1/2015 Godkjenning av saksliste Vedtak: Godkjent med tillegg av saker under open post. 1/16 15/ Telemark Bondelag - årsmelding 2015

Transkript

1 1 av 8 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 15/01009 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, leiar, Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Gunleik Mæland, Knut Haugland, Gro Windsvoll Jøntvedt (TBK). Forfall: Per Arne Hoppestad, 1. vara. Til handsaming: Faste saker Styret: 1/2015 Godkjenning av saksliste : Godkjent med tillegg av saker under open post. Saker til behandling 1/16 15/ Telemark Bondelag - årsmelding 2015 Forslag til årsmelding blir sendt på e post til styret i forkant av styremøtet den Kontoret er i gang med å skrive årsmeldinga, frist for levering til trykkeriet er 10. februar. Dei siste åra er godkjenning av årsmeldinga delegert til arbeidsutvalet.

2 2/16 13/ Telemark Bondelag - rekneskap 2015 Styret vedtek rekneskapen for Telemark Bondelag for Rekneskapen blir med i Telemark Bondelag si årsmelding. Rekneskap 2015 for Telemark Bondelag er vedlagt sakspapira. På styremøtet 20. august gjorde styret vedtak om å auke budsjettposten til fylkesleiar med kr. Orientering om dei enkelte postane i rekneskapen i styremøtet. Frå og med 2011 blir rekneskapen for TB ført som avdelingsrekneskap i Norges Bondelag. Rekneskapen for TB blir revidera saman med rekneskapen for Norges Bondelag, dette skjer seinare på året. 3/16 16/ Telemark Bondelag - arbeidsplan 2016 Styret vedtek arbeidsplan for Telemark Bondelag for 2016 med dei endringar som kom fram i møtet. Forslag til arbeidsplan var vedlagt sakspapira. 4/16 15/ Telemark Bondelag - budsjett 2016 Fylkeskontoret gjer utrekningar på kor mykje fylkeslaget kan spare ved f eks å redusere talet på styremøte. Forslag til budsjett blir tatt opp igjen på styremøtet i februar. Forslag til budsjett 2016 for Telemark Bondelag er vedlagt. Styret sitt budsjettforslag skal leggast fram for årsmøtet. 5/16 15/ Valgnemnda i Norges Bondelag forslag på kandidater fra Telemark Organisasjonssjefen forespør tre kandidater fra Telemark om de vil være kandidater til styret i Norges Bondelag. Kåre Blålid fra Aust Agder bør foreslås som kandidat fra egen valgregion, og Hans Edvard Torp fra Vestfold bør foreslås som kandidat fra andre deler av landet. Styret fatter endelig vedtak i sitt møte i februar. 2

3 Saka hadde ei første drøfting på styremøtet i desember, sjå saksomtale som de fekk tilsendt til dette styremøtet. Styret gjorde følgjande vedtak 9. desember 2015: Med utgangspunkt i drøftingar i styremøtet og styremøte i januar 2016 gir styret i Telemark Bondelag innspill til valgnemnda i Norges Bondelag innen fristen /16 15/ Samling for unge bønder februar 2016 Samlinga blir gjennomført i tråd med planlagt program. Telemark Bondelag / Bygdevis har fått tilsegn frå Telemark fylkeskommune om kr til samling for unge bønder. Norges Bondelag yter eit tilskot på kr til samlinga + kr 1000 pr deltakar under 35 år som ikkje tidlegare har nytta seg av Unge bønder tilbodet. Program for samlinga var vedlagt sakspapira. 7/16 15/ Stortingsmelding om jordbruksnæringen innspill fra Telemark Bondelag Styret slutter seg til de innspill som fremkommer i dokumentet med følgende endringer: Under avsnitt 3 Arealbruk tredje avsnitt: rovdyr erstattes med rovvilt. Under avsnitt 8 Importvern: Avsnittet utvides med følgende setning: i form av økte tollfrie kvoter. Innledningsvis vil Telemark Bondelag gi uttrykk for at forslaget til høringsinnspill fra Norges Bondelag fremstår som svært grundig og gjennomarbeidet. Telemark Bondelag slutter seg til de innspill som fremkommer i dokumentet. Telemark Bondelag velger å fokusere spesielt på følgende: 2 Mål for norsk landbruk Det må føres en politikk som muliggjør reell økt selvforsyning, noe som betyr at norsk matproduksjon må baseres på norske arealressurser. For å nå en målsetting om reell økt selvforsyning, må det legges til rette for en produksjonsfordeling som stimulerer til korndyrking i de områder av landet som er egnet til det, og til grovfôrbasert matproduksjon i de områder av landet som er egnet for gras- og grovfôrdyrking. Telemark Bondelag vil og understreke at måloppnåelse i landbrukspolitikken har sterke koblinger til inntektsmulighetene i næringa. I så måte er importvern, prisuttak i markedet som minst speiler kostnadsveksten og økning av budsjettmidler helt sentralt. 3

4 3 Arealbruk Presset på dyrka jord er svært stort i mange kommuner. Ønsker om å omdisponere dyrka jord til andre formål enn matproduksjon kommer fra flere hold. Dyrka jord er en nasjonal ressurs, helt grunnleggende for landet, på linje med f. eks forsvaret. Telemark Bondelag mener at dyrka jord må få et langt sterkere vern i plan- og lovverk, og at statlige myndigheter skal ha avgjørelsesmyndighet i saker hvor det foreslås omdisponering av dyrka jord. Telemark Bondelag gir sin støtte til kravet fra Norges Bondelag om en nasjonal plan for vern av dyrka jord, og en konkret handlingsplan for hvordan en skal komme under det nye taket for omdisponering. Telemark er et av flere fylker hvor deler av dyrka jorda er i ferd med å gro igjen. Telemark Bondelag er bekymret for denne utviklingen, som ikke er forenlig med målet om reell økt sjølforsyning. Telemark Bondelag mener derfor at den svekking som har skjedd over tid av kanaliseringspolitikken, må snues, gjennom b. la. å legge til rette for økt norsk korndyrking. Det vil og være viktig at det gjennom ulike tiltak stimuleres til bruk av de mindre arealene i norsk matproduksjon. Et økende antall rovdyr utfordrer bruken av både utmark og innmark til produksjon av mat. Ulv er et økende problem også i Telemark. Skal beiting av utmark med husdyr være en fremtidig ressurs for økt reell norsk sjølforsyning, må utbredelsen av rovdyr begrenses. Potensielle skadegjørere i prioriterte beiteområder må tas ut, likeledes rovdyr som forvolder skade i prioriterte beiteområder. Telemark Bondelag støtter kravet fra Norges Bondelag om å redusere bestandsmålet for bjørn, samt fjerne målet om ynglinger av ulv i Norge. 4 Klimaendringer Dyrka jord i god hevd er et godt klimatiltak. Tiltak som høyner standarden på dyrka jord, som god agronomi, grøfting og dyrkingsmåter må derfor prioriteres. Klimaendringene vil skape utfordringer i den norske matproduksjon. Derfor må det og satses på forsknings- og utviklingsarbeid som gjør norsk jordbruk bedre i stand til å møte konsekvensene av klimaendringene. Telemark Bondelag vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp stortingsflertallets anmodning om å foreta en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet. 5 Verdiskaping 5.2 Investeringer For å sikre reell økt norsk sjølforsyning er investeringer i driftsapparatet helt nødvendig. Telemark Bondelag vil spesielt peke på at mindre og mellomstore bruk står for en stor del av norsk matproduksjon og at investeringsmidler til disse må prioriteres. Likeledes vil Telemark Bondelag understreke at investeringsvirkemidlene må ha en slik utforming og innretning, at investeringer på det enkelte bruk skjer med grunnlag i arealet på det enkelte gardsbruk. Telemark er et fylke med høy andel båsfjøs. Mange av disse fjøsa er lokalisert i de øvre deler av fylket. Telemark Bondelag vil derfor understreke betydningen av en særskilt budsjettbevilgning til et flerårig investeringsprogram som øremerkes for ombygging til løsdrift for storfe. 4

5 6 Rekruttering Dyktige utøvere er helt sentralt for å nå målet om økt reell norsk selvforsyning. Kravet til kompetanse vil øke. Telemark Bondelag mener det er viktig å sikre et bredt kompetansetilbud innenfor jordbruket, fra landbruksfaglig grunnutdanning i den videregående skolen til høyere landbruksutdanning i høgskole og universitet. Likeledes må det sikres kompetansetilbud tilpasset etablerte bønder. Telemark Bondelag vil og peke på viktigheten av fagskoletilbud og agronomutdanning for voksne. 7 Bærebjelkene i jordbrukspolitikken Telemark Bondelag vil sterkt understreke at de fire bærebjelkene, - importvern, jordbruksavtalen, importvern, juridiske virkemidler og eiendomspolitikk er helt sentrale for å utvikle et jordbruk som bidrar til økt reell selvforsyning. 8 Importvern 8.2 EØS Artikkel 19 Økt reell selvforsyning lar seg ikke forene med økt import fra EU. Regjeringen kan derfor ikke gi noen økte innrømmelser til EU i artikkel 19 forhandlingene. 9 Jordbruksforhandlinger Jordbruksforhandlingene har over lang tid vist seg å være en suksess. Jordbruksforhandlingene har bidratt til rimelig stor grad av forutsigbarhet for næringa, og faglaga har gjennom jordbruksforhandlingene hatt både medansvar og medinnflytelse for utforming av landbrukspolitikken. Telemark Bondelag vil understreke viktigheten av at forhandlingene videreføres som selvstendig forhandling, og ikke som en del av Stortingets ordinære budsjettprosess på høsten. 9.1 Inntekt For å nå målet om økt reell selvforsyning er det helt vesentlig at Regjeringen setter et inntektsmål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og lønnsmottakere. 10Markedet, markedsbalansering og markedsmuligheter Markedsbalansering Et velfungerende markedsbalanseringssystem er avgjørende for et landbruk i hele landet, og dermed for en økt reell selvforsyning. Telemark Bondelag mener at forslagene som er skissert i det såkalte Forenklingsalternativet, er det som best ivaretar norsk jordbruk og selvforsyning. 11 Eiendomspolitikk og familielandbruk Konsesjonslov og jordlov har vært, er, og vil være viktige redskap for å nå mål om økt reell selvforsyning. Telemark Bondelag vil ikke motsette seg tilpasninger i lovverket som bidrar til økt måloppnåelse i forhold til de landbrukspolitiske mål som er satt av Stortinget, men vi vil sterkt advare mot tilpasninger og justeringer som svekker den effekt lovverket er tenkt å 5

6 skulle ha. Aktiv bruk er i svært mange tilfeller det beste vern av natur og biologisk mangfold. Telemark Bondelag mener derfor det er riktig å myke opp vernebestemmelsene i gjeldende regelverk. 12 Produksjonssektorene 12.1 Melk Telemark er et av fylkene med størst nedgang i antall melkebruk. Avgangen har vært særlig stor i distrikts Telemark. Kravet om overgang til løsdrift for storfe fra 2024 kan føre til ytterligere nedgang i antall bruk med melkeproduksjon. Telemark Bondelag vil derfor understreke behovet for ei flerårig investeringspakke øremerket for ombygging til løsdrift, og hvor midlene rettes særskilt inn mot mindre og mellomstore fjøs som er tilpasset gårdens ressursgrunnlag. For Telemark vil det og være svært viktig at distrikts- og strukturprofilen i tilskuddsordningene styrkes, for å tilpasse melkeproduksjonen til arealgrunnlaget på det enkelte bruk. Telemark Bondelag vil og understreke behovet for å opprettholde fylkesvise omsetningsregioner for melkekvoter Korn- og kraftfôr Også i Telemark skjer det en overgang til grasdyrking i de beste områdene på bekostning av korndyrking. Dette er en uheldig utvikling både med tanke på arbeidsdelingen i norsk landbruk og med tanke på selvforsyningsgraden. Telemark Bondelag vil sterkt understreke behovet for en videreføring og styrking av kanaliseringspolitikken som stimulerer til korn- og grøntdyrking i de områder av landet som er egnet for det, og gras- og grovfôrdyrking i de mer marginale områdene Kjøtt og egg Telemark Bondelag vil understreke at fremtidig norsk kjøtt- og eggproduksjon må skje innenfor en spredt bruksstruktur. Det er med på å gjøre produksjonen mindre sårbar. Det er et betydelig rom for økt norsk produksjon av storfekjøtt. Telemark Bondelag mener at denne produksjonen må skje både på kombinerte melke- og kjøttproduksjonsbruk, og på spesialiserte bruk med kjøttproduksjonen. Grunnlaget for produksjon av norsk storfe- og lammekjøtt må være norske fôrressurser, og Telemark Bondelag støtter kravet fra Norges Bondelag om at 85 pst. av energiinnholdet i norsk fôr skal være norskprodusert innen Telemark Bondelag vil og understreke at det må føres en nasjonal politikk hvor utnyttelse av utmarksbeite skal være basis for fremtidig norsk sauehold. Telemark Bondelag mener at det ikke er rom for å heve konsesjonsgrensene i de kraftfôrkrevende husdyrproduksjonene. Arbeidet for enda bedre dyrevelferd må fortsette med uforminsket styrke, det samme må gjelde handlingsplan mot resistens i fjærfenæringa. Telemark Bondelag vil og påpeke at svinebønder som får påvist MRSA i besetningen må få erstatning som dekker de faktiske driftstap, fra det tidspunkt smitten er påvist Grønt Deler av Telemark er svært godt egnet for produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær. I Midt Telemark finnes et av landets mest innovative miljø innenfor frukt, og produksjonen er stigende. Det er svært bekymringsfullt at mange av kulturene har svakt tollvern, og Telemark 6

7 Bondelag vil derfor understreke behovet for å styrke tollvernet for kulturer innenfor grøntsektoren Pelsdyrnæringa Telemark Bondelag mener norsk pelsdyrnæring er fremtidsrettet og at den skal bestå. Samtidig vil Telemark Bondelag understreke at det er viktig at pelsdyrnæringa utvikler seg i tråd med de anbefalinger som er gitt av flertallet i pelsdyrutvalget. Som i all husdyrproduksjon, må dyrevelferd og i pelsdyrnæringa ha høyeste prioritet. 8/16 16/ Årsmøte Telemark Bondelag program og tema Årsmøtet innledes med årsmøteforedrag fredag Det offisielle årsmøtet i Telemark Bondelag med ordinære årsmøtesaker gjennomføres lørdag Årsmøtet Telemark Bondelag skal vere 11. og 12. mars. Fredag 11. mars startar med eit landbrukspolitisk møte i Gullbring Kulturanlegg i Bø, tidsramme på møtet er kl Me reknar med at ein del av årsmøteutsendingane vil delta på dette møtet. Etter ei pause kan årsmøtet i Telemark Bondelag starte kl 16 fredag 11. mars. Forslag til program blir lagt fram på styremøtet. ÅPEN POST - Økologiske bønder i Telemark. Org. sjef rapporterer inn navn som fremkom i møtet. - Kurs i Landbrukspolitikk. Org. sjef orienterte. Ingen fra fylkesstyret reiser. - Midlertidig stopp i lisensfelling av ulv. Orientering. Under møtet ble det kjent at stopp var opphevet. - Møte Statens vegvesen KVU E 134 Gvammen Århus. Møtet er i Seljord 28. jnauar kl 11. Org. sjef orienterte. Fra styret i Telemark Bondelag møter Gunleik Mæland. - Situasjonen for voksenagronomkurs på Nome vgs. avd. Søve. Org. sjef orienterte. Telemark Bondelag prøver å få media (Varden) til å lage en sak på dette. - Årsmøte Heddal Bondelag 26. januar, Gunleik Mæland møter. 7

8 - SR Øst har møte 15. og 16. februar i Østfold. Fylkeslaga har felles AU møte 15. februar på ettermiddagen. 16. februar er det felles møte for alle. Frå Telemark møter Ann Kristin Teksle og Jan Thorsen. - Beiteseminar i Oslo 23. og 24. februar i Oslo. Frå Telemark Bondelag deltek Ann Kristin Teksle. - Gunleik Mæland orientera om at ei lita gruppe personar har starta arbeidet med å få laga ein musikkfilm frå Telemark. Filmen må vere klar til jordbruksforhandlingane. ORIENTERINGSSAKER - Styremøte i Bygdevis Bergit Li orienterte. - Medlemssituasjonen ved inngangen til Bergit Li orienterte. Medlemstal ved utgangen av 2015 er 1670 medlemmer, ein auke på 3 medlemmer frå året før. Nå i januar blei medlemskapet til 19 medlemmer stoppa pga ubetalt kontingent i Landbrukspolitisk møte Ble orientert om under vedtakssaker. - Grovfôrkurs i Vest -Telemark vinter Tre kurskvelder; 17/2, 2/3, 16/3, Vinjehuset, Åmot. Bergit Li og Gunleik Mæland orienterte. - Møte om etablering av skadefellingslag den Fylkesleder, nestleder og org. sjef orienterte. 8