Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2015

Transkript

1 Sande kommune - Handlingsprogram Handlingsprogram Strategiske mål og økonomiske rammer Økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannens forslag 31. oktober 2014

2 Sande kommune - Handlingsprogram Rådmannens kommentar Gjennom 2014 er rammene lagt for en langsiktig og god utvikling av Sande-samfunnet. Kommuneplanen er vedtatt, planarbeidet for utviklingen av Sande sentrum er på skinner og næringsutviklingen i Hanekleiva går i en svært positiv retning. Rådmannen legger med dette fram et offensivt budsjett og handlingsprogram. Budsjett og handlingsprogram viderefører det arbeid som ble startet med utredningen «Et samfunn i utvikling» ved å legge til rette for nødvendig omstilling og videreutvikling. Frie inntekter (rammetilskuddet) øker med 10,1 mill fra 2014, dvs. 2,34%. Lønnsveksten alene er større enn dette beløpet, beregnet til 3,3%. I tillegg kommer andre kostnader kommunen ikke kan velge bort, eksempelvis pensjonskostnader og underfinansiert oppgaveoverføring fra staten. Konsekvensen er at det er en realnedgang i de midler som er til disposisjon til drift og finanskostnader. Med andre ord et kjent utfordringsbilde. Sande er i sterk vekst og har følgelig et stort investeringsbehov. Rapporten «Et samfunn i utvikling» anslår investeringsbehovet i perioden til 285 mill. Veksten i barnetall og det faktum at noen av formålsbyggene er i vesentlig dårligere forfatning enn antatt i 2012 har økt investeringsbehovet i perioden til mellom 600 og 700 mill. I tillegg kommer nye oppgaver som er krevende så vel økonomisk som organisatorisk. Det tydeligste eksempel på sistnevnte er samhandlingsreformen. En viktig og riktig reform, men krevende, blant annet fordi den er underfinansiert. Sande ville hatt et betydelig omstillingsbehov selv uten sterk befolkningsvekst, det skal vi være klar over. Befolkningsveksten bare forsterker omstillingsbehovet, i betydelig grad. Målet for omstillingsarbeidet er å opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud kombinert med å bremse kostnadsveksten. Det vi skal få til er å produsere mer og helst like godt med relativt mindre ressurser. Mye av svaret ligger i smart organisering og ny teknologi. Det leder oss fram til satsing, nytenkning og investering i kompetanse, verktøy og metodikk. Selv om det er gjennomført merkbare reduksjoner i tjenestetilbudet er det i omstillingsarbeidet hittil lagt mest vekt på tiltak innen inntektsøkning og effektivisering, dvs. tiltak som i mindre grad har påvirket tjenestene. Følgelig er mye av potensialet tatt ut med ett unntak, eiendomsskatt. Det vil fortsatt være både nødvendig og ønskelig å kontinuerlig arbeide for effektivisering av organisasjonen, men dette feltet har ikke et potensial for resultatforbedring som er i nærheten av det samlede omstillingsbehovet. Valget står i realiteten mellom enten standardreduksjoner og redusert tjenestetilbud i størrelsesorden mill kr de kommende to år eller eiendomsskatt. Rådmannens mener en måteholden eiendomsskatt koblet til finansiering av nye investeringer, slik at eiendomsskatten i praksis blir en formålsskatt, sammen med fortsatt effektivisering og stram økonomistyring, kan overflødiggjøre en svært krevende reduksjon i tjenestetilbudet. Rådmannen ønsker å satse på kompetanse og teknologi for å dempe kostnadsveksten, og samtidig skjerme tidlig innsats, forebyggende arbeid og rammene rundt barn og unge. En slik satsing kombinert med nødvendige omstillinger lar seg ikke gjøre uten å ta i bruk noe av det inntektspotensial eiendomsskatten gir. Sande, 31. oktober 2014 Olav Grande rådmann

3 Sande kommune - Handlingsprogram Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar Forord Organisasjon og medarbeidere Verdier Politisk struktur Administrativ struktur Interkommunale selskaper Overordnede mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Visjon og satsingsområder Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Endrede forutsetninger Driftsbudsjettet Hovedoversikt Driftsresultat Resultatforbedringer Netto driftsrammer per virksomhet/sektor Gebyrer og brukerbetaling Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Finansiering Detaljert oversikt over investeringsprosjektene Balanse Eiendeler Gjeld og egenkapital Handlingsprogram - tjenesteområdene Tjenesteområde Sentrale funksjoner Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Kultur og oppvekst Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Helse og sosial Status Utfordringer... 39

4 Sande kommune - Handlingsprogram Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Næring, miljø og kommunalteknikk Status Utfordringer Handlingsprogram Driftsbudsjett Tjenesteområde Eksterne enheter Driftsbudsjett Vedtak Vedlegg Obligatoriske økonomioversikter Eksterne vedlegg: Vedlegg 1 Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak detaljer per sektor Vedlegg 2 Et samfunn i utvikling mulige resultatforbedrende tiltak Vedlegg 3 Uttalelse fra Sande kirkelige fellesråd Forsidebilde: Illustrasjon fra sentrumsutviklingsplan Illustrasjonsfoto i dokumentet: Sande kommune og Nordre Jarlsberg Brygge.

5 Sande kommune - Handlingsprogram Forord Plan- og bygningslovens 11-1 setter krav om at kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel, som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsprogrammet. Forslag til handlingsprogram skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. For den årlige rullering av handlingsprogrammet, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte organ som har ansvar for gjennomføring av tiltak. Kommuneplanens handlingsprogram er et viktig strategisk verktøy som brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsprogrammet skal konkretisere handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i kommuneplanen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Sande kommune legger med dette dokumentet fram forslag til handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett i ett og samme dokument. Forslaget til handlingsprogram bygger på kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt 7.mai For hver sektor er det foreslått konkrete resultatmål/tiltak for 2015 og generelle resultatmål/tiltak for Organisasjon og medarbeidere 2.1 Verdier Sande kommune har utarbeidet verdier som skal gjelde for ansatte i Sande kommune, dvs. hvordan man skal forholde seg til hverandre i det daglige. Alle virksomheter bidro i prosessen frem til de verdier som ble valgt: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement Oppfølging av verdiene og hva disse betyr for meg og min adferd er bl.a. innarbeidet i utviklingssamtaler mellom leder og den enkelte medarbeider. 2.2 Politisk struktur Kommunestyret i Sande har 25 medlemmer, mens formannskapet og de tre sektorutvalgene Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK), Hovedutvalg for kultur og oppvekst (KOP) og Hovedutvalg for helse og sosial (HOS) hver består av 7 medlemmer. Øvrige utvalg har varierende antall medlemmer.

6 Sande kommune - Handlingsprogram Administrativ struktur Organisering per Rådmann Olav Grande Rådmannens Stab* (inkl. personal og IKT) Administrasjonsavdelingen Cecilie Halvorsen Kommunalsjef kultur og oppvekst Bjørn Tollaas Kommunalsjef helse og velferd Fritz Solhaug Kommunalsjef tekniske tjenester Knut Johansen Oppvekst felles* Barnehage felles* Haga barnehage Anne-Gro Rojahn Nordre Jarlsb.bhg. Janne I. Håkonsen Skafjellåsen bhg. Cecilie Holter Folkehelse / Bolig og fritid Unn K. Dinga Sandetun pleie og rehabilitering Per Gulbrandsen Plan og byggesak (Knut Johansen) Vann og avløp Svein J. Pettersen Haga Skole Tom Rune Gravningen Selvik skole Tormod Ludvigsen NAV Torunn Petterson Drift og Eiendom Ragnar Krane Galleberg skole Terje Larsen Kjeldås skole Brit Sønsterud Sande ungd.sk / VO Alf Goksøyr Bokser merket * er ikke egne virksomheter, men budsjetteres som egne ansvar. Barnevern Berit Steen PP-tjenesten Torill M.A. Sannerud Kulturtjenesten Jon Endre Røed Olsen HMS / sykefravær Det er vedtatt overordnede retningslinjer for HMS-arbeidet i Sande kommune (AMU ). Retningslinjene definerer ansvarsforholdene knyttet til HMS-arbeidet og krav til virksomhetene. I tillegg utarbeides det årlige mål for HMS-/IA-arbeidet. Verneorganisasjonen består nå av 18 verneområder med hvert sitt verneombud og med hovedvernombud i 20% frikjøpt stilling. Verneområdene er i hovedsak organisert som naturlige fysiske og/eller administrative enheter. Hovedvernombudet driver et aktivt arbeid i forhold til verneombudene og det gjennomføres sektorvise og felles møter. Verneombudene/hovedvernombudet har et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten som bl.a. gir nødvendig HMS-opplæring og råd og bistand i forhold til HMS-/IA-arbeid. Nærværet i Sande kommune var i flere år økende og sykefraværet var i 2013 på 7,7% mot 7,9% i Med henvisning til de positive resultatene som ble oppnådd i prosjektet Gravid og i jobb, ble det per opprettet en 20% stilling øremerket IA-arbeid med målsetting om å redusere sykefraværet og øke nærværet vedtok AMU igangsetting av prosjektet «Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv» som skal gå over 2 år, fra Prosjektet har fokus på nærværsarbeid og gjennomføres med bistand fra NAV Arbeidslivssenter med omfattende opplæring av ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte. Prosjektets hovedmål er:

7 Sande kommune - Handlingsprogram Helsefremmende arbeidsplasser med trygge hverdagsledere og trygge ansatte. Redusere sykefraværet med 1 prosentpoeng. Opprettholde og utvikle tjenestetilbudet. Hvert 2. år gjennomføres medarbeiderundersøkelser. Medarbeiderundersøkelsen i 2013 viser en gjennomsnittlig score for medarbeidertilfredshet på 4,7 (skala 1-6, hvor 6 er beste score). Dette er en høy score og viser at ansatte i Sande kommune jevnt over er tilfreds med arbeidsplassen sin. Kommuneforlaget offentliggjør sammenstilt resultat fra kommunene som benytter «bedrekommune.no» til medarbeiderundersøkelser. Resultatene for Sande kommune viser at vi ligger likt med eller over gjennomsnittet av kommunene som i 2013 var på 4,6. I planperioden er det et mål å ligge likt med eller bedre enn gjennomsnittet av kommune Norge. Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er en forutsetning for at kommunen til enhver tid skal inneha den nødvendige kompetanse til å utføre tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Muligheter for kompetanseutvikling er en viktig rekrutteringsfaktor. Den vedtatte Strategisk kompetanseutviklingsplanen har en målsetting om at ca. 2% av lønnsmassen skal avsettes til kompetanseutvikling. Dette målet vil ikke nås i planperioden, da det ikke er funnet rom for økning av de sentrale kompetanseutviklingsmidlene. I 2013 startet et omfattende lederutviklingsprogram. Programmet vil gå over flere år, og det må antas at en vesentlig del av de sentrale kompetansemidlene i planperioden vil gå til dette programmet. I 2014 ble nytt lønns- og personalsystem innført. Det nye systemet skal dekke nåværende og fremtidige behov for standardiserte, automatiserte og effektive arbeidsprosesser innenfor HR-området. Bemanning og årsverk Høsten 2014 har kommunen 538,6 årsverk fordelt på 772 ansatte. Prosjektet Et samfunn i utvikling er igangsatt med sikte på effektiviserende og kostnadsbesparende tiltak. Dette vil medføre at det i utgangspunktet ikke er rom for bemanningsøkninger i planperioden. Imidlertid vil det i enkelte tilfeller være riktig med midlertidig bemanningsøkning for å tilføre nødvendig kompetanse i utviklings- og effektiviseringsarbeidet. 2.4 Interkommunale selskaper Sande kommune er med i følgende interkommunale selskaper: Selskap F.o.m. Deltagende kommuner Interkommunalt arkiv Kongsberg IKS (IKA Kongsberg) kommuner og fylkeskommuner Blindevannverket IKS (BIKS) 1994 Svelvik, Sande Nord-Jarlsbergmuséene, 27-samarbeid 1995 Holmestrand, Hof, Re, Sande, Svelvik, Vestfold Fylkeskommune Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) 2002 Drammen, Lier, Svelvik, Sande, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sigdal Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Hurum, Lier, Modum 2002 IKS (RfD) Legevakta i Drammen IKS 2003 Drammen, Svelvik, Sande, Lier, fra 2011 Nedre Eiker Miljørettet helsevern i Vestfold 2004 Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Nøtterøy, Re, Sande, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg Buskerud Kommunerevisjon IKS kommuner og Buskerud Fylkeskommune Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat, 27-samarbeid 2005 Vestfold Fylkeskommune og 11 kommuner i Vestfold D-IKT (reg. i Brønnøysund 2007), 27- samarbeid 2006 Drammen, Svelvik, Sande, Røyken Vestviken kommuner i Vestfold, Buskerud og Oppland Kemneren i Drammensregionen 2010 Drammen, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Kommuneadvokaten i Drammensregionen 2010 Drammen, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Svelvik, Sande Drammensregionens interkommunale krisesenter 2010 Lønn og regnskap, 27-samarbeid 2012 Sande, Svelvik Kommunen deltar også i en rekke samarbeidsnettverk. Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Øvre Eiker, Modum

8 Sande kommune - Handlingsprogram Overordnede mål og strategier 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret vedtok i mai 2014 kommuneplanens samfunnsdel for For å sikre at samfunnsdelen bedre kan fungere som et strategisk styringsdokument for handlingsprogram og økonomiplan, ble det foretatt en samordning og forenkling av satsingsområder, mål og strategier. I samfunnsdelen er vedtatt visjon og fem satsingsområder/hovedmål for utvikling av Sande-samfunnet: Næring og stedsutvikling Kultur og oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur Den kommunale organisasjonen Temaene folkehelse, miljø/klima og samfunnssikkerhet er gjennomgående tema i hele samfunnsdelen. Til hvert av satsingsområdene er knyttet mål og strategier. Kommuneplanens satsingsområder er til dels tverrsektorielle. I handlingsprogrammet foreslås det tiltak/resultatmål som følger kommunens politiske og administrative sektororganisering. Samfunnsdelen er omfattende og har en tidshorisont på 12 år. Det er derfor ikke mulig å følge opp alle mål og strategier de første fire årene. Innenfor disponible økonomirammer er det i kapittel 5 for hver enkelt sektor utarbeidet en prioritering av hvilke tiltak/resultatmål som planlegges gjennomført henholdsvis i budsjettåret 2015 og for resten av planperioden ( ). For hver sektor gis det innledningsvis en beskrivelse av hovedutfordringene i perioden. 3.2 Visjon og satsingsområder Visjon: Sande sammen skaper vi trygghet og trivsel Sande skal være et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud. I en kommune med gode oppvekst- og levekår skal en sunn befolkning lett kunne ta valg som fremmer folkehelsen. Samtidig skal Sande som en utviklingsorientert kommune møte framtidig vekst og utfordringer med nødvendig skaperkraft og endringsvillighet. Verdier: Våre verdier LÆRE skal ligge til grunn for utviklingen av Sande både som lokalsamfunn og som kommuneorganisasjon: Lojalitet Ærlighet Respekt Engasjement Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Næring og stedsutvikling Sande kommune skal være en næringsvennlig kommune, med fokus på en attraktiv stedsutvikling. Sande kommune skal: Utvikle et mer variert næringsliv og sikre bedre balanse mellom innbyggertall og arbeidsplasser i kommunen. Skape et attraktivt og bærekraftig kommunesentrum med nye boliger på lang sikt og med konkrete utbyggingsprosjekter på kort sikt. Sikre allmennhetens rett til ferdsel i utmark og strandsone, og legge til rette for naturbaserte opplevelser i strandsonen, langs Sandeelva og i skogsområdene. Sikre forutsigbare rammebetingelser og økt verdiskaping i landbruksnæringen Sikre at miljø- og klimahensyn og samfunnssikkerhet ivaretas i alle kommunal planlegging og saksbehandling. Kultur og oppvekst Sande kommune skal sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Dette innebærer også å tilrettelegge for et godt kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper. Et overordnet mål for både voksne og barn i skoler og barnehager i Sande er at «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag».

9 Sande kommune - Handlingsprogram Sande kommune skal: Videreutvikle inkluderende lærings, fritids og kulturarenaer hvor barn og unge opplever mestring, trygghet og tilhørighet. Vektlegge tidlig innsats, blant annet for å forebygge frafall fra videre utdanning og arbeidsliv. Implementere handlingsplanene som konkretiserer mål, tiltak og forventet praksis innen skole, kultur, SFO og barnehagene. Være et lokalsamfunn med MOT. Sikre skole- og barnehagebygg med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Dette inkluderer også lokaler til voksenopplæring, kulturskole og andre kulturformidlingsarenaer. Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Satsingsområde: Mål: Helse og velferd Sande kommune skal: Tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Fremme folkehelse og forebygge helseproblemer. Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Tilrettelegge for at innbyggerne kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Utvikle og ta i bruk ny velferdsteknologi. Gi en helhetlig og samordnet tjeneste innenfor psykisk helse og rus. Legge til rette for at flyktninger og innvandrere blir integrert i kommunen med fokus på arbeid, helse, fritid og bolig. Videreutvikle dag -, aktivitets- og arbeidstilbud etter alder og funksjonsnivå. Utvikle samarbeidet med nærliggende kommuner og spesialisthelsetjeneste om utvikling og etablering av tjenester. Trafikk og infrastruktur Sande kommune skal opprettholde og videreutvikle gode og fremtidsrettede løsninger innen kommunal infrastruktur, miljø og samfunnssikkerhet. Sande kommune skal: Sikre trygge skoleveier og redusere antall trafikkulykker og skadeomfang. Sikre en trygg og sikker drikkevannsforsyning til innbyggere og næringsliv, herunder nye bolig-, hytte- og næringsområder. Sikre trygg håndtering av avløp, uten skade for helse og miljø, med ledningsnett og tilhørende installasjoner som tåler flom og ekstrem nedbør. Sikre at tiltak gjennomføres på en måte som begrenser negative konsekvenser for vassdrag og omgivelser til et minimum, f.eks. lokal overvannshåndtering. Redusere klimagassutslipp fra kommunal aktivitet i samsvar med nasjonale mål. Den kommunale organisasjonen Sande kommune skal utvikle og produsere grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne og sikre innbyggernes rettigheter, innenfor de økonomiske rammer kommunen disponerer. Sande kommune skal være: En attraktiv arbeidsgiver med et mangfold av kompetente medarbeidere og en arbeidsgiverstrategi som bidrar til å rekruttere og beholde kompetente ansatte. En utviklingsorientert arbeidsgiver som legger til rette for læring, endring og utvikling. En arbeidsgiver som har fokus på verdier og etikk. En kommune med sunn økonomi og effektiv drift. En kommune som vektlegger klimavennlig drift og forvaltning. I tillegg til sektoroversiktene nedenfor legges det i handlingsprogrammet opp til at noen felles og tverrsektorielle mål og tiltak skal prioriteres i perioden Dette gjelder:

10 Sande kommune - Handlingsprogram Folkehelse; Det utarbeides årlig handlingsplan for folkehelse i Sande. Handlingsplanen er basert på politikernes og alle sektorers felles ansvar for innbyggernes folkehelse i medhold av ny folkehelselov. God oppvekst; Gjennomføring av målene for god oppvekst er lagt til de enkelte virksomheter. Beredskap; Beredskapshensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. Miljø/klima; Miljø- og klimahensyn skal ivaretas i all planlegging og i alle kommunale tiltak. 4 Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram , Kommuneproposisjonen 2015 (Prop.95 S), Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 og Statsbudsjettet for 2015 (St.prop. 1S). I følge regjeringen er den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslått til 4,7% i 2015, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2015 på 3%, tilsvarer det en realvekst på 1,7%. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 % lønnsvekst fra 2014 til Fra 2015 skal uføretrygd skattelegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innbærer økte skatteinntekter til det offentlige. Deler av dette tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill kr begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 200 mill kr begrunnet i en styrking av kommunale tjenster til rusavhengige og personer med psykiske lidelser og 100 mill kr er begrunnet ut fra satsingen på mer fleksibelt barnehageopptak. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3% i 2015, hvorav lønnsveksten anslås til 3,3 %. I dette handlingsprogrammet er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,3% og en prisvekst på 2,3%. I handlingsprogrammet er driftsbudsjettet for perioden satt opp i 2015-kroner. Lønns- og prisvekst er kun lagt inn for Forslag til statsbudsjett, Grønt hefte, og prognosemodell fra KS for beregning av frie innekter er lagt til grunn når det gjelder forutsetning om overføringer fra staten. Disse overføringene er regulert med en deflator på 3%, for å ivareta lønns- og prisvekst. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i kommunen for planperioden Det er tatt utgangspunkt i SSBs beregning, med en forutsetning om middel vekst for kommunen og landet. I 2014 faller netto driftsresultat fordi momskompensasjonen for investeringer blir budsjettert på investeringsbudsjettet i henhold til retningslinjene. Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører (likviditetseffekt). Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Sande kommune har valgt å amortisere premieavviket året etter og ikke over 15 år som mange kommuner. Dette gir store svingninger i pensjonskostnaden fra år til år, noe som gir utfordringer. Det positive er at kostnadene tas fortløpende slik at kommunen ikke bygger opp gjeld og skyver denne foran seg. Som følge av strengere økonomiske forutsetninger forventes netto pensjonskostnad å stige noe fra 2014 til Grunnlagsrenten settes ned fra 2,5% til 2%. En lavere grunnlagsrente innebærer lavere forventet avkastning og bidrar til økt premie. Det vil bli innført nye uføreregler fra 2015, som medfører en reduksjon i pensjonskostnadene, ved at staten nå tar større del av uførepensjonen, samtidig blir

11 Sande kommune - Handlingsprogram uføretariffene i KLP redusert. Det forventes at nettovirkningen av de to endringene blir noe negativ for kommunen. For Sande kommune, som altså amortiserer premieavvik over 1 år, vil pensjonskostnaden som skal resultatføres gjøre et kraftig fall i Dette året forventes en innbetalt premie vil være 38,5 mill kr og premieavviket blir på ca. 9,7 mill kr i Tar vi hensyn til premieavviket i Statens Pensjonskasse (SPK), forventes det at premieavviket bidrar positivt til resultatet med 9,8 mill kr i Dette vil slå ut negativt i regnskapet for 2015 med tilsvarende beløp. KLP anslår premieavviket for 2015 til å bli på 10,4 mill kr, slik at nettovirkningen av premieavvikene blir positivt også i De to pensjonsleverandørene SPK og KLP gir ikke prognoser ut over 2015, men vi forventer et noe mindre premieavvik i 2016, slik at netto kostnaden estimeres til å bli ca. 5 mill kr i Utvikling i pernsjonskostnader og premieinnbetaling for Sande kommune (1000-kr) Pensjonskostnad KLP Premieinnbetaling KLP Lån med løpende rente forventes å få en relativt svak stigning utover i tid. For gamle lån med fast rente er renten holdt uendret i forhold til forrige økonomiplan. En stor del av rentesikringene forfaller i løpet av 2015 og det vil da være mulig å avtale nye rentesikringer under det nivået som er lagt inn for løpende renter i økonomiplanen. For lån med løpende rente er følgende benyttet i planperioden: Løpende rente : 2,30 % 2,70 % 3,00 % 3,30 % I 2013 engasjerte kommunen Skagerak Consulting til å utarbeide en detaljert økonomisk analyse for å få en oversikt over kommunens økonomiske situasjon og tjenesteproduksjon sett i forhold til andre kommuner, samt gi et bilde av kommunens fremtidige økonomiske situasjon fram mot I rapporten Et samfunn i utvikling er det vurdert som mest sannsynlig at Sande kommune, i den aktuelle tidsperioden, vil få en befolkningsvekst tilsvarende SSBs prognose for høy vekst på ca. 2% per år. Dette medfører at Sande kommune må iverksette innsparinger i driften, for at det skal kunne investeres i fremtiden. Med utgangspunkt i en rentebane på 5,5% konkluderer rapporten med at Sande kommune har et omstillingsbehov på ca. 10 mill kr for driftsårene 2014 og 2015 og ca. 25 mill.kr for 2016 og Forutsetningene har endret seg vesentlig og omstillingsbehovet i 2015 er nå beregnet til 33 mill kr, for 2016 og 2017 til 48 mill kr, og for 2018 ca. 52 mill kr. Se vedlegg 2 for mer detaljer Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyg-

12 Sande kommune - Handlingsprogram gerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Sande kommunes skatteinntekter er i 2015 beregnet til 84,9 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen får Sande kommune tilført ca. 22,8 mill kr. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Indeks over 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Sande kommune er denne på 1,01154 i Gjennom utgiftsutjevningen får Sande kommune tilført ca. 6,4 mill kr Frie inntekter (1000-kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Regnskap 2012 Regnskap 2013 Oppr.bud Rev.bud Skatteinntekter Rammetilskudd KS-prognosemodell av 10. oktober 2014 er benyttet for å beregne de frie inntektene i planperioden. For beregningen av skatter og rammetilskudd har Rådmannen benyttet de siste faktiske befolkningstall, Statistisk Sentralbyrås oppdaterte befolkningsprognoser for landet og Sandes egen befolkningsprognose med middels vekst (SSB s MMMM alternativ). Basert på KS-prognsemodell øker frie inntekter med 10,1 mill kr fra 2014 til 2015, hvor regjeringens forslag om å avvikle kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen er justert for. Denne økningen må dekke lønns- og prisvekst, endring i pensjonskostnader og finanskostnader, samt nye tiltak og endringer i statsbudsjettet 2015 (bl.a. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og styrking av rustiltak og psykisk helse). Disse postene utgjør mer enn økningen i frie inntekter, dvs. at det blir en realnedgang til drift i virksomhetene. Eiendomsskatt Sande står foran betydelige økonomiske utfordringer. Den vesentligste grunnen er vekstdrevet investeringsbehov. I tillegg kommer reinvesteringer i nedslitte funksjonsbygg samt krevende omstillinger i forbindelse med oppgaveoverføring fra staten. Det er rådmannens oppfatning at det ikke vil være forsvarlig å resultatforbedre så mye gjennom effektivisering og reduksjon i tjenestetilbudet at det kan finansiere de framtidige investeringene i Sande. Eiendomsskatt på et moderat nivå sammen med fortsatt effektivisering, tilpasninger i tjenestetilbudet og stram økonomistyring er et bedre alternativ. Ved en innføring av eiendomsskatt i Sande er det rådmannens syn at det må etableres en kobling mellom finanskostnadene og eiendomsskatten slik at denne skatten ikke blir en åpen salderingsmulighet inn i det ordinære driftsbudsjettet. En slik tilknytning kan etableres ved at det gjennom vedtak fastlegges et innslagspunkt for eiendomsskatten. Innslagspunktet kan defineres som det punktet der finanskostnadene utgjør en gitt prosent av driftskostnadene eksklusive finanskostnader. Rådmannen tilrår at innslagspunktet settes til 3 prosent. Dette er et noe lavere nivå enn hva finanskostnadenes andel av

13 Sande kommune - Handlingsprogram driftskostnadene har vært i Sande de senere år, men gir rom for å bygge opp en mer robust kommuneøkonomi. Rådmannen tilrår skattesats på 2 promille i 2015 og 4 promille i perioden 2016 til Samlet inntekt fra eiendomsskatt vil i perioden overstige behovet for dekning av finanskostnader over 3 prosent av driftskostnadene. Når dette nivået likevel tilrås er det fordi Sande de siste år har tappet reservene, og i 2015 og 2016 fortsatt vil gjøre det. Disposisjonsfondet vil ved utgangen av 2016 bare bestå av noen få millioner. I tillegg er den bufferen som bør ligge som en reserve for å kunne håndtere svingningene i pensjonskostnadene også borte. I sum bør pensjonsbuffer og disposisjonsfond være på ca. 40 mill kr med 15 mill kr til å fange opp pensjonssvingninger og 25 mill kr i disposisjonsfond. Det tilrås at disse bufferne så raskt som mulig bygges opp til anbefalt nivå, og så senere vedlikeholdes gjennom de frie inntektene Driftsutgifter Lønns- og personalkostnader I Statsbudsjettet for 2015 er lønnsveksten anslått til 3,3 %. Dette er også lagt til grunn ved beregning av lønnsvekst for Sande kommune i Dette er satt av som en ufordelt lønnsreserve på 11,6 mill kr, som først fordeles på virksomhetene når oppgjøret for 2015 er klart. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,3 %, som er i henhold til prisveksten i statsbudsjettet. Det er fordelt ut 4,3 mill kr til virksomhetene i rammene for Merverdiavgiftskompensasjon Til og med budsjettåret 2013 skal momskompensasjonen fra investeringer inntektsføres i driftsregnskapet. Sande kommune har overført all momskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet fra 2009, med unntak av 0,8 mill kr i Fra 2014 skal kompensasjonen inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Endringer i føring av merverdiavgiftskompensasjon fra 2014 får konsekvenser for kommunens netto driftsresultat. For 2015 er netto driftsutgifter fordelt per sektor som vist i diagrammet: Finansposter (beløp i 1000-kr) Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på utlån Andre finansutgifter og inntekter Avdrag på lån Netto finansutgifter Endring fra året før Netto finansutgifter øker i perioden som følge av investeringsprogrammet og en høy låneandel i finansiering av investeringene. Dette innebærer at både rente- og avdragsutgiftene går opp. Resultatforbedrende tiltak på finans er innarbeidet med i alt 1,4 mill kr i 2014 og oppretthold i planperioden. En del av lånegjelden er refinasiert i sertifikatmarkedet. Den reduserte lånemarginen utgjør ca. 1 mill kr per år i forhold til det som kan oppnås i bank.