støtte til prosjekter informasjon om europeiske og nordiske programmer. kultur, kunnskaps- og kulturminnesektoren
|
|
- Kjetil Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 støtte til prosjekter informasjon om europeiske og nordiske programmer. kultur, kunnskaps- og kulturminnesektoren
2 ABM-utvikling ABM-utvikling er et strategisk utviklings- og rådgivingsorgan underlagt Kultur- og kirkedepartementet. ABM-utvikling arbeider både med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for arkiv-, bibliotek og museumssektoren. For nærmere informasjon se Norsk kulturråd Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond og oppgaver delegert fra Kultur- og kirkedepartementet. Rådet er også et rådgivende organ for staten og det offentlige i kulturspørsmål og tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet. Norsk kulturråd er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram. For nærmere informasjon se Riksantikvaren Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning er Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har et overordnet ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. For nærmere informasjon se Redaksjonen: Astrid Bjerke, Norsk kulturråd Åse Bitustøl, Riksantikvaren Sidsel Hindal, ABM-utvikling Harald Skeie, ABM-utvikling Manus er ferdigstilt juni ABM-utvikling Postboks 8145 dep N-0033 Oslo Telefon: Telefaks: Post@abm-utvikling.no Foto på forsiden: Helleristninger, Vingen i Bremanger. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren. Dans. Foto: Hans Brox. Håndvevde bånd fra Estland. Foto: Privat. Trykk: PDC Tangen As Opplag: 5000 ISBN: MILJØMERKET MILJØMERKET Trykksak Trykksak
3 innhold Forord Ti tips for å lykkes Grundtvig - voksnes læring Leonardo da Vinci - yrkesrettet opplæring econtentplus - digitalt innhold Aktiv ungdom EUs kulturprogram EUs 7. rammeprogram for forskning Interreg Nordisk Kulturfond NordForsk Kulturkontakt Nord Kontaktinformasjon... 56
4 forord Gjennom vårt medlemskap i EØS kan Norge delta på linje med EU-land i det kulturelle og vitenskapelige samarbeidet i Europa. Vi kan også gjennom vår deltakelse i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd få tilgang til finansieringskilder for kultur-, kunnskaps- og kulturminneprosjekter i Norden. ABM-utvikling, Norsk kulturråd og Riksantikvaren har inngått et nært samarbeid om å informere om de støtteordningene som er mest relevante for våre ansvarsområder. Vi registrerer at internasjonal virksomhet blir stadig viktigere for våre institusjoner. Både med tanke på den ekstragevinst det gir å delta i et flerkulturelt prosjektsamarbeid, men også fordi prosjektene gir oss utvidet og ny kunnskap. Byråkratiet rundt støtteordningene kan virke hemmende. Det er dessuten vanskelig å finne en samlet oversikt over aktuelle EU-programmer. I 2005 ga vi ut brosjyren «Noen som passer for meg» med praktiske råd og tips i forbindelse med søknadsskriving, informasjon om de mest aktuelle programmene og med eksempler som viste at det går an! Gjennom samarbeidet vårt har vi dessuten laget en animasjonsfilm som viser EUs byråkratiske irrganger på en humoristisk måte. Denne kan dere laste ned fra våre nettsider. Vi har også gjennomført flere informasjonsseminarer i både Oslo, Trondheim og Tromsø i samarbeid med de nasjonale kontaktpunktene. Det første seminaret ga en innføring i de forskjellige EU-programmene, deretter fulgte seminaret «Noen som passer for meg?» med både speed-dating og andre måter å finne samarbeidspartnere. Det siste seminaret kalte vi «Nøkkelen til suksess», det ble holdt i Tromsø i Fokus på dette seminaret var utvikling av prosjekter som kunne oppnå EUfinansiering eller midler gjennom Nordisk kulturfond. Brosjyren som vi ga ut i 2005 dekket programperioden fram til Det er derfor nå naturlig å revidere denne. Flere av programmene har dessuten skiftet navn, og noen ønsker å styre prosjektene i en litt annen retning enn tidligere. Vi omtaler også noen nye programmer som har kommet til. Vi ønsker lykke til og gjør oppmerksom på at
5 mer informasjon om de enkelte programmene finnes på de nasjonale kontaktpunktenes egne nettsider. Vi takker alle som har bidratt med opplysninger og konstruktive kommentarer. God lesning! Oslo, juni 2007 Ole Jacob Bull direktør Norsk kulturråd Nils Marstein riksantikvar Riksantikvaren Jon Birger Østby direktør ABM-utvikling
6 1 ti tips for å lykkes Disse tipsene har relevans for alle som ønsker å gjennomføre et nordisk eller europeisk prosjekt, men deler av innholdet er mest rettet mot dere som vil søke om midler til et forholdsvis omfattende EU-prosjekt. 1. Du må ha en god idé Den viktigste ingrediensen i en god søknad vil alltid være den gode prosjektidéen. Det faglige utgangspunktet må være godt gjennomarbeidet og man må ha klart for seg hva man vil oppnå. Det er viktig å finne ut hvorfor prosjektet ditt vil profitere på å samarbeid på nordisk eller europeisk nivå, framfor nasjonalt nivå. 2. Finn riktig program Ta kontakt med de nasjonale kontaktpunktene for programmene, for å finne det programmet som passer din idé. Når du har funnet det aktuelle programmet, bør du lese arbeidsprogrammet for utlysningen nøye. Arbeidsprogrammene inneholder de fleste opplysningene man trenger i forhold til hvilke strategiske målsetninger Nordisk Ministerråd eller EU ønsker å oppnå. 3. Let etter gode og pålitelige partnere Tenk etter hvilke kompetanse din institusjon mangler i forhold til målsettingen i prosjektet. Snakk med kollegaer som har internasjonale
7 kontakter, kjenner de noen som kjenner noen som kan være interesserte i å samarbeide? Mange av EU-programmene har egne partnersøksdatabaser. Der vil du både kunne «annonsere» etter partnere og finne prosjekter du kan knytte deg til. Det er viktig at alle føler eierskap til prosjektet og har anledning til å bidra både økonomisk, tidsmessig og eventuelt med tekniske ressurser. Bruk derfor tid på finne riktige partnere til det som vil bli et langvarig samarbeid. Prosjektene skal utvikles og gjennomføres i fellesskap! 4. Avtal arbeidsfordeling Det er viktig å avklare arbeidsfordeling internt i prosjektet. Vær eksplisitt på hvem som er prosjektleder, og få dette med i en forpliktende avtale. Avtalen bør også inneholde de forskjellige partneres økonomiske- og tekniske bidrag og arbeidsinnsats. ABM-utvikling og Norges forskningsråd kan begge stille midler til rådighet slik at partnerne kan møtes og diskutere organisering av prosjektet og utforme prosjektsøknaden sammen. 5. Lag en lesbar og forståelig prosjektbeskrivelse Gode pedagogiske visualiseringer er ofte bedre enn lange og komplekse skriftlige forklaringer. Bruk derfor gjerne leservennlige tabeller og diagrammer for å skape interesse. EU er full av sjargong, men det er ikke nødvendig å bruke disse i prosjektbeskrivelsen. Det er viktigere at prosjektbeskrivelsen forklarer mål, tidsplan, ansvarsfordeling og har et budsjettoverslag. At den gir svar på spørsmålene hvorfor, hvordan, når og for hvem. Prosjektbeskrivelsen vil alltid henge ved prosjektet, så finn et velklingende navn! 6. Fyll de formelle kravene til søknaden En god og gjennomarbeidet søknad er inngangsbilletten til å delta i et EU-program. I tillegg er søknaden et viktig verktøy for det videre arbeidet. En grundig søknad gir tryggere og enklere prosjektstyring, dette er særlig viktig i en flernasjonal prosjektgruppe. Alle spørsmålene i skjemaet må besvares og alle formalia oppfylles. Sjekk søknadsfristen nøye og send inn søknaden med alle nødvendige vedlegg innen fristen ellers blir den ikke vurdert i det hele tatt og det er som regel et år til neste gang du kan søke. Kontaktpunktenes funksjon er blant annet å gå deg råd i søknadsprosessen, nøl ikke med å kontakte dem! 7. Regn på det! Når prosjektets hovedelementer er på plass, må det settes opp et detaljert budsjett. Det må være så nøyaktig og realistisk som mulig. Det er lite rom for å flytte penger mellom ulike utgiftsposter når prosjektet først er godkjent. 8. Forankring i egen organisasjon En flernasjonal styringsgruppe med forankring i ledelsen i hver av de samarbeidende organisasjonene vil ha det overordnede ansvaret for prosjek-
8 tets framdrift. Det er viktig med forankring i egen organisasjon slik at ikke prosjektet blir avhengig av enkeltpersoner. I tillegg må prosjektet ha en prosjektgruppe som er ansvarlig for den løpende driften og gjennomføringen. Prosjektlederen har et spesielt ansvar for kommunikasjonen underveis. nyttig informasjon om både søknadsprosesser og hva som skal til for å lykkes. Bruk ellers kontaktpunktene for programmene. De har som oppgave å rettlede og informere om både programmenes innhold og søknadsprosessen. De er der for dere. Lykke til! 9. Lag en plan for erfaringsoverføring Det er viktig å planlegge allerede fra starten hvordan andre kan få kunnskap om prosjektet og kjennskap til erfaringene. Hvis ikke prosjektet når ut til andre enn prosjektgruppen har det i liten grad lyktes. En informasjonsplan med konkrete mål og tiltak er et viktig verktøy. Sett av ressurser til dette i budsjettet. 10. Tenk rapportering helt fra starten Det skal normalt lages en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet, dette er det lurt å ha i bakhodet under hele prosjektperioden. Legg til side det du vil bruke i sluttrapporten når det gjelder både bilder, presseklipp og annen informasjon. Alle utgifter skal dessuten dokumenteres. Skulle det være nødvendig å justere prosjektet underveis, eller søke om forlengelse, eventuelt utsettelse, rapporter det så fort som mulig. Innsikt og åpenhet i prosjektgjennomføringsfasen skaper velvilje. Ellers vil vi oppfordre til å bruke tid på nettsidene til EU-programmene og Nordisk Kulturfond, flere har gode tips-sider hvor det finnes mye
9
10 2 EUs program for livslang læring grundtvig Grundtvig-programmet fremmer europeisk samarbeid og erfarings- og kunnskapsutveksling mellom organisasjoner som legger til rette for voksnes læring. Målgruppa for aktivitetene er voksne i en læringssituasjon, men med særlig vekt på å nå grupper som av forskjellige grunner er eller står i fare for å bli utestengt fra fellesarenaer. Nye utfordringer: Vi blir alle stilt overfor nye krav om kunnskaper og ferdigheter gjennom hele livsløpet. I Europa skjer det store demografiske forandringer med aldrende befolkning og større språklig og kulturelt mangfold. Samtidig ser vi tendenser til et mer segregert samfunn, med grupper som blir utestengt fra arbeids- og samfunnslivet. Nye aktører: For å møte disse utfordringene er de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene viktige. Men det trengs også andre aktører som virksomheter, frivillige organisasjoner, bibliotek og museum, gjerne flere kunst- og kulturaktører, i samarbeid med skoler og virksomheter. Nye svar: Gjennom Grundtvig kan en samtale og lære på tvers av institusjoner og landegrenser og utvikle produkter og metodikk som kommer målgruppene til gode. Aktiviteter en kan søke Grundtvigstøtte til: Læringspartnerskap I læringspartnerskapene står selve samarbeidsprosessen sentralt, med gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer. Minimum tre europeiske land er med i prosjektet. Dette er brukernære prosjekter som gir personale og brukere anledning til å reise ut for å se og lære hvordan andre arbeider. Partnerskapene er toårige og egner seg godt for de uten erfaring med tverrnasjonalt samarbeid. Søknadsfrist: Årlig, vanligvis januar/februar. Støttebeløp: kroner ( euro) per deltakende institusjon for toårige prosjekt. Kontaktseminar Over halvparten av norske Grundtvig-prosjekt springer direkte ut av kontaktseminarer. Årlig blir det arrangert flere kontaktseminarer omkring i 10
11 PROSJEKTER Europa. Dette er møtesteder for institusjoner som søker partnere å samarbeide med. Ingen faste søknadsfrister SIU kan dekke reise og kursavgifter på inntil kroner (1 000 euro). Etterutdanning: Alle som arbeider med læring for voksne kan søke om støtte til kurs, seminar eller hospitering i andre europeiske land. På våre hjemmesider finnes en egen kurskatalog. Søknadsfrist: Tre ganger årlig. SIU kan yte inntil kroner (1500 euro) i støtte. Større prosjekter Grundtvig-programmet gir også støtte til større multilaterale prosjekter, hvor det blir stilt krav om konkrete resultater, for eksempel undervisningsverktøy eller kurs. Det blir også gitt støtte til få, men store nettverk innen tema som er viktige for voksnes læring. Disse søknadene sendes til EU-kommisjonen, som behandler og følger opp prosjektene. Søknadsfrist: Årlig. Multilaterale prosjekter: 2,4 millioner kroner ( euro) over to år. Nettverk: 3,3 millioner kroner ( euro) over tre år. Nettsted: EUs program for livslang læring EUs program for livslang læring (LLP) skal først og fremst bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. LLP er bærebjelken i EUs utdanningssamarbeid, og er det første europeiske finansieringsprogrammet som dekker hele spekteret av læremuligheter. Programmet omfatter både allmennutdanning, yrkesopplæring, alle nivåer fra førskole til doktorgrad og viderefører og utvider eksisterende utdanningstilbud som Norge allerede deltar i. I tillegg er det etablert et horisontalt program hvor blant annet informasjonsspredning og resultatutnyttelse, språkopplæring og IKT får en spesiell plass. Et eget program gir støtte til studenter, forskere og institusjoner som arbeider med europeisk integrasjon. 31 europeiske land vil i første omgang inngå i samarbeidet som har en samlet økonomisk ramme på nærmere 56 milliarder kroner (syv milliarder euro) for perioden LLP består av fire sektoraktiviteter: - barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (Comenius) - høyere utdanning (Erasmus) - fag- og yrkesopplæring (Leonardo da Vinci) - voksenopplæring og alternative utdanningsveier (Grundtvig) Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er programmets kontaktpunkt i Norge, 11
12 Eldre og kreativ skriving For å lykkes er det helt avgjørende med en koordinator som tar ansvar, har overblikket og gjerne også erfaringer fra lignende prosjekter. Oddgeir Synnes og Betanien diakonale høgskole deltar i Grundtvig-prosjektet «Not Just Books Library for All.» Her arbeides det overfor både bibliotekansatte og -brukere for å ta i bruk biblioteket på nye og inkluderende måter. Kreativ skriving for eldre står helt sentralt i prosjektet, som foruten Betanien består av biblioteker i mindre byer i Latvia, Portugal og Sverige. Eldre er ikke prioritert i opplæring. Det er en felles erfaring for deltakerne fra alle fire landene, og et felles utgangspunkt. Livslang læring handler generelt om kompetansegivende læring og lite om eksistensiell læring og utvikling. Men også for eldre er læring en viktig forutsetning for et godt liv. Å få dele erfaringer med andre er også viktig. Fortelling er én måte å gjøre dette på, understreker Synnes, selv utdannet humanist med hovedfag i nordisk. fortelle. Vi må styrke deres tro på at de faktisk kan fortelle og faktisk har noe å fortelle. Husk på at dette ikke er Idol-generasjonen, oppvokst med positiv feedback. Dessuten lider de under en gjengs samfunnsholdning om at eldre ikke har stort å fare med. Aldri før fortalt Vi sier gjerne at barn er kreative, hvordan står det så til med de eldre? Det handler mer om troen enn om evner. Det Handler om tro, ikke evner Prosjektdeltakerne fant tonen på et kontaktseminar i italienske Udine høsten Synnes fortalte da om sine erfaringer med kreativ skriving for eldre i bergensområdet, og de andre lot seg begeistre. Synnes sin rolle i Grundtvig-prosjektet er å bidra til å få i gang lignende tilbud i andre land. Det viktigste er at eldre får muligheten til å Oddgeir Synnes, Betanien diakonale høgskole. Foto: Runo Isaksen, SIU. 12
13 fins forskning som viser at kreativitet kan være sterkere hos enn 70-åring enn hos en 30-åring. For å være genuint kreativ, kreves erfaring. Eldre har altså stort potensial for kreativitet. Aldring i seg selv er ingen hindring, tenk bare på Goethe og Hamsun. Det handler om muligheter til å bruke og videreutvikle sine evner, understreker Synnes og viser til at noe nytt gjerne oppstår når eldre jobber med språk og fortelling. Ofte er det svært sterke fortellinger de serverer, gjerne fortellinger de aldri før har fortalt. «Dette har jeg ikke fortalt til psykologen min en gang!» utbrøt en. Mange har behov for å fortelle om krigen. Eldres tekster er generelt fokusert på mening, man ser tilbake og finner mening med livet man har levd. Å fortelle handler jo også om identitet. Og det kan ha terapeutisk funksjon. «Det gjorde gode å fortelle dette,» er en typisk kommentar. Indre tanker I Grundtvig-prosjektet skal man undersøke og sammenligne hvordan ulike lands biblioteker legger til rette for livslang læring, med spesielt fokus på eldre og innvandrere. Man skal arrangere kurs og konferanser om livslang læring. Og man skal samle inn, sammenligne og publisere eldres fortellinger fra de fire deltakerlandene. Det viktigste for de eldre selv er nok å fortelle, tror Synnes. Men å skrive ned historiene betyr også at de ikke forsvinner. De er der og kan leses av for eksempel barnebarn i USA. Tekstene gir innblikk Europeiske partnerne: Balvi District Central Library (Latvia) er koordinator, Biblioteca Municipal José Régio (Portugal), Nacka kommune (Sverige) og Betanien diakonale høgskole (Norge) Tilskudd fra Grundtvig: kroner (7 ooo euro) Egenandel: Betydelig Kontaktinstitusjon: Betanien diakonale høgskole Telefon: E-post: oddgeir.synnes@betanien.no Nettsted: i personens indre tanker, i noen tilfeller helt til det aller siste, noe som er viktig for etterlatte. Synnes skryter av sin latviske koordinator, som har jobbet med lignende EU-prosjekter tidligere. En dynamisk og ryddig koordinator er helt avgjørende både for å få i gang og drive slike prosjekter, slik Synnes ser det. Gjennom Grundtvig får vi støtte til faglige reiser, og det er svært bra. Men arbeidsinnsatsen må du legge inn selv. Det betyr at du trenger en arbeidsgiver som virkelig ser verdien av internasjonale aktiviteter. 13
14 3 EUs program for livslang læring leonardo da vinci Dette er programmet for yrkes- og profesjonsrettet opplæring på alle nivåer og i alle sektorer. Leonardo da Vinci skal bidra til å forbedre kvalitet på og tilgang til alle former yrkes- og profesjonsopplæring i Europa. Programmet kan gi følgende former for støtte: Mobilitetsprosjekter Mobilitetsprosjekter er den delen av programmet som handler om utplassering/utvekslinger. Utplasseringen må bestå av arbeidspraksis i bedrift og/ eller i en yrkesfaglig opplæringsinstitusjon. Målet er å gi deltakere i fag- og yrkesrettet opplæring muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Målet er også å støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesrettet opplæring slik at opplæringen blir attraktiv og relevant både for enkeltpersoner og arbeidsgivere. En viktig del av det er å legge til rette for utveksling av lærlinger. Hvorfor delta? Få innblikk i arbeidslivet i et annet land Styrk fremtidige jobbmuligheter gjennom utplassering i land med høy kompetanse innen ditt område Lær nye arbeidsmetoder og verktøy som ikke finnes i Norge Hent spisskompetanse for å bygge opp nye fag og videreutvikle smale fag Opplev et annet lands kultur og språk Utvid nettverket ditt Hvem kan delta? Elever og lærlinger innenfor fag- og yrkesrettet opplæring. Varighet 2 til 39 uker Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige og nyutdannede som søker etterutdanning innen sitt yrke. Varighet 2 til 26 uker Instruktører, lærere, ledere, mellomledere, yrkesveiledere, rådgivere og andre som jobber med yrkes- og profesjonsutdanning Varighet 1 til 6 uker 14
15 Hvem kan søke? Bedrifter, utdanningsinstitusjoner, skoler, organisasjoner, opplæringskontorer, fylkeskommuner og kommuner kan søke. Privatpersoner kan ikke søke selv, men må søke gjennom en organisasjon. Videreutviklingsprosjekter Et videreutviklingsprosjekt må tilfredsstille følgende krav: Det må bygge på konkrete resultater fra tidligere prosjekter: lokale, nasjonale eller internasjonale Resultatene må være ferdige opplæringsprodukter rettet mot arbeids- og næringsliv Opplæringsprodukter kan være mange ting. Eksempler: Nye etter- og videreutdanningsprogrammer rettet mot arbeidslivet, videregående yrkes- eller profesjonsopplæring eller nye samarbeidsmodeller mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter/organisasjoner i arbeidslivet. Det kan også være nye karriereveilednings- og rådgivningsmetoder I prosjektperioden, som regel 2 år, skal man både videreutvikle og spre resultatene Arbeidet gjøres i et partnerskap med organisasjoner, bedrifter og institusjoner fra minst 3 europeiske landa Man får tilskudd inntil 75 % av totale prosjektkostnader opplæring på bakgrunn av gode resultater oppnådd i tidligere prosjekter. Et videreutviklingsprosjekt gir også muligheten til å skaffe seg utenlandske samarbeidspartnere. Det kan være aktuelt for alle typer organisasjoner og bedrifter som ønsker impulser fra utlandet. Bedre opplæring og kontakt med partnerorganisasjoner i andre land betyr ofte at egen organisasjon blir vitalisert. Man ser nye måter å gjøre ting på, enten det gjelder metodikk, innhold eller teknologiutnyttelse. Hvem kan søke? Bedrifter, utdanningsinstitusjoner, skoler, organisasjoner, opplæringskontorer, fylkeskommuner og kommuner kan søke. Programperiode: Søknadsfrist: Årlig, se informasjon og offentlig utlysningstekst på samt elektronisk nyhetsbrev fra SIU, som du kan abonnere på. Tildelingsbeløp: Mobilitetsprosjekter gis tilskudd etter målgruppe, land og varighet på opphold. Videreutviklingsprosjekter: Opptil 1,2 millioner kroner ( euro) per år i inntil 2 år. 25 % egenandel. Hvorfor delta? Hovedbegrunnelsen er at man får muligheten til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesrettet 15
16 valgt dekorering på yttertøy, Tyrkia tradisjonelt broderi, Spania lærarbeid, Norge håndvev, Wales glassarbeid, England smykkearbeid og Estland strikking. Partnerne i prosjektet utvikler undervisningsopplegg for sine truete håndverk. Undervisningsopplegget skal legges inn i e-læringssystemet Moodle. Det vil si at lærer og elev kan kommunisere med hverandre elektronisk. Det skal også lages en rikt illustrert håndbok. I tillegg vil det være vanlig klasseromsundervisning, praksisplasser i bedrift og i enkelte land også praksisplasser på skolene. Håndvevde bånd fra Estland. Foto: Privat. Håndverksfag får nye muligheter FROM HEAD TO TOE-Developing an Introductory Course in Small and Traditional Crafts Mange små håndverk er i ferd med å forsvinne. Prosjektet har som mål å skape oppmerksomhet om og utdanningsmuligheter innen små tradisjonelle håndverksyrker. Partnerne er skoleinstitusjoner i Europa. Folkekulturforbundet som holder til i Vågå i Oppland, er kontraktor, med Bjørg Vole som prosjektleder. De forskjellige partnerlandene har valgt å fokusere på sine særegne håndverk. Bulgaria har Høy grad av kulturdeling - Vi startet prosjektet i oktober 2005 og skal være ferdig høsten 2007, forteller prosjektleder Bjørg Vole i Folkekulturforbundet. Det første partnermøtet fant sted i Oslo, etter det har møtene gått på rundgang i deltakerlandene. I tillegg til å ha ordinære møter, besøker vi håndverksbedrifter, skoler og museum i det enkelte land. Det foregår mye kulturdeling, og vi får innblikk i landenes ulike kulturbakgrunn og skolesystem. Dette gjør oss ydmyke i forhold til andre kulturer og verdier. Vi arbeider med å få til sertifiseringsordninger for de forskjellige undervisningsoppleggene, og har tro på at vi skal lykkes med dette. Tyrkia kunne fortelle på partnermøtet nå i april at de har lykkes med å få sitt broderikurs sertifisert det var en gledelig nyhet. Det er viktig å ta hensyn til at, at vi må lære oss 16
17 PROSJEKTER Demonstrasjon av knipling. Foto: Privat. å kommunisere på en slik måte at alle forstår, og at alle blir hørt og forstått - Har det gitt mersmak? - Både ja og nei, svarer Bjørg Vole. Det er arbeidsskrevende med mye regnskap og dokumentasjon. Men det er voldsomt interessant å kunne gjøre en innsats for utdanning av håndverksfag og å lære så mye om håndverkstradisjoner i Europa. og ikke minst treffe så mange ressurspersoner. Internasjonale samarbeidsprosjekt er en fin arena for kommunikasjon på alle plan. Prosjektleder: Folkekulturforbundet Europeiske partnere: Znanie Association, Bulgaria, Tartu Ulikooli Viljandi Kultuuriakademia, Estland, Hånverksbedriftenes Landsforbund, Norge, Møre og Romsdal Fylke, Utdanningsavdelinga, Norge, Fundacion Espanola para la innovacion de la Artesania, Spania, Ankara Olgunlasma Enstitusu, Tyrkia, Lancaster & Morecambe College, England, Gorseinon College, Wales Totalbudsjett: Ca. 2,7 millioner kroner, euro Tilskudd fra programmet: Ca. 2 millioner kroner, euro Kontaktinstitusjon : Folkekulturforbundet Telefon: E-post: post@folkekultur.no Nettsted: Til Reperbanen for å lære Michael Riley (26) er repslagerlærling og har vært på utveksling gjennom Leonardo da Vinci til England for å lære mer om den industrialiserte måten å lage rep på. På 1800-tallet ble det funnet opp nye maskiner slik at det var mulig å slå sterkere og tykkere rep. Dette fikk Michael muligheten til å lære seg i løpet av sitt 9 uker lange opphold på Reperbanen i Chatham, Kent. Til daglig er han lærling på Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund, som har reperbane og produserer rep. Rep brukes til alt som trengs til en båt, forteller Michael. 17
18 Også i fremtiden planlegger Michael å jobbe med sin store interesse båt og tau. Det er kun én praktiserende repslager i Norge, og det er få ellers i Norden også, så mulighetene for å få oppdrag er mange. Jeg fikk lært meg en del knep i England. Jeg gikk inn i det daglige arbeidet på reperbanen, og lærte oppgavene. Det ble også anledning til å besøke en repslager i Nord-England. I England drev de kommersiell virksomhet. Her hos oss produserer vi også for salg, men vi driver i tillegg museum, og det gjør en forskjell. Middelalderteknikken er viktig å beherske for å kunne ta vare på repslagingskunsten, som i mange hundre år har vært vesentlig for norsk kystkultur og trebåtbygging. Det er et prosjekt på gang i Brunsviken i Kristiansund, forteller Michael. Der ønsker de å få i gang en 1800-talls reperbane. Det er reperbane i Bergen også, men der foregår det ikke noe for tiden. For meg personlig var det en interessant opplevelse. Jeg fikk perspektiv på det vi driver med her, og fant ut at det ikke var en slik jobb som den i England, jeg ville ha i fremtiden. Jeg vil gjerne drive med repslaging kommersielt, men med fokus på å levere et håndverksprodukt av høy kvalitet. I Chatham var det fokus på å produsere mest mulig tau til lavest mulig pris uansett, fordi de konkurrerte på samme marked som moderne taufabrikker. Det var på mange måter et lærerikt opphold, som jeg er glad for å ha fått muligheten til å gjennomføre, avslutter Michael. Michael Riley hekler hamp til rep. Foto: Hardanger fartøyvernsenter. Avdelingsleder Heidi Richardson på Museumsavdelingen på Hardanger Fartøyvernsenter forteller at de oppdaget mulighetene Leonardo da Vinci ga da de søkte på internett etter hvor de kunne få finansiert et opphold. Vi hadde lyst til at Michael kunne komme seg til Reperbanen i Storbritannia 18
19 og skaffe seg erfaringer, som han kunne ta med seg hjem, sier Heidi. Vi legger vekt på kvalitet, og særlig fordi vi er små er det viktig å ha kontakt ut og se hva andre driver med. Utplasseringen var vellykket og vi er godt fornøyd. Får vi en ny lærling, søker vi igjen. Europeiske partnere: Master Ropemakers Ltd. Totalbudsjett: kroner (5 000 euro) Tilskudd fra programmet: kroner (2 350 euro) Kontaktinstitusjon : Hardanger Fartøyvernsenter Telefon: E-post: reip@fartoyvern.no Nettsted: 19
20 4 econtentplus Med econtentplus ønsker EU å skape et europeisk marked for digitalt innhold. EU ønsker flere digitale tjenester og mer forskning, utdanning og verdiskaping på tvers av lande- og språkgrenser. 40 % av programmets midler brukes til prosjekter med kulturelt innhold (digitale bibliotek og samlinger), vitenskapelig publikasjoner og forskningsresultater. Deltakelse i econtentplus prosjekter gir norske kulturinstitusjoner og kunnskapsmiljøer en god anledning til å ta del i utviklingen av den europeiske digitale allmenningen. Norske kulturskatter er en del av den rike europeiske kulturarven, og EUs store digitale satsning bør derfor også være vårt prosjekt. Norske miljøer har kommet langt på flere områder hvor andre land har kommet kortere. Ved å delta i econtentplus-prosjekter får den enkelte virksomhet mulighet til å påvirke Europas løsninger for digital innholdsforvaltning og distribusjon, og sette agendaen for andre innholdsaktører i årene som kommer. Kultursektoren Kultursektoren er en helt sentral målgruppe for econtentplus. Tilgjengelighet til Europas kulturarv har høy prioritet, både i forhold til allmennhetens tilgang, for skole og utdanning, og for forskning og innovasjon. EU-landene bruker store ressurser i etableringen av det europeiske digitale bibliotek (European Digital Library EDL) som i tillegg til biblioteker vil omfatte museer og andre samlinger når det er ferdig etablert. Som en start vil mer enn seks millioner bøker, dokumenter og andre arbeider bli tilgjengelige online fra ett tilgangspunkt i løpet av EDL finansieres i hovedsak av econtentplus, og er et «flaggskip» under EUs strategiske rammeverk for informasjonssamfunnet «i 2010». Innholdet fra nye prosjekter på kulturområdet må kunne integreres i EDL. Forskning Forskningsresultater og vitenskapelige publikasjoner er et annet viktig område for EU. Det er behov for lettere tiltang til forskningsresultater, blant 20
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull
DetaljerAktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no
Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet
DetaljerEUs Program for livslang læring (LLP)
EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes
DetaljerEUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu
EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom
DetaljerVidereutviklingsprosjekter September Anne Kloster Holst
Leonardo da Vinci Videreutviklingsprosjekter September 2010 Anne Kloster Holst Senter for internasjonalisering av høgre utdanning - SIU Hovedoppgaver: Programforvaltning Profilering av Norge som studie-
DetaljerAktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter
EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter Gruppeutveksling Ungdomsinitiativ Demokratiprosjekter Frivillig arbeid i Europa Opplæring for ungdomsarbeidere
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA
ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerSIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012
SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell
Detaljerwww.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE
www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerNæringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård
Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)
DetaljerHva er Erasmus+: Aktiv Ungdom?
Hva er Erasmus+: Aktiv Ungdom? EUs program for ungdom (13-30 år), ungdomsarbeidere og organisasjoner som jobber for ungdom 2017: 3,3 millioner euro (ca. 30 millioner kroner) til fordeling i Norge Ca. 10%
DetaljerPartnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012
Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)
DetaljerErfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:
Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for
Detaljerungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver
Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom
DetaljerABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012
ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 2 Hvordan komme i gang? Fem skritt for å komme i gang: 1 Undersøke muligheter som finnes Informasjon
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerInternasjonalisering - Erasmus+
Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet
DetaljerHvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016
Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016 EVNEN TIL Å LÆRE AV ANDRE LAND ER NÆRT KNYTTET TIL BEFOLKNINGENS SAMLEDE KUNNSKAPER OG FERDIGHETER (Meld.
DetaljerHvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15
Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt
Detaljerhttp://keyconet.eun.org
Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk
DetaljerVOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010
VOKSNES LÆRING Informasjonsmøter september 2010 2 SIU har to program innen voksens læring: Nordplus Voksen Grundtvig programmet 3 Formålet med programmene: Fremme internasjonalt samarbeid mellom institusjoner
DetaljerSe verden mens du går på skole!
Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,
DetaljerKURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING
KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige
DetaljerNordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no
SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk
DetaljerEØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)
EØS-midlene 14 milliarder kroner 15 land Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene) Mottakerstyrte midler 32 tematiske områder Kulturrådets rolle Programpartner
Detaljerddd KULTURKONTAKT NORD
ddd KULTURKONTAKT NORD Prosjektstøtte OPSTART Tematiske prosjekt puls Generelle vurderingskriterier og vilkår. OPSTARTS-kriterier. Kvalitetsløftende formål. Spesifikke kriterier og søknadsfrister. Støtte
DetaljerLeonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012. Bergen 2010
Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012 Bergen 2010 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 PREMISSER FOR DELTAKELSE... 4 2.1 Mål med programmet og nasjonale prioriteringer...
DetaljerInternasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15
Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus
DetaljerInternasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen
Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:
DetaljerDigital historiefortelling (Ref #1068)
Digital historiefortelling (Ref #1068) Søknadssum: 150000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn
DetaljerPartnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo
Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo 2 Program Leonardo da Vinci og Grundtvig Introduksjon til søknadsprosedyrer Gjennomgang av søknadsskjema
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerFortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner
Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerSIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst
SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger
DetaljerFor deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom. prosjekt. EUs ungdomsprogram. facebook.com/aktivungdom
EUs ungdomsprogram K Ø S P G E N E R T prosjekt I L D I T T For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom Internasjonale utvekslinger Demokratiprosjekter Frivillig arbeid i Europa Ungdomspolitiske
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerEr du mellom 13 og 30 år eller jobber du med ungdom? SØK PENGER til et internasjonalt prosjekt!
Er du mellom 13 og 30 år eller jobber du med ungdom? SØK PENGER til et internasjonalt prosjekt! Om Opplæring programmet for Erasmus+: ungdomsarbeidere Aktiv Ungdom er EUs støtteordning for unge mellom
DetaljerHva gjør Ungt Entreprenørskap
Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill
DetaljerKreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?
Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt? Programmet vil kun støtte tiltak og aktiviteter som tilfører en europeisk tilleggsverdi og som kan bidra til å nå målene satt for EUs
DetaljerNordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010
Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerSIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar
SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning
DetaljerNORDISK KULTURFOND NORDISK KULTURKONTAKT
ddd NORDISK KULTURFOND NORDISK KULTURKONTAKT Tre former for støtte Prosjektstøtte Generelle vurderingskriterier og vilkår. 3 årlige frister. OPSTART Kvalitetsløftende formål. Løpende søknadsfrist. Tematiske
DetaljerInternasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland
Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for
DetaljerInternasjonale prosjekter på Vargstad vgs
Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains
DetaljerWORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE
WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet
DetaljerØkt samspill mellom programmer og ordninger
Bergen 23.9.19 Økt samspill mellom programmer og ordninger - EØS, Nordplus og Erasmus+ Introduksjon Agenda: Erfaringer med internasjonalt samarbeid - Nordland fylkeskommune v/tor Magne Andreassen Kort
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerErasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020
Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Relevans (bidra til utvikling på prioriterte politikkområder: ET2020, Paris Declaration ) Samordning (tilrettelagt for samarbeid
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerTrøndelags Europakontor
Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet
DetaljerTilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 10/3550-7 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SØKNAD OM TILSKUDD TIL "REIS OG RYK" HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Reis og Ryk i Hedmark
DetaljerUtveksling for UiS-ansatte
Utveksling for UiS-ansatte Trym N. Holbek Rådgiver, Internasjonalt kontor Universitetet i Stavanger uis.no Hva er ansattutveksling? Et forhåndsavtalt opphold i utlandet som bidrar til å utvikle deg selv
DetaljerInternasjonalisering i videregående opplæring
Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerSkjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41
Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene
DetaljerStrategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019
Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering
DetaljerSIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012
SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner
DetaljerGruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no åpen del
Gruppearbeid Digitalt verktøy på utdanning.no åpen del I dette gruppearbeidet skal vi jobbe med den delen av det digitale verktøyet som er tilgjengelig for alle. Verktøyet er integrert i utdanning.no og
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl
1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring
DetaljerEuropeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!
Riksantikvaren (Vegard Berggård) Kulturrådet (Ingvild Jacobsen) Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen! Hva er EØS-midlene? Resultater og hva vi har
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerPsykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634)
Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Søknadssum: 450000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600
DetaljerSIU Muligheter innenfor EØSfinansieringsordninge. Rådgiver Ieva Serapinaite Oslo,
SIU Muligheter innenfor EØSfinansieringsordninge n Rådgiver Ieva Serapinaite Oslo, 19.3.2013 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner EUR, Norge vil bidra med
DetaljerVALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN
VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse
DetaljerInfoskriv november 2007
Infoskriv november 2007 Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den
DetaljerSIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen
SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske
DetaljerEØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)
EØS-midlene 14 milliarder kroner 15 land Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene) Mottakerstyrte midler 32 tematiske områder Kulturrådets og Riksantikvarens
DetaljerProgrambeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerSIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing
SIU Erasmus for all(e) Oslo, 10. januar 2013 Nina Handing 1 Erasmus for alle Forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger på erfaringer fra LLP, Aktiv
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerVocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme
Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år
DetaljerMusikk og lyrikk. Kunst i møte
Musikk og lyrikk. Kunst i møte Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Hamarøy bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 974049988 Hjemmeside http://www.hamaroy.kommune.no Institusjonens
DetaljerEU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1
EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs
DetaljerSide 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.
Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed
DetaljerEØS-MidlEnE. 100 mill. euro til
EØS-MidlEnE 100 mill. euro til forskningssamarbeid EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. For perioden 2009-14 utgjør EØS-midlene omlag 14 milliarder kroner (1,78 mrd
DetaljerArrangementer høsten 2015
Arrangementer høsten 2015 Nedenfor følger en oversikt over kommende arrangementer og møteplasser høsten 2015 (som ORE har kjennskap til per 03.09.15). Forskning og innovasjon Nasjonalt Forskningsrådet
DetaljerEØS-midlene Kulturprogrammet i Portugal. Oslo, 30. august 2019 Rannveig Solumsmoen Gimse
EØS-midlene Kulturprogrammet i Portugal Oslo, 30. august 2019 Rannveig Solumsmoen Gimse Hva er EØS-midlene? Bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa Styrke Norges samarbeid med mottakerland i Europa
DetaljerPUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai
PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerProsjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan
Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående
DetaljerERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett
ERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett EU og utdanning Bakteppe Finanskrisen står i sentrum i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder
DetaljerPLAN FOR LURØY-SEKKEN
PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning
DetaljerDU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN
DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerVeileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer
Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter
DetaljerUtlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009
Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom
Detaljer