STUDIETUR TIL KØBENHAVN

Transkript

1 Boligenheten STUDIETUR TIL KØBENHAVN Prosjekt Jarleveien 10, Trondheim kommune mai 2007

2 BAKGRUNN Eiendommen Jarleveien 10, gnr 415/59, eies av Trondheim kommune. Tomta har et totalareal på m 2. Eksisterende bygning skal etter forhandling med Norsk folkehjelp/jarleveien hybelhus erverves av Boligstiftelsen for trygdeboliger på vegne av Trondheim kommune for effektuering av boligpolitiske tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. I den sammenheng har Trondheim kommune igangsatt et prosjekt med mål å utrede et grunnlag for å bygge et nytt stor bygg med boliger for vanskeligstilte mennesker med rus og psykiske problemer uten fast bolig, og med behov for tjenesteoppfølging. Det er også et mål å samle personer i denen gruppen slik at problemer disse fører med seg i den ordinære boligmassen i byen reduseres. Da innhenting av erfaringer med å bygge i stor skala for de aktuelle gruppene er en viktig del av utredningen, ønsket prosjektgruppen å gjennomføre en studietur til København for å samle erfaringer i forhold til hvordan det er å samle så mange vanskeligstilte personer med rus- og psykiatriproblemer med behov for hjelpetjenester i et større bygningskompleks. Det finnes ikke eksempler på denne type bygg i Trondheim. Etter å ha lest rapporter fra andres studiereiser til København, ser vi at danskene har flere større boligkompleks/pleiehjem for de aktuelle brukergruppene. Danskene har i tillegg evnet å tenke i kreative og nye baner, og det er spesielt tre prosjekter i København vi synes er relevante for oss: - Sundbyhus, Sundholms vej 40 - Plejehjemmet E-huset, Alléen 3 - Lundtoftgade 27 De ulike rapportene som omhandler disse tre tilbudene informerer om tilbudet boligene gir, og hvilke tjenester som er tilknyttet, men sier lite om hvilke erfaringer som er gjort, verken i forhold til det å samle mange under samme tak, eller hvordan boligtilbudet og hjelpetilbudet fungerer. Og det var nettopp innhenting av erfaringer som var vårt mål for denne studienturen. DELTAGERE Astrid Storøy, Boligenheten (prosjektleder), Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten, Mona Solhaug Spjøtvold, Helse- og velferdstjenesten Østbyen - oppfølging, Laila Hansvik Lien Rådmannens fagstab, og Johannes Lipphardt, Trondheim eiendom, alle Trondheim kommune. INFORMASJON Avreise fra Værnes med SAS SK 343 ondag 2. mai kl 07.55, ankomst Oslo kl Avreise fra Oslo med SAS SK 455 kl 09.25, ankomst Kastrup kl Retur fra Kastrup med SK 3189 torsdag 3. mai kl 20.50, ankomst Værnes kl Hotell: Norlandia Richmond Hotel, Vester Farimagsgade 33, 1606 København, se; 2

3 PROGRAM Programmet ble i hovedsak lagt opp av specialkonsulent Tune Møller i Københavns Kommune, Socialforvaltningen, tlf.: , W065@sof.kk.dk Onsdag den 2. maj Kl : Kl. 16:00 - Besøg i E-huset - Plejehjem for aktivt drikkende alkoholikere med afvigende adfærd. Adresse: Alléen 3, 2200 København N Kontaktperson: Inge Fjordside Weileby, tlf Befaring til ulike nye boligprosjekter i Ørestad, se Copenhagen x ; Reisefølge/guide: Tidligere kollega i Trondheim kommune Jens Brandt, nå bosatt i København. Torsdag den 3. maj: Kl : Besøg i Sundbyhus Adresse: Sundholmsvej 40 A, 2300 København S Kontaktperson: Kim Støving, tlf Kl :30: Kl. 17:30 Besøg i Bofunktionerne i Lundtoftegade Adresse: Lundtoftegade København N Kontaktperson: Svend Aage Germannsen, tlf Avreise fra hotellet til Kastrup. Oppsummeringsmøte på Kastrup. Fra Sundbyhus og møte med Kim Støving Fra E-huset og møte med Inge F. Weileby 3

4 OPPSUMMERING FRA DE ULIKE BEFARINGENE Plejehjemmet E-huset, Alléen 3, 2200 København N Type tiltak/tilbud Selvstendig pleiehjem for aktive alkoholikere med problematisk og avvikende atferd som ikke passer inn i ordinære pleiehjem. E-huset er en del av området De gamles by med tilbud til totalt 500 eldre fordelt på 6 ulike pleiehjem/omsorgsboligkomplekser. Dette gjør beboerne godt kjent i nærmiljøet. Viste til et eksempel der nærpuben tar kontakt med pleiehjemmet for å melde fra at beboer har behov for hjelp til å komme seg hjem, og at personalet da rykker ut med rullestol og kjører beboer hjem. Bare pensjonister/førtidspensjonister av begge kjønn kan søke. Også søkere fra andre kommuner kan få plass, men til en dyrere pris. Det er flere års ventelister; ca 30 stk står per mai 2007 i kø. Brukergrupper Pleiehjemmet har i dag 39 beboere mellom 42 og 82 år, både kvinner og menn, med til sammen 580 diagnoser. De fleste er mellom år. Fem kvinner pr. mai 07. Tilbudet er for fysisk dårlige alkoholikere med lav egen omsorgskompetanse, og inkluderer ikke arbeidstrening. Bortsett fra ølbehovet har de vanskelig for å tydeliggjøre sine behov. Det er et krav om at de må i gjennom en prosess til kun alkoholforbruk dersom de tidligere har vært blandingsmisbrukere. Beboerne kan deles inn i to hovedgrupper: 1) Unge år uten tilknytning til arbeidslivet eller har kortvarige arbeidsforhold. Drikker mye, og er ikke vant til normale hjem. 2) De gamle som har drukket, men har hatt jobb og hjem ved siden av før det har tippet over. De gamle blir syke, mens de unge dør tidlig. Mange har aldri hatt en base i tilværelsen. Opplever trygghet i å vite at dette er ens hjem, og at det aksepteres at den enkelte får være som han/hun er. Får tilbud om oppfølging fra personer utenfor pleiehjemmet, og det er stor aksept for ustabilitet. Mister ikke tilbudet om man uteblir fra avtaler da dette er en institusjon, men i noen få tilfeller blir noen overført til Sundbyhus. Over en åtte-årsperiode er 3-4 personer blitt bortvist fra E-huset pga vold/trusler. Anmeldelser til politi skjer via leder, og ikke av de ansatte. Tar i prinsippet ikke inn psykisk syke, da de ikke kan gi denne gruppen et godt nok skjermet miljø. 4

5 Alle kan ruse seg på alkohol, og alle skal selv bestemme når de selv vil slutte (gir gode minner). En styrke ved tilbudet er at dette bare er for alkoholikere. Ved blanding av ulike grupper vil det være alkoholikeren som blir den tapende part. Blandingsmisbrukeren er generelt mer ressursterk. De fleste har prøvd ut ulike stoffer som for eksempel piller, hasj og metadon, men har endt opp med alkohol som foretrukket rusmiddel. Mener at jo eldre man blir jo mindre lysten blir man på jaget etter illegale rusmidler, og finner det fredeligere og mer tilgjenglig å ruse seg på alkohol. Hjelpetjenester/personale I alt er 35 ansatt i heldøgnsbemanning med fast 5 personer på kveldsvakt og 2 på aktiv nattvakt. Antallet ansatte på dagvakt varierer etter behov. I tillegg jobber to ansatte i administrasjonen. En planleggingsgruppe på fem, har 8 timer hver 6. uke et særskilt planleggingsansvar for de ulike beboere der beboerne trekkes inn ved behov. E-huset kjøper psykolog-, fysioterapi-, lege- og tannlegetjenester utenfra. E-huset har et spesialtrent personale som tilpasser seg brukernes problematikk. Med bakgrunn i beboers fysiske helse er det ansatt flere sykepleiere, og noen pedagoger. Mye vektlegging av den pedagogiske sykepleie, dvs. den pedagogiske siden ved hjelpearbeidet. Fremheves at dette er en gruppe som har vansker med å si jeg har behov for Opptatt av fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner ved arbeidet. Beboernes oppfattelse av frivillighet er viktig. Omsorg, toleranse og tålmodighet er viktige stikkord. Viktig å bruker regler som gir mening for brukerne. Brukergruppa omtales som institusjonstøtte. De har opplevelsen av at de (hjelpeapparatet) vil alltid ha oss til å være annerledes. E-huset har som verdigrunnlag at det for beboerne handler om rus og at beboer fortsatt ønsker å ruse seg, og derfor er det abstinensen som behandles og ikke alkoholismen. Arbeider for sunne alkoholikere. Har også opprettet et beboerråd som har stor innflytelse. E-huset vektlegger at dette er en type arbeid som må ses på som et spesialområde, og hvor det er en forutsetning med kvalifisert personell. Egnethet går på at den ansatte må kunne se ut over sitt fagområde og erkjenne at teori ikke alltid harmonerer med virkeligheten. Den ansatte må kunne bruke virkeligheten og sette denne i sammenheng med sin teoretiske bakgrunn. Personalet må tilpasse seg beboer med respekt, og ha fokus på balansen mellom individuelle rettigheter og omsorgssvikt. Viktigheten av veiledning av personalet fremheves. Det er nødvendig med gode opplevelser for personalet som har en hverdag som går i utskjelling, drikking, møkk og annen elendighet. Det avholdes jevnlige møter hvor personalet diskuterer og tar stilling til etiske dilemma (som for eksempel å gi ut krampestillende medisiner om morgenen). Kostnader Beboer tilbys en Servicepakke som inkluderer en husleie på kr Dkr/måned. Selve servicepakken (matpenger, klesvask, husvask, post etc.) utgjør Dkr/mnd. I tillegg betaler hver beboer 75 Dkr/måned til velferdstiltak. E-huset mottar også kommunal støtte til driften, samt pengegaver fra privatpersoner/legat. Pengegavene brukes bl.a. til innkjøp av gaver til beboerne til fødselsdager og jul. Pleiehjemmet benytter alltid skriftlige avtaler med beboerne. Kommunen trekker de faste utgiftene rett fra trygda, og størrelsen på trekket varierer iht. innholdet i servicepakken (for eksempel ift. antall måltider). Resten av trygda blir fordelt ut i fra helsemessige aspekter. Bokholder deler ut en liten sum til hver beboer hver dag. Summen som gis er et resulatat av balansen mellom psykose/abstinens, dvs. hvor mye en kan drikke før det tipper over. Hvilket igjen gjør at en ikke blir så full, og 5

6 dermed får mindre bivirkninger. Lettøl serveres av personalet når pengene tar slutt, i tillegg en wiskysluch på kvelden. Mat Det legges vekt på god og apetittvekkende mat, ikke nødvendigvis sunn mat, gjennom hele dagen. Gjerne mye majones for at maten skal friste. Det legges vekt på gode opplevelser når det gjelder mat. Beboerne skal ha det godt de årene de har igjen. Beboerne betaler for at personalet sitter ned og spiser sammen med dem. Serverer 3 hovedmåltider og 3 mellommåltider for å være sikker på at beboerne spiser noe i løpet av dagen. I tillegg er det alltid kaffe/saft tilgjengelig. Beboerne har ikke adgang til kjøkkenet. Fysisk utforming av bygget E-huset er et bygg med 4 etasjer med ett felles kjøkken i hver etg. Det er 8 16 beboere i hver etg. De minste rommene er på m 2. Noen bor på to rom til sammen 24 m 2. Størrelsen er ikke tilpasset behov for nødvendig hjelpeutstyr. Det brukes konsekvent sykehussenger. Ønsker seg bad på rommene har i dag to felles bad på gangen. Beboerne bruker ikke kjøkkenet selv det er urealistisk ift. mestringsnivået. Ikke kjøkken i leilighetene da beboerne mangler egenrenhold, og har en meget vanskelig adferd. Minimumsbehov for å skape et hjem er seng, skap, stol, gardiner, kommode, og en blomst. Boligene er møblerte. Mangler samlingssted med kneipestemning med plass til bordtennisbord og tv-rom. Ønsker ulike rom til ulike aktiviteter. Viktig med robust materialvalg. Det er stor belastning på de fysiske omgivelsene pga. sigarettsneiper, sitting på vaskeservanter, påkjørsler av vegger etc. Mer vanlig enn uvanlig at sigaretter sneipes i gulvet. Ved spørsmål om ønsker for et event. nybygg ble følgende vektlagt: Det er ikke behov for kjøkken i leilighetene, men det er ønskelig med et stort kjøkken/allrom i hver etasje hvor det er plass til 8-16 beboere fordi beboerne ønsker å være der betjeningen er. Hva er vel mer koselig enn et stort langbord på kjøkkenet? Det må være plass nok da alt som er smått kan skape konflikter. Leiligheten kan gjerne bestå av ett rom hvor det er plass til sykehusseng og andre hjelpemidler. Styrer beskriver at denne gruppa elsker å være ute, det er derfor viktig at man utformer tiltaket med tanke på dette; uteområde med små rom, og mulighet for utsyn. Aktivitetstilbud Tid i svømmehall og treningslokaler leies inn hver uke. Det arrangeres biljardturneringer med premiering. Viktig med så mange aktiviteter som mulig for å unngå konflikter. Beboerne drikker mer når de kjeder seg, noe som oftere fører til konflikter. E-huset aktiviserer noen av beboerne som kjeder seg ved at de får lønnede oppgaver ( pedagogiske oppgaver ) som å skrelle poteter, bære ut potetskrellet, tømme/fylle oppvaskmaskinen etc. Lønn kan være sigaretter eller burgere eller lignende. Beboerne får gjøre i sine hjem som de vil. Besøk er tillatt, men det skal være stille etter kl 23. Snyltere/overnattingsgjester er et problem. Samlere også et problem fordi de fyller opp boligen sin og vanskeliggjør renhold og brannkrav. Styrer tilbyr seg med jevne mellomrom å selge noe av skrotet til sosiale fellestiltak i stedet for å bruke makt. Har og bruker faste rammer, men forsøker å bruke kreative tiltak og dialog for å løse problemene. 6

7 Suksesskriterier - Ha lik målgruppe. - Samkjørt personalgruppe som gjør de samme tingene- altså har de samme mål i forhold til hver enkelt bruker. - Dette gjøres ved at de har en handlingsplangruppe. Denne gruppa, som består av 5-6 personer, møtes ukentlig for å drøfte utvikling av tiltak rundt bruker. Denne gruppa kan bruke en hel arbeidsdag på å drøfte/undre seg rundt en enkelt beboer og dennes adferdsmønster. Ellers går denne gruppa gjennom hver enkelt beboer med jevne mellomrom, og målet er gjennomgang av 8 beboere ukentlig. - Så få regler som mulig, og de reglene man har må gi mening. - Det blir mer drikking og mer vold dersom man kjeder seg. - Strukturering rundt pengeutbetaling (gjerne daglig) - viser seg å gi mindre delir, mindre abstinens og beboer spiser mer mat. - Felles verdigrunnlag som det jobbes aktivt med. Sundbyhus, Sundholmsvej 40 A, 2300 København S Type tiltak/tilbud Sundbyhus ble opprettet i november 1998 som et prosjekt fordi det manglet et botilbud for utstøtte. Fungerer etter Lov om sosial service 91, noe som betyr at det kan fås pedagogisk støtte. Midlertidig tilbud til personer som befinner seg i fritt fall. Sundbyhus henvender seg til voksne brukere som har en psykisk sykdom. Primæroppgaven er å avklare/hjelpe beboerne til å finne en permanent bolig. Arbeider også for å få redusert misbruket, og gi miljøterapautisk støtte og trening i å klare seg i egen bolig samt veiledning i å velge en varig boform. Sundbyhus er et midlertidig botilbud med 19 boliger fordelt på tre etasjer, herunder fem akuttplasser. Gjennomsnittlig botid er rundt ett år, men 4 år er lengste botid til nå. Brukergrupper Yngste beboer er i begynnelsen av 20-årene og den eldste litt over 60 år. Gjennomsnittsalder er 35 år. Av de 19 beboerne er 5 kvinner. De aller yngste får en egen innsats ift. jobbaktivitet. Ønsker i utgangspunktet ikke å ta i mot de aller yngste da de krever en helt annen omsorg enn det Sundbyhus har ressurser til. Beboerne er voksne kvinner og menn som har en psykisk sykdom kombinert med rusmisbruk. 99% har schizofrenidiagnose. Flere har behandlingsdommer pga. bankran. Beboerne får oppleve at det både er ulemper og fordeler ved å bo sammen. Mange vil bestemme selv, og siden de bor frivillig er det vanskelig å få de til å delta i fellesskapet. Sundbyhus kan styre sammensetningen av 7

8 beboerne selv ut i fra at det er viktig å ta hensyn til felleskapet slik at enkeltpersoner ikke knekker felleskapet. Hjelpetjenester/personale Sundbyhus har 9 ansatte pluss styrer, kontorsjef og sekretær. I tillegg har de tilgang til 10 vikarer. Av de ansatte er de fleste pedagoger fordi disse passer godt ift. de teorier de ønsker å arbeide etter, men det er også sykepleiere og sosialrådgivere. Sundbyhus ønsker verken å hospitalisere disse boligene, eller å fokusere for mye på sykdom/symtomer. Allikevel er det krav om at sykepleiere skal ansettes, i tillegg til pedagoger som har fått helsekunnskaper underveis. Personalet er tilstede fra kl Det er 4-6 ansatte på dagvakt (kl 8-16), og 2 ansatte på kveldsvakt ( ). Det er satt av tid til overlapping for utveksling av informasjon mellom vaktene. Hvilken etasje hver enkelt jobber på planlegges hver morgen. Alle skal være overalt for å bli kjent med beboerne, noe som bidrar til å skape fleksibilitet. Ønsker å prioritere ressursene i hovedsak på dagtid. Ingen ansatte er der fast på natten, fordi de mener at beboerne har godt av fri fra pedagogisk innblanding deler av døgnet. Ved mistanke kommer personalet imidlertid også om natten. Går i tillegg nattevakter som stikkprøver for å sjekke at det er rolig. Pedagogikken Sundbyhus benytter er basert på teorier om å utvikle kommunikasjon for å ha en felles plattform, der betjeningen er forbilder. Personalet må forholde seg til at dette er mennesker med skader, og gi et tilbud ut i fra det. Mye dillemma i dette. Dansk styreform måles i effektivitet, men det er også viktig å bevare og se mennesket i effektiviteten. Ved å fjerne menneskets misbruk, fjernes også dets identitet. Det er viktig å kunne kommunisere. Snakker ikke om problematikk, men fokus på hvordan kommunikasjonen virker. Evaluerer jevnlig egen kommunikasjon. Personalets aktive kommunikasjon hjelper beboerne i å oppføre seg. Personalet skal akseptere beboerne som de er, og møte dem på det stadiet de til en hver tid er på. Beboerne læres for eksempel opp til at det finnes et helsetjenestetilbud de kan benytte seg av. Sundbyhus bruker mye penger på personalutvikling, noe som er viktig ift. voldsbruk. Har samlinger hver 14. dag med psykoterapaut utenfra for at personalet skal lære å behandle beboerne. Skaper trygghet ved at personalet får jobbe med seg selv, også fordi beboerne er harde med seg selv. Siden personalet er utsatt for vold/trusler krever det et personale av en viss støpning. Fungerer ikke personalet, fungerer heller ikke beboerne. Personalet er også utdannet som akupunktører ift abstinesbehandling, som et suplement til medisin, da det reduserer medisinbruken. Personalet møter beboerne i øyehøyde, og snakker med dem som voksne personer. Det er en balansegang mellom omsorg og opplæring. Regler evalueres jevnlig. Det stoles på personalets dømmekraft. Ansatte i boligen har ansvar for å koordinere innsatsen overfor beboer og utarbeide handlingsplan. Dersom beboer ikke er interessert i en handlingsplan, skal den ansatte utarbeide egen handlingsplan for hvordan den ansatte har tenkt å jobbe med beboer. Da tiltaket er bygd opp som fløyer med 3 til 8 personer i hver fløy, jobbes det mye med balansegangen mellom det individuelle hensyn og gruppehensyn. Har som mål å lære beboerne å ta hensyn til hverandre og jobber for skadereduksjon. Ved tilbud om ny bolig, bruker personalet tid til å ta dem med rundt og vise mulighetene. Hver beboer har en kontaktperson, men flere kan jobbe med samme beboer. Dette er et system som fungerer godt. Kontakpersonen sørger også for koordinerende oppfølging innenfor alle kommunale enheter med en saksbehandler/koordinator per beboer. Kostnader Beboerne betaler p.t. Dkr ,- i husleie. Dkr 1.800,- betales i kostpenger til en kostkasse i den enhet den enkelte bor. Beboer bestemmer selv i stor grad hva som skal handles inn. Tiltaket har et budsjett på 8,8 millioner danske kroner. Fysisk utforming av bygget Beboerne har nøkkelkort kun til den etasjen de bor i, da opphold overalt forårsaker tyveri og 8

9 mistenksomhet. Besøk kan mottas mellom kl. 14 til 23. Det er ikke lov til å ha overnattingsgjester, men dette er noe som misbrukes. Etter kl 23 skal beboerene oppholde seg i sine egne fløyer. En blir betraktet som besøkende dersom en beboer påtreffes i annen fløy enn sin egen. 1. etg: Akuttplasser for 5 personer som er meget dårlig fungerende og syke. Trenger hjelp til alt praktisk; matlaging, vasking, handling. Kan bo maks ca. 1 år, men kan flyttes internt på huset etter det. 2. etg: Bo- og treningssenter for 3 personer. Selvhjulpne i et bokollektiv. Får litt støtte. Fungerer best med 3 personer satt sammen i spesielle grupper ift. om de kan fungere sammen. Beboerne har et rimelig nettverk utenfor. Hensynsfulle ovenfor hverandre. 3. etg: 8 stk bor i et bokollektiv hvor de har påbudt botrening fra 9-13 hver dag. Barskt miljø. Lærer oppførsel og tiltaleform, og å støtte hverandre (solidaritet) samt sosiale ferdigheter. 4. etg: 3 boliger med egne leiligheter med hybelkjøkken for de friske for å skape lettere overgang til egen bolig. Alle etasjer har enkeltrom. Felles bad/kjøkken på hver etasje. Alle rom er møblerte. Det er etablert en midlertidig barnehage som nærmeste nabo til botiltaket. Denne blir brukt av kommunen som avlastningsbarnehage under oppussing av andre barnehager. Dette naboskapet fungerer greit. Ved spørsmål om ønsker ved nybygg ble følgende vektlagt: Anbefaler små boenheter med inntil 8 personer, pluss en akuttenhet med 8 beboere. Har erfaring med at det går godt å blande kvinner og menn, under forutsetning av at det tenkes en homogen gruppe som gjør at det fungerer. Kan være flere bokollektiv samlet i samme bygning, men helst skal de integreres i mindre kompleks i ordinære bomiljø. Lettest å bosette de som har et nettverk. Store bygg vil aldri kunne oppfattes som eget hjem. Eksisterende bygning er ikke tilpasset universell utforming, selv med heis. Ønsker seg derfor en annerledes fysisk organisering. Ønsker seg to-roms leiligheter med bad/kjøkken på ca 20 m2. Fordelen med ett-roms er at det blir mindre plass til rot fra samlerne. Bruker i dag mange penger på vedlikehold. God fysisk utforming gjør at beboerne tar bedre vare på huset. Aktivitetstilbud Det settes krav om tilstedeværelse for de friskeste beboerne mellom kl for vask, matlaging, botrening. Andre aktiviteter i huset er sosialt samvær, bordtennis, diverse spill, kafé etc. Har også jobber/aktiviteter utenfor huset, bl.a. tilbud på treningssenter, jobb i snekkeri, sykkelverksted eller gartnerarbeide. Dette betyr at folk må ut, noe som bidrar til å skape nettverk den dagen de flytter ut. De fleste har et aktivitetstilbud etter arbeid. Aktivisering er frivillig, og det anses som lite realistisk å kreve aktivisering da de fleste i utgangspunktet er for syke til fysisk arbeid/tiltak. De liker heller ikke plikter/ansvar, men kan mye dersom det er lystbetont. Sundbyhus har faste temadager, paintball etc. for å vise beboerne at det finnes andre muligheter enn rusing. I tillegg avholdes årlige ferieturer til et sommerhus, turer med fiskebåt, og ulike utflukter med E-husets bil. Suksesskriterier - Dyktig personale som er myndiggjort. Skal ikke være manual for alt - da går man glipp av den fornuftige dømmekraften. - Å ensarte det hele vil være dumt - ergerlig om det blir et enten/eller tilbud. Jo mer oppdeling/spesifisering, jo mer stigmatisering. Samtidig erkjennelsen av at mer homogene grupper gjør at det fungerer. - Midlertidig botilbud hvor det vektlegges at hjelpetjenestene holdes i mest mulig grad utenfor huset. Dette er en normalisering i forhold til eget hjem som ikke er et sted 9

10 hvor man skriver handlingsplaner og hjelpere banker på døra i ett kjør. Beboer tilbys følge til sine avtaler for at det skal normaliseres å gå ut av døra for å oppsøke hjelpere/tjenester. - Arbeidet bygger på empowerment altså overføring av makt til den som søker hjelp- og fokus er å lære seg å leve med sitt handicap. Dette er styrende for arbeidet, og viser til gode resultater. Bofunktionerne i Lundtoftegade, Lundtoftegade København N Type tiltak/tilbud Tiltaket ble opprettet i Lundtoftgade 27 er en boligblokk som ligger i et sosialt belastet strøk. Ble tidligere betraktet som ville westen før beboerforeningen i området ba kommunen om å gjøre noe med problemene. Eier av bygget er PKL, men kommunen har ansvar for all utleie av boligene. Tilbudet består av permanente boliger med tidsubestemte husleiekontrakter (hjemlet etter husleieloven). Av de 80 leilighetene leies 40 ut til studenter, 20 til rusmisbrukere og 20 benyttes som ordinære kommunale boliger. Brukergrupper De 20 boligene for rusmisbrukere bebos av slitne rusmisbrukere som ønsker å være i fred for behandlingsidéer. En av leilighetene brukes som base. De fleste av disse beboerne har gått mer over på alkoholbruk da dette er et lettere tilgjengelig rusmiddel, og ikke så slitsomt å få tak i som illegale rusmidler. Mange i gruppa er enormt institusjonaliserte, noe som viser seg i at de ikke er vant til for eksempel å skulle betale for seg når de er på kafé med personale, ikke vant til å vaske opp, rydde og delta selv for å ta ansvar for fellesskapet. De 20 leilighetene som benyttes til ordinære kommunale boliger bebos av gamle hjemløse som har fått bolig gjennom kommunen for lenge siden (også psykisk syke som får oppfølging av psykiatriske helsetjenester). De 40 studentene er også fordelt av kommunen etter søknad (blir prioritert dersom de velger Lundtoftgade). Ikke noe system ift. hvem bor hvor i bygningen. De vanskeligstilte beboerne må lære seg å ta hensyn. Positiv effekt av blanding av studenter og rusmisbrukere, da studentene blir forbilder. Ikke problemer med vold/ 10

11 hærverk her mer enn andre steder, og det er ikke rusmisbrukerne som nødvendigvis utøver volden. Mennene som kommer hit faller fort til ro, mens kvinnene kjefter mest. Tar litt vare på hverandre, men krangler mye. Noen få aktive rusbrukere fører til intern omsetning blant beboere, noe som fører med seg en del konflikter. Slik omsetning i bygget aksepteres ikke. Det finnes alle kategorier av stoffavhengige; hjemløse, Grønlendere, men ikke så mange innvandrere. De fleste kommer rett fra gata. Får lov til å ruse seg. Det er også mulig å komme direkte til basen i Lundtoftgade og be om bolig, en må ikke nødvendigvis søke via kommunen. Det er i dag venteliste. Beboerne kan bo så lenge de ønsker. Alderen på beboerne er fra år. Gjennomsnittalder er ca. 41 år. Ønsker ikke å bosette de aller yngste. Overvekt av menn. Kvinnene synes det er ok å bo sammen med menn. Flest kvinner flyttet ut til egen bolig. De fleste av de 13 som har flyttet ut har beholdt sin bolig, og ingen ønsker seg tilbake. Noen har bodd i Lundtoftgade 27 hele tiden, og vil ikke flytte. De som flytter ut bruker fortsatt personalet som støtte. De som ikke makter dette botilbudet blir anbefalt Skæve huse (småhus). Hjelpetjenester/personale Det er tre ansatte i tiltaket som hver jobber i ca. 30% stilling. Personalet er kun tilstede på dagtid. Det er ansatt 2 sosialpedagoger, en daglig leder samt en praktikant. Personalet er der ift. å hjelpe leietaker/beboer i det å bo med utgangspunkt i at dette skal være hjemmene deres. Tanken er at leietaker skal kunne klare seg selv i mest mulig grad. Personalet har oppgaver som renhold, økonomi, og bistår i matlaging. Botreningen tilsier at beboerne skal klare å forholde seg til naboer, varsle brannvesen, legevakt osv, samt motiveringsarbeid i forhold til å få beboer til å motta hjelp. Medisinsk behandling for misbruk er lagt til sykehuset Fredensberg. Hjemmehjelp/ - sykepleie gjør at de kan bo hjemme selv om de blir pleietrengende, men personalet kan også informere sykehuset om at ting ikke går like bra. Mange hverdagslige problemer, men stort sett ok. Dette gjelder også kveld/helg/natt. Personalet skal ikke kvalitetsikre nivået på leietakers livsoppførsel. Personalet har også fokus på å skrive en historie for hver beboer de er en del av historien til den enkelte, samtidig som de prøver å se på den tidligere historie for å kunne se sammenhenger. Flere har reetablert kontakt med familie helt eller delvis. Kostnader/avtaler Beboerne bor på tidsubestemt husleiekontrakt. Personalet er sikret tilgang til boligen gjennom kontrakten ved sykdom og svikt av avtaler, og har derfor egne nøkler. Dagens husleie er Dkr 3.500,- inklusive oppvarming, pluss et lite tillegg til lisenser og sosiale utgifter. Beboerne får lov til å ha husdyr i egen leilighet. Mat Beboerne ordner mat selv. Fysisk utforming av bygget Boligkomplekset fra 1964 består av like ett-romsleiligheter på 43 m2. Det finnes noen få toroms. Stor slitasje trenger stadig penger til vedlikehold. Omgivelsene må samtidig ikke være for pene, da blir bygningen for vanskelig å identifisere seg med for beboene. Ved spørsmål om ønsker ved nybygg ble følgende vektlagt: Tjue boliger er et passende antall, 80 er for mange. Ønsker seg småboliger. Ønsker å opprettholde konseptet med blanding av beboere, men det må ikke bli en getto. Det er ønskelig å ha mulighet til å dekke 11

12 et langbord for alle. Vektlegger imidlertid at for deres del ser det ut til å fungere med mindre grupper. Det blir fort voldsomt for de to som er på jobb når 20 ruspåvirka personer samles inne i det lille oppholdsrommet i basen til felles måltid. Personalet opplever da at det er gatas/rusmiljløets regler som blir regjerende, og ikke normene for sosial omgang som ellers fungerer i samfunnet. Aktivitetstilbud Det tilbys mange aktiviteter, bl.a. morgenkaffe i et felles beboerhus 2 ganger i uka, eldreforening, danseklubb. Rusmisbrukerne er med en gang i mellom. Suksesskriterier - Rusmisbrukerne blir godt integrert i miljøet. Folk i huset kjenner betjeningen, og har en skulder å gråte på og en støtte i det videre liv også etter utflytting. Befaringer Ørestad Boligslangen Boligkompleks med 115 allmenne- (kommunale), 134 eier- og 40 andelsboliger i Ørestad Nord. Byggherrer er henholdsvis for Fælledhaven: FSBbolig, og for Universitetshaven: Kuben A/S. Arkitekt har vært henholdsvis for Fælledhaven: Domus Arkitekter A/S og for Universitetshaven: Arkitema. Boligslangen er det største boligprojektet i Ørestad, og kommer til å bestå av knapt 300 boliger samt en integrert daginstitusjon. Slangen har fått sitt navn fordi den bukter seg gjennom landskapet i Ørestad Nord. Flere steder fletter Boligslangen seg sammen med den såkalte landskapelige kanal, som går gjennom området fra Københavns Universitet, forbi DR Byen og ut til Grønjordss,øen. Det spesielle ved Boligslangen er at det under et felles tak finnes to forskjellige bebyggelser: Fælledhaven og Universitetshaven. Fælledhaven består av allmenne boliger og Universitetshaven av eier- og andelsleligheter. I forhold til mye annet alment byggeri er det i Fælledhaven lagt stor vekt på fleksibilitet og beboermedvirkning. For eksempel kan veggene plasseres flere steder alt etter hvor mange rom beboerne ønsker. Universitetshaven er oppført som to bygninger, hvor taket svever over åpningen mellem de to husene, og dermed opprettholder inntrykket av en lang boligslange. Prosjektet ble ferdigstilt, innflyttet og tatt i bruk i løpet av siste havldel av

13 Tietgenkollegiet Inneholder 360 kollegieboliger (studentboliger) med 1-rom på 26-33m². Adresse er Rued Langgaards Vej 10-18, Ørestad Nord. Byggherre er Nordea Danmark Fonden, Fonden Tietgenkollegiet. Arkitekt og landskapsarkitekt har vært henholdsvis Lundgaard & Tranberg Arkitektfirma A/S og Landskapsarkitekt Marianne Levinsen i samarbeide med landskapsarkitekt Henrik Jørgensen. Pris for 1 rom på 29 m² med en liten altan var kr./måned + varme i

14 Runde bygninger finnes ikke mange steder i verden. En av innspirasjonskildene for arkitekterne bak Tietgenkollegiet har vært de tradisjonelle Tulou-bebyggelsene i det sydøstlige Kina der landsbyfellesskaper med individuelle boliger og fellesanlegg er samlet i sirkelformede bygninger. Arkitektene har ønsket at skape plass til både fellesskap og privatliv ved at de individuelle studentboligene og fellesfasiliteter som kjøkken og oppholdsrom vektes likeverdig i bygningen. Kollegiet er formet som en rund bygning på syv etasjer. Bygningen gjennomskjæres av fem loddrette snitt som oppdeler bygningen i seksjoner både visuelt og funktionelt, og samtidig fungerer som gjennomgående passasjer som gir adgang utenfra og til det sentrale gårdrommet, samt til kollegiets etasjer. Første etasje er innredet med kafé, festsal, studie- og pc-rom, verksteder, vaskeri, musikk- og møtelokaler foruten sykkelparkering. De øvrige etasjer er innredet med en boliggruppe med 12 rom for hver bygningsblokk. Rommene ligger ytterst, slik at det utsikt til omgivelsene fra alle private rom. Felleskjøkken, oppholdsrom og terrasser er plassert inn mot gårdsrommet i midten. Studentboligene ble innflyttet i løpet av Vi vil til slutt takke alle tre tiltakene vi besøkte for god mottagelse og gode innspill til vårt videre prosjektarbeide. Trondheim Astrid Storøy Prosjektleder 14