RIKSADVOKATEN. DreL,'Saksnr. Do1;.nr. (+.C:?:...:... Arkiv nr. Dato Saksbeh. 5>.i... Vedl.nr. Unntatt off.

Transkript

1 INNKOMMET ØKOKRIM 4 JUL 2007 RIKSADVOKATEN Samtlige statsadvokatembeter Politimestrene DreL,'Saksnr. Do1;.nr. (+.C:?:......:... Arkiv nr. Dato Saksbeh. 5>.i... AN,... Vedl.nr. Unntatt off.... I REF.: VAR REF.: DATO: Ra HST/kun BESLAG AV DOKUMENTER OMFATTET AV OFFENTLIGHETSLOVEN Sivilombudsmannen har behandlet en klage fra Norsk Presseforbund vedrørende spørsmålet om offentlighetens anvendelse på forvaltningsdokumenter beslaglagt i en straffesak. Saken gjaldt fakturaer som var beslaglagt hos Bærum kommune etter beslutning fra Drammen tingrett. Kommunen hadde som fornærmet i saken fatt kopier til utlån, men var pålagt taushetsplikt om dokumentenes innhold av politiet. Sivilombudsmannen fant ikke rettslig grunnlag for å gå videre med klagen, men har gitt uttrykk for følgende syn: "Hensynene bak offentlighetsloven gjør seg imidlertid gjeldende også når forvaltningens saksdokumenter er beslaglagt av politiet på grunn av bevisforspillelsesfare. Allmennheten vil fremdeles kunne ha behov for/ønske om innsyn i de aktuelle dokumentene. Selv om de straffeprosessuelle hensynene i en konkret sak veier tyngre enn hensynet til åpenhet, bør beslaget eller pålegget om taushetsplikt ikke vare lenger enn nødvendig. Ved beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven, har påtalemyndigheten en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslaget, og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet, eventuelt oppheve pålegget om taushetsplikt, så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd." Riksadvokaten gir sin tilslutning til sivilombudsmannens synspunkter som der er gitt, iakttas. uttalelse og ber om at de Postadresse : Kontoradresse : Telefon : Telefaks: Postboks 8002 Dep Stortorvet OSLO 0155 OSLO

2 Kopi av sivilombudsmannens brev, med bilag, vedlegges til statsadvokatene. r-aks Busch l r"- S't d førstestatsadvokat Vedlegg Gjenpart: Sivilombudsmannen (ref. 2007/469)

3 sivst<7n1bttd Sunir"etr vsnilmdsmtts3r ±ur iorvt4tninaen Sl:er a 8_ i;irr;an litis; z;ttrt i'e,f<>ti>ri 3' 2 8:> 0{),tr;t rn.rrrttr,cr ",00 ru 9 i9 22 i2 85 d ] puut(d;9ivlet)itii3l7tsiylttnlaet7.no Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO t'kt'f'.i 1v{Y1'(titsc 1 htf J BESLAG AV DOKUMENTER OMFATTET AV OFFENTLIGHETSLOVEN Ombudsmannen har behandlet en klage fra Norsk Presseforbund vedrørende spørsmålet om offentlighetslovens anvendelse på forvaltningsdokumenter beslaglagt i en straffesak. Til 1. orientering oversendes vedlagt kopi av Presseforbundets brev hit 6. mars Saken gjaldt fakturaer som var beslaglagt hos Bærum kommune etter beslutning fra Drammen tingrett. Fakturaene var beslaglagt som ledd i etterforskning av mulig korrupsjon, men kommunen hadde som fornærmet i straffesaken fått kopier til utlån. Kommunen var /. imidlertid pålagt taushetsplikt om dokumentenes innhold av politiet, jf vedlagte redegjørelse 17. april 2007 Ø Søndre Buskerud Politidistrikt. Som følge av dette pålegget, avslo kommunen en begjæring fra Budstikka Media om innsyn i fakturaene, og fylkesmannen opprettholdt 15. januar 2007 avslaget. Jeg har ikke funnet rettslig grunnlag for å gå videre med klagen, og i avsluttende brev i dag /. til Norsk Presseforbund har jeg gitt uttrykk for mitt syn på saken, se vedlegg. Hensynene bak offentlighetsloven gjør seg imidlertid gjeldende også når forvaltningens saksdokumenter er beslaglagt av politiet på grunn av bevisforspillelsesfare. Allmennheten vil fremdeles kunne ha behov for/ønske om innsyn i de aktuelle dokumentene. Selv om de straffeprosessuelle hensynene i en konkret sak veier tyngre enn hensynet til åpenhet, bør beslaget eller pålegget om taushetsplikt ikke vare lengre enn nødvendig. Ved beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven, har påtalemyndigheten

4 Riksadvokaten 2 en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslaget, og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet, eventuelt oppheve pålegget om taushetsplikt, så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd. Kopi: Presseforbundet Budstikka Media Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bærum kommune Søndre Buskerud Politidistrikt

5 NORSK PRESSEFORBUND Rådhusgt.17. Postboks 46, Sentrum 0101 Oslo -Tlf.: Faks: E-post: xx@xxxxxx.xx,-, 4 A '/. Sivi o budsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: 2007/104 s Vår ref.: OU Dato: Vedrørende sak Innsyn i fakturaer beslaglagt i straffesak Norsk Presseforbund (NP) er fellesorganet for norske medier (trykt presse, radio, tv og internettpublikasjoner) i etiske og redaksjonelt faglige spørsmål. Norsk Redaktørforening (NR) er en landsomfattende sammenslutning av redaktører i alle typer medier. Vi viser til Sivilombudsmannens uttalelse datert i sak 2007/104 om innsyn i fakturaer beslaglagt i straffesak mot Bærum kommune. Vi er sterkt uenige i uttalelsen, og mener det strider mot grunnleggende synspunkter på hvordan offentlighetsloven skal forstås. Etter vår oppfatning er denne saken et klart inngrep i publikums lovfestede krav på innsyn i offentlige dokumenter. Av prinsipielle årsaker og av hensyn til rettstilstanden på dette området, anmoder vi om at Sivilombudsmannen foretar en ny vurdering av saken. Offentlighetsloven 1 tredje ledd oppstiller unntak for saker som behandles etter rettspleieloven. Den aktuelle uttalelsen bygger på et resonnement om at 1 tredje ledd må tolkes slik at forvaltningens dokumenter som i ettertid blir en del av politiets etterforskning, faller inn under "saker som behandles etter rettspleieloven", slik at offentlighetsloven ikke lenger gjelder for disse dokumentene. Vi mener denne tolkningen er feil. Før offentlighetsloven 1 tredje ledd fikk sitt nåværende innhold i 1982, var det antatt at rettssaksdokumenter som forelå hos forvaltningsorganer var omfattet av loven. Dette mente man var uheldig først og fremst på grunn av faren for forhåndsprosedyre i media. Dermed tok man inn en endring som skulle regulere de tilfeller der det var motstrid mellom rettspleielovgivningen og offentlighetsloven - med andre ord der hvor rettssaksdokumenter befant seg på forvaltningens hånd. Vi viser i denne forbindelse til følgende uttalelse i forarbeidene (Ot. prp. 4 ( )): "Det følger av utkastets annet ledd at offentlighetsloven ikke vil gjelde rettsaksdokumenter. Dette vil gjelde enten de befinner seg hos domstolene (hvor de i tilfelle også vil gå inn under unntaket for domstolenes virksomhet) eller de befinner seg i forvaltningen, Dette vil si at stevninger, pålegg og tilsvar og prosesskriv m.m. m/vedlegg som sendes et forvaltningsorgan i forbindelse med en rettssak, kan uttas for offentlighet. ---" Her er det altså snakk om å unnta innsyn i dokumenter som kunne føre til forhåndsprosedyre av saker, dvs. stevninger, tilsvar og andre prosesskrift. Hensikten Norsk Presseforbund er et fellesorgan i etiske og redaksjonelt faglige spørsmål for Norsk Journalistlag (NJ). Norsk Redaktørforening (NR). Mediebedriftenes Landsforening (MBL). NRK. TV2, TV3, TVNorge, P4. Norsk Lokalradioforbund (NLR). Norsk Forbund for Lokal-tv (NFL). Landslaget for Lokalaviser (LLA). Den Norske Fagpresses Forening (DNFF) og Norsk Ukepresse (NUP)

6 var ikke å etablere et unntak for alle dokumenter som var eller ble en del av en rettssak. Det er et grunnleggende tolkningsprinsipp at unntak skal tolkes i lys av begrunnelsen for unntaket - et unntak skal ikke rekke lenger enn formålet tilsier. I dette tilfellet taler formålet for en snever tolkning av ordlyden i offentlighetsloven 1 tredje ledd, slik at unntaket gjelder kun for de dokumenter som blir til i forbindelse med rettssaken. Vi kan heller ikke se at reelle hensyn taler for at bestemmelsen skal tolkes. slik at alle dokumenter som er relevante i en rettssak, automatisk skal unntas. Tvert imot har offentlighetsloven bestemmelser som skal ivareta situasjoner der det er et reelt behov for å unnta opplysninger, jf. for eksempel 5a, 6a og 6 nr. 5. Sistnevnte bestemmelse ( 6 nr. 5) gir adgang til å unnta dokumenter om lovovertredelser. I forarbeidene til den gamle offentlighetsloven understrekes det at dette gjelder "påtalemyndighetenes dokumenter i straffesaker" (jf. Ot.prp. nr. 70 ( ). Dvs. dokumenter som er utferdiget direkte i forbindelse med overtredelsen. Det er altså ikke adgang til å unnta dokumenter bare fordi de inneholder opplysninger om lovovertredelsen. Det at vi har en slik unntakshjemmel i offentlighetsloven må i seg selv være et sterkt argument for at dokumenter som blir en del av en etterforskning, fremdeles regnes som forvaltningens dokumenter. I denne konkrete saken er det på det rene at dokumentene Budstikka søkte innsyn i, var en del av Bærum kommunes saksdokumenter og følgelig underlagt offentlighetsloven. Dersom dokumentene kan "skifte status" slik det her er snakk om, vil dokumentinnsyn avhenge av om man søkte innsyn i dokumentene før de ble en del av en rettssak. Dette vil det ikke bare være en feil praktisering av loven, det vil også stride mot grunnleggende prinsipper om likebehandling og forutberegneiighet både for publikum og for pressen. Vi finner også uttalelsen problematisk sammenlignet med tidligere uttalelser fra Sivilombudsmannen: i somb , som gjaldt partsinnsyn i dokumenter som også var en del av politiets etterforskning, uttaler Sivilombudsmannen "At Fylkesmannen og politiet også behandler fiskedøden som en separat sak, har kun den konsekvens at dokumentene er av betydning i to saker. At offentlighetsloven 6 nr. 5 gir anledning til å hindre allmennheten innsyn i vannprøvene i forbindelse med anmeldelsen av fiskedødtilfellet 13. juli 2000 (etterforskningssaken), har ingen betydning for partenes innsynsrett etter forvaltningsloven 18 i den andre saken (stansingssaken) så lenge sakene hadde så nær sammenheng og var så tett sammenvevd som i dette tilfellet." Selv om uttalelsen omhandlet partsinnsyn slår den fast et helt sentralt prinsipp om at dokumenter som benyttes i politiets etterforskning fremdeles skal regnes som en del av forvaltningens saksdokumenter, dvs. at de skal behandles etter offentlighetsloven. Videre bygger uttalelsen på en forutsetning om at offentlighetsloven kommer til anvendelse ved at den nevner offentlighetsloven 6 nr. 5 som mulig unntakshjemmel for allmennhetens krav på innsyn. Med andre ord er hovedregelen innsyn i disse dokumentene, selv om de inngår i etterforskningssaken. Tilsvarende tolkning følger av sak , der Sivilombudsmannen uttaler:

7 "Det går frem av forarbeidene til offentlighetsloven 1 tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 4. ( ) side 46 at også dokumenter som er utferdiget i forbindelse med en sak etter rettspleielovene omfattes av offentlighetsloven når de benyttes i en senere forvaltningssak.". Etter vårt syn er det åpenbart at det samme må gjelde motsatt for dokumenter som oppstår som en del av forvaltningens dokumenter, og deretter blir en del av politiets dokumenter. Disse må altså behandles som ordinære forvaltningsdokumenter. Vi vil også vise til en sak fra Fylkesmannen i Buskerud datert som gjaldt innsyn i papirer som var blitt en del av politiets etterforskning. Her ble det også hevdet at politiet hadde pålagt forvaltningen taushet rundt dokumentene, noe Fylkesmannen på det sterkeste avviste at det var adgang til: "Fylkesmannen vil bemerke at et dokument som oppbevares i den offentlige forvaltning ikke kan skifte karakter fra å være et offentlig tilgjengelig dokument til å bli taushetsbelagt, fordi politiet starter etterforskning som har tilknytning til dokumentet. " Etter vår oppfatning står dette i strek kontrast til denne saken mot Bærum kommune, der Sivilombudsmannen uttaler: "Påtalemyndigheten må da ha adgang til å pålegge kommunen taushetsplikt om slike utlånte dokumenter". Vi ber om en tilbakemelding på hva som er hjemmelen for at påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt om forvaltningens saksdokumenter som benyttes i politiets etterforskning. I likhet med Fylkesmannen i Buskerud, mener vi at politietterforskning i segsely ikke er en lovlig hjemmel for unntak. Dersom forvaltningens dokumenter eller opplysninger må unntas som følge av en pågående etterforskning, kreves hjemmel i lov. Videre mener vi det må være helt opplagt at denne type dokumenter, i likhet med andre dokumenter i kommunen, ikke skal unntas såfremt det ikke er et reelt behov for å unnta. Et slikt synspunkt er også i tråd med Stortingets uttalelser i forbindelse med vedtagelse av den nye offentlighetsloven, der et flertall bestående av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti uttaler: "Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. (...) Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn." Til slutt vil vise til Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven (2003:15) om offentlighetsloven 1 tredje ledd, som også Budstikka viste til i sin klage til Sivilombudsmannen, men som ikke er vurdert nærmere i uttalelsen: "Unn taket gjelder bare dokumenter utarbeidet i anlednin av saken som behandles etter retts leielovene t isk etterforsknin sdokumenter rosesskrift sakk ndi e uttalelser o li nende. Dersom dokumenter som er utarbeidet i en ordinær forvaltnin ssak senere blir framla t i en rettssak vil dette dokumentet ikke kunne unntas fra offentli het med h'emmel i 1 trede ledd [vår understreking]. Hvis et forvaltningsvedtak blir brakt inn for domstolene, vil dermed alle dokumentene som blir utarbeidet i forbindelse med rettssaken, kunne unntas fra offentlighet etter 1 tredje ledd, mens dokumentene i den opprinnelige forvaltningssaken fremdeles vil være

8 omfattet av loven. Et dokument som opprinnelig er utarbeidet i forbindelse med en rettssak, vil heller ikke kunne unntas fra offentlighet med hjemmel i 1 tredje ledd, dersom det senere blir brukt i en ordinær forvaltningssak." Slik vi leser dette er det direkte motstrid mellom Justisdepartementets tolkning og uttalelsen til Sivilombudsmannen. Vi ber om at Sivilombudsmannen uttaler seg spesielt om dette forholdet. Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening viser til ovenstående, og ber Sivilombudsmannen vurdere saken på nytt på bakgrunn av våre synspunkter. Med vennlig hilsen for NORSK REDAKTØRFORENING for NORSK PRESSEFORBUND Nils E. Øy generalsekretær / Per Edgar Eokkvold generalsekretær Kopi: Budstikka Media Fylkesmannen i Oslo og Akershus

9 Sivilonrbncismann Arne Flillet Besøksadresse Telefon S'cortingeis ombudsmann kkkersgata 8. inngang ToIlbu_ata Groat nummer for forealtningen Postadresse Telefaks i Postboks 5 Sentrum Oslo xxxx@xxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx Norsk Presseforbund Postboks 46 Sentrum 0101 OSLO oo`7i6'9 jotj D`4' OFFENTLIGHETSLOVENS ANVENDELSE PÅ DOKUMENTER BESLAGLAGT I STRAFFESAK Bærum kommune avslo 18. desember 2006 begjæring fra Budstikka Media om innsyn i fakturaer sendt til kommunen. Fakturaene var da beslaglagt etter beslutning fra Drammen tingrett som ledd i etterforskning av mulig korrupsjon, men kommunen hadde som fornærmet i straffesaken kopier til utlån. I anledning av utlånet ble kommunen pålagt taushetsplikt om dokumentenes innhold av politiet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus opprettholdt avslaget i vedtak 15. januar 2007, under henvisning til offentlighetsloven 1 tredje ledd. Budstikka Media brakte 17. januar 2007 saken inn for ombudsmannen. Jeg fant i brev 8. februar 2007 ikke grunn til å gå videre med saken. Norsk Presseforbund ba i brev 6. mars 2007 ombudsmannen om å vurdere saken på nytt. Forbundet anførte i hovedsak at fakturaene ikke kan skifte karakter fra forvaltningsdokumenter til straffesaksdokumenter og derved unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven 1 tredje ledd. Avslaget har etter forbundets syn ikke hjemmel i lov, og etterforskningen i seg selv kan ikke begrunne innsynsnektelse. Forbundet etterspør det rettslige grunnlaget for politiets pålegg overfor kommunen om taushetsplikt om dokumentenes innhold. Søndre Buskerud Politidistrikt oversendte 17. april 2007 de relevante straffesaksdokumentene, herunder beslutning om ransaking, rapport om beslag og begjæring om varetektsfengsling, til ombudsmannen. Videre ga politidistriktet en oppsummering av bakgrunnen for påtalemyndighetens pålegg til Bærum kommune om ikke å utlevere /. beslaglagte fakturaer til pressen. Til orientering oversendes politidistriktets følgebrev i sladdet versjon. Presseforbundets brev gir grunn til følgende fra min side: Fakturaene er beslaglagt av politiet. Reglene om beslag finnes i kapittel 16 i straffeprosesslovens fjerde del om tvangsmidler. Ved beslag av ting, herunder dokumenter, 'a NN n. sigi la m budsmannen.na

10 Norsk Presseforbund 2 går rådigheten over det beslaglagte over til politiet. Det er da politiet som avgjør om andre skal få tilgang til det beslaglagte, og i så fall hvordan og på hvilke vilkår. Beslag, frivillig eller ved tvang, fratar med andre ord innehaveren adgangen til å råde fritt over det beslaglagte. Dette gjelder uavhengig av hva som beslaglegges og hvem det tilhører, og gjelder frem til beslaget oppheves eller av annen grunn faller bort. Bærum kommune har derfor ikke anledning til å gi Budstikka Media innsyn i fakturaene så lenge de er beslaglagt. At det beslaglagte er forvaltningsdokumenter som faller inn under offentlighetsloven, er i denne sammenheng uten betydning. Dette er en konsekvens av at det er politiet som råder over dokumentene under beslaget. Det er illustrerende at om ikke kommunen hadde fått kopier til utlån fra politiet, hadde den ikke hatt tilgang til dokumentene overhodet. Etter påtaleinstruksen 16-4 første ledd kan fornærmede «få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig for at han skal kunne vareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig». I kraft av bestemmelsen, som er gitt i medhold av straffeprosessloven 242, og myndigheten til å råde over dokumentene, kan politiet sette vilkår for utlånet, herunder om taushetsplikt. Jeg kan ikke se at forarbeidene til offentlighetsloven 1 tredje ledd, ombudsmannssaker det er vist til, Justisdepartementets «[v]eileder i offentlighetsloven» eller annet gir veiledning i dette spørsmålet fordi de ikke omhandler situasjonen ved straffeprosessuelt beslag. Begjæring fra Budstikka Media om utlåi3/kopi av fakturaene må under beslaget fremsettes overfor politiet, jf påtaleinstruksen På generelt grunnlag er det imidlertid grunn til å understreke at politiet har en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd. Til./. orientering vedlegges mitt brev i dag til Riksadvokaten. Saken er med dette avsluttet her. Vedlegg Kopi: Riksadvokaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bærum kommune Budstikka media Søndre Buskerud Politidistrikt

11 I Ijl ^l l3zw= tr vl 6ia.Øeri r/s'rsfii!?:7::,....,. / f.. fu _ _...`_-. Stortingets ombudsmann for for valtningen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres referanse Vår re eranse Dato Dok. nr ,01,61 INNSYN I FAKTURAER BESLAGLAGT I STRAFFESAK Viser til Deres brev av , der man med hjemmel i ombudsmannsloven 5 7 begjærer utlånt diverse saksdokumenter og evt interne dokumenter som avklarer det rettslige grunnlaget for politiets beslag av fakturaer hos Bærum, kommune medio desember Det er avklart pr telefon med i dag at fakturaene det siktes til er fakturaer utstedt av Vedlagt følger følgende saksdokumenter: - Drammen tingsetts beslutning omransaking hos Bærum kommune av (dok. 03,01,01) - Rapport om ransaking/beslag av (03,01,15) - Rapport omransaking/beslag av (dok. 03,01,17) - Foreløpig oversikt over fakturaer fra (dette er foreløpig et arbeidsdokument og er ikke ferdigstilt, men gir en oversikk over en del av de beslaglagte fakturaene) - BegjæØg om varetektsfengsø av (dok. 01,18) - Rettsbok Drammen tingrett av (dok. 03,03,09). Denne gjelder Rettsbøkene for de øvrige 3 siktede kopieres ikke. De er omtrent likelydende- - Beslutning.om opprettholdelse av beslag av (dok. 03,01,34) - Telefaks av vedrørende restriksjoner (dok. 03,03,10) Påtalemyndighetens pålegg til Bærum kommune om ikke å utlevere beslaglagte fakturaer til pressen, ble gitt muntlig i en situasjon der pressen sto på døren og ba om dokumentene. Beslaget var tatt i form av kopier. Vurderingen var at et straffeprosessuelt beslag kombinert -med faren for at etterforskningen ville bli skadelidende, gikk foran pressens innsynsrett etter offentlighetsloven. Politiet har ikke mottatt begjæring om dokumentinnsyn fra pressen, og ville i så fall vurdert dette etter straffeprosessens og påtaleinstruksens regler. Det bør i et videre perspektiv nevnes at pressen ble utelukket fra rettsmøtene som ble avholdt i Drammen tingrett den , i anledning varetektsfengsling av de siktede. Hjemmelen for å lukke rettsmøtene var domstolsl. 125, 1. ledd litra c: " når særlige forhold gir grunn til å frykte for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og OHO021 F`,. _.,':.:'.di::r... :,i:' 1_\ ' J:;?r r!'l.>l!::l L.'.'Cj ;. <!Ir'.li?Ii/i C1F. Li.i'f:. _. t)>;....=_r.;;t3t:ic :.3 `i..ti. i.j1`:,''.1? :

12 Side 2 lukkede dører derfor er påkrevd". De siktede ble varetekstfengslet pga bevisforspillelsesfaren. Av samme grunn nektet retten de siktede adgang til aviser og kringkasting uansett fotmidlingsmedium i de første to ukene av varetektsperioden. De siktede og deres forsvarere fikk begrenset dokumentinnsyn i straffesaken jf strpl. 242, og ingen hadde tilgang til de beslaglagte dokumentene. De siktede ble foreholdt bl.a. fakturaene i de påfølgende politiavhørene, i den grad etterforskningen tilsa dette. Vi presiserer at de vedlagte dokumentene kun tillates benyttet til det foran de er begjært utlånt til, og at de heller ikke kopieres eller overleveres til andre uten politiets tillatelse. En ber om at dokumentene returneres til politiet når man er ferdig med dem. Det er videre ønskelig å få tilsendt en kopi av Deres vurdering av klagen fra Presseforbundet. Vi håper for øvrig at denne redegjørelsen er fyldestgjørende. Evt spørsmål kan rettes til undertegnede på tlf Med hilsen