Konseptvalgutredning for fremtidig rettsbygning i Stavanger. Oslo

Transkript

1 Konseptvalgutredning for fremtidig rettsbygning i Stavanger Oslo

2 Sammendrag Innledning Stavanger tinghus er i dag lokalisert i Bergelandsgata 10. Bygningen stod ferdig , og er tegnet av professor og arkitekt Karl Grevstad. Bygget har et bruttoareal på kvadratmeter fordelt på fem etasjer. Tomtearealet er på cirka kvadratmeter. Bygget eies og forvaltes av Statsbygg. I utgangspunktet ble ikke Stavanger tinghus bygget som en rettsbygning. Da bygningen sto ferdig i 1952 inneholdt den fire rettssaler (tre rettssaler for Stavanger byrett og én rettssal for Gulating lagmannsrett). Resten av bygget var utformet med over 400 rom og kontorer. Rogaland vegvesen var første etat som flyttet inn i bygget. Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett er i dag samlokalisert i tinghuset. Det har siden 2004 vært arbeidet med å fremskaffe en ny rettsbygning i Stavanger. Stavanger tinghus fremstår ikke som en funksjonell rettsbygning, og ivaretar ikke kravene til sikkerhet. Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett må i dag leie ekstra lokaler for å avvikle store kompliserte saker. Mandat og rammer Mandat for konseptvalgutredning for fremtidig rettsbygning i Stavanger ble fastsatt av Domstoladministrasjonen (DA) den 1. juni Mandatet sier blant annet følgende: «Domstoladministrasjonen mener Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett ikke har tilfredsstillende lokaler i dagens Stavanger tinghus. Eksisterende arealer dekker ikke domstolenes behov, har dårlig funksjonalitet/standard og mangler sikkerhetsløsninger. Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur». Vurderinger av mandatet I KVU-en har det blitt lagt til grunn at Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett fortsatt skal være samlokalisert i fremtiden. Videre er det langt til grunn at Sør-Rogaland jordskifterett (leier lokaler i Stavanger) samlokaliseres med de to domstolene hvis dette anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. På bakgrunn av mandatets henvisning til mulige endringer i domstolstrukturen, har KVU-en vurdert om andre domstoler i Rogaland kan være aktuelle for samlokalisering på sikt. Dette gjelder Haugaland tingrett, Jæren tingrett og Dalane tingrett. Behovsanalyse De viktigste identifiserte behovene er: 1) Behovet for rehabilitering av Stavanger tinghus 2) Behovet for kapasitet (arealer) 3) Behovet for en funksjonell rettsbygning (riktig sammensetning mellom store og små rettssaler, og bedre grunnleggende funksjonalitet) 2

3 4) Behovet for samhandling i straffesakskjeden (Domstoler, politi og fengsel) 5) Behovet for sikkerhet (økning av sikkerhetsnivå) 6) Behovet for vern (vern av lagmannsrettssal og interiør) 7) Behovet for tilgjengelighet (lett tilgjengelig for brukere og ansatte), samt tilgang til offentlig kommunikasjon) 8) Bymessige behov Det prosjektutløsende behovet er definert som: «Fremskaffe sikre, effektive og funksjonelle rettslokaler som kan ivareta domstolenes behov for tillit og avvikling av domstolenes oppgaver i Stavanger». Strategi Samfunnsmålet for den fremtidige rettsbygningen i Stavanger er formulert slik: «Rettsbygningen i Stavanger er en uavhengig, sikker, effektiv og funksjonell rettsbygning i et 50 års-perspektiv» Det er definert følgende effektmål for tiltaket: 1) E1: Kapasitet og fleksibilitet 2) E2: Fleksibilitet i forhold til endring av struktur og oppgavefordeling 3) E3: Funksjonell rettsbygning 4) E4: Samhandling 5) E5: Har nødvendig sikkerhetsnivå 6) E6 Tilgjengelighet 7) E7: Bymessige behov Overordnede krav Det er vurdert krav til tiltaket på to nivåer; absolutte krav (som tiltaket må oppfylle) og viktige krav. Det er ikke satt absolutte krav. Følgende viktige krav er formulert for tiltaket 1) V1: Kapasitet og fleksibilitet 2) V2: Funksjonell rettsbygning 3) V3: Samhandling 4) V4: Nødvendig sikkerhetsnivå 5) V5: Tilgjengelighet 6) V6: Bymessige behov 7) V7: Vern 3

4 Mulighetsstudie Følgende konseptuelle muligheter er vurdert: 1) Vurdering av hvilke domstoler i Rogaland som bør inngå i ny rettsbygning i Stavanger 2) Fortsatt bruk av dagens rettsbygning(er), og løse fremtidig kapasitet med ekstra lokaler for å håndtere fremtidig økt behov for kapasitet. 3) Nybygg hvor man søker å løse samlokalisering av aktuelle domstoler i Rogaland på ulike aktuelle tomter 4) Finansiering gjennom ordinære investeringer over statsbudsjettet 5) La private bygge og eie rettsbygningene eller tilleggslokalene (ved fortsatt bruk av dagens lokaler) slik at domstolene i ettertid inngår en langsiktig forpliktende leiekontrakt 6) Et offentlig privat samarbeid hvor en privataktør har ansvaret for finansieringen gjennom en gitt tidsperiode, og hvor eiendommen tilbakeføres staten etter endt avtaleperiode På bakgrunn av vurderingene i mulighetsstudiet er det gjort følgende konklusjoner: 1) Sør-Rogaland jordskifterett vil søkes samlokalisert med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett i alle langsiktige alternativer. 2) Jæren tingrett og Dalane tingrett vurderes som uaktuelle for samlokalisering på kort sikt. På mellomlang sikt kan en samlokalisering med disse tingrettene likevel være aktuelt, og dette søkes løst/vist med tomtealternativer, som på sikt kan huse et ekstra byggetrinn 2 med disse tingrettene. Byggetrinn 2 vil imidlertid ikke være en del av alternativanalysen. 3) Haugaland tingrett vurderes som uaktuell for samlokalisering med andre domstoler i Stavanger 4) Et alternativ hvor man bygger en ekstra rettsbygning i tillegg til Stavanger tinghus for å håndtere forventet vekst i antall saker, vurderes som opplagt dårligere enn å bygge en større rettsbygning som kan håndtere den totale saksmengden. Dette alternativet vil bestå av en ikke funksjonell rettsbygning og en funksjonell rettsbygning. Det vurderes da som bedre å leie tilleggslokaler, og heller avvente byggingen av en ny rettsbygning i Stavanger. 5) Det videreføres også et leiealternativ til alternativanalysen 6) Det forutsettes at alle investeringsalternativer kan gjennomføres ved et offentlig/privat samarbeid (OPS) Alternativanalyse Følgende alternativer er med i alternativanalysen: 1) Nullalternativet (Varighet cirka fem år). Etter cirka fem år vil dagens rettsbygning ha et større rehabiliteringsbehov som i praksis medfører at man er inne i et av de andre alternativene) 2) Nullplussalternativet (dagens rettsbygning med leie av ekstra arealer for å håndtere forventet vekst i antall saker) 3) Nybygg i Lagårdsveien 4) Nybygg sentral tomt 4

5 5) Nybygg på Bekhuskaien 6) Nybygg på Nytorget 7) Leie Det er benyttet en kostnads-/virkningsanalyse. I henhold til Rundskriv R-109/14 fra Finansdepartementet gir en kostnads-/virkningsanalyse ikke grunnlag for å rangere alternativene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I stedet er kostnadsvirkninger prissatt i kroner, mens øvrige tilleggsvirkninger av prosjektet behandles som ikke-prissatte virkninger og realopsjoner. Analysen er basert på identifisert arealbehov i 2050, beregnede basiskostnader for nybygg og rehabilitering fra Statsbygg, beregnede tomtepriser fra Statsbygg, gjennomført usikkerhetsanalyse og sensitivitetsberegninger. Tabellen under oppsummerer de prissatte og ikke-prissatte effektene. Oppsummering Nullalternativet Nullplussalternativet Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Alt. 5 Leie Bruttoareal (m2) P15 investeringskostnad ekskl. salg av eiendom (mill. kr.) inkl. mva. P50 investeringskostnad ekskl. salg av eiendom (mill. kr.) inkl. mva. P85 investeringskostnad ekskl. salg av eiendom (mill. kr.) inkl. mva. Forventet netto nåverdi ekskl. mva. og inkl. skattekostnad (analyseperiode: 60 år) Kapasitet og fleksibilitet Funksjonell rettsbygning Samhandling med andre i straffesakskjeden Nødvendig sikkerhetsnivå ,

6 Oppsummering Nullalternativet Nullplussalternativet Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Alt. 5 Leie Tilgjengelighet (-) 0 0 Bymessige behov Vern Realopsjoner Rangering 1 Anbefaling - samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte effekter Innledningsvis vil prosjektet presisere at anbefalingene ikke er bundet opp i de ulike tomteløsningene på en absolutt måte. Tomtealternativene er gjennomgått med Stavanger kommune, og vi har fått tilbakemelding på at dette er de aktuelle tomtene i byen per dags dato. Det kan dog skje endringer de neste årene som åpner opp for andre lokasjoner. For prosjektet er det viktigste at det er godtgjort et behov for rehabilitering av dagens rettsbygning med tilleggsarealer, eller nybyggsløsninger. I tillegg mener vi det gjennom deling av lokaler og kompetanse ligger synergier i å samlokalisere Sør-Rogaland jordskifterett sammen med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett. I vurderingene under har vi derimot tatt utgangspunkt i de konkrete alternativene som inngår i alternativanalysen. Nullplussalternativet kan siles bort først. Med unntak av nybyggsalternativet på Nytorget har dette alternativet lavest nåverdi, og scorer jevnt over dårligere på flere av de ikke-prissatte effektene sammenlignet med nybyggsalternativene. Av nybyggsalternativene kan Nytorget siles bort først da dette har lavest nåverdi, og ikke scorer vesentlig bedre enn andre nybyggsalternativer på de ikke-prissatte effektene. Bakgrunnen for den lave nåverdien for alternativet på Nytorget er at det står et kontorbygg på tomten i dag. Ved kjøp av tomten vil en i tillegg til selve tomteverdien også måtte kompensere eieren av bygget for tapt leieinntekt. Nybyggsalternativet på Bekhuskaien har 36 millioner kroner lavere nåverdi enn nybyggsalternativet på Lagårdsveien. Bekhuskaien scorer noe bedre på både tilgjengelighet og bymessige behov under ikke prissatte effekter. Spørsmålet er om dette er nok til å veie opp for den dårligere nåverdien til alternativet på Bekhuskaien. Bakgrunnen for at alternativet på Bekhuskaien er dyrere enn alternativet i Lagårdsveien er at Bekhuskaien har en mer sentral beliggenhet i Stavanger. Det vil alltid prismessig være rimeligere å velge et alternativ som ligger utenfor det sentrale sentrumsområdet. Rettsbygninger i de største byene i Norge har tradisjon for å ha en tydelig rolle i byens sentrum. En ny rettsbygning i Lagårdsveien vil delvis bryte med dette prinsippet, og bli lokalisert utenfor det som defineres som det sentrale sentrumsområdet i Stavanger i dag. På bakgrunn av dette vil prosjektet anbefale at ny rettsbygning i Stavanger lokaliseres på Bekhuskaien. Ved eventuelt valg av en annen tomteløsning, vil ikke dette endre på den konseptuelle anbefalingen om at en fremtidig rettsbygning i Stavanger bør være et nybygg som huser tre domstoler i Stavanger. 6

7 Det er mulighet for å leie en fremtidig rettsbygning. Hvis denne leiekostnaden per kvadratmeter er lavere enn kroner vil dette alternativet oppnå en lavere nåverdi enn alternativet på Lagårdsveien. Et leiealternativ antas også å kunne oppnå like god score på de ikke-prissatte effektene som andre nybyggsalternativ. Gjøvik tingrett og Haugaland tingrett har lavere leiekostnader enn kroner per kvadratmeter. Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett har høyere leiekostnader per kvadratmeter (se avsnitt 5.7). Prosjektet tror det kan bli vanskelig å få bygget et nytt tinghus for en lavere leiepris enn kroner per kvadratmeter på en sentral tomt i Stavanger. Men hvis man kan oppnå en leiepris som er lavere enn kroner inkludert eiers behov for reinvesteringer kan det være fordelaktig for beslutningstaker å velge et slikt alternativ. Alle investeringsalternativer kan gjennomføres som et offentlig privat samarbeid (OPS) som beskrevet i avsnitt 5.8. I denne KVU-en vil vi verken fraråde eller anbefale OPS. På forhånd vil man ikke kunne vite om man vil tjene eller tape på å velge en slik fremgangsmåte. Det må derfor være opp til beslutningstaker å eventuelt velge et OPS som en gjennomføringsstrategi. Føringer for forprosjektfasen Med utgangspunkt i usikkerhetsanalysen er det vektlagt tydelig prosjekteierstyring som ivaretar balansen mellom perspektivene virksomhet (nytte/kostnader), brukere og gjennomføring. Løsningsoptimalisering må gi god balanse mellom kostnader og nytteeffekter som tilstrekkelig funksjonalitet, kapasitet, sikkerhet, tilgjengelighet, vern, bymessige behov og samhandling i straffesakskjeden. 7

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning, mandat og rammer Innledning Organisering og gjennomføring av utredningen Mandat Presisering av mandatet Videre prosess Behovsanalyse Dagens situasjon Normative behov Etterspørselsbaserte behov Interessentgruppers behov Oppsummering av behov Prosjektutløsende behov Strategi Innledning Samfunnsmål Effektmål Overordnede krav Innledning Absolutte krav Viktige krav Mulighetsstudie Gjennomføring Mulighetsrommet Domstoler som er mest aktuelle for samlokalisering Fortsatt bruk av dagens rettsbygninger med kjøp eller leie for ekstra kapasitet Nybyggsalternativer Aktuelle lokasjoner/tomter Bygging av rettsbygninger i privat regi med tilbakeleie Offentlig-privat samarbeid (OPS) Oppsummering mulighetsstudiet Alternativanalyse Innledning Generelle forutsetninger for alternativanalysen Beskrivelse av alternativene Analyseform Prissatte virkninger

9 6.6 Ikke-prissatte virkninger Anbefaling - samlet vurdering av prissatte og ikke prissatte effekter Føringer for forprosjektfasen Innledning Anbefalinger

10 1 Innledning, mandat og rammer 1.1 Innledning Det legges her fram en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig rettsbygning i Stavanger. Bakgrunnen for å iverksette utredningen er nærmere beskrevet i avsnitt 1.3 Mandat under. 1.2 Organisering og gjennomføring av utredningen KVU-en har blitt utarbeidet i perioden juni 2015 mars Statsbygg ved Strategi- og utviklingsavdelingen har hatt ansvaret for å utarbeide KVU-en på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Meiter, OPAK og Dark arkitekter har vært engasjert for å utføre utredningen i samarbeid med Statsbygg. Statsbygg har ut over oppdragsansvaret for KVU-en bidratt med kostnadsestimater for byggeprosjekter, erfaring og kunnskap om byggetekniske forhold samt vurderinger av overordnede reguleringsmessige forhold og tomtealternativer. Det har i utredningsperioden vært løpende kontakt og jevnlige møter mellom utreder, oppdragsgiver og Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen har blitt holdt orientert om framdrift, aktuelle problemstillinger samt om foreløpig innhold og konklusjoner. Justis og beredskapsdepartementet har også fått KVU-en til gjennomlesning, og har kommet med sine innspill før endelig leveranse. I utredningsprosessen er det gjennomført en rekke møter og samtaler med ulike interessenter. Vedlegg 2 gir en oversikt over interessenter som prosjektet har vært i møte med vedørende denne KVU-en. 1.3 Mandat Mandatet for utredningen ble fastsatt av Domstoladministrasjonen (DA) den Et utdrag av mandatet følger under: «Domstoladministrasjonen mener Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett ikke har tilfredsstillende lokaler i dagens Stavanger tinghus. Eksisterende arealer dekker ikke domstolenes behov, har dårlig funksjonalitet/standard og mangler sikkerhetsløsninger. Det er for få rettsaler og knapphet på kapasitet medfører at det ofte må leies eksterne lokaler i Stavanger for å få gjennomført omfattende saker. Følgende behov for utredning knyttet til tinghuset i Stavanger er identifisert: a) Økonomisk rasjonelle beslutninger vedrørende dagens bygningsmasse, krever at man må vurdere ekstraordinært vedlikehold, oppgradering og rehabilitering, opp mot en beslutning om å erstatte dagens løsninger. b) Siden dagens tinghusløsning i Stavanger ble etablert har domstolene hatt en økning i innkomne saker. Samtidig har sakenes størrelse og kompleksitet økt, særlig når det gjelder straffesaker. Mangelfulle tinghusløsninger vil kunne ha betydning for domstolenes mulighet til å nå lovbestemte frister og Stortingets mål for saksbehandlingstid, og det er viktig at kvaliteten i gjennomføringen av 10

11 sakene ikke blir lidende. Tiltakene må utformes slik at de legger til rette for rask saksavvikling med god kvalitet. c) God sikkerhet i domstolbyggene og rettssalene er viktig for både ansatte og brukere av domstolene. Den fysiske sikkerheten i tinghusene skal ikke være til hinder for at sakene skal kunne gjennomføres med god kvalitet til rett tid. Effekt- og samfunnsmål bør bygge på føringene nedfelt i domstolloven med forarbeider og Regjeringens mål om en mer effektiv straffesakskjede, jf. Prop. 1 S ( ). Samfunnsmål utarbeides normalt av ansvarlig departement. Grunnet Domstoladministrasjonens uavhengighet vil Domstoladministrasjonen ha hovedansvaret for å utvikle samfunnsmålene, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Bygningsmassen skal ha lang levetid, og håndteringen av langsiktige prognoser for framtidig utvikling i antall saker, og for utvikling sakenes størrelse og kompleksitet, anses som en viktig del av oppdraget. Det bør blant annet redegjøres for tiltakenes robusthet over tid, gitt ulike prognosescenarier, samtidig som muligheten for fleksibilitet (realopsjoner) bør drøftes. Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur. Regjeringen ønsker en mer effektiv straffesakskjede. Utredningen må vurdere muligheter for synergier og samlokalisering med andre aktuelle virksomheter i straffesakskjeden. Nullalternativet for Stavanger tinghus skal ta utgangspunkt i uendret behovstilfredsstillelse sammenlignet med i dag, det vil si en budsjettsituasjon der det ikke bevilges midler over statsbudsjettet for å løse utfordringene ved dagens tinghusløsninger. Utredningen skal utføres i henhold til de faglige standarder som følger av Finansdepartementets siste rammeavtale og veiledninger vedrørende KVU/KS1.» Hele mandatet er gjengitt i vedlegg Presisering av mandatet Utreder har sammen med oppdragsgiver presisert noen forhold i mandatet: 1. Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur. Den sendte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) ut høring med forslag om å slå sammen følgende tingretter (lokaliseringsforslag i parentes): Aust-Telemark og Nedre Telemark tingrett (Skien), Jæren tingrett og Dalane tingrett (Sandnes), Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett (Trondheim), Modum, Eiker og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett (Opprettholdes på hhv. Kongsberg og Hokksund), Bergen tingrett og Nordhordland tingrett (Bergen). I tillegg fremkommer det følgende av Statsbyggs anbudsdokumentet: Sør-Rogaland jordskifterett er lokalisert et annet sted i Stavanger. Det vil være hensiktsmessig å samlokalisere Sør-Rogaland jordskifterett med de øvrige to domstolene for å oppnå gevinster ved felles utnyttelse av arealer og fasiliteter i tinghuset. Justiskomiteen har høsten 2015 gitt tilslutning til sammenslåing av 4 tingretter; Nordhordland tingrett og Bergen tingrett som er lokalisert i samme bygg, samt Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett med videreføring 11

12 av kontorsteder både i Hokksund og på Kongsberg. Når det gjelder sammenslåing av domstoler for øvrig uttaler komiteen i Innst. 6 S s 21: «Flertallet viser til DA sin uavhengige rolle og dertil fagansvar for videre utvikling av struktur i domstolene. Flertallet har likevel ingen intensjon om å gjennomføre flere sammenslåinger nå, og peker blant annet på at det kommer en påtalereform som vil kunne få betydning for domstolstrukturen. Flertallet peker videre på at hensyn til rettssikkerhet, fagmiljø og rekruttering er vesentlige faktorer som kan påvirke fremtidens tingrettsstruktur.» For å svare opp dette i KVU-en vil prosjektet forutsette videre samlokalisering av Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett. Disse to domstolene er allerede samlokalisert i dag. Gulating lagmannsrett har hovedsete i Bergen. Man kunne stille spørsmål ved om det er aktuelt å skille Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett ut i to separate bygninger i Stavanger. Gulating lagmannsrett legger i dag kun beslag på gjennomsnittlig 8 arbeidsplasser og 3 rettsaler i Stavanger tinghus. Prosjektet vurderer det som opplagt lite samfunnsøkonomisk lønnsomt å skille Gulating lagmannsrett ut i egen bygning i Stavanger. De vil da ikke få adgang til å dele på infrastruktur, lokaliteter eller kompetanse. Det er heller ikke noen praksis for at lagmannsrettene har egne bygningen i andre byer ut over der de har hovedsete. Det vurderes som samfunnsøkonomisk opplagt dårligere i lokalisere disse to domstolene på to ulike lokasjoner i Stavanger. Prosjektet vil videre søke å samlokalisere Sør-Rogaland jordskifterett med de to andre domstolene hvis dette anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. For andre domstoler i Rogaland vil det i mulighetsstudien og alternativanalysen bli vurdert eventuelle fleksibilitetsmuligheter på alternative lokasjoner for en eventuell senere sammenslåing eller samlokalisering av domstoler. Strategiske vurderinger eller anbefalinger av ytterligere sammenslåinger av domstoler ligger utenfor mandatet til denne KVU-en. 2. Regjeringen ønsker en mer effektiv straffesakskjede. Utredningen må vurdere muligheter for synergier og samlokalisering med andre aktuelle virksomheter i straffesakskjeden. Det er enighet om at straffesakskjeden omfatter politiet og påtalemyndighetens arbeid med å forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet, domstolenes iretteføring og kriminalomsorgens straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Oppgavene i straffesakskjeden involverer politi, påtalemyndighet, domstoler, konfliktråd og kriminalomsorgen (fengsel). 3. Hva som er nødvendig sikkerhetsnivå er ikke definert i mandatet, men er definert på et overordnet nivå i form av formuleringer om at sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt. I behovsanalysen er det forsøkt konkretisert hva som kan ligge i nødvendig sikkerhetsnivå basert på normative og interessentgruppers behov. 4. Mandatet nevner at sakenes størrelse og kompleksitet har økt, særlig når det gjelder straffesaker. Etter samtale med DA er ordet kompleksitet særlig rettet mot at saksinnholdet blir mer komplekst, saker involverer flere parter og tar lengre tid og at kravene til teknisk utstyr øker. Kompleksitet rettes også mot økt omfang av tolker og sakkyndighet. 1.5 Videre prosess Denne KVU-en er planlagt å gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1) i henhold til Finansdepartementet sine retningslinjer. Etter som de totale investeringskostnadene (både forventet kostnad (P50) og kostnadsrammen (P85)) ligger under grenseverdien for kvalitetssikring på 750 millioner kroner kan det vurderes å unnta KVU-en fra kvalitetssikring. 12

13 Hensikten med KS1-prosessen er å sikre at konseptvalget undergis reell politisk styring. KS1-rapporten vil normalt danne grunnlaget for en beslutning i regjeringen om valg av konseptuell løsning, og om at prosjektet kan utredes videre i et forprosjekt. Valgt konseptuell løsning skal deretter normalt utredes og planlegges videre i et forprosjekt, hvor det utarbeides et sentralt styringsdokument for hvordan konseptet skal realiseres. Sentralt styringsdokument skal så gjennom kvalitetssikring fase 2 (KS2) i henhold til Finansdepartementet sitt rammeverk. Etter at KS2-prosessen er ferdig kan Stortinget beslutte endelige bevilgninger til prosjektet. 13

14 2 Behovsanalyse Behovsanalysen skal bidra til å identifisere om dette tiltaket er relevant i forhold til samfunnsmessige behov. I dette kapittelet gis det først en kort beskrivelse av dagens situasjon av rettssystemet i Norge og domstolene i Rogaland. Videre er den påfølgende behovsanalysen inndelt i følgende områder: Dagens situasjon med nærmere beskrivelse av domstolene i Rogaland med hovedfokus på Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør-Rogaland jordskifterett Normative behov avledet av overordnede nasjonale behov, lover og forskrifter som påvirker utformingen av rettsbygningen i Stavanger Etterspørselsbaserte behov avledet av arealbehov/kapasitetsbehov for fremtidig rettsbygning Interessentgruppers behov som er avledet av behovene til ulike interessenter i fremtidig rettsbygning Deretter er det prosjektutløsende behov identifisert før kapittelet avsluttes med en oppsummering og prioritering av de viktigste behovene 2.1 Dagens situasjon Beskrivelse av rettssystemet i Norge Domstolene betegnes ofte som den tredje statsmakt i en rettsstat og er bygd på demokratiske grunnprinsipper. Domstolene behandler straffesaker, sivile tvister (herunder lovlighetskontroll av lover og forvaltningsvedtak), skjønn, offentlig skifte i dødsbo, fellesbo, konkursbo og tvangsfullbyrdelse. I tillegg registrerer tingrettene dødsfall og utsteder skifteattester, samt foretar borgerlige vigsler og utsteder notarialbekreftelser. Domstolene deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler. Mange forbinder domstolene med straffesaker. Men mange domstoler bruker om lag halvparten av sin tid på tvistesaker. Domstolene er samfunnets viktigste organ for konfliktløsning, og skal ivareta enkeltmenneskets rett til en trygg og upartisk prosess. Avgjørelsene må ha høy kvalitet, prosessen må være åpen, kontrollerbar og effektiv, og samtidig ivareta hensynet til enkeltindividet. Domstolene skal være en reell konfliktløser for alle borgere. Terskelen for å benytte tjenestene må ikke være for høy, samtidig som den må stå i forhold til tvistegjenstanden. Dette innebærer at både kostnader og tidsforbruk forbundet med en rettslig prosess må stå i forhold til sakens betydning og omfang. De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene (inkludert Oslo byfogdembete). De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i sivile- og straffesaker innen rimelig tid, med høy kvalitet. Gjennom proposisjon 1 S fastsettes årlige mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker. De alminnelige domstolene er delt i tre nivåer: 14

15 Tingretten dømmer i første instans. I Norge er det i dag 66 domstoler i førsteinstans fordelt på 65 domssogn. Størrelsen på tingrettene varierer, først og fremst etter befolkningsmengden i domssognet. Det eneste domssogn som har to førsteinstansdomstoler, er Oslo. Tingretten ledes av en sorenskriver. Lagmannsretten dømmer i andreinstans. Lagmannsretten er en ankeinstans, og avgjør anker i avgjørelser fra tingretten og jordskifteretten. Det er seks lagmannsretter. Det geografiske området hvor en lagmannsrett har sin myndighet, kalles lagdømme. Hvert lagdømme består av flere lagsogn. Lagmannsretten ledes av en førstelagmann. Høyesterett er øverste domstol og ankeinstans for dommer avsagt av domstolene på lavere nivå. Høyesterettsavgjørelser er etter Grunnloven endelige. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius. I tillegg til de alminnelige domstolene kommer forliksrådene. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Alle kommuner har et forliksråd. Det består av tre valgte lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret har valgt for fire år av gangen. Forliksrådene avlaster resten av rettssystemet og behandlet saker i Normalt består forliksrådene bare av legfolk. Det er forliksrådenes oppgave å finne en minnelig løsning mellom partene. Forliksrådet er også gitt kompetanse til å ta avgjørelser under særskilte forhold. Figur 1 under viser en overordnet oversikt over alle tingretter og lagdømmer i Norge. I tillegg viser figuren en mer detaljert oversikt over tingrettene som geografisk hører under Gulating lagdømme. Gulating Lagdømme Gulating lagmannsrett, Bergen 23. Fjordane tingrett, Førde 24. Sogn tingrett, Sogndal 25. Nordhordland tingrett, Bergen 26. Bergen tingrett, Bergen 27. Hardanger tingrett, Lofthus 28. Sunnhordland tingrett, Stord 29. Haugaland tingrett, Haugesund 30. Stavanger tingrett, Stavanger 31. Jæren tingrett, Sandnes 32. Dalane tingrett, Egersund Figur 1: Oversikt over tingretter og lagmannsretter i Norge 15

16 Særdomstolene er tillagt dømmende funksjoner på et avgrenset rettsområde: Jordskifterettene behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom. Alle som eier en eiendom eller har en varig bruksrett, og som har tvister relatert til eiendom, kan få løst tvistene etter reglene i jordskifteloven. Arbeidsretten dømmer i arbeidsrettslige rettstvister etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Riksretten kan nedsettes for å avgjøre spørsmål om strafferettslig ansvar for medlemmer av Regjeringen, Høyesterett og Stortinget. Trygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Figur 2 under viser en overordnet oversikt over alle jordskifteretter i Norge. I tillegg viser figuren en mer detaljert oversikt over jordskifterettene som geografisk hører under Gulating lagdømme. Gulating lagdømme Gulating jordskifteoverrett, Bergen 12. Nordfjord jordskifterett, Nordfjordeid 13. Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett, Førde 14. Indre Sogn jordskifterett, Sogndal 15. Nord- og Midhordland jordskifterett, Bergen 16. Indre Hordaland jordskifterett, Voss 17. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett, Stord 18. Sør-Rogaland jordskifterett, Stavanger Figur 2: Oversikt over jordskifteretter i Norge Domstolene lå tidligere administrativt under Justis- og beredskapsdepartementet, men har siden 2002 vært lagt under Domstoladministrasjonen. Fra 2006 ble også jordskifterettene underlagt Domstoladministrasjonen. Denne organiseringen tydeliggjør domstolenes uavhengighet i forhold til de øvrige statsmakter. Domstoladministrasjonen holder til i Trondheim. I tillegg til å være samordnende og styrende i administrative spørsmål, er 16

17 Domstoladministrasjonen også et serviceorgan for domstolene. Domstoladministrasjonen kan ikke instruere eller påvirke domstolene i deres dømmende virksomhet Domstoler i Rogaland Fire alminnelige og én særdomstol er i dag geografisk lokalisert i Rogaland. Tabell 1 under gir en overordnet oversikt over disse fordelt på lokasjon, geografisk dekning, areal, behandlede saker i 2014 og antall ansatte. 17

18 Domstol med adresse Geografisk dekning Areal Behandlede saker i 2014 Antall ansatte Gulating lagmannsrett Stavanger tinghus Leier i tillegg lokaler i Kongsgaten 10, 4. etasje i Stavanger Utleier: Kongsgaten 10 AS Lagmannsretten omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hovedsetet er i Bergen. I straffesaker fra Rogaland er Stavanger rettssted m2 640 m saker totalt (for Hordaland, Rogaland og Sogn og fjordane) Totalt 62 ansatte med base i Gulating lagmannsrett i Bergen. Det er i gjennomsnitt 8 ansatte som har behov for arbeidsplass i Stavanger Stavanger tingrett Stavanger tinghus Leier i tillegg lokaler i Kongsgaten 10, 4. etasje i Stavanger Utleier: Kongsgaten 10 AS Rettskretsen dekker kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand og Hjelmeland. Inngår i det totale arealet i Stavanger tingrett som vist for Gulating lagmannsrett over saker totalt enedommersaker 531 meddomsrettssaker øvrige innkomne saker 617 tvistesaker 46 ansatte 21 dommere 25 adm. ansatte Jæren tingrett Tinghuset i Sandnes, Olav Vs plass 1 i Sandnes Utleier: Vågsgt. 40 AS Rettskretsen omfatter kommunene: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time m saker totalt 367 tvistesaker enedommersaker 202 meddomsrettssaker 899 øvrige innkomne saker 31 ansatte 14 dommere 17 adm. ansatte Dalane tingrett Torget 2 i Egersund Utleier: Torvgården ANS Rettskretsen omfatter kommunene: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal. 358 m2 464 saker totalt 74 tvistesaker 169 enedommersaker 66 meddomsrettssaker 155 øvrige innkomne saker 4 ansatte 2 dommere 2 adm. ansatte Haugaland tingrett Haugesund Utleier: Sentrum Invest KS Rettskretsen omfatter kommunene: Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn og Utsira m saker totalt 275 tvistesaker 980 enedommersaker 384 meddomsrettssaker 877 øvrige innkomne saker 23 ansatte 10 dommere 13 adm. ansatte 18

19 Domstol med adresse Geografisk dekning Areal Behandlede saker i 2014 Antall ansatte Sør-Rogaland jordskifterett Gartnerveien 4 i Stavanger Utleier: Hillevågsenteret AS Jordskifteretten dekker følgende kommuner i Rogaland: Finnøy, Hjelmeland, Rennesøy, Strand, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Stavanger, Forsand, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim og Eigersund. 387 m2 Ca. 50 saker per år 7 ansatte 3 dommere 4 adm. ansatte Tabell 1: Oversikt over domstoler i Rogaland Det har pågått et arbeid, initiert av Domstoladministrasjonen og Justis- og beredskapsdepartementet, om å vurdere sammenslåing av tingretter og jordskifteretter som ligger geografisk nært hverandre. Det er gjennomført vedtak i saken, og ingen av domstolene som fra Rogaland er vedtatt sammenslått. Det må dog forventes at det kan kommer flere sammenslåinger i fremtiden, selv om dette ikke er en aktuell problemstillinger per dags dato. Små tingretter er spesielt sårbare på følgende Som Tabell 1 viser er Dalane tingrett en relativt liten tingrett med kun to dommere og totalt fire ansatte. Små tingretter er spesielt sårbare på følgende områder: Opprettholdelse av nødvendig kompetanse og kapasitet til å avvikle innkomne saker. Dalane tingrett, som kun har to dommere, er veldig sårbar for både turnover, avledet habilitet og sykdom når saker skal avvikles Rettssalskapasitet ved at ulike rettssaker krever ulik størrelse/kapasitet på rettssalene I tillegg er det kostnadsdrivende at små domstoler må ha egen ledelse, egne datasystemer, arkiver og andre støttefunksjoner/støttesystemer som kunne vært delt med andre domstoler ved en sammenslåing. Figur 3 viser de fire tingrettene i Rogaland med tilhørende rettssteder: 19

20 Rettssted tingretter Figur 3: Oversikt over tingretter i Rogaland Figur 4 under viser rettsstedet for Sør Rogaland jordskifterett. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett overlapper med nordlige deler av Rogaland fylke. En vesentlig del av jordskifteretten sogner imidlertid til Hordaland og er derfor ikke medtatt i denne utredningen. 20

21 Rettssted jordskifterett Figur 4: Rettssted for Sør-Rogaland jordskifterett Som beskrevet i avsnitt 1.4 vil denne KVU-en, i første omgang, søke å oppnå samlokalisering av Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett. Videre vil konseptvalgutredningene søke å samlokalisere Sør - Rogaland jordskifterett med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hvis dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. For å ta høyde for eventuelle ytterligere fremtidige sammenslåinger av domstoler i Rogaland, vil utredningen så langt som mulig søke fleksibilitet i løsningsalternativene. Dette vil bli nærmere drøftet i avsnittet om mulighetsstudiet Gulating lagmannsrett Gulating lagmannsrett har sete i Bergen, og er den nest største lagmannsretten i Norge med 34 dommere, seks utredere, administrasjonssjef og 21 saksbehandlerstillinger. Gulating lagdømme omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Domstolen behandler ankesaker fra tingretten i sivile saker, straffesaker og overskjønn. Domstolen behandler også anker fra jordskifteretten. I straffesaker fra Rogaland benyttes Stavanger tinghus som rettssted. Når det er tjenlig kan lagmannsretten også sette rett andre steder enn i Bergen og Stavanger. I sivile saker behandles alle saker fra Rogaland enten i Stavanger eller i Haugesund. I dag foregår mellom 40 og 50 % av rettsmøtene i Stavanger Stavanger tingrett Stavanger tingrett ligger i Stavanger og betjener kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand og Hjelmeland. Stavanger tingrett dekker et geografisk område tilsvarende cirka innbyggere. Tingretten blir ledet av en sorenskriver og har i tillegg 16 tingrettsdommere, fire dommerfullmektiger, direktør og 25 saksbehandlere. 21

22 Stavanger tingrett er landets tredje største fullfaglige tingrett, og behandler om lag saker årlig Sør-Rogaland jordskifterett Sør-Rogaland jordskifterett leier lokaler i Hillevågsenteret i Stavanger, og har totalt syv ansatte. Leiekontrakten er i 2015 forlenget til Hovedoppgavene til jordskifteretten er å kartlegge og fastsette grenser for rettigheter knyttet til fast eiendom, ordne utjenlige eiendoms- og rettighetsforhold samt avholde ulike skjønn. Jordskifteretten fungerer som tvisteløser i konflikter knyttet til fast eiendom. I tillegg til det rettslige arbeidet utføres et betydelig arbeid i sakene for jordskifteretten, blant annet knyttet til verdsetting, kartlegging, innmåling og merking av grenser Stavanger tinghus Stavanger tinghus er i dag lokalisert i Bergelandsgata 10. Bygningen stod ferdig , og er tegnet av professor og arkitekt Karl Grevstad. Bygget har et bruttoareal på kvadratmeter fordelt på fem etasjer. Tomtearealet er på cirka kvadratmeter. Bygget eies og forvaltes av Statsbygg. Figuren under viser et utsnitt av Stavanger tinghus. Figur 5: Utsnitt av Stavanger tinghus I utgangspunktet ble ikke Stavanger tinghus bygget som en rettsbygning. Da bygningen sto ferdig i 1952 inneholdt den fire rettssaler (tre rettssaler for Stavanger byrett og én rettssal for Gulating lagmannsrett). Resten av bygget var utformet med over 400 rom og kontorer. I utformingen av rettssalene ble det tatt hensyn til ekstra behov for takhøyde, samt inngang for tiltalte og publikum. Rogaland vegvesen var første etat som flyttet inn i bygget. 22

23 Økningen i antall saker til Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett medførte også et økt behov for antall rettssaler. I perioden ble Stavanger tinghus totalrehabilitert i tre trinn. Andre del av ombyggingene og rehabiliteringsarbeidet startet i 1990, og siste ombyggingstrinn startet våren Som følge av rehabiliterings- og ombyggingsarbeidet har tinghuset nå 17 rettssaler. Disse er fordelt på byggets første tre etasjer og byggets femte etasje. Ingen av rettssalene som er bygget i ettertid har separate innganger for tiltalte, publikum og dommere. Rettssalene som ble bygget i perioden er i praksis utvidede kontorer, og har samme funksjonalitet og takhøyde som en utvidet kontorløsning. Dette innfrir ikke dagens krav til utforming av rettssaler, og gir spesielt utfordringer i forhold til gjennomføring av større rettssaker. Fra ble Ryfylke sorenskriverembete og Stavanger byfogdembete og Stavanger tingrett slått sammen til en stor fullfaglig domstol. Alle var lokalisert i Stavanger tinghus. Det skjedde en mindre ominnredning. Stavanger tingrett disponerer hele bygget, bortsett fra 3. etasje, som disponeres av Gulating lagmannsrett. Stavanger tingrett disponerer 14 rettssaler og 47 kontorer i Stavanger tinghus. Lagmannsretten har tre rettssaler i tinghuset. På grunn av økene saksmengde og økt kompleksitet i sakenes innhold, må både Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett leie tilleggslokaler. En leiekontrakt er inngått for leie av ekstra rettssalslokaler i Handelens hus i Kongsgaten 10. Leielokalene omfatter to store rettssaler og støttefunksjoner, og har et areal på 640 kvadratmeter. Leieavtalen går frem til Rettssalene i de leide lokalene er store, og er mer funksjonelle enn rettssalene som ligger i Stavanger tinghus. Både Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett er helt avhengige av disse leielokalene for at sakene kan avvikles i forhold til kravene satt til domstolene. Spesielt i store og komplekse straffesaker eller sivile saker er domstolene helt avhengige av de leide lokalene for at sakene kan behandles på en forsvarlig måte, og innenfor de krav og frister som er satt til domstolene. I flere saker har Stavanger tingrett mottatt forespørsler fra involverte parter om å flytte rettssakene grunnet lite funksjonelle rettssaler og fasiliteter. Eksempler på noen kjente rettssaker, som på grunn av for små og lite funksjonelle rettssaler, har blitt avviklet utenfor Stavanger tinghus er: Balder-saken Nokas-saken Acta-saken Det understrekes at årsaken til at sakene er blitt gjennomført utenfor Stavanger tinghus utelukkende skyldes lite funksjonelle lokaler. I leide lokaler foreligger det ikke ekstraordinære sikkerhetstiltak som standard, og må påkostes hvis ekstraordinære behov. Det foreligger derfor allerede i dag et behov før økte arealer ut over det som er tilgjengelig i Stavanger tinghus i dag. På grunn av manglende kapasitet og lite funksjonelle rettssaler har det pågått et arbeid med å vurdere muligheten for et nytt tinghus helt siden Beskrivelse av den byggetekniske tilstanden til Stavanger tinghus Den gjennomførte OPAK en tilstandsvurdering av Stavanger tinghus. Tilstandsvurderingen er lagt ved KVU-en som vedlegg 3. De viktigste forholdene er oppsummert i teksten under. 23

24 Bygningen ble oppført i perioden og ble totalrehabilitert innvendig i perioden Bygget utvendig er i hovedsak uendret fra byggeåret, bortsett fra vinduene som er skiftet over tid fra 1970-tallet fram til 1990-tallet. Yttertakene, som er flate, ble tekket om i For øvrig er det kun utført ordinært vedlikehold ved behov på innvendige flater som gulv og vegger. Bygget fremstår med standard fra byggeåret, men med generelt tilfredsstillende vedlikehold. VVS-anleggene ble delvis oppgradert i 1991, men det er fremdeles flere stigerør fra byggeåret Deler av anlegget er således i dag over 63 år gammelt, mens andre deler er 26 år gammelt. Dette betyr at store deler av anleggene innen 10 år vil ha nådd maksimal forventet levetid, og følgelig må fornyes for å tilfredsstille dagens krav. Det er varme til fire ventilasjonsanlegg fra el-kjel og oljekjele. Oljekjelen må utfases og skiftes til annen type innen år Luftbehandlingsanleggene for øvrig er fra 1991, og har kjølebatterier, men er ikke tilknyttet kjøling. Anleggene støyer flere steder mer en forskriftene tilsier, og luftmengdene er heller ikke tilfredsstillende ut fra dagens krav. Anleggene bør skiftes i løpet av en 10-årsperiode. Bygget er energimerket, og har oppnådd karakteren F- rødt. Dette indikerer at bygget har et visst energiinnsparingspotensiale (ref. tiltakslisten i energimerkingsrapporten). El-anleggene, med hovedinstallasjoner som kabler, stigeledninger, hovedtavle og undersentraler, er i hovedsak fra rehabiliteringsåret 1991, og er i dag 24 år gammelt. Forventet levetid for el-anlegg er 30 år, +/- 10 år. Bygget her et nytt nødlysanlegg. Cirka 5 % av lysarmaturene er skiftet til led armaturer. Brannalarmanlegget ble oppgradert i Det er foretatt flere tilpasninger ved bygget til dagens krav til universell utforming. Blant annet er det etablert ramper innvendig og utvendig i forbindelse med hovedinngangspartiet. Det er montert døråpnere der dette er nødvendig. Det er en stor heis til bruk for rullestolbrukere, og det er etablert HC-toaletter i første og fjerde etasje. Bygget har fortsatt flere mangler i forhold til dagens krav, men bevegelseshemmede har relativt enkel tilgang til de fleste lokalene som er åpne for publikum. I et kortsiktig perspektiv på cirka fem år, har OPAK vurdert at kostnadene for de aktuelle tiltakene kan holdes på et nivå tilsvarende 1,9 millioner kroner inkludert moms. Ved fortsatt bruk av Stavanger tinghus i et mer langsiktig perspektiv (ut over fem år), Har OPAK estimert at det må påregnes rehabiliterings- og moderniseringsarbeider for cirka 78 millioner kroner inklusive mva. Dette er entreprisekostnad Vernestatus En mindre del av Stavanger tinghus er avsatt i verneklasse 2, bevaring, og medtatt i Landsverneplan for justissektoren. Det utvendige vernet omfatter tårnvolumet over inngangspartiet, som rommer lagmannsrettssalen i bygningens sørvestre hjørne og selve lagmannsrettssalen. Vern av interiør omfatter kun interiøret i selve lagmannsrettssalen. Formålet med vernet er å ta vare på eksteriør og interiør av en rettssal fra en epoke fra hvor det ble bygget flere monumentale tinghus. Lagmannsrettssalen er 195 kvadratmeter stor med plass til 100 personer. Rettssalen er tidstypisk og har opprinnelige eikepaneler på veggene, malte himlinger, spesialtegnet belysning og utsmykning i behold. Under rehabilitering i ble gammelt eikepanel beholdt, men møblementet ble skiftet ut. 24

25 Kulturminner utpekt i verneklasse 2 skal reguleres til vern gjennom bruk av plan- og bygningsloven (jf. pbl, 11-8 Hensynssoner og 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel). Kulturminneplanen 1 er det overordnede arbeidsverktøyet til kulturminneforvaltningen i Stavanger kommune. Bygget er ikke nevnt i gjeldende kulturminneplan Sikkerhet I Norge er det en lang og viktig tradisjon med rettsbygninger som er åpne for publikum. Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at alle kan følge en rettsprosess. Dette prinsippet og få alvorlige hendelser har i praksis medført at flere norske rettsbygninger ikke har synlige sikkerhetstiltak. Det er videre en forutsetning for et godt og velfungerende rettsapparat at ansatte, tiltalte, vitner, besøkende og publikum føler seg trygge i og rundt rettsbygningen. Domstolene arbeider med mange saker hvor det er høyt konfliktnivå mellom partene. Dette gjelder både i straffesaker og i sivile saker. Domstoladministrasjonen har det overordnede ansvaret for sikkerhet i domstolene. Domstollederne har ansvaret for organisering av sikkerhetsarbeidet i egen domstol. I Stavanger tinghus finnes det ingen synlige sikkerhetstiltak, og ingen form for separasjon av de ansatte, tiltalte og publikum. Dette gjelder også i de leide lokalene. Publikum kan fritt gå inn på dommernes og øvrige ansattes kontorer. Alle kan fritt gå inn i de enkelte rettssaler, og det finnes ingen separate innganger/utganger for dommere og tiltalte. Dette har medført enkelte alvorlige hendelser hvor blant annet dommere har fått besøk at kriminelle på sitt eget kontor. Sorenskriveren i Stavanger tingrett har blant annet fått besøk av mentalt ustabil person utstyrt med AG3-våpen og dobermann. Det pågår for tiden er debatt om hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn for rettsbygninger i Norge. Fremtidig behov for sikkerhet er drøftet både under normative behov og i delkapittelet om interessentgruppers behov. 2.2 Normative behov Innledning Normative behov er samfunnsmessige behov som er forankret i internasjonale forpliktelser, nasjonale lover, forskrifter, politiske målsettinger og strategier. I dette delkapitlet gis en oversikt over normative behov som har betydning for den fremtidige rettsbygningen i Stavanger. Utreder sin vurdering av relevansen av det enkelte normative behov er angitt under det enkelte behovs overordnede beskrivelse. De normative behovene er gruppert på følgende måte: Internasjonale forpliktelser 1 Kommunedelplan for kulturminner 25

26 Lover og forskrifter Politiske målsettinger (Proposisjoner og meldinger til Stortinget, Norsk offentlige utredninger samt direktiver og kommunale føringer) I tabellen under vises en oversikt over de normative behovene som kan ha relevans for valg av løsning når det gjelder fremtidig rettsbygning i Stavanger. Kategori Internasjonale forpliktelser Lover og forskrifter Politiske målsettinger Instrukser og retningslinjer Normative behov Den europeiske menneskerettskonvensjonen Bygningsenergidirektivet Lov om domstolene (domstolloven) Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) Lov om kulturminner (kulturminneloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om barn og foreldre (barneloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Prop 1 S ( ) Justis- og Beredskapsdepartementet Prop 1 S ( ) Miljø og klimadepartementet Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet Meld. St. 23 (2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden DA: Høringsnotat om felles dommerembeter i tingrettene og jordskifterettene Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor (20. januar 2012 nr. 39) Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg (17. desember 2015) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014) Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon (28. november 2014) Tabell 2: Oversikt over normative behov I teksten under gis en kort og overordnet beskrivelse av den enkelte konvensjon, lov, forskrift og politiske målsetting Internasjonale forpliktelser Følgende internasjonale forpliktelser er vurdert å ha relevans for denne KVU-en: Den europeiske menneskerettskonvensjonen Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i november Den trådte i kraft for Norges del i september EMK ble inkorporert i norsk lov ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 som også gir denne blant flere andre konvensjoner forrang over annen norsk lovgivning. EMK forplikter medlemmene av Europarådet til å respektere menneskerettigheter som retten til personlig integritet, retten til en betryggende rettergang, retten til privatlivets fred, og ytrings- og religionsfrihet. 26

27 Bygningsenergidirektivet Før oppføring av nye bygninger skal den tekniske, økonomiske og miljømessige muligheten for å benytte høyeffektive alternative systemer for desentralisert energitilførsel vurderes. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsenergidirektiv som gjennom EØS-avtalen også blir gjeldende for Norge. Direktivet skal ytterligere fremme bygningers energiytelser og inneholder nye bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelser Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger Elementer i bygningskroppen og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter Lover og forskrifter I dette avsnittet gis en overordnet beskrivelse av sentrale lover og forskrifter som er vurdert som normative behov for fremtidig rettsbygning i Stavanger. Lov om domstolene (domstolloven) Loven regulerer domstolene, det vil si statsorganer med dømmende makt i Norge. Dette gjelder både de alminnelige domstolene og særdomstolene. Loven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven. I henhold til lovens 25 er det Domstoladministrasjonen som fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene. Rettslokalene må være godkjent av Domstoladministrasjonen. Lovens relevans for denne KVU-en er at blant annet føringene om sikkerhet og fysisk /psykososialt arbeidsmiljø for arbeidstakere som utfører arbeid i eller for domstolen. Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) Loven fastsetter rettergangen i straffesaker. Loven bestemmer hva slags saker som skal behandles, hvordan domstolene skal behandle sakene som kommer opp, hvem som er partene i straffesaker og hvilke plikter og rettigheter de har. Loven beskriver hvor straffesaken skal gjennomføres, jf. 10: «Hovedforhandling holdes i den rettskrets der den straffbare handling antas foretatt eller i en av de rettskretser der den kan være foretatt». Kapittel 22 i loven omhandler hovedforhandlinger for tingrett. Lovens relevans for denne KVU-en er at den angir hvor de enkelte sakene skal behandles de såkalte vernetingsreglene. Loven åpner ikke for å flytte saker fra rettsstedet der den straffbare handling er foretatt. Dette påvirker saksmengden i rettskretsen, og hvordan domstolene kan organiseres/samlokaliseres. Det settes også opp krav om innen hvilke frister saken skal behandles og når dom skal avsies. 27

28 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkelte borgers behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsregler. Loven angir også hvor de enkelte sakene skal behandles de såkalte vernetingsreglene. Relevans for denne KVU-en er føringer om at sivile saker, som er en sentral del av tingrettenes oppgaver, skal behandles raskt og effektivt og der de hører hjemme. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Loven definerer blant annet generelt nivå for sikkerhet for arbeidstakere. Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Lovens relevans for denne KVU-en er at blant annet føringene om sikkerhet og fysisk /psykososialt arbeidsmiljø for arbeidstakere som utfører arbeid i eller for domstolen. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Sikkerhetsloven fastsetter blant annet ivaretakelse av den enkeltes sikkerhet, samt å trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste. Loven gjelder for domstolene med de særregler som følger av bestemmelsene om sikkerhetsklarering og autorisasjon i medhold av domstolloven og straffeprosessloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) De overordnede føringene beskrives i lovens 1.1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Lovens relevans for denne KVU-en knyttes til hovedformålet som er bærekraftig utvikling. Da begrepet bærekraftig utvikling omfatter mange områder, vil ikke utreder benytte dette ordet i målsettinger eller krav. I stedet vil ordet bærekraft inngå i temaer som økonomi, miljø og andre behov. 28

29 Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljø med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Kulturminnelovens 22 a gir Riksantikvaren anledning til å frede statlige bygninger og anlegg gjennom forskrift. Lovens relevans for denne KVU-en er knyttet til at lagmannsrettssalen og tilhørende interiør i Stavanger tinghus er vernet i verneklasse 2. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Loven har som formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovens 9 definerer at offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Lovens relevans for denne KVU-en knyttes særlig til universell utforming av offentlige bygg, herunder vernede bygninger. For eventuelt nybygg gis det i praksis ikke dispensasjon fra kravet. Det er flere mangler om dette i nåværende tinghus Lov om barn og foreldre (barnelova). Endringene i barneloven i 2014 tok særlig sikte på å gi bedre beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte barn og å styrke barneperspektivet i saker om foreldreansvar, bosted og samvær for domstolene. Prosess og saksbehandling for domstolene endres og tydeliggjøres for å opplyse sakene bedre. Relevans for denne KVU-en er behov for nye arbeidsmetoder og samtalerom for barn i domstoler. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 10) Denne forskriften til plan- og bygningsloven skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Spesielt relevant for denne KVU-en er forskriftens krav knyttet til universell utforming, samt transport- og bevegelsesmuligheter i nærområdet til rettsbygningen for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre at Regjeringen har foreslått nye revideringer av TEK10 med ytterligere fokus på energieffektive og klimavennlige bygg. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Formålet med denne forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Relevans for dette tiltaket er å ivareta forskriftens føringer i den videre utredning. 29

30 Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Virksomhetens leder har overordnet ansvar for den forebyggende sikkerhetstjeneste innen sitt ansvars- og myndighetsområde, herunder underlagte virksomheter. Virksomhetens leder plikter å avsette nødvendige ressurser for å ivareta sikkerhetstjenesten. Forskriftens relevans for denne KVU-en er at den definerer hvem som er ansvarlig for sikkerhet i en virksomhet Politiske målsettinger Her presenteres sentrale politiske målsetninger som er relevante for tiltaket som utredes. Målsettingene fremkommer i proposisjoner og meldinger til Stortinget. Prop 1 S ( ) Justis- og Beredskapsdepartementet Departementet vil fortsatt ha spesiell oppmerksomhet på gode resultater ved å styrke og effektivisere blant annet straffesakskjeden. Satsingene i Prop. 1 S ( ) skal bidra til en mer effektiv kjede og til god samhandling mellom aktørene. Endringer i kriminaliteten gjør at meddomsrettssaker i domstolene tar lengre tid. I tillegg til flere aktører og mer kompliserte saker, er det en utfordring for både domstolene og påtalemyndigheten at bevisbildet i mange tilfeller er svært omfattende og ofte digitalt. Domstolenes kapasitet har også blitt mer presset i sivile saker og enedommersaker de siste årene. Dette påvirker igjen domstolenes kapasitet for behandling av meddommersaker. Befolkningsvekst er trolig en av de viktigste forklaringene på saksveksten. Det er forventet at vekst i folketallet og økt aktivitet fra politi og påtalemyndigheten vil fortsette å utfordre kapasiteten i domstolene i årene som kommer Målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker er fortsatt én måned for enedommersaker (i tingrettene) og tre måneder for andre straffesaker (i tingrettene og lagmannsrettene). I sivile saker er målet seks måneder i tingrettene og lagmannsrettene. Relevans for denne utredningen er målsettingen om å effektivisere straffesakskjeden, og angivelse av mål for saksbehandlingstid i både straffesaker og sivile saker. Målene for saksbehandlingstid er med på å dimensjonere kapasiteten domstolene bør inneha. Det er verdt å nevne at mange av tingrettene ikke når de politiske målsettinger som er satt av Regjeringen når det gjelder saksbehandlingstider. Prop. 1 S ( ) Klima- og miljøverndepartementet Regjeringen har i 2015 hatt nye energikrav i byggteknisk forskrift på høring, og tar sikte på at nye krav kan gjelde fra 1. januar Regjeringen følger med dette opp Klimaforlikets punkt om å skjerpe kravene til passivhusnivå i Relevans for dette tiltaket er økt ambisjonsnivå når det gjelder energibruk i bygninger og satsing til passivhus. Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet I denne meldingen redegjorde Regjeringen Stoltenberg for ulike tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap der læringspunkter etter er sentrale i dokumentet. Relevans for denne utredningen er at sikkerhetene i domstolene inngår som del av den samlede samfunnssikkerheten. 30

31 Meld. St. 23 (2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden Formålet med denne meldingen var å gi Stortinget anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes arbeidsområde og organisasjon m.m. Stortingsmeldingen var en oppfølging og politisk behandling av NOU 1999:22 Domstolene i første instans Førsteinstansdomstolenes arbeidsoppgaver og struktur. Regjeringen mente følgende overordnede krav skulle vektlegges når det gjaldt domstolenes lokaler (jf. kap. 3.3): «Domstolene skal ha funksjonelle og representative lokaler som legger forholdene til rette for en effektiv saksbehandling, et godt arbeidsmiljø og god sikkerhet både for ansatte, parter og publikum. Ved oppføring av nye tinghus tilstrebes det i dag en todelt soneinndeling av hensyn til sikkerheten. Publikumsarealene er fysisk adskilt fra arealer for ansatte, med låste dører mellom sonene. Det skal være mulig for dommerne å gå fra sine kontorer og til rettssalene uten å måtte gå gjennom publikumsarealer. Publikum skal betjenes i ekspedisjonen og bare sluses inn i kontorarealene ved behov. De ovennevnte krav er stort sett tilfredsstilt i de tinghus som er bygd eller ombygd de siste årene. Det er imidlertid fremdeles ca. to av tre tinghus som ikke har soneinndeling. Det er naturlig å legge forholdene til rette for soneinndeling når lokaler blir fornyet, utvidet eller rehabilitert.» Meldingens relevans for denne utredningen kan knyttes til hvilke krav som bør vektlegges i utformingen av domstolenes lokaler. Domstoladministrasjonen: Forskrift om felles faste dommerstillinger Forskriften er fastsatt av Domstoladministrasjonen , med hjemmel i lov , nr. 5 om domstolene. Denne forskrift gjelder for tingrettene og jordskifterettene. Hovedformålet med felles faste dommerstillinger er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre domstolenes ressursutnyttelse og redusere sårbarhet innenfor den til enhver tid gjeldende domstolstruktur. Domstoladministrasjonen kan fastsette at en fast dommerstilling skal være felles for to eller flere domstoler. Domstoladministrasjonen kan i særlige tilfeller fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder. Relevansen for denne KVU-en er at denne forskriften vil øke fleksibiliteten, ressursutnyttelse og redusere sårbarheten i forhold til å få avviklet saker i førsteinstansdomstolene. Forskriften åpner også opp for at to eller flere domstoler kan ha felles domstolleder Instrukser og retningslinjer Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor (20. januar 2012 nr. 39) Formålet med instruksen er å sikre god saksforberedelse og styring med bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Relevansen for denne KVU-en er at innholdet i instruksen ivaretas på en god måte, spesielt relevant er den for tidligfasen i byggeprosjekter. Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg (17. desember 2015) Rundskrivet definerer en arealnorm for kontordelen av framtidige statlige kontorlokaler på 23 kvadratmeter BTA per ansatt. Relevansen for KVU-en er at arealnormen skal ivaretas for kontordelen av rettsbygningen. 31

32 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014) Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer. De er derfor relevante for KVU-en. Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon (28. november 2014) Retningslinjenes hovedhensikt er å gi føringer for den statlige lokaliseringspolitikken slik at statlige arbeidsplasser bidrar til vekst og verdiskapning i hele landet. Det stilles krav om at flere alternativer skal vurderes når statlige arbeidsplasser etableres eller ved større omorganiseringer som innebærer omlokalisering av virksomhet eller oppgaver. Retningslinjene er relevante for KVU-en ved at prosjektet omfatter en lokalisering av flere regionale rettsinstanser. 2.3 Etterspørselsbaserte behov Innledning Generelt vil et gap mellom tilbud og etterspørsel kunne indikere et samfunnsbehov for enten å dempe etterspørsel eller å øke kapasiteten. Identifikasjon og beskrivelse av et slikt gap kan baseres på observerte tilstander i dag og prognoser for utviklingen innenfor en relevant planleggingshorisont. Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett, og Sør-Rogaland jordskifterett er definert som hovedbrukere når det gjelder beregning av fremtidig arealbehov for rettsbygning i Stavanger. De etterspørselsbaserte behovene tar utgangspunkt i prognoser for arbeidsplasser, rettssaler og andre funksjoner i rettsbygningen. Dette kapittelet gir en vurdering av: Konseptuelle problemstillinger knyttet til kapasitetsbehov Modell for arealberegning ved kun nybygg o Funksjoner og forutsetninger o Referanser o Kapasitetsbehov standard funksjoner o Dagens kapasitetsbehov gitt nybygg o Forventet utvikling i antall saker og ansatte Framskriving av kapasitetsbehov ved kun nybygg Framskriving av kapasitetsbehov ved bruk av eksisterende rettsbygning Oppsummering etterspørselsbaserte behov 32

33 Utvikling i saksbehandlingstid Målene for saksbehandlingstid blir satt av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom årlige proposisjoner. Gjeldende mål for saksbehandlingstid og faktisk saksbehandlingstid for ulike sakstyper er gitt av tabellen under. Ved sammenlikning av målene og faktisk tidsbruk i Stavanger tingrett de siste årene, viser tabellen at domstolen holder seg innenfor målene som er satt. Tabell 3 viser utviklingen i saksbehandlingstid for tre sakstyper for Stavanger tingrett i perioden Det er ikke oppgitt utvikling i saksbehandlingstid for øvrige saker da disse ikke er underlagt tilsvarende mål for behandlingstid. Sakstype Tvistesaker (mål: 6 måneder) Enedommersaker (mål: 1 måned) Meddomsrettssaker (mål: 3 måneder) 6 4,8 5,1 4,7 5,2 4,9 4,8 0,8 0,5 0,5 0,4 0,6 0,4 0,5 2,6 2,5 2,9 2,7 2,8 2,7 2,5 Tabell 3: Utvikling i saksbehandlingstid (måneder) for Stavanger tingrett Konseptuelle problemstillinger knyttet til kapasitetsbehov Det fremtidige kapasitetsbehovet i rettsbygningen vil være avhengig av mange faktorer. De viktigste er: Arbeidsformer Arealeffektivitet i byggene Forventet utvikling i antall saker De nevnte faktorene er drøftet nedenfor. Arbeidsformer Arbeidsplassarealene i Stavanger tinghus er basert på cellekontorløsninger. Enkeltmannskontorer kan synes nødvendig grunnet domstolarbeidets art med behandling av fortrolig informasjon og fordi dommere trenger enkeltkontorer. Det kan likevel argumenteres for at endringer i domstolenes arbeidsformer vil kunne medføre kontorløsninger i mer åpne landskap i fremtiden. Imidlertid utgjør kontorarealet i en rettsbygning en relativt liten del av det totale arealet (10-15 %), og vil dermed ikke være særlig utslagsgivende for det totale arealbehovet. KVU-en vil derfor ikke problematisere forholdet mellom cellekontor og åpent landskap, men legger til grunn en videreføring av praksisen med cellekontorer. Arealeffektiviteten i byggene Nye bygg er ofte mer arealeffektive enn eldre bygg. En ny rettsbygning vil trolig gi mer arealeffektive løsninger, og derfor ha et teoretisk lavere arealbehov enn om eksisterende bygning beholdes. 33

34 2.3.3 Modell for arealberegning ved kun nybygg Funksjoner og forutsetninger Det pågår for tiden et arbeid med mål om å utvikle en arealveileder for fremtidige rettsbygninger i Norge. Dette arbeidet er ventet ferdigstilt i Gitt fristene for denne KVUen er det begrensede muligheter for å tilpasse arealberegningene til den nye veilederen. Modellen som er utviklet for arealberegning tar imidlertid hensyn til de føringene som er tilgjengelige på det nåværende tidspunkt. I KVU-en er arealet i utgangspunktet inndelt i tre hovedfunksjoner: 1) Rettssaler med tilstøtende areal 2) Arbeidsplasser med fellesareal 3) Meglingsrom og møterom. Det er utledet et gjennomsnittlig areal for hver hovedfunksjon. Gjennomsnittsparameterne som brukes i modellen er avstemt mot informasjon oversendt fra Domstoladministrasjonen om areal for ulike funksjoner i liknende rettsbygninger i Norge. Parameterne er også avstemt opp mot arealene som er definert i et tidligere utarbeidet romprogram for Stavanger tinghus i Domstoladministrasjonen benytter en forutsetning om at hver dommer genererer et behov for 0,6 rettssaler. For Gulating lagmannsrett er det brukt en faktor på 0,2 rettssal per dommer da det er tre dommere til stede i rettssalen i lagmannsrettssaker. Behovet for rettssalskapasitet tilsvarer dermed 60 % av antall dommere. Areal for meklingsrom og møterom er beregnet med en faktor på 0,7 møterom/meklingsrom per dommer. Dette er gjort med utgangspunkt i romprogrammet for Stavanger tingrett, og sammenligning av dagens kapasitet på møterom/meklingsrom. Hva gjelder forutsetninger for framskrivning av areal er det i stor grad tatt utgangspunkt i Domstoladministrasjonens prinsipper for beregning av fremtidig ressursbehov. Anslag på fremtidig saksmengde i domstolene vil avhenge av en rekke ytre faktorer, blant annet lovendringer og den generelle utviklingen i samfunnet. Det anslås imidlertid av Domstoladministrasjonen at «saksinngangen i en domstol i stor grad avhenger av antallet innbyggere i domssognet» 2. Det vil si at den relative befolkningsveksten i en rettskrets vil gi tilsvarende relativt økt behov for antall dommere. Sammenhengen mellom vekst i saksmengde og befolkningsvekst knyttet til Stavanger tingrett de syv siste årene er vist i Tabell 4. Som det fremkommer av tabellen er veksten i antall saker mer volatil enn befolkningsveksten, og befolkningsveksten har også vært noe høyere (11 %) enn veksten i antall saker (8%) de seneste årene. Men forskjellen i befolkningsveksten og antall saker synes ikke være stor tatt i betraktning at tidshorisonten bare er 7 år. På samme tid vet vi at Stavanger tinghus kun inneholdt fire rettssaler da den åpnet i I dag har Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett 19 rettssaler hvis man tar med seg det leide lokalet. Siden den gang har befolkningsveksten dermed vært lavere enn veksten i antall rettssaler. Der en viss usikkerhet knyttet til hvor sterk sammenheng det er mellom befolkningsvekst og saksvekst. Dette innebærer at det er en usikkerhet knyttet til anslag for framtidig saksmengde. Det er imidlertid enighet om at vekst i antall saker og 2 Sluttrapport av 25. juni 2014: Fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen 34

35 befolkningsvekst er den mest hensiktsmessige sammenhengen å legge til grunn for å kunne si noe om saksmengdeutviklingen i et lengre perspektiv. Utvikling saksmengde og befolkning Saksutvikling alle sakstyper Stavanger tingrett Vekst per år 2 % 1 % 7 % -7 % -3 % 8 % Total saksvekst 8 % Befolkningsutvikling i rettskretsen til Stavanger tingrett Vekst per år 2 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % Total befolkningsvekst 11 % Tabell 4: Utvikling i saksvekst og befolkningsvekst for Stavanger tingrett Domstoladministrasjonen beregner fremtidig bemanningsbehov i domstolene ved hjelp av en ressursfordelingsmodell. Her vektlegges også sakenes kompleksitet. I framskrivingene benyttet i denne KVU-en er det lagt til grunn at historisk økt kompleksitet i saksmengden allerede gjenspeiles i dagens dommerkapasitet. En eventuell ytterligere kompleksitet må i fremtiden tas ut ved hjelp at effektiviseringsgevinster. Prinsippene i Domstoladministrasjonens framskrivningsmodell for beregning av rettssalskapasitet er vist i Figur 6 under: Antall saker per 1000 innbygger Egenskaper ved sakene Tid til saksavvikling (dommertid/ saksbehandlertid) Framskriving antall dommere (1655 timer = 1 årsverk) Faktor 0,6 rettssal per dommer Kapasitetsbehov rettssaler Figur 6: Framskrivningsmodell for beregning av rettssalskapasitet, DA I KVU-en er det tatt utgangspunkt i grunnprinsippet om at vekst i befolkningen vil gi økt saksinngang og dermed økt behov for kapasitet. Det er videre lagt til grunn at dette gjelder for samtlige domstoler som behandles i KVU-en. Det kan imidlertid argumenteres for at en slik sammenheng ikke synes like tydelig for jordskiftedomstolene som for de alminnelige domstolene. Dette skyldes blant annet at jordskifterettens sivile saker er mer relatert til eiendommer enn til personer. Rapporten «Framtidig organisering og struktur i jordskiftedomstolene» av , utarbeidet av Domstoladministrasjonen, konkluderer imidlertid med følgende: «Befolkningsøkningen er ikke ensbetydende med økt saksmengde i jordskiftedomstolene, men kan innebære at partsforholdene blir mer sammensatt og komplekse.» Det kan være vanskelig å trekke entydige, sikre og kvantifiserbare konklusjoner for hvordan de ulike forholdene vil påvirke framtidig arealbehov i jordskiftedomstolene. Likevel konkluderes det med at økt befolkning også vil gi en økt arbeidsmengde i jordskifteretten, slik at forutsetningen vil være den samme som for de alminnelige domstolene. Det er imidlertid tatt utgangspunkt i dagens arealer for jordskifteretten når man fremskriver arealbehovet (også for nybygg). Dette er gjort fordi modellens beregninger viser til dels store forskjeller 35

36 mellom arealbehov gitt nybygg og dagens areal. Dette skyldes hovedsakelig at jordskifteretten har et annet behov for rettssalskapasitet enn øvrige rettsinstanser. Ved framskriving av arealet til jordskifterettene er det derfor tatt utgangspunkt i dagens areal, og fremskrevet dette med befolkningsveksten. Figur 7 under viser sammenhengene som er lagt til grunn for framskrivning av kapasitetsbehov i KVU-en. Befolkningsvekst Vekst i saksmengde Framskrivning bemanningsbehov Faktor 0,6 Dommere Faktor 0,7 Øvrige ansatte Behov for rettssalskapasitet Behov for meklingsrom /møterom Figur 7: Framskrivningsmodell, KVU Kapasitetsbehov standard funksjoner Anslag på gjennomsnittlig areal for rettssaler, kontorer og meklingsrom/møterom er i hovedsak basert på referanser fra andre rettsbygninger oversendt fra Domstoladministrasjonen. Areal for kontordelen er oppdatert i henhold til rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (se neste side). Referansene gjenspeiler nyere gjennomførte prosjekter. Prosjektene omfatter Haugaland tingrett, Gjøvik tingrett og Inn-Trøndelag tingrett, som vist i Tabell 5 under. Domstol Haugaland tingrett Areal/funksjon, m2 Gjøvik tingrett Inn-Trøndelag tingrett Gjennomsnittlig areal/funksjon, m2 Rettssal Behov for arbeidsplasskapasitet Dommerkontor/saksbehandlerkontor 15/10 15/10 15/10 13 Meklingsrom Tabell 5: Areal per hovedfunksjon for Inn-Trøndelag tingrett, Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett Ved beregning av gjennomsnittlig areal for tilstøtende arealer til hovedfunksjonene er det tatt utgangspunkt i tidligere nevnte romprogram utarbeidet for Stavanger tinghus. Tilstøtende areal til rettssaler omfatter følgende funksjoner: 36

37 Seremonirom Konferanserom for advokater og aktorer Forkynningsrom, presserom, vitnerom/vitnestøtterom og barnerom Dommerrom og meddommerrom Toaletter Garderober Arrestlokaler (politi, venteceller) Annet (opplæringssenter, sikkerhetspersonell, IKT, renhold) Fordelingen mellom det gjennomsnittlige arealet for en rettssal og tilstøtende arealer er vist i Tabell 6 under. Det gjennomsnittlige arealet for rettssaler dekker små, mellomstore og store rettssaler. Basert på romprogrammet utarbeidet for Stavanger er det skilt mellom arealbehov for lagmannsretten og tingretten da lagmannsretten krever større gjennomsnittlig rettssalsareal. Rettsinstans Gjennomsnittlig rettssalsareal, m2 Tilstøtende arealer, m2 Rettssalsareal inkludert tilstøtende arealer, m2 Lagmannsrett Tingrett Tabell 6: Arealbehov rettssaler, inkludert tilstøtende arealer, nybygg Det er i utledningen av areal til standard arbeidsplasser tatt hensyn til arealkrav for kontordelen i statlige bygg, jf. rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I rundskrivet heter det blant annet: «For framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm. BTA per ansatt». I KVU-en er det ikke eksplisitt tatt stilling til konkrete kontorstørrelser, men lagt til grunn en et gjennomsnittlig arbeidsplassareal på 8 kvadratmeter (nettoareal eksklusive fellesareal). Fellesareal knyttet til kontorarealer omfatter følgende funksjoner: Arkiv Lager Samtalerom Toaletter Garderobe 37

38 Gjennomsnittsareal for arbeidsplasser med tilhørende fellesarealer er vist i tabellen under. Arealbehov arbeidsplasser Areal/funksjon, m2 Kontor 8 Fellesarealer 4,5 B/N-faktor 1,8 Arbeidsplassareal inkludert fellesareal for kontordelen 23 Tabell 7: Arealbehov for arbeidsplasser, inkludert fellesarealer, nybygg Meklingsrommene og møterommene skal dekke kapasitet for dommere, saksbehandlere, sakkyndige og tolker. Med utgangspunkt i informasjon om arealgjennomsnitt oversendt fra Domstoladministrasjonen, som vist i Tabell 5, legges det til grunn et nettoareal på 20 kvadratmeter for meklingsrom og møterom per dommer. Tabellen under oppsummerer nettoarealene for noen av de viktigste områdene: Funksjon Nettoareal, m2 Kontor inklusive fellesarealer 12,5 Møterom/meklingsrom 20 Rettssal lagmannsrett inklusive tilstøtende arealer 124 Rettssal tingrett inklusive tilstøtende arealer 128 Tabell 8: Nettoareal per funksjon, nybygg Dagens kapasitetsbehov gitt nybygg På bakgrunn av dagens bemanningsbehov, arealfaktor for arbeidsplasser, arealfaktor for rettssalskapasitet, behovet for antall møterom/meklingsrom beregnes samlet arealbehov. Hovedfunksjonene som benyttes er inndelt i rettssalsareal, arbeidsplassareal og areal for møterom og meklingsrom. I modellen er det tatt utgangspunkt i at alle ansatte i domstolene per november 2015 har behov for en kontorarbeidsplass. Tabell 9 under viser dagens kapasitetsbehov oppsummert for de ulike domstolene. Rettssalskapasitet og antall meklingsrom/møterom er rundet opp til hele tall. Det er forutsatt videreføring av dagens arealer for jordskifteretten da modellens beregninger viser til dels store forskjeller mellom arealbehov gitt nybygg og dagens areal. Dette hovedsakelig fordi jordskifteretten har et annet behov for rettssalskapasitet enn øvrige rettsinstanser. 38

39 Dagens kapasitetsbehov oppsummert Antall dommere Totalt antall dommere og øvrige ansatte Areal totalt/funksjon, m2 Rettssal Arbeidsplass Meklingsrom/møte -rom Areal totalt, m2 Gulating lagmannsrett Stavanger tingrett Totalt nettoareal vurdert for samlokalisering, ekskl. Sør-Rogaland jordskifterett Jæren tingrett Dalane tingrett Haugaland tingrett Totalt nettoareal vurdert for fleksibilitet Vrimle- og kommunikasjonsarealer (25 % av ovennevnte) Sum funksjonsareal TA+KOA+KA (45 % av funksjonsarealet) Bruttoareal (BTA) Sør-Rogaland jordskifterett (dagens areal, BTA) Totalt BTA Tabell 9: Dagens kapasitetsbehov oppsummert, gitt nybygg (dagens areal for Sør-Rogaland jordskifterett). I tabellen er TA forkortelse for teknisk areal, KOA for kommunikasjonsareal og KA for konstruksjonsareal Forventet utvikling i antall saker og ansatte Basert på befolkningsutviklingsprognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 3 og opplysninger om antall ansatte i dag, er det utarbeidet en modell for framskriving av bemanningsbehov. Hva gjelder befolkningsgrunnlag i de ulike rettskretsene til domstolene, er det tatt utgangspunkt i SSBs oversikt over registrerte innbyggere i 2014 i de berørte rettskretsene. SSBs framskriving av befolkningen strekker seg frem til 2060 på nasjonalt nivå. Framskrivning av befolkningen fordelt på kommunene i de berørte rettskretsene er imidlertid kun gitt for perioden Det er derfor benyttet en lineær framskriving for perioden , basert på SSBs prognoser for vekst mellom 2014 og Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i Norge vil utvikle seg. Usikkerheten i befolkningsframskrivingene øker jo lenger fram i tid man ser. Tallene blir også ekstra usikre når befolkningen framskrives i mindre grupper, som folketallet i kommuner. 3 SSBs framskrivninger viser hvordan befolkningen endrer seg under gitte forutsetninger om fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring. Da det er stor usikkerhet knyttet til framskrivningene, benyttes ulike kombinasjoner av forutsetninger ved framskrivningene. Forutsetningene betegnes L (lav), M (middels) og H (høy). Mellomalternativet, MMMM, er framskrivningenes hovedalternativ og baseres på middels forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. 39

40 Befolkningsvekst for rettskretsen under Gulating lagmannsrett i Rogaland tilsier en vekst på 53 % frem til For befolkningsgrunnlaget til Stavanger tingrett er veksten estimert til 35 %. Dette tilsier en vekst fra cirka saker til cirka1 650 saker for Gulating lagmannsrett, og en vekst fra cirka saker til cirka saker for Stavanger tingrett. Med utgangspunkt i valgt modell for framskriving av antall ansatte vil behovet for dommere og øvrige ansatte øke tilsvarende. Befolkningsveksten fordelt på de ulike domstolene er vist i Tabell 10. Domstol % befolkningsvekst ( ) Gulating lagmannsrett % Stavanger tingrett % Sør-Rogaland jordskifterett Vurdert for samlokalisering % Jæren tingrett % Dalane tingrett % Haugaland tingrett % Tabell 10: Befolkningsgrunnlag, framskrevet Veksten i befolkningen benyttes så for å finne framskrevet bemanningsbehov. Fremtidig bemanningsbehov fremkommer av Tabell 11 under. I beregningen av antall ansatte har utreder tatt utgangspunkt i en oversikt over antall ansatte oversendt fra Domstoladministrasjonen. Per var det 48 ansatte i Stavanger tingrett. På samme tidspunkt var det sju ansatte i Sør-Rogaland jordskifterett. For Gulating lagmannsrett er det lagt til grunn et kapasitetsbehov på åtte dommere og tre saksbehandlere. Dette er basert på romprogrammet utarbeidet for Stavanger tinghus i Den relativt høye veksten i befolkningsgrunnlaget til Jæren tingrett skyldes en forventning om stor befolkningsvekst i tettsteder med nærhet til større byer. SSB forventer relativt høy vekst i samtlige av de seks kommunene som inngår i rettskretsen til Jæren tingrett. 40

41 Bemanningsbehov Gulating lagmannsrett Stavanger tingrett Sør-Rogaland jordskifterett Dommere Øvrige Totalt Dommere Øvrige Totalt Dommere Øvrige Totalt Jæren tingrett Dommere Dalane tingrett Haugaland tingrett Øvrige Totalt Dommere Øvrige Totalt Dommere Øvrige Totalt Tabell 11: Bemanningsbehov, framskrevet Framskrivning av kapasitetsbehov ved kun nybygg På bakgrunn av framskrevet bemanningsbehov er det beregnet fremtidig behov for kapasitet for domstolene som er inkludert i KVU-en. Tabell 12 viser framskrevet kapasitetsbehov for domstolene de neste 45 årene. Arealbehovet til de tre primære domstolene som vurderes for samlokalisering i denne KVU-en, utgjør til sammen litt over halvparten av det totale behovet hvis man inkluderer alle domstoler i Rogaland. Det er som tidligere nevnt forutsatt framskrivning av dagens areal for jordskifterettene, mens det for de øvrige domstolene er tatt utgangspunkt i framtidig arealbehov gitt nybygg. 41

42 Totalt arealbehov, BTA gitt nybygg/framskrivning av dagens arealer for jordskifteretten Domstol Gulating lagmannsrett Stavanger tingrett Sum areal dagens virksomhet Sør-Rogaland jordskifterett Totalt vurdert for samlokalisering Jæren tingrett Dalane tingrett Haugaland tingrett Totalt vurdert for ekstra fleksibilitet Totalt mulig arealbehov alle domstoler i Rogaland Tabell 12: Framskrevet kapasitetsbehov (BTA), gitt nybygg/framskrivning av dagens arealer for jordskifteretten Framskrivning av kapasitetsbehov ved bruk av eksisterende rettsbygning Eksisterende rettsbygningsløsning i Stavanger har et areal på totalt kvadratmeter (inkludert leie av eksterne lokaler). Det forutsettes at dette arealet tilsvarer det reelle behovet i dag. Fremskrevet arealbehov tar utgangspunkt i dagens arealer fremskrevet med den prosentvise veksten i arealbehov i første omgang for Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør- Rogaland jordskifterett, der ekstra arealbehov i nybygg er skilt ut med egen framskrivning. Det er så lagt til behov for ytterligere nybyggareal ved samlokalisering av alle domstoler i Rogaland. Hvis man beholder dagens bygning og kombinerer denne med nybygg, er det totale arealbehovet estimert til å være noe høyere enn ved kun nybygg. Dette er vist i Tabell 13 under. Araken til dette er at dagens bygning er gammel, og arealeffektiviteten i eldre bygg er ofte lavere enn i nye bygg. 42

43 Framskrivning dagens rettsbygning Domstol Stavanger tinghus Leide arealer til Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett 640 Sør-Rogaland jordskifterett 387 Totalt vurdert for samlokalisering Ekstra behov nybygg samlokalisering av tre domstoler Totalt arealbehov samlokalisering av tre domstoler Jæren tingrett Dalane tingrett Haugaland tingrett Ekstra behov nybygg samlokalisering av alle domstoler i Rogaland Totalt mulig arealbehov alle domstoler i Rogaland Tabell 13: Framskrevet kapasitetsbehov (BTA), gitt bruk av eksisterende rettsbygning Referanser Ved beregning av arealbehov for fremtidig rettsbygning i Stavanger er det også sett på tilsvarende rettsbygninger i Norge. Tabell 14 viser personfaktoren til andre større rettsbygninger i Norge. Referanser Domstoler Personfaktor Oslo tinghus Oslo tingrett, Oslo byfogdembete 91 Trondheim tinghus Sør-Trøndelag tingrett, Frostating lagmannsrett 140 Gulating lagmannsrett Gulating lagmannsrett 127 Tinghuset i Drammen Drammen tingrett 111 Tromsø tinghus Nord-Troms tingrett 107 Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett 100 Kristiansand tinghus Gulating lagmannsrett 127 Bergen tinghus (dagens bygning) Bergen tingrett, Nordhordland tingrett

44 Referanser Domstoler Personfaktor Bergen tinghus (nybygg) Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Nord- og Midhordland jordskifterett 96 Stavanger tinghus (dagens bygning) Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett 124 Stavanger tinghus (nybygg) Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett, Sør- Rogaland jordskifterett 105 Tabell 14: Oversikt over personfaktor i referansebygg Oppsummering etterspørselsbaserte behov Ved at Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett leier ekstra lokaler i dag, foreligger det allerede et gap mellom arealbehovet til de to domstolene, og de totale arealene i Stavanger tinghus. Dette gapet vil forsterkes ved at antall saker forventes å øke betydelig i fremtiden. I tillegg forsterkes gapet ytterligere ved at det er ønskelig at Sør-Rogaland jordskifterett kan samlokaliseres med de to domstolene for å ta ut synergier, og dele relevant kompetanse med de andre domstolene. En eventuell sammenslåing av flere domstoler i Rogaland vil bidra til å forsterke dette gapet. 2.4 Interessentgruppers behov Innledning I utredningsprosessen er det gjennomført en rekke møter og samtaler med ulike interessenter. Vedlegg 2 gir en oversikt over interessenter som prosjektet har vært i møte med vedørende denne KVU-en. Den metodiske tilnærmingen som er anvendt for å identifisere og samle interessentgruppers behov er basert på: Dokumentanalyser Befaringer Gruppesamlinger/workshops Intervjuer, samtaler og møter De uttrykte behovene til interessentene har vært innenfor følgende temaer: 1) Behovet for funksjonalitet i rettsbygningen 2) Behovet for samhandling i straffesakskjeden 44

45 3) Behovet for sikkerhet 4) Behovet for vern av dagens tinghus i Stavanger 5) Behovet for tilgjengelighet 6) Bymessige behov i Stavanger Behovet for funksjonalitet i rettsbygningen Ledelse i og brukere av tinghuset i Stavanger påpeker at dagens tinghus ikke er godt nok funksjonelt utformet som en rettsbygning. Stavanger tinghus er oppført i en periode hvor det ikke ble lagt særskilt vekt på fleksibel funksjonalitet. Bygget var i mange år funksjonelt i forhold til den tidens bruk, men i dag er bruken av bygget drastisk endret. De begrensinger som bygningen har i forhold til sikkerhet er allerede dokumentert flere steder i denne utredningen. I tillegg til dette aspektet, er det flere andre forhold som gjør at bygningen ikke er optimalt funksjonelt utformet som en rettsbygning. Under er det nevnt forhold som viser gapet mellom dagens situasjon og behovene som foreligger i dag: 1) Bygningen har i utgangspunktet tilstrekkelig med rettssaler, men det er for få store rettssaler i bygningen. Dette medfører at flere av de store og komplekse sakene må avvikles i leide lokaler. Det er heller ikke mulig å bygge flere store rettssaler uten å gjøre større inngrep i bærende konstruksjoner. 2) Det finnes ingen egne rom for tiltalte. Det er behov for ett rom i hver etasje hvor tiltalte kan oppholde seg når han/hun må forlate rettssalen når sårbart vitne forklarer seg. Her må det være mulighet for overføring av lyd og bilde fra rettssalen. 3) Det finnes ingen egne rom for vitner. Vitner bør tilbys egne rom/soner, hvor de kan sitte og vente til de får komme inn i rettssalene. Det bør gis tilbud om separate rom for vitner som opplever ubehag ved å treffe tiltalte eller andre vitner. 4) Det finnes ingen egne rom til vitnestøttefunksjonen som drives i samarbeid med Røde Kors. Det bør være et større vitnestøttekontor og minst to mindre vitnestøtterom, hvor vitnestøtten kan gi veiledning til konkrete vitner. 5) Det er i dag fem celler på tinghuset. Dette er for lite, og kapasiteten bør utvides opp til 10 celler. 6) Det finnes ingen rom for pressen. Det bør etableres et eget presserom, hvor man kan overføre lyd og bilde fra rettssalene. Pressen kan arbeide i fred og aktørene i rettssalene slipper at journalister går ut og inn. 7) Det finnes ingen egnet innkjørsel for arrestanter. Det burde vært en egen innkjørsel og eget slusesystem til cellene. Statistikk fra Domstoladministrasjonen viser at domstolene i Norge brukte cirka 140 millioner kroner på tolkeutgifter i Stavanger tingrett brukte cirka 3 millioner kroner på tolkeutgifter i Økningen i utgifter til tolker har vist seg sterkt økende de siste årene. Dette skyldes at omfanget av saker som føres i Norges domstoler med tiltalte og vitner som ikke snakker og forstår norsk godt nok er økende. Dette gir økende behov for tolkerom i rettssalene, og teknisk utstyr som kan overføre tolkenes oversettelse til dommerne. Utviklingstrekk viser at mer teknologi vil bli anvendt i fremtidige rettssaker. Dette kan være fjernoverføring av vitneførsel, og også mer fjernoverføring med partene i enkle saker. Dette 45

46 vil ikke påvirke utformingen av de ulike alternativene da teknologien som sådan ikke ventes å påvirke utformingen av rettssalene. Det kan muligens forventes at arealbehovet i fremtiden kan gå noe ned som følge av fjernoverføring av enkle saker, men dette er ikke hensyntatt på nåværende tidspunkt Behovet for samhandling i straffesakskjeden De uttrykte behovene for å effektivisere straffesakskjeden fra Regjeringen (jf. KVU-mandatet) innbefatter samhandlingen mellom: Domstoler tingretter, lagmannsrett og jordskifterett Domstoler og politi/påtalemyndighet Domstoler og kriminalomsorg/fengsel Samarbeid mellom domstolene Grunnet vernetingsreglene er det ingen praksis for samarbeid om avvikling av saker mellom domstolene. Dersom det er lang tid før en sak kan behandles i en tingrett, er det ingen adgang til å overføre saken til en annen nærliggende tingrett. Selv domstoler som er samlokalisert, men ikke sammenslått, opererer som fullt ut separate domstolsenheter med ulike rutiner, egne arkiver og separate resepsjonsløsninger. Et eksempel på dette er Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Prosesslovgivningen gir ingen adgang for samarbeid om avvikling av saker. Domstoladministrasjonens arbeid med å slå sammen domstoler eller samlokalisere domstoler synes derfor som viktig i forhold til å bedre ressursutnyttelsen og redusere sårbarheten som ligger i det å ha små domstoler. Det vil alltid være en avveining av hvor langt man skal gå i forhold til å slå sammen domstoler sett opp mot brukere og aktørers reisevei til domstolene. Samarbeid mellom domstolene og politi og kriminalomsorgen/fengselsvesenet Stavanger tingrett beskriver at det foreligger behov for å samarbeide med tilstøtende enheter i straffesakskjeden, herunder politi, påtalemyndighet og kriminalomsorgen. Samarbeidet med Rogaland politidistrikt (nå Sør-Vest politidistrikt) og påtalemyndighet omfatter saksflyten mellom domstol og politi, fremstilling av varetektinnsatte, aktoratfunksjonen, samt bruk av polititjenestemenn som vitner. Fra politidistriktet er det behov for at aktorer (påtalemyndighet) kan utføre sine oppgaver på en god måte i tinghuset i forbindelse med saksgjennomføring i tingretten og lagmannsretten. Videre transporterer polititjenestemenn tiltalte fra varetekt i politihuset til tinghuset eller direkte fra fengselet til tinghuset. Det opplyses at det i dag er en velfungerende dialog og samhandling mellom påtalemyndighet og Stavanger tinghus. De viktigste synergiene i samhandlingene mellom domstolene og kriminalomsorgen ligger i transport av aktorat eller tiltalte fra politiet eller fengselet til tinghuset. Hvis politiet og domstolen var lokalisert vegg i vegg eller i samme bygning kunne man også redusert behovet for celler i domstolen Det antas at 70 % av all transport skjer direkte mellom fengsel og domstolen, og at 30 % av transporten skjer mellom politi og domstolen. Således vil nærhet mellom lokasjonene gi en synergieffekt. Men en forutsetningen for større synergier oppnås først hvis domstoler og politi lokaliseres på samme tomt eller på tomer i umiddelbar nærhet av hverandre. Først da vil det være mulig å dele på venteceller, og aktorat og tiltalte (forutsatt at vedkommende er på 46

47 politihuset) vil få gangavstand til domstolene. Prosjektet vurderer også at det ligger et positivt sikkerhetsaspekt for domstolene ved at politihuset er lokalisert i umiddelbar nærhet. Det er ikke identifisert ulemper ved at en rettsbygning og et politihus er lokalisert på samme tomt som lenge man ikke er lokalisert i samme bygning. Stavanger fengsel er lokalisert cirka 8 kilometer utenfor Stavanger sentrum. Betydningen av avstanden til fengsel har med unntak av transportkostnader liten betydning. Disse transportkostnadene vil uansett ikke ha stor påvirkning så lenge rettsbygningen er lokalisert relativt sentralt i Stavanger. I senere vurderinger vil derfor ikke avstanden til fengselet tillegges stor vekt. På den annen side er både domstolene og politi/påtalemyndighet tydelige på at det er behov for å opprettholde et klart skille mellom politiet og domstolene. Dette innebærer at ingen av partene mener det vil være forsvarlig at politiet er samlokalisert med domstolene. Da vil domstolene få redusert tillit i forhold til at de skal være en uavhengig, nøytral og en objektiv dømmende myndighet den tredje statsmakt. Den klart viktigste faktoren for en effektiv straffesakskjede er imidlertid saksflyten mellom politiet og domstolene. Dette innebærer at domstolen så raskt som mulig behandler og avsier dom i de sakene som oversendes fra politiet i form av siktelse eller tiltalebeslutning. En vil med det nå målet om kortest mulig tid mellom lovovertredelse og reaksjon i form av dom. Tidsmomentet er en faktor som anses som vesentlig både for å oppnå effektiv kriminalitetsbekjempelse og hva gjelder muligheten for rehabilitering gjennom Kriminalomsorgens arbeid Behov for sikkerhet Domstoladministrasjonen har gjennom mandatet for denne utredningen angitt at det mangler sikkerhetsløsninger i Stavanger tinghus. Domstoladministrasjonen har på bakgrunn av utviklingstrekk og tilhørende trusselvurderinger valgt å anbefale en grunnsikring i domstolene. Dette begrunnes med at domstolene arbeider med saker med høyt konfliktnivå. Dette gjelder både i straffesaker og i sivile saker. Behovene for sikkerhet i og omkring en rettsbygning innbefatter i hovedsak følgende: Sikkerhet mot uønskede hendelser eller situasjoner i gjennomføring av rettsprosessen Sikring mot målrettede anslag mot personer i og rundt rettsbygningen Sikring av innvendige arealer Sikring av informasjon og dokumenter Sikring mot brann Sikring mot inntrenging/innbrudd Ved behov å kunne etablere sikkerhet i omliggende arealer av rettsbygningen. En viktig del av grunnsikringen i domstolene er beskrevet i «Sikkerhetshåndbok for domstolene i Norge» utarbeidet av Domstoladministrasjonen. Sikkerhetshåndboken beskriver føringer om at det skal være en grunnsikring i form av en soneinndeling (indre, ytre og sikker sone) i rettsbygningene. Ytre sone er områder som er åpent tilgjengelige for alle 47

48 Indre sone er skjermede områder som er åpne for alle medarbeidere, og derved underlagt adgangskontroll Sikker sone er områder, enkeltrom, safe, skap og lignende som kun bestemte personer har tilgang til Soneinndelingen knyttet til organiseringen av ytre og indre sone er forsøkt visualisert i figuren under. Figur 8: Sikkerhet: indre og ytre soner Figur 8 viser en prinsippskisse for ivaretakelse av fysiske sikkerhetsbehov i en rettsbygning. Sikkerheten er bygd opp gjennom etablering av indre og ytre soner. Sikker sone vil ligge innenfor indre sone. Rettssaler og møterom kan etter omfangsbehov ha atskilte inn- og utganger. En nærmere beskrivelse av indre og ytre sone er gitt i teksten under: Ytre sone I ytre sone skal det ikke være noen restriksjoner for adgang eller bevegelsesfrihet for publikum. Dette innebærer en videreføring av dagens praksis hvor publikum fritt kan besøke tingrettene og være tilhører i rettssaker. Det finnes ingen uenighet om denne praksisen i dag. Det diskuteres dog om det i fremtiden kan være behov for å gjennomføre strengere adgangskontroll i det man besøker en rettssal. I dag foretas det ingen kontroll av publikum i forhold til at det kan medtas våpen og andre skadelige gjenstander til rettssalene. Foreløpig har det ikke skjedd alvorlige hendelser med våpen eller skadelige gjenstander i rettssalene, men trolig vil et alvorlig tilfelle være nok til at man skjerper sikkerheten med strengere adgangskontroller. I denne KVU-en er det ikke lagt til grunn et slikt sikkerhetstiltak, men alternativene må ha fleksibilitet til å kunne innføre strengere adgangskontroller i fremtiden hvis det skulle være behov for det. 48

49 Indre sone Indre sone innbefatter avskjermede og kontrollerte arealer som er primært beregnet for ansatte i domstolene. Indre sone vil også omfatte venteceller, oppholdsarealer for arrestanter og polititjenestemenn eller representanter for kriminalomsorgen. Møter mellom arrestant og forsvarer kan også ved behov gjennomføres i indre sone. Tilgang til og opphold i indre sone er basert på egen adgangskontroll. Etablering av indre sone er ikke kontroversielt i forhold til det som finnes i samfunnet for øvrig. I de fleste kontorbygg er det etablert en indre sone ved at alle ansatte må benytte et adgangskort for å komme inn i kontorarealene. Besøkende til bedriften må således hentes av de ansatte for å komme inn i den indre sonen. Domstolenes naturlige virkeområde er å arbeide med mange konfliktfylte saker. Det vil derfor være helt normalt at det etableres adgangskontroller til kontorarealene til ansatte i rettsbygninger. I Stavanger tinghus finnes det ikke slike adgangskontroller, og derfor har det også oppstått hendelser hvor kriminelle «har besøkt» dommere på sitt kontor. Det er tilfeldigheter og dommernes evne til å håndtere slike forhold, som har medført at slike hendelser ikke har fått mer alvorlige konsekvenser. Sikker sone Sikker sone etableres innenfor indre sone. Sikker sone kan etableres fysisk gjennom ytterligere adgangskontroll og autorisasjon for å beskytte særlig sensitiv infrastruktur og informasjon. Grensesnitt indre og ytre sone Det vil være behov for et fysisk grensesnitt mellom indre og ytre sone. Dette vil spesielt gjelde for rettssalene og for utvalgte møterom. I praksis betyr dette at aktører og tilhørere i retten har ulike tilkomstveier til rettssalene og møterommene. Hensikten er å sikre at dommere, tiltalte, vitner og andre involverte ikke må være sammen i et publikumsareal. Et slik grensesnitt anses som nødvendig av flere grunner: Ivaretakelse av sikkerheten til dommere og andre ansatte domstolen Ivaretakelse av sikkerheten til tiltalte Ivaretakelse av vitner/fornærmerede ved at de ikke blir påvirket ved at de sitter sammen med tiltalte (eller tiltaltes vitner) og venter i et felles publikumsområde Det er derfor behov for å etablere en egen passasje mellom indre og ytre sone som styres gjennom adgangskontroll, eksempelvis gjennom bruk av adgangskort. Oppsummering av sikkerhet Blant alle interessenter, herunder også de ansatte i Stavanger tinghus, fremstår dagens sikkerhet langt fra tilfredsstillende. Sikkerhetstiltakene som er beskrevet anses ikke som kontroversielle, og er sammenfallende med generelle sikkerhetstiltak i vanlige kontorbygg. Det som skiller forslagene til sikkerhetstiltak fra vanlige kontorbygg er tilgangen til rettssaler og møterom (som også benyttes i saker) hvor det etableres tilgang både fra indre og ytre sone. Dette er likevel kun en konsekvens av at dommere og ansatte ikke avvikler sakene på sine kontorer, men at rettssaler og møterom er den viktigste arenaene for dette. I tillegg synes det å være et opplagt behov for å kunne separere vitner og tiltalte i saker for å sikre en mest mulig opplyst rettergang. De beskrevne sikkerhetstiltakene er i tråd med den praksis som legges til grunn for nyere rettsbygninger, eksempelvis Oslo tingrett og Gulating lagmannsrett. Sikkerhetstiltakene er 49

50 også å tråd med det som legges til grunn for nye rettsbygninger i Danmark og Sverige. Her kan det henvises til referanser fra Retten i Roskilde og Retten i Svendborg. Stavanger tinghus har ingen synlige sikkerhetstiltak i dag. Det fremstår som lite hensiktsmessig at Norges tredje største tinghus ikke engang har adgangskontroll til sine ansattes kontorer. Sikkerhetstiltakene i Stavanger tinghus anses i dag som lite tilfredsstillende, og møter heller ikke fremtidens behov for sikkerhet Behov for vern av Stavanger tinghus med interiør Riksantikvarens veileder «Arbeid med statlige verneplaner» (2005) angir vernekategoriene i en landsverneplan. Disse kategoriene er benyttet av tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet i veilederen «Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar» (2006). I tråd med denne veilederen, som er forankret i kongelig resolusjon vedtatt , skal det utarbeides forvaltningsplaner for alle eiendommer som omfattes av landsverneplaner eller er vernet gjennom tidligere formelle vedtak. En mindre del av Stavanger tinghus er avsatt i verneklasse 2, bevaring, og medtatt i Landsverneplan for justissektoren. Vernet omfatter tårnvolumet (fasaden) over inngangspartiet, som rommer lagmannsrettssalen i bygningens sørvestre hjørne og selve lagmannsrettssalen. Vern av interiør omfatter kun interiøret i selve lagmannsrettssalen. Figur 9 under viser et utsnitt av Stavanger tinghus og lagmannsrettssalen som er vernet i verneklasse 2. Figur 9: Utsnitt av Stavanger tinghus som viser verneverdig omfang Lagmannsrettssalen er 195 kvadratmeter stor, og har plass til cirka 100 personer. Rettssalen er tidstypisk og har opprinnelige eikepaneler på veggene, malte himlinger, spesialtegnet 50

51 belysning og utsmykning i behold. Under rehabiliteringen i ble gammelt eikepanel beholdt, originale lamper beholdt mens møblementet ble skiftet ut. Kulturminner utpekt i verneklasse 2 skal reguleres til vern gjennom bruk av plan- og bygningsloven (jf. pbl Hensynssoner og 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel). Verneklasse 2 gir ikke et juridisk bindende vern, og er i første rekke et selvpålagt etatsinternt vern. Kulturminner og -miljøer i verneklasse 2 skal kunne fremmes til regulering gjennom bruk av hensynssone etter plan- og bygningsloven. Ved eventuell avhending av eiendommer i denne verneklassen, må eiendomsbesitter vurdere regulering før salg. Kulturminnemyndighet kan også kreve regulering før salg Behovet for tilgjengelighet Det er et behov for at en rettsbygning er enkelt tilgjengelig for ansatte, partene i rettssaken samt publikum og andre interessenter. Derfor ligger alle rettsbygninger sentralt til i sin rettskrets. I denne KVU-en, hvor man også i henhold til mandatet skal se på muligheten for å samlokalisere Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett sammen med Sør-Rogaland jordskifterett, forsterkes behovet for tilgjengelighet for brukerne. Dette behovet forsterkes ytterligere hvis flere tingretter skal samlokaliseres i denne rettsbygningen i fremtiden. Nærhet til offentlig kommunikasjon anses derfor som et viktig behov. Lokaliseringen av bygget må støtte behovet for å redusere klimagassutslipp gjennom redusert transportbehov ved å følge statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlige offentlige tjenestetilbud som er besøks- og arbeidsplassintensive skal i følge retningslinjene lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset senterstrukturer og kollektivknutepunkter Bymessige behov Det er viktig at rettsbygningen inngår i et helhetlig bymessig behov. Bygningen bør bidra til byutvikling, og fremstå som representativ overfor publikum Referanser fra utlandet Vi har innhentet referanser fra Domstolsverket i Sverige og Domstolsstyrelsen i Danmark. Referansene er i stort knyttet opp mot tingretten i Örebro i Sverige og retten i Svendborg, retten i Roskilde og Vestre Landsret i Danmark. Disse landene har ikke samme praksis for konseptvalgutredninger som Norge. Mye av dokumentasjonen er derfor knyttet opp mot funksjonsbaserte krav, og da ofte veldig konkret i forhold til romprogram. Det har derfor ikke vært mulig å trekke på mye erfaringer av konseptuell karakter. De viktigste konklusjonene man kan trekke fra referansene er at rettsbygninger i Sverige og Danmark i stort legger opp til samme standarder for sikkerhet som det prosjektet har lagt til grunn i KVU-en. Her kan det henvises til referanser fra Retten i Roskilde og Retten i Svendborg. 51

52 2.5 Oppsummering av behov Behovsanalysen kan oppsummeres i følgende områder: 1) Behovet for rehabilitering. Tilstandsvurderingen fra OPAK viser at Stavanger tinghus har omfattende behov for rehabilitering innen cirka fem år. 2) Behovet for kapasitet. Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett må allerede i dag leie tilleggslokaler for å opprettholde den daglige drift. Forventet vekst i antall saker kombinert med sammenslåing med andre domstoler gir et fremtidig behov for større arealer. 3) Behovet for en funksjonell rettsbygning. Dagens rettsbygning er lite funksjonell i forhold til gjennomføring av rettssaker. Det er for få store rettssaler, og Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett må leie større rettssaler for å gjennomføre de store og komplekse rettssakene. Bygningen inneholder heller ikke grunnleggende funksjonalitet for en forsvarlig behandling av tiltalte og vitner. 4) Behovet for samhandling i straffesakskjeden. Det er et behov for å effektivisere straffesakskjeden, og det foreligger et behov for sammenslåing av domstoler for å kunne ta ut synergier og redusere sårbarheten i til små domstoler. Videre er det et behov for å sikre en god samhandling med politi og kriminalomsorgen/ fengselsvesenet. Alle parter er dog klare på at full samlokalisering mellom domstoler, politi og fengselsvesenet er å gå få langt til forhold til domstolenes krav til uavhengighet. 5) Behovet for sikkerhet. Dagens rettsbygning og leide lokaler tilfredsstiller ikke grunnleggende krav til sikkerhet. Det er et behov for å øke sikkerhetsnivået til minimum det som tilsvarer sikkerhetsnivået i ordinære kontorbygninger i dag. 6) Behovet for vern. Lagmannsrettssalen og interiøret er vernet i verneklasse 2. Ved fortsatt bruk av denne bygningen som tinghus er det behov for å ivareta dette vernet 7) Behovet til tilgjengelighet. Det er et behov for at rettsbygningen er lett tilgjengelig for ansatte, partene og publikum. Nærhet til offentlig kommunikasjon anses derfor som et viktig behov. Lokaliseringen av bygget må støtte behovet for å redusere klimagassutslipp gjennom redusert transportbehov ved å følge statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 8) Bymessige behov. Det er et behov for at rettsbygningen inngår i et byutviklingsperspektiv, og fremstår som representativ overfor publikum. 2.6 Prosjektutløsende behov Det prosjektutløsende behovet skal beskrive samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltaket til et bestemt tidspunkt. I strengeste forstand er det behovet for en større rehabilitering som må foretas innen anslagvis fem år, og behovet for kapasitet som utløser planlegging av dette samfunnsbehovet til et bestemt tidspunkt. Rettsbygningen, som hovedsakelig ble bygget som et kontorbygg, har mange grunnleggende mangler i forhold til funksjonelle krav og sikkerhet. Dette gjør det vanskelig å argumentere for at ikke også de funksjonelle og sikkerhetsmessige behovene skal regnes som prosjektutløsende. 52

53 Som et tilleggsbehov er også alle viktige interessenter enige om at det er viktig at domstolene beholder sin rolle som uavhengige i forhold til politi og fengselsvesenet. På bakgrunn av dette er følgende prosjektutløsende behov formulert for dette tiltaket: «Fremskaffe sikre, effektive og funksjonelle rettslokaler som kan ivareta domstolenes behov for tillit og avvikling av domstolenes oppgaver i Stavanger» 53

54 3 Strategi 3.1 Innledning Det skal være en klar sammenheng mellom behovet som utløser tiltaket vist i behovsanalysen og prosjektets mål. Målene må ivareta (jf. FIN sin veileder nr. 10 Målstruktur og målformulering): Relevans: Graden av samsvar mellom tiltakets mål på den ene siden og brukernes/samfunnets behov, interesser og prioriteringer på den andre siden Konsekvens: Effekten for brukere og virkninger for samfunnet kan tilbakeføres til tiltaket Levedyktighet: I hvilken grad tiltaket fortsatt bidrar til realisering av effektmål og samfunnsmål etter at prosjektet er ferdigstilt og gjennom den antatte levetiden Målene utformes i forkant av tiltaket og skal presisere hva man vil oppnå. I etterkant skal det være mulig å kunne kontrollere graden av måloppnåelse. Det er søkt å formulere mål som uttrykker en ønsket tilstand eller resultat og ikke aktiviteter eller arbeidsoppgaver. Det er definert samfunnsmål og effektmål for tiltaket. 3.2 Samfunnsmål Samfunnsmålet skal være relatert til prosjektet, og det skal gi uttrykk for den nytte og verdiskapning tiltaket skal føre til for samfunnet. Målet skal vise eiers intensjon og ambisjon med tiltaket. Det skal samtidig reflektere det prosjektutløsende behov. I mandatet til denne utredningen er det gitt følgende føring fra Justis- og beredskapsdepartementet: Effekt- og samfunnsmål bør bygge på føringene nedfelt i domstolloven med forarbeider og Regjeringens mål om en mer effektiv straffesakskjede, jf. Prop. 1 S ( ). Nedfelte mål for en mer effektiv straffesakskjede er: 1) Redusere alvorlig kriminalitet 2) Styrke forebyggingen mot kriminalitet 3) En mer effektiv straffesakskjede. Følgende samfunnsmål er definert for tiltaket: «Rettsbygningen i Stavanger er en uavhengig, sikker, effektiv og funksjonell rettsbygning i et 50 års-perspektiv» 54

55 3.3 Effektmål Effektmålene, som skal reflektere effekten/virkningen av tiltaket for brukerne av rettsbygningen, må være realistisk oppnåelige innenfor en angitt tidsramme. De må være konsistente ved at de bygger opp under samfunnsmålet. Dersom effektmålene nås, bidrar det dermed til at også samfunnsmålet kan nås. For det enkelte mål er det knyttet en eller flere måleindikatorer for å gjøre effektmålene etterprøvbare (jf. SMARTE; spesifiserte, målbare, akseptert, realistiske, tidssatte og enkle). I tabellen nedenfor er det satt effektmål for den fremtidige rettsbygningen. Målene er satt opp i prioritert rekkefølge avhengig av hvor sterkt og godt det enkelte effektmål underbygger de prioriterte behovene. Effektmål Beskrivelse Indikator E1: Kapasitet og fleksibilitet E2: Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur og oppgavefordeling E3: Funksjonell rettsbygning E4: Samhandling E5: Har nødvendig sikkerhetsnivå E6: Tilgjengelighet E7: Bymessige behov Den fremtidige rettsbygningen håndterer vekst i antall saker og antall ansatte i Stavanger tingrett, Gulating lagmannsrett, og Sør- Rogaland jordskifterett. Tilstrekkelig kapasitet på innflyttingstidspunktet behandles som et absolutt krav. Den fremtidige rettsbygningen har fleksibilitet til å håndtere endringer i domstolstrukturen. Rettsbygningen er funksjonell i forhold til å ivareta grunnleggende behov i forbindelse med avvikling av saker Rettsbygningen har en plassering som gjør det mulig å samarbeide godt og effektivt med politiet og kriminalomsorgen Rettsbygningen innehar en grunnsikring som gir ansatte og besøkende trygghet. Det er lett tilgang til rettsbygningene gjennom sentral beliggenhet og tilgang til offentlig kommunikasjon Rettsbygningen fremstår som attraktiv og velfungerende i et byutviklingsperspektiv Jo mer robust et alternativ er for å kunne håndtere fremtidig vekst i antall rettssaker og antall ansatte, desto høyere måloppnåelse. Måles gjennom hvor fleksible alternativene er i forhold til å håndtere endringer i domstolstrukturen Måles gjennom at funksjonalitet er ivaretatt i forhold til riktig sammensetning av rettssaler, og at det finnes funksjonelle lokaler for ansatte, parter og andre aktører. Måles gjennom avstand mellom rettsbygning, politi og andre i straffesakskjeden Måles gjennom alternativenes evne til å ivareta behovet for grunnsikring Måles gjennom: Sentral beliggenhet og tilgang til offentlig kommunikasjon Måles gjennom: Innspill fra kommune og interessenter. Vurdering av tomtelokalisering opp bymessige behov Tabell 15: Effektmål og måleindikatorer 55

56 4 Overordnede krav 4.1 Innledning Kravkapittelet sammenfatter de betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen av tiltaket. Kravene er begrenset til relevante krav for tiltaket og for en avgrensing av mulighetsrommet. Det skal beskrives to typer krav: Krav som utledes av samfunns- og effektmålene Ikke-prosjektspesifikke samfunnsmål I praksis vil ikke-prosjektspesifikke mål fremstå som rammebetingelser for tiltaket, noe som gjør det mest hensiktsmessig å behandle disse målene som krav. Da det finnes svært mange generaliserte mål, er antallet begrenset til slike som er spesielt relevante for undersøkelsen av mulighetsrommet. Kravkapitlet er søkt fokusert mot effekter og funksjoner på et overordnet nivå. Det er søkt ivaretatt indre konsistens mellom kravene. Kravene er gruppert i følgende to grupper: Absolutte krav: Krav som må oppfylles Viktige krav: Krav som er prioritert høyt 4.2 Absolutte krav Absolutte krav begrenser mulighetsrommet for hva som er relevante alternativer, det vil si at alternativer/konsepter kan bli «silt ut». Det er derfor søkt å kun ta med det prosjektet eventuelt ser på som helt absolutte krav for ikke å begrense mulighetsrommet mer enn nødvendig. Forankringen til kravene er angitt. I Statsbyggs anbudsdokument fremkommer følgende: «Sør-Rogaland jordskifterett er lokalisert et annet sted i Stavanger. Det vil være hensiktsmessig å samlokalisere Sør-Rogaland jordskifterett med de øvrige to domstolene for å oppnå gevinster ved felles utnyttelse av arealer og fasiliteter i tinghuset». Mandatet sier blant annet følgende: «Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur. Regjeringen ønsker en mer effektiv straffesakskjede. Utredningen må vurdere muligheter for synergier og samlokalisering med andre aktuelle virksomheter i straffesakskjeden» I KVU-en er det vurdert at verken føringene fra anbudsdokumentet eller føringene i mandatet utløser noen absolutte krav. Det benyttes ord som «hensiktsmessig», «synliggjøre» og 56

57 «vurdere», og det vil da være naturlig at flere av disse innspillene vurderes under viktige krav, og medtas inn i den samfunnsøkonomiske analysen. Under normative behov finnes det en rekke lover og forskrifter som må følges i forbindelse med ny rettsbygning i Stavanger. Disse lovene og forskriftene forutsettes å kunne løses innenfor alle alternativer. Det vil være forhold som krav til universell utforming og sikkerhet som kan bli vanskelig å løse fullt ut i alle alternativer, jf. beskrivelse av dagens situasjon, men dette har KVU-en valgt å synliggjøre i den samfunnsøkonomiske analysen. 4.3 Viktige krav Det er inkludert syv viktige krav der alle er vurdert som sentrale for å få en god løsning for en fremtidig rettsbygning i Stavanger. Kravene er basert på viktige behov og målsettinger. Viktig krav V1: Kapasitet og fleksibilitet Indikator Jo mer robust et alternativ er for å kunne håndtere fremtidig vekst i antall rettssaker og antall ansatte, desto høyere måloppnåelse. Dette gjelder også fleksibilitet å forhold til å kunne slå sammen flere rettsbygninger i femtiden V2: Funksjonell rettsbygning Jo mer robust et alternativ er ansett i forhold til å kunne være en funksjonell rettsbygning i dag og i fremtiden, jo høyere måloppnåelse. V3: Samhandling Måles gjennom avstand mellom rettsbygning, politi og andre i straffesakskjeden V4: Har nødvendig sikkerhetsnivå Måles gjennom alternativenes evne til å ivareta behovet for sikkerhet V5: Tilgjengelighet Måles gjennom sentral beliggenhet og tilgang til offentlig kommunikasjon V6: Bymessige behov Innspill fra kommune og interessenter. Vurdering av tomtelokalisering opp bymessige behov V7: Vern Måles gjennom alternativenes evne til å ivareta behovet for vern av bygninger og inventar Tabell 16: Viktige krav V1 Kapasitet og fleksibilitet fanger opp kravet om at rettsbygningen skal kunne håndtere vekst i antall saker, og kunne håndtere endringer i fremtidig domstolstruktur. Dette kravet slår i praksis sammen de to første målsettingene under effektmålene. Dette er også presisert i mandatet gjennom følgende: o «Bygningsmassen skal ha lang levetid, og håndteringen av langsiktige prognoser for framtidig utvikling i antall saker, og for utvikling sakenes 57

58 o størrelse og kompleksitet, anses som en viktig del av oppdraget. Det bør blant annet redegjøres for tiltakenes robusthet over tid, gitt ulike prognosescenarier, samtidig som muligheten for fleksibilitet (realopsjoner) bør drøftes». «Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur». V2 Funksjonell rettsbygning håndterer kravet om at rettsbygningen skal kunne være funksjonell i forhold til utforming av store og små rettssaler, kontorløsninger andre påkrevde løsninger V3 Kravet om samhandling fanger opp alternativenes muligheter for samhandling med andre i straffesakskjeden. Dette er også nærmere presisert i mandatet, og drøftet i behovsanalysen V4 Sikkerhetsløsning fanger opp hvor egnet alternativene er for å kunne utformes med de sikkerhetsløsninger som er drøftet i behovsanalysen. V5 fanger opp i hvilken grad alternativene er lett tilgjengelige for ansatte og brukere av rettsbygningene. Jo mer sentral beliggenhet og tilgjengelig til offentligkommunikasjon desto høyere måloppnåelse. V6: Kravet til bymessige behov fanger opp innspill fra Stavanger kommune i forhold til hvordan de vurderer en rettsbygning i et byutviklingsperspektiv. V7 ivaretar behovet for at vern av bygninger og ivaretas på en best mulig måte. Dette kravet omfatter i hovedsak vern av lagmannsrettssalen, som er nærmere beskrevet i behovsanalysen Det vurderes at krav 1, 2, 4 og 5 har høyest betydning. Det legges til grunn at rettsbygningen skal oppfylle krav til passivhusstandard. Dette er et noe strengere krav enn dagens lovverk skulle tilsi, men samtidig er det ventet at krav til passiv hus vil bli innført de nærmeste årene. Sist men ikke minst vurderes prisforskjellen mellom et passivhus og en bygning etter dagens lover og forskrifter som ubetydelig på investeringstidspunktet. Det at prosjektet legger seg på et noe strengere normativt krav enn nødvendig har derfor ingen eller liten betydning for investeringskostnaden. Erfaringstall fra Statsbyggs erfaringsdatabase viser at det nå ikke kan registreres en entydig sammenheng mellom krav om passivhus og økte kostnader, se tabell nedenunder (grønne felt viser kostnaden for passivhus). Ifølge Statsbygg er det ofte markedssituasjon eller andre prosjektspesifikke forhold som forklarer kostnadsforskjeller mellom prosjekter, ikke kravet om passivhus. Prosjektnavn kr/m2 Teknisk standard Status Type bygg Nytt politihus i Tromsø Tek10 Styringsramme Politistasjon Arendal politistasjon Passivhus Styringsramme Politihus NB, nytt digitaliseringsbygg' Tek10 sluttkostnad bibliotek UIS Nytt auditorium' Passivhus sluttkostnad universitets- og høgskolebygg NHH nybygg' Tek10 sluttkostnad universitets- og høgskolebygg HiST, Teknologibygg Kalvskinnet Passivhus Styringsramme universitets- og høgskolebygg Politiets utlendingsenhet Trandum 2' Tek10-5% sluttkostnad lukket fengsel Svolvær politistasjon Tek10 Styringsramme Politistasjon UiN nye kontorarbeidsplasser Passivhus sluttkostnad kontorbygning HiT Nytt Studenthus Passivhus Styringsramme universitets- og høgskolebygg HIT avd. Porsgrunn' Tek10-5% sluttkostnad universitets- og høgskolebygg Tabell 17. Kostnader passivhus sammenlignet med lavere standarder, prisnivå desember

59 5 Mulighetsstudie 5.1 Gjennomføring Grunnlaget for mulighetsstudiet ligger i Behovsanalysen (kapittel 2), Strategi (kapittel 3) og Overordnede krav (kapittel 4). Tiltakets mål skal være konsistente med behovsanalysen, og de konseptuelle løsningene skal kunne realisere mål og tilfredsstille de tiltaksspesifikke kravene. I mulighetsstudiet skal kravene brukes til å avgjøre om løsningsalternativer er gyldige, og videre til å drøfte styrken av de gyldige konseptuelle alternativene. For å snevre inn antall konsepter som skal analyseres i alternativanalysen, gjøres det i mulighetsstudiet en grovsiling av alternativer. Dette gjøres kun hvis noen alternativer kan vurderes åpenbart dårligere enn andre alternativer uten at det er nødvendig med en full samfunnsøkonomisk analyse. 5.2 Mulighetsrommet Hensikten med mulighetsstudiet er å kartlegge, beskrive og vurdere alternative konsepter innenfor mulighetsrommet. Mulighetsrommet defineres av behovene, målene og kravene sett i sammenheng. Mulighetsrommet må ikke være for snevert, men heller ikke altomfattende. Figuren under viser alle prinsipielle muligheter som er vurdert i forhold til ny rettsbygning i Stavanger. Figur 10: Prinsipielle muligheter for ny rettsbygning i Stavanger I prinsippet er derfor følgende konseptuelle løsninger for ny rettsrettsbygning i Stavanger vurdert: 1) Vurdering av hvilke domstoler i Rogaland som bør inngå i ny rettsbygning i Stavanger 2) Fortsatt bruk av dagens rettsbygning(er), og løse fremtidig kapasitet med ekstra lokaler for å håndtere fremtidig økt behov for kapasitet. 3) Nybygg hvor man søker å løse samlokalisering av aktuelle domstoler i Rogaland på ulike aktuelle tomter 59

60 4) Finansiering gjennom ordinære investeringer over statsbudsjettet 5) La private bygge og eie rettsbygningene eller tilleggslokalene (ved fortsatt bruk av dagens lokaler) slik at domstolene i ettertid inngår en langsiktig forpliktende leiekontrakt 6) Et offentlig privat samarbeid hvor en privataktør har ansvaret for finansieringen gjennom en gitt tidsperiode, og hvor eiendommen tilbakeføres staten etter endt avtaleperiode 5.3 Domstoler som er mest aktuelle for samlokalisering Utover Gulating Lagmannsrett og Stavanger skal vi i henhold til mandatet også vurdere følgende: «Regjeringen vil evaluere domstolstrukturen. Det må synliggjøres hvordan de ulike konseptene vil kunne tilpasses en endret domstolstruktur» Andre aktuelle domstoler som på sikt kan være aktuelle for samlokalisering i Rogaland er: Jæren tingrett Dalane tingrett Haugaland tingrett Sør-Rogaland jordskifterett Gulating lagmannsrett har hovedsete i Bergen. Man kunne stille spørsmål ved om det er aktuelt å skille Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett ut i to separate bygninger i Stavanger. Gulating lagmannsrett legger i dag kun beslag på gjennomsnittlig 8 arbeidsplasser og 3 rettsaler i Stavanger tinghus. Prosjektet vurderer det som opplagt lite samfunnsøkonomisk lønnsomt å skille Gulating lagmannsrett ut i egen bygning i Stavanger. De vil da ikke få adgang til å dele på infrastruktur, lokaliteter eller kompetanse. Det er heller ikke noen praksis for at lagmannsrettene har egne bygningen i andre byer ut over der de har hovedsete Eventuell samlokalisering med Haugaland tingrett Haugland tingrett er lokalisert i en moderne rettsbygning i Haugesund. Tinghuset i Haugesund sto ferdig 1. april Haugaland tingrett er også av betydelig størrelse, og dekker en relativt stor rettskrets nord i Rogaland. Det finnes ingen gode økonomisk rasjonelle begrunnelser for at Haugaland tingrett skal flytte fra en moderne rettsbygning, og det finnes heller ingen signaler fra Domstoladministrasjonen eller Justis- og beredskapsdepartementet om at denne domstolen på sikt skal samlokaliseres med andre domstoler i Stavanger. KVU-en vil derfor ikke gå videre med alternativer som ivaretar en samlokalisering av Haugaland tingrett med andre domstoler i Stavanger Eventuell samlokalisering med Jæren tingrett og Dalane tingrett Jæren tingrett og Dalane tingrett er allerede foreslått sammenslått, jf. KVU-ens presiseringer til mandatet i avsnitt 1.4. Det er dog gjennomført et vedtak i saken hvor det er besluttet å ikke 60

61 slå sammen disse to tingrettene. Det foreligger heller ingen signaler om at disse to tingrettene på kort sikt er aktuelle for samlokalisering med andre domstoler i Rogaland. På lengre sikt kan det dog være naturlig at man ser på en mulig samlokalisering med de mindre tingrettene. Det antas imidlertid at dette ikke vil være aktuelt innenfor en tidshorisont før oppgradert eller ny rettsbygning står ferdig. Det anses derfor ikke som aktuelt å bygge eller leie ekstra lokaler for disse to tingrettene i alternativanalysen. Det vil imidlertid være naturlig å se på muligheten for senere å kunne bygge ut rettsbygningen i Stavanger slik at disse to tingrettene også kan samlokaliseres i Stavanger på sikt. Dette betinger at man har tomter som har en utnyttelsesgrad som tåler en slik utvidelse. I alternativanalysen vil vi drøfte eventuelle ekstrakostnader knyttet til å ha tomter som tåler en utvidelse av bygningsmassen, slik at man senere har mulighet for å samlokalisere også Jæren tingrett og Dalane tingrett med domstolene i Stavanger Eventuell samlokalisering med Sør Rogaland jordskifterett Sør-Rogaland jordskifterett har 7 ansatte og leier lokaler i Gartnerveien 4 sentralt i Stavanger. Jordskifteretten er relativt liten, og er sårbare for turnover. Jordskifteretten har selv signalisert at de ønsker samlokalisering med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hvis dette er mulig. Prosjektet vurderer det som opplagt samfunnsøkonomisk lønnsomt at denne jordskifteretten samlokaliseres med de to nevnte domstolene. De vil få adgang til et større kompetansemiljø, bli mindre sårbare og kan dele på infrastruktur og rettsaler med to andre domstoler. Man bør dog sikre en innfasing i nye lokaler uten at man må kjøpe seg ut av en lengre leiekontrakt. I denne KVU-en er det derfor forutsatt at Sør- Rogaland jordskifterett samlokaliseres med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett i alle langsiktige alternativer. 5.4 Fortsatt bruk av dagens rettsbygninger med kjøp eller leie for ekstra kapasitet Nullalternativet vil i henhold til mandatet og Finansdepartementets veileder bestå av en videreføring av driften i dagens bygningsmasse uten større investeringer. Et rent nullalternativ vil derfor ikke ivareta følgende faktorer: Behov for større arealer som følge av forventet økt saksinngang Behov for større investeringer, enten som følge av rehabiliteringsbehov eller behov for nybygg Fortsatt bruk av rettsbygningene i Stavanger fordrer at man på lengre sikt kan rehabilitere dagens bygningsmasse til en funksjonell rettsbygning, og at man kan ivareta økt kapasitetsbehov gjennom kjøp eller leie av tilleggslokaler. I november 2004 utarbeidet Statsbygg et notat «vurdering av innplassering av nye Stavanger tingrett i eksisterende bygg». Dette notatet konkluderte med følgende: På grunn av søyleplasseringer (bærende konstruksjoner) og lav takhøyde vil det aldri være mulighet for å utforme optimale rettssaler Det vil ikke være fullt mulig å løse utfordringene med hensyn til universell utforming 61

62 Dark Arkitekter har utarbeidet et notat hvor man så på muligheten for bruk av eksisterende rettsbygning fremover. Notatet er vedlagt som vedlegg 4 til denne KVU-en. Dette notater konkluderer i hovedsak med følgende: Uten inngrep i søyleplasseringer og bærende konstruksjoner vil det ikke være mulig å utforme store funksjonelle rettssaler. Uten inngrep i søyleplasseringer og bærende konstruksjoner vil det ikke være mulig å utforme bygningen på en måte som tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet med indre og ytre sone (se eget kapittel om sikkerhet under interessentgruppers behov). Begge punktene gjelder selv om hele bygningen kun benyttes til rettssaler, og kontorer eksempelvis legges i nabobygningene. Hvis det skal være mulig å utforme dagens bygning som en funksjonell rettsbygning må man gjøre store konstruksjonsmessige inngrep, også i bærende konstruksjoner. Inngrep i bærende konstruksjoner innebærer at man fort havner i et ombyggingsscenario som er dyrere enn et nybygg. Ut fra OPAKs vurdering vil det i slike tilfeller være en stor sannsynlighet og risiko for at rehabiliteringskostnadene vil overstige nybyggkostnadene Likevel vil også en ombygging med inngrep i bærende konstruksjoner gjøre det vanskelig å utforme store funksjonelle rettssaler, samtidig som man skal løse kravene til indre og ytre sone. Bygningen er smal med sine 16 meter, og det er vurdert at en moderne rettsbygning bør ha cirka 20 meteres bredde for å kunne huse store rettssaler på omkring 200 kvadratmeter. Det er heller ikke store muligheter for å bygge ut dagens rettsbygning. Figuren under viser et utsnitt av andre etasje med omkringliggende uteareal. På tre sider grenser bygningen til fortau og vei som begrenser utbyggingsmulighetene. Teoretisk kan en muligens bygge ut deler av bygningen på den siden som allerede ligger over fortauet (rettssalen ligger over fortauet). En slik utbygging rett ved veien og fortauet vil imidlertid være komplisert, og dessuten gi veldig lite areal. Den siste siden av bygningen grenser mot naboeiendommen, og en liten del av Stavanger tingrett ligger inntil nabobygget. En utbygging på den siden vil teoretisk kun utgjøre en etasje uten at all lys og sikt tas fra naboeiendommen. Hvis tilleggsbygget bygges i høyden mot naboeiendommen vil all lys og sikt tas fra denne eiendommen, og dette er ikke vurdert som verken sannsynlig eller gjennomførbart i forhold til lovmessige krav eller innsigelser fra eierne av naboeiendommen. 62

63 Figur 11: Skisse som viser andre etasje med omkringliggende arealer Hovedkonklusjonen er derfor følgende: Det er ikke mulig å utvide Stavanger tinghus for å møte fremtidens behov for kapasitet Det er ikke hensiktsmessig å gjennomføre inngrep i bærende konstruksjoner for å få mer funksjonelle rettssaler. Dette vil trolig bli dyrere enn å bygge nytt, og den smale bygningskroppen gjør det vanskelig å få på plass tilstrekkelig med store funksjonelle rettssaler kombinert med indre og ytre sone. Ut fra Dark arkitekters vurderinger kunne man vurdere å benytte dagens rettsbygning som kontorbygg for dommere og administrativt ansatte, og plassere rettsalene i annen bygning. Dette har prosjektet vurdert som opplagt dårligere enn andre alternativer hvor man er samlokalisert. Da må man duplisere noen infrastrukturløsninger, og man vil bruke tid til å komme seg fra en bygning til en annen bygning. Ved fremtidig bruk at dagens rettsbygning som kontorbygg for domstoler må man også fremleie store deler av bygget da domstolene alene på langt nær vil legge beslag på det totale kontorarealet. I tillegg må det være mer lønnsomt å eventuelt rehabilitere dagens bygning til kontorbygg til virksomheter som kan benytte bygget som et rendyrket kontorbygg. På bakgrunn har ikke prosjektet tatt med seg et alternativ til alternativanalysen hvor man ser på muligheter for «flere rettsbygninger» ved at man benytter dagens rettsbygning som kontorbygg. Det vil være mulig å benytte Stavanger tinghus i flere år fremover. Det fordrer imidlertid at man fortsatt må drive rettsbygningen uten tilstrekkelig med sikkerhet og funksjonelle rettssaler, samt at det må bygges eller leies tilleggslokaler ved økt kapasitetsbehov. I mulighetsstudiet er det på bakgrunn av ovennevnte konkludert med følgende i forhold til fortsatt bruk av Stavanger tinghus: 63

64 Det legges til grunn at bygningen kan rehabiliteres, men det forutsettes at det ikke gjennomføres omfattende inngrep i bærende konstruksjoner. Dette blir fort dyrere enn å bygge nytt og vil sannsynligvis heller ikke vil gi tilstrekkelig med store funksjonelle rettssaler og sikkerhet med indre og ytre sone. Det forutsettes at det er en mulighet for å leie ekstra lokaler for å kunne håndtere fremtidig forventet vekst i antall saker Et alternativ hvor man bygger en ekstra rettsbygning i tillegg til Stavanger tinghus for å håndtere forventet vekst i antall saker, vurderes som opplagt dårligere enn å bygge en større rettsbygning som kan håndtere den totale saksmengden. Dette alternativet vil bestå av en ikke funksjonell rettsbygning og en funksjonell rettsbygning. Det vurderes da som bedre å leie tilleggslokaler, og heller avvente byggingen av en ny rettsbygning i Stavanger. 5.5 Nybyggsalternativer Nybyggsalternativer vurderes som relevant for ny rettsbygning i Stavanger. Det er forutsatt at disse alternativene er lokalisert relativt sentralt i Stavanger. Se avsnitt 5.6 aktuelle lokasjoner/tomter. 5.6 Aktuelle lokasjoner/tomter Tomtevalg påvirker ofte rettsbygningene lite rent konseptuelt. Hvis tomtevalgene skal utgjøre en konseptuell forskjell må dette ligge i eventuelle geografiske forskjeller. Dette påvirker i første rekke grad av tilgjengelighet og generering av transportbehov (klimagassutslipp). Lokalisering samt tomte- og reguleringsmessige vurderinger er beskrevet i notat fra Statsbygg datert Notatet er vedlagt som vedlegg 5 til denne KVU-en. Det ligger i oppdragets formulering og mandat at den nye rettsbygningen skal lokaliseres i Stavanger. Jæren tingrett ligger Sandnes som ikke er mer enn en kjøretur på minutter i bil. Haugaland tingrett ligger i Haugesund, som er nærmeste større by nord for Stavanger. Det vil derfor være helt naturlig at det finnes en rettsbygning i Stavanger. Det er vurdert at en lokalisering på Forus, cirka 10 kilometer utenfor Stavanger sentrum, ikke tilfredsstiller krav satt til lokalisering av arbeidsplassintensiv offentlig virksomhet i retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. En lokalisering på Forus vil også bidra til at en ny rettsbygning i Stavanger trekkes kunstig nærme Jæren tingrett. Dette prosjektet har som tidligere omtalt pågått helt siden I den forbindelse er det i tett samarbeid med Stavanger kommune vurdert flere ulike tomter forut for denne KVU-en. Uansett valg av tomt må en konkret lokalisering forankres gjennom en kommunal reguleringsavklaring. Det legges til grunn at hvis det besluttes å bygge ny rettsbygning i Stavanger, vil det som start på forprosjektfasen gjennomføres et oppdatert tomtesøk for å få oversikt over eventuelle andre aktuelle tomter. Uansett valg av tomt må en konkret lokalisering forankres gjennom en kommunal reguleringsavklaring. Denne utredningen bygger videre på tidligere tomtevurderinger. Foruten dagens rettsbygning er det lagt til grunn tomter som er av litt ulik kvalitet i forhold til bygging og beliggenhet. Tomtevalgene, som er presentert i denne KVU-en, er forankret med Stavanger kommune, og utgjør følgende: 1) Lagårdsveien 64

65 2) Sentral tomt. Dette er ikke en bestemt tomt, men forutsatt en sentral beliggende tomt 3) Bekhuskaien 4) Nytorget Figuren under viser tomtenes geografiske plassering. Figur 12: Flyfoto med identifiserte, aktuelle tomter for ny rettsbygning i Stavanger 65

66 5.7 Bygging av rettsbygninger i privat regi med tilbakeleie Det er Statsbygg som er oppdragsgiver for dette oppdraget. Det er også naturlig å se på muligheten for å la private bygge og eie bygningene, og at domstolene inngår langsiktige leiekontrakter. Når det gjelder formålsbygg (rettsbygninger et er formålsbygg) har praksisen med leie av bygninger vært mindre vanlig enn eie av bygningen. Den Norske Opera og nye Gulating lagmannsrett er nye eksempler på formålsbygg hvor Statsbygg er byggherre. Det er likevel ikke uvanlig at også statlige virksomheter også leier formålsbygg. Under følger en tabell med noen eksempler på rettsbygninger som leies i dag, og leiekostnaden per kvadratmeter. Domstoler Leie i kroner per kvadratmeter Gjøvik tingrett Follo tingrett Haugaland tingrett Borgarting lagmannsrett Tabell 18: Rettsbygninger som leies i dag I alternativanalysen vil vi derfor også analysere et leiealternativ for ny rettsbygning i Stavanger. 5.8 Offentlig-privat samarbeid (OPS) Under følger tekst fra justiskomiteens innstilling til budsjettproposisjonen for 2016 som berører KVU-en i forhold til vurderinger omkring et offentlig privat samarbeid. Teksten er hentet fra kapittelet «Bygg/nye tinghus» i Innst. 6S ( ). «Komiteen understreker betydningen av at landets domstoler bør ha en tilfredsstillende bygningsmessig standard. Komiteen vil også peke på muligheten for at alternative finansierings- og eierskapsmodeller kan vurderes ved bygningsmessige investeringer, for eksempel gjennom offentlig-privat samarbeid. Komiteen merker seg også at arbeidet med konseptvalgutredninger (KVU) for nye eller rehabiliterte rettsbygninger for tingrettene i Bergen og Stavanger videreføres med en bevilgning på totalt 7 mill. kroner.» Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en måte å organisere og finansiere store, statlige utbyggingsprosjekter på. Ved OPS får et privat selskap, ofte opprettet for det aktuelle prosjektet, ansvaret for å bygge, drifte, finansiere og vedlikeholde store prosjekter. Det offentlige er bestiller og skal bestemme kvalitet, omfang og målsettinger for prosjektet. En avtalt leie betales fra prosjektet er på plass. Forskjellene mellom OPS og et vanlig statlig byggeprosjekt er ikke så stor når man ser hele verdikjeden under ett. I begge tilfeller vil den statlige virksomheten spesifisere sine krav til leveransen, og også ved et statlig byggeprosjekt vil private entreprenører bli kontrahert. 66

67 De største ulempene ved OPS hevdes å være at private aktører må hente sin finansiering i det private kapitalmarkedet som opererer med høyere renter enn det offentlige. Videre er det alltid en risiko å forholde seg til en privat aktør i forhold til konkurs. I tillegg må den offentlige virksomheten spesifisere sine krav mer detaljert enn i et vanlig byggeprosjekt for å oppnå å få en forpliktende leiepris tilbake i et livssyklusperspektiv. Det kan også være mange fordeler ved OPS. Ettersom den private aktøren står for hele finansieringen, kan prosjekter ofte realiseres raskere da den private aktøren ikke får tilbakebetalt leie før prosjektet er ferdig. Videre får man en forutsigbar finansiering i et livssyklusperspektiv som ikke kan endres av offentlige myndigheter på et senere tidspunkt. Noen hevder også at OPS kan bli billigere ettersom de private aktørene stimuleres til å finne innovative løsninger for at kostnadene skal bli lavest mulig i et livssyklusperspektiv. I alternativanalysen er det lagt til grunn at alle investeringsalternativer kan gjennomføres som et OPS-prosjekt. Det er ikke estimert hva nåverdien for et slikt alternativ vil være, og fasiten på dette vil først fremkomme når endelige forhandlinger er ferdigstilt. Det vil være opp til beslutningstaker å vurdere om OPS skal benyttes som gjennomføringsmodell. 5.9 Oppsummering mulighetsstudiet På bakgrunn av vurderingene i mulighetsstudiet er det gjort følgende konklusjoner: 1) Sør Rogaland jordskifterett vil søkes samlokalisert med Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett i alle langsiktige alternativer. 2) Jæren tingrett og Dalane tingrett vurderes som uaktuelle for samlokalisering på kort sikt. På mellomlang sikt kan en samlokalisering med disse tingrettene likevel være aktuelt, og dette søkes løst/vist med tomtealternativer, som på sikt kan huse et ekstra byggetrinn 2 med disse tingrettene. Byggetrinn 2 vil imidlertid ikke være en del av alternativanalysen. 3) Haugaland tingrett vurderes som uaktuell for samlokalisering med andre domstoler i Stavanger 4) Et alternativ hvor man bygger en ekstra rettsbygning i tillegg til Stavanger tinghus for å håndtere forventet vekst i antall saker, vurderes som opplagt dårligere enn å bygge en større rettsbygning som kan håndtere den totale saksmengden. Dette alternativet vil bestå av en ikke funksjonell rettsbygning og en funksjonell rettsbygning. Det vurderes da som bedre å leie tilleggslokaler, og heller avvente byggingen av en ny rettsbygning i Stavanger. 5) Det videreføres også et leiealternativ til alternativanalysen På bakgrunn av ovennevnte vil følgende alternativer gå videre til alternativanalysen: 1) Nullalternativet 2) Nullplussalternativet (dagens rettsbygning med leie av ekstra arealer for å håndtere forventet vekst i antall saker) 3) Nybygg Lagårdsveien 4) Nybygg sentral tomt 5) Nybygg Bekhuskaien 67

68 6) Nybygg Nytorget 7) Leie 68

69 6 Alternativanalyse 6.1 Innledning Med bakgrunn i de foregående kapitlene er det her utarbeidet en alternativanalyse som omhandler alternativene, som har gått videre fra mulighetsstudien. Alternativene er bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse hvor hovedformålet er å klarlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av alternativene før beslutninger fattes gjennom en mest mulig fullstendig og sammenlignbar informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger. 6.2 Generelle forutsetninger for alternativanalysen Dokumentasjon av kalkylene Statsbygg har utarbeidet et notat som underlag for kalkylene. Notatet inneholder en vurdering av kostnader for ulike tomter i Stavanger, samt vurderinger av de fleste kostnadsposter som inngår i usikkerhetsanalysen og/eller i nåverdiberegningene. Notatet følger som vedlegg 6 til denne KVU-en Arealregnskapet Som nevnt i mulighetsstudiet er det i alternativanalysen lagt til grunn samlokalisering av Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør-Rogaland jordskifterett. Jæren tingrett og Dalane tingrett vil eventuelt inngå i et senere byggetrinn 2. Det er i mulighetsstudiet konkludert med at Haugaland tingrett ikke er aktuell for samlokalisering med domstolene i Stavanger. Tabellene under viser det fremtidige arealbehovet forutsatt kun nybygg, og forutsatt bruk av Stavanger tinghus med leie av tilleggslokaler. Totalt arealbehov, BTA gitt nybygg/framskrivning av dagens arealer for jordskifteretten Domstol Gulating lagmannsrett Stavanger tingrett Sum areal dagens virksomhet Sør-Rogaland jordskifterett Totalt vurdert for samlokalisering Jæren tingrett Dalane tingrett Totalt vurdert for ekstra fleksibilitet Totalt arealbehov vurdert for samlokalisering Tabell 19: Arealbehov (BTA), gitt nybygg 69

70 Framskrivning dagens rettsbygning/framskrivning av dagens arealer for jordskifteretten Domstol Stavanger tinghus Leide arealer til Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett 640 Sør-Rogaland jordskifterett 387 Totalt vurdert for samlokalisering Ekstra behov nybygg samlokalisering av tre domstoler Totalt arealbehov sammenslåing av tre domstoler Jæren tingrett Dalane tingrett Totalt vurdert for ekstra fleksibilitet Totalt arealbehov vurdert for samlokalisering Tabell 20: Arealbehov (BTA), gitt bruk av eksisterende bygning Et hovedspørsmål er hvilket år som skal legges til grunn i alternativanalysen for beregning av fremtidig arealbehov. Hvis man legger år 2030 til grunn for beregning av fremtidig arealbehov, vil man ha lite eller ikke noe ekstra areal tilgjengelig for å kunne håndtere fremtidig forventet vekst i antall saker. Hvis man bygger ut fra beregnet arealbehov i 2050, gir dette cirka kvadratmeter ekstra fleksibilitet sammenlignet med beregnet arealbehov i Dette er om lag det ekstra arealet som ble lagt til grunn som fleksibilitet da Gulating lagmannsrett ble bygget. Arealet i Gulating lagmannsrett er cirka kvadratmeter, altså noe under arealbehovet på 9 270/ kvadratmeter i 2050 for de tre domstolene i Stavanger gitt nybygg/bruk av eksistere bygning med leie av ekstra lokaler. Jo lengre tidshorisont desto mer usikkert blir arealbehovet. I KVUen har vi valgt å benytte år 2050 som grunnlag for fastsetting av arealene som inngår i alternativanalysen. Deler av overskuddsarealet er forutsatt å kunne leies ut. Dette er nærmere omtalt senere i alternativanalysen. Arealbehovet i 2050 til Jæren tingrett og Dalane tingrett, på om lag kvadratmeter, inngår ikke i alternativanalysen. Det er imidlertid vist at det er mulig å samlokalisere disse tingrettene med domstolene i Stavanger i et senere byggetrinn 2. Tabellen under viser arealene som legges til grunn for alternativene avhengig av om det bygges nytt eller om det forutsettes videre bruk av eksisterende bygg. Arealene reflekterer totalt arealbehov vurdert for samlokalisering i Bruttoareal, m2 Arealbehov, gitt nybygg Arealbehov, gitt bruk av eksisterende bygg Tabell 21: Arealbehov (BTA) ved nybygg og bruk av eksisterende bygg 70

71 6.2.3 Ekstra tomtekostnader for å håndtere fleksibilitet I nybyggsalternativene vil tomteprisen være ulik om man kjøper en tomt med en utnyttelsesgrad som kan romme et bygg på kvadratmeter, versus en tomt som kan romme et bygg på kvadratmeter. Denne prisforskjellen er estimert til cirka 28 millioner kroner (cirka per kvadratmeter). Dette er dokumentert i Statsbyggs notat vedrørende kostnader. I KVU-en har vi lagt til grunn at denne merkostnaden, på i størrelsesorden 5-8 % av investeringen, forsvarer fordelen ved å ha mulighet for en senere samlokalisering med Jæren tingrett og Dalane tingrett. Hvis det senere skulle vise seg at ytterligere samlokalisering ikke skulle være aktuelt, vil også være mulig å selge den delen av tomten som ikke er utnyttet. Ekstrakostnaden for en tomt med kvadratmeter ekstra utnyttelsesareal, må derfor ikke sees på som direkte tap hvis ikke ytterligere samlokalisering blir aktuelt på sikt. 6.3 Beskrivelse av alternativene Nullalternativet I henhold til mandatet defineres nullalternativet som: «Nullalternativet for Stavanger tinghus skal ta utgangspunkt i uendret behovstilfredsstillelse sammenlignet med i dag, det vil si en budsjettsituasjon der det ikke bevilges midler over statsbudsjettet for å løse utfordringene ved dagens tinghusløsninger.» I nullalternativet er det lagt til grunn at Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett fortsetter sin virksomhet i Stavanger tinghus med et absolutt minimum av investeringer. Sør-Rogaland jordskifterett fortsetter å leie lokaler som i dag. OPAK har gjennomført en tilstandsvurdering av Stavanger tinghus, og kommet frem til at det i et femårsperspektiv er behov for et minimum av investeringer på om lag 1,9 millioner kroner. Etter fem år vil det være behov for større investeringer i Stavanger tinghus. Dette er ikke hensyntatt i nullalternativet, men lagt inn i nullplussalternativet. I nullalternativet er det ikke lagt til grunn at det skal leies ekstra bygg ut over dagens leide tilleggslokaler for å håndtere forventet vekst i saksmengden. Grunnet større rehabiliteringsbehov etter fem år, anses nullalternativet å ha en levetid på om lag fem år. Levetiden kan bli kortere hvis saksmengden øker så kraftig at det vil bli behov for tilleggslokaler innen den tid Nullplussalternativet I nullplussalternativet er det lagt til grunn at Gulating lagmannsrett og Stavanger tingrett fortsetter sin virksomhet i Stavanger tinghus. Det forutsettes videre at Stavanger tinghus rehabiliteres, og at det leies lokaler for å kunne håndtere forventet vekst i antall saker. Det er lagt til grunn at Sør-Rogaland jordskifterett inngår i de leide lokalene. 71

72 6.3.3 Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien Figur 13: Volumstudie av eventuell rettsbygning i Lagårdsveien I et nybyggsalternativ i Lagårdsveien er det lagt til grunn at Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør-Rogaland jordskifterett samlokaliseres i et nybygg. Figuren over viser en volumstudie for ny rettsbygning med de tre domstolene. Videre viser figuren et eventuelt byggetrinn 2 slik at man senere også har mulighet for å samlokalisere Jæren tingrett og Dalane tingrett i samme bygning. Stavanger kommune eier tomten, som er skråner ned mot jernbanesporene fra Lagårdsveien. Tomten ligger cirka 0,8 kilometer fra jernbanestasjonen og 1,2 kilometer fra sentrum. Det går flere lokale og regionale busslinjer i Lagårdsveien Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt For at man ikke skal binde opp alternativene i en bestemt tomt, er det også utformet et alternativ hvor man bare tar utgangspunkt i en sentral tomt. Det er gjort de samme forutsetningene i dette alternativet som for de andre nybyggsalternativene. Det er forutsatt at den sentrale tomten er enkel å bebygge. I alternativanalysen har vi ikke forutsatt at det skal kjøpes en sentral tomt hvor det inngår et bygg på tomten. Dette vil i så fall medføre at tomtekostnadene blir mye høyere, og at et slikt nybyggsalternativ faller i alternativanalysen. 72

73 6.3.5 Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien Figur 14: Volumstudie av eventuell rettsbygning på Bekhuskaien I et nybyggsalternativ på Bekhuskaien er det lagt til grunn at Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør Rogaland jordskifterett samlokaliseres i et nybygg. Figuren over viser en volumstudie for ny rettsbygning med de tre domstolene. Videre viser figuren et eventuelt byggetrinn 2 slik at man senere også har mulighet for å samlokalisere Jæren tingrett og Dalane tingrett i samme bygning. Bekhuskaien er en plassering som har vært vurdert før denne utredningen ble iverksatt. Stavanger kommune og Stavanger Regionen Havn IKS eier tomten, som består av utfyllinger i sjø og kaianlegg pelet til fjell. Tomten ligger i ytterkant av Stavanger sentrum. Avstanden til jernbanestasjonen er cirka 1 kilometer. Det er god kollektivdekning i Havneringen og 200 meter til ferjer/hurtigbåter. 73

74 6.3.6 Alternativ 4 Nybygg Nytorget Figur 15: Volumstudie av eventuell rettsbygning på Nytorget I et nybyggsalternativ på Nytorget er det lagt til grunn at Gulating lagmannsrett, Stavanger tingrett og Sør Rogaland jordskifterett samlokaliseres i et nybygg. Figuren over viser en volumstudie for ny rettsbygning med de tre domstolene. Videre viser figuren et eventuelt byggetrinn 2 slik at man senere også har mulighet for å samlokalisere Jæren tingrett og Dalane tingrett i samme bygning. Nytorget er en plassering som har vært vurdert før denne utredningen ble iverksatt. Før arbeidet med KVU-en ble satt i gang, ble denne plasseringen vurdert som den mest aktuelle. Stavanger kommune og Entra Eiendom eier tomten som skråner svakt mot nordøst. Tomten har eksisterende bebyggelse i et større kontorbygg (cirka kvadratmeter) og eldre trehusbebyggelse (cirka kvadratmeter). Tomten ligger sentralt i sentrum, og cirka 700 meter fra jernbanestasjonen Alternativ 5 Leie Dette alternativet forutsetter leie av rettsbygning på en sentral udefinert tomt i Stavanger. 6.4 Analyseform I KVU-en har vi valgt å benytte en kostnads-/virkningsanalyse. Dette gjøres i tilfeller hvor man ikke uten videre kan velge det tiltaket som har lavest kostnader. Beregning av kostnadene ved tiltakene kan sammen med en beskrivelse av de ulike nyttevirkningene 74

75 likevel gi verdifull informasjon for beslutningstakeren. I henhold til Rundskriv R-109/14 fra Finansdepartementet gir en kostnads-/virkningsanalyse ikke grunnlag for å rangere alternativene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I stedet er kostnadsvirkninger prissatt i kroner, mens øvrige tilleggsvirkninger av prosjektet behandles som ikke-prissatte virkninger og realopsjoner. Alternativanalysenes formål er å synliggjøre effekten av alle relevante samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til hvert alternativ sett i forhold til nullalternativet Sammenligningsreferanse Nullalternativet Sammenligningsreferansen er nullalternativet. Man må være oppmerksom på at nullalternativet har vesentlig kortere levetid enn de andre alternativene. 6.5 Prissatte virkninger Analysemodellens struktur De prissatte samfunnsøkonomiske virkningene er gruppert inn i følgende kostnadselementer. (+) og ( ) angir hvilke elementer som behandles i henholdsvis positive og negative tallstørrelser. Investeringskostnader: K1 Byggekostnader o K1-1 Rehabilitering (+) o K1-2 Nybygg (+) o K1-3 Ombygging (+) K2 Brukerutstyr og inventar (+) K3 Øvrige investeringskostnader o K3-1 Leie av midlertidige lokaler (+) o K3-2 Ombygging av midlertidige lokaler (+) o K3-3 Flyttekostnader (+) K4 Erverv av eiendom o K4-1 Kjøp av tomt (+) o K4-2 Salg av bygg ( ) Driftskostnader: K5 Leiekostnader (+) K6 FDVU-kostnader o K6-1 FDVU-kostnader nye lokaler (+) o K6-2 FDVU-kostnader eksisterende lokaler (+) 75

76 Driftsinntekter: K7 Leieinntekter ( ) K8 Refunderte FDVU-kostnader ( ) Reinvesteringer: K9 Reinvesteringer i driftsfasen o K9-1 Reinvesteringer i driftsfasen etter 20 år (+) o K9-2 Reinvesteringer i driftsfasen etter 30 år (+) o K9-3 Reinvesteringer i driftsfasen etter 40 år (+) Alle kostnader behandles som positive tallstørrelser. Driftsinntekter behandles som negative tallstørrelser. I nettonåverdi-oppstillinger er fortegnene snudd slik at negativ netto nåverdi betegner at kostnadene er større enn driftsinntektene Metodiske forutsetninger for analysen Følgende metodiske forutsetninger er lagt til grunn for analysen: Analyseperiode og prisnivå Analyseperiode: 60 år, Diskonteringsrente: 4 % år 0-40 og 3 % år Prisnivå: oktober 2015 Skattekostnad og merverdiavgift Investeringskostnad presenteres inklusive merverdiavgift Nåverdier presenteres eksklusive merverdiavgift I nåverdiene beregnes en skattekostnad av investeringskostnader og andre kontantstrømmer via offentlige budsjetter på 20 % av netto finansieringsbehov Investeringskostnader Alle alternativer: Byggeperiode: (to år) Det er ikke tatt høyde for kostnadsbesparelser ved eventuell gjenbruk av eksisterende brukerutstyr og inventar Tomteprisene legger til grunn at eiendommene i hovedsak er eller kan reguleres til næringsformål. Ved kjøp av tomter regulert til boligformål vil prisen være høyere Nullplussalternativet: Det forutsettes drift i midlertidige lokaler under byggeperioden Midlertidige lokaler bygges om for å sikre en tilstrekkelig funksjonell rettsbygning Nybyggalterantivene: Rivekostnader er inkludert for tomter der det er kjent at riving vil være nødvendig før bygging. Dette gjelder Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien og Alternativ 4 Nybygg 76

77 Nytorget. Byggene som skal rives på Bekhuskaien er hovedsakelig lagerlokaler, mens bygget på Nytorget er et kontorbygg. Forskjellen i kompleksiteten/omfanget i rivearbeidene er reflektert i rivekostnaden, som inngår i K1-2 Nybygg Tomtekostnaden er estimert for en tomtebelastning på kvadratmeter Driftskostnader og -inntekter Alle alternativer: Analysen forutsetter at tinghuset kan leie ut arealer tilsvarende 50 % av gjennomsnittlig ledige arealer i perioden fra ferdigstillelse til 2050 (450 kvadratmeter) Det forutsettes at leietaker betaler FDVU-kostnader som dekker fellesutgifter og leietakers direkte kostnader Reinvesteringer I nullplussalternativet og alle nybyggalternativer er det lagt inn reinvesteringer i bygningen(e) som en andel av byggekostnaden (K1 Byggekostnad) på følgende måte: o o o Restverdier Tomter: Bygg: 20 % etter 20 år 40 % etter 30 år 20 % etter 40 år I alle alternativer er det forutsatt en reell restverdi i 2076 lik investeringskostnaden Nullplussalternativet: Tomteverdien for eksisterende Stavanger tinghus er beregnet med en enhetspris tilsvarende de mest sentrale tomtene i Stavanger (5 000 kroner/kvadratmeter) Restverdien av byggene i 2076 er satt lik Enhetspriser Enhetsprisene som er lagt til grunn for basiskostnaden er basert på estimater utarbeidet av Statsbygg. Detaljer om enhetsprisene for nybygg, ombygging, og brukerutstyr er basert på et kalkyledokument utarbeidet av Statsbygg, datert Enhetsprisene er hentet fra offentlige og private referanseprosjekter. Detaljer rundt disse, samt FDVU- og tomtekostnader, er dokumentert i kalkyledokumentet. Tabellen under viser enhetsprisen per kostnadselement, samt hva disse er basert på. Usikkerheten i estimatene er dokumentert i kalkyledokumentet og usikkerhetsanalysen. 77

78 Kostnadselement K1-1 Rehabilitering K1-2 Nybygg K1-3 Ombygging K2 Brukerutstyr og inventar K3-1 Leie av midlertidige lokaler K3-2 Ombygging av midlertidige lokaler K3-3 Flyttekostnader K4-1 Kjøp av tomt K4-2 Salg av bygg K5 Leiekostnader Beskrivelse Inneholder kostnader for rehabilitering av eksisterende Stavanger tinghus. Kostnadene er estimert basert på gjennomført tilstandsanalyse av Stavanger tinghus i september 2015, samt en vurdering av hvilke tiltak som må til for at bygget skal ha tilsvarende teknisk standard som et nybygg. Felleskostnader og generelle kostnader er estimert basert på erfaringstall fra Statsbygg. Inneholder kostnader for nybygget, samt rivekostnader. Kostnadene er estimert basert på erfaringstall fra andre prosjekter, hovedsakelig kontorbygg, justert for forhold/krav som er spesifikke for tinghus. Det er inkludert rivekostnader for lagerbyggene på Bekhuskaien i Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien og kontorbygget på Nytorget i Alternativ 4 Nybygg Nytorget. Riving av kontorbygget på Nytorget er estimert til kroner/kvadratmeter basert på Statsbyggs erfaringstall. På bakgrunn av antatt lavere kompleksitet i rivingen av lagerlokalene på Bekhuskaien enn kontorbygget på Nytorget, samt estimert rivekostnad i takst datert , er rivekostnaden i Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien estimert til 50 % av dette (1 000 kroner/kvadratmeter) Inneholder kostnader for ombygging av leide arealer til rettslokaler. Enhetsprisene er basert på erfaringstall fra næringsmeglere og interne referanser fra Statsbygg. Inneholder kostnader for brukerutstyr og inventar til rettslokalene. Prisen er basert på erfaringstall fra kontorbygg med relativt høy standard. Inneholder kostnader for leie og av midlertidige lokaler under rehabiliteringen av eksisterende Stavanger tinghus (to år). Leieprisen er brutto leiepris, det vil si inklusive eierkostnader, hentet fra notat utarbeidet av DNB Næringsmegling AS. Enhetsprisen inneholder også leietakers andel av FDVU-kostnadene (felleskostnader og leietakers direkte kostnader) beregnet til 590 kroner/kvadratmeter. Kostnadene er estimert basert på vurderinger av en standard leiekontrakt for næringslokaler utarbeidet av Statsbygg og Difi. Ytterligere detaljer er beskrevet i FDVU-notat utarbeidet av Statsbygg. Inneholder kostnader for ombygging av de midlertidige lokalene til et nivå slik at de er tilstrekkelig egnet til rettslokaler for to års leie. Enhetsprisen er estimert til 50 % av prisen for langsiktig ombygging. Det forutsettes at ombyggingen av midlertidige lokaler gjøres til lavest mulig pris gitt at leieperioden kun er to år. Inneholder kostnader for flytting fra Stavanger tinghus til nye/midlertidige lokaler (og tilbake for nullplussalternativet). Enhetsprisen er basert på erfaringstall fra andre prosjekter. Inneholder kostnader for kjøpte tomter. Prisene er basert på tomtebelastningsmetoden og varierer mellom alternativene basert på tomtenes geografiske plassering. Prisene er hentet fra notat utarbeidet av DNB Næringsmegling AS. Prisen på tomten på Nytorget er basert på en kapitalisering av estimerte leieinntekter for kontorbygget som står på tomten, samt en verdivurdering av boligbebyggelsen på tomten. Inneholder inntekter ved salg av eksisterende Stavanger tinghus. Salgssummen er estimert til 130 millioner kroner basert på takst, datert (vedlegg 7). Taksten er ikke oppjustert til 2015-kroner da markedet i Stavanger har vært i nedgang det siste året. Det antas derfor at prisnivået for 2013 også reflekterer prisnivået i Inneholder kostnader ved leie av lokaler i leiealternativet og tilleggslokaler i nullplussalternativet. Leieprisen er brutto leiepris, det vil si inklusive eierkostnader, hentet fra notat utarbeidet av DNB Næringsmegling AS. For leiealternativet er det benyttet en «breakeven-leiepris» (se kapittel 6.5.8). Enhetspris inkl. mva NOK/m NOK/m NOK/m NOK/m NOK/m NOK/m NOK/person NOK/m NOK/m NOK/m2 78

79 Kostnadselement K6-1 FDVUkostnader nye lokaler K6-2 FDVUkostnader eksisterende lokaler K7 Leieinntekter K8 Refunderte FDVU-kostnader K9 Reinvesteringer i driftsfasen Beskrivelse Inneholder FDVU-kostnader for nye lokaler (nybygg eller leide lokaler). FDVU-kostnadene for nybygg er beregnet med utgangspunkt i NS Tallene er sammenliknet med referansetall for Statsbyggs eiendommer, eksterne kilder og normtall i kommunen. Enhetsprisen varierer avhengig av om tomten vurderes som normal eller krevende. FDVU-kostnadene for leide lokaler inneholder felleskostnader og leietakers direkte FDVU-kostnader. Kostnadene er estimert basert på vurderinger av en standard leiekontrakt for næringslokaler utarbeidet av Statsbygg og Difi. Ytterligere detaljer er beskrevet i FDVU-notat utarbeidet av Statsbygg. Inneholder FDVU-kostnader for eksisterende lokaler. Kostnaden er estimert basert på erfaringstall fra drift av eksisterende tinghus. Inneholder inntekter fra utleie av ledige arealer i nybygget eller leide tilleggsarealer. Leieprisen er netto leiepris, det vil si eksklusive eierkostnader, hentet fra notat utarbeidet av DNB Næringsmegling AS. Prisene varierer mellom alternativene basert på tomtenes geografiske plassering. Inneholder refunderte FDVU-kostnader for arealer som leies ut. FDVUkostnadene for leide lokaler inneholder felleskostnader og leietakers direkte FDVU-kostnader. Kostnadene er estimert basert på vurderinger av en standard leiekontrakt for næringslokaler utarbeidet av Statsbygg og Difi. Ytterligere detaljer er beskrevet i FDVU-notat utarbeidet av Statsbygg. Inneholder kostnader ved reinvesteringer i bygget etter 20, 30 og 40 år i driftsfasen. Kostnadene er estimert som andeler av byggekostnadene. Enhetspris inkl. mva NOK/m2 590 NOK/m2 (leie) NOK/m NOK/m2 590 NOK/m2 20 %/40 %/ 20 % av K1 Tabell 22: Beskrivelse av kostnadselementer, enhetspriser inklusive mva Basisestimater og inndata Figuren under viser bruttoarealer for alle alternativene. Figur 16: Bruttoareal (kvadratmeter) for alle alternativer Tabellene under viser investeringskostnaden, samt de årlige driftskostnadene og -inntektene for hvert av alternativene. Basiskostnaden for investeringskostnaden (før fratrekk for salg av bygg) i nybyggalternativene varierer fra 442 til 567 millioner kroner. For nullplussalternativet er basiskostnaden for investeringen 270 millioner kroner. 79

80 Alt. 0+ Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt BTA m2 NOK/ BTA m2 MNOK BTA m2 NOK/ BTA m2 MNOK BTA m2 NOK/BTA m2 MNOK K1 Byggekostnad K1-1 Rehabilitering K1-2 Nybygg K1-3 Ombygging K2 Brukerutstyr og inventar K3 Øvrige investeringskostnader K3-1 Leie midlertidige lokaler K3-2 Ombygging midlertidige lokaler K3-3 Flyttekostnader K4 Erverv av eiendom K4-1 Kjøp av tomt SUM investeringskostnader før salg av bygg K4-2 Salg av bygg SUM investeringskostnader etter salg av bygg K5 Leiekostnader K6 FDVU-kostnader K6-1 FDVU-kostnader nye lokaler K6-2 FDVU-kostnader eksisterende lokaler SUM driftskostnader K7 Leieinntekter K8 Refunderte FDVUkostnader , , ,3 SUM driftsinntekter Tabell 23: Basiskostnad investering, driftskostnader og -inntekter for nullplussalternativet, Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien og Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt. Tall i millioner kroner, inklusive mva. 80

81 Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Alt. 5 Leie BTA m2 NOK/ BTA m2 MNOK BTA m2 NOK/ BTA m2 MNOK BTA m2 NOK/BTA m2 MNOK K1 Byggekostnad K1-1 Rehabilitering K1-2 Nybygg K1-3 Ombygging K2 Brukerutstyr og inventar K3 Øvrige investeringskostnader K3-1 Leie midlertidige lokaler K3-2 Ombygging midlertidige lokaler K3-3 Flyttekostnader K4 Erverv av eiendom K4-1 Kjøp av tomt SUM investeringskostnader før salg av bygg K4-2 Salg av bygg SUM investeringskostnader etter salg av bygg K5 Leiekostnader «Breakevenleiepris» - K6 FDVU-kostnader K6-1 FDVU-kostnader nye lokaler K6-2 FDVU-kostnader eksisterende lokaler SUM driftskostnader K7 Leieinntekter K8 Refunderte FDVUkostnader , , ,3 SUM Driftsinntekter Tabell 24: Basiskostnad investering, driftskostnader og -inntekter for Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien, Alternativ 4 Nybygg Nytorget og Alternativ 5 Leie. Tall i millioner kroner, inklusive mva. 81

82 Figuren under viser prinsipiell tidsplan for periodisering av kostnadselementene. Samme tidsplan ligger til grunn i alle alternativer. KVU KS1 ferdigstilt Regjeringens beslutning om konseptvalg Programfase, regulering og forprosjekt Ekstern kvalitetssikring KS2 Detaljprosjekt Byggefase Driftsfase Figur 17: Tidsplan for periodisering av kostnadselementer Usikkerhetsanalyse investeringskostnader Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene. Hensikten er å synliggjøre usikkerheten i kostnadene. Resultatene er gjengitt i vedlegg 8. Analysen er gjennomført på investeringskostnaden, K1-K4, eksklusive inntekter fra et eventuelt salg av eksisterende Stavanger tinghus (K4-2). Usikkerheten er ivaretatt ved kvantifisering av usikkerhetsdriverne ved bruk av trippelanslag: optimistisk verdi, sannsynlig verdi og pessimistisk verdi. Optimistiske og pessimistiske verdier antas å kunne inntreffe i ett av ti tilfeller. Mest sannsynlig verdi er for alle usikkerhetsdriverne satt til å være lik basisestimatene. Resultatene fremkommer gjennom simuleringer foretatt i MS Excel ved bruk av verktøyet Crystal Ball. Usikkerhet i arealbehovet i 2050 er ikke ivaretatt i usikkerhetsanalysen. Kostnadskonsekvenser av endret arealbehov er vist i kapittel Resultater investeringskostnader Tabellen under viser resultatene fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnadene, med basiskostnaden, ulike p-verdier og det relative standardavviket. P-verdiene representerer kostnadsnivåer som prosjektet ikke vil overskride med en gitt sannsynlighet. Det relative standardavviket er gitt ved forholdet mellom standardavviket og den forventede kostnaden. Alt. 0+ Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Basiskostnad P P P P P Relativt standardavvik 21 % 22 % 22 % 21 % 19 % Tabell 25: Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnaden. Reelle verdier, millioner kroner, inklusive mva. 82

83 Resultatene viser at det relative standardavviket er 21 % i nullplussalternativet. For nybyggalternativene ligger det relative standardavviket mellom 19 % og 22 %. Forskjellene mellom nybyggalternativene reflekterer hovedsakelig forskjellene i de lokale forholdene og grunnforholdene på tomtene. P50-verdier for investeringskostnaden for alternativene er gjengitt i figuren under. Figuren viser investeringskostnad per kostnadspost, det samlede forventede tillegget fra usikkerhetsanalysen og relativ avstand til nullplussalternativet. Kostnader er oppgitt som positive tallstørrelser. Figur 18: Basiskostnad og forventet tillegg opp til P50 for investeringen. Reelle verdier, millioner kroner, inklusive mva. P50 av investeringskostnaden og usikkerhetsspennene fra P10 til P90 er vist i figuren under. Figur 19: P10, P50 og P90 av investeringskostnaden. Reelle verdier, millioner kroner, inklusive mva. 83

84 6.5.7 Usikkerhet i arealbehov Resultatene fra usikkerhetsanalysen reflekterer ikke usikkerheten i arealbehovet i Det er derfor foretatt en analyse av konsekvensen av endret arealbehov for investeringskostnaden. Det forutsettes at ombyggingskostnader for leide lokaler, nybyggskostnaden, brukerutstyr og tomtekostnaden øker proporsjonalt med arealet (bortsett fra tomtekostnaden for Nytorget, som ikke reflekterer tomtebelastning men den kapitaliserte leien av bygget på tomten). Tabellen under viser P50-verdiene i hvert alternativ for følgende endringer i arealbehov: Redusert arealbehov med 10 %, 20 % og 30 % Økt arealbehov med 10 %, 20 % og 30 % Alt. 0+ Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Beregnet arealbehov 30 % reduksjon i arealbehov 20 % reduksjon i arealbehov 10 % reduksjon i arealbehov 10 % økning i arealbehov 20 % økning i arealbehov 30 % økning i arealbehov Tabell 26: P50-verdi av investeringskostnaden ved endringer i arealbehov. Reelle verdier, millioner kroner, inklusive mva Resultater netto nåverdier Forventede netto nåverdier for alternativene for perioden fra og med 2016 til og med 2076 er gjengitt i figuren under. Figuren viser forventet nåverdi fra usikkerhetsanalysen for investeringskostnaden. Reinvesteringer er beregnet i prosent av forventet investeringskostnad. For salg av eiendom, leie- og FDVU-kostnader og -inntekter er det benyttet mest sannsynlig verdi. Nåverdier for kostnader er oppgitt som negative tallstørrelser, og nåverdier for driftsinntekter (leieinntekter og refunderte FDVU-kostnader) er oppgitt som positive tallstørrelser. Figuren viser også relativ avstand til nullplussalternativet. 84

85 Figur 20: Nåverdier, millioner kroner, eksklusive mva. inklusive reinvesteringer og skattekostnad Figuren viser at forventet netto nåverdi for nullplussalternativet er -577 millioner kroner. Forventet netto nåverdi er -486 millioner kroner for Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien, -488 millioner kroner for Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt, -522 millioner kroner for Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien og -614 millioner kroner for Alternativ 4 Nybygg Nytorget. For Alternativ 5 Leie er det benyttet en «break-even-leiepris». Denne er beregnet som den leieprisen som gir samme netto nåverdi som det sentrale nybyggalternativet med høyest (minst negativ) netto nåverdi, det vil si Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien med en netto nåverdi på -486 millioner kroner. Denne «break-even-leieprisen» er kroner/kvadratmeter. Kommentar til netto nåverdi for nullplussalternativet Følgende spesielle kostnader inngår i nullplussalternativet hvor nivået på kostnadene kan være grunnlag for diskusjon: Leie av midlertidige lokaler (ved rehabilitering av Stavanger tinghus) Ombygging av midlertidige lokaler (ved rehabilitering av Stavanger tinghus) Ombygging av leide lokaler En halvering av disse kostnadene vil medføre en økning i netto nåverdi for nullplussalternativet på 44 millioner kroner fra -577 millioner kroner til -533 millioner kroner Budsjettkonsekvenser Figuren under viser netto konsekvenser for offentlige budsjetter per år av investeringskostnader, driftskostnader, inntekt fra salg av eksisterende Stavanger tinghus og 85

86 driftsinntekter (utleie av arealer og refunderte FDVU-kostnader). Periodiseringen er basert på den forutsatte tidsplanen. Figur 21: Årlige budsjettkonsekvenser, reelle kroner. Tall i millioner kroner, inklusive mva. For nybyggalternativene er det forutsatt kjøp av tomt i Byggeperioden strekker seg fra 2020 til 2022 (to år) i alle alternativer. Ombygging av midlertidige lokaler for nullplussalternativet er lagt inn i 2020, i samme år som byggeperioden starter. Leie- og FDVU-kostnader og -inntekter er lagt inn fra For nybyggalternativene og Alternativ 5 Leie er det forutsatt salg av eksisterende Stavanger tinghus i Sensitivitetsanalyser Det er utført en sensitivitetsanalyse av netto nåverdi for følgende variabler: Diskonteringsrente: o -2 prosentpoeng for år 0-40 og -1,5 prosentpoeng for år o +2 prosentpoeng for år 0-40 og +1,5 prosentpoeng for år Enhetspris nybygg: - 20 % og + 20 % (med tilsvarende endring i reinvesteringene) Leiepris for leide lokaler (nullplussalternativet og Alternativ 5 Leie): o o o o o Leiepris kroner/kvadratmeter Leiepris kroner/kvadratmeter Leiepris kroner/kvadratmeter Leiepris kroner/kvadratmeter Leiepris kroner/kvadratmeter Tabellen under viser beregnet netto nåverdi og netto nåverdi ved endring av de nevnte parameterne/forutsetningene for alle alternativer. Rangeringen mellom alternativene basert 86

87 på netto nåverdi er vist i parentes, der 1 representerer det alternativet med høyest (minst negativ) netto nåverdi og 6 det alternativet med lavest netto nåverdi. Alt. 0+ Alt. 1 Nybygg Lagårdsveien Alt. 2 Nybygg Sentral tomt Alt. 3 Nybygg Bekhuskaien Alt. 4 Nybygg Nytorget Alt. 5 Leie Beregnet netto nåverdi -577 (5) -486 (1) -488 (3) -522 (4) -614 (6) -486 (1) Diskonteringsrente 2% og 1,5 % -839 (5) -667 (2) -665 (1) -711 (3) -797 (4) -869 (6) Diskonteringsrente 6% og 4,5 % -431 (5) -383 (2) -387 (3) -414 (4) -507 (6) -290 (1) Enhetspris for nybygg -20 % -577 (6) -413 (1) -416 (2) -443 (3) -540 (5) -486 (4) Enhetspris for nybygg +20 % -577 (4) -560 (2) -560 (2) -601 (5) -689 (6) -486 (1) Leiepris NOK/m2-563 (5) -486 (2) -488 (3) -522 (4) -614 (6) -420 (1) Leiepris NOK/m2-577 (5) -486 (2) -488 (3) -522 (4) -614 (6) -459 (1) Leiepris NOK/m2-606 (5) -486 (1) -488 (2) -522 (3) -614 (6) -538 (4) Leiepris NOK/m2-628 (6) -486 (1) -488 (2) -522 (3) -614 (5) -597 (4) Leiepris NOK/m2-650 (5) -486 (1) -488 (2) -522 (3) -614 (4) -656 (6) Tabell 27: Sensitivitetsanalyse for netto nåverdi. Tall i millioner kroner, eksklusive mva., inklusive skattekostnad Ved en diskonteringsrente på 2 % i år 0-40 og 1,5 % i år har Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien og Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt høyest (minst negativ) netto nåverdi (forskjellen mellom disse alternativene er marginal). Ved denne diskonteringsrenten har Alternativ 5 Leie lavest netto nåverdi. Ved lav diskonteringsrente blir rangeringen av alternativer med høy grad av investering (nybygg) bedre enn ved «normal» diskonteringsrente. Alternativer med høy grad av leie (nullplussalternativet og Alternativ 5 Leie) rangeres lavere ved lav diskonteringsrente. Dette fordi den neddiskonterte verdien av leiekostnader sent i analyseperioden blir større (mer negative) sammenliknet med verdien ved «normal» diskonteringsrente. Den neddiskonterte investeringskostnaden blir også større (mer negative) ved lavere diskonteringsrente, men i endringen er mindre enn i verdien av leiekostnaden. Motsatt er tilfelle ved høyere diskonteringsrente. Ved en økning i enhetsprisen på nybygg med 20 % har Alternativ 5 Leie høyest netto nåverdi, gitt «break-even-leieprisen» på kroner/kvadratmeter. Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien og Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt har høyere netto nåverdi enn nullplussalternativet, mens Alternativ 3 Nybygg Bekhuskaien og Alternativ 4 Nybygg Nytorget har lavere netto nåverdi enn nullplussalternativet ved denne økningen i enhetsprisen for nybygg. Ved en reduksjon i enhetsprisen for nybygg med 20 % har alle nybyggalternativene 87

88 høyere netto nåverdi enn nullplussalternativet, men Alternativ 5 Leie har høyere netto nåverdi enn Alternativ 4 Nybygg Nytorget. Med en leiepris på kroner/kvadratmeter eller kroner/kvadratmeter har Alternativ 5 Leie høyest netto nåverdi. Ved leiepris på kroner/kvadratmeter, kroner/kvadratmeter eller kroner/kvadratmeter har Alternativ 1 Nybygg Lagårdsveien og Alternativ 2 Nybygg Sentral tomt høyest netto nåverdi. Ved leiepris på kroner/kvadratmeter og kroner/kvadratmeter har Alternativ 5 Leie høyere netto nåverdi enn nullplussalternativet og Alternativ 4 Nybygg Nytorget. Ved leiepris kroner/kvadratmeter har Alternativ 5 Leie lavest netto nåverdi. 6.6 Ikke-prissatte virkninger Metode Den metodiske tilnærmingen for å vurdere ikke-prissatte effekter er i henhold til DFØs, og Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse. Ved bruk av denne metoden blir ikke-prissatte effekter vurdert etter betydning og omfang som gir samlet konsekvens. Dette kan oppsummeres i figuren under: Figur 22: Betydning og omfang = konsekvens Det er lagt til grunn en 9-delt skala, der meget stor positiv virkning beskrives med fire plusstegn ( ), ubetydelig konsekvens (ingen endring fra nullalternativet) beskrives med null (0), og meget stor negativ virkning beskrives med fire minustegn ( ) Identifiserte effekter Med utgangspunkt i samfunnsmålet, effektmålene og krav har vi identifisert følgende ikke prissatte effekter: 1) Kapasitet fleksibilitet 2) Funksjonell rettsbygning 3) Samhandling 88