Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet"

Transkript

1 Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet Øystein Alexander Vangsnes Innledning I norsk talespråk er det svært vanlig å bruke hvordan som nominal modifikator/determinativ i tillegg til den kanoniske bruken som setningsadverbial: (1) Tromsø a. Korsn bil kjøpte du? b. Korsn føles de? (2) Leikanger (Sogn) a. Kelais(n) bíl kjøpte ru? b. Kelais(n) følest da? I Oslo-dialekten finnes det to former av hvordan : hvordan og åssen. I NoTa-korpuset finner vi eksempler på at begge er brukt adnominalt: Begge er sanksjonerte av bokmålsrettskrivinga og siden NoTa-transkripsjonen følger denne, er de distinkte i korpuset. Følgende to eksempler illustrerer den adnominale bruken tallet i parentes angir informantens nummer i korpuset. (3) hvordan poker var det du spilte da? (145) (4) å gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (55) Adnominale hv-ledd kan etterspørre en egenskap (ved referenten) eller et eksemplar. Noen er tvetydige i så måte mens andre tillater begge lesninger. Følgende eksempler illustrerer dette: Nynorsk adnominalt kva kan (alene) etterspørre både egenskap ( <t> ) og eksemplar ( <e> ), nynorsk kva for ein og bokmål hvilken kan derimot bare etterspørre eksemplar og kva/hva (for) slags bare egenskap. Vi kan konkludere med dette på grunnlag av om spørsmål som involverer disse hv-elementene, kan besvares med henholdsvis egenskaps- eller eksemplar-denoterende nominalfraser. Johannessen, Janne Bondi og Kristin Hagen (red.). 2008: Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk. Oslo: Novus forlag. ISBN:

2 (5) Kva bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) (6) a. Kva for ein bil kjøpte du? A: #Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) b. Hvilken bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: Den røde. (<e>) (7) a. Kva (for) slags bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: #Den raude. (<e>) b. Hva (for) slags bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: #Den røde. (<e>) Vi kan sammenfatte dette som i tabell 1: Q<t> Q<e> kva N + + kva for ein N + hvilken N + kva/hva (for) slags N + Tabell 1. Adnominale hv-uttrykk og egenskap vs. eksemplar. Når et adnominalt hv-ledd brukes til å etterspørre egenskap, kan vi karakterisere det som modifiserende; når det brukes til å etterspørre eksemplar, brukes det determinativt. Oppsettet i tabell 1 er trolig for enkelt. Spørsmål etter merke/type synes å representere en mellomting, og det virker som om begge typer adnominale hv-ledd kan brukes i denne sammenhengen. Studér følgende vev-eksempler: 1 1 Feite typer og kursivering er lagt til av meg. Eksemplene er fra følgende kilder: (8): (9): 557&PHPSESSID=7157c2aa4fd7d1a4cf e2b

3 (8) a. Hva slags bil er dette? -- Velg fra listen --, alfaromeo, astonmartin, audi, bmw, chrysler, citroen, fiat, ford, honda,... b. Hva slags bil kjørte du?. - Lånte mammas Toyota Camry 83-mod... Hva slags bil kjører du? - Låner av og til svigers Vectra, men den har det ikke så godt for... (9) [H]vilken bil har du nå og hvilken bil skal du ha neste gang? - Nå kjører jeg en 2002 BMW 520iA Sport Individual som jeg er meget fornøyd med. Det er mange biler jeg kunne tenkt meg, men neste gang har jeg lyst på en BMW 3-serie med kompressor og ca 250 hk. Men det blir uansett en BMW selvfølgelig. Det virker rimelig å forklare spørsmål etter merke/type som en mellomting mellom egenskap og eksemplar som følger. Merker kan sies å vise til en spesifikk konstellasjon av egenskaper knytta til en bestemt type entiteter. Samtidig er de ordna, implisitt eller eksplisitt, som ei liste i forhold til andre merker (av samme type), og i forhold til denne lista utgjør de eksemplarer. Hvorvidt man velger å bruke et hv-determinativ eller en hvmodifikator til å etterspørre merkene blir da et spørsmål om perspektiv, dvs. om man fokuserer på egenskap- eller eksemplar-aspektet ved dem. Determinasjon versus modifikasjon og dialektal variasjon Adnominalt hvordan kan brukes både determinativt og modifiserende i enkelte norske dialekter. Det er f.eks. tilfellet for Tromsø-dialekten (Marit R. Westergaard m.fl., samtale) og for sognemål (egne intuisjoner). (10) Korsn bil kjøpte du? (Tromsø) A: En rø en. B: Den røe. (11) Kelais bíl kjøpte rú? (Leikanger, Sogn) A: Ain reue ain. B: Dan reue. For talere av dialekter i og rundt Oslo synes det derimot å bare være mulig med egenskapslesningen ved adnominalt åssen (Knut Tarald Taraldsen, Øystein Nilsen m.fl., samtale, samt egne intuisjoner). 52

4 (12) Åssen bil kjøpte ru a? (Oslo m/omegn) A: En rø en. B: #Den røe. I denne sammenhengen kan det nevnes at man i østnorske dialekter kan finne hvem brukt determinativt, da med en obligatorisk eksemplar-spørrende lesning. Dette er f.eks. tilfellet for den yngre dialekten i Kragerø (Gard F. Vangsnes, samtale). (13) Hvem bil kjøpte du? A: #En rø en. B: Den røe. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på denne bruken av determinativt hvem på nettet. Å dømme etter eksempler man finner der, er det dessuten tegn på at denne bruken av hvem er høyst stigmatiserende, jf. (15) og (16) nedenfor. 2,3 (14) Sorry så jo hvem by du kom fra nå. (15) [A:] hvem by er best av 1: Sarpsborg 2: Fredrikstad 3: Halden [...] [B:] Faen jævla dust IKKE SI HVEM BY!!!!!!!! dust dust dust [...] (16) Folk som sier hvem bil eller hvem i stedet for hvilket mishandler det norske språk[.] Må alle hvem-ere brenne i helvette [sic]! Både denne bruken av hvem og det faktum at (noen variant av) hvilken ikke finnes i dialekter som tromsømål og sognemål, kan være med på å forklare hvorfor adnominalt hvordan kan være både determinerende og modifiserende i de sistnevnte dialektene men ikke i Oslo-mål og andre østnorske dialekter. 2 En mer utbredt nominalfraseintern bruk av hvem er ellers den man finner i elliptiske partitivkonstruksjoner som i (ia). 3 (i) a. Hvem av disse forrettene ville du ha valgt? b. Hvilke(n) av disse forrettene ville du ha valgt? Eksemplene er fra følgende kilder: (14): (15): vis_message.asp?parentmsg= &page=12 (16): 53

5 La oss nå se nærmere på hvordan i Oslo-målet med utgangspunkt i NoTa-korpuset, både hvordan de to formene åssen og hvordan fordeler seg geografisk og hvordan de blir brukt. Åssen versus hvordan og sosiolingvistisk variasjon Det er grunn til å hevde at åssen er en mindre prestisjefylt form enn hvordan i Oslo-målet. Av de to formene er den første mer i tråd med korrelatet for hvordan i østnorske dialekter generelt mens hvordan kan sies å være den klassiske skriftspråksformen. Vi kan derfor anta at åssen i utgangspunktet tilhører de mindre prestisjefylte varietetene av Oslo-målet, altså østkantmål. Dette underbygges langt på veg av hvordan de to formene fordeler seg over informantmassen i NoTa-Oslo. Tabell 2 viser for det første at hvordan forekommer langt hyppigere enn åssen i korpuset (450 mot 182 ganger). Dernest ser vi at mens bruken av hvordan er noe hyppigere forekommende i Oslo Vest enn i Oslo Rest, er andelen av Oslo Vest-informanter som bruker åssen en god del lavere. Når vi samtidig merker oss at omtrent 2/3 av åssen-brukerne i Oslo Vest (18 av 29) er fra Asker og Bærum, blir det enda tydeligere at åssen er mindre brukt i Oslo Vest i klassisk forstand. Kriteriet for geografisk plassering er her oppvekststed, og kategoriene Oslo Vest og Oslo Rest er i tråd med kategoriseringa i databasen. Totalt Infor- Oslo Vest manter Eksempler Informanter Asker/Bærum åssen (37,9 %) 29 (39,7 %) 18 (24,7 %) hvordan (60,4 %) 76 (61,3 %) 16 (12,9 %) Tabell 2: Geografisk fordeling av åssen og hvordan i NoTa-Oslo. Det at hvordan er relativt mye brukt også i Oslo Rest kan sies å være i tråd med at dette er en mer prestisjefylt, og dermed mindre markert, form. En ytterligere interessant sosiolingvistisk observasjon er at av de 73 informantene som har brukt åssen, gjenfinnes så mange som 44 blant dem som har brukt hvordan. Med andre ord: 60,2 % av alle som har brukt åssen, har også brukt hvordan, mens 35,5 % av alle som har brukt hvordan har brukt åssen. Et illustrerende eksempel på denne vekslinga, er følgende der informanten retter åssen til hvordan: (17) det var der jeg lærte åssen # åssen # hvordan man e... (049) 54

6 Informanten er ei kvinne i 70-åra som er oppvokst på St. Hanshaugen (Oslo Vest), hvor hun fremdeles bor, og hun har høy utdanning. Samtalepartneren er også ei kvinne i 70-årene med høy utdanning som er oppvokst på Frogner (Oslo Vest). Samtidig som også disse forholdene taler for at hvordan er den mest prestisjefylte formen, viser det at en god del av informantene bruker begge former, og at formene sannsynligvis fungerer som markører for registervariasjon i Oslo-målet. En mer detaljert studie av bruken av åssen versus hvordan på individnivå kan trolig frambringe et enda mer nyansert bilde av bruksbetingelsene, men det må vi la ligge i denne sammenhengen. Opptellinga gjengitt i tabell 2 skiller ikke mellom åssen/hvordan brukt som henholdsvis setningsadverb og som adnominalt ledd. I det følgende skal vi konsentrere oss om det siste. Hv-modifikasjon og -determinasjon i NoTa-Oslo Forekomsten av adnominalt åssen i NoTa-Oslo er hyppigere enn adnominalt hvordan sett i forhold til bruken av ordene som måtesadverbial. Totalt Adnominalt % Det åssen ,89 % hvordan ,44 % Tabell 3: Fordeling av hvordan og åssen totalt og brukt adnominalt i NoTa-Oslo. Selv om det er vanskelig å dra noen bastante konklusjoner om den sosiolingvistiske distribusjonen på grunnlag av så få forekomster, synes den å være i tråd med det vi fant ovenfor for åssen versus hvordan generelt. Fordelinga framgår av tabell 4 og 5 hvor lys grå bakgrunn indikerer Oslo Rest mens hvit bakgrunn angir Oslo Vest. Numrene i oppheva skrift viser til kommentarer som gjenfinnes i appendikset. Disse tabellene viser at adnominalt hvordan primært er et Oslo Vestfenomen (8 av 10 informanter) mens adnominalt åssen primært er et Oslo Rest-fenomen (10 av 14 informanter), og vi ser også at samtlige Oslo Vestinformanter som bruker åssen adnominalt, er kategorisert som lav i forhold til variabelen utdanning. Samtidig ser vi at de to Oslo Rest-informantene som bruker adnominalt hvordan begge er (relativt) unge kvinner med lav utdanning og at den yngste av disse (informant 024, 18 år) har brukt både hvordan og åssen adnominalt. På grunnlag av disse observasjonene kan vi etablere den sosiolingvistiske generaliseringa i (18), som altså kan utvides til å gjelde åssen versus hvordan generelt: 55

7 (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 015 M 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 016 M 18 V. Aker 1 Frogner V. Aker H Elev/student 020 K 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student K 29 Bærum Frogner Bærum H Elev/student 087 K 18 Bærum Bærum Bærum L Elev/student 113 K 18 Asker Asker Asker H Elev/student 123 K 44 Østensjø Stovner Stovner L Kontor 139 M 18 Nordstrand 3 Nordstrand Nordstrand H Elev/student 145 M 16 Nordstrand Nordstrand Nordstrand H Elev/student Tabell 4: Adnominalt hvordan fordelt på informanter i NoTa-Oslo. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student M 20 Sagene Sagene Sagene H Elev/student 030 K 18 Lunner 4 Gml. Oslo Lunner H Elev/student 034 K 18 Østensjø Gml. Oslo Østensjø H Elev/student 036 M 21 Sagene 5 Sagene Sagene L Elev/student 037 K 18 Grorud 6 Grorud Grorud L Elev/student 072 M 58 Nordstrand 7 Østensjø Østensjø L Håndverker/yf 099 M 32 Enebakk 8 Lillestrøm Enebakk L Håndverker/yf 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndverker/yf 141 K 18 Gml. Oslo S. N-strand Gml. Oslo L Elev/student 142 K 18 Østensjø Østensjø Østensjø L 10 Elev/student M 34 Asker 11 Asker Asker L Håndverker/yf M 46 Bærum 12 Ringerike Bærum L Håndverker/yf 168 K 27 Bærum 13 Bærum Bærum L Elev/student Tabell 5: Adnominalt åssen fordelt på informanter i NoTa-Oslo. 56

8 Det er forøvrig potensielt interessant at det synes å være overveiende flere yngre enn eldre informanter som bruker åssen og hvordan adnominalt i korpuset: nesten 2/3 av informantene (18 av 29) er under 30 år, og det er kun én av hvordan-informantene som er over 30. Selv om det er vanskelig på grunnlag av et såpass lite materiale å slå fast hva denne skeive aldersfordelinga skyldes, kan observasjonen tyde på at adnominalt hvordan i seg selv er markert og derfor unngås av eldre språkbrukere eller at adnominalt hvordan rett og slett vinner terreng i Oslo-målet til fordel for hva slags og kanskje både hvilken og hva for en/å for en. Materialet fra TAUS-undersøkelsen gir et visst holdepunkt for at i alle fall bruken av hvordan som adnominalt ledd er ny. Av i alt 81 forekomster av hvordan i det søkbare TAUS-korpuset er samtlige adverbielle. Når det gjelder åssen derimot, er 5 av totalt 53 forekomster adnominale, noe som gir så godt som akkurat den samme prosentfordelinga som i NoTa-materialet (18 adnominale av totalt 183 forekomster av åssen). Forekomstene av adnominalt åssen i TAUS-materialet fordeler seg på kun tre informanter. To av disse informantene var henholdsvis 56 og 68 år da opptaket blei gjort (de var altså født i de første ti-årene av 1900-tallet), og begge var fagarbeidere fra Oslo Øst (Vålerenga). Den tredje informanten var en 16 år gammel mann fra Oslo Vest (Frogner). Det følgende kan for øvrig potensielt settes i sammenheng med tanken om at adnominalt hvordan vinner terreng. Ovenfor påstod jeg at adnominalt åssen i dialektene i og rundt Oslo bare kan være modifiserende. Noen av forekomstene i NoTa-Oslo er mulige moteksempler til dette i det de synes å forekomme i eksemplar-spørsmål. (19) 099: det er en veldig lite brukt regel 100: * toppen? på toppen? 099: * ja 100: åssen topp? 099: ja e på ballen hvis du greier å få beinet på toppen av ballen og gjøra sånn (20) ok i morgen har jeg også en jobb og i mor- jeg veit åssen dager det er der jeg har jobb da at ikke plutselig bare " ja nå må du komme på job (142) (21) AMB: på hvilken måte da? 037: om hva mener du på åssen måte? (latter) 57

9 (22) hun tok ikke opp hele da # men vi kan sikkert... [...] ja jeg vet ikke hvordan video eller hva ja æsj (113) Innledningsvis påstod jeg at adnominalt åssen bare kan etterspørre egenskap. Hvis det er slik at enkelte talere av Oslo-mål også tillater eksemplartolkning ved åssen N, er det interessant siden det kan tyde på tilnærming til egenskapene adnominalt hvordan har i andre norske dialekter. Det finnes kun fire forekomster av determinativt hvem i NoTa-Oslo fordelt på like mange informanter. Dette kan tolkes som at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-målet. De fire eksemplene gjengis her: (23) og på baksiden av skapet så står altså historikken hvem snekker som snekret det og det sto også hvem som hadde malt det (067) (24) ja for du vet [...] jo hvem andre gjeng som skal dit (latter) (085) (25) ja men jeg veit ikke hvem klubb han # er med i egentlig jeg (100) (26) hvem ark er det du ga ham da? (161) Tabell 6 gir nærmere opplysninger om informantene. og det interessante er at ingen av informantene har en rein Oslo-tilknytning: To er helt eller delvis oppvokst på landet øst og nord for Oslo, en tredje bodde de første seks leveåra i Stavanger, og den fjerde har fremmedspråklig bakgrunn. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 067 M 56 Eidsberg Eidsberg Eidsberg H Und./forsk. 085 M 18 Asker 18 Asker Asker H Elev/student 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndv./yf 161 M 18 S. N-strand 19 S. N-strand S. N-strand L Elev/student Tabell 6: Informanter med determinativ bruk av hvem i NoTa-Oslo. Selv om det er så få eksempler på denne bruken av hvem, er det verdt å merke seg at de fire forekomstene utgjør nesten 5 % når determinativt hvilken og determinativt hvem slås sammen, og i lys av de mange opphissete utsagnene på internett gjengitt ovenfor, er dette kanskje et åpenbart stigmatiserende språktrekk som flere velger å legge bort i gitte situasjoner (f.eks. en opptakssituasjon). Vi kan derfor ikke på grunnlag av NoTa-Oslo helt sikkert slå fast at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-mål. hvilken hvilken (A) N hvilken som helst hvem (A) N Tabell 7: Forekomster av hvilken og determinativt hvem i NoTa-Oslo. 58

10 Spørreordsdynamikk og Oslo-målets dårlige oppførsel Som oppslaget for korleis i Norsk Ordbok bind 6 (2007) viser, er det en enorm variasjon i hva slags form dette ordet tar i norske dialekter. I Vangsnes (2008) argumenterer jeg for at brorparten av formene kan avledes av kun to abstrakte templat, henholdsvis hv-(lei)-s-(n) og hv-dan. Forma åssen er da avleda av det første ved at det inkorporerte retningssubstantivet (lei/led) ikke blir uttrykt, mens forma hvordan er avleda av det andre templatet som inneholder den innlånte lavtyske partisippforma av gjøre. 4 Videre framsetter jeg på grunnlag av ei sammenstilling av data fra ulike varieteter av norsk og nordisk ei generalisering som sier at hv-delen i hvordan alltid til-svarer det hv-elementet som brukes i gradsspørsmål i varieteten. I Tromsø-dialekten, som har kor-sn, heter det f.eks. Kor gammel e du?, i sognemål, som har kelais, heter det Ke gammadl e ru?, og i variteter som bruker hvor-dan finner vi Hvor gammel er du?. I noen varieteter er gradselementet identisk med hvordan i sin helhet, f.eks. færøysk hvussu og svensk hur, men i de fleste norske dialekter synes det å være slik at hvordan alltid er større enn gradshv-elementet. Generaliseringen kan altså uttrykkes som følger: (27) hv MÅTE hv GRAD Denne generaliseringa og betraktningene som ligger til grunn, gir ei forventning om at talere som bruker hvordan skal bruke hvor i gradsuttrykk mens talere som bruker åssen skal bruke å. Det siste stemmer da også svært godt med f.eks. dialektene på flatbygdene på Østlandet. (28) a. Åssen har du dæ? Flatbygdmål b. Å gammal ær du? c. Å bor du hen? d. Å hette du for no? e. Åffer gjorde n dæ? Forventningene holder riktignok ikke stikk for Oslo-målet. Det er selvsagt helt uproblematisk at de som bruker hvordan, bruker hvor som gradselement, men også blant dem som bruker åssen, vil de fleste bruke hvor snarere enn å. 4 Den hevdbundne etymologien for åssen er at denne og tilsvarende former kommer fra norrønt hversu som i sin tur kommer av hvers veg (se f.eks. Bokmålsordboka). Også her ser vi altså et retningssubstantiv, men da på gal side av -s- i forhold til templatet. Uavhengig av dette mener jeg likevel at former som åssen fra et synkront perspektiv bør sammenholdes med former som korleis(en), ikke minst pga. det finale -n-formativet som dukker opp i varianter både med og uten -lei-. 59

11 Ved direkte søk etter å som gradselement har jeg funnet kun seks tilslag, men strengt tatt burde jeg ikke ha fått noen tilslag som helst: Siden transkripsjonen i all hovedsak følger offisiell rettskriving, og å som annet enn infinitivsmerke og interjeksjon ikke er sanksjonert av denne, burde å som gradselement ikke finnes i NoTa-korpuset. Her møter de ellers utrolig fine søkemulighetene i NoTa-korpuset sine begrensninger, og for å undersøke forekomsten av å som hv-ord, må man i prinsippet søke på enten hva eller hvor og så lytte seg gjennom tilslagene. Jeg har nøyd meg med å lytte gjennom forekomstene av hvor som gradselement hos de fjorten informantene som jeg har identifisert som adnominalt åssen-brukere, og jeg kan konstatere at samtlige sier nettopp hvor og ikke å. (I noen få tilfeller er det vanskelig å høre, men det kan da like gjerne være hvor som å.) Blant de seks tilslagene på transkribert å som gradselement, er det kun ett som er knytta til en av de fjorten (adnominalt) åssen-brukerne (informant 155), men dette er til alt overmål feiltranskribert. Eksempelet er interessant fordi vedkommende, som er en mannlig håndverker fra Bærum bosatt på Ringerike, ytrer et gradsspørsmål og adnominalt åssen etter hverandre, og ved det siste kan det virke som om han har tenkt å ytre noe som begynner på (h)v- før han bestemmer seg for åssen. Eksempelet, som er det samme som eksempel (4) i innledninga, er gjengitt her med korrigert transkripsjon. (29) [hvor] gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (155) Det å bruke å som gradselement er selvsagt ikke knytta til det å bruke åssen adnominalt, og det kan godt hende at man ved en full gjennomlytting av alle de godt og vel 400 forekomstene av hvor + adjektiv i korpuset vil finne at noen av dem er uttalt /o/ snarere enn /vur/. Uansett synes det relativt klart at å som gradselement ikke står spesielt sterkt i dagens Oslo-mål. Det betyr i sin tur at Oslo-målet er ei utfordring for den generaliseringa jeg forfekter omkring forholdet mellom grads-hv-elementet og hvordan i norske dialekter (og andre nordiske/germanske mål). Hvordan kan dette forklares? Med mindre vi velger å oppgi generaliseringa, vil jeg foreslå at åssen fungerer som lingvistisk markør i Oslo-målet, dels knytta til geografi og dels knytta til det vi noe upresist kan kalle upretensiøs språkbruk, og at denne funksjonen overstyrer det lingvistiske systemet som tilsier at språkbrukere som sier hvor gammel etc. skal realisere hvordan med hvor- som hv-formativ. Et alternativ er å tenke seg at å som gradselement i motsetning til åssen er så språklig stigmatiserende at det byttes ut med hvor, men det vil i så fall kreve mer inngående studier, ikke minst av tilegnelsen av disse 60

12 spørreordene. Noe som taler for det første alternativet, er videre at åffer relativt sett synes å forekomme langt sjeldnere enn åssen. I norske dialekter inngår hvorfor i den samme morfologiske dynamikken som hvordan ved at man systematisk finner det samme elementet som i gradsuttrykk som førsteledd, og gitt at hvorfor er utbredt også blant åssen-brukere, tilsier det at åssen har en spesiell status og så å si ligger utenfor systemet. Sist men ikke minst er det forholdet at åssen er sanksjonert av bokmålsrettskrivinga mens åffer ikke er det, et tegn på at åssen har en slags priviligert status. Konklusjoner I likhet med veldig mange andre norske mål, kan hvordan brukes som adnominalt ledd i Oslo-målet. Det gjelder for varianten åssen såvel som varianten hvordan, selv om åssen kan sies å bli brukt oftere adnominalt når vi ser det i forhold til den adverbielle bruken (som måtesadverb). Vi har videre sett at hvordan (generelt sett) forekommer langt oftere enn åssen i Oslo Vest, mens det er ei noe jevnere fordeling i Oslo Rest, om enn med ei viss overvekt på åssen. Når det gjelder den adnominale bruken har vi videre sett at det mindretallet av informanter i Oslo Vest som bruker åssen, er kategorisert som lav i forhold til variabelen yrke/utdanning. Sammenholdt med den geografiske distribusjonen ga det oss et grunnlag for å framsette følgende sosiolingvistiske generalisering. (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Samtidig er det visse holdepunkter for at også adnominalt hvordan vinner terreng i Oslo-målet. Mens forekomster av dette er totalt fraværende i det søkbare TAUS-korpuset med materiale innspilt på 70-tallet, finner vi i det samme materialet forekomster av adnominalt åssen. At bruken av adnominalt hvordan også får innpass i mer prestisjefylte varieteter av Oslo-målet, burde ikke overraske gitt at det er et utbredt fenomen i andre norske talemål generelt. 61

13 Referanser Bokmålsordboka: Fritzner, Johan. 1973: Ordbog over det gamle norske sprog. Oslo: Gyldendal. Norsk Ordbok. 2007: Bind 6. Oslo: Det Norske Samlaget. Vangsnes, Øystein A. 2008: Decomposing manner how across colloquial Scandinavian. Studia Linguistica 62, Appendiks Ekstra opplysninger om informantene det referes til i undersøkelsen er oppvokst i Voksenlia og har nettopp flytta til Frogner har foreldre fra Tyrkia, bodd på Stovner hele livet kommer fra Bekkelaget, et område som ligger mellom øst og vest har foreldre fra Chile. Hun kom til Norge da hun var 2 år og har vokst opp på Lunner i Oppland. Hun bor på Kampen nå. 5 Foreldrene til 036 er fra Pakistan. Han har vokst opp på Sandaker til han var 3 år, flytta til Bjølsen og bodde der resten av oppveksten. Han bor på Bjølsen nå er andregenerasjons innvandrer med foreldre fra Marokko og har bodd på Romsås hele livet vokste opp på Ekeberg til han var 14 år, flytta til Manglerud. Bor på Manglerud nå vokste opp på Vålerenga til han var 7 år, flytta til Enebakk og bodde der til han var 25 år. Nå bor han i Lillestrøm vokste opp på Grünerløkka til han var 3 år, deretter i Nittedal til han var 11 år og så i Nes til han var 22 år. Nå bor han på Tveita i Oslo og har bodd der i 14 år. 10 Det er usikkert hvordan 142 skal klassifiseres i forhold til lavere eller høyere utdannelse, fordi mora har lav og faren har ukjent, mens informanten planlegger høyere utdannelse vokste opp på Bleiker i Asker. Han bor på Gullhella i Asker nå har vokst opp i Bærum (Jar, Øvrevoll, Østerås). Han har bodd i Åsa i Ringerike siste 11 år er født på Jevnaker og bodde der til hun var 1 år. Deretter bodde hun på Grav (3 år), Røa (3 år) og Hosle (8 år). I ungdomstida/voksen alder har hun bodd på Stabekk (8 år), Seljord (1 år), Majorstua (1 år), Irland (1 år) Italia (1 år) og så tilbake til Østerås i Bærum, der hun bor nå har to forekomster av adnominalt hvordan har to forekomster av adnominalt åssen har tre forekomster av adnominalt åssen har to forekomster av adnominalt åssen vokste opp i Stavanger til han var 6 år, flytta til Nesøya i Asker og har bodd der siden er vokst opp i Makedonia til han var 3 år, deretter Bergen til han var 7 år, deretter Bydel Søndre Nordstrand (Lofsrud, Kantarellen, Bjørndal). Han har foreldre fra Makedonia. 62

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 - terminal-i/o (bruker-i/o) - innlesing av ulike typer data - pakken easyio - klassene In og Out In in = new In(); Out ut = new Out(); int

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 OSLO KOMMUNE BYRÅDET Vedlegg 2 BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 Bydelsstatistikk 2015 (omfatter obligatoriske måltall bydelene) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig - hittil i år Nn Finansiering

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Praksisapotek 2. halvår 2014

Praksisapotek 2. halvår 2014 Apotek 1 Asker, Asker Apotek 1 Asker, Asker Apotek 1 Askim, Askim Apotek 1 Brandbu, Brandbu Apotek 1 Brandbu, Brandbu Apotek 1 City Syd, Trondheim Apotek 1 Greåker, Greåker Apotek 1 Grong, Grong Apotek

Detaljer

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll Gutter 13 år 1.div avd 01 Gutter 13 år 1.div avd 02 Gutter 13 år 1.div avd 03 Bærum Bærum 2 Bjørndal Frigg Hauketo Fornebu Kjelsås 2 Korsvoll Klemetsrud Lyn Lyn 2 Kolbotn Ready Skeid Nesodden Stabæk Snarøya

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Korsn korsn har nordnorsk?

Korsn korsn har nordnorsk? Korsn korsn har nordnorsk? Om bruken av korleis saman med substantiv i norske dialektar Øystein A. Vangsnes I norske dialektar er det ganske vanleg å høyra uttrykk som åssen bil og kordan vei og liknande.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Av Signe Laake i samarbeid med Ingebjørg Før Gjermundsen, Astrid Grov, Kristin Hagen, Janne Bondi Johannessen, Kari Kinn, Alexander Lykke, Eirik

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Forebyggende helsearbeid

Forebyggende helsearbeid Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Forebyggende Enhet Forebyggende helsearbeid - med fokus på innvandrerbefolkningen Hildegunn Holstvoll, fysioterapeut ved Frisklivssentralen Bydel Søndre Nordstrand

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ANLEGGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE OSLO. Behov og kapasitet ved sesongslutt OSLO FOTBALLKRETS

ANLEGGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE OSLO. Behov og kapasitet ved sesongslutt OSLO FOTBALLKRETS c 2013 ANLEGGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE Behov og kapasitet ved sesongslutt OSLO OSLO FOTBALLKRETS Innhold Bakgrunn.. side 1 Grunnlag for beregningene.. side 1 Fotballklubbene i Oslo

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 011 Mars 01 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 011 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Om tabellene. Mars 2016

Om tabellene. Mars 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Praksisapotek 2. halvår 2015

Praksisapotek 2. halvår 2015 Apotek 1 Asker Apotek 1 Askim Apotek 1 Askøy, Kleppestø Apotek 1 Askøy, Kleppestø Apotek 1 Bien Narvik Apotek 1 Bjørnen, Sarpsborg Apotek 1 Bryn, Oslo Apotek 1 Buskerud Storsenter, Krokstadelva Apotek

Detaljer

Gutter 19 år 1.div Gutter 19 år 2.div avd 01 Gutter 19 år 2.div avd 02 Lag Lag Lag

Gutter 19 år 1.div Gutter 19 år 2.div avd 01 Gutter 19 år 2.div avd 02 Lag Lag Lag Gutter 19 år 1.div Gutter 19 år 2.div avd 01 Gutter 19 år 2.div avd 02 Asker 2 Asker 3 Bærum 3 Bærum 2 Bærums Verk Hauger Driv Grei Fossum KFUM 2 Heming Frigg Kjelsås 2 Holmen Haslum Klemetsrud Holmlia

Detaljer

Om tabellene. Januar 2016

Om tabellene. Januar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand -med fokus på innvandrerbefolkningen Hanne Bjørg Slettahjell (klinisk ernæringsfysiolog) Alycia Miedler (fysioterapeut) Hilde Haukelid (fysioterapeut

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Hva må til for å få til en god evaluering?

Hva må til for å få til en god evaluering? 1/13 Hva må til for å få til en god evaluering? Lærdommer fra et evalueringsoppdrag om gratis kjernetid i barnehage Nina Drange Statistisk sentralbyrå June 2, 2015 2/13 Disposisjon Metodiske utfordringer

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE Behov og kapasitet pr sesongslutt 2011 OSLO FOTBALLKRETS Innhold Bakgrunn og grunnlag for beregningene.. side 1 Fotballklubbene i Oslo kommune.. side

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll Gutter 13 år 1.div avd 01 Gutter 13 år 1.div avd 02 Gutter 13 år 1.div avd 03 Bærum Bærum 2 Bjørndal Frigg Hauketo Fornebu Kjelsås 2 Korsvoll Klemetsrud Lyn Lyn 2 Kolbotn Ready Skeid Nesodden Stabæk Snarøya

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet

LÅN + ARV. Om stratifisering av ordforrådet LÅN + ARV Om stratifisering av ordforrådet Etymologi (fra gresk ἔτυμον, étymon, «virkelig, sann» og - λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller

Detaljer

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens.

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS DOM og praktiske eksempler Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 DOM Document Object Model Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL VISE CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO Originaltittel: Only Time Will Tell Copyright originalutgave by Jeffrey Archer 2012 Copyright norsk

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Profilrapport XX. Målgruppe x vs. Referansegruppe x. xx.xx 2010

Profilrapport XX. Målgruppe x vs. Referansegruppe x. xx.xx 2010 Profilrapport XX Målgruppe x vs. Referansegruppe x xx.xx 2010 Denne rapporten viser profiler for målgruppe x vs. Referansegruppe x Hvordan lese rapporten De geografiske fordelingene samt fordelingene for

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Anleggsutvalget Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Hensikt med Anleggspolitisk Plan Som del av NCF s strategiarbeid, har anlegg blitt definert som et av de viktigste satsningsområdene Hensikten med Anleggspolitisk

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Mia Eckhoff fra Eggedal i Buskerud har konkurrert med islandshest siden hun var 10 år og har vært med i internasjonale

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

For informasjon om alle turneringer: http://ntf.tournamentsoftware.com

For informasjon om alle turneringer: http://ntf.tournamentsoftware.com TERMINLISTE 2011 U.10 1 7.-9. januar Furuset 2 14.-16. januar 3 21.-23. januar 4 28.-30. januar Halden 5 4.-6. februar 6 11.-13. februar Paradis Grefsen 7 18.-20. februar Bergen 8 25.-27. februar 9 4.-5.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR Innhold 1. Innlogging i systemet... 3 2. Forsiden av portalen... 3 3. Redigere spørreskjema... 4 3.1 Spørsmål skal

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer