Rett pasient på rett sted til rett tid. Samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Vestre Viken HF - Drammen sykehus og Høgskolen i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rett pasient på rett sted til rett tid. Samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Vestre Viken HF - Drammen sykehus og Høgskolen i Buskerud"

Transkript

1 Rett pasient på rett sted til rett tid Samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Vestre Viken HF - Drammen sykehus og Høgskolen i Buskerud

2 Forord I følge Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen (St. melding 47), er utfordringene knyttet til samhandling store. Det fremkommer at det brukes ressurser på et for høyt nivå, der tilbudet i stedet kunne vært gitt på en bedre og mer kostnadseffektiv måte i kommunen. Ifølge St. meldingen har en stor del av de eldre behov for koordinerte tjenester, og har problemer i vekslingene mellom de ulike tjenestene. Eldre har ofte sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. Økningen i antall eldre, reduksjonene i antall sykdommer man dør av og økning i antall sykdommer man lever med, vil sannsynligvis føre til at flere eldre vil ha økende antall år med sykdom og funksjonssvikt. Dette vil føre til økt behov for helsehjelp. I 2006 ble Geriatriløft - prosjektet (GL prosjektet) i Drammen kommune iverksatt. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Vestre Viken Helseforetak (VVHF) og Høgskolen i Buskerud (HIBU). Hovedhensikten med prosjektet var å imøtekomme helseutfordringene. GL - prosjektet hadde som et del element å etablere et ambulerende sykepleieteam med base i Drammen Geriatriske kompetansesenter (DGKS). Av økonomiske årsaker ble denne delen av prosjektet ikke iverksatt. Det ble i ettertid søkt midler fra Helsedialog, og i 2009 innvilget Helse Sør - Øst kr ,- til prosjektet Ambulerende sykepleieteam. Ny kunnskap og erfaringer nasjonalt og internasjonalt samt organisatorisk utvikling i kommunen i form av økende grad av spesialisering i institusjonsomsorgen og byovergripende teamtenkning i omsorgstjenestene for øvrig, gjorde imidlertid at det ble besluttet å gjøre en ny vurdering knyttet til etablering av ambulant virksomhet. Det var uenighet i virksomhetene om nytten av og hensiktsmessigheten rundt å organisere kompetanse og ressurser som et ambulerende sykepleieteam. Samhandlingsreformen og utvikling på helseforetaksnivå var nye elementer som kom inn i bildet underveis. Helsedialogmidlene var også en engangsbevilgning som ikke lot seg realisere i en form som vil innebære permanent videre drift. Dette var med på å aktualisere en gjennomgående vurdering av hvilke behov som må dekkes både i et pasientmessig og et personalmessig perspektiv for å imøtekomme de utfordringer som eksisterer og som ventes å eskalere i de kommende år. Det var bred enighet om nødvendigheten av et bredere kunnskapsgrunnlag for å kunne ta de rette grepene i forhold til kompetanseheving og organisering for å imøtekomme forventningene i Samhandlingsreformen. I lys av dette ble det vedtatt at prosjektet skulle endres til et utrednings- og organisatorisk planleggingsprosjekt. Prosjektets tittel ble: Rett pasient på rett sted til rett tid. Den reviderte prosjektbeskrivelsen (vedlegg: nr 1) ble godkjent av Helse sør øst ultimo Hensikten var å utrede og innhente kunnskap og fremme konkrete forslag til kompetansehevende og organisatoriske tiltak 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn Organisering av prosjektet Styringsgruppen Prosjektgruppen Valg av metoder Delstudie I. - Sykepleieres egenvurdering av klinisk kompetanse Spørreundersøkelsen i Drammen, Sande og Svelvik Resultater og refleksjon knyttet til sykepleierens egenvurdering av kliniske kompetanse Delstudie II. Helsepersonells erfaringer med utøvelsen av tjenesten Metode Resultater og refleksjoner relatert til utøvelsen av tjenesten Oppsummering Delstudie III. Innleggelser i sykehus Funn - kartlegging av innleggelse i sykehus Refleksjon kartlegging av innleggelse i sykehus Delstudie IV Pasientforløp før innleggelse - dokumentanalyse av hovedkort, tiltaksplan og journal Funn Pasientforløp før innleggelse Refleksjon Forslag til tiltak Kompetanse Retningslinjer Organisering Forslag til langsiktige tiltak: Begrunnelse for tiltak i lys av tre perspektiver Pasientperspektiv Personalmessig perspektiv Systemperspektiv Oppsummering Vedlegg: Vedlegg 1: Prosjektbeskrivelse Rett pasient på rett sted til rett tid

4 Vedlegg 2: Ringeriksmodellen, Ressursenheten Ringerike Vedlegg 3: Ballerup kommune Vedlegg 4: Sykepleierens egenvurdering av klinisk kompetanse Phd- student Elisabeth Finnbakk Vedlegg 4.1: Rapport, kartlegging av sykepleieres kliniske kompetanse Vedlegg 4.2: tabell kartlegging av sykepleieres kliniske kompetanse Vedlegg 4.3: tabell kartlegging av sykepleieres kliniske kompetanse Vedlegg 5: Fokusgruppeintervju Informasjonsskriv Bakgrunnsvariabler Temaguide Vedlegg 6: Registrering av innleggelse i sykehus registreringsskjema

5 Sammendrag Prosjektet Rett pasient på rett sted til rett tid er et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken helseforetak, Høgskolen i Buskerud og Drammen kommune. Hensikten med prosjektet er å utrede årsakssammenhenger, avdekke kunnskap og fremme forslag til tiltak som kan bidra til å unngå unødvendige sykehusinnleggelser og forebygge uverdige pasientforflytinger internt i kommunen og på tvers av forvaltningsnivåene i helsetjenesten. I 2009 bevilget Helse sør øst Kr ,- til prosjektet. Av ulike grunner ble oppstarten av prosjektet: Rett pasient på rett sted til rett tid forskjøvet til oktober Prosjektet ble avsluttet i mars Prosjektets mandat var å belyse følgende spørsmål: 1. Hva kan betegnes som unødvendige sykehusinnleggelser og uverdige pasientforflytninger? 2. Hvordan skal tjenestetilbudet organiseres for å innfri at pasienten mottar avansert behandling der han/hun er? 3. Hvilken kompetanse og hvilke kompetansenivå er det behov for hos pleiepersonell? 4. Hvordan skal en samarbeide med legetjenesten? (fastlege, legevakt, Drammen sykehus) 5. Hvordan kan Drammen sykehus veilede ansatte i kommunehelsetjenesten i forhold til medisinske forhold? For å svare på spørsmålene ble det iverksatt fire delstudier med ulike metodiske tilnærminger: 1. Sykepleieres egenvurdering av klinisk kompetanse. Spørreskjema ble anvendt som metode for datainnsamling 2. Helsepersonells erfaringer med utøvelsen av tjenesten. - Fokusgruppeintervjuer (helsefagarbeidere, sykepleiere og leger) ble anvendt som metode for å innhente data 3. Kartlegging av innleggelser i sykehus fra institusjoner og hjemmesykepleie. Registreringsskjema ble anvendt som metode. 4. Pasientforløp før innleggelse. Dokumentanalyse av hovedkort, tiltaksplan og journalnotater ble anvendt for å innhente data Funnene fra de fire delstudiene avdekker forbedringspotensialer: - Spørreundersøkelsen av sykepleieres kliniske kompetanse viser at det er betydelig kompetanse blant sykepleierne, men at det også er mangler eller begrenset kompetanse på enkelte områder. Enkelte informanter scorer null på områder som medikamenthåndtering, kartlegging av anamnese, undersøkelse av pasient og identifisering av alternative diagnoser. Resultatene viser også at det er god kompetanse på flere felt og at det synes å være stor grad av enighet på enkelte av disse områdene. - Resultater fra fokusgruppeintervjuene viser at samtlige faggrupper har behov for kompetanseheving for å gi tjenester med høy kvalitet. Videre fremkommer det av resultatene 1 Prosjektrapporten ble ferdigstilt i september

6 at det er nødvendig med systematisk kartlegging slik at gode pasientforløp ivaretas. Dokumentasjon med tilstrekkelig rapportering fremheves som nødvendig. Rutiner og prosedyrer gjennomføres ulikt i virksomhetene og implementeringen og oppfølgingen av disse synes forskjellig. Det fremkommer ønsker om sertifisering og standardiseringer av prosedyrer og rutiner. Stedlig, tydelig og kvalifisert lederskap, med en klar og helhetlig retning, vurderes som avgjørende. - Kartlegging av innleggelse i sykehus viser en tendens på hva slags diagnoser, tilstander og hvilke type pasienter som blir innlagt fra våre tjenester. Registreringen gir oss en formening om hvilke kompetanse som har vært tilstede / tilgjengelig på innleggelsestidspunktet. Undersøkelsen er ytterligere interessant når vi ser den i sammenheng med delstudie IV dokumentanalyse. Den avdekker i mange tilfeller at kompetanse ikke har vært tilstrekkelig tilstede i tiden før innleggelse. Registreringen av innleggelse sier med andre ord ikke noe om i hvor stor grad lege og sykepleier har vært involvert i tiden før innleggelse. Og i hvor stor grad det er foretatt målrettede forebyggende tiltak. Studien og datasamlingen har potensial til å gå i dybden på flere vis. For eksempel hvor stort tverrfaglig samarbeid har det vært med fastlege, i hvor stor grad har sykehjemslege vært involvert? Ser vi avdelingsvise forskjeller? - Dokumentanalysen viser til dels betydelige mangler. Det gjelder dokumentasjon i form av tiltaksplaner, evaluering av disse og konkret og relevant dokumentasjon i pasientjournaler. Klinisk vurderingskompetanse og utførelse av helhetlig sykepleie fremkommer ikke i tilstrekkelig grad av dokumentasjonen. Dokumentanalysen synes å avdekke at flere innleggelser er unødvendige. Det er sannsynlig at det skjer uverdige og unødvendige innleggelser i sykehus og også interne uverdige og unødvendige forflytninger i kommunen. Prosjektet har ikke tatt for seg hvordan Drammen kommune kan nyttegjøre seg sykehusets kompetanse i forhold til medisinske spørsmål. Samlede resultater fra prosjektet synliggjør at det må arbeides målrettet på ulike nivåer og med ulike perspektiver (pasient-, personal- og systemperspektiv) for å forebygge unødvendige og uverdige sykehusinnleggelser og interne pasientforflytninger. Organisasjonen besitter betydelige kompetanse. Ressurstilgang, tydeligere strukturer og forpliktende opplæringsløp og kompetansepåfyll, både i et bredt og spisskompetanseperspektiv, er en forutsetning både for å beholde og rekruttere personale og for å ivareta pasienter og brukere verdig og med forsvarlig kvalitet. Også samfunnsøkonomiske interesser vil derved være ivaretatt og en vil med større grad av sannsynlighet kunne oppnå: Rett pasient på rett sted til rett tid. 6

7 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Drammen geriatriske kompetansesenter (heretter kalt DGKS) ble opprettet som en del av prosjektet Geriatriløft Drammen (heretter kalt GL-prosjektet). DGKS har bidratt til dialog, kompetanseutveksling, samhandling og forståelse på tvers av forvaltningsnivåene. Etablering av et Ambulerende sykepleierteam var en del av planen i GL-prosjektet og planlagt i tilknytning til forsterket korttidsavdeling på DGKS. Dette ble satt på vent på grunn av manglende økonomi. I 2009 ble tråden tatt opp igjen og man fikk innvilget kr ,- 2 til å etablere et ambulerende sykepleieteam. På bakgrunn av utviklingstrekkene lokalt, Samhandlingsreformen og delt syn på denne måten å organisere kompetanse og ressurser på var det ønskelig å få et bredere kunnskapsgrunnlag å ta de rette avgjørelsene på. Prosjektets mandat ble endret etter nødvendige formaliteter og godkjenning av Helsedialog i 2010, fra å være Ambulerende sykepleieteam til utredningsprosjektet, Rett pasient på rett sted til rett tid. Prosjektet har arbeidet med følgende problemstilling: Hvordan sikre at rett pasient behandles på rett sted til rett tid av kompetente medarbeidere med rett kompetanse? Hvordan sikre at pasienter som har en avklart medisinsk diagnose og som er i trygge omsorgstjenester (hjemmetjeneste og sykehjem) mottar avansert behandling og pleie når det er behov for det? Prosjektets overordnede hensikt er: 1. Å unngå unødige sykehusinnleggelser fra kommunen til Drammen sykehus 2. Å forebygge uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra kommunen til Drammen sykehus Prosjektet fikk i oppdrag å gjøre metodiske undersøkelser for å svare på følgende spørsmål: 1. Hva kan betegnes som unødvendige sykehusinnleggelser og uverdige pasientforflytninger? 2. Hvordan skal tjenestetilbudet organiseres for å innfri at pasienten mottar avansert behandling der han/hun er? 3. Hvilken kompetanse og hvilke kompetansenivå er det behov for hos pleiepersonell? 4. Hvordan skal en samarbeide med legetjenesten? (fastlege, legevakt, Drammen sykehus) 5. Hvordan kan Drammen sykehus veilede ansatte i kommunehelsetjenesten i forhold til medisinske forhold? 2 Helsedialogmidler fra Helse Sør Øst RHF 7

8 Funnene i undersøkelsene, samt offentlige utredninger og dokumenter, og erfaringer fra relevante prosjekter og stedlig kompetanse, er grunnlaget for forslagene til tiltakene. Styringsgruppen har støttet retningen og valgene prosjektgruppen har tatt på metoder og bearbeiding av datamaterialet for å komme frem til forslag til tiltak. Styringsgruppen ønsker en kortfattet rapport som frembringer funnene og gir konkrete forslag innenfor kompetanseheving og organisering av helse og omsorgstjenestene. Teoretiske begrunnelser er i liten grad vektlagt i rapporten. Det foreligger mye datamateriale som resultat av prosjektet. Dette kan analyseres og bearbeides ytterligere og kan presenteres i artikkelform. Det er besluttet at det innen for prosjektets rammer ikke er rom for å starte opp intervensjon i form av kompetansehevende og øvrige anbefalte tiltak og evalueringsprosesser. Våren 2011 ble det søkt samhandlingsreformmidler til et interkommunalt pilotprosjekt med Sande og Svelvik kommune, til å prøve ut et Ambulerende sykepleie team. En lyktes ikke å få nødvendig kapital til å starte prosjektet. 2.0 Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert med styringsgruppe og prosjektgruppe med prosjektleder i 100 % stilling i prosjekttiden. Det har ikke vært organiserte undergrupper i form av arbeidsgrupper. Prosjektleder ble gitt fullmakt av styringsgruppen til å konsultere relevante personer ved behov, i tillegg til arbeidet som er gjort i prosjektgruppen. 2.1 Styringsgruppen Styringsgruppen for prosjektet har i løpet av prosessen hatt visse endringer i representasjonen. Gruppen har i siste del av prosjektperioden hatt følgende sammensetning: Inger Johanne Flingtorp, Drammen kommune, styringsgruppens leder May Janne Botha Pedersen, helsefaglig sjef, Vestre Viken Helse Foretak Lisbeth Fagerstrøm, professor, Høgskolen i Buskerud Bjørg Landmark, FOU leder, Drammen kommune Annicken Blichfeldt Muren, helsesjef, Drammen kommune Anne Cathrine Garder, virksomhetsleder Kontor for tjenestetildeling og samordning, 8

9 Drammen Kommune Tone Merete Svenkerud, virksomhetsleder Hjemmetjenesten Strømsø og DGKS Drammen kommune Helèn Kristiansen, pr prosjektleder Drammen kommune Styringsgruppen har hatt fem møter. Fremmøte totalt er 87,5 %. 2.2 Prosjektgruppen Tone M. Svenkerud var prosjektleder i 100 % stilling fra Hun gikk over i annen stilling per Prosjektet var uvirksomt frem til nåværende prosjektleder ble engasjert og startet arbeidet per Prosjektgruppen ble etablert og deltakerne er som følger: Helèn Kristiansen, prosjektleder, Drammen kommune Siobhan Brazill, avdelingsleder, DGKS forsterket korttid, Drammen kommune Kari Johanne Tønnesen, institusjonsleder, Strømsø bo- og behandlingssenter, Drammen kommune Kristina Vejlgaard, avdelingsleder, Fjell hjemmetjeneste, Drammen kommune Mari Brurberg, sykepleier, Åssiden hjemmetjeneste, Drammen kommune Ann Barbro Moen, spesialsykepleier, Akuttenheten Drammens sykehus, Vestre Viken Helseforetak (VVHF) Gunn Eva Arnesen, spesialkonsulent, Tjenestetildeling, Drammen kommune Grethe Myhre Andersen, institusjonsleder, Fredholt bo - og servicesenter, Drammen kommune Elin Kvarekval Hansen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet, Drammen kommune Gro Lisbeth Prøis, hovedtillitsvalgt Sykepleieforbundet, Drammen kommune Madli Johanne Haaheim Indseth, Kommuneoverlege, Drammen kommune (har vært 9

10 med siden ) Synnøve Nyaas, Rådgiver Helseavdelingen, Drammen kommune (har vært med siden som stedfortreder for Madli J H Indseth) Inger Marie Warlo, konst kommuneoverlege / sykehjemslege, Drammen kommune (var med frem til ) Prosjektgruppens medlemmer ble rekruttert hovedsakelig gjennom lederne i virksomhetene. Deltaker fra Drammen sykehus ble rekruttert via helsefaglig sjef i Vestre Viken Helseforetak (VVHF). Prosjektgruppen hadde sitt første møte og har gjennomført 13 møter. Det har vært 72 % fremmøte. I tillegg har åtte av gruppens medlemmer vært på to dagers studietur til Ballerup kommune, Danmark ( ) og fire representanter har vært på studiebesøk til Ringerike kommune ( ). Til å begynne med opplevde prosjektgruppen prosjektbeskrivelsen noe uklar og førende med hensyn til hva anbefalte tiltak skulle ende med. Gruppen brukte noe tid til å endre fokus til helhetlig, strategisk tenkning og ikke være bundet av stedlig drift og begrensninger og opplevde individuelle sannheter. Utviklingen har vært positiv og konstruktiv. Det oppleves som god tillitt i gruppen. Det har vært takhøyde for meningsforskjeller og tydelighet. Dette har gjort at drøftingene har vært grundige og utdypende slik at fordeler og ulemper har fremkommet. Det oppleves at prosjektgruppen står samlet om innholdet i rapporten. Forsknings- og utviklingsenhetens (FOU) leder Bjørg Landmark har bistått prosjektleder Helèn Kristiansen med gjennomføringen og analysen av fokusgruppeintervjuene og har ellers bidratt med råd og veiledning. 10

11 3.0 Valg av metoder For å få et bredt og variert materiale som grunnlag for de anbefalingene som fremkommer, er det gjennomført fire delstudier med ulike metodiske tilnærminger: 1. Sykepleieres egenvurdering av klinisk kompetanse. Spørreskjema ble anvendt som metode for datainnsamling 2. Helsepersonells erfaringer med utøvelsen av tjenesten. - Fokusgruppeintervjuer (helsefagarbeidere, sykepleiere og leger) ble anvendt som metode for å innhente data 3. Kartlegging av innleggelser i sykehus fra institusjoner og hjemmesykepleie. - Registreringsskjema ble anvendt som metode. 4. Pasientforløp før innleggelse. Dokumentanalyse av hovedkort, tiltaksplan og journalnotater ble anvendt for å innhente data I tillegg har prosjektgruppen vært på studietur til Ballerup kommune i Danmark, Ressursenheten Ringerike kommune og har innhentet kunnskap fra andre kommuner og offentlige dokumenter av relevans for prosjektet. En velger i denne rapporten kun å nevne Ballerup kommune og Ressursenheten Ringerike sine løsninger kort. Ressursenheten Ringerike er tverrfaglig bygget opp og er bemannet 24 timer i døgnet. Den har ansvarstelefon for hjemmetjenesten og ansvarsvakt for sykehjem der det ikke er sykepleier på vakt. Den har også en ambulerende enhet som har spesielt fokus på kronisk sykdom, rehabilitering / habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og miljøarbeid. Videre er Psykososialt beredskapsteam underlagt enheten. Den ambulerende enheten ønsker tilnærming i forhold til kompetansehevende tiltak og nødvendig veiledning for pasient, pårørende og ansatte. Ressursenheten yter tjenester der det er nødvendig med spisskompetanse som ikke finnes ute i enhetene. Den sikrer lovpålagt fagkompetanse på kveld, natt, helg og høytid. Ressursenheten leder kommunens kriseteam og deltar i oppbygging og drift av trygghetsavdeling. (vedlegg: nr 2) Ballerup kommune i Danmark har gjort omfattende strukturelle og kompetansemessige grep der formålet er å sikre rett kompetansenivå hos tjenesteyterne i hjemmebasert omsorg ut fra den enkelte pasients særskilte situasjon og behov. Det er valgt en organisasjonsmodell der systematisk pasientklassifisering, korrelert mot kompetanseklassifisering hos pleiepersonalet, ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. (vedlegg: nr 3) Prosjektgruppa anbefaler at deler av modellen vurderes nærmere som ledd i kompetansehevende og organisatoriske tiltak i Drammen kommune. Nedenfor beskrives den enkelte av de fire delstudiene og metodene som dette prosjektet har benyttet. Videre presenteres funnene, og det gis en kortfattet refleksjon rundt funnene knyttet til hver av delstudiene. 11

12 3.1 Delstudie I. - Sykepleieres egenvurdering av klinisk kompetanse Parallelt med prosjektet ble vi gjort kjent med at det pågikk en doktorgradsstudie vedrørende sykepleiernes egenvurdering av sin kliniske kompetanse. Vi inngikk et samarbeid med PhDstudent Elisabeth Finnbakk og fikk tillatelse til å anvende utdrag fra hennes foreløpige resultater i vårt prosjekt. Finnbakks studie retter seg mot sykepleiere i hjemmesykepleien og i sykehjem. Studien planlegges utført på bakgrunn av datainnsamling fra en rekke kommuner og resultater vil publiseres i sin helhet på et senere tidspunkt. De foreløpige resultatene som vi har fått tilgang til omfatter imidlertid kun kommunene Drammen, Sande og Svelvik. Metoden som er benyttet er kvantitativ og spørreskjema er benyttet som metode for datainnsamling. Redegjørelse for metode og utdraget av de foreløpige resultatene ligger som vedlegg til rapporten. (vedlegg: nr. 4.1). Elisabeth Finnbakk beskriver bakgrunnen for doktorgradsarbeidet i sin helhet slik; Å kunne skille alvorlige symptomer fra mindre alvorlige er og vil være et sentralt helsefaglig og sykepleiefaglig ansvarsområde, og spesielt for sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Dette aktualiserer spørsmålet og temaområdet om nåværende og fremtidig sykepleiekompetanse er i balanse med pasientens behov, både på sykehjem og i hjemmesykepleie. Hennes forskerspørsmål i dette doktorgradsarbeidet er: Hvordan vurderer sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleie sin kliniske kompetanse? Spørreundersøkelsen er måling av sykepleierkompetanse basert på Benners modell fra novise til ekspert. Instrumentet Nurse Clinical Competence Scale (NCCS) inneholder 74 indikatorer og syv kompetanseområder (vedlegg: nr 4). Svaralternativene angis på en skala fra 0 5. Kompetanseområdene er: Den hjelpende rollen, undervisning veiledning, bedømming av situasjon, håndtering av situasjon, ledelse av pleie og omsorg, kvalitetssikring og den faglige rollen Spørreundersøkelsen i Drammen, Sande og Svelvik Undersøkelsen omfatter sykepleiere i hjemmesykepleien og institusjonene i de tre kommunene. Av 325 utleverte spørreskjemaer deltok 165 respondenter i undersøkelsen. Inklusjonskriteriet er alle sykepleiere med norsk autorisasjon i sykehjem og hjemmesykepleie i de tre kommunene; fast ansatte, vikarer eller i engasjement og i alle stillingsstørrelser. Ledere som avdelingssykepleiere/avdelingsledere og fagkoordinatorer er også inkludert. Sande og Svelvik er med på grunn av interkommunalt samarbeid i forbindelse med Samhandlingsreformen. Den totale svarresponsen er 51 %, som regnes som en god svarprosent. 12

13 3.1.2 Resultater og refleksjon knyttet til sykepleierens egenvurdering av kliniske kompetanse Videreutdanning: I kartleggingen av sykepleieres kompetanse i kommunehelsetjenesten er det et interessant funn at hele 45 % (n=77) svarte at de hadde en - eller flere videreutdanninger i kombinasjon. I lys av kommunehelsetjenestens økte ansvar for eldre pasienter, tidlig utskrivningsklare pasienter fra sykehus og øyeblikkelig hjelp plasser i institusjon som et nytt ansvarsområde, er dette funnet å betrakte som viktig med tanke på kompetanseressurser som finnes i kommunehelsetjenesten. Noen av respondentene oppgir at de nylig har påbegynt en videreutdanning. Totalt er 38 ulike videreutdanninger og kombinasjoner av disse kartlagt, fordelt med noen eksempler som følger: 31 oppgir at de har videreutdanning innenfor eldreomsorg, geriatri, demens 12 oppgir ulike typer videreutdanninger innenfor ledelse 10 oppgir videreutdanning innenfor palliativ omsorg / kreftsykepleie 7 oppgir at de har eller har påbegynt ulike typer masterutdanninger Utdanningssted: Det er kartlagt hvilket land respondentene har sin sykepleieutdanning fra. 87 % (n=143) har sin utdanning fra Norge. For øvrig er så mange som 12 land representert, derav 11 land utenfor Norden. Åtte av disse respondentene arbeider på sykehjem og fire respondenter i hjemmesykepleien. At flere sykepleiere i kommunehelsetjenesten har sin utdanning fra andre land, og derved behersker andre språk og kulturforståelser, kan betraktes som en aktuell kompetanse i møtet med pasientgrupper med ulik nasjonal bakgrunn. Dette er interessant sett i lys av forventning om en økende andel av ikke etniske norske pasienter i kommunehelsetjenesten Alderssammensetning og arbeidserfaring: Gjennomsnittsalder for respondentene i denne undersøkelsen er 40 år, fra de yngste på 22 år til de eldste på 68 år. Sykepleierne på sykehjem har gjennomsnittsalder på 42,5 år. Gjennomsnittsalderen for sykepleiere i hjemmesykepleien er 37,5 år. Medianen for hele utvalget er 40,4 år. Arbeidserfaring som sykepleier i eldreomsorgen er også kartlagt. Gjennomsnittet er ni år for hele utvalget i denne undersøkelsen, rangert fra 0 27 års erfaring. Det betyr med andre ord at det også finnes betydelig erfaringsbasert kompetanse i vår kommunehelsetjeneste. 13

14 Vurdering av egen praksis: Finnbakk viser til at respondenter i spørreundersøkelser om egenvurdering av egen praksis tradisjonelt scorer høyt. For undersøkelsen vi refererer til her, viser spørsmål med høyest score at det å arbeide ansvarlig, være selvstendig, arbeide forsvarlig og fokus på arbeidsmiljø har høy aktualitet. Dette vurderes som sentrale områder av sykepleierens kompetanse og som godt grunnlag for å kartlegge pasientens behov for helsehjelp på rett plass til rett tid. Det krever nettopp høy grad av selvstendighet men også tverrfaglig samarbeid og evne til etisk refleksjon, hvilket synes å være sentrale anliggende for dette utvalget. Tendenser og foreløpige resultater i denne undersøkelsen avdekker enkelte områder der noen respondenter oppgir å mangle kompetanse og scorer med 0. Samtidig har flere spørsmål / påstander svar med en spredning på hele skalaen, fra 0 5. På spørsmålene nedenfor scorer et visst antall informanter 0: Tolker analyserer og gjør alternative konklusjoner vedrørende pasientens helse- og sykdomstilstand etter en grundig kartlegging av anamnesen og undersøkelse av pasienten (mean 3, 521) Identifiserer alternative diagnoser ved bedømming av pasientens sykdomstilstander (mean 3,554) Kjenner til ulike legemidlers interaksjon og hvilke bivirkninger de kan medføre for de pasientene jeg har ansvar for (mean 3,582) Systematiske kliniske undersøkelser av pasienten (mean 3,881) Kjenner legemidlers virkning og behandlingseffekt for de pasientene jeg har ansvar for (mean 3,882) Samler inn opplysninger fra pasienten om hennes/hans sykdomssituasjon og helseressurser på en systematisk måte (mean 3,897) Konklusjon / oppsummering: De foreløpige funnene viser en forskjell i gjennomsnittsscore på 3,93 fra respondentene på sykehjem og gjennomsnittscore på 4,12 fra hjemmesykepleien. Dette kan peke på en aktuell tendens, men med statistiske forbehold om at utvalget i utgangspunktet er lite og at <50 % av utvalget har besvart skjemaet NCCS fullstendig. Det er allikevel viktig informasjon å se på tabellene i sin helhet (vedlegg: nr 4.2 og 4.3). Som eksempel er det ovenfor tatt ut spørsmål som er spesielt aktuelle for prosjektet. Det er verd å merke seg når spørsmål som å kjenne ulike legemidlers interaksjoner og hvilke bivirkninger de kan medføre besvares med score mellom 0 2,5 av 17 % av respondentene og at 31 % av respondentene har scoret mellom 0 3. Som er foreløpig konklusjon for vurdering av resultatene opp mot Rett pasient på rett sted til rett tid så vurderer sykepleieren sin totale kompetanse som god. Viktige spørsmål med høye score er nettopp dette å arbeide selvstendig og det å ha en etisk tilnærming i relasjon til 14

15 pasienten. For begge spørsmålene vurderes dette også av de aller fleste å ha høy aktualitet i yrkesutøvelsen. Men det finnes også som påpekt områder der sykepleiere oppgir å ha lav eller ingen kompetanse. Spesielt kan det fremheves at dette blant annet gjelder å skape et kreativt utdanningsmiljø for ansatte på arbeidsstedet. Avdelingsledere / avdelingssykepleiere scorer i snitt relativt høyt, det er gruppen av fagkoordinatorer og sykepleiere som scorer lavest. Kanskje kan dette være interessant å kartlegge videre? Når det gjelder kompetanse i forhold til legemidler er det en spredning av svar på hele skalaen fra ingen kompetanse til god kompetanse. Dette indikerer at det finnes sykepleiere som evaluerer sin kompetanse som ikke god nok. Legemidler og sykepleieres kompetanse og kunnskapsgrunnlag knyttet til dette fremstår som en utfordring og et forbedringsområde. 3.2 Delstudie II. Helsepersonells erfaringer med utøvelsen av tjenesten Metode Fokusgruppeintervju ble vurdert som en egnet metode for å besvare spørsmålene som er reist i mandatet for prosjektet. Metoden vil kunne avdekke erfaringer de involverte profesjoner har med utøvelsen av omsorgstjenestene i kommunen, sett i relasjon til refererte spørsmål. Fokusgruppe er en liten gruppe av personer som har en antatt felles interesse i et emne, og som samhandler med utgangspunkt i et fokusert tema. For fokusgruppesamtalen ble det utviklet en temaguide (vedlegg: nr 5.3) med følgende områder: 1) Uverdige og unødige sykehusinnleggelser og forflytninger innad i kommunen, 2) Kompetanse og kompetansebehov, 3) Organisering og struktur i tjenesten. Et informasjonsskriv (vedlegg: nr 5.1) med forespørsel om å delta i fokusgruppeintervju ble sendt til et utvalg sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere via deres ledere. Legene ble forespurt via kommuneoverlegen og tillitsvalgte for fastlegene. De som takket ja til å delta fylte ut et skjema hvor bakgrunnsvariabler (vedlegg: nr 5.2) ble identifisert og levert til nærmeste leder. FoU-leder Bjørg Th. Landmark og prosjektleder Helèn Kristiansen foretok den endelige utvelgelsen av deltakere til fokusgruppene. I tidsperioden september- november 2011 ble det gjennomført fire fokusgruppeintervju med følgende sammensetning: 1. Fire helsefagarbeidere deltok i det første intervjuet og representerte hjemmesykepleien, institusjon langtid og DGKS. 2. Fem sykepleiere deltok i det andre intervjuet og representerte hjemmesykepleien, institusjonstjenesten korttid og DGKS. 15

16 3. Tre leger og fire sykepleiere deltok i det tredje intervjuet. En av legene er fastlege de to andre er kommuneleger med tilknytning til sykehjem. Sykepleierne representerte hjemmetjenesten og sykehjem, langtid og korttid. 4. Tre leger og to sykepleiere deltok i det fjerde intervjuet. To av legene er fastleger med noe legevaktsarbeid. Den tredje legen er i delt stilling mellom DGKS og Drammen sykehus. Sykepleierne arbeider henholdsvis ved DGKS og langtid sykehjem. FoU- leder ledet intervjuene. Prosjektleder var observatør og skrev notater underveis. Fokusgruppeintervjuene fant sted i et av kommunens møtelokaler hvor intervjuene kunne foregå uforstyrret. Etter en innledende presentasjon, avklaring av rammer for intervjuet og repetisjon av hensikten og forståelse av hva deltakelse innebar, startet intervjuet. Intervjuene varte mellom 1 time og 20 min til 1 time og 45 min. Intervjuene er tatt opp på bånd. Prosjektleder transkriberte et av intervjuene, de øvrige tre er transkribert av to medarbeidere i kontorfaglig enhet i kommunen. Analysen av data er beskrivende. Siktemålet er å få fram beskrivelser av helsepersonellets erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen. Det transkriberte materialet ble analysert av FoU- leder og prosjektleder som hver for seg tolket teksten. Teksten ble inndelt i meningsbærende enheter som deretter ble tolket i fellesskap av FoU- leder og prosjektleder for å få fram temaer. De fire intervjuene ble analysert på samme måte og deretter relatert til hverandre for å kunne gi en helhetlig fremstilling av dataene Resultater og refleksjoner relatert til utøvelsen av tjenesten Helsepersonellets erfaringer med utøvelsen av tjenesten i kommunen synes å omhandle følgende områder: 1) Unødvendige og nødvendige innleggelser. 2) Uverdige og verdige innleggelser. 3) Kompetanse og forutsetninger for å arbeide med kompetanse. 4) Organisering Unødvendig og nødvendig innleggelser og forflytninger Informantene mener at mangel på ressurser som tid og nok personell er årsakene til unødvendige innlegger i sykehus. De hevder at når kompetansen er tilstrekkelig kan pasienten behandles der pasienten er, i kommunen. Videre fremkommer det at manglende kartlegging, ufullstendige og/eller fraværende tiltaksplaner og oppfølging av disse, kan føre til unødvendige innleggelser. God planlegging av pasientforløp og avklaringer med pasient og pårørende i tide, er av vesentlig betydning for å unngå unødvendige innleggelser. Informantene er opptatt av at for å kunne ta de riktige avgjørelsene og unngå unødige innleggleser eller forflytninger bør leger og sykepleiere ha kjennskap til pasienten. De mener videre det er avgjørende at den enkelte er ansvarlig og ikke tyr til lettvinte løsninger. Når pasientens situasjon er avklart av lege og sykepleier i fellesskap, opplever de ansatte trygghet og makter å stå i situasjonen. 16

17 Det er nødvendig med nøye individuell vurdering av hver enkelt pasient for å sikre at pasientene behandles på riktig tjenestenivå. Eksempelvis sier en av legene følgende:...en pasient som har pneumoni og er i behov av intravenøs behandling, er så dårlig at den trenger innleggelse på sykehus. I følge informantene bør en være forsiktig med å leke minisykehus ute i periferien. Sykehusinnleggelse er i noen tilfeller helt nødvendig. Eksempel på det kan være når medarbeidere kommer til pasient som har tydelige symptomer på følgende skader/sykdommer: bruddskader, store blødninger, hodeskader, hjerteinfarkt og hjerneslag. Når helsefagarbeideren møter slike situasjoner og ikke straks får kontakt med sykepleier, ringer de 113. De orienterer sykepleier i etterkant. Informantene er opptatt av at det er nødvendig med god dokumentasjon hvor sammenhengen i pasientens utvikling fremkommer. Dokumentasjon er viktig som vurderingsgrunnlag for riktig saksbehandling og iverksetting av hensiktsmessige tiltak. Manglende dokumentasjon kan ha konsekvenser som: feilplassering, ikke tildelt korttidsplass, tiltak blir ikke iverksatt, ikke fulgt opp og evaluert Uverdige og verdige innleggelser og forflytninger Informantene mener at en innleggelse er uverdig når tjenesten kunne vært utført i hjemmet eller på sykehjem, langtid eller korttid. Årsakene kan være at det ikke er tilstrekklig antall ansatte på arbeid, at personalet mangler nødvendig kompetanse gjennom hele døgnet eller at de ikke har tilstrekkelig utstyr. Videre mener informantene at det er uverdig når handlinger ikke er i samsvar med pasientens ønske. Spesielt fokuseres denne betydningen når pasienten har samtykkekompetanse. Personer med demens eller andre pasienter som mangler samtykkekompetanse bør det utvises en spesiell sensitivitet overfor. Informantene er opptatt av at pasienter ikke forflyttes innad i kommunen hvis det strengt tatt ikke er behov for det. En av informantene sier følgende: Forventningsspriket en pasient vil føle hvis vedkommende kommer på en rehabiliteringsavdeling og egentlig skulle vært på lindrende enhet er noe vi bare kan forestille oss. At slike situasjoner kan oppleves som uverdige både for pasient, pårørende og helsepersonell uttrykkes i intervjuene. Kartlegging av pasientens situasjon, planlegging og iverksetting av tiltak er i følge informantene sentralt for å forebygge uverdige innleggelser i sykehus og forflytning innad i kommunen. Manglende ressurser eller kompetanse kan også oppleves uverdig for pasienten. Pasienten vil behandles hjemme og det er hypotetisk mulig, men vi har ikke ressurser til å utføre det. Det blir uverdig!. Forflytte pasienter som er døende er ekstremt uverdig såfremt det ikke er et uttrykt ønske fra pasient og pårørende. Informantene hevder også at det synes uverdig overfor pasienten, hvis pårørendes ønsker ikke sammenfaller med pasientens, og pårørendes ønsker vektlegges størst betydning. Videre kan innleggelsen oppleves uverdig hvis det ikke iverksettes noen form for medisinsk behandling på sykehuset. Vi sender pasienter inn i en mølle av undersøkelser og utredninger når vedkommende er preget av alderdom eller generell sykdomssvekkelse. Ved dialog kan en komme frem til et alternativt behandlingsopplegg, som er mer gunstig for pasientens situasjon 17

18 Informantene vektlegger betydningen av avklaringssamtaler med pasient og pårørende på et tidlig stadium, spesielt aktualiseres dette i forhold til lindrende behandling og pleie. Når er nok, nok?. Den vanskelige samtalen bør tilstrebes å bli den gode samtalen. Det vil gi mulighet til å planlegge tiltak som er tilpasset situasjonen på en verdig måte. Hvis pasienten ønsker å dø hjemme bør det tilstrebes. I følge informantene er legen sentral i denne avklaringsprosessen. Tverrfaglig dialog og samarbeid understrekes. Lege og sykepleier er gjensidig avhengig av hverandre. Informantene poengterer at verdigheten ivaretas når alle i teamet arbeider lojalt etter det som bestemmes. Alle profesjoner mener tjenesteutøvingen ikke må preges av uenigheter blant de ansatte. Godt samarbeid med legen er avgjørende i alle faser av behandlingen. Det gjelder både når pasienten behandles i kommunen eller hvis vedkommende legges inn i sykehus Kompetanse og forutsetninger for å arbeide med kompetanse Kompetanse løftes frem som en avgjørende forutsetning for å gi forsvarlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Tilstrekkelig ressurser i form av personell med breddekompetanse, tid og utstyr vektlegges for å sikre oppfølging og effekt av tjenesten. Helsefagarbeiderne etterlyser faglig påfyll generelt og savner spesiell kunnskap i forhold til hvordan forebygge infeksjoner som eksempelvis urinveisinfeksjon. Helsefagarbeiderne mener det er betryggende at sykepleier har det overordnede ansvaret, men at det hender de må ta avgjørelser når sykepleier ikke har tid. En bevissthet i forhold til egen kompetanse fremheves som viktig: Fag er viktig! Tror det styrker oss som pleiere. Informantene uttrykker at det både er nødvendig med bredde og spisskompetanse hos personalet som arbeider i pleie og omsorgstjenestene i kommunen. De begrunner det med at kompleksiteten i kommunehelsetjenesten har økt betydelig i løpet av de senere år. De som nå er på sykehjem er de dårligste av de dårlige og de tyngste av de tyngste. Det medfører at fagkompetansen på sykehjemmet blir forferdelig lav for det er ingen som orker å være der. Det blir mange unødige innleggeler av lav fagkompetanse på sykehjem. Informantene fremhever betydningen av kompetansemessig og mellommenneskelig tyngde. Tørre å stå i situasjonen. Pasient og pårørende har behov for informasjon slik at de kan være medbestemmende og eventuelt ta valg på et reflektert grunnlag. Kartleggingskompetanse, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med pårørende er nødvendig forutsetninger for å forebygge unødvendige og uverdige innleggelser i sykehus. Informantene uttrykker at vurderingskompetansen avhenger av utdanningsnivå, følgelig er det forskjellig kunnskap hos sykepleier og hjelpepleier/helsefagarbeider. I følge informantene bør arbeidsgiver kunne kreve mer i forhold til at den enkelte ansatte tar ansvar for å oppdatere seg og holde seg faglig à jour. Vi har eget ansvar for å ta kurs og skoler og bli dyktigst mulig hvis vi skal fortsette i dette yrket. Når hjemmetjenesten ringer legevakten så er det ofte helt basal informasjon som mangler. I følge informantene har lederne et særlig ansvar for at medarbeiderne tilegner seg aktuell kompetanse: Det er snakk om ledelseskraft og organisatorisk vilje. 18

19 Informantene hevder at sykepleieressursene i hjemmesykepleien er for knappe til å ivareta pasientenes behov, spesielt nevnes behovet for lindrende behandling: Når vi har dårlige pasienter, så er det nesten sånn at hvordan i all verden skal vi greie å ivareta disse pasientene hjemme, og da blir det ofte til at den pasienten må jo for alle del få lov til å komme et annet sted, for vi klarer ikke å ivareta den pasienten. Og det kan jo også være en årsak til at det blir så mye uverdige forflytninger. Å gi intravenøs væskebehandling i hjemmet er et eksempel som trekkes fram for å synliggjøre at slike oppgaver krever ekstra ressurser: Vi sendte ut en pasient som trengte litt væske, men vedkommende kom fort tilbake igjen. Informantene hevder at knapphet på personell hindrer dem i å gi forsvarlig akuttbehandling på sykehjem. De kan ikke gi akuttbehandling på sykehjemmet fordi det ikke er sykepleier på natt. Eller at det er èn sykepleier på hele huset på kveldsvakt. Så da er det også snakk om forsvarligheten av å sette i gang en akutt behandling på sykehjemmet. Informantene er tydelige på at det er behov for flere sykepleiere med god fagkompetanse: Vi trenger flere sykepleiere med den fagkunnskapen vi mener en sykepleier skal ha. God fagdekning og god kontinuitet er veldig fordel. Man føler seg ganske håpløs. I vårt tilfelle kan vi være alene på nesten 80 pasienter og da er man ansvarlig for rus- og psykiatriavdelingen. Da har man husansvar og så går man ikke på topp. Informanten beskriver ordningen med ansvarlig sykepleier slik: Hvis sykepleier må på annen avdeling og er der lenger enn et kvarter, så er det hennes ansvar å sende en fra den avdelingen hun er opptatt på til hennes egen avdeling og gjøre hennes arbeidsoppgaver. Så fort det skjer noe ekstra i et sykehjem så er man ute å kjøre. Ressursene er altfor dårlige, rett og slett. En viktig forutsetning for å anvende tilegnet kompetanse er at de ansatte har tid til å utøve tjenesten på en forsvarlig måte. Tid fremheves som en betydelig faktor i forhold til å forbygge unødige og uverdige innleggelser og forflyttinger. Noen ganger er ikke sykepleier tilgjengelig og da velger helsefagarbeider å ringe legevakt eller 113 direkte. Da er ambulansepersonell behjelpelig med vurdering og om det er nødvendig å bringe pasienten til legevakt eller sykehus, så rapporterer jeg til sykepleier i etterkant. Et eksempel med bruk av sårpumpebehandling belyser at tiden ikke strekker til: To stykker er opptatt i ca 1 time, det har vi egentlig ikke ressurser til. Fravær av tid til dokumentasjon og manglende tid til å lese journal trekkes fram. Informantene hevder at det får konsekvenser for kvaliteten på tjenesten. Imidlertid uttrykker de at selv om tiden er knapp bør en være bevisst egne holdninger i møte med pasienten. En av informantene uttrykker følgende: Selv om det er minimalt med tid til hver pasient, bør det legges vekt på betydningen av å opptre medmenneskelig, vise respekt og gi en følelse av å bry seg. Verdighetsgarantien sier at en skal ha tid og anledning til å snakke om eksistensielle spørsmål. Til tider har jeg ikke tid til noe annet enn å smøre noen brødskiver og tømme dobøtta. Og for å snakke om eksistensielle spørsmål så må du ha tid. Samtlige informanter understreker betydningen av at relevant utstyr må være lett tilgjengelig. Kliniske observasjoner må følges opp med objektive målemetoder som blodtrykksmåling, 19

20 temperaturmåling, UVI-stix, CRP, O2 metning. I følge informantene er dette viktige områder å rapportere, slik at legen kan foreta hensiktsmessige beslutninger. Leger vil nok i dag være glad for å få parameterne. Det er ikke en avgjørende premiss, men du verden hvor mye det drar det å få vite temperatur, puls, O2, CRP, blodtrykk. Sykepleierne erfarer at legevakt ønsker oppgitt grunnleggende kliniske observasjoner og svar på enkle undersøkelser Organisering Informantene fremmer betydningen av at personalet organiserer seg i team for at ressursene skal kunne utnyttes maksimalt: Vi må organisere oss i team i virksomhetene knyttet til gitte pasienter. Videre fremheves betydningen av at tjenesten er godt planlagt: Så det med å lage prosessobservasjon, tenke igjennom gode omsorgsløp. Det er innmari viktig at vi kan klare. At teamet dokumenterer og rapporterer fremheves også: Prosessobservasjon gir gode pasientforløp. I forhold til temaet ambulerende team kom følgende synspunkter opp: Kanskje trenger noen ambulerende team, men ikke et ambulerende team som er sykepleien i Drammen. Det sies at det kan være at det er noen særområder som krever at du låner inn kompetanse fra sykehuset eller andre i kommunen. I følge informantene er det i enkelte tilfeller ikke kjennskapet til pasientene som er det viktigste, men å kjenne metoder som kan anvendes og fremme kompetanse- overførende tiltak mellom virksomhetene som er poenget. Informantene mener generelt sett at det er for få sykehjemsplasser selv om de har ulike synspunkter i forhold til hvor mange sykehjemsplasser kommunen bør ha. Noen relaterer plassbehovet til Lindrende enhet. Mange dør nok i sykehus. De rekker ikke å komme til oss på grunn av plassmangel. Plassene på Lindrende blir ofte prioritert til yngre kreftpasienter. De synes vi jo så synd på. Et tankekors når det gjelder ressurser på Lindrende og mot andre avdelinger, som har mange pasienter som trenger palliativ behandling og tilstedeværelse. Informanter er opptatt av at kompetansen som Lindrende enhet besitter bør anvendes i andre virksomheter i pleie og omsorgstjenesten, enten i form av kompetanseoverføring eller ved direkte oppsøkende virksomhet for å sikre kvalitet i palliativ behandling og pleie. Noen uttrykker også ønske om sykehjem med bare små avdelinger for personer med demens Oppsummering Tilstrekklig og variert kompetanse fremheves i alle intervjuene som avgjørende for å forebygge uverdige og unødige innleggelser i sykehus og forflytninger internt i kommunen. Breddekompetanse vektlegges stor betydning for å oppnå faglig kontinuitet, grunnleggende god oppfølging og for å ivareta det forebyggende aspektet. De ulike profesjoner må ha mulighet til å utvikle og anvende kompetanse innenfor eget fagfelt. Tverrfaglige samarbeid og samarbeid med fastlegen må styrkes slik at uverdighet og uheldige hendelser og sykehusinnleggelser er forebygget. Fastlegens ansvar og tilgjengelighet må være avklart og 20

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13. Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato 16.05.

PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13. Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato 16.05. PROSJEKTDIREKTIV for Rygge, Råde, Våler og Moss kommune Prosjektnavn Klinisk blikk Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13 Oppdragsgiver Prosjekteier Rygge, Råde, Våler og Moss kommune

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Ny veileder med økt fokus på integrerte, lokale løsninger. Hvilke erfaringer har vi fra valgt løsning i Farsund kommune? Ny veileder februar 2014 Veiledningsmateriellet

Detaljer

Ambulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess

Ambulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess Ambulant KØH Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16 Erfaringer og prosess Presentasjon til OSS på Agder 03.12.2015 ved Nina E. Smith, leder av KØH tilbudet i Østre Agder Mål

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett) Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett) Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF

Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF HelseRing Prosjektet Ringerike Kommune Rapport HELSERING Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF 30 april 08 Sveinung Homme, kommunal sjef Unn Teslo adm. dir. Dikka Wibe Prosjektleder

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer