RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE KJENNER DU SANNHETEN OM DIN UNGDOMS VIRKELIGHET?

Transkript

1 RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE KJENNER DU SANNHETEN OM DIN UNGDOMS VIRKELIGHET?

2 Velkommen til informasjonsmøte Kjenner du sannheten om din ungdoms virkelighet? Hvilke utfordringer har ungdommen i hverdagen? Finnes det betydningsfulle voksne?

3 Bakgrunnen for møtet og hvem er invitert Skolens viktige samfunnsmandat, økning av påvirkningsfaktorer, betydningen av foreldreinvolvering og samarbeid med hjemmet, erfaringer om samfunnets kunnskap og innsikt i skole og ungdomstematikk. Hvem er invitert for å styrke budskapet? Presentasjon.

4 Fakta om Røyken vgs Ca. 820 elever og 130 ansatte Kombinert skole med mange utdanningsprogram Høy trivsel og god gjennomføringsgrad (78%) FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole skal være profesjonell, praksisnær og framtidsrettet. Vi skal se hele mennesket, våge å stille krav, tro på den enkeltes muligheter og praktisere samarbeid i et inkluderende fellesskap. Hos oss skal alle oppleve mestring og modning, glede og engasjement. Vi skal knytte teori og virkelighet sammen, bruke nye læringsarenaer, og være aktivt synlige i samfunn og nærmiljø. Vi skal være nytenkende, utforskende og nysgjerrige på verden.

5 Kort om programmet og tema 1.Ulike tema presenteres; Ungdommen generelt v. Laila og Bodil Sosiale utfordringer og relasjoner v. Laila og Bodil Ungdom og skole, gjennomføring, helse; myter og fakta v. Laila og Espen Ungdom som ikke fullfører v. Katrine og Laila Ungdomsmiljøet, samarbeidet med skolen, forebyggende arbeid, myter og fakta v. Louise, Truls, Espen Russ og russetida v. Louise, Truls, Laila 2.Refleksjon - to og to/tre og tre 3.Spørsmål, innspill

6 Tema: Ungdommen generelt Dagens ungdomsgenerasjon kan beskrives som skikkeligere, mer hardtarbeidende og mer pliktoppfyllende enn før Hvordan opplever vi dem? Ingen elendighetsbeskrivelse, men heller ta kål på noen myter og fremme fakta Påvirkningsfaktorer og miljø Foreldrenes rolle og betydning

7 Bronfenbrenners modell brenner_bioecological_model.jpg

8 Hvordan har dagens ungdom det i hverdagen? En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet Litt stresset Mye stresset Kilde: Ungdata

9 Ung i familien er fornøyd med foreldrene sine stoler på foreldrene opplever fellesmåltider med familien som hyggelige opplever at foreldrene kjenner vennene deres deler foreldrenes verdier

10 Likevel bekymring For lite opprør? Ungdom for hjemmekjære For tilpasningsvillige For veloppdragne Helikopterforeldre? For likeverdige For mye tilrettelegging For lite disiplin og krav GENERASJON ALVOR CV- GENERASJON «Generasjon Lydig er generasjonen som lojalt vedlikeholder tidligere generasjoners byggverk. Generasjonen som gjør som mamma og pappa og beste- og oldeforeldre sier. Uten å opponere. Uten å tilføre noe nytt.» (Gunnar Aakvaag, Aftenposten Kronikk, 2013-) FREMTIDS DISIPLINERING GENERASJON LYDIG GENERASJON MEG

11 Hvem sin skyld er det at jeg ikke lykkes? DIN Velferdssamfunnet har gitt deg alle alternativ, så når du ikke oppnår resultatet du ønsker, så er det DEG det er noe galt med

12 Konsekvens I perioder fikk jeg bank hver dag. Det var en gjeng som var dominant og styrte premissene, og så hadde du en rekke medelever som ikke tok del i det, men heller ikke grep inn. Det å oppleve det angrepet på meg og min person, hvordan jeg var og tenkte, og ikke minst hvordan flere voksne unnlot å gripe inn når de så hva som skjedde, det har påvirket hvem jeg har blitt. Det tråkket på livsviljen min, og gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv Morten Harket

13 4 myter om mobbing 1. Barn må læres opp til å ordne opp selv 2. Barn må lære seg å tåle litt 3. Ressurssvake barn er mest utsatt 4. Mobbing kan ikke stanses

14

15 Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fiendtlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende

16 Hva kan vi gjøre? Reaktiv aggressjon Rydd vekk det som skaper mest frustrasjon Små grupper i lek og på skole Få, stabile voksenpersoner Tydelig kommunikasjon

17 Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans

18 Hva kan vi gjøre? MODIG Alltid gripe inn aldri overse!! Overser du - tar du et parti. Signaliserer at det er greit både til omgivelsene og den som er utsatt. Griper du inn viser du at det ikke er greit signaleffekt vi tolererer ikke at noen er ugrei eller sier noe stygt til andre! Sender ut viktige signaler at EN bryr seg og følger med, den ENE har mot og styrke til å gripe inn. Samtale tydeliggjør grenser, følge opp, tett samarbeid med foreldre. Ros til positiv adferd

19 Sosiale utfordringer og relasjoner

20 Vennskap evnen til felles oppmerksomhet å regulere følelser å hemme impulser å imitere andres handlinger å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning inneha språkkompetanse.

21 Den beste vennen min løybe ikkje for å vinna. Nei, den beste vennen min vente på meg. Så bler eg ikkje sistemann, aleina. Han e nå best alligavel, den beste vennen min. DEN BESTE VENNEN MIN Av Gunnar Roalkvam

22 Forventning til skolen Avdekking Undersøker saken umiddelbart når de får informasjon om at en elev muligens blir mobbet. Undersøkelse skal inneholde et systematisk arbeid for å få tak i samspill og kommunikasjon mellom elevene i klassen / gruppen og særlig samspill mellom mulig offer og andre elever. Stoppe mobbing Utfører problemløsende samtaler for å stoppe mobbing Lar mobbing få konsekvenser dersom det fortsetter Samarbeider med andre involverte om problemløsning Skriftlig: Hvem som har ansvar for avdekking i den konkrete sak Hvilke metoder som er brukt Når avdekkingen skal være gjort

23 Læreren virker (men ikke alene)

24 Forventning til foreldre Hva kan en forvente at foresatte gjør for å stoppe mobbing? Ha klare forventinger til skolen Lar skolen ha regien Samarbeide om å stoppe mobbingen

25 DU virker Kunnskap om mekanismer og sosiale medier Baksnakking: være et godt eksempel snakk godt om skole og lærere Bygge selvfølelse (du er så bra fordi Jeg er så glad i deg fordi ) Øve på å snakke om vanskelige ting Modeller (Walk the talk) Være heiagjeng i livet Kanskje for flere enn egne barn

26

27 3.Ungdom og skole, gjennomføring, myter og fakta God gjennomstrømming; ca. 80% Få "drop-outs" Elevundersøkelsen: generelt stigende resultater, god trivsel, lite mobbing støtte fra foreldre stabilt Skole er lik arbeidsplass. Vgs noe mer. Tilstedeværelse Hva koster en skoleplass? Ingen opplæring uten helseperspektivet Samarbeid med kommunene

28 Gjennomstrømming Resultat Resultat Resultat Resultat Elevtall Faktisk elevtall pr (Fra Vigo statistikk) Elever som har begynt etter Antall elever avbrutt fra og med og begynt på annen off vgs i BFK (12-13/BYTTSKO) Antall elever avbrutt fra og med (12-13/AVBR*) = Sum elever ved skoleslutt (hovedenhet) Elever per fullførtkode Antall elever Bestått (Alle årstrinn) Antall elever Ikke bestått (Alle årstrinn) Antall elever Mangler fag (Alle årstrinn) Antall elever Holder på (Alle årstrinn) Antall elever Alternativ plan (Alle årstrinn) Sum elever per fullførtkode Andel elever per fullførtkode (regner seg ut selv ved utfylling over) Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 0,74 0,77 0,80 0,80 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 0,21 0,20 0,18 0,18 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 0,03 0,02 0,00 0,01 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 0,01 0,00 0,00 0,00 Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 0,01 0,01 0,02 0,02 Sum andel elever per fullførtkode

29 "Drop-outs" noen tall Resultat Resultat Resultat Elevtall Faktisk elevtall pr (Fra Vigo statistikk) Elever som har begynt etter Antall elever avbrutt fra og med og begynt på annen off vgs i BFK (12-13/BYTTSKO) 0 - Antall elever avbrutt fra og med (12-13/AVBR*) = Sum elever ved skoleslutt (hovedenhet) Sluttet 3,4 % 27 Avbruddsårsak etter 1.10 RØYKEN VGS (13-14) Annen frafallsårsak/ikke oppgitt 5 Fått arbeid 1 Begynt på annen skole 4 Byttet til nytt programområde/utdanningsprogram på samme skole 13 Flyttet 1 Stort fravær 1 Feilvalg 2 Personlige årsaker/sykdom 8 Skolelei/motivasjon 9 Permisjon 1 N= 45

30 30% drop-outs? Hva er en egentlig en "drop-out"? Hva skjer med "drop-outs"? Oppfølgingstjenesten kommer inn Spesifikke tilpassede tiltak (f.eks. utvidet rett) Hva betyr ikke fullført og bestått? 1 IV Hva skjer med de som ikke fullfører / består? Nye sjanser, f.eks. eksamen (IV`ere må gå opp som privatist) Hvis består eksamen har bestått faget

31 Hvordan jobber vi på systemnivå? På "systemnivå": Fraværsmodellen: "Trappetrinnmodellen" / kontaktlærerfunksjonen, foreldreinvolvering LAT-prosjektet Fokus på påbygg Ansvar og oppfølging; fordeling på veiledere og ledere/elevtjenestemøtet Minoritetsveileder Relasjonsbygging og elevmiljø (Aktivitetsgruppe) Utvidet foreldreinvolvering Samarbeid med kommunene (helse, politi, NAV.)

32 Trappetrinnmodellen Trinn 3: Ansvar: Ledelsen i samarbeid med veileder og kontaktlærer Avtalen i trinn 2 følges ikke opp av eleven. Veileder informerer ledelsen på elevtjenestemøtet om situasjonen. Kontaktlærer informeres. Ansvar for oppfølging og drøfting av nye tiltak gjennomføres i regi av elevtjenestemøtet Tiltak: Regelmessige forpliktende samtaler med elev og elevens foresatte. Tiltak og avtaler iverksettes ut fra elevens forutsetninger og karriereplan. Dokumentasjon: Enkeltvedtak fattes ved behov, utskrivingsdokument hvis opplæring avsluttes, oppmøtekontrakt kan inngås med klare rammer og konsekvenser. Opplæringsloven legges til grunn for disiplinære tiltak. Veileder, kontaktlærer og klasselærerråd informeres om tiltakene. Trinn 2: Ansvar: Veileder i samarbeid med kontaktlærer Trinn 1 evalueres av kontaktlærer, eleven viser ingen positiv endring i fraværssituasjonen. Kontaktlærer formidler dette til veileder for klassen. Trinn 1: Ansvar: Kontaktlærer 3 dager/10 timer udokumentert fravær Tiltak: Samtale med eleven, igangsette tiltak i samarbeid med elev/foresatte/kontaktlærer. Ved behov henvises eleven til skolens pedagogisk/psykologiske ressurser, helsesøster eller annen instans. Henvisning til oppfølgingstjenesten vurderes og iverksettes ved behov. Avtale signeres av eleven. Dokumentasjon: Samtaleskjema TRINN 2, kopi til kontaktlærer og avdelingsleder. Tiltak: Samtale med eleven: kartlegge årsaker og igangsette tiltak i samarbeid med eleven og foreldre/foresatte. Hvis nødvendig innhentes fullmakt der eleven samtykker til foreldrekontakt. Foresatte skal kontaktes for alle umyndige elever. Avtale signeres av eleven. Dokumentasjon: Samtaleskjema TRINN 1, kopi til veileder som har ansvar for klassen.

33 LAT-prosjektet Prosjektet har som mål å endre holdninger og senke fravær blant elever. På Røyken vgs har vi allerede et godt organisert fraværssystem, men med en engasjert ledelse i ryggen, setter vi nå i gang dette pilotprosjektet for å videreutvikle fraværsoppfølgingen av elevene. I utvalgte prosjektklasser vil vi nå ha et forbyggende fokus, der elevens egen evne til å håndtere utfordringer står sentralt. Det er i første omgang plukket ut fem prosjektklasser, dvs at omtrent hundre elever er med i prosjektet. LAT-prosjektet strekker seg gjennom hele skoleåret. Elevene skal bevisst jobbe mot fenomenet LAT L=likegyldighet, A=ansvarsfraskrivelse T=tiltaksløshet Det veileder Anne Holm-Nordhagen som leder prosjektet, og i samarbeid med klassens kontaktlærere har hun som mål å få ned fraværet, og få opp viljen og ansvarsfølelsen hos elevene.

34 Hva gjør NAV her?? NAV jobber mye med ungdom Oppvekstteam- Vi har felles målsetting om å få ungdom til å fullføre utdannelse Hva er å «nave»?? De færreste ungdommer vil «nave» Vi kommer for sent i kontakt med ungdommen De uten fullført videregående skole sliter i dagens arbeidsmarked Vår garantigruppe er ungdom-

35 Omverdensanalysen 2014 Trender, utvikling og konsekvenser Viktigere enn noen gang med utdannelse Overskudd av arbeidskraft uten utdannelse Arbeidsinnvandring økende Mangel på yrkesfagutdannede særlig innen helse og omsorg Firedobling av ungdom som starter høyere utdannelse fra 1974 til 2012, 4 av 10 fullfører ikke

36 Unge i dag De unges arenaer for støtte: Foreldre Skolen Oppfølgingstjenesten Helsestasjonen NAV på sosial medier ung.no og NAV jobblyst (facebook)

37 Ungdomsmiljøet Ungdom og rus, ungdomsmiljøet, samarbeidet med skolen, forebyggende arbeid, myter og fakta, Politi, Espen

38 Oppvekstteam Delt opp i tre områdebaserte team: Spikkestad Midtbygda Slemmestad Og et team etter alder: 16-23

39 Hvilke typer saker Sakene kan gjelde et miljø eller en gruppe. Forebygging som er innrettet mot en større målgruppe, men har et definert formål og faglig avgrensning. Situasjon eller tilstand til et bestemt barn eller ungdom.

40 Deltagere i oppvekstteam Barnehage Skole PPT og OT NAV Politi Bestillerenheten SLT Røykenhuset 0-23 (skolehelsetjeneste, helsestasjon, flyktningtjenesten, barnevernstjenesten, familieteam, psykisk helse barn og unge)

41 Kartlegging av rus i Røyken Har færre rusmiddelmisbrukere sammenliknet med andre kommuner i Vestre Viken HF Har få rusmiddelmisbrukere med et svært omfattende og grenseløst rusmisbruk Har et lite omfang av alvorlig samtidig rus og psykisk lidelse Har færre rusmiddelmisbrukere i aldersgruppen enn andre kommuner i Norge Har en stor andel rusmiddelmisbrukere som har vært i behandling på institusjon men.

42 Det er relativt mange rusmiddelmisbrukere i Røyken som har barn Rusmiddelmisbrukere som har barn har svært ofte daglig/delt omsorg Alkohol er det dominerende rusmidlet i Røyken med legemidler på en god andre plass

43 MC-ravnene

44 Politiet status om rus Politiets opplevelse av situasjonen

45 Russ og russetida Russ før og nå Tidlig start! Begynner i ungdomsskolen. Russetid og skoletid

46 Refleksjoner To og to / tre og tre: Hva slags innvirkning har det du har hørt om deg og din rolle som betydningsfull voksen i din ungdoms hverdag? Hva kan du bidra med i din ungdoms hverdag?

47 Spørsmål og innspill

48 Til slutt: Kjenner du nå mer til din ungdoms virkelighet? Vet du mer om hvilke utfordringer ungdommen har i hverdagen?