Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet

Transkript

1 Omkring adnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet Øystein Alexander Vangsnes Innledning I norsk talespråk er det svært vanlig å bruke hvordan som nominal modifikator/determinativ i tillegg til den kanoniske bruken som setningsadverbial: (1) Tromsø a. Korsn bil kjøpte du? b. Korsn føles de? (2) Leikanger (Sogn) a. Kelais(n) bíl kjøpte ru? b. Kelais(n) følest da? I Oslo-dialekten finnes det to former av hvordan : hvordan og åssen. I NoTa-korpuset finner vi eksempler på at begge er brukt adnominalt: Begge er sanksjonerte av bokmålsrettskrivinga og siden NoTa-transkripsjonen følger denne, er de distinkte i korpuset. Følgende to eksempler illustrerer den adnominale bruken tallet i parentes angir informantens nummer i korpuset. (3) hvordan poker var det du spilte da? (145) (4) å gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (55) Adnominale hv-ledd kan etterspørre en egenskap (ved referenten) eller et eksemplar. Noen er tvetydige i så måte mens andre tillater begge lesninger. Følgende eksempler illustrerer dette: Nynorsk adnominalt kva kan (alene) etterspørre både egenskap ( <t> ) og eksemplar ( <e> ), nynorsk kva for ein og bokmål hvilken kan derimot bare etterspørre eksemplar og kva/hva (for) slags bare egenskap. Vi kan konkludere med dette på grunnlag av om spørsmål som involverer disse hv-elementene, kan besvares med henholdsvis egenskaps- eller eksemplar-denoterende nominalfraser. Johannessen, Janne Bondi og Kristin Hagen (red.). 2008: Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk. Oslo: Novus forlag. ISBN:

2 (5) Kva bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) (6) a. Kva for ein bil kjøpte du? A: #Ein raud ein. (<t>) B: Den raude. (<e>) b. Hvilken bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: Den røde. (<e>) (7) a. Kva (for) slags bil kjøpte du? A: Ein raud ein. (<t>) B: #Den raude. (<e>) b. Hva (for) slags bil kjøpte du? A: En rød en. (<t>) B: #Den røde. (<e>) Vi kan sammenfatte dette som i tabell 1: Q<t> Q<e> kva N + + kva for ein N + hvilken N + kva/hva (for) slags N + Tabell 1. Adnominale hv-uttrykk og egenskap vs. eksemplar. Når et adnominalt hv-ledd brukes til å etterspørre egenskap, kan vi karakterisere det som modifiserende; når det brukes til å etterspørre eksemplar, brukes det determinativt. Oppsettet i tabell 1 er trolig for enkelt. Spørsmål etter merke/type synes å representere en mellomting, og det virker som om begge typer adnominale hv-ledd kan brukes i denne sammenhengen. Studér følgende vev-eksempler: 1 1 Feite typer og kursivering er lagt til av meg. Eksemplene er fra følgende kilder: (8): (9): 557&PHPSESSID=7157c2aa4fd7d1a4cf e2b

3 (8) a. Hva slags bil er dette? -- Velg fra listen --, alfaromeo, astonmartin, audi, bmw, chrysler, citroen, fiat, ford, honda,... b. Hva slags bil kjørte du?. - Lånte mammas Toyota Camry 83-mod... Hva slags bil kjører du? - Låner av og til svigers Vectra, men den har det ikke så godt for... (9) [H]vilken bil har du nå og hvilken bil skal du ha neste gang? - Nå kjører jeg en 2002 BMW 520iA Sport Individual som jeg er meget fornøyd med. Det er mange biler jeg kunne tenkt meg, men neste gang har jeg lyst på en BMW 3-serie med kompressor og ca 250 hk. Men det blir uansett en BMW selvfølgelig. Det virker rimelig å forklare spørsmål etter merke/type som en mellomting mellom egenskap og eksemplar som følger. Merker kan sies å vise til en spesifikk konstellasjon av egenskaper knytta til en bestemt type entiteter. Samtidig er de ordna, implisitt eller eksplisitt, som ei liste i forhold til andre merker (av samme type), og i forhold til denne lista utgjør de eksemplarer. Hvorvidt man velger å bruke et hv-determinativ eller en hvmodifikator til å etterspørre merkene blir da et spørsmål om perspektiv, dvs. om man fokuserer på egenskap- eller eksemplar-aspektet ved dem. Determinasjon versus modifikasjon og dialektal variasjon Adnominalt hvordan kan brukes både determinativt og modifiserende i enkelte norske dialekter. Det er f.eks. tilfellet for Tromsø-dialekten (Marit R. Westergaard m.fl., samtale) og for sognemål (egne intuisjoner). (10) Korsn bil kjøpte du? (Tromsø) A: En rø en. B: Den røe. (11) Kelais bíl kjøpte rú? (Leikanger, Sogn) A: Ain reue ain. B: Dan reue. For talere av dialekter i og rundt Oslo synes det derimot å bare være mulig med egenskapslesningen ved adnominalt åssen (Knut Tarald Taraldsen, Øystein Nilsen m.fl., samtale, samt egne intuisjoner). 52

4 (12) Åssen bil kjøpte ru a? (Oslo m/omegn) A: En rø en. B: #Den røe. I denne sammenhengen kan det nevnes at man i østnorske dialekter kan finne hvem brukt determinativt, da med en obligatorisk eksemplar-spørrende lesning. Dette er f.eks. tilfellet for den yngre dialekten i Kragerø (Gard F. Vangsnes, samtale). (13) Hvem bil kjøpte du? A: #En rø en. B: Den røe. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på denne bruken av determinativt hvem på nettet. Å dømme etter eksempler man finner der, er det dessuten tegn på at denne bruken av hvem er høyst stigmatiserende, jf. (15) og (16) nedenfor. 2,3 (14) Sorry så jo hvem by du kom fra nå. (15) [A:] hvem by er best av 1: Sarpsborg 2: Fredrikstad 3: Halden [...] [B:] Faen jævla dust IKKE SI HVEM BY!!!!!!!! dust dust dust [...] (16) Folk som sier hvem bil eller hvem i stedet for hvilket mishandler det norske språk[.] Må alle hvem-ere brenne i helvette [sic]! Både denne bruken av hvem og det faktum at (noen variant av) hvilken ikke finnes i dialekter som tromsømål og sognemål, kan være med på å forklare hvorfor adnominalt hvordan kan være både determinerende og modifiserende i de sistnevnte dialektene men ikke i Oslo-mål og andre østnorske dialekter. 2 En mer utbredt nominalfraseintern bruk av hvem er ellers den man finner i elliptiske partitivkonstruksjoner som i (ia). 3 (i) a. Hvem av disse forrettene ville du ha valgt? b. Hvilke(n) av disse forrettene ville du ha valgt? Eksemplene er fra følgende kilder: (14): (15): vis_message.asp?parentmsg= &page=12 (16): 53

5 La oss nå se nærmere på hvordan i Oslo-målet med utgangspunkt i NoTa-korpuset, både hvordan de to formene åssen og hvordan fordeler seg geografisk og hvordan de blir brukt. Åssen versus hvordan og sosiolingvistisk variasjon Det er grunn til å hevde at åssen er en mindre prestisjefylt form enn hvordan i Oslo-målet. Av de to formene er den første mer i tråd med korrelatet for hvordan i østnorske dialekter generelt mens hvordan kan sies å være den klassiske skriftspråksformen. Vi kan derfor anta at åssen i utgangspunktet tilhører de mindre prestisjefylte varietetene av Oslo-målet, altså østkantmål. Dette underbygges langt på veg av hvordan de to formene fordeler seg over informantmassen i NoTa-Oslo. Tabell 2 viser for det første at hvordan forekommer langt hyppigere enn åssen i korpuset (450 mot 182 ganger). Dernest ser vi at mens bruken av hvordan er noe hyppigere forekommende i Oslo Vest enn i Oslo Rest, er andelen av Oslo Vest-informanter som bruker åssen en god del lavere. Når vi samtidig merker oss at omtrent 2/3 av åssen-brukerne i Oslo Vest (18 av 29) er fra Asker og Bærum, blir det enda tydeligere at åssen er mindre brukt i Oslo Vest i klassisk forstand. Kriteriet for geografisk plassering er her oppvekststed, og kategoriene Oslo Vest og Oslo Rest er i tråd med kategoriseringa i databasen. Totalt Infor- Oslo Vest manter Eksempler Informanter Asker/Bærum åssen (37,9 %) 29 (39,7 %) 18 (24,7 %) hvordan (60,4 %) 76 (61,3 %) 16 (12,9 %) Tabell 2: Geografisk fordeling av åssen og hvordan i NoTa-Oslo. Det at hvordan er relativt mye brukt også i Oslo Rest kan sies å være i tråd med at dette er en mer prestisjefylt, og dermed mindre markert, form. En ytterligere interessant sosiolingvistisk observasjon er at av de 73 informantene som har brukt åssen, gjenfinnes så mange som 44 blant dem som har brukt hvordan. Med andre ord: 60,2 % av alle som har brukt åssen, har også brukt hvordan, mens 35,5 % av alle som har brukt hvordan har brukt åssen. Et illustrerende eksempel på denne vekslinga, er følgende der informanten retter åssen til hvordan: (17) det var der jeg lærte åssen # åssen # hvordan man e... (049) 54

6 Informanten er ei kvinne i 70-åra som er oppvokst på St. Hanshaugen (Oslo Vest), hvor hun fremdeles bor, og hun har høy utdanning. Samtalepartneren er også ei kvinne i 70-årene med høy utdanning som er oppvokst på Frogner (Oslo Vest). Samtidig som også disse forholdene taler for at hvordan er den mest prestisjefylte formen, viser det at en god del av informantene bruker begge former, og at formene sannsynligvis fungerer som markører for registervariasjon i Oslo-målet. En mer detaljert studie av bruken av åssen versus hvordan på individnivå kan trolig frambringe et enda mer nyansert bilde av bruksbetingelsene, men det må vi la ligge i denne sammenhengen. Opptellinga gjengitt i tabell 2 skiller ikke mellom åssen/hvordan brukt som henholdsvis setningsadverb og som adnominalt ledd. I det følgende skal vi konsentrere oss om det siste. Hv-modifikasjon og -determinasjon i NoTa-Oslo Forekomsten av adnominalt åssen i NoTa-Oslo er hyppigere enn adnominalt hvordan sett i forhold til bruken av ordene som måtesadverbial. Totalt Adnominalt % Det åssen ,89 % hvordan ,44 % Tabell 3: Fordeling av hvordan og åssen totalt og brukt adnominalt i NoTa-Oslo. Selv om det er vanskelig å dra noen bastante konklusjoner om den sosiolingvistiske distribusjonen på grunnlag av så få forekomster, synes den å være i tråd med det vi fant ovenfor for åssen versus hvordan generelt. Fordelinga framgår av tabell 4 og 5 hvor lys grå bakgrunn indikerer Oslo Rest mens hvit bakgrunn angir Oslo Vest. Numrene i oppheva skrift viser til kommentarer som gjenfinnes i appendikset. Disse tabellene viser at adnominalt hvordan primært er et Oslo Vestfenomen (8 av 10 informanter) mens adnominalt åssen primært er et Oslo Rest-fenomen (10 av 14 informanter), og vi ser også at samtlige Oslo Vestinformanter som bruker åssen adnominalt, er kategorisert som lav i forhold til variabelen utdanning. Samtidig ser vi at de to Oslo Rest-informantene som bruker adnominalt hvordan begge er (relativt) unge kvinner med lav utdanning og at den yngste av disse (informant 024, 18 år) har brukt både hvordan og åssen adnominalt. På grunnlag av disse observasjonene kan vi etablere den sosiolingvistiske generaliseringa i (18), som altså kan utvides til å gjelde åssen versus hvordan generelt: 55

7 (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 015 M 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 016 M 18 V. Aker 1 Frogner V. Aker H Elev/student 020 K 18 V. Aker V. Aker V. Aker H Elev/student 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student K 29 Bærum Frogner Bærum H Elev/student 087 K 18 Bærum Bærum Bærum L Elev/student 113 K 18 Asker Asker Asker H Elev/student 123 K 44 Østensjø Stovner Stovner L Kontor 139 M 18 Nordstrand 3 Nordstrand Nordstrand H Elev/student 145 M 16 Nordstrand Nordstrand Nordstrand H Elev/student Tabell 4: Adnominalt hvordan fordelt på informanter i NoTa-Oslo. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 024 K 18 Stovner 2 Stovner Stovner L Elev/student M 20 Sagene Sagene Sagene H Elev/student 030 K 18 Lunner 4 Gml. Oslo Lunner H Elev/student 034 K 18 Østensjø Gml. Oslo Østensjø H Elev/student 036 M 21 Sagene 5 Sagene Sagene L Elev/student 037 K 18 Grorud 6 Grorud Grorud L Elev/student 072 M 58 Nordstrand 7 Østensjø Østensjø L Håndverker/yf 099 M 32 Enebakk 8 Lillestrøm Enebakk L Håndverker/yf 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndverker/yf 141 K 18 Gml. Oslo S. N-strand Gml. Oslo L Elev/student 142 K 18 Østensjø Østensjø Østensjø L 10 Elev/student M 34 Asker 11 Asker Asker L Håndverker/yf M 46 Bærum 12 Ringerike Bærum L Håndverker/yf 168 K 27 Bærum 13 Bærum Bærum L Elev/student Tabell 5: Adnominalt åssen fordelt på informanter i NoTa-Oslo. 56

8 Det er forøvrig potensielt interessant at det synes å være overveiende flere yngre enn eldre informanter som bruker åssen og hvordan adnominalt i korpuset: nesten 2/3 av informantene (18 av 29) er under 30 år, og det er kun én av hvordan-informantene som er over 30. Selv om det er vanskelig på grunnlag av et såpass lite materiale å slå fast hva denne skeive aldersfordelinga skyldes, kan observasjonen tyde på at adnominalt hvordan i seg selv er markert og derfor unngås av eldre språkbrukere eller at adnominalt hvordan rett og slett vinner terreng i Oslo-målet til fordel for hva slags og kanskje både hvilken og hva for en/å for en. Materialet fra TAUS-undersøkelsen gir et visst holdepunkt for at i alle fall bruken av hvordan som adnominalt ledd er ny. Av i alt 81 forekomster av hvordan i det søkbare TAUS-korpuset er samtlige adverbielle. Når det gjelder åssen derimot, er 5 av totalt 53 forekomster adnominale, noe som gir så godt som akkurat den samme prosentfordelinga som i NoTa-materialet (18 adnominale av totalt 183 forekomster av åssen). Forekomstene av adnominalt åssen i TAUS-materialet fordeler seg på kun tre informanter. To av disse informantene var henholdsvis 56 og 68 år da opptaket blei gjort (de var altså født i de første ti-årene av 1900-tallet), og begge var fagarbeidere fra Oslo Øst (Vålerenga). Den tredje informanten var en 16 år gammel mann fra Oslo Vest (Frogner). Det følgende kan for øvrig potensielt settes i sammenheng med tanken om at adnominalt hvordan vinner terreng. Ovenfor påstod jeg at adnominalt åssen i dialektene i og rundt Oslo bare kan være modifiserende. Noen av forekomstene i NoTa-Oslo er mulige moteksempler til dette i det de synes å forekomme i eksemplar-spørsmål. (19) 099: det er en veldig lite brukt regel 100: * toppen? på toppen? 099: * ja 100: åssen topp? 099: ja e på ballen hvis du greier å få beinet på toppen av ballen og gjøra sånn (20) ok i morgen har jeg også en jobb og i mor- jeg veit åssen dager det er der jeg har jobb da at ikke plutselig bare " ja nå må du komme på job (142) (21) AMB: på hvilken måte da? 037: om hva mener du på åssen måte? (latter) 57

9 (22) hun tok ikke opp hele da # men vi kan sikkert... [...] ja jeg vet ikke hvordan video eller hva ja æsj (113) Innledningsvis påstod jeg at adnominalt åssen bare kan etterspørre egenskap. Hvis det er slik at enkelte talere av Oslo-mål også tillater eksemplartolkning ved åssen N, er det interessant siden det kan tyde på tilnærming til egenskapene adnominalt hvordan har i andre norske dialekter. Det finnes kun fire forekomster av determinativt hvem i NoTa-Oslo fordelt på like mange informanter. Dette kan tolkes som at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-målet. De fire eksemplene gjengis her: (23) og på baksiden av skapet så står altså historikken hvem snekker som snekret det og det sto også hvem som hadde malt det (067) (24) ja for du vet [...] jo hvem andre gjeng som skal dit (latter) (085) (25) ja men jeg veit ikke hvem klubb han # er med i egentlig jeg (100) (26) hvem ark er det du ga ham da? (161) Tabell 6 gir nærmere opplysninger om informantene. og det interessante er at ingen av informantene har en rein Oslo-tilknytning: To er helt eller delvis oppvokst på landet øst og nord for Oslo, en tredje bodde de første seks leveåra i Stavanger, og den fjerde har fremmedspråklig bakgrunn. Ref Kj År Oppvokst Bosted Bodd lengst Utd Yrke 067 M 56 Eidsberg Eidsberg Eidsberg H Und./forsk. 085 M 18 Asker 18 Asker Asker H Elev/student 100 M 36 Nes 9 Alna Alna L Håndv./yf 161 M 18 S. N-strand 19 S. N-strand S. N-strand L Elev/student Tabell 6: Informanter med determinativ bruk av hvem i NoTa-Oslo. Selv om det er så få eksempler på denne bruken av hvem, er det verdt å merke seg at de fire forekomstene utgjør nesten 5 % når determinativt hvilken og determinativt hvem slås sammen, og i lys av de mange opphissete utsagnene på internett gjengitt ovenfor, er dette kanskje et åpenbart stigmatiserende språktrekk som flere velger å legge bort i gitte situasjoner (f.eks. en opptakssituasjon). Vi kan derfor ikke på grunnlag av NoTa-Oslo helt sikkert slå fast at determinativt hvem ikke er en del av Oslo-mål. hvilken hvilken (A) N hvilken som helst hvem (A) N Tabell 7: Forekomster av hvilken og determinativt hvem i NoTa-Oslo. 58

10 Spørreordsdynamikk og Oslo-målets dårlige oppførsel Som oppslaget for korleis i Norsk Ordbok bind 6 (2007) viser, er det en enorm variasjon i hva slags form dette ordet tar i norske dialekter. I Vangsnes (2008) argumenterer jeg for at brorparten av formene kan avledes av kun to abstrakte templat, henholdsvis hv-(lei)-s-(n) og hv-dan. Forma åssen er da avleda av det første ved at det inkorporerte retningssubstantivet (lei/led) ikke blir uttrykt, mens forma hvordan er avleda av det andre templatet som inneholder den innlånte lavtyske partisippforma av gjøre. 4 Videre framsetter jeg på grunnlag av ei sammenstilling av data fra ulike varieteter av norsk og nordisk ei generalisering som sier at hv-delen i hvordan alltid til-svarer det hv-elementet som brukes i gradsspørsmål i varieteten. I Tromsø-dialekten, som har kor-sn, heter det f.eks. Kor gammel e du?, i sognemål, som har kelais, heter det Ke gammadl e ru?, og i variteter som bruker hvor-dan finner vi Hvor gammel er du?. I noen varieteter er gradselementet identisk med hvordan i sin helhet, f.eks. færøysk hvussu og svensk hur, men i de fleste norske dialekter synes det å være slik at hvordan alltid er større enn gradshv-elementet. Generaliseringen kan altså uttrykkes som følger: (27) hv MÅTE hv GRAD Denne generaliseringa og betraktningene som ligger til grunn, gir ei forventning om at talere som bruker hvordan skal bruke hvor i gradsuttrykk mens talere som bruker åssen skal bruke å. Det siste stemmer da også svært godt med f.eks. dialektene på flatbygdene på Østlandet. (28) a. Åssen har du dæ? Flatbygdmål b. Å gammal ær du? c. Å bor du hen? d. Å hette du for no? e. Åffer gjorde n dæ? Forventningene holder riktignok ikke stikk for Oslo-målet. Det er selvsagt helt uproblematisk at de som bruker hvordan, bruker hvor som gradselement, men også blant dem som bruker åssen, vil de fleste bruke hvor snarere enn å. 4 Den hevdbundne etymologien for åssen er at denne og tilsvarende former kommer fra norrønt hversu som i sin tur kommer av hvers veg (se f.eks. Bokmålsordboka). Også her ser vi altså et retningssubstantiv, men da på gal side av -s- i forhold til templatet. Uavhengig av dette mener jeg likevel at former som åssen fra et synkront perspektiv bør sammenholdes med former som korleis(en), ikke minst pga. det finale -n-formativet som dukker opp i varianter både med og uten -lei-. 59

11 Ved direkte søk etter å som gradselement har jeg funnet kun seks tilslag, men strengt tatt burde jeg ikke ha fått noen tilslag som helst: Siden transkripsjonen i all hovedsak følger offisiell rettskriving, og å som annet enn infinitivsmerke og interjeksjon ikke er sanksjonert av denne, burde å som gradselement ikke finnes i NoTa-korpuset. Her møter de ellers utrolig fine søkemulighetene i NoTa-korpuset sine begrensninger, og for å undersøke forekomsten av å som hv-ord, må man i prinsippet søke på enten hva eller hvor og så lytte seg gjennom tilslagene. Jeg har nøyd meg med å lytte gjennom forekomstene av hvor som gradselement hos de fjorten informantene som jeg har identifisert som adnominalt åssen-brukere, og jeg kan konstatere at samtlige sier nettopp hvor og ikke å. (I noen få tilfeller er det vanskelig å høre, men det kan da like gjerne være hvor som å.) Blant de seks tilslagene på transkribert å som gradselement, er det kun ett som er knytta til en av de fjorten (adnominalt) åssen-brukerne (informant 155), men dette er til alt overmål feiltranskribert. Eksempelet er interessant fordi vedkommende, som er en mannlig håndverker fra Bærum bosatt på Ringerike, ytrer et gradsspørsmål og adnominalt åssen etter hverandre, og ved det siste kan det virke som om han har tenkt å ytre noe som begynner på (h)v- før han bestemmer seg for åssen. Eksempelet, som er det samme som eksempel (4) i innledninga, er gjengitt her med korrigert transkripsjon. (29) [hvor] gammal er bikkja? # ti eller hv- åssen bikkje er det men-...? (155) Det å bruke å som gradselement er selvsagt ikke knytta til det å bruke åssen adnominalt, og det kan godt hende at man ved en full gjennomlytting av alle de godt og vel 400 forekomstene av hvor + adjektiv i korpuset vil finne at noen av dem er uttalt /o/ snarere enn /vur/. Uansett synes det relativt klart at å som gradselement ikke står spesielt sterkt i dagens Oslo-mål. Det betyr i sin tur at Oslo-målet er ei utfordring for den generaliseringa jeg forfekter omkring forholdet mellom grads-hv-elementet og hvordan i norske dialekter (og andre nordiske/germanske mål). Hvordan kan dette forklares? Med mindre vi velger å oppgi generaliseringa, vil jeg foreslå at åssen fungerer som lingvistisk markør i Oslo-målet, dels knytta til geografi og dels knytta til det vi noe upresist kan kalle upretensiøs språkbruk, og at denne funksjonen overstyrer det lingvistiske systemet som tilsier at språkbrukere som sier hvor gammel etc. skal realisere hvordan med hvor- som hv-formativ. Et alternativ er å tenke seg at å som gradselement i motsetning til åssen er så språklig stigmatiserende at det byttes ut med hvor, men det vil i så fall kreve mer inngående studier, ikke minst av tilegnelsen av disse 60

12 spørreordene. Noe som taler for det første alternativet, er videre at åffer relativt sett synes å forekomme langt sjeldnere enn åssen. I norske dialekter inngår hvorfor i den samme morfologiske dynamikken som hvordan ved at man systematisk finner det samme elementet som i gradsuttrykk som førsteledd, og gitt at hvorfor er utbredt også blant åssen-brukere, tilsier det at åssen har en spesiell status og så å si ligger utenfor systemet. Sist men ikke minst er det forholdet at åssen er sanksjonert av bokmålsrettskrivinga mens åffer ikke er det, et tegn på at åssen har en slags priviligert status. Konklusjoner I likhet med veldig mange andre norske mål, kan hvordan brukes som adnominalt ledd i Oslo-målet. Det gjelder for varianten åssen såvel som varianten hvordan, selv om åssen kan sies å bli brukt oftere adnominalt når vi ser det i forhold til den adverbielle bruken (som måtesadverb). Vi har videre sett at hvordan (generelt sett) forekommer langt oftere enn åssen i Oslo Vest, mens det er ei noe jevnere fordeling i Oslo Rest, om enn med ei viss overvekt på åssen. Når det gjelder den adnominale bruken har vi videre sett at det mindretallet av informanter i Oslo Vest som bruker åssen, er kategorisert som lav i forhold til variabelen yrke/utdanning. Sammenholdt med den geografiske distribusjonen ga det oss et grunnlag for å framsette følgende sosiolingvistiske generalisering. (18) Sosiolingvistisk generalisering Adnominalt åssen tilhører et mindre prestisjefylt register av Oslomålet enn adnominalt hvordan. Samtidig er det visse holdepunkter for at også adnominalt hvordan vinner terreng i Oslo-målet. Mens forekomster av dette er totalt fraværende i det søkbare TAUS-korpuset med materiale innspilt på 70-tallet, finner vi i det samme materialet forekomster av adnominalt åssen. At bruken av adnominalt hvordan også får innpass i mer prestisjefylte varieteter av Oslo-målet, burde ikke overraske gitt at det er et utbredt fenomen i andre norske talemål generelt. 61

13 Referanser Bokmålsordboka: Fritzner, Johan. 1973: Ordbog over det gamle norske sprog. Oslo: Gyldendal. Norsk Ordbok. 2007: Bind 6. Oslo: Det Norske Samlaget. Vangsnes, Øystein A. 2008: Decomposing manner how across colloquial Scandinavian. Studia Linguistica 62, Appendiks Ekstra opplysninger om informantene det referes til i undersøkelsen er oppvokst i Voksenlia og har nettopp flytta til Frogner har foreldre fra Tyrkia, bodd på Stovner hele livet kommer fra Bekkelaget, et område som ligger mellom øst og vest har foreldre fra Chile. Hun kom til Norge da hun var 2 år og har vokst opp på Lunner i Oppland. Hun bor på Kampen nå. 5 Foreldrene til 036 er fra Pakistan. Han har vokst opp på Sandaker til han var 3 år, flytta til Bjølsen og bodde der resten av oppveksten. Han bor på Bjølsen nå er andregenerasjons innvandrer med foreldre fra Marokko og har bodd på Romsås hele livet vokste opp på Ekeberg til han var 14 år, flytta til Manglerud. Bor på Manglerud nå vokste opp på Vålerenga til han var 7 år, flytta til Enebakk og bodde der til han var 25 år. Nå bor han i Lillestrøm vokste opp på Grünerløkka til han var 3 år, deretter i Nittedal til han var 11 år og så i Nes til han var 22 år. Nå bor han på Tveita i Oslo og har bodd der i 14 år. 10 Det er usikkert hvordan 142 skal klassifiseres i forhold til lavere eller høyere utdannelse, fordi mora har lav og faren har ukjent, mens informanten planlegger høyere utdannelse vokste opp på Bleiker i Asker. Han bor på Gullhella i Asker nå har vokst opp i Bærum (Jar, Øvrevoll, Østerås). Han har bodd i Åsa i Ringerike siste 11 år er født på Jevnaker og bodde der til hun var 1 år. Deretter bodde hun på Grav (3 år), Røa (3 år) og Hosle (8 år). I ungdomstida/voksen alder har hun bodd på Stabekk (8 år), Seljord (1 år), Majorstua (1 år), Irland (1 år) Italia (1 år) og så tilbake til Østerås i Bærum, der hun bor nå har to forekomster av adnominalt hvordan har to forekomster av adnominalt åssen har tre forekomster av adnominalt åssen har to forekomster av adnominalt åssen vokste opp i Stavanger til han var 6 år, flytta til Nesøya i Asker og har bodd der siden er vokst opp i Makedonia til han var 3 år, deretter Bergen til han var 7 år, deretter Bydel Søndre Nordstrand (Lofsrud, Kantarellen, Bjørndal). Han har foreldre fra Makedonia. 62