Studieplaner. 2-årig teknisk fagskole. Rev G \ Studieplaner - TF - v030 - Rev docx

Transkript

1 Studieplaner 2-årig teknisk fagskole Rev G \ Studieplaner - TF - v030 - Rev docx

2 1 INNLEDNING 4 2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN 4 3 OPPTAKSKRAV 5 4 PLANVERKTØY 5 5 FAG OG TIMETALL Innledning Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse Linjefag og fordypningsfag Lokale fag Hovedprosjekt Bygg Elkraft Maskinteknikk Mekatronikk 10 6 Arbeidsformer 11 7 VURDERING Hensikt sformer Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene Mappevurdering Krav for å få bestått modul og oppmelding til eksamen 12 8 EKSAMEN sordning sordning for modul 3 (LØM-fag) Ikke bestått eksamen Forbedring av eksamenskarakterer FAGLIG INNHOLD Generelt Fellesfag 16 Norsk kommunikasjon (M1) 16 Engelsk kommunikasjon (M1) 17 Matematikk (M2) 18 Fysikk (M2) 19 LØM-modulen (M3) 20 Økonomistyring 21 Organisasjon og ledelse 22 Markedsføringsledelse Bygg 24 Stikking og nivellering (M4) 24 Materialkunnskap (M4) 25 Kvalitetsstyring og HMS (M4) 26 Bygg- og anleggskonstruksjoner (M5) 27 Konstruksjonslære 1 (M5) 28 Mekanikk (M5 Bygg) 28 Tegningsforståelse / IKT (M5) 29 Søknadsprosedyrer (M5) 29 Side 2 av 85

3 Anbud / kontrakter (M6) 30 Stikking 2 (M7) 30 Betongkonstruksjoner (M6) 31 Konstruksjonslære 2 (M7) 32 Stål- og trekonstruksjoner (M6) 33 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) (M7) 34 Bygningsfysikk (M8) 35 Bygningsproduksjon / byggeplassledelse (M8) 36 Anleggsdrift (M8) 37 DAK for bygg og anlegg (M9) 38 Arealplanlegging (M9) 39 Anleggsteknikk (M9) 40 Geoteknikk (M9 ) 41 Anleggskonstruksjoner (M9 ) 42 Kommunalteknikk (M9 ) 43 Landmåling (M9 ) Elektro (Elkraft og automasjon) 45 Elektroteknikk med laboratoriearbeid (M4) 45 Tegning og dokumentasjon (M4 for ELK) 47 Elektroniske systemer med laboratoriearbeid (M5) 48 Nettverkskommunikasjon (M5) 49 eteknikk med laboratoriearbeid (M6) 50 Instrumentering med laboratoriearbeid (M7 AUT) 51 Energitekniske komponenter med laboratoriearbeid (M7 AUT) 52 Operatørsystemer med laboratoriearbeid (M7 AUT) 53 Styring med laboratoriearbeid (M8 AUT) 54 Reguleringsteknikk med laboratoriearbeid (M7 AUT) 55 Energiproduksjon og distribusjon med laboratoriearbeid (M6 ELK) 56 Automatiserte anlegg med laboratoriearbeid (M6 ELK) 57 Elektriske installasjoner med laboratoriearbeid (M7 ELK) 58 Elektriske maskiner og omformere med laboratoriearbeid (M7 ELK) Teknikk og industriell produksjon (TIP) 62 Vedlikehold (M4) 62 DAK / inventor (M4 for TIP) 63 Kjemi og miljølære (M5) 64 HMS- og kvalitetsledelse (M5) 65 Materiallære (M5) 67 Elektro og automasjon (M6) 68 Mekanikk (M6 TIP) 69 Teknisk dokumentasjon (M6) 70 Termodynamikk (M7) 70 Energitransport (M7) 71 Hydraulikkanlegg (M8 for TIP) 72 Verkstedteknisk automasjon (M8 for MAS) 73 Strukturberegninger (M9 for MAS) 74 Konstruksjonsteknikk og dataassistert konstruksjon (M9 for MAS) 75 Produksjonsteknikk (M10 for MAS) 76 Tilvirkningsteknikk (M10 for MAS) 77 Mekatronikk design og produksjon (M8 for MEK) 78 Dataassistert konstruksjon (M9 for MEK) 79 eteknikk (M9 for MEK) 80 Mekatronikk styringer (M9 for MEK) Prosjekt 82 Prosjektadministrasjon 82 Hovedprosjekt 83 Stikkordliste 85 Side 3 av 85

4 1 Innledning skoleutdanning er hjemlet i Lov om fagskoleutdanning av med tilhørende forskrifter. I samarbeid mellom næringslivet og fylkeskommunene er Nasjonalt Utvalg for Teknisk skole (NUTF) opprettet. NUTF har utarbeidet faglige planer for en rekke 2-årige linjer med tilhørende fordypninger. Det har anbefalt at skoler som skal tilby 2-årig teknisk fagskole, utarbeider lokale studieplaner i samsvar med planene som er utarbeidet av NUTF. På den måten vil utdanningen innen 2-årig teknisk fagskole ha samme nivå, ha tilnærmet samme innhold og være sammenlignbare fra skole til skole. Denne studieplanen er basert på faglige planen vedtatt i NUTF (Rettet ). gjelder for 2-årig studie heltidsstudie i teknisk fagskole. Utdanningen er også tilpasset deltidsstudium over 4 år. Alle som fullfører og består utdanningen, får tittelen fagtekniker. I tillegg til studieplanen har styret ved fagskolen vedtatt studentreglement, vedtekter for studenttillitsvalgte og studentrådet, opptaksreglement, eksamensreglement mm. I Lov om fagskoler 1. Formål og virkeområde, slås det fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført 2-årig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette med videre studie for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag. På grunn av studiets struktur, tilbys det ikke å kunne gjennomføre eksamen for privatister. 2 med fagteknikerutdanningen med fagteknikerutdanningen: Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studiet skal gi grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal gi en helhetlig kompetanse som fagtekniker i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. Gjennom studiet skal studentene utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. Side 4 av 85

5 3 Opptakskrav Skolen har egen forskrift om opptak til utdanningen: «Forskrift om opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning». Den inneholder blant annet at for opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag, kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Se forskriften for mer detaljer. 4 Planverktøy Denne studieplanen inngår som en del av skolens planverktøy for utdanningen og revideres årlig. Tabellen nedenfor viser andre planer som utarbeides for hvert skoleår. Plantype Skolerute (årsplan) for linje/fordypning Modulplan for hver modul Arbeidsplan (undervisningsplan) for hvert fag Utarbeides av Adm. Lærere som har fag i modulen. Lærere som har faget. Side 5 av 85

6 5 og timetall Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: Innledning ene i utdanningen er satt sammen i faggrupper som omtales som moduler. ene og modulene er gitt omfang i form av fagskolepoeng. Studiet har totalt et omfang på 120 fagskolepoeng. Hvert fagskolepoeng tilsvarer 22 undervisnings- og veiledningstimer, inklusiv tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid m.m. På etterfølgende sider vises oversikt over fag og moduler for studie påbegynt høsten Oversikter for tidligere skoleår, se It s Learning (Skolens læringsplattform). Modulsammensetning, timetall og valgfag kan bli endret etter at studie er påbegynt. 5.2 Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) ene i modul 1 og modul 2 er redskapsfag som skal danne grunnlag for fagteknikerutdanningen og for livslang læring. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Dette skal konkretiseres i undervisningsplanene. Det skal være et kontinuerlig samarbeid mellom lærerne i linjefagene og redskapsfagene. 5.3 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse ene i modul 3 (LØM-fag) skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, og innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. et dekker kravene til LØM i mesterutdanningen. 5.4 Linjefag og fordypningsfag Linjefag består av tekniske grunnlagsfag (fag som er felles for linjen) og fordypningsfag. I enkelte fag gjennomføres det praktisk laboratoriearbeid og praktiske oppgaver. 5.5 Lokale fag Lokale fag (også kalt valgfag) er fag som har lokalt utarbeidede fagplaner (i motsetning til nasjonale/obligatoriske fag som følger landsomfattende planer). Lokale fag skal bidra til faglig bredde og kan bidra til faglig fordypning og/eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland. Disse fagene kan også ha tilknytning til lokal industri/næringsliv. 5.6 Hovedprosjekt Hovedprosjektet skal være tverrfaglig og relevant i henhold til fordypningsfagene og kan ha tilknytning til relevante oppgaver i det lokale næringslivet eller offentlig forvaltning. Skolen har en egen styringsgruppe for administrasjon av hovedprosjekt. Hver gruppe får en veileder og et team av faglærere som støttespillere i prosjektperioden. Størrelsen på gruppene er normalt tre til fem studenter. Før selve hovedprosjektet, utføres et mindre prosjekt for å øve på å arbeide i en prosjektorganisasjon. I løpet av prosjektperioden stilles det krav til dokumentasjon i form av prosjektbeskrivelser, oppfølging av fremdriftsplaner, skriftlige/muntlige statusrapporter, loggbok, føring av timelister etc. Hovedprosjektet skal leveres med sluttrapport. Side 6 av 85

7 5.7 Bygg retning: Bygg og anlegg. Fordypning: Bygg Modul / fag Kode skolepoeng Timer Modul 1 45B00A Norsk kommunikasjon FTR00C Engelsk kommunikasjon FTR00D 3 66 Modul 2 45TB00B Matematikk FTR00A Fysikk FTR00B 4 88 Modul 3 45TR00C Organisasjon og ledelse FTL00A Økonomistyring FTL00C Markedsføringsledelse FTL00B 3 66 Modul 4 45B00D Stikking og nivellering FTB00A 4 88 Materialkunnskap FTB00D 3 66 Kvalitetsstyring og HMS FTB00H 3 66 Modul 5 45TB00P Bygg- og anleggskonstruksjoner FTB00B 3 66 Konstruksjonslære 1 FTB00C 4 88 Tegningsforståelse/IKT FTB00E 2 44 Mekanikk * FTV45M Søknadsprosedyrer FTB00F 4 88 Modul 6 FTB00G Anbud/kontrakter FTB00G 3 66 Betongkonstruksjoner FTB01A Stål- og trekonstruksjoner FTB01B Modul Stikking 2 FTB01D 2 44 Konstruksjonslære 2 FTB01A 2 44 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FTB01F Modul 8 45TB01H Bygningsproduksjon og byggeplassledelse FTB01G Anleggsdrift FTB01H 3 66 Bygningsfysikk FTB01C 2 44 Modul 9 45TB00I DAK for bygg og anlegg FTV45Y Arealplanlegging FTV49N Anleggsteknikk * FTV49X 1) Modul 10 45TB00J Hovedprosjekt FTB99H Prosjektadministrasjon FTV49B Sum * Lokalt fag 1 Studentene leser ett av fagene. Side 7 av 85

8 5.8 Elkraft retning: Elektro. Fordypning: Elkraft Modul / fag Kode skolepoeng Timer Modul 1 45TE00A Norsk kommunikasjon FTR00C Engelsk kommunikasjon FTR00D 3 66 Modul 2 45TE00B Matematikk FTR00A Fysikk FTR00B 4 88 Modul 3 45TE00C Organisasjon og ledelse FTL00A Økonomistyring FTL00C Markedsføringsledelse FTL00B 3 66 Modul 4 45TE00D Elektroteknikk med laboratoriearbeid FTE00A Tegning og dokumentasjon FTE00D Modul 5 45TE03E Elektroniske systemer FTE00C Nettverkskommunikasjon FTE00B 4 88 eteknikk FTE00E 4 88 Modul 6 FTE00G Energiproduksjon og distribusjon FTE03A med laboratoriearbeid Automatiserte anlegg med laboratoriearbeid FTE03C Modul 7 45TE03J Elektriske installasjoner med FTE03D laboratoriearbeid Elektriske maskiner og omformere med laboratoriearbeid FTE03B Modul 8 45TE03K Prosjektadministrasjon * FTV45C Hovedprosjekt FTV49B Sum * Lokalt fag Side 8 av 85

9 5.9 Maskinteknikk Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: retning: Teknikk og industriell produksjon (TIP). Fordypning: Maskinteknikk Modul / fag Kode skolepoeng Timer Modul 1 45TT00A Norsk kommunikasjon FTR00C Engelsk kommunikasjon FTR00D 3 66 Modul 2 45TT00B Matematikk FTR00A Fysikk FTR00B 4 88 Modul 3 45TT00C Organisasjon og ledelse FTL00A Økonomistyring FTL00C Markedsføringsledelse FTL00B 3 66 Modul 4 45TT06D Vedlikehold * FTV45G 2 44 DAK / inventor * FTT45A Modul 5 45TT00E Kjemi og miljølære FTT00A 3 66 HMS- og kvalitetsledelse FTT00B Materiallære FTT00E 3 66 Modul 6 FTT00L Elektro og automasjon FTT00D 3 66 Mekanikk FTT00I Teknisk dokumentasjon FTT00G 3 66 Modul 7 45TT00G Termodynamikk FTT00H 3 66 Energitransport * FTV45H Modul 8 45TT04H Hydraulikkanlegg * FTV45F 3 66 Verkstedteknisk automasjon FTT04B 4 88 Modul 9 45TT04I Strukturberegninger * FTV45I Konstruksjonsteknikk og FTT04C dataassistert konstruksjon Modul 10 45TT04J Produksjonsteknikk * FTV45J Tilvirkningsteknikk FTT04A 4 88 Modul Prosjektadministrasjon * FTT00C 4 88 Hovedprosjekt FTT99H Sum * Lokalt fag Side 9 av 85

10 5.10 Mekatronikk Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: retning: Teknikk og industriell produksjon (TIP). Fordypning: Mekatronikk Modul / fag Kode skolepoeng Timer Modul 1 45TT00A Norsk kommunikasjon FTR00C Engelsk kommunikasjon FTR00D 3 66 Modul 2 45TT00B Matematikk FTR00A Fysikk FTR00B 4 88 Modul 3 45TT00C Organisasjon og ledelse FTL00A Økonomistyring FTL00C Markedsføringsledelse FTL00B 3 66 Modul 4 45TT06D Vedlikehold * FTV45G 2 44 DAK/inventor * FTT45A Modul 5 45TT00E Kjemi og miljølære FTT00A 3 66 HMS- og kvalitetsledelse FTT00B Materiallære FTT00E 3 66 Modul 6 FTT00L Elektro og automasjon FTT00D 3 66 Mekanikk FTT00I Teknisk dokumentasjon FTT00G 3 66 Modul 7 45TT00G Termodynamikk FTT00H 3 66 Energitransport * FTV45H Modul 8 45TT06A Hydraulikkanlegg * FTV45F 3 66 Mekatronikkdesign og produksjon FTT06B Modul 9 45TT06I Dataassistert konstruksjon * FTV45L eteknikk FTV45K Mekatronikk styringer FTT06A Modul 10 45TT06M Prosjektadministrasjon * FTT00C 4 88 Hovedprosjekt FTT99I Sum * Lokalt fag Side 10 av 85

11 6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ, tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktivkritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Skolen vil legge til rette for varierte læringsformer slik at studentene kan oppnå slike ferdigheter. Undervisningsmetodene skal vurderes i forhold til studentenes læringsstiler. Det skal benyttes varierte opplæringsmetoder, som kan være: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning med dialog - forelesning med varierende gruppestørrelse - veiledning - samarbeidslæring - problembasert læring - dialogundervisning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner Tverrfaglige problemstillinger som er det normale i arbeidslivet, er godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger inngår derfor i studiet. beskrives i eget dokument: Bokliste og studiemateriell. Side 11 av 85

12 7 Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: Hensikt Hensikten med vurderingen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen kunne suppleres med ny kunnskap. et er at studenten skal få en helhetlig forståelse av fagområdet. 7.2 sformer foretas på en slik måte at det på et best mulig grunnlag kan vurderes om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. 7.3 Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene Følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 7.4 Mappevurdering Mappevurdering benyttes som en metode for å bedre læringsprosessen. Prøver og innleveringer brukes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Studenten gis på eget initiativ mulighet til å bli prøvd på nytt i et fagområde før sluttvurdering gjennomføres. Graden av mappevurdering avhenger av egnetheten for den aktuelle modulen. Se modulplaner for ytterligere detaljer. 7.5 Krav for å få bestått modul og oppmelding til eksamen a) For ordinære fag (ikke hovedprosjekt) holdes det normalt obligatoriske prøver. Resultatet av disse inngår i sluttvurderingen i modulen. Dersom krav gitt i studiets planer 2) (arbeidskrav) er oppfylt, foretas sluttvurdering. For å få bestått sluttvurdering i modulen, må alle fagene i modulen være bestått. 2 Se blant annet fagenes krav til forkunnskaper gitt i kapittel om faglig innhold. Side 12 av 85

13 b) I hver modul fastsettes en sluttkarakter på grunnlag av en helhetlig vurdering. I den helhetlige vurderingen inngår blant annet elementer som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere, faglig refleksjon, prosjektarbeid, gruppearbeid og innleveringer, overholdelse av leveringsfrister. c) For å kunne bli oppmeldt til eksamen, må aktuell modul være bestått. Når resultatet fra sluttvurdering er bestått karakter, foretas oppmelding til eksamen. d) I tilfelle ikke bestått sluttvurdering i modul, har studenten 6 måneder til på eget initiativ å søke skriftlig til skolen om å kunne forbedre vurderingsmappen slik at ny sluttvurdering kan foretas og eventuelt med forutgående veiledningshjelp. Det er skolen som vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedring og i så fall hvilke kostnader det vil medføre for studenten. e) Dersom ny sluttvurdering gir bestått karakter, må studenter på eget initiativ kontakte skolen og melde seg opp til eksamen i modulen. f) Dersom ny sluttvurdering gir ikke-bestått karakter (karakter F), må modulen gjennomføres på nytt. g) Dersom sluttvurderingen foretas etter at eksamen er gjennomført, og resultatet av sluttvurderingen er ikke-bestått karakter (karakter F), annulleres eksamenskarakter i aktuell modul. Grunnen til dette er at modulkarakter skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. Side 13 av 85

14 8 Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: sordning Det er obligatorisk sentralt gitt (landsomfattende) eksamen i modulen som inneholder fagene: Organisasjon og ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse (LØM-fag). Se mer nedenfor. Det er obligatorisk eksamen i modulen som inneholder hovedprosjekt. Se studieplanens fagbeskrivelser. I tillegg til de to obligatoriske eksamenene, skal minst to moduler trekkes ut til eksamen. (Det kan trekkes ut flere). Moduler som trekkes ut til eksamen, gjennomføres som en tverrfaglig eksamen med en forberedelsesdel og en skriftlig eksamen. skal i størst mulig utstrekning omfatte alle fagene som inngår i modulen. Hjelpemidler på eksamen beskrives i Modulplanene. Dersom det tillates at studentene kan bruke egne notater som hjelpemiddel under eksamen, kan det kreves at disse vedlegges eksamensbesvarelsen. Forberedelsesdelen begynner minimum 48 timer før skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen er normalt på fem klokketimer. I moduler med eksamensoppgaver og retningslinjer som er landsomfattende, følges disse. Det henvises videre til sreglement, Modulplaner og Studieplanens fagbeskrivelser. 8.2 sordning for modul 3 (LØM-fag) i modul 3 er landsomfattende og inndelt i en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel. Produksjonsdelen går over to dager etterfulgt av fire timers skriftlig dokumentasjonsdel. I produksjonsdelen kan studentene samarbeide, men det er viktig at produktet er studentens eget. I dokumentasjonsdelen skal studentene dokumentere forståelse. 8.3 Ikke bestått eksamen a) Dersom eksamen i modul ikke er bestått (karakter F), gis studenten på eget initiativ mulighet til å gå opp til ny eksamen (i samme modul) kostnadsfritt i innen ett år etter ordinær eksamen. b) Antall oppmeldinger til ny eksamen: Se sreglement. c) Etter 12 måneder fra første eksamen, har ikke studenten rett til å gå opp til ny eksamen. 8.4 Forbedring av eksamenskarakterer a) Skolen gir hvis det er mulig, tilbud om å holde forbedringseksamen. Se sreglement. b) Forbedringseksamen må betales av den enkelte eksaminand. c) Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges to ganger etter første eksamen. Side 14 av 85

15 9 Dokumentasjon For å få vitnemål, må alle moduler og alle eksamener være fullført og bestått. Vitnemålet for tekniske linjer skal inneholde minst fire eksamenskarakterer: i minst to moduler (trekkes) i LØM-fag i modulen som inneholder hovedprosjekt Vitnemålet som utstedes etter fagteknikerutdanning (tekniske linjer), er for graden fagtekniker. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte fagene og modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet påføres fagenes og modulenes omfang i timer og fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd i den enkelte modul. Etter fullført, men ikke bestått fagteknikerutdanning, utstedes det kompetansebevis. For øvrig utstedes det etter hvert skoleår dokumentasjon for fullførte moduler. 10 lig innhold 10.1 Generelt I det etterfølgende beskrives de enkelte fagene. Informasjon om studiemateriell gis i eget dokument ( Bokliste og studiemateriell ). Oppgitt studiemateriell kan bli supplert med egne kompendier, annet studiemateriell m.v. Hjelpemidler på eksamen gis i Modulplan. Krav til forkunnskaper er generelt studiets opptakskrav. For moduler i 2. studieår for heltid (3. og 4. studieår for deltid) kan det være ytterligere krav til forkunnskaper. Dette fremgår i beskrivelsene for de enkelte fagene. Side 15 av 85

16 10.2 Fellesfag type Forkunnskaper Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: Norsk kommunikasjon (M1) 198 timer Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte. 1: Studentene skal ha kunnskap om: - språket som verktøy for god kommunikasjon - grammatikk, dessuten språklige, stilistiske og grafiske virkemidler - norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tiden etter de viktigste massemediene og hvordan disse påvirker oss 2: Studentene skal utvikle ferdigheter i å: - bruke mål og mottakeranalyse - bruke IKT-hjelpemidler så som tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer - dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider - tilegne seg kunnskaper og informasjon gjennom ulike kanaler - kommentere og vurdere ulike typer tekster 3: Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon, blant annet med å skrive: Brev, rapporter, søknader, instruksjon og beskrivelser, referater, debattinnlegg, resonnerende fremstillinger, planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter. 4: Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon, blant annet i følgende: Foredrag, presentasjoner, instruksjoner, debatter og formelle og uformelle møter. 5: Studenten skal tilegne seg holdninger til og forståelsen av den betydning som god og nøyaktig kommunikasjon har for både arbeidsliv og samfunnsliv. Studentene må kunne forstå og innse nytten som norsk har rent kommunikativt, noe de må beherske de ovennevnte delmål (1-4) best mulig for å oppnå. et er beskrevet i detalj under kapittelet for delmål. Det rent kulturelle aspekt, dog uten at dette må gå ut over den rent praktiske nytten og bruken av språket. Lesing og diskusjon. Vektlegge dialog mellom studenter og lærer. Skriftlige prøver og innlevering av arbeider må anvendes. Undervisningen skal knyttes til de fag studentene har. Se kapittel om vurdering. Se kapittel om sordning. Side 16 av 85

17 type Forkunnskaper 1 2 Engelsk kommunikasjon (M1) 66 timer Studentene skal kunne kommunisere på en målrettet måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer. Studentene skal ha kunnskap om: - engelsk som verktøy for effektiv kommunikasjon - tekniske tekster, teknisk språk herunder fagterminologi - tverrkulturelle emner - engelsk og amerikansk styresett, kultur, næringsliv og skolesystem Studentene skal utvikle ferdigheter i skriftlig og muntlig kommunikasjon, herunder muntlig presentasjoner brev, rapporter, memos, referater, søknader, instruksjoner, essays og artikler å innhente informasjon gjennomlærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter å bruke IKT i skriftlig og muntlig kommunikasjon Studentene må kunne forstå forskrifter og regler, bruke instruksjonsmanualer, ha gode kunnskaper innenfor terminologien, kunne beherske forskjellige former av korrespondanse og forstå og gi instruksjoner. Lesing og diskusjon, spørsmål og oversettelser, problemløsning, korrespondanse, prosjekt, skriving av instruksjoner, beskrivelse og illustrasjoner av enheter og virkemåter vedrørende maskinteknologi feltet. Integreres og samordnes med fordypningsfag. Se kapittel om vurdering. Se kapittel om sordning. Side 17 av 85

18 type Forkunnskaper Matematikk (M2) 132 timer Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. Studentene skal kunne 1. Algebra anvende reglene for brøkregning trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk regne med potenser regne med rotuttrykk, også uttrykt som potenser 2. Likninger/Ulikheter/Formelregning løse likninger av første og andre grad, likninger med to ukjente, uoppstilte likninger og enkle eksponentiallikninger løse likninger, likningssett og ulikheter ved hjelp av kalkulator/dataverktøy tilpasse og omforme formeluttrykk 3. Praktiske emner regne med forskjellige måleenheter regne med formlike figurer og forskjellige målestokker beregne areal, omkrets og volum av geometriske figurer anvende prosentregning beregne sum og differens av generelle vektorer i planet gi grafisk presentasjon av tallmaterialer og beregne gjennomsnitt og avvik 4. Trigonometri anvende Pytagoras setning på rettvinklede trekanter definisjonene på sinus, cosinus og tangens og anvende disse anvende enhetssirkelen skille mellom de forskjellige vinkelmålene grader, radianer og gon anvende areal-, sinus- og cosinussetningen 5. Funksjoner 1 de matematiske uttrykkene for lineære funksjoner, parabler og hyperbler og benytte disse i beregninger regne med enkle vekstfunksjoner løse likninger, likningssett og ulikheter grafisk 6. Funksjoner 2 derivere og drøfte polynomfunksjoner benytte kalkulator/dataverktøy til å drøfte andre typer funksjoner og beregne bestemte integraler benytte kalkulator/dataverktøy til å bestemme funksjonsuttrykk ved regresjon Fremgår av delmål. Forelesninger, gjennomgåelser, oppgaveløsning. Se kapittel om vurdering. Se kapittel om sordning. Side 18 av 85

19 type Forkunnskaper Fysikk (M2) 88 timer Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i faget og få innsikt i anvendelsen av det innenfor tekniske fagområder. Studentene skal kunne 1. Innledende emner anvende SI-systemet forstå begrepene masse, tyngde og massetetthet utføre omregning mellom enheter anvende prefikser og tierpotenser regne med formler og enheter vurdere gjeldende siffer og foreta usikkerhetsberegning 2. Statikk identifisere og tegne krefter skille mellom fjernkrefter og kontaktkrefter anvende Newtons 3. lov forstå og beregne kraftlikevekt og rotasjonslikevekt 3. Kraft og rettlinjet bevegelse anvende Newtons 1. og 2. lov regne med bevegelsesligningene ved konstant fart og akselerasjon 4. Energi beregne arbeid, effekt og virkningsgrad beregne kinetisk energi og potensiell energi anvende loven om bevaring av energi 5. Fysikk i væsker og gasser regne med trykk beregne oppdrift regne om mellom temperaturskalaer anvende tilstandslikningen 6. Termofysikk forstå begrepene varme og indre energi anvende termofysikkens 1.hovedsetning forstå begrepene varmekapasitet, faser og faseoverganger utføre kalorimetriske beregninger Fremgår av delmål Forelesninger, gjennomgåelser, oppgaveløsning, laboratorieøvelser. Se eget kapittel om vurdering i Studieplanen. Se kapittel om sordning. Side 19 av 85

20 LØM-modulen (M3) NUTF-Plan godkjent av NUTF i modulen Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Studieplaner for tekniske linjer skolen i Kristiansand Rev.: Læringsutbytte for modulen Studenten skal på en reflektert måte kunne anvende anerkjent teori, prinsipper og egne erfaringer som bakgrunn for drøfting av ulike problemstillinger, knyttet til ledelsesfunksjonen. Studenten skal kjenne til relevante lover, avtaler, standarder og forskrifter, herunder IK-forskriften. Studenten skal vise evne til kritisk refleksjon og kunne drøfte etiske, miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, utfordringer og dilemmaer. Studenten skal forstå verdien av gode planleggings- og styringsverktøy, og kunne anvende ulike modeller og metoder som hjelp i forbindelse med strategiske og bedriftsøkonomiske beslutninger, og som underlag for konsekvensanalyser. Studenten skal forberedes til å kunne ta ansvar for administrativ og økonomisk planlegging og analyse, og ledelse av grupper, prosjekter, avdelinger og bedrifter. Studenten skal kunne samarbeide om oppgaver, kunne ta ansvar for å planlegge, gjennomføre, dokumentere og levere arbeider innen gitte tidsrammer og som tilfredsstiller gitte kvalitetskrav. Under dette arbeidet skal studenten demonstrere kreativitet og selvstendighet. Studenten skal kunne analysere relevante situasjoner (case), utforme problemstillinger og kunne grunngi og vurdere ulike løsninger og prioriteringer ut fra teori og praksis/erfaring. Studenten skal vurdere egen læring, identifisere egne læringsbehov, vurdere andres prestasjoner og kunne gi relevante tilbakemeldinger. Studenten skal kunne formidle idéer, problemer og løsninger til både ledelse og medarbeidere, samt eksterne parter på en ryddig og strukturert måte. Studenten skal kunne relatere modulens ulike emner til eget yrkesområde og kunne se emnene i sammenheng. Side 20 av 85