Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 96. Nr. 0. Norske skip i utenriksfart 98 og 99. (Navigation extérieure de la marine marchande nortigienne.) 0. Nasjonalinntekten i Norge 99. (Revenu national en Norvège.) 0. Arbeidslønninger i industrien 9 og 9. (Salaires des ouvriers industriels.) 0. Industriarbeidertrygden 90. (Assurances de l'état contre Its accidents pour 0. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usinea.) 06. Norges private aksjebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 07. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) 08. Norges industri 9. (Statistique industrielle.) 09. Norges private aksjebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par lea travailleurs de l'industrie.) actions et des caisses d'épargne.) 0. Meieribruket i Norge 9. (L'industrie laitière de la Norvège.). Norges handel 9. (Commerce.). Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.). Norges private aksjebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.). Kommunenes gjeld m. v. 9. (Dette etc. des communes.). Norges Brannkasse 9. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 6. Norges postverk 9. (Statistique postale.) 7. Jordbruksstatistikk 9. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 8. Sinnssykehusenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénés.) 9. Veterinærvesenet 9. (Service vétérinaire.) 0. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphones de l'etal.). Syketrygden 9. (Assurancemaladie nationale.) Rekke X. Trykt 97. Nr.. Kriminalstatistikk 9 og 9. (Statistique de la criminalité pour les annee 9 et 9.). Statistiskøkonomisk oversikt over året 96. (Aperçu de la situation économique). Norges handel 9, (Commerce.). Norges fiskerier 9. (Grandes péches maritimes.) 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 9. (Statistique des banques privies 7. Veterinærvesenet 9. (Service vétérinaire.) 8. Arbeidslønninger 9. (Salaires des ouvriers.) 9. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) 0. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) par actions et des caisses d'épargne.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X. PELSDYRTELLINGEN I NORGE. SEPTEMBER 96 Êlevage d'animaux à fourrure au j er septembre 96 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO, 98

4 GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhold. For ord V Engelsk resymé VII Fransk resymé IX Pelsdyrtellingens organisasjon. Det statistiske materiale Tellingsresultatene De enkelte pelsdyrslag 9 Sølvrev 9 Blårev Platinarev og hovbrenderplatina 7 Andre rever 9 Mink 0 Andre pelsdyr Pelsdyrgårdene fordelt etter størrelse og eierforhold Pelsdyroppdrett forbundet med gårdsbruk 8 Arbeidshjelpen 9 Pelsdyrgårdene fordelt etter anleggsår Pelsdyrgårdenes verdi Fôrforbruket i pelsdyrgårdene Tabeller. Tabell. Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr.. september 96». Tallet på pelsdyr pr.. september 96 fordelt etter alder og kjønn m. v 60».. Revegårdene fordelt etter størrelse og eierforhold 6 Bilag. Skjema, rundskriv og instruks 67 Side Contents. Page Preface V Summary in English VII Summary in French IX Organization of census of furbearing animals. The statistical material Results of the census Different kinds of furbearing animals 9 Silver fox 9 Blue fox Platinum fox and dlovbrender* fox 7 Other kinds of foxes 9 Mink 0 Other furbearers Classification of fur farms according to size and ownership Raising of furbearers combined with farming 8 Employees 9 Classification ',mpg according to year of foundation Value of fur Consumption of forage in the fur farms Tables. Table no. I. Total number of the different kinds of furbearing animals and number of fur farms on September. 96» no.. Number of furbearing animals on September. 96, classified according to age and sex etc. 60» no.. Fox farms, classified according to size and ownership 6 Appendixes. Inquiry form, circular, and instructions 67

6 Table des matières. Pages Préface V Résumé en anglais VII Résumé en français IX L'organisation du recensement. Matériaux statistiques Résultats du recensement Espèce 9 Renard argenté 9 Renard bleu Renard platine et renard de «Hovbrender» 7 Autres renards 9 Vison 0 Autres animaux à fourrure Les fermes d'animaux à fourrure réparties par grandeur et formes de propriété... L'élevage des animaux à fourrure attaché h l'exploitation agricole 8 Ouvriers 9 Les fermes h fourrure réparties par année de fondation La valeur des fermes h fourrure La consommation de fourrage des fermes à fourrure Tableaux. Tableau. Nombre des animaux de diverses espèces et nombre des fermes h fourrure au. septembre 96. Nombre des animaux h fourrure au. septembre 96 réparti par Age et sexe etc 60. Les fermes de renards réparties par grandeur et formes de propriété... 6 Appendice. Questionnaires, circulaires et directives 67

7 Forord. En legger her fram de fullstendige oppgaver Statistiske Meddelelser for 97, nr. 6 er det hovedresultatene av tellingen. Arbeidet med tellingen har i forste hånd vært Ones. fra pelsdyrtellingen 96. gitt en kort oversikt over ledet av sekretær Norvald Oslo, i september 97. Arne Skaug. Paul Barca.

8

9 Summary. The first statistical data on the raising of furbearing animals in Norway were derived from the census of agriculture in 99. The census of agriculture in 99 also had statements regarding the raising of furbearing animals. Special censuses regarding furbearing animals have been held on September. 9, 96 and 96. These special censuses contain very detailed information. Besides the number of different kinds of animals, classified according to sex and in adults and young, the censuses also give information as to how many of the females were teeming, how many aborted, number of young ones born and how many of these died. Further how many animals should be killed for pelts during the season, consumption of the different kinds of forage and a complete statement of forage expenses, ownership, year of foundation and value, employees etc. The number of fur farms was in 99 about 00, increased to more than in 9, amounted to almost in 96, and culminated in 99 with nearly 000. During the war many fur farms were given up, and in 96 the number was 000, i. e. 7 per cent decrease since 99. The silver fox has always been predominant in our raising of furbearers. In 99 the number of silver foxes (adults and young ones) was nearly 0 000, increased to 000 in 9, to in 96 and to in 99. In 96 the number of silverfoxes was 7 000, 6 per cent decrease since 99. Of blue foxes there existed in 99 nearly 700, in 9 more than 8 000, in , in 99 more than Wheras the number of silver fox has decreased since 99, the number of blue fox has increased to more than in 96, 66 per cent increase since 99. The platinum fox appeared for the first time in the census of 96 with a total of 6. In 99 the number had increased to 800, and in 96 there were almost 000 platinum foxes, of which more than 000 were Hovbrender" foxes. The total number of platinum foxes has increased by 66 per cent since 99. Of other foxes (red fox, cross fox, and white fox) there were in 99 few more than 800. The number of these foxes culminated in 9 with 60, since that time the number has decreased rapidly to about 000 in 96, 00 in 99 and about 700 in 96. Of mink there were in 99 only 00, but in 9 the number had increased to more than 000, in 96 to almost 7 000, in 99 to more than and in 96 to well over 9 000, 0 per cent increase since 99.

10 VIII Attempts have been made to raise other furbearing animals, chiefly fitch, marten, raccoon, nutria, badger, fisher and chinchilla, but there has never been a large number of these animals. The number of "other furbearing animals" culminated in 9 with almost 000, of which about 00 were fitches. In 96 the number of other furbearing animals was only about 000, in 99 hardly 700 and in 96 there were only. From 99 to 96 the total number of furbearing animals decreased from well over 000 to well over or by per cent. At the same time a considerable change has taken place with regard to the kinds of animals raised. The raising of blue fox, platinum fox and mink has greatly increased, whereas the cultivations of silver fox, has declined and the raising of furbearing animals other than these types has become insignificant. For the season 967 the plan was that well over silver foxes, about blue foxes, well over platinum foxes and minks should be killed for pelts. The value of the production for the season has been calculated at million kroner, the value of the breeding stock on September. 96 at about 8 million kroner and the value of the fur farms at about million kroner. The forage expenses have been calculated at 0.6 million kroner. This amount, however, was chiefly in payment for Norwegian agricultural and fishery products. Most of the fur farms are small. 69 per cent of the fox farms had foxes or even fewer. 7 per cent of the fur farms were operated in connection with farming. The raising of furbearing animals is in most cases a secondary occupation, chiefly practised in connection with farming. Out of 800 persons engaged at the fur farms, only 860 mentioned this as their chief occupation.

11 TX Résumé. La première statistique officielle sur l'élevage d'animaux à, fourrure en Norvège se trouvait dans le recensement agricole de 99. Le recensement agricole de 99 comprenait également des données sur l'élevage d'animaux à fourrure. Après ce temps on a eu des recensements spéciaux d'animaux à, fourrure, au. septembre 9, 96 et 96. Ces recensements spéciaux contiennent beaucoup de détails. A côté du nombre des animaux des espèces différentes classifiées après sexe et en adultes et jeunes, on y trouvera des informations suivantes: Nombre des femelles pleines, nombre des femelles qui ont avorté, nombre des jeunes nés et combien de ceuxci sont morts, nombre des animaux destinés à être tués pour la pelleterie pendant l'hiver, la consommation des différentes espèces de fourrage et une donnée complète des dépenses pour le fourrage, formes de propriété, année de fondation et valeur de la ferme, nombre des ouvriers etc. En 99 le nombre des f er m e s à, f ourr ur e montait à environ 00, en 9 augmentait h plus de 0 000, en 96 à presque et en 99 atteignait son maximum avec presque 000. Pendant la guerre plusieurs des fermes à, fourrure ont été supprimées et en 96 le nombre des fermes était 000, cad. 7 p.c. de réduction depuis 99. Le genre prédominant pour notre élevage d'animaux à fourrure est toujours le r enar d ar gent é. En 99 le nombre des renards argentés (adultes et jeunes) était à peu près 0 000, en 9 augmentait à 000, en et en En 96 le nombre en était 7 000, 6 p.c. de réduction depuis 99. Des r enar ds ble us il existaient en 99 à peu près 700, en 9 au moins 8 000, en , en 99 au moins 9 000, et pendant que le nombre des renards argentés comme déjà dit a baissé depuis 99, le nombre des renards bleus a augmenté jusqu' à plus de en 96, c.a.d. 66 p.c. d'augmentation depuis 99. Le renar d pla t in e parait pour la première fois au recensement de 96, avec un nombre total de 6. En 99 le nombre a augmenté à 800, et en 96 on a évalué le nombre à, presque 000 renards platines, dont bien 000 renards platines de << Hovbrender #. Le nombre total des renards platines a augmenté avec 66 p.c. depuis 99. En 99 il y avait bien 800 autres espèces de renards (renard rouge, renard croisé et renard blanc). Le nombre de ces renards a culminé en 9 avec

12 X 60, depuis ce tempslà le nombre a baissé jusqu'à plus de 000 en 96, 00 en 99 et à plus de 700 en 96. Des visons il n'y avait en 99 que 00, mais déjà en 9 le nombre était de plus de 000, en 96 à peu près de 7 000, en 99 de plus de et en 96 de plus de 9 000, c. a. d. une augmentation de 0 p.c. depuis 99. On a aussi fait des expériences avec d'autres sortes d'animaux à fourrure, ainsi des putois, des martres, des ratons laveurs, des myopotames, des blaireaux, des pécans et des chinchillas, mais on n'en a jamais eu un grand nombre. En 9 le nombre des (< autres animaux à fourrure» a atteint son maximum, cad. à peu près 000, dont environ 00 putois. En 96 le nombre des autres animaux à fourrure n'atteignait pas plus de 000, en 99 ne dépassait pas 700 et en 96,. De 99 jusqu'à 96 le nombre des animaux à fourrure a diminué de bien jusqu'à plus de , ou avec p.c., mais en même temps un grand changement a eu lieu. L'élevage de renard bleu, de renard platine et de vison a augmenté fortement, tandis que l'élevage de renard argenté a beaucoup diminué, et l'élevage des autres sortes d'animaux à fourrure à part de ces sortes n'a plus aucune importance. Pour la saison 967 on avait l'intention de tuer bien renards argentés pour la pelleterie, à, peu près renards bleus, plus de renards platines et visons. La valeur de la production pour l'année 96 montait à millions de couronnes, la valeur des animaux reproducteurs au. septembre 96 à environ 8 millions de couronnes et la valeur des fermes à environ millions de couronnes. La valeur du fourrage consommé montait à 0,6 millions de couronnes. Ce montant forme pourtant pour une grande part règlement des produits norvégiens d'agriculture et de pêche. La plupart des fermes à fourrure sont petites, 69 p.c. des fermes de renards n'avaient que renards ou moins. 7 p.c. des fermes sont rattacheés à, des exploitations agricoles. L'élevage d'animaux à, fourrure est pour une grande part une occupation secondaire à côté de l'exploitation agricole. Des 800 personnes occupeés aux fermes à fourrure, il n'y avait que 860 pour qui cette occupation était la principale.

13 Oversikt. Pelsdyrtellingens organisasjon. Det statistiske materiale. I henhold til kongelig resolusjon av. oktober 96 ble det høsten 96 holdt en fullstendig pelsdyrtelling over hele landet. Tellingen skulle omfatte alle slags pelsdyroppdrett, s'a, som av sølvrev, blårev platinarev, hovbrenderplatina, andre rever, mink, mår, ilder og nutria. Kaniner ble ikke tatt med. Jordstyrene har fungert som tellingsstyrer i herredene. Oppgavene fra byene er hentet inn ved hjelp av ordførerne. Tellingsskjema, rundskriv til jordstyrene og instruks for tellerne er tatt inn som bilag. Det skulle fylles ut ett skjema for hver pelsdyrgård som var i drift pr.. september 96. Dyr som var i pensjon, skulle regnes med til besetningen der de var. Dersom pelsdyrgården ble eid av flere eiere i fellesskap, skulle det bare fylles ut ett skjema for hele pelsdyrgården, ikke for hver medeiers andel. Tallet på dyr skulle gis opp slik det var pr.. september 96, delt etter kjønn og i og unger. For å få rede på fruktbarheten og ungedødeligheten, ble det spurt etter tallet på hundyr som var drektige i 96, hvor mange av disse som kastet (aborterte), tallet på fødte unger og hvor mange av ungene som døde. Det ble også spurt etter hvor mange dyr som var pelset eller skulle pelses i sesongen. Det skulle gis oppgaver over forbruket av de enkelte fôrslag som ble nyttet til pelsdyroppdrettet og en samlet oppgave over fôrutgiftene i året. september 9. august 96. Videre skulle det gis opplysninger om eiendomsforhold, om anleggsår og verdi, om pelsdyrgårdene ble drevet sammen med gårdsbruk og om arbeidshjelpen. Tellingsrnaterialet ble sendt ut til jordstyrene i første halvdel av november. Oppgavene skulle were innsendt til Byrået innen. desember. Materialet var dog ikke på langt nær komplett til denne dato. Fra noen få herreder kom materialet meget sent inn, det siste kom i siste halvdel av april. Jordstyrene som har stått for tellingen i distriktene, har stort sett utfort et meget godt arbeid, fra noen enkelte herreder var dog det innsendte materiale svært mangelfullt. Tellingsresultatene. Om pelsdyravlens historikk viser en til det som er skrevet i oversikten over pelsdyrtellingen 9, N. O. S. IX 6, side 9.

14 De første tellingsoppgavene en har over pelsdyravlen her i landet, er de som en fikk ved Jordbrukstellingen 99. De gjaldt bestanden pr. 0. juni 99. Særskilte pelsdyrtellinger, i likhet med tellingen i 96, ble holdt i 9 og 96. For disse tellinger gjaldt oppgavene dyretallet pr.. september. Ved Jordbrukstellingen 99 ble det også hentet inn oppgaver over pelsdyravlen. Som i 99, gjelder disse oppgavene bestanden pr. 0. juni. Resultatene fra tellingene i 9 og 96 er offentliggjort i særskilte publikasjoner (N. O. S. IX 6 og ). For 99 og 99 er oppgavene tatt inn i publikasjonene fra j ordbrukstellingene. I okkupasjonsarene ble det hentet inn oppgaver over tallet på pelsdyr i forbindelse med Forsyningsdepartementets husdyrtellinger. Disse tellingene har fortsatt også etter frigjøringen. I 9 og 9 gjaldt tellingene dyretallet pr.. april, for de senere hr pr.. april. Tellingstiden gjor at tallene fra disse tellingene ikke er direkte sammenliknbare med tellingen pr.. september 96 og de tellinger som ble holdt i tiden Forsyningsdepartementets tellinger gjelder tallet på dyr, og det er bare skilt mellom sølvrev, andre rever og mink. Oppgavene fra disse tellingene er tatt inn i Jordbruksstatistikk 999 (N. O. S. X 99) og Jordbruksstatistikk 9 (N. O. S. X 7). Sammenstillingen nedenfor viser pelsdyravlens utvikling. Tallet på dyr gjelder dyr i alt, altså både og unger. 0/9 0/6 99 / 9 9 / V, 96 Endring i pst. 996 Tallet på pelsdyrgårder» sølvrev i alt...» blårev i alt....» platinarev i alt» andre rever i alt» mink i alt» andre pelsdyr i alt ea ; ' ' ± 7. ± ± I 0.0 ± 96.6 Tallet på pelsdyrgårder var ca. 00 i 99. Det økte til vel i 9 og knapt i 96. I 99 var det nesten 000 pelsdyrgårder i landet. Pr.. september 96 var tallet 009. Det er en nedgang på 7. pst. siden 99. Bortsett fra Finnmark, hvor pelsdyravlen ble totalt ødelagt ved tvangsevakueringen i 9, er tallet på pelsdyrgårder gått relativt mest tilbake Hordaland. Tilbakegangen svarer der til 6. pst. Også i Agderfylkene er tallet ph pelsdyrgårder mindre enn halvdelen av hva det var i 99. Minst nedgang,. pst., er det i Opland. Dessuten har Hedmark mindre enn 0 pst. nedgang. Pelsdyroppdrettet blir drevet over hele landet. Av landets 680 herreder er det bare 7 hvor det ikke drives pelsdyravl. 7 av disse er i Finnmark. I fylkene Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold og Telemark er det pelsdyropp

15 drett i hvert eneste herred. I hvert av fylkene Akershus, Sogn og Fjordane og More og Romsdal er det bare ett herred uten pelsdyroppdrett. Av landsdelene har Østlandet flest pelsdyr. Av de 76 8 pelsdyr i alt i rikets bygder, hadde Østlandet 7 8 eller.8 pst., Vestlandet 7 eller. pst., Trøndelag 0 6 eller 0.7 pst., NordNorge 6 8 eller. pst. og Agderfylkene 07 eller.7 pst. Av de enkelte fylker er det Møre og Romsdal som har flest pelsdyr. Pr.. september 96 hadde fylket vel pelsdyr i alt. Dernest hadde Sogn og Fjordane vel 8 000, Opland noe over 000 og Hedmark vel herreder har 000 eller flere pelsdyr hver. Av disse har 7 mellom 000 og 000 dyr, 7 har mellom 000 og 000 og 8 har over 000 dyr pr. herred. Disse 09 herreder har tilsammen 000 eller ca. 60 pst. av alle pelsdyrene i landet. Flest pelsdyr er det i Gloppen i Sogn og Fjordane Nr. er Vang i Opland med 6 6 dyr, nr. Ringsaker, Hedmark, med 6 0. Al i Buskerud er nr. med 69 dyr. Dessuten har Stryn, Sogn og Fjordane, og Fåberg i Opland over 000, henholdsvis 88 og 87 dyr. Sølvreven har hele tiden vært dominerende innen vårt pelsdyroppdrett. Av følgende sammenstilling ser en hvor stor del, i pst., de enkelte pelsdyrslag utgjorde av det samlede tall pelsdyr ved de forskjellige tellinger. 0/6 99 ' 9 9 / J, 99 / 9 96 Sølvrev Blårev Platinarev 0.9. Andre rever Mink Andre I 99 var det i alt ca sølvrev i landet. Det svarte til 88. pst. av alle pelsdyrene. I 9 hadde tallet på sølvrev økt til 000. Det var 9. pst. av pelsdyrene. Relativt størst rolle spilte sølvreven i 96, da de sølvrevene utgjorde 9. pst. av alle pelsdyrene. Tellingen i 99 viste det største tall sølvrev, vel Det var 88.8 pst. av de pelsdyr som ble oppdrettet. Tellingen i 96 viser en tydelig omlegging i pelsdyroppdrettet. Tallet på sayrev har gått ned til en nedgang på 6.0 pst. i forhold til 99. Av alle pelsdyrene er nå bare 7. pst. sølvrev. Innen de enkelte fylker veksler prosenten mellom 9. i Nordland og 78.8 i Rogaland. Tallet på blårev har steget svært siden var det vel blårev i landet. Pr.. september 96 var tallet over Det er en øking på 6.8 pst. Mens blåreven i 99 utgjorde. pst. av samtlige pelsdyr, er prosenten nå steget til 8..

16 I Sogn og Fjordane er.6 pst. og i Opland 0.6 pst. av pelsdyrene blårev. Over 0 pst. blårev er det dessuten i Buskerud, Vestfold og More og Romsdal. Relativt minst, 0. pst., er det i Rogaland. I 99 var det oppgitt å være vel 800 platinarev i landet. Tallet er nå steget til knapt 900, herav 00 hovbrenderplatina. Økingen fra 99 er 66.0 pst. Platinareven utgjør. pst. av alle pelsdyrene. I Vestfold er. pst. av pelsdyrene platinarev. Siden 9 viser tellingene stadig nedgang i tallet på andre rever (rodrev, hvitrev, korsrev). I 99 var tallet på andre rever vel 800. Det var den gang. pst. av pelsdyrene. I 9 var tallet 60. Siden har det gått sterkt nedover for hver telling. Det er nå oppgitt til vel 700. Det er bare 0. pst. av samtlige pelsdyr. I forhold til 99 er det en nedgang på.0 pst. Tallet på mink har steget raskt fra telling til telling, fra 00 i 99 til vel 000 i 9, nærmere i 96 og vel i 99. Pr.. september 96 var det vel mink i landet. Det er 0.0 pst. øking siden 99. Det svarer til 0. pst. av alle pelsdyrene. I Nordland utgjør minken 7. pst., i Hedmark 6., i Sogn og Fjordane bare. pst. Andre pelsdyr (ilder, nutria, mår, vaskebjørn osv.) har aldri spilt noen vesentlig rolle i vår pelsdyravl. Størst var tallet i 96, da det var 876 andre pelsdyr i alt. Det var dengang. pst. av alle pelsdyrene. Tallet gikk ned til 680 i 99. I 96 er det bare oppgitt dyr nutria og mår. I forhold til 99 er det en nedgang på 96.6 pst. Sammenstillingen nedenfor viser tallet på de forskjellige pelsdyr pr.. september 96 fordelt på og unger. Dessuten hvor mange dyr som er oppgitt til pelsing og hvor stor avlsdyrbestanden skulle bli i 97. Tallet på pelsdyr V, 96. Voksne Unger Oppgitt til pelsing sesongen Igjen sont avlsdyrbestand 97 Sølvrev Blårev Platinarev Hovbrenderplatina Andre rever Mink Andre For sølvrev er det oppgitt at det skulle pelses vel 000 dyr. Etter dette skulle avlsdyrbestanden 97 bli vel dyr. Det er 000 mindre enn i 96. Det er regnet med pelsing av henimot blårev. Tallet på avlsdyr vil da stige fra ca i 96 til nærmere i 97. Også for platinarev viser beregningen en sterk oppgang i avlsdyrtallet. Det samme er tilfelle for mink. For den er pelsingen oppgitt til dyr. Tallet på mink som pr.. september 96 var noe over 000, vil etter beregningen bli vel 0 000'

17 dyr i 97. Altså en øking i avlsdyrbestanden på ea dyr. Såpass tidlig som disse oppgavene er gitt, er det dog en mulighet for at en ikke i alle tilfelle har hatt full oversikt over hvor mange dyr som skulle pelses. Forholdene på skinnmarkedet sesongen 967 med det sterke prisfall på pelsdyrskinn, kan også ha virket inn slik at det ikke har blitt pelset det samme antall dyr som en hadde regnet med da oppgavene ble gitt. Den norske pelsdyravlen er en utpreget eksportnæring. Handelsstatistikkens oppgaver over utførselen av pelsskinn er dessverre ufullstendig for tiden før. juli 9. Før denne dato hadde en nemlig ikke oppgaver over utførsel med pakkepost. Tabellen neste side viser antall og verdi av de utførte skinn i årene 996. I handelsstatistikken ble platinarevskinnene først fra / 9 skilt ut som egen gruppe. For den tid er de tatt med blant solvrevskinnene. Utførselen av skinn av sølvrev, blårev, platinarev, korsrev, mink og ilder gjelder så å si bare skinn fra pelsdyrgårder. Av hvitrev, rødrev og mår derimot er det meste av ville dyr. Av skinn fra ville pelsdyr utføres det dessuten skinn av bl. a. røyskatt, bever, oter, ekorn, hare, grevling og isbjørn. Den største utførselen hadde vi i årene 98 og 99. I hvert av disse årene ble det utført ca sølvrevskinn. Det største tall blårevskinn ble utført i 96, nærmere 000. Som før nevnt, er blårevbestanden økt sterkt i de senere år. I okkupasjonsårene viser statistikken forholdsvis lave tall for utførselen. Utforselsstatistikken gir dog ikke et korrekt bilde av utførselen i disse årene. Tyskerne kjøpte i denne tiden atskillige skinn privat. Disse skinnene ble tatt med til Tyskland, uten å komme med i statistikken. I 9 var utførselen minst. I sesongen 9 ble skinnene for en stor del holdt tilbake, og det tok sin tid før utførselen kom i gang igjen etter frigjøringen. Oppgavene for kalenderåret faller ikke sammen med skinnsesongen. Pelsdyrgårdenes skinnproduksj on utføres vesentlig i månedene november mars. Tabellen side 7 viser utførselen og gjennomsnittsprisen pr. skinn i de enkelte måneder i tiden juli 9 juni 97. Når gjennomsnittsprisene pr. skinn tildels veksler sterkt fra måned til måned, beror dette på at det utførte kvantum ofte er forholdsvis lite i de enkelte måneder. Storparten av skinnene kan da lett bli av utpreget dårlig eller god kvalitet. Dette gir seg utslag i månedenes gjennomsnittspriser. Gjennomsnittsprisene på de utførte skinn var lavest i 99 og 90. I krigsårene steg prisene raskt. De kulminerte i 9. Senere har prisene gått sterkt nedover. Mens utførselsstatistikken før krigen stort sett viser høyere gjennomsnittspris på de utførte skinn enn det som ble oppnådd på auksjonene innenlands var forholdet omvendt under krigen. Dette skriver seg i første rekke fra de såkalte tysklandskontrakter, som omfattet storparten av de offisielt utforte skinn i disse årene. Ifølge disse kontraktene kjøpte tyskerne en større mengde skinn til en pris som lå betydelig lavere enn det en oppnådde ved innenlandsk omsetning.

18 6 Utforsel av skinn. År Sølvrev Blårev Platinarev Hvitrev Korsrev Rodrev Mink Mår Ilder Tallet på skinn , , , ; Samlet verdi. Kr Gjennomsnittlig verdi pr. skinn. Kr , ,

19 7 Tallet på skinn Sølvrev Blårev Platinarev Gjennomsnittsverdi pr. skinn Kr. Tallet på skinn Gjennomsnittsverdi pr. skinn Tallet på skinn Juli 9 August» September» Oktober» November» Desember Kr. Gjennomsniffsverdi pr. skinn Mink Tallet på skinn Gjennomsnittsverdi pr. skinn Kr. Kr. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August» September» Oktober November» Desember >> Januar Februar» Mars April Mai Juni Gjennomsnittsprisene for sølvrevskinn ved auksjonssalg i Oslo var: 967 kr kr. 0, » » ».00 Den oppgitte skinnpris for så vel utførte skinn som for auksjonssalg inkluderer omsetningsomkostninger og ligger altså, noe høyere enn det produsentene får. I auksjonsprisene er således inkludert pst. provisjon fra kjøperen til auksjonsfirmaet. Dessuten må selgeren betale pst. provisjon og pst. avgift til Omsetningsrådet. Verdien av årets produksjon inklusive besetningsøkingen kan antakelig settes til ca. mill. kr. etter produsentpriser. I 96 var den beregnet til ca. mill. kr. Verdien av avlsdyrene pr.. september 96 kan antakelig settes til ca. 8 mill. kr. Det er da på grunn av de usikre prisforhold regnet med en pris på avlsdyrene som ikke ligger vesentlig over skinnverdien.

20 8 Ved tellingen ble det hentet inn oppgaver over pelsdyrgårdenes verdi, bortsett fra besetningen. Verdien av maskiner og annet utstyr skulle regnes med, likeledes verdien av eventuell røkterbolig. Den oppgitte verdi av samtlige pelsdyrgårder pr.. september 96, var.7 mill. kr. Forutgiftene i året / 9 9% 96 er oppgitt til 0.6 mill. kr. Dette er imidlertid for den vesentligste del betaling for produkter fra norsk jordbruk og fiske. En meget stor del, 7.8 pst., av pelsdyrgårdene blir drevet i forbindelse med gårdsbruk. Pelsdyrene er med og omsetter gårdens produkter, i likhet med de andre husdyrene. De norske pelsdyrgårdene er forholdsvis små. Pr.. september var det 7 revegårder i landet. Av disse hadde 8 eller 69. pst. inntil rever ( og hvalper tilsammen). Inntil 00 rever var det i 886 eller 96. pst. av gårdene. Gjennomsnittlig for hele landet var det 9 pelsdyr i alt pr. pelsdyrgård. Størst er gårdene i Akershus, med 7. dyr pr. gård. Minst i Hordaland med 6. dyr. Pelsdyravlen er i de fleste tilfelle et biyrke, først og fremst ved siden av gårdsbruk. På grunn av at pelsdyrgårdene er gjennomgående små, er det forholdsvis få som har oppgitt pelsdyravl som hovedyrke. var 777 personer beskjeftiget med A stelle dyrene. Av disse hadde bare 89 personer pelsdyrstellet som hovedyrke. Arbeidet blir for det meste utført av eierne og deres familie. Leid arbeidshjelp er lite brukt. Også i de andre skandinaviske land drives det atskillig pelsdyroppdrett. I Sverige var det pr. 0. september 9 8 pelsdyrgårder, mot 00 i 99. Av de viktigste pelsdyr var bestanden i 9: (Tallene for 99 i parentes.) Sølvrev 6 0 (9 99), platina og White face 9 89 (8), blårev ( 090), mink (07 ), nutria 7 ( 6). I Danmark var det oppgitt 8 pelsdyrgårder pr.. august 96. Tallet på de enkelte pelsdyrslag er oppgitt til: Sølvrev 9 870, platinarev og White face 09, blårev 090, mink 0 9, nutria 78 og ilder. Finske pelsdyrfolk oppgir at avlsdyrbestanden i Finnland i 97 er ca sølvrev og platinarev, ca. 000 blårev og ca mink. Canada er et av de land som har størst pelsdyroppdrett. Pr.. desember 9 var tallet på pelsdyrgårder Av pelsdyr hadde landet bl. a. 7 sølvrev, 98 blårev, mutasjonsrev (vesentlig platinarev) og 9 66 mink. På grunn av tellingstiden gjelder dyretallet sannsynligvis bare avlsdyrbestanden. Den totale skinnproduksjon i Canada er for de viktigste pelsdyr som oppdrettes oppgitt til: /7 9 H/6 9 / 7 9,/6 9 Sølvrev 87 7 stk. 9 8 stk. Blårev # 80 # Mutasjonsrev (vesentlig platinarev) # 086 # Mink 7 66 # 6 79 #

21 9 Tallene gjelder den totale skinnproduksjon, altså også skinn av ville dyr. U. S. A. har stor pelsproduksjon, men statistikken er ufullstendig. Etter oppgaver som sjefinspektør Rochmann har fått i U. S. A., blir skinnproduksjonen i 96 anslått til ca solvrevskinn og 000 skinn av mutanter og krysningsrev. For mink er produksjonen i U. S. A. i 96 oppgitt til ca , hvorav ca. halvparten standard mink og halvparten mutanter. De enkelte pelsdyrslag. I tabell bak i boka er tatt inn oppgaver over tallet på pelsdyrgårder og pelsdyr fylkesvis, områdevis og i de enkelte herreder. Side finner en oppgaver over tallet på de ymse slags pelsdyr i hvert fylke og hvor mange besetninger det er av hvert pelsdyrslag. I en del pelsdyrgårder er det to eller flere pelsdyrslag. Summen av tallet på besetninger med ymse pelsdyr blir derfor storre enn tallet på pelsdyrgårder i alt. Side viser tallet på pelsdyrgårder i alt og tallet på pelsdyr landsdelsvis og etter de naturlige jordbruksområdene. I oversiktsheftet for Jordbrukstellingen 99, s. 060 er en fortegnelse over hvilke herreder som er regnet til hvert område. Tabell viser fordelingen av de enkelte pelsdyrslag fylkesvis etter kjønn og alder, avlsresultatet i 96 og sesongens pelsing. Tabell gir særskilt for revegårdene en fordeling etter størrelse og eiendomsforhold. Solvrev. Det er tidligere pekt på den dominerende stilling sølvreven har hatt og har innen vår pelsdyravl. Til tross for at tallet på sølvrev har gått ned fra til dyr, en nedgang på 6.0 pst. siden 99, utgjør den ennå over 7 pst. av den samlede pelsdyrbestand. På side 0 finnes en fylkesvis sammenstilling som viser tallet på sølvrevbesetninger i 96, tallet på sølvrev i alt ved de forskjellige tellinger og den prosentvise endring i tallet ph sølvrev fra 99 til 96. Det er Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har flest solvrevbesetflinger, henholdsvis 90 og 706. Disse fylkene har også ved alle tellingene hatt flest sølvrev, i 96 henholdsvis 8 00 og 800. Av de andre fylkene har Opland og Rogaland litt over 000 solvrevgårder hver. Opland fylke kommer som nr. også når det gjelder tallet på sølvrev. Fylket hadde ca. 00 sølvrev pr.. september 96. Andre fylker med over sølvrev er Hedmark (0 900) og Rogaland (0 00). I forhold til 99 viser alle fylkene nedgang i tallet på sølvrev. Bortsett fra Finnmark' er nedgangen størst i Hordaland, der den svarer til 68.9 pst. Fylkene Buskerud, Nordland, AustAgder og Telemark har alle mer enn 6 pst. nedgang. Minst er nedgangen i Hedmark, 7.0 pst. Ellers er det bare i Rogaland, Opland Ved sammenlikning mellom fylkene ser en i det følgende bort fra Finnmark, hvor tallet på pelsdyr nå er helt ubetydelig.

22 0 Tallet på', besetninger med sølvrev pr. / 9 6 Tallet på sølvrev i alt:,/, / /6 99 /9 96 Endring i pst. 996 Riket Bygdene Byene Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark. Opland Buskerud. Vestfold Telemark. AustAgder VestAgder Rogaland. Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrendel. Nordland. Troms Finnmark ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± i ± ± ± ± ± ± 98. og Østfold at nedgangen er mindre enn 0 pst. I disse fylkene er det en nedgang på pst. Det er sølvrev i 96 av rikets 680 herreder. I Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold og Telemark er det sølvrev i alle herredene. Ringsaker, Hedmark, er det herred som har flest sølvrev. Der er dyr i alt. Nr. er Fåberg i Opland med 8 dyr, og som nr. kommer Gloppen, Sogn og Fjordane med 88 dyr. Al i Buskerud, som ved alle tidligere tellinger har hatt langt flere sølvrev enn noe annet herred, kommer nå på fjerdeplassen med 7 dyr. Innen de enkelte fylker er det gjerne ett eller noen få herreder som har mye mer sølvrev enn de andre herredene. I Østfold kommer Trøgstad som nr. med i alt 09 sølvrev. (Nr. 7 av samtlige herreder i landet.) Av Østfoldherredene er det ellers bare Eidsberg som har mer enn 000 dyr ( 08). I Akershus har Skedsmo og Eidsvoll over 000 dyr, henholdsvis 98 og 06. I Hedmark kommer, nest Ringsaker, Elverum med 77, Fumes med 70, StorElvdal med 8 og Alvdal med 0 dyr. I Opland, der Fåberg kommer som nr., er det tre herreder til som har mer enn 000 sølvrev. Det er Vardal med 08 (nr. 9 i hele landet), Øyer med 7 og Biri med 07 dyr. Buskerud har 6 herreder med mer enn 000 sølvrev. Det er, foruten Ål, Hemsedal med 767, Gol med 9, Øvre Eiker 9, Nes 0 og Hol med 0 dyr. Sandar i Vestfold

23 har sølvrev. I Telemark har Kviteseid 06 dyr. Vegårshei i AustAgder har 6 og Lyngdal i VestAgder 00 sølvrev. Rogaland har 6 herreder med over 000 sølvrev. Det er: Klepp 808, Time 7, Finnøy 80, Gjestal 8, Lund 9 og Hetland 076. I Hordaland er Etne nr. med 79 dyr. Foruten Gloppen er det enda 7 herreder i Sogn og Fjordane som har mer enn I 000 sølvrev, nemlig: Stryn 7 (nr. i hele landet), Breim 8 (nr. 6 i landet), Innvik 9, Lærdal 80, Selje 8, Eid 9 og Davik herreder i Møre og Romsdal har mer enn 000 sølvrev. Det er Vartdal som er nr. 8 av landets herreder med sine 0 dyr. Deretter kommer Ulstein med 6, Volda, Borgund 0, Norddal 7 og Haram med 0. I SørTrøndelag har bare Strinda ( 7) mer enn 000 sølvrev. I NordTrøndelag har Skogn 7 og Stjørdal 066 dyr. I Nordland ligger Sortland og Bodin langt foran de andre herredene med henholdsvis 87 og 8 sølvrev. Dyrøy i Troms har 79 dyr, ellers kommer ikke noe herred der over 600. I Finnmark, som ennå ikke er kommet i orden etter tvangsevakueringen i 9, er det bare Tana som oppgir å ha sølvrev. Det er oppgitt 8 dyr. I hele landet er det 7 herreder som har mer enn 000 sølvrev hver. 9 av disse herredene har mer enn 000. I oppstillingen nedenfor er det gjort et sammendrag som for de enkelte fylker viser tallet på sølvrev, fordelt på og hvalper, hvor mange dyr som skal pelses og hvor mange avlsdyr en kan beregne at det vil være i 97. Siste rubrikk viser hvor mange dyr det gjennomsnittlig er i hver sølvrevbesetning pr.. september 96. Tallet på sølvrev / 9 96: Voksne Unger Oppgitt til pelsing i sesongen 967 Igjen som avlsdyrbestand 97 Gjennomsnittlig tall sølvrev pr. besetning / 9 96 Riket Bygdene Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark... Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark

24 Det er tidligere, side, pekt på, at etter oppgavene over pelsing i sesongen 967 vil det bli ca. 000 færre avlsdyr i 97 enn det var i 96. Sterkest skulle nedgangen bli i Troms,.7 pst. For Akershus, Opland, Vestfold, AustAgder og Sogn og Fjordane viser tallene litt oppgang. Regner en med samme forhold mellom avlsdyrbestand og tilgang (hvalper pr.. september) i 97 som i 96, skulle tallet på hvalper hosten 97, før pelsingen, være og totalbestanden Gjennomsnittlig for hele riket er det 9. sølvrev pr. besetning hvor dette pelsdyret holdes. I 96 var det tilsvarende tall.7. Her må en dog ta i betraktning at sølvrev og platinarevavl er fast knyttet til hverandre. I 96 var platinarevavlen helt ubetydelig, mens den nå er nokså alminnelig utbredt. Flest sølvrev pr. besetning er det i Akershus. Det er gjennomsnittlig 0. dyr pr. besetning. Forholdsvis mange solvrev pr. besetning er det også i de andre Ostlandsfylkene, ca. 9 dyr pr. besetning. I Rogaland og Trøndelagsfylkene er det vel 0 dyr i gjennomsnitt. Besetningene er minst (. dyr) i Hordaland (bortsett fra Finnmark). I tabell bak i boka finner en fylkesvis fordeling av dyrene etter alder og kjønn og avlsresultatet i 96. Av rikets sølvrev var og 7 00 hvalper. Av de var handyr og hundyr. Av hvalpene var handyr og vel hundyr. Hannene er altså i overvekt fra naturens side. De tidligere tellinger viser det samme forhold. På grunn av den polygame parring, har en ikke bruk for så mange handyr som hundyr. Derfor blir det pelset relativt langt flere handyr enn hundyr. Av avlsdyrene pr.. september 96 var det 7 tisper pr. 00 handyr. Ved tellingene i 96 og 9 var de tilsvarende tall henholdsvis 66 og 7. Ved bedømmelse av forholdet mellom tisper og handyr, vil en imidlertid få et feilaktig bilde, dersom en ser på sølvreven isolert. Sølvrev og platinaavlen er så fast knyttet til hverandre, at de må, betraktes under ett. Det samme gjelder beregninger over drektighet og avlsresultat. I omtalen av disse spørsmål er dette gjort. For sølvrev, platina og hovbrenderplatina under ett er det tisper pr. 00 handyr. Også dette tallet ligger atskillig høyere enn de tilsvarende forholdstall for sølvrev i 96 og 9. Utviklingen har altså gått i retning av stadig mer polygam parring. Flest tisper i forhold til handyr var det i Hedmark og Opland, henholdsvis 0 og 0 pr. 00 handyr. Lavest var det i Nordland med. For sølvrev, platinarev og hovbrenderplatina tilsammen var det oppgitt at vel var drektige i 96. Det svarer til 78.8 pst. av samtlige hundyr. I 96 var drektighetsprosenten 78.7 pst. Størst drektighetsprosent, 8.8 pst., var det i byene. Av fylkene kommer Hedmark høyest med 8. pst. Også i Akershus, Buskerud, Vestfold og Rogaland var prosenten over 80. I de andre fylkene ligger den mellom 70 og 80, lavest, 7.6 pst., i AustAgder. Vel eller.9 pst av de drektige tispene kastet (aborterte). Ved tel

25 lingen i 96 var den tilsvarende prosent 9.8. Størst prosent,., var det i Troms. Minst i byene, 8., og i Vestfold, 9. pst. Tallet på tisper som fødte normalt, var altså ca. 600, eller 67.9 pst. av alle. I 96 og 9 var de tilsvarende prosenter henholdsvis 70.9 og Oppgavene viser at det i 96 ble født i alt vel sølvrev, platinaog hovbrenderhvalper tilsammen. Det svarer til. hvalper pr. normalt f ø dende tispe. I 96 ble det født. hvalper pr sølvrevtispe og i 9.7. AustAgder hadde flest hvalper pr. tispe,.7. Lavest var det i Nordland med.9. Nesten hvalper døde. Det er pst. av de fødte. I 96 svarte dødeligheten blant sølvrevhvalpene til 8.0 pst og i 9 til 6. pst. Dødelighetsprosenten var størst i Nordland med 8.6 pst. Minst i AustAgder, 7. pat. Dødeligheten for bare solvrevhvalper var i 96.0 pst. For platinarev. pst. og for hovbrender.8 pst. En viser for øvrig til sammenstillingen nedenfor som viser relativtallene for sølvrev, platina og hovbrenderplatina sammen. Tallet på tisper pr. 00 handyr Pst. drektige tisper Pst. av de drektige tisper kastet Tallet på fødte hvalper pr. fødende tispe Pst. av hvalpene diode Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene Riket Blårev. Tallet på blårevbesetninger i 96, tallet på blårev i alt ved de forskjellige tellinger og den prosentvise endring i dyretallet siden 99 går fram av følgende sammenstilling:

26 Tallet på, besetninger med blårev pr. / 9 6 Tallet på blårev i alt: 0/6 0/6 99 / 9 9 / V, 96 Endring i pst. 996 Riket Bygdene Byene 9 9 Bygdene fylkes 'v is: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal ørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ± Tallet på blårev har økt med eller 6.8 pst. siden 99. Mens. pst. av samtlige pelsdyr var blårev i 99, utgjorde blåreven 8. pst. i 96. Tallet på blårev har økt i alle fylker unntatt Finnmark. Den relative øking er svært vekslende for de forskjellige fylker. Dette beror for en stor del på at tallet på blårev var svært lite i en del fylker i 99. Sterkest er økingen i AustAgder, der bestanden har okt med 7.0 pst., fra 6 dyr i 99 til 09 i 96. Mer enn 00 pst. stigning er det ellers i Telemark, Troms, NordTrøndelag, Sogn og Fjordane og Akershus og dessuten i byene. Minst er økingen i Hordaland, 6. pst., og i Nordland, 87.0 pst. Ikke noe annet fylke har mindre enn 00 pst. stigning. Sogn og Fjordane har de fleste blårevbesetningene 908. Deretter kommer Møre og Romsdal med 77 og Opland med 96 besetninger. Tilsammen har disse tre fylkene over halvdelen av landets blårevbesetninger. De samme fylkene ligger også langt foran de andre når det gjelder tallet på blårev. I Sogn og Fjordane var det pr.. september blårev i alt. I Opland var det og i Møre og Romsdal Neste fylke, Buskerud, har blårev. Minst er det i AustAgder, hvor det bare er vel 000 dyr fordelt på 6 besetninger. En ser da bort fra Finnmark. Blåreven er ikke så alminnelig utbredt som sølvreven. 6 herreder har blårev, mens 9 herreder er uten. I Hedmark og Vestfold er det bare herred som ikke har blårev, og i hvert av fylkene Opland og Telemark herreder. I

27 Nordland og Troms var det blårev i / av herredene, og i Hordaland og Aust Agder i halvparten av herredene. Nordfjord og Valdres er de mest utpregede blårevdistrikter. Gloppen i Sogn og Fjordane er nr. av landets herreder med blårev i alt. Deretter kommer Vang i Opland med 87. Nr. er Norderhov i Buskerud med 70 dyr. Vestre Slidre i Opland er nr. med 8, og Hjørundfjord i Møre og Romsdal nr. med 000 dyr. 9 av landets herreder har over 000 blårev hver. 7 av disse har mer enn 000. Mer enn 000 blårev har følgende herreder, bortsett fra dem som er nevnt ovenfor: Vestby i Akershus 707, Ringsaker i Hedmark 07. I Opland herredene Fåberg 0, NordAurdal 76 og Skjåk 09. Al, Buskerud har 7 dyr, Nissedal i Telemark 6. I Sogn og Fjordane kommer følgende herreder etter Gloppen: Lærdal 88, Eid 69, Breim 9, Innvik 6 og Stryn 96. Norddal i Møre og Romsdal har dyr og Strinda i SørTrøndelag 7. I sammenstillingen nedenfor er det for de enkelte fylker beregnet hvor stor avlsdyrbestanden skulle bli i 97 når en regner med den oppgitte pelsing i sesongen 967. Dessuten ser en det gjennomsnittlige dyretall i blårevbesetningene. Tallet på blårev / 9 96: Voksne Unger Oppgitt til pelsing i sesongen 967 Igjen som avsldyrbestand 97 Gjennomsnittlig tall blårev pr. besetning / 9 96 Riket Bygdene Byene i9.0 Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tallet på avlsdyr ( blårev) skulle etter oppgavene øke med nesten 000, fra til Alle fylkene viser øking. Relativt mest, pst. i Buskerud, minst, pst. i Hordaland. Regner en med samme forhold mellom

28 6 avlsdyrbestand og tilgang i 97 som i 96, skulle tallet på hvalper høsten 97 bli ca. 000 og totalbestanden 000. Det gjennomsnittlige tall blårev pr. blårevbesetning var for hele landet 6. pr.. september 96. Bortsett fra byene, hvor det bare er en blårevbesetning, er besetningene størst i Akershus med gjennomsnittlig. dyr. Forholdsvis store er besetningene ellers i Vestfold, Buskerud og SørTrøndelag med ca. 0 dyr pr. besetning. Minst,. dyr, er besetningene i Rogaland. Tabell bak i boka viser den fylkesvise fordeling av blåreven etter alder, kjønn og avlsresultat. Til belysning av avlsresultatet fylkesvis er det nedenfor stillet sammen en del relativtall. Tallet på tisper pr. 00 handyr Pst. drektige tisper Pst. av de drektige tisper kastet Tallet på fodte hvalper pr. fødende tispe Pst av hvalpene døde Østfold Akershus... Hedmark Opland.... Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland.... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene Riket Pr.. september 96 var det i hele riket 6 6 blårevhanner og 0 00 tisper. Det svarer til tisper pr. 00 handyr. I 96 og 9 var de tilsvarende tall henholdsvis 0 og 00. For de enkelte fylker veksler tallene mellom 66 tisper pr. 00 handyr i Opland og 7 i Hordaland. I byene var det tisper pr. handyr. 00 tisper var drektige i 96. Det var 69. pst. av hundyr pr.. september 96. I 96 var prosenten 7.7. Størst er drektighetsprosenten i Troms, 77., minst i byene,,, og i Rogaland med 60. pst. Vel 800 tisper kastet. Det var pst. av alle drektige. I 96 var det bare 7. pst. av de drektige som kastet. Størst var kastingsprosenten i Rogaland med 8.9 og i Akershus med 7. pst. Minst var den i VestAgder, 8. pst. Det var altså ca. 00