NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800"

Transkript

1 DAG MICHALSEN NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 TOLV STUDIER PAX FORLAG A/S, OSLO 2OI3

2 FORORD I I INTRODUKSJON NORSK RETTSTENKNING ETTER i Innledning 13 2 Norsk rettstenkning etter 1800: En historiografisk skisse 15 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske synspunkter 21 4 Norsk rettstenkning etter 1800: Oversikt over bokens kapitler 27 KAPITTEL I RETTSVITENSKAPENS MANGE IDENTITETER 3 2 i Rettsvitenskapens selvbetegnelser Rettsvitenskapers identitetsmessige utstrekning Historiske rettsvitenskapelige identiteter 39 4 Avslutning 46 KAPITTEL 2 INTERNASJONALISERINGENS HISTORIE I NORSK RETT OG RETTSVITENSKAP 49 i Hva er rettslig internasjonaliseringshistorie? 49 2 Hvordan internasjonaliseres rett og rettsvitenskap? 52 3 Geografi, integrasjon og politikk i rettslig internasjonalisering Internasjonalisering i norsk rett i middelalder og nytid 59 5 Naturrett, konstitusjonalisme og nasjonalstatens rett 61 6 Liberalistisk ideologi og omformingen av norsk rett på 1800-tallet 63 7 Rettsvitenskapelig internasjonalisme ca Internasjonaliseringer i norsk rettsvitenskap etter Avslutning 72 5

3 KAPITTEL 3 UNIVERSITETSJURISTENE OG NASJONEN: OPERASJONELL RETTSFORSKNING ETTER i Universitetsjuristene og nasjonen 74 2 Norsk rettsvitenskap som operasjonell rettsforskning 77 3 Den operasjonelle rettsforskningens vitenskapelighet.78 4 Den operasjonelle rettsforskningens utøvende form 80 5 Operasjonell rettsforskning og politisk handling 83 6 Rettsforskningens metadiskurser 84 7 Universitetsjuristenes rettslige nasjonsbilder 85 8 Avslutning 89 KAPITTEL 4 DANSK-NORSK RETTSVITENSKAP ETTER En dansk-norsk rettsvitenskap etter 1814? 90 2 Om å forholde seg til Ørsted: Winter Hjelm og Schweigaard, Historiske og kulturelle modeller i norsk rettsvitenskap, Dansk-norsk strid om det rettsvitenskapelige moderne, ca Rettsrealismens former, 1900-tallets begynnelse Ekskurs: Norsk-dansk rettsvitenskap og rettsvitenskapshistoriske kategorier Avslutning 106 KAPITTEL 5 FINNES DET EN KRITISK TRADISJON I NORSK RETTSVITENSKAP? IO8 i Innledning Idéhistorisk kontekst: Kritikk fra filologi til vitenskap og politikk Generelle elementer i studiet av kritisk rettsvitenskap Kritiske posisjoner i norsk rettsvitenskap på 1800-tallet Hegemoni og kritikk i norsk rettsvitenskap på 1900-tallet Finnes det en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap? 124 KAPITTEL 6 - ANTON MARTIN SCHWEIGAARD, PEDER CARL LASSON OG DEN NYE STRAFFE- OG PROSESSRETTSFORSKNINGEN I 26 i Anton Martin Schweigaard og Peder Carl Lasson Historisk rekonstruksjon av rettsvitenskapelige program 128 6

4 3 Kriminalloven av 1842: Lassons generelle og Schweigaards praktiske perspektiv Tolkningsfrihet og rettskildebruk på strafferettens område Rettskildestrukturen i Lassons og Schweigaards prosessrettslige forfatterskap Schweigaards prosessrettsdogmatiske program og Lassons prosessrettsvitenskapelige program Rettsideologi: Legal eller fri bevisteori? Avslutning 142 KAPITTEL 7 NASJON ELLER UNION? NORSK UNIONSRETTSFORSKNING i Innledning Norsk unionsrettsforskning Faser i norsk unionsrettsforskning Mellom patriotisme og unionisme: Rettsforskning og rettsideologi, ca Henrik Steenbuch og den patriotiske unionsrettsforskning Steenbuch og grensene for rettsliggjøring i unionsretten i$ Nicolay Tidemand og den ideelle union Intelligenskretsen og unionsretten, ca Frederik Stang unionsretten statsrettslig fortolket Ole Munch Raders skandinavistiske unionsrettsforskning Unionen i den kritiske statsrettsforskning Unionsrettsdebatt, unionsreform og skandinavisme Unionspolitikk: Stattholdersaken og Den 2. unionskomiteen Bernhard Dunker som unionsrettsforfatter Den 2. unionskomiteen T.H. Aschehoug kontra Bernhard Dunker Den svenske impulsen: Svensk unionsrettsforskning ca / Den liberale svenske unionsrettsforskning 170 $.2 Alin-skolen og den norskkritiske unionsrettsforskning Kulminasjonen: Aktører og linjer i norsk unionsrettsforskning Rettsforskning og unionspolitikk 17$ 6.2 De sentrale unionsrettsforskerne Debatter om rettsforholdet mellom Norge og Sverige Fantes det unionelle fellesorganer? Morgenstierne!Aubert kontra Getz/Gjelsvik Likestillingsprinsippet. Aschehoug/Morgenstierne kontra Ibsen 188 7

5 8 Kampen om et organs eksistens: Det sammensatte statsråd Statsrådsordningene og avgjørelsene av diplomatiske saker Mellom konstruksjon og dekonstruksjon: Hvordan finnes det sammensatte statsråd? ip2 9 «Norges rett til utenriksstyre»? Politikk og forskning p.i Utenriksvesen og unionsoppløsning 196 p.2 Skillet mellom konsulatvesen og diplomati: Aubert kontra Ibsen ip8 p.5 Var det felles utenriksstyret unionelt nødvendig.? Norsk unionsrettsforskning : Struktur og tematikk i Det rettslige felt Det politisk-ideologiske felt 207 KAPITTEL 8 FRANCIS HAGERUP OG RETTENS INTERNASJONALISME 210 i Francis Hagerup i Norsk rettsforskning og politikk på 1800-tallet Hagerups rettsdogmatikk og rettsvitenskapelige politikk Rettsvitenskapelige grunnlagsspørsmål Hagerups rettsvitenskapelige internasjonalisme Hagerup og utviklingen av folkeretten Avslutning 224 KAPITTEL 9 OSCAR PLATOU LESER RUDOLF IHERING NORSK ERTSTATNINGSRETT OG ROMERSK RETT, i Norsk rettsforskning og utenlandske impulser Rudolf Ihering og norsk formuerettsforskning mot slutten av 1800-tallet Privatrettens skyldprinsipp som rettsdogmatikk og rettsideologi Den norske resepsjonen av det romerrettslige skyldprinsippet Medvirkeransvaret innføres i norsk rett, KAPITTEL 10 VITENSKAPSTEORI OG RETTSKILDELÆRE I FRANCIS HAGERUPS FORMUERETTSFORSKNING 240 i Vitenskapsteori, rettskildelære og romanisme Romanistiske tvetydigheter: Den romerske retten mellom det historiske og det universelle Norsk formuerett: Fra det danske - via det romerske til det moderne 246 8

6 4 Den romanistiske rettsforskningens doble, rettskildeprinsipp Vitenskapsteori og formuerett 1: Besittelse Vitenskapsteori og formuerett 2: Eiendomsovergang (tradition) Vitenskapsteori og formuerett 3: Kontraktsviljen/viljesdogmet Avslutning 265 KAPITTEL I I RETTSVITENSKAPENS RETTSHISTORIE NORSK RETTSVITENSKAP OG MIDDELALDERHISTORIEN i Rettsvitenskapens rettshistorie 267 i.i Rettens kilder og rettens kulturelle egenskaper Norsk rettsvitenskap 1850 ipio: Rettskildeteori, historisme og rettskulturelle oppfatninger 268 i.3 Tysk rettskildestruktur og rettsvitenskap Former for norsk rettsvitenskapelig rettshistorie Fr. Brandt og L.M.B. Aubert: Norsk middelalderrett mellom fortidige og samtidige premisser Rettsvitenskapelig rettshistorie/rettskildelære Den norske historiske skole, ca Rettsteori og rettsdogmatikk i Fr. Brandts middelalderrett Domstolsrett og rettsevolusjon i L.M.B. Auberts middelalderrett Ebbe Hertzberg: Den selvstendige rettshistoriedisiplin og norsk middelalderrett i det europeiske rettssivilisatoriske system Konrad Maurers germanske rettshistoriedisiplin Hagerup og Hertzberg: Rettsvitenskapens og rettshistoriens egenart, ca. i8po Sedvaner, lagmenn og lovgivning i norsk middelalder Rettshistoriefagets forskningsobjekt: «Fra den formale Ret til det reale Retsliv» 31j 3.5 Den rettsdogmatiske tenkemåten den gammelnorske og den moderne Norsk middelalderrett og europeisk rettssivilisasjon Konklusjon: Ebbe Hertzbergs rettshistoriske program for norsk middelalderrett Middelalderrett og aktuell rettsgermanisme i norsk rettsvitenskap rundt Rettstradisjoner og rettskulturelle tilordninger av norsk rett Francis Hagerup og Oscar Platou: Germansk rett og norsk rettsdogmatikk Fredrik Stangs rettsvitenskapelige germanisme og norsk middelalderrett 344 9

7 5 Avslutning Rettshistorisk middelalderrettsforskningpå 1800-tallet Rettskildeteori og rettsutviklingsleren 354 $.3 Rettsvitenskapens middelalderrettshistorie De europeiskefbrskningsimpulser og middelalaerrettens kulturelle egenskaper 359 KAPITTEL 12 DEN RETTSVITENSKAPELIGE FRIHET 362 i Rettsvitenskapelig autonomi mellom rett og politikk Universelle strukturer i den positiverte retten (John Austin) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet (Anton Martin Schweigaard) Rettsvitenskapelig frihet, positiv rett og tidlig konstitusjonalisme (Savigny og Ihering) Rettsvitenskapens faglige autonomi versus politiserte lovgivere (Bryce og Hagerup) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet 374 NOTER 376 HENVISNINGER 438 LITTERATUR 441 REGISTER

INNHoro. Keprrrsr r. Fonono r r

INNHoro. Keprrrsr r. Fonono r r INNHoro Fonono r r INrnoouKsJoN Nonsr RETTSTENKNTNG ETTER r8oo r3 r Innledning r 3 z Norsk rettstenkning etter r 8oo: En historiografisk skisse r 5 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske

Detaljer

ERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg

ERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg ERIK M. NESLAND Norsk rettskildelaere 1884-1939. Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg AVHANDLING FOR GRADEN DR. JURIS DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMS0 Troms0

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert

Detaljer

HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON

HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON GRUNNLOVEN 94s KRAV TIL LOVBØKER I HISTORIE NORSK UNIVERSITÅTS3S8U0TKEK KIEL - ZENTRALSiBLIOTHEX - PAX FORLAG A/S, OSLO 201 3 FORORD 9

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 15. februar 2016 Oversikt Innledning Aubert Stjernquist Geiger Bentzen Dahl Rettshjelpsundersøkelser Hvorfor klassisk

Detaljer

Sverre Blandhol BESTE. GRUNNER Reelle hensyn i juridisk argumentasjon

Sverre Blandhol BESTE. GRUNNER Reelle hensyn i juridisk argumentasjon Sverre Blandhol DE BESTE GRUNNER Reelle hensyn i juridisk argumentasjon [start tittel] sverre blandhol med et kapittel om reelle hensyn i EU-retten av Christian Franklin de beste grunner reelle hensyn

Detaljer

DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

Budsjettark 1. studieår

Budsjettark 1. studieår 1. studieår Budsjettark 1. studieår Forventet studenter pr semester 260 Timer pr studiepoeng 24 Timesats undervisn Timesats kollokvie* ing 1 950 430 Budsjett Fag Studiepoeng Timer disponibelt Forelesn

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Syklus evaluering av emner: Master i rettsvitenskap o.a gjeldende fra høst 2014: Revidert

Syklus evaluering av emner: Master i rettsvitenskap o.a gjeldende fra høst 2014: Revidert Syklus evaluering av emner: Master i rettsvitenskap o.a gjeldende fra høst 2014: Studieårsemner: Undervisning Eksamen H11 V12 H12 V13 H13 V14 H14 V15 H15 V16 JUS1111 - Privatrett I H og V H og V JUS1211

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.oktober 2012 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-17.oktober : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010.

Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010. Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010. Det vises til fakultetsstyrevedtak 10. juni 2010 for rammer og kompetanse. 1. Fag og emner i studieårene rekkefølge, størrelse, plassering og navn: Etter

Detaljer

Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold

Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold Artikkel publisert på www.minerva.as Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Mens Sverige i dag har en av Europas mest liberale statsborgerskapslovgivninger,

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Høyesteretts institusjonelle egenart

Høyesteretts institusjonelle egenart LOV OG RETT, vol. 54, 10, 2015, s. 637 641 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Høyesteretts institusjonelle egenart Av Rune Slagstad Høyesterett har valgt å avrunde sitt 200-årsjubileum med et

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

Budsjettark 1. studieår

Budsjettark 1. studieår 1. studieår Budsjettark 1. studieår Forventet antall studenter pr semester 260 disponibelt totalt 2 400 pr studiepoeng 24 undervisning 1 950 kollokvie* 430 oppgaver 300 Budsjett Studie-poeng disponibelt

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Oversikt over fagfelt for interne sensorer ved UiO, Juridisk fakultet Vår 2017

Oversikt over fagfelt for interne sensorer ved UiO, Juridisk fakultet Vår 2017 Oversikt over fagfelt for interne sensorer ved UiO, Juridisk fakultet Vår 2017 Fagområder Navn Kontaktinformasjon (e-post) Allmenn forvaltningsrett Alla Pozdnakova alla.pozdnakova@jus.uio.no Allmenn forvaltningsrett

Detaljer

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor?

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? Hvordan vi gjør det vi ikke bør Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? 1 Kunnskapen om menneskets natur Bounded rationality Herbert Simon Rasjonaliteten

Detaljer

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon 99 U 4480 AnneJCrogstad Image i topp-politikken Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 1997 Innhold Illustrasjoner 7 Liste over

Detaljer

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN Svein H. Gullbekk with an English summary MUSEUM TUSCULANUMS FORLAG KØBENHAVNS UNIVERSITET 2009 Innhold i Innledning, historiografisk bakgrunn og

Detaljer

Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010

Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010 Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010 Eva-Maria.Svensson@law.gu.se 1 Pensum Boundary-work in legal scholarship, i Gunnarsson

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

Rett og praktisk fornuft

Rett og praktisk fornuft Rett og praktisk fornuft Oversikt Introduksjon Begrepet praktisk fornuft og moralfilosofi Positiv rett og moral Mulighet for å etablere kriterier for kritikk av positiv rett? Begrunnelsesperspektivet Begrunnelsesstrategier

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG EXF-0710 HØSTEN 2010 Orienteringsmøte torsdag 12.august, kl.15.15, Aud I, Teorifagbygget INSTITUTT FOR HISTORIE DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET (SVF) Universitetet i Tromsø,

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

OFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012

OFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER INNVANDRINGSPOLITIKK OG VELFERDSSTAT I SKANDINAVIA 194 5-2010 UNIVERSITETSFORLAGET

Detaljer

Fra noaidiens verden til forskerens

Fra noaidiens verden til forskerens Anton Hoém Fra noaidiens verden til forskerens Misjon, kunnskap og modernisering i sameland 1715-2007 Instituttet for sammenlignende kulturforskning Novus forlag - Oslo 2007 Innholdsfortegnelse Forord

Detaljer

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng.

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Fagplan 2. studieår Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Året består av fagene alminnelig forvaltningsrett (20 stp), velferdsrett (9 stp), miljø- og ressursrett

Detaljer

Del I Forfatningshistorie: Norske og internasjonale linjer ca

Del I Forfatningshistorie: Norske og internasjonale linjer ca 1 Dag Michalsen: Forelesninger i forfatningshistorie Høsten 2016 JUR1901(Bachelor), JUS5901 (Master). Pensum: Eirik Holmøyvik/Dag Michalsen/Ola Mestad: Lærebok i forfatningshistorie (2015), hele boken

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Pluralisme og identitet

Pluralisme og identitet JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og

Detaljer

Innhold. Redaktørenes forord Forord av John Lundstøl... 13

Innhold. Redaktørenes forord Forord av John Lundstøl... 13 Innhold Redaktørenes forord... 11 Forord av John Lundstøl... 13 Engasjement i praksis... 17 Engasjert i kunnskap og filosofi?... 18 Bokens innhold... 21 Del 1 FENOMENER... 25 Om de sansende subjekter Kapittel

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer

Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Rettsliggjøring og sosialt medborgerskap: Juridiske dilemmaer Innlegg på seminaret Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Norges Forskningsråd, 24.10.2014 Henriette Sinding Aasen (UiB) Begrepene Rettsliggjøring

Detaljer

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus

Detaljer

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Globalisering, staten og de fremmede 11 Nicolay B. Johansen,

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg

Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg To sammenlignende studier Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg Norges forskningsrâd Leder for forskningsprosjektet Utviklingen av en norsk nasjonal id og ansvarlige for prosjektets utgivelser i KULTs skriftserie:

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet

Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet Hans Fredrik Marthinussen Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Innhold DEL I Problemstilling, prinsipielle utgangspunkter og rettshistorisk bakgrunn 15 1 Innledning

Detaljer

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som

Detaljer