Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet"

Transkript

1 Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet Øystein Alexander Vangsnes Innledning I norsk talespråk er det svært vanlig å bruke hvordan som nominal modifikator/determinativ i tillegg til den kanoniske bruken som setningsadverbial: (1) Tromsø a. Korsn bil kjøpte du? b. Korsn føles de? (2) Leikanger (Sogn) a. Kelais(n) bíl kjøpte ru? b. Kelais(n) følest da? I Oslo-dialekten finnes det to former av hvordan : hvordan og åssen. I NoTa-korpuset finner vi eksempler på at begge er brukt adnominalt: Begge er sanksjonerte av bokmålsrettskrivinga og siden NoTa-transkripsjonen følger denne, er de distinkte i korpuset. Følgende to eksempler illustrerer den adnominale bruken tallet i parentes angir informantens nummer i korpuset. (3) hvordan poker var det du spilte da? (145) (4) å gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (55) Adnominale hv-ledd kan etterspørre en egenskap (ved referenten) eller et eksemplar. Noen er tvetydige i så måte mens andre tillater begge lesninger. Følgende eksempler illustrerer dette: Nynorsk adnominalt kva kan (alene) etterspørre både egenskap ( <t> ) og eksemplar ( <e> ), nynorsk kva for ein og bokmål hvilken kan derimot bare etterspørre eksemplar og kva/hva (for) slags bare egenskap. Vi kan konkludere med dette på grunnlag av om spørsmål som involverer disse hv-elementene, kan besvares med henholdsvis egenskaps- eller eksemplar-denoterende nominalfraser. Johannessen, Janne Bondi og Kristin Hagen (red.). 2008: Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk. Oslo: Novus forlag. ISBN:

2 (5) Kva bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) (6) a. Kva for ein bil kjøpte du? A: #Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) b. Hvilken bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: Den røde. (<e>) (7) a. Kva (for) slags bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: #Den raude. (<e>) b. Hva (for) slags bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: #Den røde. (<e>) Vi kan sammenfatte dette som i tabell 1: Q<t> Q<e> kva N + + kva for ein N + hvilken N + kva/hva (for) slags N + Tabell 1. Adnominale hv-uttrykk og egenskap vs. eksemplar. Når et adnominalt hv-ledd brukes til å etterspørre egenskap, kan vi karakterisere det som modifiserende; når det brukes til å etterspørre eksemplar, brukes det determinativt. Oppsettet i tabell 1 er trolig for enkelt. Spørsmål etter merke/type synes å representere en mellomting, og det virker som om begge typer adnominale hv-ledd kan brukes i denne sammenhengen. Studér følgende vev-eksempler: 1 1 Feite typer og kursivering er lagt til av meg. Eksemplene er fra følgende kilder: (8): (9): 557&PHPSESSID=7157c2aa4fd7d1a4cf e2b

3 (8) a. Hva slags bil er dette? -- Velg fra listen --, alfaromeo, astonmartin, audi, bmw, chrysler, citroen, fiat, ford, honda,... b. Hva slags bil kjørte du?. - Lånte mammas Toyota Camry 83-mod... Hva slags bil kjører du? - Låner av og til svigers Vectra, men den har det ikke så godt for... (9) [H]vilken bil har du nå og hvilken bil skal du ha neste gang? - Nå kjører jeg en 2002 BMW 520iA Sport Individual som jeg er meget fornøyd med. Det er mange biler jeg kunne tenkt meg, men neste gang har jeg lyst på en BMW 3-serie med kompressor og ca 250 hk. Men det blir uansett en BMW selvfølgelig. Det virker rimelig å forklare spørsmål etter merke/type som en mellomting mellom egenskap og eksemplar som følger. Merker kan sies å vise til en spesifikk konstellasjon av egenskaper knytta til en bestemt type entiteter. Samtidig er de ordna, implisitt eller eksplisitt, som ei liste i forhold til andre merker (av samme type), og i forhold til denne lista utgjør de eksemplarer. Hvorvidt man velger å bruke et hv-determinativ eller en hvmodifikator til å etterspørre merkene blir da et spørsmål om perspektiv, dvs. om man fokuserer på egenskap- eller eksemplar-aspektet ved dem. Determinasjon versus modifikasjon og dialektal variasjon Adnominalt hvordan kan brukes både determinativt og modifiserende i enkelte norske dialekter. Det er f.eks. tilfellet for Tromsø-dialekten (Marit R. Westergaard m.fl., samtale) og for sognemål (egne intuisjoner). (10) Korsn bil kjøpte du? (Tromsø) A: En rø en. B: Den røe. (11) Kelais bíl kjøpte rú? (Leikanger, Sogn) A: Ain reue ain. B: Dan reue. For talere av dialekter i og rundt Oslo synes det derimot å bare være mulig med egenskapslesningen ved adnominalt åssen (Knut Tarald Taraldsen, Øystein Nilsen m.fl., samtale, samt egne intuisjoner). 52

4 (12) Åssen bil kjøpte ru a? (Oslo m/omegn) A: En rø en. B: #Den røe. I denne sammenhengen kan det nevnes at man i østnorske dialekter kan finne hvem brukt determinativt, da med en obligatorisk eksemplar-spørrende lesning. Dette er f.eks. tilfellet for den yngre dialekten i Kragerø (Gard F. Vangsnes, samtale). (13) Hvem bil kjøpte du? A: #En rø en. B: Den røe. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på denne bruken av determinativt hvem på nettet. Å dømme etter eksempler man finner der, er det dessuten tegn på at denne bruken av hvem er høyst stigmatiserende, jf. (15) og (16) nedenfor. 2,3 (14) Sorry så jo hvem by du kom fra nå. (15) [A:] hvem by er best av 1: Sarpsborg 2: Fredrikstad 3: Halden [...] [B:] Faen jævla dust IKKE SI HVEM BY!!!!!!!! dust dust dust [...] (16) Folk som sier hvem bil eller hvem i stedet for hvilket mishandler det norske språk[.] Må alle hvem-ere brenne i helvette [sic]! Både denne bruken av hvem og det faktum at (noen variant av) hvilken ikke finnes i dialekter som tromsømål og sognemål, kan være med på å forklare hvorfor adnominalt hvordan kan være både determinerende og modifiserende i de sistnevnte dialektene men ikke i Oslo-mål og andre østnorske dialekter. 2 En mer utbredt nominalfraseintern bruk av hvem er ellers den man finner i elliptiske partitivkonstruksjoner som i (ia). 3 (i) a. Hvem av disse forrettene ville du ha valgt? b. Hvilke(n) av disse forrettene ville du ha valgt? Eksemplene er fra følgende kilder: (14): (15): vis_message.asp?parentmsg= &page=12 (16): 53

5 La oss nå se nærmere på hvordan i Oslo-målet med utgangspunkt i NoTa-korpuset, både hvordan de to formene åssen og hvordan fordeler seg geografisk og hvordan de blir brukt. Åssen versus hvordan og sosiolingvistisk variasjon Det er grunn til å hevde at åssen er en mindre prestisjefylt form enn hvordan i Oslo-målet. Av de to formene er den første mer i tråd med korrelatet for hvordan i østnorske dialekter generelt mens hvordan kan sies å være den klassiske skriftspråksformen. Vi kan derfor anta at åssen i utgangspunktet tilhører de mindre prestisjefylte varietetene av Oslo-målet, altså østkantmål. Dette underbygges langt på veg av hvordan de to formene fordeler seg over informantmassen i NoTa-Oslo. Tabell 2 viser for det første at hvordan forekommer langt hyppigere enn åssen i korpuset (450 mot 182 ganger). Dernest ser vi at mens bruken av hvordan er noe hyppigere forekommende i Oslo Vest enn i Oslo Rest, er andelen av Oslo Vest-informanter som bruker åssen en god del lavere. Når vi samtidig merker oss at omtrent 2/3 av åssen-brukerne i Oslo Vest (18 av 29) er fra Asker og Bærum, blir det enda tydeligere at åssen er mindre brukt i Oslo Vest i klassisk forstand. Kriteriet for geografisk plassering er her oppvekststed, og kategoriene Oslo Vest og Oslo Rest er i tråd med kategoriseringa i databasen. Totalt Infor- Oslo Vest manter Eksempler Informanter Asker/Bærum åssen (37,9 %) 29 (39,7 %) 18 (24,7 %) hvordan (60,4 %) 76 (61,3 %) 16 (12,9 %) Tabell 2: Geografisk fordeling av åssen og hvordan i NoTa-Oslo. Det at hvordan er relativt mye brukt også i Oslo Rest kan sies å være i tråd med at dette er en mer prestisjefylt, og dermed mindre markert, form. En ytterligere interessant sosiolingvistisk observasjon er at av de 73 informantene som har brukt åssen, gjenfinnes så mange som 44 blant dem som har brukt hvordan. Med andre ord: 60,2 % av alle som har brukt åssen, har også brukt hvordan, mens 35,5 % av alle som har brukt hvordan har brukt åssen. Et illustrerende eksempel på denne vekslinga, er følgende der informanten retter åssen til hvordan: (17) det var der jeg lærte åssen # åssen # hvordan man e... (049) 54

6 Informanten er ei kvinne i 70-åra som er oppvokst på St. Hanshaugen (Oslo Vest), hvor hun fremdeles bor, og hun har høy utdanning. Samtalepartneren er også ei kvinne i 70-årene med høy utdanning som er oppvokst på Frogner (Oslo Vest). Samtidig som også disse forholdene taler for at hvordan er den mest prestisjefylte formen, viser det at en god del av informantene bruker begge former, og at formene sannsynligvis fungerer som markører for registervariasjon i Oslo-målet. En mer detaljert studie av bruken av åssen versus hvordan på individnivå kan trolig frambringe et enda mer nyansert bilde av bruksbetingelsene, men det må vi la ligge i denne sammenhengen. Opptellinga gjengitt i tabell 2 skiller ikke mellom åssen/hvordan brukt som henholdsvis setningsadverb og som adnominalt ledd. I det følgende skal vi konsentrere oss om det siste. Hv-modifikasjon og -determinasjon i NoTa-Oslo Forekomsten av adnominalt åssen i NoTa-Oslo er hyppigere enn adnominalt hvordan sett i forhold til bruken av ordene som måtesadverbial. Totalt Adnominalt % Det åssen ,89 % hvordan ,44 % Tabell 3: Fordeling av hvordan og åssen totalt og brukt adnominalt i NoTa-Oslo. Selv om det er vanskelig å dra noen bastante konklusjoner om den sosiolingvistiske distribusjonen på grunnlag av så få forekomster, synes den å være i tråd med det vi fant ovenfor for åssen versus hvordan generelt. Fordelinga framgår av tabell 4 og 5 hvor lys grå bakgrunn indikerer Oslo Rest mens hvit bakgrunn angir Oslo Vest. Numrene i oppheva skrift viser til kommentarer som gjenfinnes i appendikset. Disse tabellene viser at adnominalt hvordan primært er et Oslo Vestfenomen (8 av 10 informanter) mens adnominalt åssen primært er et Oslo Rest-fenomen (10 av 14 informanter), og vi ser også at samtlige Oslo Vestinformanter som bruker åssen adnominalt, er kategorisert som lav i forhold til variabelen utdanning. Samtidig ser vi at de to Oslo Rest-informantene som bruker adnominalt hvordan begge er (relativt) unge kvinner med lav utdanning og at den yngste av disse (informant 024, 18 år) har brukt både hvordan og åssen adnominalt. På grunnlag av disse observasjonene kan vi etablere den sosiolingvistiske generaliseringa i (18), som altså kan utvides til å gjelde åssen versus hvordan generelt: 55

7 (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 015 M 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 016 M 18 V. Aker 1 Frogner V. Aker H Elev/student 020 K 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student K 29 Bærum Frogner Bærum H Elev/student 087 K 18 Bærum Bærum Bærum L Elev/student 113 K 18 Asker Asker Asker H Elev/student 123 K 44 Østensjø Stovner Stovner L Kontor 139 M 18 Nordstrand 3 Nordstrand Nordstrand H Elev/student 145 M 16 Nordstrand Nordstrand Nordstrand H Elev/student Tabell 4: Adnominalt hvordan fordelt på informanter i NoTa-Oslo. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student M 20 Sagene Sagene Sagene H Elev/student 030 K 18 Lunner 4 Gml. Oslo Lunner H Elev/student 034 K 18 Østensjø Gml. Oslo Østensjø H Elev/student 036 M 21 Sagene 5 Sagene Sagene L Elev/student 037 K 18 Grorud 6 Grorud Grorud L Elev/student 072 M 58 Nordstrand 7 Østensjø Østensjø L Håndverker/yf 099 M 32 Enebakk 8 Lillestrøm Enebakk L Håndverker/yf 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndverker/yf 141 K 18 Gml. Oslo S. N-strand Gml. Oslo L Elev/student 142 K 18 Østensjø Østensjø Østensjø L 10 Elev/student M 34 Asker 11 Asker Asker L Håndverker/yf M 46 Bærum 12 Ringerike Bærum L Håndverker/yf 168 K 27 Bærum 13 Bærum Bærum L Elev/student Tabell 5: Adnominalt åssen fordelt på informanter i NoTa-Oslo. 56

8 Det er forøvrig potensielt interessant at det synes å være overveiende flere yngre enn eldre informanter som bruker åssen og hvordan adnominalt i korpuset: nesten 2/3 av informantene (18 av 29) er under 30 år, og det er kun én av hvordan-informantene som er over 30. Selv om det er vanskelig på grunnlag av et såpass lite materiale å slå fast hva denne skeive aldersfordelinga skyldes, kan observasjonen tyde på at adnominalt hvordan i seg selv er markert og derfor unngås av eldre språkbrukere eller at adnominalt hvordan rett og slett vinner terreng i Oslo-målet til fordel for hva slags og kanskje både hvilken og hva for en/å for en. Materialet fra TAUS-undersøkelsen gir et visst holdepunkt for at i alle fall bruken av hvordan som adnominalt ledd er ny. Av i alt 81 forekomster av hvordan i det søkbare TAUS-korpuset er samtlige adverbielle. Når det gjelder åssen derimot, er 5 av totalt 53 forekomster adnominale, noe som gir så godt som akkurat den samme prosentfordelinga som i NoTa-materialet (18 adnominale av totalt 183 forekomster av åssen). Forekomstene av adnominalt åssen i TAUS-materialet fordeler seg på kun tre informanter. To av disse informantene var henholdsvis 56 og 68 år da opptaket blei gjort (de var altså født i de første ti-årene av 1900-tallet), og begge var fagarbeidere fra Oslo Øst (Vålerenga). Den tredje informanten var en 16 år gammel mann fra Oslo Vest (Frogner). Det følgende kan for øvrig potensielt settes i sammenheng med tanken om at adnominalt hvordan vinner terreng. Ovenfor påstod jeg at adnominalt åssen i dialektene i og rundt Oslo bare kan være modifiserende. Noen av forekomstene i NoTa-Oslo er mulige moteksempler til dette i det de synes å forekomme i eksemplar-spørsmål. (19) 099: det er en veldig lite brukt regel 100: * toppen? på toppen? 099: * ja 100: åssen topp? 099: ja e på ballen hvis du greier å få beinet på toppen av ballen og gjøra sånn (20) ok i morgen har jeg også en jobb og i mor- jeg veit åssen dager det er der jeg har jobb da at ikke plutselig bare " ja nå må du komme på job (142) (21) AMB: på hvilken måte da? 037: om hva mener du på åssen måte? (latter) 57

9 (22) hun tok ikke opp hele da # men vi kan sikkert... [...] ja jeg vet ikke hvordan video eller hva ja æsj (113) Innledningsvis påstod jeg at adnominalt åssen bare kan etterspørre egenskap. Hvis det er slik at enkelte talere av Oslo-mål også tillater eksemplartolkning ved åssen N, er det interessant siden det kan tyde på tilnærming til egenskapene adnominalt hvordan har i andre norske dialekter. Det finnes kun fire forekomster av determinativt hvem i NoTa-Oslo fordelt på like mange informanter. Dette kan tolkes som at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-målet. De fire eksemplene gjengis her: (23) og på baksiden av skapet så står altså historikken hvem snekker som snekret det og det sto også hvem som hadde malt det (067) (24) ja for du vet [...] jo hvem andre gjeng som skal dit (latter) (085) (25) ja men jeg veit ikke hvem klubb han # er med i egentlig jeg (100) (26) hvem ark er det du ga ham da? (161) Tabell 6 gir nærmere opplysninger om informantene. og det interessante er at ingen av informantene har en rein Oslo-tilknytning: To er helt eller delvis oppvokst på landet øst og nord for Oslo, en tredje bodde de første seks leveåra i Stavanger, og den fjerde har fremmedspråklig bakgrunn. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 067 M 56 Eidsberg Eidsberg Eidsberg H Und./forsk. 085 M 18 Asker 18 Asker Asker H Elev/student 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndv./yf 161 M 18 S. N-strand 19 S. N-strand S. N-strand L Elev/student Tabell 6: Informanter med determinativ bruk av hvem i NoTa-Oslo. Selv om det er så få eksempler på denne bruken av hvem, er det verdt å merke seg at de fire forekomstene utgjør nesten 5 % når determinativt hvilken og determinativt hvem slås sammen, og i lys av de mange opphissete utsagnene på internett gjengitt ovenfor, er dette kanskje et åpenbart stigmatiserende språktrekk som flere velger å legge bort i gitte situasjoner (f.eks. en opptakssituasjon). Vi kan derfor ikke på grunnlag av NoTa-Oslo helt sikkert slå fast at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-mål. hvilken hvilken (A) N hvilken som helst hvem (A) N Tabell 7: Forekomster av hvilken og determinativt hvem i NoTa-Oslo. 58

10 Spørreordsdynamikk og Oslo-målets dårlige oppførsel Som oppslaget for korleis i Norsk Ordbok bind 6 (2007) viser, er det en enorm variasjon i hva slags form dette ordet tar i norske dialekter. I Vangsnes (2008) argumenterer jeg for at brorparten av formene kan avledes av kun to abstrakte templat, henholdsvis hv-(lei)-s-(n) og hv-dan. Forma åssen er da avleda av det første ved at det inkorporerte retningssubstantivet (lei/led) ikke blir uttrykt, mens forma hvordan er avleda av det andre templatet som inneholder den innlånte lavtyske partisippforma av gjøre. 4 Videre framsetter jeg på grunnlag av ei sammenstilling av data fra ulike varieteter av norsk og nordisk ei generalisering som sier at hv-delen i hvordan alltid til-svarer det hv-elementet som brukes i gradsspørsmål i varieteten. I Tromsø-dialekten, som har kor-sn, heter det f.eks. Kor gammel e du?, i sognemål, som har kelais, heter det Ke gammadl e ru?, og i variteter som bruker hvor-dan finner vi Hvor gammel er du?. I noen varieteter er gradselementet identisk med hvordan i sin helhet, f.eks. færøysk hvussu og svensk hur, men i de fleste norske dialekter synes det å være slik at hvordan alltid er større enn gradshv-elementet. Generaliseringen kan altså uttrykkes som følger: (27) hv MÅTE hv GRAD Denne generaliseringa og betraktningene som ligger til grunn, gir ei forventning om at talere som bruker hvordan skal bruke hvor i gradsuttrykk mens talere som bruker åssen skal bruke å. Det siste stemmer da også svært godt med f.eks. dialektene på flatbygdene på Østlandet. (28) a. Åssen har du dæ? Flatbygdmål b. Å gammal ær du? c. Å bor du hen? d. Å hette du for no? e. Åffer gjorde n dæ? Forventningene holder riktignok ikke stikk for Oslo-målet. Det er selvsagt helt uproblematisk at de som bruker hvordan, bruker hvor som gradselement, men også blant dem som bruker åssen, vil de fleste bruke hvor snarere enn å. 4 Den hevdbundne etymologien for åssen er at denne og tilsvarende former kommer fra norrønt hversu som i sin tur kommer av hvers veg (se f.eks. Bokmålsordboka). Også her ser vi altså et retningssubstantiv, men da på gal side av -s- i forhold til templatet. Uavhengig av dette mener jeg likevel at former som åssen fra et synkront perspektiv bør sammenholdes med former som korleis(en), ikke minst pga. det finale -n-formativet som dukker opp i varianter både med og uten -lei-. 59

11 Ved direkte søk etter å som gradselement har jeg funnet kun seks tilslag, men strengt tatt burde jeg ikke ha fått noen tilslag som helst: Siden transkripsjonen i all hovedsak følger offisiell rettskriving, og å som annet enn infinitivsmerke og interjeksjon ikke er sanksjonert av denne, burde å som gradselement ikke finnes i NoTa-korpuset. Her møter de ellers utrolig fine søkemulighetene i NoTa-korpuset sine begrensninger, og for å undersøke forekomsten av å som hv-ord, må man i prinsippet søke på enten hva eller hvor og så lytte seg gjennom tilslagene. Jeg har nøyd meg med å lytte gjennom forekomstene av hvor som gradselement hos de fjorten informantene som jeg har identifisert som adnominalt åssen-brukere, og jeg kan konstatere at samtlige sier nettopp hvor og ikke å. (I noen få tilfeller er det vanskelig å høre, men det kan da like gjerne være hvor som å.) Blant de seks tilslagene på transkribert å som gradselement, er det kun ett som er knytta til en av de fjorten (adnominalt) åssen-brukerne (informant 155), men dette er til alt overmål feiltranskribert. Eksempelet er interessant fordi vedkommende, som er en mannlig håndverker fra Bærum bosatt på Ringerike, ytrer et gradsspørsmål og adnominalt åssen etter hverandre, og ved det siste kan det virke som om han har tenkt å ytre noe som begynner på (h)v- før han bestemmer seg for åssen. Eksempelet, som er det samme som eksempel (4) i innledninga, er gjengitt her med korrigert transkripsjon. (29) [hvor] gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (155) Det å bruke å som gradselement er selvsagt ikke knytta til det å bruke åssen adnominalt, og det kan godt hende at man ved en full gjennomlytting av alle de godt og vel 400 forekomstene av hvor + adjektiv i korpuset vil finne at noen av dem er uttalt /o/ snarere enn /vur/. Uansett synes det relativt klart at å som gradselement ikke står spesielt sterkt i dagens Oslo-mål. Det betyr i sin tur at Oslo-målet er ei utfordring for den generaliseringa jeg forfekter omkring forholdet mellom grads-hv-elementet og hvordan i norske dialekter (og andre nordiske/germanske mål). Hvordan kan dette forklares? Med mindre vi velger å oppgi generaliseringa, vil jeg foreslå at åssen fungerer som lingvistisk markør i Oslo-målet, dels knytta til geografi og dels knytta til det vi noe upresist kan kalle upretensiøs språkbruk, og at denne funksjonen overstyrer det lingvistiske systemet som tilsier at språkbrukere som sier hvor gammel etc. skal realisere hvordan med hvor- som hv-formativ. Et alternativ er å tenke seg at å som gradselement i motsetning til åssen er så språklig stigmatiserende at det byttes ut med hvor, men det vil i så fall kreve mer inngående studier, ikke minst av tilegnelsen av disse 60

12 spørreordene. Noe som taler for det første alternativet, er videre at åffer relativt sett synes å forekomme langt sjeldnere enn åssen. I norske dialekter inngår hvorfor i den samme morfologiske dynamikken som hvordan ved at man systematisk finner det samme elementet som i gradsuttrykk som førsteledd, og gitt at hvorfor er utbredt også blant åssen-brukere, tilsier det at åssen har en spesiell status og så å si ligger utenfor systemet. Sist men ikke minst er det forholdet at åssen er sanksjonert av bokmålsrettskrivinga mens åffer ikke er det, et tegn på at åssen har en slags priviligert status. Konklusjoner I likhet med veldig mange andre norske mål, kan hvordan brukes som adnominalt ledd i Oslo-målet. Det gjelder for varianten åssen såvel som varianten hvordan, selv om åssen kan sies å bli brukt oftere adnominalt når vi ser det i forhold til den adverbielle bruken (som måtesadverb). Vi har videre sett at hvordan (generelt sett) forekommer langt oftere enn åssen i Oslo Vest, mens det er ei noe jevnere fordeling i Oslo Rest, om enn med ei viss overvekt på åssen. Når det gjelder den adnominale bruken har vi videre sett at det mindretallet av informanter i Oslo Vest som bruker åssen, er kategorisert som lav i forhold til variabelen yrke/utdanning. Sammenholdt med den geografiske distribusjonen ga det oss et grunnlag for å framsette følgende sosiolingvistiske generalisering. (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Samtidig er det visse holdepunkter for at også adnominalt hvordan vinner terreng i Oslo-målet. Mens forekomster av dette er totalt fraværende i det søkbare TAUS-korpuset med materiale innspilt på 70-tallet, finner vi i det samme materialet forekomster av adnominalt åssen. At bruken av adnominalt hvordan også får innpass i mer prestisjefylte varieteter av Oslo-målet, burde ikke overraske gitt at det er et utbredt fenomen i andre norske talemål generelt. 61

13 Referanser Bokmålsordboka: Fritzner, Johan. 1973: Ordbog over det gamle norske sprog. Oslo: Gyldendal. Norsk Ordbok. 2007: Bind 6. Oslo: Det Norske Samlaget. Vangsnes, Øystein A. 2008: Decomposing manner how across colloquial Scandinavian. Studia Linguistica 62, Appendiks Ekstra opplysninger om informantene det referes til i undersøkelsen er oppvokst i Voksenlia og har nettopp flytta til Frogner har foreldre fra Tyrkia, bodd på Stovner hele livet kommer fra Bekkelaget, et område som ligger mellom øst og vest har foreldre fra Chile. Hun kom til Norge da hun var 2 år og har vokst opp på Lunner i Oppland. Hun bor på Kampen nå. 5 Foreldrene til 036 er fra Pakistan. Han har vokst opp på Sandaker til han var 3 år, flytta til Bjølsen og bodde der resten av oppveksten. Han bor på Bjølsen nå er andregenerasjons innvandrer med foreldre fra Marokko og har bodd på Romsås hele livet vokste opp på Ekeberg til han var 14 år, flytta til Manglerud. Bor på Manglerud nå vokste opp på Vålerenga til han var 7 år, flytta til Enebakk og bodde der til han var 25 år. Nå bor han i Lillestrøm vokste opp på Grünerløkka til han var 3 år, deretter i Nittedal til han var 11 år og så i Nes til han var 22 år. Nå bor han på Tveita i Oslo og har bodd der i 14 år. 10 Det er usikkert hvordan 142 skal klassifiseres i forhold til lavere eller høyere utdannelse, fordi mora har lav og faren har ukjent, mens informanten planlegger høyere utdannelse vokste opp på Bleiker i Asker. Han bor på Gullhella i Asker nå har vokst opp i Bærum (Jar, Øvrevoll, Østerås). Han har bodd i Åsa i Ringerike siste 11 år er født på Jevnaker og bodde der til hun var 1 år. Deretter bodde hun på Grav (3 år), Røa (3 år) og Hosle (8 år). I ungdomstida/voksen alder har hun bodd på Stabekk (8 år), Seljord (1 år), Majorstua (1 år), Irland (1 år) Italia (1 år) og så tilbake til Østerås i Bærum, der hun bor nå har to forekomster av adnominalt hvordan har to forekomster av adnominalt åssen har tre forekomster av adnominalt åssen har to forekomster av adnominalt åssen vokste opp i Stavanger til han var 6 år, flytta til Nesøya i Asker og har bodd der siden er vokst opp i Makedonia til han var 3 år, deretter Bergen til han var 7 år, deretter Bydel Søndre Nordstrand (Lofsrud, Kantarellen, Bjørndal). Han har foreldre fra Makedonia. 62

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning

Oslospråket i tall. Janne Bondi Johannessen. Innledning Oslospråket i tall Janne Bondi Johannessen Innledning Vi hører ofte at det ikke lenger er så store ulikheter i de forskjellige delene av Oslo. Kanskje er det riktig på enkelte områder, men det som er helt

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Notat Barnehagekartet 2008 Undersøkelse av full barnehagedekning ved utgangen av året

Notat Barnehagekartet 2008 Undersøkelse av full barnehagedekning ved utgangen av året Notat 2008-038 Barnehagekartet 2008 Undersøkelse av full barnehagedekning ved utgangen av året Econ-notat nr. 2008-038, Prosjekt nr. 5Z080021 HAH/PIL, EBO, 11. desember 2008 Ikke offentlig Barnehagekartet

Detaljer

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 - terminal-i/o (bruker-i/o) - innlesing av ulike typer data - pakken easyio - klassene In og Out In in = new In(); Out ut = new Out(); int

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

VEDLEGG // DESEMBER 2015

VEDLEGG // DESEMBER 2015 VEDLEGG // DESEMBER 2015 Geografiske områder - Prisutvikling og omsetning Både gjennomsnittlige priser, er og antall solgte er varierer betydelig mellom de ulike regionene i statistikken. Variasjonene

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Om tabellene. Februar 2015

Om tabellene. Februar 2015 Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Om tabellene. Februar 2017

Om tabellene. Februar 2017 Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

switch: - terminal-i/o (bruker-i/o)

switch: - terminal-i/o (bruker-i/o) TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 TEMA: Valgsetninger INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 if-else: switch: - terminal-i/o (bruker-i/o) - pakken easyio - klassene In og Out

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Om tabellene. Mai 2015

Om tabellene. Mai 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Om tabellene. Juni 2015

Om tabellene. Juni 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 OSLO KOMMUNE BYRÅDET Vedlegg 2 BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 Bydelsstatistikk 2015 (omfatter obligatoriske måltall bydelene) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig - hittil i år Nn Finansiering

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Praksisapotek 2. halvår 2014

Praksisapotek 2. halvår 2014 Apotek 1 Asker, Asker Apotek 1 Asker, Asker Apotek 1 Askim, Askim Apotek 1 Brandbu, Brandbu Apotek 1 Brandbu, Brandbu Apotek 1 City Syd, Trondheim Apotek 1 Greåker, Greåker Apotek 1 Grong, Grong Apotek

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE. Behov og kapasitet pr sesongslutt 2016 OSLO OSLO FOTBALLKRETS

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE. Behov og kapasitet pr sesongslutt 2016 OSLO OSLO FOTBALLKRETS c OSLO 2 016 ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE Behov og kapasitet pr sesongslutt 2016 OSLO FOTBALLKRETS Innhold Bakgrunn side 4 Over- underkapasitet pr. klubb. side 5 Over- underkapasitet

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål

Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Nordisk dialektkorpus: Oversettelse fra dialekt til bokmål Av Signe Laake i samarbeid med Ingebjørg Før Gjermundsen, Astrid Grov, Kristin Hagen, Janne Bondi Johannessen, Kari Kinn, Alexander Lykke, Eirik

Detaljer

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll

Gutter 13 år 1.div avd 04 Lag Grüner Haugerud Høybr/Stovn KFUM Langhus Oppegård 3 Sagene Skeid 2 Vålerenga 2 Årvoll Gutter 13 år 1.div avd 01 Gutter 13 år 1.div avd 02 Gutter 13 år 1.div avd 03 Bærum Bærum 2 Bjørndal Frigg Hauketo Fornebu Kjelsås 2 Korsvoll Klemetsrud Lyn Lyn 2 Kolbotn Ready Skeid Nesodden Stabæk Snarøya

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 011 Mars 01 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 011 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO

JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO JEFFREY ARCHER BARE TIDEN VIL VISE CLIFTON-KRØNIKEN BIND 1 OVERSATT FRA ENGELSK AV EINAR BLOMGREN, MNO Originaltittel: Only Time Will Tell Copyright originalutgave by Jeffrey Archer 2012 Copyright norsk

Detaljer

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Mia Eckhoff fra Eggedal i Buskerud har konkurrert med islandshest siden hun var 10 år og har vært med i internasjonale

Detaljer

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE. Behov og kapasitet pr sesongslutt 2015 OSLO OSLO FOTBALLKRETS

ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE. Behov og kapasitet pr sesongslutt 2015 OSLO OSLO FOTBALLKRETS c OSLO 2 015 ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I OSLO KOMMUNE Behov og kapasitet pr sesongslutt 2015 OSLO FOTBALLKRETS 2 Innhold Bakgrunn side 14 Over- underkapasitet pr. klubb. side 25 Over- underkapasitet

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens.

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hva må til for å få til en god evaluering?

Hva må til for å få til en god evaluering? 1/13 Hva må til for å få til en god evaluering? Lærdommer fra et evalueringsoppdrag om gratis kjernetid i barnehage Nina Drange Statistisk sentralbyrå June 2, 2015 2/13 Disposisjon Metodiske utfordringer

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Et detaljert induksjonsbevis

Et detaljert induksjonsbevis Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Korsn korsn har nordnorsk?

Korsn korsn har nordnorsk? Korsn korsn har nordnorsk? Om bruken av korleis saman med substantiv i norske dialektar Øystein A. Vangsnes I norske dialektar er det ganske vanleg å høyra uttrykk som åssen bil og kordan vei og liknande.

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer