med tilkobling til telenett Kontakt vaktmester for å sjekke: eller MX-8 er avslått (uten strøm og o Trygghetsalarmen er korrekt tilkoblet strøm og telenett (se manual for detaljer) batteri) o MDA er satt opp riktig på SIM-kort INFRASTRUKTUR: Feil med MDA-kanal o Forsøk å fjerne trygghetsalarm og legge den til på nytt fra velferdsportalen på SIM Informer hjemmesykepleien om feilmelding hjemmesykepleien vurderer tiltak Svært høy SERVER/INFRASTRUKTUR: problemer Kontakt IT-service/IT-vakt for å sjekke: med server, nettverk, MDA eller o Er servere oppe - er det feilmeldinger brannmur o Klokker i sync på servere MERK: Det kan være serverfeil som gir o Problemer med nettverk eller brannmur Ikke kontakt -meldinger feilaktig. Sjekk o Kontakt videre Sensio ved feil på Unity om trygghetsalarmer kommer gjennom Kontakt Phonero/ICE for å sjekke om telenettet er i normal drift hvis de gjør det har de kontakt. Informer hjemmesykepleien om feilmelding hjemmesykepleien vurderer tiltak (tester alarmer) Høy UTSTYR: Lavt batteri på trygghetsalarm Sjekk velferdsportal for evt. tidligere strømfeil eller tilkoblede enheter Kontakt vaktmester/hjemmesykepleien for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk feil med lysindikatorer på MX-8 (se manual) o Sjekk at batteri er påslått og at MX-8 er korrekt tilkoblet strøm o Bytt batteri på evt. tilkoblede enheter med lavt batteri Medium UTSTYR: Strømkontakt har falt ut fra vegg eller trygghetsalarm INFRASTRUKTUR: Feil på strømnettet i bolig eller i området Medium UTSTYR: Batteri på MX-8 slått av, overspenning eller defekt batteri på MX- 8 Medium UTSTYR: Elektriske apparater i bolig sender ut konstant støy på frekvensbåndet Kontakt vaktmester/hjemmesykepleien for å sjekke at trygghetsalarm er tilkoblet strøm og strømnettet i boligen er i orden (sjekk feil med lysindikatorer på MX-8 - se manual) Sjekk i velferdsportalen om det er strømfeil på andre trygghetsalarmer i området, og sjekk Sjekk for evt. feil på strømnettet i området Kontakt vaktmester/ hjemmesykepleien for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk at batteri er påslått o Sjekk for feil med lysindikatorer på MX-8 panelet (se manual) o Sjekk strømtilførsel og strømnett i bolig Kontakt vaktmester for å sjekke trygghetsalarmen i bolig: o Sjekk for feil med lysindikatorer på MX-8 panelet (se manual) o Sjekk om det er andre elektriske apparater i boligen som kan sende ut signalstøy og skru av de Fredrikstad 2016

93 9 3 Velferdsteknologi i Fredrikstad Pilot og implementering

94 94

95 Koordinere og sikre: - Forankring - Samhandling - Framdrift - Endringer - Utvikling - Innovasjon - Forutsetninger - Ressurser - KvalitetI Fredrikstad

96 Tjenesteforløp Sensio AS

97 Velferdsteknologi i Fredrikstad Metode tjenesteutvikling og kost-nytte

98 Brukergruppe - formål - teknologi «Brukergruppe-formål»-tabellen er hovedverktøy i arbeidet med å realisere gevinster og brukes gjennom hele pasientforløpet fra henvisning til evaluering. Den hjelper med å identifisere prioriterte brukergrupper og utfordringer, definere hvordan teknologien kan bidra til økt egenmestring og redusert tjenestebehov, og hvordan disse effektene kan måles og følges opp. Tabellen gir detaljer rundt hvordan teknologien kan tas i bruk på en god måte, og gir dermed metodisk tilnærming til innføring av nye teknologier og tjenesteutvikling. Tabellen beskrives i mer detalj på side Bruker-grupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Kronikergrupper i ulike faser av sykdom, som f.eks. «begynnende kognitiv svikt», risikogrupper, som f.eks. «falltendens/ ustøhet» osv. Utfordringer for bruker, ansatt/ kommune eller pårørende Hvilken teknologi/ hjelpemidler benyttes Formål med teknologi på individ- og systemnivå Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen i dag Tjenester og tiltak som brukes til å løse utfordringen etter endringen. Endring fra dagens til fremtidens situasjon blir synliggjort Risiko ved innføring av teknologi for bruker, pårørende og ansatte Forutsetninger for at kost/nytte blir realisert Kost/nytte som oppnås gjennom endringer i dagens tjenester og tiltak samt resultatindikator er for å måle dette. Det defineres kost/nytte for brukeren, kommunen og samfunnet 98 I SAMVEIS

99 Definere teknologi Videre i tabellen defineres det hvordan teknologien kan hjelpe med å løse utfordringene for brukere, pårørende og ansatte. Det defineres hvilken teknologi som er aktuell for de ulike brukersituasjonene, og hva er formålet med teknologien. Målet er å sette sammen gode trygghetspakker som er rettet mot konkrete utfordringer og sikrer brukers egenmestring, aktivitet og deltakelse. Trygghetspakkene kombineres videre med tradisjonelle tjenester og mestringstiltak for å sikre helhetlige løsninger. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: 1.Sensor ved seng - belysning fra seng til bad når bruker setter seg opp med bena utenfor sengen. 2. Sensor ved seng: Aktiverer talebeskjed / påminnelse til bruker, individuell talebeskjed som orienterer bruker om tid på døgn. Mestringspakke: do-forhøyer eller hev/senk toalett. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm utendørs med sporing. 2. Fast trygghetsalarm -snortrekk på bad mellom toalett og dusj og eller panikkbrytere ved gulv mellom seng og bad. 3. Fallsensor som registrerer fall i soverom og på bad ved å gjenkjenne kroppsstillinger på gulv. 4. Digitalt tilsyn med kamera og tidsstyrt sensor (varsler om bruker ikke er tilbake i seng innenfor gitt tid). For alle pakker: - Gi trygghet og sikkerhet - Forhindre og fange opp fall tidligst mulig som vil hindre mulige funksjonstap Trygghet rundt seng: 1.Lyssensor ved seng forhindrer fall med bedre lys mellom seng og bad på natt med god framkomstvei uten snublefeller. Bruker tør å gå ut på badet og slipper å gå til lysbryter på natt. 2. Automatiske talebeskjeder gir gode råd med trinnvis kontrollert oppstigning av seng, som f.eks. sitte 5 min før en reiser seg, påminnelse om at det er natt, husk rullator osv. Mestringspakke forebygger fall. Registrere fall: 1. Mobil trygghetsalarm gir bruker mulighet til å komme raskt i kontakt med helsepersonell, unngå å ligge lenge alene. 2. Fast trygghetsalarm gir en ekstra sikkerhet da en erfarer at enkelte brukere legger trygghetsalarmen igjen på nattbordet under toalettbesøk om natten. 3. Fallsensor registrerer fall umiddelbart og sikrer at bruker ikke ligger lenge alene. 4. Digitalt tilsyn gir mulighet til å følge opp brukere og registrere fall på en effektiv måte. 99 I SAMVEIS

100 Tjenester og tiltak før og etter endring Når bruken av teknologien er identifisert, analyseres det hvordan innføring av teknologi påvirker dagens tjenester og tiltak. Det oppsummeres hvordan dagens tjenester erstattes med teknologi, mestringstiltak og tradisjonelle tjenester. Det er endringene i tjenestene som skaper kost/nytte for brukere, pårørende, ansatte og kommunen. Dette er tett knyttet til siste kolonne i tabellen som tydeliggjør hvordan realiserte gevinster kan måles og dokumenteres. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fysisk tilsyn Tilsyn om bruker er i sengen for økt trygghet og sikkerhet utføres spesielt for demente brukere uten trygghetsalarm som bor hjemme ikke alltid registrert tjeneste. Ikke-planlagte tiltak Utrykning og bistand ved fall. Økte hjemmetjenester Fall fører ofte til funksjonsnedsettelse og økning i timer med hjemmetjenester. Korttidsopphold og sykehusopphold Alvorlige fall fører ofte til innleggelse Akuttavdeling og innleggelse sykehus ved brudd. Eksempel fra tabellen Trygghet rundt seng: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Mestringspakke: Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og forhindre fall. Registrere fall: - Innføring av teknologi med opplæring for brukere og ansatte for å gi trygghet og sikkerhet og fange opp fall tidligst mulig. - Helsevakt-tjenester registrering og oppfølging av alarmer fra mobil trygghetsalarm, fast trygghetsalarm, fallsensor og digitalt tilsyn. - Utrykning av ambulante team ved behov. Institusjonsplasser Fall med alvorlige konsekvenser kan resultere i overføring til institusjon. 100 I SAMVEIS

101 Risiko og forutsetninger Tabellen beskriver risikoer ved innføring av teknologi for brukere, pårørende og ansatte. Disse risikoene skal ansatte være oppmerksomme på når det vurderes om trygghetspakke er et hensiktsmessig tiltak for brukeren, og ivaretas når trygghetspakken settes sammen, tilpasses og innføres. Tabellen definerer videre forutsetninger for at gevinstene blir realisert, som f.eks. opptrening av hender for brukere av elektroniske medisindispensere. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Fravær av helhetlige tiltak Sikre helhetlig oppfølging av bruker for å hindre fall og kompetanse/egentrening. Unngå medikamenter som gir økt fallrisiko. Manglende samtykke Sikre informert samtykke ved bruk av velferdsteknologi som varsler helsepersonell. Medisinske aspekter rundt falltendens er kartlagt, og tiltak utført. Omgivelseskontroll er ivaretatt. Eksempel fra tabellen Tidsstyrt sensor korrekt tilpasset bruker for å hindre unødige alarmer. Sensor som aktiverer talebeskjed er tilpasset bruker, en forutsetning for å unngå utrykninger. Kost/nytte måles og følges opp for å sikre tilpasninger. 101 I SAMVEIS

102 Mulig kost-nytte-gevinster Tabellen konkretiserer kost/nytte (gevinster) ved innføring av teknologi, og hvordan det skal måles. Gevinstene realiseres gjennom at kommunen gjennomfører endringer i tjenester og tiltak (se kolonne fem og seks i tabellen), og følger opp utviklingen per bruker over tid. Resultatindikatorene for gevinster som arbeidsgruppen har undersøkt, beskrives i kapittel 3 i denne rapporten. Brukergrupper Utfordringer Bruk av teknologi/ hjelpemidler Formål teknologi Tjenester og tiltak i dag Tjenester og tiltak etter endring Risiko Forutsetninger kost/nytte Kost/nytte Eksempel fra tabellen Nytte bruker: Hindre funksjons- og aktivitetstap som muliggjør at bruker kan bo lenger hjemme, minske angst og depresjon ved at bruker får større bevegelsesfrihet. Resultatindikatorene: COPM-scoren, ADL-verdiene iht. IPLOS. Nytte kommunen: Spart tid på brukere med fysisk tilsyn. Resultatindikatorene: vedtakstimer. Redusert antall utrykninger fra hjemmesykepleien. Resultatindikatorene: kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystem Gerica. Redusere behov for økte tjenester ved å hindre fall eller tidlig intervensjon ved fall. Resultatindikatorene: antall liggedøgn på korttidsopphold, vedtakstimer, andel nye beboere på institusjoner som hadde velferdsteknologi hjemme, andel eldre utskrevet hjem etter korttidsopphold. Sykehusopphold kan ikke måles på en enkel måte i dagens pasientjournalsystemer. 102 I SAMVEIS

103 Sikre brukers mål og kvalitet - pilot Standardisere innledende kartlegge egenmestring o IPLOS og ADL o Oversikt tjenester og tjenestetid Ved dybdekartlegging COPM er standard o Bruker prioriterer sine mål o Måler utvikling av egenmestring og tilfredshet o Gjennomføres av tverrfaglige team Sikre formål og kvalitet o Nye tildelingskriterier - Sikre bruk av teknologi, tjenester og mestring o Evaluere kvalitet og kost-nytte Fredrikstad 2016

104 Gevinstrealisering og eierskap Gevinstrealisering må eies av ledere - gevinsteiere Kost-nytte og gevinst oppfølging krever god rapportering og oppfølging av mål. Behov for vurdere utvikling av tjenester og målegrupper o Kartlegging av brukers helsetilstand, egenmestring og tilfredshet pr bruker/tjeneste/forløp - Helseverdier, diagnoser, medisinbruk - IPLOS, ADL, COPM, KOR - Registrering fall, vandring og andre hendelser o Kommunal tidsbruk og ressurser pr bruker/pasient - Kommunal vedtakstid, kvittert tid, indirekte tid/kjøretid - Liggedøgn institusjon/sykehus, sirkulasjon senger, utskrivingsklare pasienter o Velferdsteknologitjenester og mestringstiltak IPLOS 104

105 105 Fredrikstadkompasset og målekort

106 Etat hjemmesykepleie Sensio AS

107 Eksempel gevinstrealisering velferdsteknologi Målegrupper: - COPM - IPLOS/ADL - Vedtakstid kvittert tid - Liggedøgn - Ressurstid -. Sensio AS

108 Gevinster Tildeling av tjenester som inkluderer velferdsteknologi kan bidra til å: Øke egenmestring, trygghet og livskvalitet for brukeren. Formålet er at brukeren mestrer hverdagsaktiviteter i og utenfor egen bolig under trygge forhold, og unngår å bli en passiv hjelpemottager. Redusere belastning for pårørende. Økt egenmestring og trygghet for bruker vil føre til mindre psykisk og fysisk belastning for pårørende. Skape bedre arbeidshverdag og økt trivsel for ansatte. Det er meningsfylt og tilfredsstillende for ansatte å kunne utføre sitt fag på en god og effektiv måte. Forbedre kommunens økonomi. Økt mestringsevne og trygghet skal bidra til at behovet for hjemmetjenester reduseres, innleggelser på korttidsopphold og sykehusopphold unngås, og tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg utsettes. Dette er gevinster både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. 108

109 Prioriteringer brukergrupper 1. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov sikre direkte kostnytte - Identifisere tjenester som kan erstattes eller reduseres med teknologi 2. Hjemmeboende brukere med stort tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Redusere antall liggedøgn på korttidsopphold og sykehus - Unngå overføring til institusjon 3. Hjemmeboende brukere med lavt tjenestebehov identifisere og muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette økning i tjenestebehovet 4. Brukere med mye bistand fra pårørende for frivillige muliggjøre indirekte kost-nytte - Unngå/utsette utbrenthet hos pårørende for å redusere fremtidens tjenestebehov 109

110 110 Kuppelkostnader

111 Egenandel bruker og finansiering investering Egenandel drift o Helse- og omsorgstjenesteloven første ledd nr 6a (Helsehjelp) , Egenandelsforskr. 8 (Praktisk bistand Investeringer o Egenandel formål TRYGHET - Vurdere formål helse, trygghet samt personlig stell og egenomsorg - Infrastrukturkostnad del av egenandel - Individuell vurdering 111

112 1 1 2 Velferdsteknologi i Fredrikstad Kost nytte og kvalitet For brukere, pårørende og ansatte

113 Fase en trygghet og omgivelser Allerede minimumsbemanning og økte behov for plasser skjermet enhet o 2 ansatte pr bogruppe dagtid, kveld og helg( 8 pasienter i hver bogruppe) o 2 ansatte pr avdeling på natt ( 24 pasienter i hver avdeling) o Øke plasser skjermet enhet fra 8 til 12 o Stille varsling og ruting av alarmer o Bedre ro og raskere oppfølging forutsigbar oppfølging o Bedre håndtering av assistanse og krevende situasjoner Tilpasset lys og omgivelser individuelt o Enklere å tilpasse for ansatte o Harmoni og ro rundt bruker Grunnleggende gode omgivelser pasientrom, fellesareal og skjermet uteareale 113

114 Utvidet trygghet Sengesensor nattlys og ut av seng o Forhindre fall og minske risiko for komplikasjoner ved fall o Mindre forstyrrelse ved natt tilsyn som sikrer søvnkvalitet Dørsensor og vandring o Sikre brukere og hindre unødig vandring o Forhindre at brukere går ut uten tilsyn Voldsalarm o Sikre brukere og ansatte o Hindre personskader o Kan holde ansattressurs nede på krevende brukere Sensio AS

115 Gevinster tall fra sentral kartlegging Unngått oppbemanning natt 4 stillinger Spart tid håndtering alarmer 0,7 stilling Sum gevinst 13,5 mill. på 5 år = ROI ca 1,5 Kilde: PA consult/helsedirektoratet 2016 Potensiale o Forhindre fall o Bedre sikkerhet og riktig bemanning skjermet enhet o Utvidet digitalt tilsyn trygghet og medisinsk oppfølging 115

116 116 Sensio AS 2015

117 Aftenposten

118 1 1 8 Velferdsteknologi i Fredrikstad Visjoner

119 Medisinsk samhandling og oppfølging Samhandling Fastlege Sykehus og kommuner Medisinske målinger: Egenmålinger Hjemmesykepleie Legevakt Institusjon/KAD Fastlege Spesialisthelse 119

120 Framtidsvisjon - Privat bolig med flere leverandører av tjenester 120

121 Hendelser standardisering tjenestelag for å sikre oppfølging og informasjonsflyt sikre IOT og samtidige tjenesteleverandører Hendelser bruker Trygghetsalarm Fall Epilepsi Vandring Ut av seng /Ikke i seng GPS Sporing Avvikende medisinsk måling Avvikende medisinering Kameratilsyn Drift: Batteristatus Ikke kontakt Strømfeil Skade/hærverk 121

122 Mobil trygghet med posisjonering inne og ute Blåtann og GPS Lader og varde Pårørende- App 122

123 Digital dialog Fastlege / spesialisthelse Nærstående Tjeneste i kommune Bruker Sensio AS

124 Ulf Harry Evensen Koordinator velferdsteknologi FREDRIKSTAD KOMMUNE