STUDIETUR TIL KØBENHAVN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIETUR TIL KØBENHAVN"

Transkript

1 Boligenheten STUDIETUR TIL KØBENHAVN Prosjekt Jarleveien 10, Trondheim kommune mai 2007

2 BAKGRUNN Eiendommen Jarleveien 10, gnr 415/59, eies av Trondheim kommune. Tomta har et totalareal på m 2. Eksisterende bygning skal etter forhandling med Norsk folkehjelp/jarleveien hybelhus erverves av Boligstiftelsen for trygdeboliger på vegne av Trondheim kommune for effektuering av boligpolitiske tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. I den sammenheng har Trondheim kommune igangsatt et prosjekt med mål å utrede et grunnlag for å bygge et nytt stor bygg med boliger for vanskeligstilte mennesker med rus og psykiske problemer uten fast bolig, og med behov for tjenesteoppfølging. Det er også et mål å samle personer i denen gruppen slik at problemer disse fører med seg i den ordinære boligmassen i byen reduseres. Da innhenting av erfaringer med å bygge i stor skala for de aktuelle gruppene er en viktig del av utredningen, ønsket prosjektgruppen å gjennomføre en studietur til København for å samle erfaringer i forhold til hvordan det er å samle så mange vanskeligstilte personer med rus- og psykiatriproblemer med behov for hjelpetjenester i et større bygningskompleks. Det finnes ikke eksempler på denne type bygg i Trondheim. Etter å ha lest rapporter fra andres studiereiser til København, ser vi at danskene har flere større boligkompleks/pleiehjem for de aktuelle brukergruppene. Danskene har i tillegg evnet å tenke i kreative og nye baner, og det er spesielt tre prosjekter i København vi synes er relevante for oss: - Sundbyhus, Sundholms vej 40 - Plejehjemmet E-huset, Alléen 3 - Lundtoftgade 27 De ulike rapportene som omhandler disse tre tilbudene informerer om tilbudet boligene gir, og hvilke tjenester som er tilknyttet, men sier lite om hvilke erfaringer som er gjort, verken i forhold til det å samle mange under samme tak, eller hvordan boligtilbudet og hjelpetilbudet fungerer. Og det var nettopp innhenting av erfaringer som var vårt mål for denne studienturen. DELTAGERE Astrid Storøy, Boligenheten (prosjektleder), Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten, Mona Solhaug Spjøtvold, Helse- og velferdstjenesten Østbyen - oppfølging, Laila Hansvik Lien Rådmannens fagstab, og Johannes Lipphardt, Trondheim eiendom, alle Trondheim kommune. INFORMASJON Avreise fra Værnes med SAS SK 343 ondag 2. mai kl 07.55, ankomst Oslo kl Avreise fra Oslo med SAS SK 455 kl 09.25, ankomst Kastrup kl Retur fra Kastrup med SK 3189 torsdag 3. mai kl 20.50, ankomst Værnes kl Hotell: Norlandia Richmond Hotel, Vester Farimagsgade 33, 1606 København, se; 2

3 PROGRAM Programmet ble i hovedsak lagt opp av specialkonsulent Tune Møller i Københavns Kommune, Socialforvaltningen, tlf.: , Onsdag den 2. maj Kl : Kl. 16:00 - Besøg i E-huset - Plejehjem for aktivt drikkende alkoholikere med afvigende adfærd. Adresse: Alléen 3, 2200 København N Kontaktperson: Inge Fjordside Weileby, tlf Befaring til ulike nye boligprosjekter i Ørestad, se Copenhagen x ; Reisefølge/guide: Tidligere kollega i Trondheim kommune Jens Brandt, nå bosatt i København. Torsdag den 3. maj: Kl : Besøg i Sundbyhus Adresse: Sundholmsvej 40 A, 2300 København S Kontaktperson: Kim Støving, tlf Kl :30: Kl. 17:30 Besøg i Bofunktionerne i Lundtoftegade Adresse: Lundtoftegade København N Kontaktperson: Svend Aage Germannsen, tlf Avreise fra hotellet til Kastrup. Oppsummeringsmøte på Kastrup. Fra Sundbyhus og møte med Kim Støving Fra E-huset og møte med Inge F. Weileby 3

4 OPPSUMMERING FRA DE ULIKE BEFARINGENE Plejehjemmet E-huset, Alléen 3, 2200 København N Type tiltak/tilbud Selvstendig pleiehjem for aktive alkoholikere med problematisk og avvikende atferd som ikke passer inn i ordinære pleiehjem. E-huset er en del av området De gamles by med tilbud til totalt 500 eldre fordelt på 6 ulike pleiehjem/omsorgsboligkomplekser. Dette gjør beboerne godt kjent i nærmiljøet. Viste til et eksempel der nærpuben tar kontakt med pleiehjemmet for å melde fra at beboer har behov for hjelp til å komme seg hjem, og at personalet da rykker ut med rullestol og kjører beboer hjem. Bare pensjonister/førtidspensjonister av begge kjønn kan søke. Også søkere fra andre kommuner kan få plass, men til en dyrere pris. Det er flere års ventelister; ca 30 stk står per mai 2007 i kø. Brukergrupper Pleiehjemmet har i dag 39 beboere mellom 42 og 82 år, både kvinner og menn, med til sammen 580 diagnoser. De fleste er mellom år. Fem kvinner pr. mai 07. Tilbudet er for fysisk dårlige alkoholikere med lav egen omsorgskompetanse, og inkluderer ikke arbeidstrening. Bortsett fra ølbehovet har de vanskelig for å tydeliggjøre sine behov. Det er et krav om at de må i gjennom en prosess til kun alkoholforbruk dersom de tidligere har vært blandingsmisbrukere. Beboerne kan deles inn i to hovedgrupper: 1) Unge år uten tilknytning til arbeidslivet eller har kortvarige arbeidsforhold. Drikker mye, og er ikke vant til normale hjem. 2) De gamle som har drukket, men har hatt jobb og hjem ved siden av før det har tippet over. De gamle blir syke, mens de unge dør tidlig. Mange har aldri hatt en base i tilværelsen. Opplever trygghet i å vite at dette er ens hjem, og at det aksepteres at den enkelte får være som han/hun er. Får tilbud om oppfølging fra personer utenfor pleiehjemmet, og det er stor aksept for ustabilitet. Mister ikke tilbudet om man uteblir fra avtaler da dette er en institusjon, men i noen få tilfeller blir noen overført til Sundbyhus. Over en åtte-årsperiode er 3-4 personer blitt bortvist fra E-huset pga vold/trusler. Anmeldelser til politi skjer via leder, og ikke av de ansatte. Tar i prinsippet ikke inn psykisk syke, da de ikke kan gi denne gruppen et godt nok skjermet miljø. 4

5 Alle kan ruse seg på alkohol, og alle skal selv bestemme når de selv vil slutte (gir gode minner). En styrke ved tilbudet er at dette bare er for alkoholikere. Ved blanding av ulike grupper vil det være alkoholikeren som blir den tapende part. Blandingsmisbrukeren er generelt mer ressursterk. De fleste har prøvd ut ulike stoffer som for eksempel piller, hasj og metadon, men har endt opp med alkohol som foretrukket rusmiddel. Mener at jo eldre man blir jo mindre lysten blir man på jaget etter illegale rusmidler, og finner det fredeligere og mer tilgjenglig å ruse seg på alkohol. Hjelpetjenester/personale I alt er 35 ansatt i heldøgnsbemanning med fast 5 personer på kveldsvakt og 2 på aktiv nattvakt. Antallet ansatte på dagvakt varierer etter behov. I tillegg jobber to ansatte i administrasjonen. En planleggingsgruppe på fem, har 8 timer hver 6. uke et særskilt planleggingsansvar for de ulike beboere der beboerne trekkes inn ved behov. E-huset kjøper psykolog-, fysioterapi-, lege- og tannlegetjenester utenfra. E-huset har et spesialtrent personale som tilpasser seg brukernes problematikk. Med bakgrunn i beboers fysiske helse er det ansatt flere sykepleiere, og noen pedagoger. Mye vektlegging av den pedagogiske sykepleie, dvs. den pedagogiske siden ved hjelpearbeidet. Fremheves at dette er en gruppe som har vansker med å si jeg har behov for Opptatt av fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner ved arbeidet. Beboernes oppfattelse av frivillighet er viktig. Omsorg, toleranse og tålmodighet er viktige stikkord. Viktig å bruker regler som gir mening for brukerne. Brukergruppa omtales som institusjonstøtte. De har opplevelsen av at de (hjelpeapparatet) vil alltid ha oss til å være annerledes. E-huset har som verdigrunnlag at det for beboerne handler om rus og at beboer fortsatt ønsker å ruse seg, og derfor er det abstinensen som behandles og ikke alkoholismen. Arbeider for sunne alkoholikere. Har også opprettet et beboerråd som har stor innflytelse. E-huset vektlegger at dette er en type arbeid som må ses på som et spesialområde, og hvor det er en forutsetning med kvalifisert personell. Egnethet går på at den ansatte må kunne se ut over sitt fagområde og erkjenne at teori ikke alltid harmonerer med virkeligheten. Den ansatte må kunne bruke virkeligheten og sette denne i sammenheng med sin teoretiske bakgrunn. Personalet må tilpasse seg beboer med respekt, og ha fokus på balansen mellom individuelle rettigheter og omsorgssvikt. Viktigheten av veiledning av personalet fremheves. Det er nødvendig med gode opplevelser for personalet som har en hverdag som går i utskjelling, drikking, møkk og annen elendighet. Det avholdes jevnlige møter hvor personalet diskuterer og tar stilling til etiske dilemma (som for eksempel å gi ut krampestillende medisiner om morgenen). Kostnader Beboer tilbys en Servicepakke som inkluderer en husleie på kr Dkr/måned. Selve servicepakken (matpenger, klesvask, husvask, post etc.) utgjør Dkr/mnd. I tillegg betaler hver beboer 75 Dkr/måned til velferdstiltak. E-huset mottar også kommunal støtte til driften, samt pengegaver fra privatpersoner/legat. Pengegavene brukes bl.a. til innkjøp av gaver til beboerne til fødselsdager og jul. Pleiehjemmet benytter alltid skriftlige avtaler med beboerne. Kommunen trekker de faste utgiftene rett fra trygda, og størrelsen på trekket varierer iht. innholdet i servicepakken (for eksempel ift. antall måltider). Resten av trygda blir fordelt ut i fra helsemessige aspekter. Bokholder deler ut en liten sum til hver beboer hver dag. Summen som gis er et resulatat av balansen mellom psykose/abstinens, dvs. hvor mye en kan drikke før det tipper over. Hvilket igjen gjør at en ikke blir så full, og 5

6 dermed får mindre bivirkninger. Lettøl serveres av personalet når pengene tar slutt, i tillegg en wiskysluch på kvelden. Mat Det legges vekt på god og apetittvekkende mat, ikke nødvendigvis sunn mat, gjennom hele dagen. Gjerne mye majones for at maten skal friste. Det legges vekt på gode opplevelser når det gjelder mat. Beboerne skal ha det godt de årene de har igjen. Beboerne betaler for at personalet sitter ned og spiser sammen med dem. Serverer 3 hovedmåltider og 3 mellommåltider for å være sikker på at beboerne spiser noe i løpet av dagen. I tillegg er det alltid kaffe/saft tilgjengelig. Beboerne har ikke adgang til kjøkkenet. Fysisk utforming av bygget E-huset er et bygg med 4 etasjer med ett felles kjøkken i hver etg. Det er 8 16 beboere i hver etg. De minste rommene er på m 2. Noen bor på to rom til sammen 24 m 2. Størrelsen er ikke tilpasset behov for nødvendig hjelpeutstyr. Det brukes konsekvent sykehussenger. Ønsker seg bad på rommene har i dag to felles bad på gangen. Beboerne bruker ikke kjøkkenet selv det er urealistisk ift. mestringsnivået. Ikke kjøkken i leilighetene da beboerne mangler egenrenhold, og har en meget vanskelig adferd. Minimumsbehov for å skape et hjem er seng, skap, stol, gardiner, kommode, og en blomst. Boligene er møblerte. Mangler samlingssted med kneipestemning med plass til bordtennisbord og tv-rom. Ønsker ulike rom til ulike aktiviteter. Viktig med robust materialvalg. Det er stor belastning på de fysiske omgivelsene pga. sigarettsneiper, sitting på vaskeservanter, påkjørsler av vegger etc. Mer vanlig enn uvanlig at sigaretter sneipes i gulvet. Ved spørsmål om ønsker for et event. nybygg ble følgende vektlagt: Det er ikke behov for kjøkken i leilighetene, men det er ønskelig med et stort kjøkken/allrom i hver etasje hvor det er plass til 8-16 beboere fordi beboerne ønsker å være der betjeningen er. Hva er vel mer koselig enn et stort langbord på kjøkkenet? Det må være plass nok da alt som er smått kan skape konflikter. Leiligheten kan gjerne bestå av ett rom hvor det er plass til sykehusseng og andre hjelpemidler. Styrer beskriver at denne gruppa elsker å være ute, det er derfor viktig at man utformer tiltaket med tanke på dette; uteområde med små rom, og mulighet for utsyn. Aktivitetstilbud Tid i svømmehall og treningslokaler leies inn hver uke. Det arrangeres biljardturneringer med premiering. Viktig med så mange aktiviteter som mulig for å unngå konflikter. Beboerne drikker mer når de kjeder seg, noe som oftere fører til konflikter. E-huset aktiviserer noen av beboerne som kjeder seg ved at de får lønnede oppgaver ( pedagogiske oppgaver ) som å skrelle poteter, bære ut potetskrellet, tømme/fylle oppvaskmaskinen etc. Lønn kan være sigaretter eller burgere eller lignende. Beboerne får gjøre i sine hjem som de vil. Besøk er tillatt, men det skal være stille etter kl 23. Snyltere/overnattingsgjester er et problem. Samlere også et problem fordi de fyller opp boligen sin og vanskeliggjør renhold og brannkrav. Styrer tilbyr seg med jevne mellomrom å selge noe av skrotet til sosiale fellestiltak i stedet for å bruke makt. Har og bruker faste rammer, men forsøker å bruke kreative tiltak og dialog for å løse problemene. 6

7 Suksesskriterier - Ha lik målgruppe. - Samkjørt personalgruppe som gjør de samme tingene- altså har de samme mål i forhold til hver enkelt bruker. - Dette gjøres ved at de har en handlingsplangruppe. Denne gruppa, som består av 5-6 personer, møtes ukentlig for å drøfte utvikling av tiltak rundt bruker. Denne gruppa kan bruke en hel arbeidsdag på å drøfte/undre seg rundt en enkelt beboer og dennes adferdsmønster. Ellers går denne gruppa gjennom hver enkelt beboer med jevne mellomrom, og målet er gjennomgang av 8 beboere ukentlig. - Så få regler som mulig, og de reglene man har må gi mening. - Det blir mer drikking og mer vold dersom man kjeder seg. - Strukturering rundt pengeutbetaling (gjerne daglig) - viser seg å gi mindre delir, mindre abstinens og beboer spiser mer mat. - Felles verdigrunnlag som det jobbes aktivt med. Sundbyhus, Sundholmsvej 40 A, 2300 København S Type tiltak/tilbud Sundbyhus ble opprettet i november 1998 som et prosjekt fordi det manglet et botilbud for utstøtte. Fungerer etter Lov om sosial service 91, noe som betyr at det kan fås pedagogisk støtte. Midlertidig tilbud til personer som befinner seg i fritt fall. Sundbyhus henvender seg til voksne brukere som har en psykisk sykdom. Primæroppgaven er å avklare/hjelpe beboerne til å finne en permanent bolig. Arbeider også for å få redusert misbruket, og gi miljøterapautisk støtte og trening i å klare seg i egen bolig samt veiledning i å velge en varig boform. Sundbyhus er et midlertidig botilbud med 19 boliger fordelt på tre etasjer, herunder fem akuttplasser. Gjennomsnittlig botid er rundt ett år, men 4 år er lengste botid til nå. Brukergrupper Yngste beboer er i begynnelsen av 20-årene og den eldste litt over 60 år. Gjennomsnittsalder er 35 år. Av de 19 beboerne er 5 kvinner. De aller yngste får en egen innsats ift. jobbaktivitet. Ønsker i utgangspunktet ikke å ta i mot de aller yngste da de krever en helt annen omsorg enn det Sundbyhus har ressurser til. Beboerne er voksne kvinner og menn som har en psykisk sykdom kombinert med rusmisbruk. 99% har schizofrenidiagnose. Flere har behandlingsdommer pga. bankran. Beboerne får oppleve at det både er ulemper og fordeler ved å bo sammen. Mange vil bestemme selv, og siden de bor frivillig er det vanskelig å få de til å delta i fellesskapet. Sundbyhus kan styre sammensetningen av 7

8 beboerne selv ut i fra at det er viktig å ta hensyn til felleskapet slik at enkeltpersoner ikke knekker felleskapet. Hjelpetjenester/personale Sundbyhus har 9 ansatte pluss styrer, kontorsjef og sekretær. I tillegg har de tilgang til 10 vikarer. Av de ansatte er de fleste pedagoger fordi disse passer godt ift. de teorier de ønsker å arbeide etter, men det er også sykepleiere og sosialrådgivere. Sundbyhus ønsker verken å hospitalisere disse boligene, eller å fokusere for mye på sykdom/symtomer. Allikevel er det krav om at sykepleiere skal ansettes, i tillegg til pedagoger som har fått helsekunnskaper underveis. Personalet er tilstede fra kl Det er 4-6 ansatte på dagvakt (kl 8-16), og 2 ansatte på kveldsvakt ( ). Det er satt av tid til overlapping for utveksling av informasjon mellom vaktene. Hvilken etasje hver enkelt jobber på planlegges hver morgen. Alle skal være overalt for å bli kjent med beboerne, noe som bidrar til å skape fleksibilitet. Ønsker å prioritere ressursene i hovedsak på dagtid. Ingen ansatte er der fast på natten, fordi de mener at beboerne har godt av fri fra pedagogisk innblanding deler av døgnet. Ved mistanke kommer personalet imidlertid også om natten. Går i tillegg nattevakter som stikkprøver for å sjekke at det er rolig. Pedagogikken Sundbyhus benytter er basert på teorier om å utvikle kommunikasjon for å ha en felles plattform, der betjeningen er forbilder. Personalet må forholde seg til at dette er mennesker med skader, og gi et tilbud ut i fra det. Mye dillemma i dette. Dansk styreform måles i effektivitet, men det er også viktig å bevare og se mennesket i effektiviteten. Ved å fjerne menneskets misbruk, fjernes også dets identitet. Det er viktig å kunne kommunisere. Snakker ikke om problematikk, men fokus på hvordan kommunikasjonen virker. Evaluerer jevnlig egen kommunikasjon. Personalets aktive kommunikasjon hjelper beboerne i å oppføre seg. Personalet skal akseptere beboerne som de er, og møte dem på det stadiet de til en hver tid er på. Beboerne læres for eksempel opp til at det finnes et helsetjenestetilbud de kan benytte seg av. Sundbyhus bruker mye penger på personalutvikling, noe som er viktig ift. voldsbruk. Har samlinger hver 14. dag med psykoterapaut utenfra for at personalet skal lære å behandle beboerne. Skaper trygghet ved at personalet får jobbe med seg selv, også fordi beboerne er harde med seg selv. Siden personalet er utsatt for vold/trusler krever det et personale av en viss støpning. Fungerer ikke personalet, fungerer heller ikke beboerne. Personalet er også utdannet som akupunktører ift abstinesbehandling, som et suplement til medisin, da det reduserer medisinbruken. Personalet møter beboerne i øyehøyde, og snakker med dem som voksne personer. Det er en balansegang mellom omsorg og opplæring. Regler evalueres jevnlig. Det stoles på personalets dømmekraft. Ansatte i boligen har ansvar for å koordinere innsatsen overfor beboer og utarbeide handlingsplan. Dersom beboer ikke er interessert i en handlingsplan, skal den ansatte utarbeide egen handlingsplan for hvordan den ansatte har tenkt å jobbe med beboer. Da tiltaket er bygd opp som fløyer med 3 til 8 personer i hver fløy, jobbes det mye med balansegangen mellom det individuelle hensyn og gruppehensyn. Har som mål å lære beboerne å ta hensyn til hverandre og jobber for skadereduksjon. Ved tilbud om ny bolig, bruker personalet tid til å ta dem med rundt og vise mulighetene. Hver beboer har en kontaktperson, men flere kan jobbe med samme beboer. Dette er et system som fungerer godt. Kontakpersonen sørger også for koordinerende oppfølging innenfor alle kommunale enheter med en saksbehandler/koordinator per beboer. Kostnader Beboerne betaler p.t. Dkr ,- i husleie. Dkr 1.800,- betales i kostpenger til en kostkasse i den enhet den enkelte bor. Beboer bestemmer selv i stor grad hva som skal handles inn. Tiltaket har et budsjett på 8,8 millioner danske kroner. Fysisk utforming av bygget Beboerne har nøkkelkort kun til den etasjen de bor i, da opphold overalt forårsaker tyveri og 8

9 mistenksomhet. Besøk kan mottas mellom kl. 14 til 23. Det er ikke lov til å ha overnattingsgjester, men dette er noe som misbrukes. Etter kl 23 skal beboerene oppholde seg i sine egne fløyer. En blir betraktet som besøkende dersom en beboer påtreffes i annen fløy enn sin egen. 1. etg: Akuttplasser for 5 personer som er meget dårlig fungerende og syke. Trenger hjelp til alt praktisk; matlaging, vasking, handling. Kan bo maks ca. 1 år, men kan flyttes internt på huset etter det. 2. etg: Bo- og treningssenter for 3 personer. Selvhjulpne i et bokollektiv. Får litt støtte. Fungerer best med 3 personer satt sammen i spesielle grupper ift. om de kan fungere sammen. Beboerne har et rimelig nettverk utenfor. Hensynsfulle ovenfor hverandre. 3. etg: 8 stk bor i et bokollektiv hvor de har påbudt botrening fra 9-13 hver dag. Barskt miljø. Lærer oppførsel og tiltaleform, og å støtte hverandre (solidaritet) samt sosiale ferdigheter. 4. etg: 3 boliger med egne leiligheter med hybelkjøkken for de friske for å skape lettere overgang til egen bolig. Alle etasjer har enkeltrom. Felles bad/kjøkken på hver etasje. Alle rom er møblerte. Det er etablert en midlertidig barnehage som nærmeste nabo til botiltaket. Denne blir brukt av kommunen som avlastningsbarnehage under oppussing av andre barnehager. Dette naboskapet fungerer greit. Ved spørsmål om ønsker ved nybygg ble følgende vektlagt: Anbefaler små boenheter med inntil 8 personer, pluss en akuttenhet med 8 beboere. Har erfaring med at det går godt å blande kvinner og menn, under forutsetning av at det tenkes en homogen gruppe som gjør at det fungerer. Kan være flere bokollektiv samlet i samme bygning, men helst skal de integreres i mindre kompleks i ordinære bomiljø. Lettest å bosette de som har et nettverk. Store bygg vil aldri kunne oppfattes som eget hjem. Eksisterende bygning er ikke tilpasset universell utforming, selv med heis. Ønsker seg derfor en annerledes fysisk organisering. Ønsker seg to-roms leiligheter med bad/kjøkken på ca 20 m2. Fordelen med ett-roms er at det blir mindre plass til rot fra samlerne. Bruker i dag mange penger på vedlikehold. God fysisk utforming gjør at beboerne tar bedre vare på huset. Aktivitetstilbud Det settes krav om tilstedeværelse for de friskeste beboerne mellom kl for vask, matlaging, botrening. Andre aktiviteter i huset er sosialt samvær, bordtennis, diverse spill, kafé etc. Har også jobber/aktiviteter utenfor huset, bl.a. tilbud på treningssenter, jobb i snekkeri, sykkelverksted eller gartnerarbeide. Dette betyr at folk må ut, noe som bidrar til å skape nettverk den dagen de flytter ut. De fleste har et aktivitetstilbud etter arbeid. Aktivisering er frivillig, og det anses som lite realistisk å kreve aktivisering da de fleste i utgangspunktet er for syke til fysisk arbeid/tiltak. De liker heller ikke plikter/ansvar, men kan mye dersom det er lystbetont. Sundbyhus har faste temadager, paintball etc. for å vise beboerne at det finnes andre muligheter enn rusing. I tillegg avholdes årlige ferieturer til et sommerhus, turer med fiskebåt, og ulike utflukter med E-husets bil. Suksesskriterier - Dyktig personale som er myndiggjort. Skal ikke være manual for alt - da går man glipp av den fornuftige dømmekraften. - Å ensarte det hele vil være dumt - ergerlig om det blir et enten/eller tilbud. Jo mer oppdeling/spesifisering, jo mer stigmatisering. Samtidig erkjennelsen av at mer homogene grupper gjør at det fungerer. - Midlertidig botilbud hvor det vektlegges at hjelpetjenestene holdes i mest mulig grad utenfor huset. Dette er en normalisering i forhold til eget hjem som ikke er et sted 9

10 hvor man skriver handlingsplaner og hjelpere banker på døra i ett kjør. Beboer tilbys følge til sine avtaler for at det skal normaliseres å gå ut av døra for å oppsøke hjelpere/tjenester. - Arbeidet bygger på empowerment altså overføring av makt til den som søker hjelp- og fokus er å lære seg å leve med sitt handicap. Dette er styrende for arbeidet, og viser til gode resultater. Bofunktionerne i Lundtoftegade, Lundtoftegade København N Type tiltak/tilbud Tiltaket ble opprettet i Lundtoftgade 27 er en boligblokk som ligger i et sosialt belastet strøk. Ble tidligere betraktet som ville westen før beboerforeningen i området ba kommunen om å gjøre noe med problemene. Eier av bygget er PKL, men kommunen har ansvar for all utleie av boligene. Tilbudet består av permanente boliger med tidsubestemte husleiekontrakter (hjemlet etter husleieloven). Av de 80 leilighetene leies 40 ut til studenter, 20 til rusmisbrukere og 20 benyttes som ordinære kommunale boliger. Brukergrupper De 20 boligene for rusmisbrukere bebos av slitne rusmisbrukere som ønsker å være i fred for behandlingsidéer. En av leilighetene brukes som base. De fleste av disse beboerne har gått mer over på alkoholbruk da dette er et lettere tilgjengelig rusmiddel, og ikke så slitsomt å få tak i som illegale rusmidler. Mange i gruppa er enormt institusjonaliserte, noe som viser seg i at de ikke er vant til for eksempel å skulle betale for seg når de er på kafé med personale, ikke vant til å vaske opp, rydde og delta selv for å ta ansvar for fellesskapet. De 20 leilighetene som benyttes til ordinære kommunale boliger bebos av gamle hjemløse som har fått bolig gjennom kommunen for lenge siden (også psykisk syke som får oppfølging av psykiatriske helsetjenester). De 40 studentene er også fordelt av kommunen etter søknad (blir prioritert dersom de velger Lundtoftgade). Ikke noe system ift. hvem bor hvor i bygningen. De vanskeligstilte beboerne må lære seg å ta hensyn. Positiv effekt av blanding av studenter og rusmisbrukere, da studentene blir forbilder. Ikke problemer med vold/ 10

11 hærverk her mer enn andre steder, og det er ikke rusmisbrukerne som nødvendigvis utøver volden. Mennene som kommer hit faller fort til ro, mens kvinnene kjefter mest. Tar litt vare på hverandre, men krangler mye. Noen få aktive rusbrukere fører til intern omsetning blant beboere, noe som fører med seg en del konflikter. Slik omsetning i bygget aksepteres ikke. Det finnes alle kategorier av stoffavhengige; hjemløse, Grønlendere, men ikke så mange innvandrere. De fleste kommer rett fra gata. Får lov til å ruse seg. Det er også mulig å komme direkte til basen i Lundtoftgade og be om bolig, en må ikke nødvendigvis søke via kommunen. Det er i dag venteliste. Beboerne kan bo så lenge de ønsker. Alderen på beboerne er fra år. Gjennomsnittalder er ca. 41 år. Ønsker ikke å bosette de aller yngste. Overvekt av menn. Kvinnene synes det er ok å bo sammen med menn. Flest kvinner flyttet ut til egen bolig. De fleste av de 13 som har flyttet ut har beholdt sin bolig, og ingen ønsker seg tilbake. Noen har bodd i Lundtoftgade 27 hele tiden, og vil ikke flytte. De som flytter ut bruker fortsatt personalet som støtte. De som ikke makter dette botilbudet blir anbefalt Skæve huse (småhus). Hjelpetjenester/personale Det er tre ansatte i tiltaket som hver jobber i ca. 30% stilling. Personalet er kun tilstede på dagtid. Det er ansatt 2 sosialpedagoger, en daglig leder samt en praktikant. Personalet er der ift. å hjelpe leietaker/beboer i det å bo med utgangspunkt i at dette skal være hjemmene deres. Tanken er at leietaker skal kunne klare seg selv i mest mulig grad. Personalet har oppgaver som renhold, økonomi, og bistår i matlaging. Botreningen tilsier at beboerne skal klare å forholde seg til naboer, varsle brannvesen, legevakt osv, samt motiveringsarbeid i forhold til å få beboer til å motta hjelp. Medisinsk behandling for misbruk er lagt til sykehuset Fredensberg. Hjemmehjelp/ - sykepleie gjør at de kan bo hjemme selv om de blir pleietrengende, men personalet kan også informere sykehuset om at ting ikke går like bra. Mange hverdagslige problemer, men stort sett ok. Dette gjelder også kveld/helg/natt. Personalet skal ikke kvalitetsikre nivået på leietakers livsoppførsel. Personalet har også fokus på å skrive en historie for hver beboer de er en del av historien til den enkelte, samtidig som de prøver å se på den tidligere historie for å kunne se sammenhenger. Flere har reetablert kontakt med familie helt eller delvis. Kostnader/avtaler Beboerne bor på tidsubestemt husleiekontrakt. Personalet er sikret tilgang til boligen gjennom kontrakten ved sykdom og svikt av avtaler, og har derfor egne nøkler. Dagens husleie er Dkr 3.500,- inklusive oppvarming, pluss et lite tillegg til lisenser og sosiale utgifter. Beboerne får lov til å ha husdyr i egen leilighet. Mat Beboerne ordner mat selv. Fysisk utforming av bygget Boligkomplekset fra 1964 består av like ett-romsleiligheter på 43 m2. Det finnes noen få toroms. Stor slitasje trenger stadig penger til vedlikehold. Omgivelsene må samtidig ikke være for pene, da blir bygningen for vanskelig å identifisere seg med for beboene. Ved spørsmål om ønsker ved nybygg ble følgende vektlagt: Tjue boliger er et passende antall, 80 er for mange. Ønsker seg småboliger. Ønsker å opprettholde konseptet med blanding av beboere, men det må ikke bli en getto. Det er ønskelig å ha mulighet til å dekke 11

12 et langbord for alle. Vektlegger imidlertid at for deres del ser det ut til å fungere med mindre grupper. Det blir fort voldsomt for de to som er på jobb når 20 ruspåvirka personer samles inne i det lille oppholdsrommet i basen til felles måltid. Personalet opplever da at det er gatas/rusmiljløets regler som blir regjerende, og ikke normene for sosial omgang som ellers fungerer i samfunnet. Aktivitetstilbud Det tilbys mange aktiviteter, bl.a. morgenkaffe i et felles beboerhus 2 ganger i uka, eldreforening, danseklubb. Rusmisbrukerne er med en gang i mellom. Suksesskriterier - Rusmisbrukerne blir godt integrert i miljøet. Folk i huset kjenner betjeningen, og har en skulder å gråte på og en støtte i det videre liv også etter utflytting. Befaringer Ørestad Boligslangen Boligkompleks med 115 allmenne- (kommunale), 134 eier- og 40 andelsboliger i Ørestad Nord. Byggherrer er henholdsvis for Fælledhaven: FSBbolig, og for Universitetshaven: Kuben A/S. Arkitekt har vært henholdsvis for Fælledhaven: Domus Arkitekter A/S og for Universitetshaven: Arkitema. Boligslangen er det største boligprojektet i Ørestad, og kommer til å bestå av knapt 300 boliger samt en integrert daginstitusjon. Slangen har fått sitt navn fordi den bukter seg gjennom landskapet i Ørestad Nord. Flere steder fletter Boligslangen seg sammen med den såkalte landskapelige kanal, som går gjennom området fra Københavns Universitet, forbi DR Byen og ut til Grønjordss,øen. Det spesielle ved Boligslangen er at det under et felles tak finnes to forskjellige bebyggelser: Fælledhaven og Universitetshaven. Fælledhaven består av allmenne boliger og Universitetshaven av eier- og andelsleligheter. I forhold til mye annet alment byggeri er det i Fælledhaven lagt stor vekt på fleksibilitet og beboermedvirkning. For eksempel kan veggene plasseres flere steder alt etter hvor mange rom beboerne ønsker. Universitetshaven er oppført som to bygninger, hvor taket svever over åpningen mellem de to husene, og dermed opprettholder inntrykket av en lang boligslange. Prosjektet ble ferdigstilt, innflyttet og tatt i bruk i løpet av siste havldel av

13 Tietgenkollegiet Inneholder 360 kollegieboliger (studentboliger) med 1-rom på 26-33m². Adresse er Rued Langgaards Vej 10-18, Ørestad Nord. Byggherre er Nordea Danmark Fonden, Fonden Tietgenkollegiet. Arkitekt og landskapsarkitekt har vært henholdsvis Lundgaard & Tranberg Arkitektfirma A/S og Landskapsarkitekt Marianne Levinsen i samarbeide med landskapsarkitekt Henrik Jørgensen. Pris for 1 rom på 29 m² med en liten altan var kr./måned + varme i

14 Runde bygninger finnes ikke mange steder i verden. En av innspirasjonskildene for arkitekterne bak Tietgenkollegiet har vært de tradisjonelle Tulou-bebyggelsene i det sydøstlige Kina der landsbyfellesskaper med individuelle boliger og fellesanlegg er samlet i sirkelformede bygninger. Arkitektene har ønsket at skape plass til både fellesskap og privatliv ved at de individuelle studentboligene og fellesfasiliteter som kjøkken og oppholdsrom vektes likeverdig i bygningen. Kollegiet er formet som en rund bygning på syv etasjer. Bygningen gjennomskjæres av fem loddrette snitt som oppdeler bygningen i seksjoner både visuelt og funktionelt, og samtidig fungerer som gjennomgående passasjer som gir adgang utenfra og til det sentrale gårdrommet, samt til kollegiets etasjer. Første etasje er innredet med kafé, festsal, studie- og pc-rom, verksteder, vaskeri, musikk- og møtelokaler foruten sykkelparkering. De øvrige etasjer er innredet med en boliggruppe med 12 rom for hver bygningsblokk. Rommene ligger ytterst, slik at det utsikt til omgivelsene fra alle private rom. Felleskjøkken, oppholdsrom og terrasser er plassert inn mot gårdsrommet i midten. Studentboligene ble innflyttet i løpet av Vi vil til slutt takke alle tre tiltakene vi besøkte for god mottagelse og gode innspill til vårt videre prosjektarbeide. Trondheim Astrid Storøy Prosjektleder 14

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud Verdigrunnlag 2 Bofellesskapet skal utformes slik at det er et bærekraftig

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Velkommen til Ringebu Eldresenter

Velkommen til Ringebu Eldresenter Velkommen til Ringebu Eldresenter Adresse: Evjevegen 1, 2630 Ringebu. tlf. 61 28 33 50 Desember 2015 Vi ønsker deg velkommen som beboer og som pårørende ved Ringebu Eldresenter. Det å flytte er alltid

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse

Detaljer

Lnr.: 10515/11 Arkivsaksnr.: 11/2147 Arkivnøkkel.: 410 F29. Saksbehandler: KJH. Utskrift til: OPPBEMANNING HJEMMETJENESTEN DOKKA.

Lnr.: 10515/11 Arkivsaksnr.: 11/2147 Arkivnøkkel.: 410 F29. Saksbehandler: KJH. Utskrift til: OPPBEMANNING HJEMMETJENESTEN DOKKA. Lnr.: 10515/11 Arkivsaksnr.: 11/2147 Arkivnøkkel.: 410 F29 Saksbehandler: KJH Utskrift til: OPPBEMANNING HJEMMETJENESTEN DOKKA Sammendrag: Det har over en periode vært mye å gjøre i hjemmetjenesten på

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1312-1 SALG AV PERSONAL- OG SOSIALBOLIGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

Detaljer

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU.

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Problemstilling: Hvordan å sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet får adgang ikke bare til et

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 53036420 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE

VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE PLO kontoret Side 1 2010 LYTT MED OPPMERKSOMHET OG UTEN DØMMESYKE. LYTT BÅDE MED HJERTET OG MED ØRENE. Å LYTTE MED SJELEN ER EN GOD MÅTE Å FORTELLE ANDRE AT NOEN BRYR SEG OM

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Hvem er boveilederen?

Hvem er boveilederen? Hvem er boveilederen? - Jobber ved boligkontoret i Tromsø Kommune fra 2008 - Utdannet Ergoterapeut. - Ergoterapeuter ( og boveiledere) tilrettelegger for menneskers muligheter til å delta i dagliglivet

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT Boliger for RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT RISK består av: Ambulerende boteam Rustjenesten Forebyggende team Lavterskel boliger Nattpatruljen Prosjekt livsglede Ansatte:

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Velkommen til Skjoldtunet Informasjonsbrosjyre for Skjoldtunet, side: -1-13.03.2009 Innledning Skjoldtunet ble bygget i 1999 for 64 beboere, og er et moderne sykehjem med 64 enkeltrom fordelt på 8 grupper.

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

post@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 57 Hilde Muri Krahn, hilde@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 56

post@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 57 Hilde Muri Krahn, hilde@sagene.frivilligsentral.no 47 47 32 56 Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen «Sammen om mestring» Folkets Hus 3. September 2014 Bakgrunn og mål Et rusmiddelfritt botilbud til

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Søknad om Internatplass

Søknad om Internatplass Søknad om Internatplass ID UTS.SO.KLE.4.2.1 Versjon 0.00 Gyldig fra 27.05.2016 Forfatter Verifisert Godkjent Side 1 av5 Sendes til: Sortland videregående skole - Kleiva, 8404 SORTLAND Elev

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Velkommen til Øvsttunheimen

Velkommen til Øvsttunheimen Velkommen til Øvsttunheimen Adresse: Solåsen 42, 5223 Nesttun Tlf: 55 52 69 20 E-post: postmottak.øvsttunheimen@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/sykehjem/ovsttunheimen-sykehjem

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.

Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET ADM.

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET ADM. Møtedato: 31.08.2011 Fra kl. 09.15 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg. Fra saknr.: 9/11 Til saknr.: 10/11 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE

RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE RENNEBU HELSESENTER INFORMASJONSHEFTE TIL PASIENT OG PÅRØRENDE 1 INNHOLD Velkommen s.3 Generelt om Rennebu Helsesenter s.4 Bemanning og kompetanse s.5 Sykepleiere og helsefagarbeidere s.5 Assistenter s.5

Detaljer

TYRILISENTERET. YRILISENTERET T

TYRILISENTERET. YRILISENTERET T TYRILISENTERET TYRILISENTERET Tyrilistiftelsen åpner i september 2014 en ny enhet i Løkkegata rett nedenfor Lillehammer sentrum. Enheten heter TYRILISENTERET. Her tilbyr vi tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Detaljer

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. HVOR HOLDER SFO TIL? SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. Vi har også tilgang til naturfagrommet, kunst og håndverksrommet,

Detaljer

Velkommen til. Kolstihagen sykehjem

Velkommen til. Kolstihagen sykehjem Velkommen til Praktisk informasjon til beboere og pårørende Pusteøvelse Hvis du kommer langt nok ut får du se solen bare som en gnist i et sluknende bål hvis du kommer langt nok ut. Hvis du kommer langt

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger. Corinna Vossius 19.11.13

Rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger. Corinna Vossius 19.11.13 Rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger Corinna Vossius 19.11.13 Historikk Avdelingens beboere Problemstillinger Tidligere tilbud - Heldøgns omsorg kun på sykehjem - Spredt på vanlige sykehjemsavdelinger

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGENE I FROLAND KOMMUNE. Vedtekter for skolefritidsordningene i Froland kommune.... 1 1. Eierforhold.... 3 2. Retningslinjer og mål.... 3 3. Ansvarlig styringsorgan.... 3

Detaljer

Korrektur: V. Hårvik, W. Årst og Y. Olsen. MARBORG Søknadsforfattere: Vidar Hårvik, Wibecke Årst, Stein Feragen

Korrektur: V. Hårvik, W. Årst og Y. Olsen. MARBORG Søknadsforfattere: Vidar Hårvik, Wibecke Årst, Stein Feragen Prosjektskisse 2009 MARBORG Søknadsforfattere: Vidar Hårvik, Wibecke Årst, Stein Feragen Korrektur: V. Hårvik, W. Årst og Y. Olsen [PROSJEKTSKISSE FOR BRUKERBASEN ] Søknad fra MARBORG gjennom RIO (Rusmisbrukerne

Detaljer

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson 28.04.2013. Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv .. Sammendrag Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv Nafoseminar Marit Sofie Derås og Annette Bergersen Sørum Kommune For, år siden overtok kommunen tjenesteytingen til en kar

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

BOTILBUDET PÅ HOLT OG ÅMLI

BOTILBUDET PÅ HOLT OG ÅMLI BOTILBUDET PÅ HOLT OG ÅMLI INTERNAT OG HYBELHUS På Holt er det en internatbygning sentralt på skoleområdet med ca. 25 enkeltrom og 3 hybelbygg med 8 enkeltrom i hvert bygg. På internatet kan en bl. a.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

SKAAR OMSORG gjennom fire generasjoner

SKAAR OMSORG gjennom fire generasjoner SKAAR OMSORG gjennom fire generasjoner Endringsplan Hvorfor: Kjeden skal være mest mulig lik Vi har forpliktet oss til Oslo Ønsker fra ansatte Resultater av anbudet Filosofi og driftskonsept Fokus på friskhet

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.12.2012 75323/2012 2012/8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet 28.01.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede 29.01.2013 Ruspolitisk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

Rom for verdighet og omsorg

Rom for verdighet og omsorg Rom for verdighet og omsorg Rana kommunes aller mest vanskeligstilte har med etableringa av Liengbakken bofellesskap fått et verdig liv i trygge boliger. Bofellesskapet er bygget for rusmiddelavhengige

Detaljer

Botilbud for mennesker med rusproblem

Botilbud for mennesker med rusproblem Prosjekt bostedsløse i Trondheim 2004 Trondheim kommune Botilbud for mennesker med rusproblem Botilbud for mennesker med rusproblem En juridisk utredning En juridisk utredning Prosjekt bostedsløse i Trondheim

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer