Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010"

Transkript

1 Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010 Eva-Maria.Svensson@law.gu.se 1

2 Pensum Boundary-work in legal scholarship, i Gunnarsson et al., Exploiting the limits of law 2007, Ashgate 2007 Sandgren, Claes, Vad är rättsvetenskap?, Jure 2009 Genusrättsvetenskap, kap. 4, Gunnarsson och Svensson

3 Disposisjon 1. Introduksjon to paradigme 2. På sporet av den tapte rettsvitenskapen 3. Rettsvitenskapens vitenskaplighet 3

4 1. Introduksjon to paradigme 4

5 Rettsvitenskap Praktisk juss Andre vitenskaplige fagdisipliner 5

6 Rettsvitenskap - Alternativ 1 Det rettsdogmatiske paradigmet RETTSDOGMATIKK og andre hjelpvitenskaper Innenfra perspektiv kunnskap i 6

7 Retningslinjer doktorgrad Bergen og Oslo, 2007 avhandlinger som er basert på juridisk metode, samt blandingsavhandlinger med betydelig innslag av juridisk metode og mindre innslag av andre fags metoder, f.eks. samfunnsvitenskapelig, økonomisk, historiefaglig eller filosofisk metode. 7

8 Rettsvitenskap Alternativ 2 Det rettsvitenskapelige paradigmet Ulike perspektiv; rettsdogmatikk, alternativ rettsdogmatikk, rettsøkonomi, kjønn og rett, kritisk juss, (ny)normativ / hermeneutikk, Utenfraperspektiv, kunnskap om 8

9 Retningslinjer doktorgrad Tromsø, 2010 Retningslinjene tar sikte på avhandlinger som er basert på rettsvitenskapelige metoder. Slike avhandlinger kan gjøre bruk av tradisjonelle rettsvitenskapelige metoder eller tverrvitenskapelige metoder, som bl.a. rettsøkonomiske, rettsfilosofiske, rettsosiologiske og rettshistoriske metoder. 9

10 Inkommensurabla perspektiv? 10

11 Hva er rettsvitenskap? 11

12 2. På sporet av den tapte rettsvitenskapen 12

13 Rettsvitenskap en teknikk eller en vitenskap? 1. en teknikk/metodevitenskap (tett relasjon till praktisk juss) 2. en vitenskap (tett relasjon till andre vitenskaper) - hvis det senere hvilken type av vitenskap? 13

14 Normativ eller deskriptiv? Internt eksternt perspektiv? Kunnskap i eller om retten? Skapa koherens eller kritisk granskning? (kortsiktig) nytte for praksis eller ikke? Rettsdogmatikk rettspolitikk? Autoritative rettskilder eller andre kunnskapskilder? Juridisk metode rettsvitenskaplig metode? 14

15 3. Rettsvitenskapens vitenskaplighet 15

16 Vitenskapsteori/filosofi Erkjennelsesteori (epistemologi) Kunnskapssosiologi Deskriptiv ambisjon, empiriske studier 16

17 Formål Synliggjøre rettsvitenskapen som vitenskapelig disiplin for at forstå og forandre, IKKE for att (normativt) bekrefte og ytterligere stabilisere 17

18 Metoder for att synliggjøre hva rettsvitenskapen er (Normative) uttalelser (auktoritetsargument) Vitenskapsfilosofi som verktøy - refleksjon kring likheter og forskjeller (med praktisk juss og med andre fagdisipliner) Empiriske studier av hva en forskere i rettsvitenskap gjør 18

19 Till en børjan Refleksjon kring det objekt {Rettsvitenskap} som studeres Historie Begrep Sosial kontekst Språklig uttrykk 19

20 Boundary-work eller Demarkasjon Søkende etter grenser - Demarkasjon av disiplinen (objekt, formål) - Kunnskapskilder (rettskilder og andre kilder) - Kunnskapsbegrepet (erkjennelsesteori, kunnskapsinteresse, juridisk metode rettsvitenskapelig metode m.v.) 20

21 1. Demarkasjon av disiplinen Objekt Gjellende rett Gjellende rett Retten i en kontekst Formål Anvende gjellende rett Beskrivende og normative utsagn om gjellende rett Avslørende el normativ kritikk Praktisk juss ulike former av rettsvitenskap 21

22 Fler forskjeller Det unika fallet respektive det generella Ulike forventninger Ulike målgrupper Forskjeller i abstraksjon, generalitet och grad av refleksjon, tidsaspekt (synkron, diakron) 22

23 Formålet med rettsvitenskapelig forskning I Detsamma som för den juridiska praktiken - Tolka och systematisera gällande rätt (med målet att bistå rättspraxis, Peczenik) Rättsdogmatik Legitimering: - nyttig forskning 23

24 Formålet med rettsvitenskapelig forskning II Formålet går utöver att fastställa gällande rätt, kritiskt analysera rätten (icke-rätten?), dess utgångspunkter, tillämpningen, konsekvenser samt rättsvetenskapen som disciplin Annan rättsvetenskap än rättsdogmatik Legitimering: vetenskaplighet 24

25 2.Kunnskapskilder Hvilke kilder? Hvilken status har de? Autoritative (normative) eller er forskeren fri att velge og vurdere dem fritt? Autoritative rettskilder, rettskildelære, rettskildeprinsipper Autoritative rettskilder, rettskildelære, rettskildeprinsipper Obs! Rettsvitenskapen en lågt vurdert rettskilde (Björne) Kunnskapskilder, rettskilder og andre relevante kilder, ikke autoritative Praktisk juss, ulike former av rettsvitenskap 25

26 3. Kunnskapsbegrepet Erkjennelsesteori erkjennelsesinteresse juridisk metode rettsvitenskapelig metode 26

27 På hva (epistemologi) grunnes (Naiv) realisme/objektivitet/ positivisme - erfarenhet (empiri) eller fornuft (rettssosiologi, rettsrealisme, analytisk rettsfilosofi) Relativisme/postmodernisme kunnskap? Konstruktivisme/kontekstualitet/ hermeneutikk 27

28 Erkjennelsesinteresse (Habermas) Teknisk Hermeneutisk Emansipatorisk 28

29 Metoder Den juridiske metode (?) - rettsdogmatikk Den rettsvitenskapelige metode (?) - rettsdogmatikk, ulike tekst-, empiri-, kontekstuelle metoder, kvantitativa, kvalititativa, empiri. Juridisk praktisk metode/juridisk teoretisk metode (Schaumburg-Müller 2009) 29

30 En oreflekterad metodvetenskap Of all the laws they commonly deal with, lawyers know the least the laws of their own scholarly pursuit, i.e. the science of law. (von Jhering ca 1870, citerat ur R. Siltala) Juridisk metodlära - oreflekterad, identitetsproblem (C. Henrichsen) 30

31 En metod eller flera? Juridisk, rättsdogmatisk, rättsvetenskaplig metod Science of law, inkl. legal dogmatics (Siltala) Method to study legal texts (Niemi- Kiesiläinen) Konkret rättslig argumentation/ rättsdogmatisk argumentation (Sæther Mæhle 2004) Rättsdogmatik är en av flera rättsvetenskaper! (SM 2004 o Sandgren) 31

32 Juridisk och rättsdogmatisk metod Samma ramar och samma grundläggande metodregler, men olika förväntningar. Rättsdogmatik förväntas ha en större grad av diskursiv insikt, ansvar och årvåkenhet. (Sæther Mæhle 2004) 32

33 Gemensamma ramar Formål: fastställa gällande rätt Finna rettsgrunnlag (rättskällelära, auktoritativa källor, hierarki) Argumentationslära (tolkning och argumentation) (Vurdering: reelle hensyn) (Henrichsen o Sæther Mæhle) 33

34 Hva er mitt normative budskap? Til slutt Processen från praktiker till forskare innebär med nödvändighet en resa i vetenskapens landskap Det räcker inte med att kunna juridisk metod. Vetenskap förutsätter reflektion och öppenhet 34

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Det juridiske fakultet Arkivref: 2014/51 LMY000 Dato: 10.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Forskningsutvalget Møteleder/referent: Magne Frostad / Lise Myrvang Møtedato: 8. desember 2014, kl

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,

Detaljer

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Innhold. Tolkning Metode Studiebok Undring Teologiforståelsen Teologiens differensiering... 25

Innhold. Tolkning Metode Studiebok Undring Teologiforståelsen Teologiens differensiering... 25 Forord... 11 Innledning... 13 Tolkning... 13 Metode... 15 Studiebok... 16 Undring... 17 1 Hva er systematisk teologi?... 20 Teologiforståelsen... 20 Kristen teologi... 20 Religionsvitenskap... 21 To typer

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

JUR9101 Rettsteori, vitenskapsteori og metode

JUR9101 Rettsteori, vitenskapsteori og metode JUR9101 Rettsteori, vitenskapsteori og metode Emnets nivå og omfang Nivå: ph.d.- emne for kandidater tatt opp på fakultetets ph.d. -program Plassering i programplanen: emne under del A, del av modul 1

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO,

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Koherens som drivkraft, arbeidsprogram og grunnlag for forskningsfunn. Bjarte Askeland, Det juridiske faklultet, UiB

Koherens som drivkraft, arbeidsprogram og grunnlag for forskningsfunn. Bjarte Askeland, Det juridiske faklultet, UiB Koherens som drivkraft, arbeidsprogram og grunnlag for forskningsfunn Bjarte Askeland, Det juridiske faklultet, UiB 1. Foredragets idé og opplegg SIDE 2 1 a) Foredragets idé Bevisstgjøre koherens som middel

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018

Detaljer

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016

Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016 Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og

Detaljer

Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål

Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål Jan Fridthjof Bernt Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål Innledning: Litt om rettsvitenskapens tema Praktisk juridisk virksomhet er en argumentativ

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster (våren 2017) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Kunnskaper hva deltakelse og samhandling i profesjonelle kontekster innebærer hvordan alder og

Detaljer

Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt Last ned Forfatter: Eva Bjerkholt ISBN: 9788202482886 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:39.13 Mb Denne boka handler om veiledning som fagfelt og om

Detaljer

Vad är maskininlärning? Praktisk information om kursen Exempel. Maskininlärning 2D1431. Örjan Ekeberg. Okt Dec, 2004

Vad är maskininlärning? Praktisk information om kursen Exempel. Maskininlärning 2D1431. Örjan Ekeberg. Okt Dec, 2004 2D1431 Okt Dec, 2004 1 Vad är maskininlärning? Definition av lärande Tillämpningar 2 Kursregistrering Examination Kursinnehåll Laborationer 3 Definition av lärande Tillämpningar 1 Vad är maskininlärning?

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

PhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

PhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen PhDprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Last ned e-bok ny norsk Vitenskapsstudier Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned e-bok ny norsk Vitenskapsstudier Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Vitenskapsstudier - Vidar Enebakk Last ned Forfatter: Vidar Enebakk ISBN: 9788274773301 Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 23.08 Mb Vitenskapsstudier handler om å studere vitenskap. Så

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Rettsdogmatisk metode

Rettsdogmatisk metode Rettsdogmatisk metode Forelesning, FINF4002, 23. og 24. mars 2011 Herbjørn Andresen, AFIN Forelesningens agenda Juridisk metode, i lys av at kurset FINF4002 er en bred introduksjon i flerfaglige metoder

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016

Detaljer

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer MEVIT2800 Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer Plan for dagen Presentasjon av emnet Gangen i emnet Praktisk info om eksamen og forelesninger Om mappearbeidet Introduksjon til sentrale problemstillinger Om

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft ) 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):

Detaljer

NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800

NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 DAG MICHALSEN NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 TOLV STUDIER PAX FORLAG A/S, OSLO 2OI3 FORORD I I INTRODUKSJON NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 13 i Innledning 13 2 Norsk rettstenkning etter 1800: En historiografisk

Detaljer

Prinsipper og verdier i norsk rett

Prinsipper og verdier i norsk rett Prinsipper og verdier i norsk rett Likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell Hvilke normative

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Nordiske utdanningsprogrammer i juss og juridiske fag

Nordiske utdanningsprogrammer i juss og juridiske fag Nordiske utdanningsprogrammer i juss og juridiske fag Generelt Oversikten er bygd p en rekke ulike kilder, og det er ikke mulig garantere at den er fullstendig, eller at all informasjonen er korrekt. Det

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Høst JUS sensorveiledning

Høst JUS sensorveiledning Page 1 of 5 Høst 2017 - JUS4122 - sensorveiledning Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 7. oktober Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål om kvalifiseringsoppgaven

Detaljer

Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap

Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap Den nasjonale konferansen om i å forebygge vold i nære relasjoner 2018 12. november 2018 Solveig Bergman, forskningsleder og forsker II, NKVTS

Detaljer