Rød respons. Kandidat 534

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rød respons. Kandidat 534"

Transkript

1 Rød respons Ingen steder i Norge kommer ambulansene frem tidsnok, målt ut fra tjenestens egne anbefalinger. De ansatte kjemper mot byråkratiet for å sette krav til ambulansens responstid. Roy Nilsen har flere tiår i ambulansetjenesten bak seg. Han er stadig bekymret for kapasiteten i tjenesten, og ønsker å innføre responstid for å sikre beredskapen. Hvis folk hadde visst hvordan det står til i ambulansetjenesten, hadde det blitt ramaskrik, tror ambulansearbeider Roy Nilsen. Det rister lett i hjertestarteren bak i bilen. Han styrer rattet med én hånd. Den andre er stadig opptatt med å hilse til forbipasserende, både gående og bilister. Nilsen møter lokalbefolkningen på Eidsvoll når de har det som verst. Noen dager er det altfor få biler, og altfor mange oppdrag. En gang opplevde han og en kollega at mannen de skulle hente i ambulansen for lengst var død innen de rakk å komme. Da hadde kona allerede rukket å sette på kaffen. Eidsvoll er en relativt liten by med sine innbyggere. Ambulansene på Eidsvoll kjører til både Ahus og Kongsvinger, de har oppdrag helt opp mot fylkesgrensene i alle retninger. Hvis det skjer noe akutt på Eidsvoll da, kommer ambulansen fra Jessheim, en drøy halvtime unna. I stasjonens garasje står en tredemølle og en trimsykkel. Søppelkassen er fylt til randen av pepsi max-flasker, ambulansesjåførenes drivstoff. - Å møte syke bekjente på butikken, og vite at kapasiteten vår er sprengt kan være ubehagelig, sier Nilsen. På kontoret får stresslessen stå i fred en fredag ettermiddag. Kolleger haster innom mellom oppdragene. - På tide med litt frokost, sier en av sjåførene og hiver med seg en banan og løper videre. PÅ STEDET HVIL I 16 ÅR «Mangel på enhetlige retningslinjer, uklar organisering og utilfredsstillende bemanning fører til stor ulikhet i tilbudet. I distriktene er tjenesten preget av små enheter med varierende kvalitet. Storbyene har først og fremst et kapasitetsproblem. Utvalget mener det er behov for nasjonale retningslinjer blant annet med krav om tomannsbetjente ambulansebiler, krav til responstider og bedret utdanning av ambulansepersonell.» Uttalelsen kommer fra akuttutvalgets rapport i 1998, som kåret ambulansetjenesten til det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden. 90 prosent av befolkningen skal nås innen 25 minutter i grisgrendte strøk, 12 minutter i tett befolkede områder. Det er utvalgets anbefalingene til responstid - tida det maksimalt kan ta fra en pasient ringer 113 til ambulansen er på plass på ulykkesstedet. Et av målene med utredningen var å gjøre responstidkrav til et lovbestemt krav. - Alle er preget av arbeidshverdagen. Det er ikke alltid lett å forholde seg til tidspresset, og i distriktene tjener ambulansen ofte andre områder enn sine egne, sier Nilsen. Han forteller at det ofte er dager der de ansatte ikke rekker å spise lunsj. Ti stolte fagbrev pryder veggen. Tiden da maleren på hjørnet kjørte sjukebil er forbi. Bransjen har blitt profesjonalisert, og på Romerike har antall ambulanseoppdrag økt med 50 prosent siden 2005, og befolkningen har vokst med innbyggere de 15 siste årene. I følge prehospitalt senters egne prognoser vil oppdragstallene øke med ytterligere femti prosent fram mot Nilsen har fått kranglet seg til at Eidsvoll skal være definert som tettbygd strøk, sånn at ambulansestasjonen alltid har en bil i beredskap - selv om den da må komme fra andre steder, 1 2

2 som Jessheim. Utover det har det skjedd lite med ambulansetjenesten i kommunen. Selv i Norges tettest befolkede områder på Indre Østlandet er det for lite ressurser i ambulansetjenesten, noe familien Hourani på Romsås i Oslo vet så altfor godt. DEPARTEMENT UTEN LØFTER I 2002 kom Sintef-rapporten med prislappen på en ambulansetjeneste som følger sine egne krav til responstid: 224 millioner kroner årlig. Siden har det vært stille rundt responstiden. Nå har det gått 16 år siden Akuttutvalgets offentlige utredning Hvis det haster kom i I fjor ble et nytt akuttutvalg satt ned, som skal se på hvordan den akuttmedisinske kjeden fungerer utenfor sykehus. Foreløpig vil ikke departementet uttale seg om hvorvidt responstid blir en del av utredningen. - Flere av høringsinstansene pekte på at krav til responstider vil være vanskelig å overholde i store deler av distrikts-norge. De anbefalte kravene til responstid er derfor veiledende når helsetjenesten planlegger sin ambulanseberedskap, sier seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet Per Aubrey Bugge Tenden. Myndighetene innførte flere av forslagene fra utredningen i Tomannsbetjente ambulanser er standard i dag. Det stilles krav til kompetanse. Norge er i toppklasse internasjonalt når det gjelder behandling av akutt hjerteinfarkt og hjerteslag. Kapasiteten var hovedproblemet for storbyene i 1998, ifølge utredningen, og ambulansearbeiderne er bekymret for den fremdeles. Befolkningen har økt, spesielt i sentrale strøk, uten at ambulansetjenesten har fått flere ressurser. Leder Øyvind Skraastad ved Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus sier at akuttvirksomheten er i en krevende, og av og til helt umulig, balansegang mellom å ivareta hensynet til folks liv og helse mot hensynet til arbeidstidsbestemmelser og sykehusøkonomi, men at klinikken bruker flere titalls millioner kroner årlig på å bedre tjenestene sine. ÅTTE MILLIONER PÅ HJUL - Responstiden har vært for lang i mange år, men den kan ikke være det eneste vi måler kvalitet ut fra. Hvis sånne som meg hadde tatt bedre vare på kroppen sin, hadde mye vært gjort, sier Steinar Olsen og klapper seg på magen. Han er avdelingsdirektør for medisinsk nødmeldetjeneste i Helsedirektoratet, men begynte karrieren som ambulansesjåfør i Og selv om tidligere kolleger i ambulansetjenesten forteller om en mann som er svært dedikert til tjenesten, er de uenige med ham i at responstid er det beste verktøyet. - I fremtiden vil flere arbeidsoppgaver fordeles på færre i helsevesenet. Vi måler responstiden og synes det er viktig, men vi kan ikke måle kvaliteten på tjenesten ut fra responstid alene. Han mener det særlig er to grunner til at det ikke burde være formelle krav til responstid i ambulansetjenesten i dag: hensynet til det prehospitale feltet, og hensynet til hvordan pengene skal brukes. - Bare det å sette en ekstra ambulanse på veiene koster åtte millioner kroner i året. Og selv om Norge har lengre responstid enn andre land, har vi høy overlevelse. H adde folk visst hvordan det stod til, hadde det blitt ramaskrik. - Roy Nilsen, tillitsvalgt Utredninger om responstid i Norge NOU 1998:9 Hvis det haster Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap var den første utredningen som kom med anbefalinger om krav til prehospital responstid. Ved akuttoppdrag var målet at 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder nås innen 12 minutter, og 25 minutter i grisgrendte strøk. Utredningen hadde også som mål at innen fem år skulle tidsfristen være åtte minutter i tettbebygde strø. Med tettbygde strøk mente man innbyggere eller mer. Ved hasteoppdrag var målet at 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder skulle nås av ambulansen innen 30 minutter og 40 minutter for grisgrendte strøk innen tre år. Målet var at det innen fem år skulle være 20 minutter i tettbebygde strøk. Stortingsmelding nr Om akuttmedisinsk beredskap gjentar anbefalingene, og ser som minimumskrav at ambulanseområder med befolkning under 8000 kan ha kombinert tilstede- og hjemmevakt. Aktiveringstid skal være innenfor ti minutter ved hjemmevakt. Ambulanseområder med befolkning over 8000: Tilstedevakt hele døgnet med minimum én bil. Sintef-rapport i 2002: Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider i ambulansetjenesten beregnet at det ville koste 224 millioner kroner mer årlig med Akuttutvalgets foreslåtte responstider for ambulansetjenestene. Rapporten ble laget på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet. I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, forskrift nr. 252, 2005 heter det at «Ambulansetjenesten bør lokaliseres og organiseres slik at responstiden minimaliseres.» Nytt akuttutvalg I oktober 2013 ble det satt ut et nytt utvalg som skal utrede hvordan akutte sykdommer og skader skal håndteres før folk kommer på sykehus. En rapport skal leveres innen to år. Selv om statistikken på Olsens powerpointpresentasjon viser en stor forskjell på teori og praksis, mener han ikke ambulansetjenesten er så langt unna målene. - Vi måler tid for å måle ytelse og indirekte kvalitet på tjenesten. Det er absolutt noe å strekke seg etter. Men å forskriftfeste det er en helt annen sak. Ikke minst handler det om hvordan vi kommuniserer rundt responstiden, sier han. Olsen får støtte av pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus. - Det er utfordrende å sette bastante krav til responstid, og ikke minst har AMK-sentralen en vanskelig oppgave i å bestemme hvem som skal prioriteres når det gjelder helsehjelp, sier Thorne. Men som Steinar Olsen, pasientombudet og resten av helse-norge er klar over, er det ingen som sitter hjemme og teller minutter på røde eller gule oppdrag når de venter på ambulansen. De aller fleste aner ikke hvor fort de kan forvente at hjelpen kommer. I enkelte tilfeller koster tidsbruken liv. EN GLAD GUTT Yasmin Hourani er kledd i en sort, gulvlang kjole og sandaler. Hun sitter i stuen sammen med sine fire barn i blokkleiligheten på Romsås. To fargerike sofaer dekker den ene langveggen i stua, men hun plasserer seg på en stol midt i rommet. Det var sønnen Riaetallahs yndlingsstol. Han smiler til henne fra bildet i sofaen, som er plassert med koppen hans med fotballidolet Messi på og en sofapute med bilde av de fem barna. På smarttelefonen har hun enda mange bilder og filmer av sønnen. Hun har ikke vært på jobb siden han døde før jul i fjor. - Jeg gråter overalt. Med en gang barna drar på skolen, på t-banen, på butikken, sier hun. Hun fikk aldri tatt farvel. Vanligvis gleder Riaetallah Halabi seg til å gå på skolen, men akkurat denne novemberdagen har han store problemer med å stå opp. Den 16 år gamle gutten har cerebral parese og dermed operert dren i hodet. Moren synes det er merkelig at han vil være hjemme fra skolen, det lig- Rawan Hourani savner tvillingbroren Riaetallah hver dag. Hun finner trøst i troen og håpet om å en dag se ham igjen. Midt i savnet står spørsmålet: Hvorfor hjalp de ham ikke? 3 4

3 5 Arild Andersson har rettet sterk kritikk mot ambulansetjenesten i Oslo og Akershus etter at vennen hans døde av hjertestans i november i fjor. Han har sendt flere henvendelser til både helseforetaket og helsemyndighetene om hendelsen uten å få noe svar. ner ikke ham. Etterhvert begynner Riaetallah å kaste opp. Yasmin ringer etter ambulanse, som kommer og undersøker han. - Etter å ha undersøkt ham, bestemmer de seg for å ikke ta ham med. De sa han trolig hadde et migreneanfall, noe vi reagerte på. Han har aldri har hatt det før, sier hun. De bestilte legevakt, og ventet. Legevakten ga beskjed om at Riatallah var nederst på ventelisten, og at det derfor ville ta tid før han fikk hjelp. Mens Riaetallah ble dårligere og etterhvert bevisstløs, tok familien bilder for å dokumentere det som skjedde. Bildene skulle han få når han ble frisk igjen, slik at han skulle få vite hva som hadde skjedd. Bildene har nå blitt en del av bevisene i den pågående etterforskningen. Til slutt kom ambulansen tilbake, men gutten ble trolig hjernedød allerede på vei til sykehuset. Han kom aldri til bevissthet igjen. Det hadde gått åtte timer siden han våknet og følte seg dårlig. Oslo Universitetssykehus ønsker ikke å kommentere saken, siden den er under etterforskning av Helsetilsynet. - NORGE ER EN SINKE Alt gikk galt i Riaetallahs tilfelle: Ambulansearbeiderne var stresset, noe som kan påvirke beslutningsevnen. Kommunikasjonen fungerte ikke. Ambulansearbeiderne som kom hadde ikke tilgang til Riaetallahs pasientjournal. Ahus og Ullevål hadde forskjellig informasjon om gutten. I løpet av 2014 skal Ahus og Ullevål få samme journalsystem, blant annet for at misforståelser som i Riaetallahs tilfelle ikke skal gjenta seg. Hvis også IT-systemene til helsetjenesten hadde vært bedre kunne mange av ambulansetjenestens utfordringer vært løst, tror Jan Erik Nilsen, som leder Nasjonalt Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS). - Norge er en sinke når det gjelder datasystemer i helsetjenesten. Det trengs en nasjonal, digital ambulansejournal, og en felles journal for pasienten i alle helseforetak. Lovverket bør sikre en mer fleksibel tjeneste, men samtidig må datasystemene på plass, sier han. Nilsen satt i utvalget som sto for den offentlige utredningen i Han mener at kompetansen i tjenesten er på et helt annet nivå i dag. - Flere ambulanser kjørte bare med én ansatt, selv om de fleste oppdrag krever flere ambulansearbeidere, sier han. På mindre steder kjørte bilene med utstyr de hadde fått av den lokale sanitetsforeningen, og de ansattes kompetanse varierte stort. I dag er det lovpålagt at det skal være minst to ansatte på hver bil, og helseforetakene har ansvaret for å sørge for ambulansetjenesten i sitt område. Samtidig har oppdragsmengden til ambulansetjenesten økt, spesielt i de store byene. Det øker sjansen for at oppdrag kræsjer, og dermed kan det øke responstiden. Mangelen på innføring av krav om responstid er noe av det Nilsen er mest skuffet over. Han mener kravene utvalget foreslo er gjennomførbare og nødvendige. - Tid vil alltid være viktig i et yrke som dette. Hvor mange minutter et slikt krav skal være på kan diskuteres, men vi baserte oss på hvor lang tid det faktisk tar i en akuttsituasjon før det er for sent. Får en pasient hjertestans, er det snakk om et tidsrom på bare noen minutter. Ved hjerneslag har man noen flere minutter på seg. Disse tilstandene er tidskritiske, derfor er det åpenbart at responstid er sentralt, sier han. Storbritannia, New Zealand, USA og Australia har alle innført krav om responstid. - De nasjonene som innførte responstidskrav på 90-tallet, brukte det til noe nyttig. Når de skulle følge et tidskrav, måtte de kartlegge tiden de brukte. De utviklet systemer for datafangst, bygget opp faglig sterke IT- og statistikkmiljøer. De brukte kunnskapen til å bedre beredskapen og dimensjonere tjenesten. Norge har gått glipp av den utviklingen, sier han. Daniel Haga satt sammen med Larsen i akuttutvalgt i Den gangen han ledet akuttutvalget, var han kommuneoverlege i Alta. I dag sitter han i styret til det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge. Likevel står han fremdeles inne for det utvalget konkluderte med den gangen. Haga mener de satte ambisiøse krav til responstid. - Vi visste at det ville være vanskelig å få politisk gjennomslag, og kravene våre fikk ikke støtte i den påfølgende Stortingsmeldingen. Tidskravene vi foreslo står igjen som en faglig anbefaling, som blant annet Helsetilsynet bruker for å vurdere forsvarlighet, selv om de ikke er vedtatt noe sted. Ut fra et beredskapsmessig syn, er responstid viktig. Vi regnet nok med at kravene måtte revurderes etter noen år, sier han. FEM MINUTTER UNNA REDNINGEN 21. november Det er mørkt, torsdag kveld, Arild Andersson er på vei hjem fra et møte i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand. Han rekker såvidt å kjøre ut i gata fra bydelsadministrasjonskontoret før han får øye på en bil som står stille nesten midt i veien, med lysene på. Andersson blir mistenksom, han nærmer seg bilen, før han stopper. På det ene vinduet kan han se et lite Høyremerke. Det er jo Erik sin bil! tenker Andersson, som skynder seg ut. Han gå rundt hele bilen, men ser ingen. Da han åpner døra, finner han partikameraten liggende på gulvet i bilen. Andersson skal senere beskrive lokalpolitikeren som halvveis død på dette tidspunktet. Andersson ringer 113. Ambulansetjenesten i Norge - Opprinnelig var ambulansetjenesten i privat drift med utbetalinger fra Rikstrygdeverket. Så gikk den over til fylkeskommunal finansiering i 1986 og har siden 2000-tallet vært finansiert gjennom helseforetakene. - Antallet ambulanser i drift har gått ned fra cirka 800 i 1988 til drøyt 500 de siste fem årene ambulansebiler var i drift i 2012, 418 av dem er driftet av helseforetak. -Bakkeambulansen hadde oppdrag i 2012, en økning på nesten oppdrag fra (Kilder: Norsk luftambulanse, SSB) De skal sende ambulanse, sier de. Andersson er trygg på at det ikke vil ta for lang tid, Prinsdal ambulansestasjon ligger bare fem minutter unna, på andre siden av Toppåsen. Det må gå bra UTEN AMBULANSE Ambulansestasjonen i Prinsdal ble opprettet i Hensikten var, ifølge Ullevål sykehus, å etablere permanent ambulanseberedskap i Bydel Søndre Nordstrand og med dette bedre den akuttmedisinske beredskap for befolkningen i Oslo Syd. Men bilene rykker ikke bare ut i sør. Ambulansestasjonen er en del av ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, og bidrar til å dekke et område fra Follo til Lillestrøm, et av Norges aller tettest befolkede områder. Denne dagen, da Anderssons kamerat falt om, var begge ambulansene på stasjonen på oppdrag. Den eneste ambulansestasjonen i en bydel med mennesker var tom. Det går så fort, når hjertet stopper. Etter 4-5 minutter har celledøden i hjernen blitt alvorlig. Går det minutter uten at hjerte- og lungeredning er iverksatt er det sjelden noen overlever. For Arilds kamerat gikk det 20. Da hadde Arild ringt ambulansen flere ganger, han hadde fortvilet oppsøkt den tomme ambulansestasjonen hundre meter unna. Etter 20 minutter kom det endelig noen - politiet. Det skulle ta ennå lengre tid før den første ambulansen kom fra Oslo sentrum. Etter at kameraten døde har Andersson sendt henvendelser til både sykehuset og helsemyndighetene, uten å få svar. Oslo universitetssykehus vil ikke kommentere enkelttilfeller, men sier at de ser på organiseringen etter fusjonen i månedene framover. ETIKK UNDER TIDSPRESS - Ambulansetjenesten handler om liv og død, derfor må ikke etikken glemmes, sier Halvor Nordby, professor ved Høgskolen i Lillehammer. Han har skrevet flere bøker om ambulansetjenesten. Når det første kullet med ambulanse- og paramedicsstuden- 6

4 ter begynner på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til høsten, en faglig satsning som har vært etterlyst av miljøet lenge, vil Nordby være en av pensumforfatterne. Han har skrevet flere bøker om etikk i barnevernet, etikk i helse- og omsorgsarbeid og etikk i ambulansearbeid. Hva gjør man hvis de pårørende er utslitt og ikke ønsker å få familiemedlemmet sitt hjem igjen fra sykehuset? Hvordan håndterer man konflikter med kolleger og faglige uenigheter? Alt henger sammen med alt, er Nordby opptatt av: Hvis det er konflikter mellom to ansatte på en ambulanse, merker pasientene det. Det kan skape utrygghet. - Ambulansetjenesten blir ofte frontlinjen i helstejenestens møte med befolkningen. Da hviler det et ansvar på de ansatte, sier han. Nordby tror det er gunstig med formelle og ambisiøse krav, men advarer mot å la målstyringen ta overhånd. - De har gjort seg blandede erfaringer I England. Responstiden ble skjøvet frem som absolutt, men det gikk på bekostning av andre ting. Blant annet valgte de bort turer der de trodde det ville bryte med responstider i situasjoner der de måtte velge, sier han. Nordby tror på et mykere responstidkrav - et som skiller mellom by og land, og et der avvik og skjønnsmessige vurderinger godtas. Anbefalingene i dag skiller mellom tettbygd og spredtbygd strøk. Men hva er egentlig hva? KNUTE PÅ TRÅDEN Malingen flasser av sykehuset i Fredrikstad en grå tirsdagsmorgen i februar. Men snart skal Østfolds fire sykehus i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss bli til to, og AMK-sentralen som dekker et område med innbyggere må flyttes. Tatoverte flammer slikker seg opp over underarmene til ambulansearbeider og tillitsvalgt Ole Jørgen Petterøe, som sitter og drikke kaffe på et lite møterom. Han har forberedt seg på kamp mot sykehusets styre, etter at de før jul foreslo å slå sammen AMK-sentralen ved sykhuset i Østfold med landets største akuttmedisinske kommunikasjonssentral i Oslo og Akershus. - I flere år har vi stilt spørsmål om hva som skal skje når det nye sykehuset står ferdig. Uten å ha gjennomført en eneste risikoanalyse mener sykehusledelsen at dette er en god idè, sier han. Pris lap pen for en ny AMK-sen tral på Kalnes er be reg net til 30 mil li oner kro ner. En sammenslåing med sentralen i Oslo vil redusere kostnadene betydelig. Sykehusdirektøren står mot de ansatte, fylkesordføren og berørte ordførere i saken. - Sykehuset sier selv at ved å slå sammen sentralene vil de kun bruke 20 prosent av kostnadene. Men de har ikke sagt noe om hvilke prosenter av dette det gjelder, eller hvor dyrt det vil bli, sier han. Sentralen i Fredrikstad har kun én fast ansatt ved sentralen, resten av vaktene inngår i skiftarbeid med akuttmottaket. Derfor sitter det likevel fire personer og overvåker trafikk, kart og innkommende samtaler denne dagen. På fire skjermer følger de inngående samtaler, oppdrag, tilgjengelige biler og hvor de befinner seg. - Sammenslåingen fører til at vi får en AMK-sentral med ansvar for ⅓ av norges befolkning. Tenk deg hvis strømmen går, sier Petterøe. Sykehusdirektør Just Ebbesen mener det er opp til Helse Sør-Øst å utrede flere alternativer, men sier flyttingen kan øke den faglige kompetansen på sentralen. En større konsentrasjon av AMK-sentraler vil gi et mer robust faglig nivå, ikke minst med hensyn til legeressurser, sier Ebbesen. Helsetilsynet har hatt flere tilsynssaker mot AMK-sentralen i Oslo og Akershus på grunn av at svartiden, den såkalte aksesstiden, er for lang. Sentralen har blitt pålagt å sørge for en forsvarlig aksesstid, hvor 90 prosent av anropene besvares innen ti sekunder. Svarprosenten er betydelig lavere enn i Fredrikstad, noe som bekymrer Petterøe. - De må vise oss at dette ikke fører til økt risiko for pasientene våre. Vi krever også at flere alternativer utredes, eksempelvis å bygge ny sentral på Rygge, sier Petterøe. Østfold er ikke det eneste stedet i landet hvor lokalsykehus legges ned til fordel for større, mer sentralt beliggende sykehus. Men hva gjør det med pasientsikkerheten? 60 PROSENT ØKNING I VARSLER Statistikk fra undersøkelsesenheten i Statens Helsetilsyn viser at varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten økte fra 246 til 399 varsler fra 2012 til Helsetilsynet definerer alvorlige varsler som dødsfall eller betydelig skade på pasienten, hvor utfallet er uventet sammenlignet med påregnelig risiko. I 2013 gjaldt 26 av varslene hendelser i akutt livreddende behandling. Før de rykker ut: Garderoben i de aller fleste ambulansestasjonser ser slik ut. Jakkene bæres med stolthet av ambulansearbeiderne. Her fra ambulansestasjonen i Fredrikstad. - Vi har ikke belegg for å si at økningen skyldes flere alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Trolig skyldes det at ordningen har blitt bedre kjent, sier direktør Gro Vik Knutsen i Undersøkelsesenheten Hun forteller at ordningen først ble lovbestemt i 2012, og at det har tatt tid å gjøre den kjent I flere år har vi stilt spørsmål om hva som skal skje når det nye sykehuset står ferdig. Uten å ha gjennomført en eneste risikoanalyse mener sykehusledelsen at dette er en god idé. - Ole Jørgen Petterøe, tillitsvalgt i helsetjenesten. - Vi kan kun slå fast at det har vært en økning i antall varsler til Statens helsetilsyn. Dette er ikke noen database over faktiske hendelser, sier Vik Knutsen. Undersøkelsesenheten kan foreløpig ikke si noe om hvilke typer hendelser det dreier seg om. EN KØ AV OPPDRAG Flere av klagene på ambulansetjenesten i Norge går på responstid, at ambulansen kom sent eller nedprioriterte klager til fordel for andre oppdrag. Ifølge både veteran Nilsen og den ferskere tillitsvalgte Dan Kristensen i Vestre Viken er det dagligdags at alle ambulanser er ute på oppdrag og at oppdrag blir stående i kø. - Samtidighetskonflikter vil vi ha uansett. Dan Kristensen sitter tilbakelent i en stol ved spisebordet på ambulansestasjonen i Kongsvinger. Det splitter nye stasjonsanlegget ligger vegg i vegg med legevakt og Kongsberg sykehus. Det diskuteres i styrekorridorene å flytte legevakten vekk fra sykehuset. Det ser lite ut på papiret og kan bety store innsparinger men for ambulansearbeiderne betyr det tusenvis av ekstra oppdrag. De frykter at det skal bli sånn som i Drammen, hvor legevakten ble flytta 500 meter unna. Der de før kunne rulle pasienter direkte inn i heisen og opp til sykehuset, må pasientene etter en slik flytting lastes inn i bilen, kjøres over gårdsplassen og lastes ut igjen. Små endringer kan ha ringvirkninger som sprer seg lenger enn noen tenker på på forhånd. Dette kommer i tillegg til en økning i oppdrag en jevn økning på rundt fire prosent hvert år. Kristensen sier det er vanlig at det kommer flere oppdrag samtidig, at de som tar imot telefonene må prioritere hardt. - Vi har ikke flere biler enn vi må ha, sier han. - ET REALITYSHOW Kristensen er en pragmatiker. Han mener det er urealistisk å ha full ambulansedekning til enhver tid. - Det er ikke lønnsomt å ha en ambulanse på stående på hver knaus i Norge, mener han. Kristensen er en av dem som sier man må være villig til å se på tjenesteorganiseringen i framtiden, eksempelvis organiseringen av sektoren. Uansett bør det stilles krav til responstid, mener Kristensen. Både for at publikum skal vite hva de har krav på, men også for tjenestens del. - Når ressursene skal fordeles vil storbyene alltid kunne argumentere med befolkningstall. Bygdene er helt avhengig av et krav om responstid, så de har noe å vise til når det argumenteres for å legge ned stasjoner, sier han. Det snus på hver krone i helse-norge. Kristensen omtaler kampen for penger i helsevesenet som Paradise Hotel. På stasjonen i Kongsberg vet ledelsen at hver kvadratmeter koster penger. For å spare, har de dermed droppet kjønnsdelte garderober. Tilfeldighetene vil ha det til at stasjonen nå likevel har to garderober. For de ansatte spiller det liten rolle - de er så vant til å skifte rundt hverandre at besøkende i forbløffelse kan oppleve at dørene til garderobene uansett er åpne, mens praten går under skiftingen. Ambulanseuniformene henger på rekke og rad på knagger på veggen. På gulvet ligger det et par klesplagg som måtte av i hui og 7 8

5 hast når det kom en utrykning og uniformen måtte på. Kanskje måtte ambulansen helt til Ahus eller Geilo. De ansatte vet sjelden hva de skal den dagen når de går på jobb. Det er det AMK-sentralene som bestemmer I SPREDTBYGD STRØK - Vi har ikke så mye konflikter med AMK. Men det hender at avgjørelser virker helt ulogiske for oss, men for AMK-sentralen som sitter med den fulle oversikten over hvor bilene er kan det være selvsagt at vi skal dra til Drammen i stedet for å ta et oppdrag som er nærmere, fordi det er andre biler i nærheten, sier Kristensen. Kongsberg har drøyt innbyggere og er definert som tettbygd av helseforetaket Vestre Viken. Det betyr ifølge Kristensen i praksis at det alltid skal være en bil i byen i tilfelle noe skjer. Hvis alle ambulansene på Kongsberg er på oppdrag, kommer det bil fra andre steder, for eksempel fra Hokksund, for å sikre at Kongsberg har ambulanseberedskap. Drammen regnes også som by, den største byen i fylket med innbyggere. Mellom de to byene ligger kommunene Øvre og Nedre Eiker - der det til sammen bor mennesker innenfor drøyt 4 mil. - Øvre og Nedre Eiker er definert som spredtbygd strøk. I Øvre Eiker bor det nesten like mange som i Kongsberg, og i de to kommunene til sammen bor det mange flere. Likevel er de ikke definert som tettbygd - da hadde helseforetaket måtte legge flere ressurser i ambulansetjenesten der, og anbefalingene til responstid ville blitt halvert. Det er interessant, sier Kristensen. Helseforetaket Vestre Viken har ikke vært tilgjengelig for kommentar. BRUKER EGNE DEFINISJONER Det er helseforetakene selv som definerer hva som er tett- og spredtbygd i sine områder. En nasjonal kartlegging viser at praksisen varierer fra fylke til fylke. Noen foretak definerer tettbygd ut fra et visst befolkningstall sett i sammenheng med arealet, andre definerer ut fra bystatus eller egne kriterier de ikke ønsker å oppgi. Helsedepartementets egne anbefalinger er at å si at alt mellom 10.- og innbyggere er tettbygd er rimelig og realistisk. Denne definisjonen følges i liten grad av helseforetakene. I praksis er det derfor store variasjoner mellom ambulansetjenesten i Norge også når det gjelder steder med omtrent like stort befolkningsgrunnlag. Dessuten hjelper det lite om området er definert som tettbygd, hvis det er for stort. Hele Oslo (og store deler av Akershus) er ett område. Oslo er åpenbart tettbygd, men selv om det alltid skal befinne seg ambulanser i byen, er det langt fra Lillestrøm til Prinsdal - noe Arild Anderssons kamerat fikk merke. Hvis alle Groruddalens ambulanser er på utrykning i sentrum, kan veien til Romsås bli lang. Det kan få fatale konsekvenser - noe Riaetallah Houranis altfor korte historie er et eksempel på. RETTFERDIGHET OG LÅNTE MINNER På Romsås venter familien Hourani på fortgang i etterforskningen. I morgen kommer NAV for å hente flere år gamle badebukser, bestikk, en sju år gammel datamaskin gutten fikk låne fra hjelpemiddelsentralen. Minnene er bare til låns. - Han hadde vært så mange ganger på sykehuset at jeg tenkte han ville klare dette også, sier søsteren. De tre søsknene sitter tett sammen i sofaen. Minstemann ligger med hodet gjemt i sofaputene der bildet av broren ligger. - Det har ikke gått opp for meg at han er borte enda, derfor er det vanskelig å beskrive. Han er med meg i drømme, sier tvillingsøster Rawan. De mener det er viktig at de kan stole på at helsevesenet redder liv. Broren vile selv bli ambulansesjåfør i Syria for å kunne redde liv. Nå har de mistet tillten. - Vi bor i Norge, ikke i Syria. Hvorfor hjalp de ham ikke? Han var en glad gutt med store forhåpninger til seg selv. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på ham og har store sår i hjertet, sier Raghada. De sier de ikke har bruk for flere dårlige unnskyldninger. - Det er ett spørsmål vi håper å få svar på: Hvorfor fikk han ikke hjelp, spør mor Hourani. 13-åringen gir moren et lommetørkle. - Vi vil ha rettferdighet, også for alle dem som kommer til å havne i samme situasjon som oss. Grafen viser antall minutter 90 prosent av ambulansene rakk fram til utrykningsadresse innen på akuttoppdrag, fordelt på geografi. Førde har ikke oppgitt tall. Kilde: Norsk Pasientregister 9

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

3. AMK-sentraler Samkommunestyret mener at det bør være en AMK-sentral for hvert foretak.

3. AMK-sentraler Samkommunestyret mener at det bør være en AMK-sentral for hvert foretak. 44.-+ e Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/1932-1 Saksbehandler: Hege Sørlie Saksframlegg Prehospitale tjenester - uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering Bakgrunn for risikovurderingen En prosjektgruppe nedsatt av administrerende direktører i SØ og OUS har utredet muligheter og konsekvenser av å se AMK-tjenestene

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Høringsuttalelse - Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsuttalelse - Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Byrådssak 1463 /14 Høringsuttalelse - Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet RIBE ESARK-03-201400157-112 Hva saken gjelder: Regjeringen har oppnevnt et utvalg med mandat å gjennomgå

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6. Organisering av AMK-tjenester for Østfold

STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6. Organisering av AMK-tjenester for Østfold STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 13/1939 Organisering av AMK-tjenester for Østfold Sammendrag: Muligheter og konsekvenser av en sammenslåing av AMK-tjenester

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 28. april 2014 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Per Skaugen Bleikelia Nina

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 13. AMK-sentral for Østfold

STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 13. AMK-sentral for Østfold STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 13 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 13/1939 AMK-sentral for Østfold Sammendrag: Saken er en oppfølging av tidligere vedtak i styret, og belyser kvalitative og

Detaljer

Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon

Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon Helse- og omsorgstjenester Ambulansetjenesten Toni Kvalø Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon Gjennom 1990-tallet har det vært en sterk økning i aktivitetsnivået innenfor ambulansetjenesten.

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 12/6883-8 G00 12.09.2014 Hans Martin Aase / tlf. 23064676 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Prehospitale tjenester i Telemark

Prehospitale tjenester i Telemark Prehospitale tjenester i Telemark En introduksjon som beskriver innholdet i tjenesten, pasientstrømmer og som analyserer noen av konsekvensene som følge av utviklingsplanen Innhold Introduksjon Ambulansetjenesten

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: 1. Forslag til avtale med Sykehuset Østfold HF 2.

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal Fagdirektør Til Helse- og omsorgsdepartementet Postadresse: Ulefossveien 3710 Skien Sentralbord: 35 00 35 00 Direkte linje: 41 55 81 06 Telefaks: E-post: postmottak@sthf.no Deres ref.: 10/2675 Vår ref.:

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Stian Thoresen Aspenes Seniorrådgiver, PhD avd. Norsk pasientregister www.helsedirektoratet.no 2 Kort om Norsk pasientregister Et sentralt helseregister

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Stille. Vi møter Aina (16). Hun prøver å komme seg ut av sengen, men det er som om musklene ikke vil samarbeide lenger. Hun er ekstremt irritert.

Stille. Vi møter Aina (16). Hun prøver å komme seg ut av sengen, men det er som om musklene ikke vil samarbeide lenger. Hun er ekstremt irritert. Screenplay INT. SOVEROM - MORGEN Stille. Vi møter Aina (16). Hun prøver å komme seg ut av sengen, men det er som om musklene ikke vil samarbeide lenger. Hun er ekstremt irritert. Hun puster og kaver, og

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Nasjonalt topplederprogram Torbjørn Lia Tønsberg, April 2014 1

Detaljer

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Erfaringer med RETTS prehospitalt 1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/10687-3 Dato: 01.03.2016 Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade â INNSTILLING

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer