Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Transkript

1 Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristýna Janáková Drama på Rjukan Nyhetsdekningen av tungtvannssabotasjen under andre verdenskrig i avisen Bakalářská diplomová práce Vedoucí práce: PhDr. Miluše Juřičková, CSc. 2011

2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury... 2

3 Tussen takk til alle som har hjulpet meg med veiledningen, motivasjon, tilbakemelding, korrekturen og interessante diskusjoner både i Norge og Tsjekkia. 3

4 Innhold Innhold... 4 Innledning Hva er tungtvann? Vemork - aksjonene Operasjonene GROUSE og FRESHMAN Operasjonen GUNNERSIDE Vemork og Rjukan bombes Senkingen av D/F Hydro Nyhetsdekningen av tungtvannshendelsen i avisen året mai juni august august august september september september Året oppsummering Kampen om tungtvannet en norsk-fransk film Okkupasjonsdramaene etter krigen Handlingen i filmen Om filmen Nyhetsdekningen av Tungtvannsfilmen i avisen år januar januar februar februar februar februar februar Resten av året Året 1948 oppsummering Konklusjon Tsjekkisk sammendrag Shrnutí v češtině Kilder

5 Innledning Den mest berømte av alle sabotasjeaksjoner i Norge er uten tvil sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan under den andre verdenskrig. Bakgrunnen for operasjonen var frykten for at Hitler ville klare å lage en atombombe ved hjelp av tungtvannet. Vemork var på den tiden det eneste anlegget som produserte tungtvann og både tyskere og de allierte ville få tak i fabrikken. Om denne hendelsen har det blitt sagt og skrevet mye i Norge. De som utførte sabotasjen har blitt helter, og hele nasjonen er stolt over at det var nettopp nordmenn som klarte å utføre denne viktige sabotasjen. Sabotørene har blitt resten av livet sitt forbinet med sabotasjen. Det har blitt utgitt mange bøker om hendelsen, og det kommer stadig nye ut. Mange filmer og dokumentarer har blitt laget, og selv mer enn 70 år etter krigen blir temaet diskutert i medier. I min hovedoppgave vil jeg følge sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork slik den ble fremstilt i presset. Som sagt, er denne hendelsen krigens mest kjente sabotasjeaksjon i Norge, og den får fremdeles mye oppmerksomhet, selv om det har gått mange år siden krigens slutt. Jeg vil derfor se på hvordan dette temaet har blitt fremført i mediehistorien. Jeg vil se på om hendelsen har vekket stor interesse allerede rett etter krigens slutt, og om de opplysninger som har blitt gitt var riktige. Jeg vil konsentrere meg om artikler som har noe å gjøre med selve sabotasjeaksjonen, men også om artikler som forteller noe om deltagerne av aksjonen. Jeg tenker å kartlegge hendelsen fra og med slutten av krigen, det vil si fra mai 1945 frem til oktober det samme året. Det er i løpet av disse måneder informasjon om tungtvannssabotasjen duker opp i avisen. Deretter vil jeg også kartlegge hele året I februar 1948 hadde en norsk-fransk film om tungtvannet premiere i Oslo. Jeg vil se på hvordan ble filmen mottat i Norge og om den vekkte interessen i samfunnet. Jeg vil konsentrere meg mest om artikler fra begynnelsen av året 1948, men det kom artikler om Tungvannsfilmen 1 ut ganske regelmessig i hele år. Jeg har valgt å følge hendelsen i Aftenposten. Denne avisen har alltid vært eller har konkurrert om å være landets største avis. Aftenposten er den største norske abonnentavis, og har redaksjonslokaler i Oslo. Aftenposten ble grunnlagt 14. mai Under krigen var den en av få aviser som fikk fortsette å komme ut. Etter krigen ble Verdens Gang (VG) etablert, og det var nettopp denne avisen Aftenposten konkurrerte 1 Tungtvannsfilmen betyr det samme som tittelen på filmen Kampen om tungtvannet. 5

6 med om å være landets største. Første nummer av VG kom ut 23. juni 1945 og avisen ble til en stor suksess første år etter krigen. VG er eid av selskapet Schibsted ASA som også eier Aftenposten. I avisarkivet har jeg fått tak i artiklene som beskriver hendelsene på Rjukan under den andre verdenskrig. Nasjonalbiblioteket i Oslo har filmet hver avis på mikrofilm og de kan man låne der. Ved siden av dette har jeg også brukt avisarkivet til Aftenposten som er tilgjengelig på nette, etter at man har betalt tilgangen. Hendelsen på Rjukan under den andre verdenskrig har gitt inspirasjon til mange heltemodige adapsjoner på dette temaet. Takket være disse lever Vemork-aksjonen videre. Fordi at jeg vil følge artikler som sier noe om filmen som ble laget om andre verdenskrigs Vemork-aksjon, har jeg bestemt meg å ha et kapittel i min oppgave som forteller mer om filmen. Jeg vil se på filmadapsjonen av hendelsen som har blitt laget i norsk-fransk koproduksjon. Filmen heter Kampen om tungvannet, og ble laget tre år etter krigen. Jeg vil beskrive handlingen i filmen, plassere filmen bland de andre okkupasjonsdramaene, og gjøre en analyse av filmen. Målet med avhandlingen min er å se på hvilket syn man hadde på Vemorkoperasjonene i avisene rett etter krigen. Jeg vil dokumentere hva og hvor mye ble det fortalt om tungvannsaksjonene til davarende leserne av Aftenposten. Videre vil målet mitt være å finne ut hvordan første tungtvannsfilm ble diskutert og mottat i avisene i 1948 rett etter at den hadde sin premiere i Norge; om interessen for filmen var stor eller nøktern. For at leseren av avhandlingen min skal få et komplet bilde vil jeg også beskrive historien år etter år, om det som skjedde under den andre verdenskrig på Vemork-anlegget. Sabotasjeaksjonene er en viktig del av Norges historie. En ikke så altfor gammel historie som alle nordmenn er stolte av. I dag er Norge et fritt, velstående land, men slik var det ikke alltid. Norge er stolt over at de hadde unge menn som hadde stor viljestyrke og som nektet å gi slipp på drømmen om et fritt Norge etter at landet egentlig hadde kapitulert og Tyskland hadde tatt over styret. Det har blitt dannet mange motstandsgrupper både i Norge og av norske soldater i England som for eksempel Kompani Linge. 2 De utførte flere sabotasjer under krigen. Disse gjorde det mulig for Norge å befri seg fra det tyske regime. Det er nettopp det nordmenn er stolt av og ser sin 2 Norwegian Independent Company No. var en norsk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, Kaptein Martin Linge. Linge kompani ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning. 6

7 identitet i det, og derfor liker de å komme tilbake til denne hendelsen selv om det er mange år tilbake. For avhandlingen min har jeg kombinert flere metoder av materialsamling. Det vær først og fremst nødvendig å sammle kilder og materialer både i Tsjekkia og Norge, og lese gjennom dem. Jeg har vært på biblioteket i Oslo, sammlet inn kildene og kopiert de. På Rjukan finns det Norsk Industriarbeidermuseum som jeg har også besøkt og har fått mye informasjon derfra. En del materialer fant jeg også på nettet. Jeg har brukt informasjon om hendelsen fra både historiske bøker, biografie og selvbiografier skrevet av deltagerne på sabotasjeaksjonen. Når det gjeller opplysninger om hva tungtvann er har jeg bruk for det meste nettet og en utstilling i Idustriarbeidermuseet. Opplysninger om filmen har jeg fått fra sekundær litteraturen som oftes var skrevet av Gunnar Iversen i samerbaid med andre forfattere. I det første korte kapitlet vil jeg beskrive hva tungtvann er, hva den brukes til og hvilken funksjon den hadde i utviklingen av atomvåpen. Tungtvann er et begrep som blir brukt gjennom hele oppgaven, derfor er det viktig å forklare hva dette stoffet er. I det andre kapitlet skal jeg fortelle om den historiske bakgrunnen til sabotasjehandlingene. Jeg vil beskrive selve sabotasjeaksjonene, slik historiebøker forteller om de. Det ble tilsammen utført fire sabotasjer på produksjonen av tungtvann på Rjukan. Jeg skal kort fortele om forberedelsene, utføring og resultatet på de hemlige operasjonene. I det tredje kapitlet vil jeg følge hendelsen kronologisk i avisen fra Overskriften av hver del i dette kapittelet vil altid være datoen på artikkelen, når den ble trykt ut i avisen. Jeg skal kommentere artiklene og diskutere informasjonene som har blitt gitt til leserne. I det fjerde kapitlet vil jeg analysere Tungtvannsfilmen. I det siste femte kapitlet vil jeg igjen følge artikler i avisen, men denne gangen vil det bli artikler som skriver om Tungtvannsfilmen. Det vil bli altså året 1948 jeg vil kartlegge. Kampen om tungtvannet hadde sin premiere i februar dette året. Jeg vil igjen gå frem kronologisk, og komentere én artikkel etter én. 7

8 1. Hva er tungtvann? Tungtvann ble oppdaget i 1933 i USA av Harold Urey. Han fant ut at vanlig vann inneholdt 0,02% tungtvann. Det betyr at i et molekyl av tungtvann finnes det ca vanlige vannmolekyler. For å få 1 liter tungtvann trenger man 6000 liter med vanlig vann. Tungtvann er dideuteriumoksid, og den kjemiske formelen for det er D 2 O eventuelt 2 H 2 O. Tungtvann utvinnes fra vanlig vann ved destillasjon eller elektrolyse. Kjemisk sett er det nokså likt normalt vann. Det er også slik som vanlig vann sammensatt av hydrogen og oksygen, men hydrogenet i tungtvann er av en tyngre isotop, kalt deuterium. Deuteriumet sammenlignet med vanlig hydrogen har et nøytron i tillegg i en atomkjerne, og derfor er tungvannet 10% tyngre enn vanlig vann. Ellers likner det vanlig vann på lukt og smak og ser likt ut, men egenskapene avviker fra vanlig vann når det gjelder temperaturen for koking og frysing. Tungtvannet koker ved 101,4 C og fryser ved 3,81 C. Det vil si at tungvannet koker og fryser ved høyere temperatur enn normalt vann gjør. Tungtvann anvendes i en stor grad til forskning. Det ble brukt i tekniske og medisinske forsøk for å bremse vekstprosesser. Tungvannet brukes også i spesielle typer kjernereaktorer hvor det bremser nøytronene med høyt hastighet slik at de kan reagere med uranet i reaktoren og spaltingsreaksjon er kontrolert. 3 Under den andre verdenskrig var tungtvannet ettertraktet på det atomfysiske området. I 1939/40 fant man ut at tungtvannet kan være til stor hjelp i utviklingen av atombomben. Kunnskapen og framskrittet innen atomforskningen var økende under den andre verdenskrig både på alliert og tysk side. Man oppdaget at man kunne bremse ned farten under nøytronbombardement slik at atomspaltingen kunne gå lettere. Disse eksperimentene var uvurderlig for utviklingen av atombomben. Tyske vitenskapsmenn regnet med at det burde lykkes å få i gang en selvopprettholdende kjedereaksjon dersom man fikk 5 tonn tungtvann og 10 tonn uranmetall. Tungtvann ble kun produsert på Rjukan under andre verdenskrig, og etter okkupasjonen av Norge ble det satt fart i tungtvannsproduksjonen. Da de allierte fikk vite at produksjonen på Vemork økte drastisk, var det all grunn til å tro at tyskerne hadde gjort store fremskritt i forskningen. 4 3 HARALDSEN, H. Tungtvann. [on-line]. Store norske leksikon. www: 4 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, s

9 2. Vemork aksjonene I dette kapittelet skal jeg beskrive sabotasjeaksjonene slik det blir fortalt om de i historiske bøker og i selvbiografier av selve deltagerne på sabotasjene. Det var tilsammen fire aksjonen siktet mot tyskernes produksjon av tungtvann på Rjukan under den andre verdenskrig, og alle var strengt hemmelige. Vemork er en kraftstasjon som ligger ved Rjukan i Telemark. Stasjonen ble bygd av Norsk Hydro 5 i Siden 1934 har fabrikken produsert tungtvann. Fabrikken ble utpekt til det viktigste angrepsmålet i Norge. Opptakten til det hele var at dersom tyskerne fikk lov til å fortsette sitt forskningsarbeid med tungtvannet, ville de antakelig kunne produsere en atombombe på sikt. En av sabotasjegutta nevner det slik i sin selvbiografi. De allierte visste at tysk vitenskap var på et høyt nivå, og landet hadde avansert kjemisk industri. I 1941/1942 kom det en beskjed fra Storbritannia at tyskerne hadde startet et kjernefysisk prosjekt. Og hva ville de med alt det tungtevannet som norsk motstandsbevegelse rapporterte ble laget på Vemork? De britiske krigsministeriet besluttet at Norsk Hydro måtte bli satt ut av spill for enhver pris. Derfor ble det besluttet å la en agent lande på Hardangervidda 6 for å begynne forberede aksjonen mot Vemork. 7 De allierte selv arbeidet intenst for å utvikle en atombombe. De var fullt klare over at den som først skaffet seg et slikt våpen, ville vinne krigen. Det var en kamp om tid. Det første trinnet i forberedelsen på sabotasjen var ved at en enkelt mann ble sluppet ned med fallskjerm for å skaffe opplysninger om Norsk Hydros anlegg. Lokalkjente Einar Skinnerland hoppet ut fra flyet 28. mars 1942 over Hardangervidda. Han har hele livet sitt levd et par kilometer fra fabrikken. Hans bror og flere av vennene hans hadde viktige stillinger på fabrikken. Skinnarland kunne senere melde til London at produksjonen av tungtvann steg kraftig under tysk ledelse. 8 5 Norsk Hydro ASA er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet ble grunnlagt Fra starten var Hydros industrielle virksomhet og kraftproduksjon konsentrert til Telemark. Fra midten av 1920-tallet var det påkrevd å ta i bruk ny teknologi for å fremstille nøkkelproduktet ammoniakk. 6 Hardangervidda er en norsk nasjonalparksom ligger i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Parken ble opprettet 1981 og den dekker et område på 3422 km 2. Nasjonalparken er fastlands-norges største. 7 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben : antisabotasje Oslo: Orion, s.66 8 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben : antisabotasje Oslo: Orion, s. 70 9

10 Operasjonene GROUSE og FRESHMAN Første aksjonen under kodenavn Freshman skulle bli utført senere på året. Som fortropp til gruppen Freshman ble fire unge nordmenn den 19. oktober sluppet ned i fallskjerm, vest for Rjukan. Deres oppgave var å gi forslag til landingsplass for operasjonen Freshman, ta imot britene og få dem trygt fram til Vemork og hole kontakt med England. Gruppen fikk navnet Grouse og ble ledet av fenrik Jens Anton Poulsson. De tre andre var Claus Helberg, Knut Haugland, Arne Kjelstrup. 9 Einar Skinnarland var hele tiden i kontakt med denne gruppen og besøkte den på vidda. Derfor blir han noen steder regnet for å være med i gruppen Grouse. Oppdraget Freshman var topp hemmelig og ekstremt vanskelig. Operasjon blir i sin helhet beskrevet veldig detaljert i Jostein Berglyds bok Operasjon Freshman Forløp og etterspill. To angrepspartier, hvert på femten mann, ble tatt i fysisk hardtrening. Det var disse britiske soldatene som skulle en gang for alle få tungvannsanlegget ut av drift. Soldatene fikk ikke vite før avreisen til Norge hva gikk oppdraget ut på. 19. november 1942 ble den britisk sabotasjegruppen sendt av sted. Gruppen på tredve frivillige ingeniørsoldater skulle transporteres med to glidefly, trukket av to Halifax-bombefly. Været var svært dårlig den 19. november. Meteorologene anbefalte å utsette operasjonen, men ble ikke hørt. Den norske fortroppen var forbered på å ta imot britiske soldater. Flyene nådde landingsområdet, men oppfattet ikke signalene fra bakken av gruppen Grouse og gjorde vendereise. Operasjonen Freshman endte tragisk. Begge glideflyene styrte på Sør-Vestlandet. Ett bombefly nødlandet og det andre returnerte til Skottland. De som overlevde forliset ble arrestert av tyske soldater, avhørt og deretter drept. Freshmankatastrofen var et sjokk for britene og ikke minst for forpartiet Grouse, som ventet i fjellet. Den norske gruppen Grouse byttet kodenavn til Swallow. I London ble det bestemt å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater. 10 Gruppen måtte trekke seg tilbake og deretter vente i lang tid i sitt skjulested på den øde Hardangervidda. De holdt kontakten med London for å vente på nye ordre. Vinteren overlevde de under ekstremt harde forhold. Jens Anton Poulsson beskriver veldig detaljert denne harde tiden i sin selvbiografi. Ved siden av at boken beskriver selve sabotasjen slik alle historiskebøker gjør, gir han personlige trekk til 9 BERGLYD, J. Operasjon Freshman Forløp og etterspill. Vigmostad & Bjørke. Bergen: s BERGLYD, J. Operasjon Freshman Forløp og etterspill. Vigmostad & Bjørke. Bergen:

11 selvbiografien sin. Han skriver om humøret i gruppen, når de lo, når de var sure på hverandre, hva de gjorde for å få lange dager med venting til å gå fortere, hvem de møtte, hva de gjorde for å ikke bli avslørt, hva de spiste osv. Guttene levde av å jakte på reinsdyr. Lille julaften klarte J.A. Poulsson å skyte den første reinen, og de lot ingenting av reinen være igjen. De spiste det meste av den, både lever, magesekk, blod, tunge og m.m. Denne kosten ga guttene viktige mineraler og vitaminer og takke være rein overlevde de. 11 Operasjonen GUNNERSIDE Den 16. februar 1943 landet en ny gruppe med kodenavnet Gunnerside på Hardangervidda. Lederen av denne gruppen var fenrik Joachim Rønneberg, og de fem andre var Knut Haukelid, Kasper Idland, Hans Storhaug, Biger Strømsheim og Fredrik Kayser. Dette var alle unge nordmenn som var spesialtrent for oppdraget. Operasjonen Gunnerside startet med store komplikasjoner. De landet på feil sted nor for gruppen Swallow og var nær ved å miste deler av utstyret. Slik Fredrik Kayser sier i sin biografi 12 brukte de over et dag på å samle alt utstyr og sekker som ble kastet ut av flyet. Ved siden av dette var det utrolig dårlig vær, og på grunn av snøstorm kunne de ikke bevege seg fra hytta på en uke. Poulsson skriver i selvbiografien sin at de trodde lite på at gruppen Gunnerside hadde overlevd dette uværet. Men heldigvis etter seks dager med strabasiøst vær ble forholdene bedre og Gunnerside kom seg helt utslitt til den andre gruppen Grouse/Swallow, som hadde ventet på hytten siden oktober. Forberedelsene til oppgaven kunne settes i gang. Problemet for gruppen var å komme seg usett til målet og ut igjen. Flere veier ble diskutert. Til slutt valgte de veien over juvet. Sabotasjen blir fortalt slik av J.A. Poulsson, bare i mye større detaljer. Om kvelden klokken den 27. februar var sabotørene klare nord for fabrikkanleggene på Vemork. Den farlige og slitsomme nedstigningen ble begynt. De gjemte ski og sekker ved veien og forserte det ville juvet nedenfor fabrikken, klatret opp til jernbanesporet på den andre siden og tok seg frem til porten. Når vaktskiftet på broren var ferdig klokka klippet de seg gjennom porten til anlegget. Alt uten at de ble oppdaget av tyskerne. Gruppen ble delt i to mindre partier dekningspartiet og sprengningspartiet. Fredrik Kayser var en del av sprengningspartiet. Her beskriver 11 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben : antisabotasje Oslo: Orion, kapittel I pakt med vinterfjellet. s LUNDE, K. H. Sabotøren et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser. Bergen: Alma Mater forlag,

12 Kayser i biografien sin detaljert hvordan de klarte å komme inn til høykonsentrasjonsanlegget og hvordan de utplasserte sprengladningene. Sabotørene tente to 30 sekunders lunter og sprang ut fra kjelleren. 20 meter fra døren hørte de smellet. Det lød som et tungt drønn. 13 Eksplosjonen ødela store mengder av det verdifulle tungtvannet som skapte til dels store konsekvenser for tyskerne. I dyp snø kom sabotørene seg i sikkerhet opp mot fjellet igjen. Ingen nordmenn eller tyskere ble skadet eller drept under selve angrepet. Ikke et eneste skudd var avfyrt. Gruppen ble på ny delt. Fem man gikk på ski til Sverige og to gikk mot Oslo. Resten spredte seg innover Hardangervidda. Til tross for at mange, mange tyske soldater lettet etter sabotørene på vidda, ble ingen tatt. 14 Knut Haugland og Einae Skinnarland var de eneste som ikke var med under selve aksjonen. Om livet ti Haugland er det også skrevet en biografi. Det som blir beskrevet i biografiens hans og det er ikke beskrevet noe andre steder, er tiden han ventet på vidda mens andre utførte sabotasjen. Oppgaven hans var å bli igjen på vidda, og holde radiokontakt med London. Han kunne ikke risikere å bli skadet eller drept under selve aksjonen fordi noen måtte gi beskjed til London om operasjonen ble vellykket eller ikke. Heldigvis kunne Haugland melde til London at aksjonen var meget vellykket og at ingen ble skadd. 15 Den tolvte 16 veldig viktige mannen i sabotasjeaksjonene var professor og major Leif Tronstad. Han var sentral i å planlegge og organisere Vemork-aksjonen. Under hele denne tiden var han i London og ledet gruppen herfra. Dette var avskjedsordene fra Leif Tronstad til mennene i operasjon Gunnerside Gutter, det dere nå skal være med på, kommer til å være Norges historie om hundre år. Lykke til. 17 Da guttene hørte disse ordene hadde de liten eller ingen anelse om hva de faktisk innebar. Vemork og Rjukan bombes Sjefen for det amerikanske atombombeprosjektet general Groves førte en massiv og hard kamp mot den tyske atomforskningen. Anleggene på Vemork ble etter tre 13 LUNDE, K. H. Sabotøren et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser. Bergen: Alma Mater forlag, s POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben : antisabotasje Oslo: Orion, kapittelet - Operasjon SWALLOW-GUNNERSIDE. s SÆTER, S., HAUGLAND, K. Operatøren Knuts Hauglands egen beretning. Oslo: Cappelen Damm, menn i Swallov, 6 menn i Gunnerside, Einar Sinnarland og Leif Tronstad er tilsammen 11 mann 17 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, s.13 12

13 måneder bygd opp på nytt etter sabotasjeaksjonen. Amerikanerne anså imidlertid dette som så farlig at de bestemte seg for å bombe fabrikken. Groves krevde hele Vemorkanlegget totalt ødelagt, og på de alliertes bombeliste skulle dette ha topp prioritet. Den norske regjeringen i London ble verken informert eller konsultert. Den 16. november 1943 bombet 300 bombefly Vemork og området. For at man skulle begrense sivile tap skulle angrepene skje mellom og da de fleste var på lunsj. Det var ca. 18 bomber som traff Vemorkanlegget (av 711 bomber som ble sluppet). Høykonsentrasjonsanlegget i kjelleren ble ikke truffet, men allikevel var skadene store. Dette førte til at tyskerne måtte oppgi sine produksjonsplaner, og bestemte seg for å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Bombene ble spredt over et stort område. Flere bolighus ble ødelagt. 22 sivile ble drept i angrepet. 18 Senkingen av D/F Hydro Tyskerne ville frakte et halvfabrikat av tungtvannet de hadde på Rjukan til Tyskland. Dette fikk sabotørene rede på, og fra London ble det gitt ordre om å ødelegge transporten. En agent fra Gunnerside gruppen Knut Haukelid, fikk ansvaret for aksjonen. Transportens svakeste punkt var jernbanefergen D/F Hydro som skulle over Tinnsjøen. Sabotørene utplasserte en tidsinnstilt ladning i båten, og halvveis over Tinnsjøen der hvor vannet var dypest, inntraff eksplosjonen den 20. februar Fergen sank i løpet av kort tid med den viktige lasten. Denne søndagen var det 53 passasjerer på fergen. 14 nordmenn og fire tyske soldater omkom. Resten ble reddet i land. Lasten med tungtvann gikk til bunns. Sabotasjen stanset den største transporten av lavkonsentrert tungtvann ti Tyskland. Det gikk to mindre transporter med tungtvann i mars. Den demonterte tungtvannapparatturen ble send i august De tyske planene om egen tungtvannsproduksjon ble ikke stoppet, men det ble praktisk talt ikke produsert noe tungtvann i Tyskland. 19 Kampen om tungtvannet i Norge var over. 18 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, s ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, kapittel Senkningen av fergen s

14 3. Nyhetsdekningen av tungtvannshendelsen i avisen året 1945 I dette kapittelet skal jeg fokusere på å skrive om artikler som ble trykt ut i avisen i 1945 og har noe å gjøre med tungtvannsabotasjen på Rjukan. Som jeg har nevnt i innledningen er det artikler i Aftenposten jeg skal nærmere se på og kommentere de. Jeg vil gå framover kronologisk. I løpet av krigen kom det ikke ut en eneste informasjon om det som foregikk på Vemork kraftstasjon. I 1945 fra mai til slutten av september, kom det ut rundt ti artikler i Aftenposten som refererte det som foregikk på Vemork kraftstasjon ved Rjukan under andre verdenskrig. Det er artikler av forskjellig betydning. Informasjon om hendelsen er hemmelig selv om krigen er allerede over. Derfor kommer det veldig forsiktig og sakte frem informasjon om det som hadde hendt på Rjukan under krigen. Noen opplysninger er mer riktige enn andre, og bit etter bit blir hele hendelsen avdekket. 25. mai 1945 Den første informasjonen om tungtvannsaksjonen fikk leserne av Aftenposten den 25. mai Det var en veldig kort artikkel i aftenutgaven. Vi finner den i en liten spalte på andre siden av utgaven. Overskriften på artikkelen er Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben med en undertittel Det dristige sabotasjekup som brakte produksjonen til stans. Artikkelen er en veldig kort beskrivelse av operasjon Gunnerside og beskrivelse av den siste sabotasjen dvs. senkningen av fergen D/F Hydro. I artikkelen er det litt forklart hva tyskerne trengte tungtvann til. Første avsnitt i artikkelen forteller om at tysk propaganda under hele krigen reklamerte med at de hadde hemmelige våpen som ingen visste om. Slik artikkelen sier visste man at tyskerne arbeidet intenst med uteksperimentering av forskjellige revolusjonerende våpenslag. Et av våpenet skulle være atombomben. Men som artikkelen stolt påpeker kom tyskerne aldri ut over forsøksstadiet takket vare Hjemmefrontens folk 20. Videre blir det fortalt at det viktigste stoffet man trenger ved disse forsøk sies å være det såkalte tunge vann som ble produsert ved Hydros anlegg 20 Hjemmefronten er brukt som betegnelse både på organisert og på uorganisert, generell motstand i Norge mot den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrig. 14

15 på Rjukan. 21 I andre avsnitt blir det beskrevet små deler av sabotasjeaksjonen den 28. februar Der står Aksjonen var i det hele glimrende utført og apparatene var gjort ubrukelige. Tyskerne satte straks i gang en forsert gjenoppbygging av tungtvannsanlegget. 22 I siste korte avsnitt skriver forfatteren at tyskerne klare å gjenoppbygge tungtvannsanlegget og begynte å produsere det verdifulle materialet som de ville sende til Tyskland med fergen D/F Hydro over Tinnsjøen. Forfatteren oppgir også datoen når denne fjerde sabotasjeaksjonen skjedde, og at det var tap av menneskeliv. Artikkel slutter med denne stolte bemerkningen. Etter den dag oppgav tyskerne tungtvannsproduksjonen på Rjukan og dermed var sikkert også planene om atombomben ute av sagaen. 23 I artikkelen blir det ikke nevnt et eneste navn. Det står heller ikke hvem som har skrevet artikkelen, og de informasjonene som står der er veldig kortfattet. 12. juni 1945 Den 12. juni 1945 i aftenutgaven av Aftenposten nederst på første side, kom det ut en artikkel som er en beretning fra Helleland. Artikkel har tittelen Nødlandede og sårede allierte soldater henrettet av tyskerne i Helleland med en undertittel Oppsiktsvekkende avsløring av den tyske krigførsel i Norge. Artikkelen er kort på fire avsnitt, og beretter en historie om to britiske kampfly som hvert hadde et glidefly på slep. I artikkelen står det at et kampfly og begge glidefly var tvunget til å nødlande. Vi vet idag at begge glideflyene styrtet. Det er Stavangeren 24 som bringer denne beretningen om det som hendte videre. Slik artikkelen forteller i sin begynnelse er at to mann i britiske uniformer om natten 20.november 1943 kom til Helleland. De fortalte at deres fly lå oppe i fjellet, og de bad om hjelp til sårede kamerater. Det ble fortalt dem at det ikke var noen annen utvei enn å varsle de tyske myndighetene, og å be dem om å skaffe hjelp. Slik ble det også gjort. Det kom hjelp med bårer opp til fjellet, og noe seinere kom det ti tyskere. De britiske soldatene ble varslet om at tyskerne kom, men soldatene ble rolig der de var. Det er slik denne situasjonen blir fortalt i artikkelen av en borger fra Helleland. De hadde ikke krefter til å gjøre noe. De fortalte at de var 17 mann 21 Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, , nr. 225, s Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, , nr. 225, s Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, , nr. 225, s Stavangeren er Stavangers revy og underholdningsscene. 15

16 i alt, tre var blitt drept under nødlandingen, og fire var hardt såret. I artikkelens siste avsnitt skriver forfatteren dette. Da tyskerne kom kommanderte de straks oppstilling av de uskadde og hjalp å bære ned de som var såret til den tyske leier. Hele arbeidsstyrken ble sendt hjem og fangene ble ført opp i en skog der de en etter en ble skutt. Om natten ble de myrdede begravd i sanden. 25 Idag vet vi at det var de britiske ingeniørsoldatene som skulle utføre sabotasjeaksjonen under den hemmelige kodenavn Freshman, og de skulle få tungtvannsanlegget ut av drift engang for alle. Men som vi vet endte denne operasjonen tragisk, og her i denne artikkelen får vi fortsettelsen på det som hendet etter at de britiske soldater nødlandet. 7. august 1945 Den 6. august 1945 ble en atombombe sluppet ned fra et amerikansk fly over den japanske byen Hiroshima. Dagen etter dvs. 7. august 1945, ble det utgitt en lang artikkel i morgenutgaven av Aftenposten som forteller om hvilken rolle Storbritannia spilte i de bemerkelsesverdige vitenskaplige fremskritt som førte til at atombomben var ferdig til bruk i Det er en lang artikkel som har sin plass på første siden av utaven, og fortsetter videre på side nrummer fem. Tittelen på artikkelen er Problemet om utnyttelse av atomenergien løst og undertittel er Angrepene på Norsk Hydros tungtvann-anlegg er ledd i kampen mot de tyske forsøk. Artikkelen har enda en undertittel som sier hvem det er som har skrevet artikkelen. Undertittlen er Britisk regjeringserklæring om den sensasjonelle nehet. Med denne nyheten mener de at de har klart å lage atombomben før tyskerne greide det. Artikkelen er delvis skrevet av Churchill og den britiske statsministeren Attlee i London (6.august) og oversatt til norsk. Det som først og fremst blir beskrevet i artikkelen er hvordan de britiske og amerikanske vitenskapsmenn samarbeidet år etter år siden 1939, og hvordan de til slutt klarte å lage en atombombe. De blir også diskutert grunnene som førte til at britiske og amerikanske vitenskapsmenn klarte å distansere tyskerne på dette feltet. Churchill sier Tyskerne nedla et stort arbeid her, men lå langt bak oss. 26 Norsk Hydro og tungtvannssabotasjen er i artikkelen nevnt slikt: Vinteren ble det dristigste angrepet foretatt i Norge ved to anledninger av små grupper frivillige fra de britiske 25 Nødlandede og sårede allierte soldater henrettet av tyskerne i Helleland. (NTB.) Aftenposten, , nr. 252, s Problemet om utnyttelse av atomenergien løst. (London 6.8). Aftenposten, , nr. 347, s