Miljøundersøkelse av Porsgunnselva

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøundersøkelse av Porsgunnselva"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE PRG106 HØSTEN 2006 Prosjektmetodikk og ikt F Miljøundersøkelse av Porsgunnselva Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE PRG 106 HØSTEN 2006 Emne: Prg. 106 Prosjektmetodikk og ikt Tittel: Miljøundersøkelse av Porsgrunnselva Prosjektgruppe:F Tilgjengelighet: Gruppedeltakere: Michael Zettel Morteza Bayat Henriette Sørensen Per Erik Flaint Lars Antonsen Carita Larsgård Hovedveileder: Biveileder: <Terje Braathen> <Gro H. Nystad> Godkjent for arkivering: Sammendrag: Målet med denne opgave er å kartlegge vannkvaliteten i Porsgrunnselva da elva igjennom tidene har vært utsatt for tydelig forurensning. Mange av stoffene har man ikke hatt tilstrekkelig kundskap om for å kunne forutsi stoffenes påvirkning i elva. Rapporten inneholder en sammenlikning mellom de oppnådde prøve resultater og forskrifterne for badevannskvalitet og drikkevannskvalitet. Dessuten belyser rapporten også utslippskildene langs elva.gruppens måleresultater viser at der er få av resultatene som ligger over de fastsatte grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Dessuten viser tilsendte resultater av bakterie prøver fra SFT og Labnet en forbedring av badevannskvaliteten i forhold til tidligere målinger som er gjort av samme selskabene.de valgte parametrene som er valgt for å beskrive vannkvaliteten i rapporten, er ikke tilstrekkelige i forhold til de valgte parametrene i forskriftene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Telemark University College Faculty of Technology Bachelor of Science JOURNAL FROM PROJECT IN COURSE PRG 106 FALL 2006 Course: Prg. 106 Prosjektmetodikk og ikt Title: Miljøundersøkelse av Porsgrunnselva Project group: F Availability: Open Group participants: Michael Zettel Morteza Bayat Henriette Sørensen Per Erik Flaint Lars Antonsen Carita Larsgård Mentor: Terje Braathen Assisting mentor: Gro H. Nystad Approved: Summary: The purpose with this assignment, is to describe the water quality in Porsgrunns elva. Over time, the Porsgrunnselva has been poluted with chemicals. The assignment compares test results done by the group with laws regarding water quality, defined by Nasjonalt Folkehelse institutt, Norway. The results from the analysing process shows that not many off the chosen chemicals are within the boundaries given by Nasjonalt Folkehelse institutt. TUC takes no responsibility for the results and conclusions in this student journal Faculty of Technology

4 Forord FORORD Denne rapporten er en miljøundersøkelse av Porsgrunnselva som tar for seg å beskrive, ved hjelp av enkle målemetoder og parametre, dagens status på vannkvaliteten og krav til denne.desuten belyser vi eventuelle utslippskilder, samt en utførlig beskrivelse av målemetoder og parametre som er brukt i rapporten. Til slutt i rapporten konkludere gruppen ut i fra våre del og hoved mål.. Gruppen har valgt å vedlegge drikkevannsforskriften som pdf fil på vedlagt cd. Dessuten finns der vedleggsliste med tabeller som henvises til i opgaven men som ikke vurderes å bli presentert i full lengde. Vi vil takke Terje Bråten og Gro H. Nystad for god veiledning igjennom dette prosjektet. De har bistått med mange gode tips og råd som vår gruppe har hatt god nytte av. Dato: Carita Larsgård Michael Zettel Per Erik Ravn Flatin Henriette Sørensen Morteza Bayat Lars Hjørulf Antonsen F

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning Historikk Utslippskilder Tidligere prøveresultater Vannkvalitet Vannkilder Drikkevann Badevann Måleparametere Kobber Jern Nitrat Fosfat Oksygen Temperatur Konduktivitet: ph Bakterier Analysemetoder Konduktivitet Måling av Oksygen Måling av kopper, fosfat, jern og nitrat: Fargeprøve Måling av turbiditet ph Konklusjon...28 Referanser...31 Vedlegg...36 F

6 1 INNLEDNING Norge har rikelig med rent vann selv om mange vassdrag er påvirket av forurensning. Overgjødsling er ett stort problem og sur nedbør gir fremdeles redusert vannkvalitet som mange organismer kan ta skade av. Langsiktig industriutslipp er ett stort miljøproblem. I dag produseres og brukes det vis av kjemiske stoffer med farlige eller ukjente egenskaper. Stoffene lekker fra produkter eller prosesser og tas opp i vann, jord, luft og planter. Dette kan forårsake hormonforstyrrelser hos mennesker og dyr, samt forstyrre balancen i elver og vassdrag[11]. Med miljøgifter mener vi kjemikaler som er lite nedbrytbare, giftige og kan hope seg opp i levende organismer. I hvilken grad ett kjemikalie forårsaker negative effekter, avhenger av hvilke konsentrasjoner stoffet forekommer i. Noen stoffer er livsnødvendige for organismer i lave konsentrasjoner, men vil i høye konsentrasjoner forårsake uheldige hendelser. Et eksempel på stoffer som har en positiv innvirkning på den menneskelige organisme i lave konsentrasjoner, er flour. I lav konsentrasjon, har flour en positiv virkning på tannhelsen hvor den styrker tannemaljen. I høj konsentrasjon kan flour misfarge tennene [Vedlegg 1, s 36]. Vannforurensning av vassedrag er ett stort miljøproblem i Telemark. Med vannforurensning mener vi at ferskvann, grunnvann eller saltvann blir tilført uønskede stoffer eller væske som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller forringe brukskvaliteten. Målet med denne oppgaven er å beskrive vannkvaliteten i Porsgrunnselva. Vi vil finne ut hvilke krav som er satt til elvas vannkvalitet og belyse mulige forurensningskilder. Det er tidligere bevist at vannet er lite egnet som drikkevann, derfor ønsker vi å basere måle parametrene våre på badevann og drikkevann. Vi skal utføre enkelte laboratorieøvelser der vi har valgt å teste på parametrene jern, kobber, fosfat, nitrat, ph, oksygen og konduktivitet. Disse parametrene er valgt ut ifra skolelaboratoriets muligheter og i dialog med laboratorie ansvarlig. Deretter vil vi sammenlikne resultatene med tidligere resultater fra undersøkelser av badevannskvalitet og love og forskrifter vedrørende drikkevannskvalitet.ut ifra dette, leverer gruppen en rapport som belyser dagens status på elvas vannkvalitet. F

7 2 HISTORIKK Store mengder med miljøskadelige stoffer ble pumpet direkte uti elven uten noe som helst ettertanke, slik var det i etableringsfasen for industri på den tiden. Først rundt 1970 ble det påvist hvor alvorlig situasjonen var. Et av tiltakene var å bygge et renseanlegg og redusere utslippene fra industrien. Utløpet fra renseanlegg plassert strategisk for med hensyn på bading. Utløpet ligger ikke plassert inne i sentrum av byene. Dem er plassert ved utløpet til elven. Dette er med på å bedre vannet i elven på den måten at ikke gammel bunnslam blir oppslynget og forverrer elven. Over tid har elven blitt mye bedre enn det den var rundt Andre tiltak som er gjort er å prøve å forbedre sedimentet. Råtten vann hadde begynt å gjøre seg gjeldende rundt 80- tallet. Dette kom fra etableringen av industrien fra rundt Fra 1970 har Grennlansfjordene og Skienselva vært under overvåking av SFT. Målinger og undersøkelser viser at den betydeligste forurensingene har stammet fra industrielt avløpsvann. Kommunalt avløpsvann hadde også en betydelig rolle, oksygenforbruk på 80 %, Nitrogen 8 % og fosfor 50 %. Trefoldighetsindustrien har vært av stor belastning med organisk materiale. Utslippene har bidratt til høyt oksygenforbruk og grumset vann. Kommunalt avløpsvann bidratt med mye organisk stoff og næringssalter. Undersøkelser viste at storparten av utslippene av forurensende stoff gikk til overflaten i elva og Frierfjorden. Brakkvannslagets oppholdstid er det så kort at det i stor grad transporterer stoffene videre i fjordområdet utenfor Breivik og delvis til kystvannet [38]. Utslippene til Porsgrunnselva og Frierfjorden ble fra 1972 til 1987 kraftig redusert.registrert utslipp av nitrogen i 1972 lå på over 8000 tonn, og ble gradvis redusert med cirka 3000 tonn frem til Utslipp av fosfor i 1972 var 300 tonn og i 1987 var det reduserte utslippet registret til cirka 150 tonn. Fra 1977 til 1987 ble utslippet av kobber redusert fra over 600 tonn til 300 tonn [39]. F

8 Hovedsakelig ga forurensningsproblemet konsekvenser for siktedyp, akvakultur, blåskjell og fisk. Det ble i 1987 registrert høye konsentrasjoner av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PHA) i blåskjell fra Grenlandsfjordene. Det var heller ikke egnet akvakultur i samme tidsrommet. Det ble også satt omsetningsforbud for blåskjell i Grenlandsfjordene. I perioden ble det påvist miljøgifter. I ble det funnet klorerte dibenzodioksiner og dibenzofuraner som er ekstremt giftig [40]. F

9 3 UTSLIPPSKILDER Det er omsetningsforbud for fisk og skalldyr i Grenlandsfjordene, på grunn av giftige stoff klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner i fisk og skalldyr. Det er fastsatt nasjonale mål for vannkvalitet og reduksjon av næringssaltene fosfor (P) og nitrogen (N). Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig. Utslipp å bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader, eller skader på naturen. Det er identifisert 18 lokaliteter som spesielt utsatte. Syv er havneområder i Grenland. I tillegg til det nasjonale mål, har det vært to lokale mål: 1. Fra 1988 skulle alt av fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene kunne omsettes og brukes fritt uten restriksjoner. Dette er dessverre ikke oppnådd i Det andre er en god badevannskvalitet. I fjordområdet utenfor Brevik er målet nådd, mens det fortsatt er for dårlig kvalitet på vannet i Porsgrunnselva og deler av Frierfjorden. Voldsfjorden er egnet for bading. I Skienselva ovenfor Klosterfossen er det godt badevannskvalitet Siden Porsgrunnselva renner ut i Grenlandsfjordene, er forurensningene i fjorden ikke uavhengig av utslippene til elva. Særlig når det gjelder næringssaltene Nitrogen (N) og fosfor (P). Når det gjelder andre elementer særlig de giftige stoffer, er det lite innhold av dette i elva. Med tanke på fisk og skalldyr er det bedriftene i enden av elven, og rundt frierfjorden som er kilder til dette. Norske Skog Union Norske Skog Union har vært en betydlig forurensnings kilde gjennom tidene bedriften har eksistert. Bedriften er tidlig i år 2006 nedlagt. Utslippene til vann fra Norske Skog Union har bestått hovedsakelig av KOF (kjemisk oksygenforbruk), P (fosfor), N (nitrogen), og SS (suspendert stoff). Utslippet av KOF (Kjemisk oksygenforbruk) utgjorde halvparten av hele utslippet til Grenlandsfjordene med 5411 kg per døgn og utslippet av SS (suspendert stoff) var 61 % av hele i [14] Utslippet kom hovedsakelig fra trefiberholdig prosessvann, men også noen giftige kjemikalier frem til cellulosefabrikken ble nedlagt i der etter ble det kun brukt en termomekanisk prosess som kun bruker vanndamp og vann for og produsere papirmasse. Dette førte til at utslippene fra Union ble mye bedre miljømessig. I 1995 ble det bygget et biologisk renseanlegg i tillegg til det enkle mekaniske sedimenteringsbassenget som var eneste renseprosessen tidligere. Bedriften har hatt konsesjonsgrenser for utslipp av KOF og SS. Utslippene var lavere i 2003 enn året før (se vedlegg). Utslippet av nitrogen (N) fra klosterfossen er merkelig. Det utgjorde mer enn halvparten omtrent 55 % av hele utslippet til Grenlandsfjordene med 4400 kg per døgn.når det gjelder fosfor (P), var det 35 % av hele utslippet i 2003 [14] (se vedlegg ). Overgjødsling betyr at man får en økt tilførsel av gjødselstoffer som fosfor (P), nitrogen (N) og organisk stoff til vannmiljøet. Overgjødsling fører til økt produksjon av planktonalger og strandplanter som igjen gir grunnlag for større produksjon av dyreplankton, insekter, krepsdyr og fisk. Kommunalt avløpsvann og avrenning fra landbruket er de viktigste årsakene til overgjødsling. Mengder av fosfor som blir sluppet ut via kommunale avløp er betydelig for F

10 forurensningen. Det er satt noen krav for tilførsel av fosfor (P) og organiske stoffer men, det er foreløpig ingen krav for utslipp av nitrogen. Det er helt klart at bryggene i Skien og Porsgrunn mer eller mindre har en rolle i forurensningene. I tillegg til det vanlige forurensningene har seilng og trafikk noe med utslipp å gjøre. Lekkasje av diesel (bensin) og, olje fra båtene også er en sikker forurensningskilde. Det er vanskelig å gi noen mengdetall av over nevnte forurensningskildene. Bort sett fra diesel, bensin, og olje også der ikke lett å vite hvilke stoffer som blir slippet ut fra de områdene. Sikre kilder forteller at det er direkte utslipp av kloakk fra hus liggende langs med elven. Det finnes alltid noen skjulte forurensningskilder. De blir de ikke oppdaget uten kontroll og forskning. Det kan ikke utelukkes at noen av verkstedene langs med elva forurenser. Det legges to tabeller med som vedlegg. De viser utslippsmengder i årene 2000 til 2003 i Grenlandsfjordene. Nedenfor tabellene er det lagt med data for årene slik at de kan sammenliknes. Målingene er beregnet av SFT. F

11 4 TIDLIGERE PRØVERESULTATER I det følgende kapitelet, blir det presentert to tabeller som begge viser bakterieinnholdet i Porsgrunns elva. Det skal sammenliknes tabellene med kravene til badevannskvalitet og krav til drikkevannskvalitet som presenteres i neste kapitelet. Nedenstående tabell forestiller gjennomsnittsverdiene for bakterieinnholdet i Porsgrunnselva for TKB 1 (termotolerante koliforme bakterier), E coli, IE (intestinale enterokokker), ph, turbiditet og fargetall. Den fullstendige tabell kan ses i vedlegg [vedlegg 2]. Tabell 4 1 Kilde: Tilsendt materiale fra SFT, vedlegg 2 Parameter/År TKB* / 100 ml IE** / 100 ml Pres. E coli*** / 100 ml ph 7,2 7,1 7,1 Turbiditet (FTU) 0,6 1,2 1,1 Fargetall I følge tabellen, er der forskjell i innholdet av TKB i vannet fra 1998 til 2000 fra 3300 / 100 ml til 212/100 ml. Dessuten ser man antallet av IE minker med 50% i samme periode, samtidig at antallet E. coli er lik null igjennom alle tre år. På bakkgrunn av resultatene for TKB, ville ikke elva være kvalifisert som badet sted i Man kan se, at året etter er en klar forbedring, hvor vannkvaliteten er mindre god. I år 2000 er kvaliteten god. Gjennomsnittsverdiene for ph ligger ganske stabile på og sammenliknet med badevannsforskriften ser man, at ph verdien skal ligge innenfor området hvilket den gjør. Badevannskvaliteten vil her være god. For turbiditet er gjennomsnittsverdiene i området i perioden De ligger innenfor de fastsatte parametere for god badevannskvalitet. Kravene til fargetall er at så lenge verdien er under 25, vil kvaliteten være god, hvilke gjennomsnittsmålingene er. 1 TKB og IE forklares nærmere i kapitel 5 F

12 Tabell 4 2 Kilde: Tilsendt materiale fra Labnett vedlegg 3 Prøve merket Tatt dato Koliforme Bakterier/100 ml Entero bakterier /100 ml 5a b A B Den overstående tabellen, er sammendrag av bakterie undersøkelser gjort av Lab-net A/S på oppdrag av Porsgrunn kommune. Prøvene er tatt på Strandparken i Porsgrunn. Det er kun foretatt målinger på koliforme bakterier og entero bakterier.tabellen kan ses i sin helhet i vedlegg 3. Ved vurdering av prøveresultatene, ser man at nivået av bakterier holder seg stabilt i de første prøvene, for så å stige i prøve 5B. Når man sammenlikner resultatene på koliforme og entero bakterier med krav til badevann, oppfater man at for prøvene 5a, 5b og 5A vil badevannskvaliteten være god. Men for prøvene 5a entero og 5b vil badevannskvaliteten være mindre god i følgebadevannsforskriften. F

13 5 VANNKVALITET Rent vann er livsnødvendig for alle levende organismer. Det brukes samtidig også til personlig hygiene, som transportvei og til generell renslighold. Mangel på vann til å drikke, til personlig hygiene og til sanitært bruk, er en av de viktigste årsaker til sykdom og død. I tillegg kan de begrensede vannressursene som finnes, være forurenset fra naturlige eller menneskeskapte kilder, og kan derfor spre alvorlige sykdommer. FN har beregnet, at 1,1 milliard mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann. Det vurderes at 2,4 milliarder mennesker ikke har tilfredsstillende sanitære forhold. I følge WHO anslås det at ett av tre sykdomstilfeller i verden skyldes dårlige vannforhold [36]. 5.1 Vannkilder Ved valg av vannkilder til bruk i vannledningsnettet, bør man prioritere en kilde som leverer råvann 2 av god kvalitet og med stabil tilførsel hele året, slik at behovet for vannbehandling blir minst mulig [20]. Kvaliteten på råvann vil variere gjennom året i forbindelse med flom eller sirkulasjonsperioder i råvannskildene [3]. Det fører med seg at råvannet ofte har et høyt innhold av humus 3, som gir en brungul farge i vannet. Råvann kan hentes fra overflatekilder såsom store innsjøer, små innsjøer/tjern, bekker og elver. Store innsjøer (dypere enn 20 m) gir mest stabil vannkvalitet gjennom året på grunn av den lange oppholdstiden som vannet kan ha under temperatursprangsjiktet [1, s.156, se vedlegg 5]. Lang oppholdstid fører til at uhensiktsmessige stoffer i vannet får tid til å danne bunnfall og dermed kan vannet delvis rense seg selv [20]. Små tjern og innsjøer er sårbare for varierende innhold av uønskede stoffer og vannvolum igjennom året. Det er fordi mindre vannvolum gir dårligere beskyttelse av råvanninntaket, da fortynning av uønsket stoff i vannet og temperaturspransjiktet, er direkte avhengig av stort vannvolum for å gi best mulig kvalitet av råvannet. I sirkulasjonsperioderne har overflatevann større tendens til å bli ført ned under temperatursprangsjiktet i en innsjø med lavt vannvolum. Dermed kan råvannet bli blandet og gi en dårligere kvalitet. Allikevel regnes råvannskvaliteten som bedre i forhold til inntak fra elver og bekker [20] I bekker og elver vil råvannskvaliteten være sterkt varierende. Blant annet fordi de ikke har et stabilt temperatursprangsjikt og kan være utsatt for plutselige forandringer i volum i forbindelse med snøsmelting, nedbør eller tørkeperioder. Grunnvann vil ofte gi en stabil og tilfredsstillende råvannkvalitet, da grunnvann har stor kontaktflate med løsmassene i grunnfjellet, som derfor over tid, klarer å løse ut uønsket stoff. Løsmassene vil fungere som rensefilter, som vanligvis gir klart og rent vann, og som også vil være mindre surt enn overflatevann [37]. Videre blir forskriften for badevann og drikkevann presentert. 2 Vann som ledes til vannverk for behandling 3 Oppløste organiske forbindelser F

14 5.2 Drikkevann I Norge fastsetter Sosial og helsedepartementet forskrift for vannforsyning og drikkevann, basert på EU sine fastsatte normer. Formålet er: å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag [19]. I Drikkevannsforskriften spesifiseres 58 parametere som i forskjellig grad kan påvirke den menneskelige organisme. Dessuten omfatter forskriften også ethvert stoff eller organisme som kan skade organismer dersom de er tilstede i visse mengder. Vannverkseieren har plikt til å opplyse om det finnes stoffer i vannet som ikke er nevnt i drikkevannsforskriften sine krav, dersom det vurderes at vannkvaliteten kan være påvirket av slike. Følgende er tabell utsnitt fra kvalitets krav til vannkvalitet Tabell Kilde [19, tabell 3.1 og tabell 1] Nitrat (NO 3 -N) Milligram/l N 10 ph (Surhetsgrad) 6,5-9,5 Konduktivitet Millisiemens/m 250 Kobber Milligram/l Cu 0,1 Kjemisk oksygenforbruk, COD-Mn (KMnO 4 ) Milligram/l O 5,0 Jern Milligram/l Fe 0,2 Ovenstående er utsnitt fra kvalitetskrav til vannforsyning 4 Tabellen beskriver de fastsatte grenseverdier for vannkvalitet i Norge. Grenseverdien for Nitrat i drikkevann er fastsatt til 10 mg/l Nitrogen. Dessuten måles det på Nitritt i drikkevannsforskriften. Både Nitritt og Nitrat er ikke ønskelig i drikkevann, da store mengder av disse stoffene kan medføre ulike helseskader som kreft, fosterskader og åndenøde [NY KILDE 3]. Spesielt er problemene store i land som bruker grunnvann som primær vannkilde som samtidig er landbruksland. Mye av Nitritten og Nitratet som finnes i gjødsel taes ikke opp av plantene og siger derfor til grunnvannet. PH verdi kravene til drikkevann ligger imellom 6.5 og 9.5. Dersom ikke ph verdien ligger innenfor dette område, har vannet en negativ innvirkning på rørnettet. Det betyr at der utløses tungmetaller, korrosjon og rustdannelse i rørnettet, hvilket vil føre til økt utslipp av metaller som jern og kobber. 4 Kilde Lovdata, drikkevannsforskriften. For fuldstendig skjema, se link i vedlegg F

15 I tabellen er grenseverdien for jern satt til 0,2 mg/l. Jern er et av de stoffene man ønsker å fjerne først fordi et høyt innhold av jern i drikkevann vil gi en karakteristisk smak, lukt og farge. Kobber har en grenseverdi på 0,1 mg/l i tabellen. Dette er fordi at hvis det finnes større mengder av kobber i vann, vil det sette en bismak på vannet. Fortsetter det over lengre tid, vil det føre til grønnfargning av vannkranene[37]. 5.3 Badevann Nasjonalt Folkehelseinstitutt har på sine nettsider, vannkvalitetsnormer for friluftsbad. Formålet med oppsett av badevannsforskrift, er at for de fleste mennesker vil valget av badeplass i stor grad være betinget av estetiske og hygieniske forhold. Det er påvist at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann, er økende med innholdet av fekale bakterier. Helsemyndighetene stiller derfor hygieniske krav til vannkvaliteten for nettopp å forhindre sykdomsoverføring ved bading [23]. Lokale helsemyndigheter har tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad etter kommunehelsetjenestens bestemmelser. Friluftsbad er et begrep for badeplasser i saltvann, elver, innsjøer, og steder hvor bading ikke er forbudt 8. Normer for kvalitet av badevann eksisterer på grunn av at flere steder som ligger til rette for bading mottar lokaliserte eller diffuse utslipp av avløpsvann fra omliggende beboelse, industri eller jordbruk. Slike påvirkninger kan gi direkte synlige forurensninger. Dette kan forårsake overføring av smittsomme sykdommer og fremkalle allergiske reaksjoner. Kontroll av hygieniske forhold hvor bading egner seg, og vannet er påvirket av direkte fekale avløp, renseanlegg, eller industriavløp er derfor en viktig del av samfunnets fokus på helse og miljø. Tabell 5.3 1Kilde [23] Parameter God Mindre god Ikke akseptabel Termotolerante bakterier/100 ml koliforme < > 1000 Fekale streptokokker/100 ml < > 1000 ph ferskvann 5,0-9,0 Fargetall ferskvann < 25 Turbiditet, FTU < > 5 Tabell nr er et utsnitt av det fuldstendige vurderingsgrunnlag for vannkvalitet ved friluftsbad [23, vedlegg 9]. Den beskriver de gjeldende krav til badevannkvalitet i Norge. Vi ser at hovedvekten er lagt på tilstedeværelse av bakterier i vannet. Dette er valgt i forbindelse med ensretning av analyseparametere for badevann i forhold til EU og de skandinaviske landene. TKB brukes som en indikator for tilstedeværelse av fekale bakterier. Det vil si at hvis det påvises TKB, er der grunnlag for å foreta flere bakteriologiske undersøkelser [24]. F

16 Når et område skal bedømmes for egnethet til badeområde, blir det tatt hensyn til værforholdene på prøvetakings dagen, da resultatene av bakteriologiske undersøkelser påvirkes av temperatur, nedbør, fortynningsgrad i vannet og strømforholdene. For å oppnå klassifiseringen god, må det taes tre følgende prøver som alle er innenfor klassifiseringen god. F

17 6 MÅLEPARAMETERE 6.1 Kobber. Kobber er ett metall som finnes naturlig. Kobber utvinnes i kobbergruver og er en begrenset resurs. Det egner seg godt for gjenvinning som er en svært miljøvennlig prosess. Rundt 80 % av alt kobber som brukes på verdensbasis i dag blir gjenvunnet. Kobber brukes i mange ulike produkter og opptrer i ulike former. Metallisk kobber er den faste metallutgaven av kobber, men kobber kan også forekomme i kobberforbindelser det vil si at kobber er bundet til ett annet grunnstoff eller opptrer i en forbindelse.enkelte kobberforbindelser er skadelige, særlig for vannlevende organismer. Kobber er da i ioneform Cu 2+ og vil raskt binde seg til stoffer i jorda. I store mengder avrenning av eller tilførsel av kobber påvirke levende organismer. [28] [17] Kobber i drikkevann forekommer først og fremst fra korrosjon på kobberrør. Mindre mengder kobberanses ikke som farlig, men kan sette en bitter smak på vannet og over tid føre til bruksmessige problemer med grønnfarging av vasker.[29] 6.2 Jern Jern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern svært sjelden i ren form derfor må metallet vanligvis utvinnes fra jernmalm. Jern brukes i produksjon av stål som hovedsakelig er en legering av jern og karbon. Rent jern har et smeltepunkt på 1536 grader celsius og kokepunkt på 2750 grader celsius.jern er regnet som industrialderens viktigste metall. Regnet etter vekt er 95 % av alt metallet som produseres i verden jern.. Jern kan løses ut fra jord og bergarter i form av oppløst Fe 2+ hvis der er organisk stoff til stede som medvirker til å redusere treverdig jern til toverdig. Jern kan tilføres vassdragene i oppløst form hvis vannet er surt eller tilnærmet oksygenfritt. Ved forurensning øker jerntilførslen til vassdragene. Jernets løselighet er avhengig av ph og redokspotensialet.når grunnvann med oppløst Fe2+ får kontakt med luft, vil jernet oksideres og felles ut som Fe(OH) 3. Nydannet hydroksid kan ofte sees som oljeaktig film på vannet der hvor grunnvann kommer fram i dagen. [29] Dersom vannet blir anaerobt, reduseres Fe3+ til Fe2+. De tilsvarende fossfatene for eksempel Fe 3 (PO4) 2 lar seg lettere løse og blir løst i bunnsedimentene. Det gjør at vannet får tilført fosfat fra bunden.[16 ](side 343). 6.3 Nitrat Atmosfæren(omfatter det tynne laget av gasser som dekker jordas overflate) er det helt dominerende reservoaret for nitrogen(n). det er i alt 78,1 vol % (75,5 masse %) nitrogengass (N 2 ) i atmosfæren. F

18 I biosfæren(omfatter alt levende på jorda) er det nitrogenforbindelser, mens i geosfæren(det faste området av jorda som skaffer oss brensel, mineraler, og mat. Og som inngår i miljøprosesser) og hydrosfæren(havet, elver) finnes det svært lite av nitrogenforbindelser. Nitrogen er ett essensielt grunnstoff for alle levende organismer. Nitrogengassen i atmosfæren kan ikke planter bruke som N-kilde direkte, de må omdannes den til vannløslige nitrogenforbindelser. Dette kalles nitrogenfiksering. Det er tre måter nitrogenfiksering kan skje på: Bakteriell nitrogenfiksering, atmosfærisk nitrogenfiksering og industriell nitrogenfiksering.([8 ]side ) Nitnitrogenkretsløpet figur: 6.1 Nitrat NO 3 - er den vannløslige nitrogenforbindelsen som de aller fleste planter er i stand til Å ta opp gjennom røttene. Nitratet dannes fra ammonium i to trinn. Det er en slekt bakterier som oksiderer NH 4 + til nitritt(no 2 -), og en annen slekt bakterier som oksiderer NO 2 - til NO 3 -. Dette kalles en nitrifikasjon. ([8] side ) Nitrogenet som er fiksert i jorda tapes igjennom atmosfæren i en prosess som kalles denitrifikasjon. Det skjer når det er lavt oksygeninnhold i jorda. Bakterier benytter da oksygenatomer i nitrat til sin forbrenning av organisk materiale(ch 2 O). I prosessen reduserer bakteriene nitrat til nitrogengass. Reaksjonen blir katalysert av enzymer. Formel Kilde [8] NO 3 - (aq) + CH 2 O (aq) + H + (aq) N 2 (g) + CO 2 (g) + H 2 O(l) Formel F

19 Når planter ikke blir høstet, vil de råtne, og planteproteinene brytes ned. Det dannes da ammonium som oksideres videre til nitrat. Også døde dyr og ekskrementer og urin fra levende dyr blir etter hvert omdannet til blant annet ammonium. Ekskrementene kan også brukes som gjødsel og det bringer nitrogenforbindelser tilbake til jorda. Når planteavlinger blir høstet, fjernes nitrogenforbindelsene med plantene, og jorda må tilføres nytt plantetilgjengelig nitrogen. Før i tiden kom dette fra husdyrgjødsel. Nå benytter vi det vi kaller industrigjødsel, kunstgjødsel eller mineralgjødsel. Norsk Hydro er en stor produsent av industrigjødsel. Utgangspunktet for produksjonene er ammoniakk som lages i Haber Bosch prosessen. Ammoniakken blir oksidert til nitrogenmonoksid og videre til salpetersyre og av salpetersyren blir det laget ulike typer nitrogengjødsel. Nitrogen er ett av de viktigste nærings stoffene for planter. Luft består av 78 % nitrogengass, og urinen i kloakken inneholder mye nitrogen. ([8]side ) Kloakken som kommer til VEAS inneholder over Kg nitrogen, på VEAS fjernes cirka 70 % av nitrogenet, det vil si Kg. Stor tilførsel av nitrogen til vassedrag er ikke bra. Det kan føre til stor algevekst og økt oksygenbruk i vannet. Stor tilførsel av gjødsel som inneholder nitrogen gir økt plantealgevekst som igjen gir grunnlag for økt produksjon av dyreplangton, innsekter, krepsdyr og fisk. Ved overgjødsling blir det for mye alger og vannet blir grumsete og lite egnet for bading/vannforsyning. [27] 6.4 Fosfat Fosfor blir spesielt brukt som ett av stoffene i gjødsel. Fosfor finnes også i kloakkvann og virker gjødslende på planter og alger i vann. Men vannet kan bli overgjødslet om vi slipper ut for mye fosfor. Dette fører til stor algevekst i vannet og sjøplanter kan tette igjen mye av fjorden og gjøre den grumsete. Råtne alger stjeler oksygen fra vannet slik at det blir undersudd på oksygen til vanndyrene. Dette kan medføre at fisk og andre sjødyr blir syke eller dør, som igjen medfører at de blir uspiselige. VEAS 5 fjerner 96 % av fosfor fra kloakkrør hvert år. Av de Kg fosfor som forekommer i kloakken hver år er det bare Kg som blir ledet igjennom rør ut i vann. Fosforets kretsløp er knyttet til fosforholdige mineraler, til forbindelser i organismer og ioner i havet. De vanligste mineralene er fosfater som kalsiumfosfat og apatitt. I havet finnes det fosfor som anioner av H 3 PO 4. 5 Vestfjordens Avløbs Selskab F

20 Fosforkretsløpet figur:6.2 De ulike forbindelsene som inngår i kretsløpet til forfor, er hovedsakelig fosfater i uorganiske eller organiske forbindelser. Konsentrasjonen av fosfat i hav, innsjøer og jordvann er derfor svært lav og ofte ikke målbar. Fosfatforbindelser passerer fra plantene videre opp igjennom næringskjedene. Fisk blir spist av sjøfugler og fuglene ekskrementer har i mange land vært en svært viktig kilde til fosfatgjødsel. Når plantene og dyr dør, nedbrytes organisk fosfat til uorganisk fosfat. Fosfat er ofte den begrensede faktoren for plantevekst i jord og ferskvann. Når vi høster plantene, fjernes fosforforbindelser, og det kan bli nødvendig å tilføre fosfatgjødsel. Man kan gjødsle med kunstgjødsel av uorganiske fosfater som er utvunnet fra fosfatholdige mineraler, eller med husdyrgjødsel. Men for mye gjødsel eller gjødsling på frossen mark kan føre til avrenning av fosfater til vassdrag. Avføring og urin i avløpsvann fra husholdninger er også en kilde til fosfater i vassdrag. Dagens vaskemidler er omtrent fosfatfrie og gir ikke lenger noe bidrag til fosfat. Lekkasjer i rørsystemer eller mangel på renseanlegg kan være årsak til at avløpsvann med fosfat føres ut i vassdragene. ([8]side ) og [26] 6.5 Oksygen Vannets innhold av oksygen inn virker på kjemiske og biologiske prosesser og påvirker direkte løseligheden av viktige plantenæringsstoffer som eks. fosfat. Mangel på oksygen kan forekomme i elver eller innsjøer med store utslipp fra landbruk, kloakk, husholdning eller industri. F

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Badevannsrapport 2008 2012

Badevannsrapport 2008 2012 Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads

Detaljer

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund. Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Introduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum

Introduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum Introduksjon, Om vannets kretsløp Bo Wingård, Oslo Elveforum Dagens program 12:15 Introduksjon, vannets kretsløp v/bo Wingård, Oslo Elveforum 12:45 Liv i vann v/dag Berge, NIVA 13:15 2015 - Friluftslivets

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk PAM Norge Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk Saint-Gobain idag Tilstede i mer enn 60 land Omsetning 42, 8 Mld. ~ 350 Mrd NOK Driftsmargin 8,3% 190,000 ansatte http://www.saint-gobain.com/en/group/our-history

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Analyse av drikkevannskvalitet ved Skaugdalen vannverk

Analyse av drikkevannskvalitet ved Skaugdalen vannverk 2013 Analyse av drikkevannskvalitet ved Skaugdalen vannverk Analysis of drinking water quality at Skaugdalen water treatment plant Kjemi 1 og TOFX, Rissa videregående skole Sør- Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund Instrumentering for ph turbiditet klorrest Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC200 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale. Kan

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov Stavern 18.08.2011 Vann I Global Sammenheng Mindre en 1% av jordens vannkilder kan benyttes uten vannbehandling. Flere enn 1 av 6 mangler trygt drikkevann 2 av 6 mangler vann for renovasjon Forventer en

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten 2009 Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 27

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

NORSK AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018. M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER

NORSK AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018. M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER Side lav 7 AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018 M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse,, P21 Taksonomi og P30 Prøvetaking

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund Online instrumentering for ph klorrest turbiditet Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC100 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale.

Detaljer