NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800"

Transkript

1 DAG MICHALSEN NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 TOLV STUDIER PAX FORLAG A/S, OSLO 2OI3

2 FORORD I I INTRODUKSJON NORSK RETTSTENKNING ETTER i Innledning 13 2 Norsk rettstenkning etter 1800: En historiografisk skisse 15 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske synspunkter 21 4 Norsk rettstenkning etter 1800: Oversikt over bokens kapitler 27 KAPITTEL I RETTSVITENSKAPENS MANGE IDENTITETER 3 2 i Rettsvitenskapens selvbetegnelser Rettsvitenskapers identitetsmessige utstrekning Historiske rettsvitenskapelige identiteter 39 4 Avslutning 46 KAPITTEL 2 INTERNASJONALISERINGENS HISTORIE I NORSK RETT OG RETTSVITENSKAP 49 i Hva er rettslig internasjonaliseringshistorie? 49 2 Hvordan internasjonaliseres rett og rettsvitenskap? 52 3 Geografi, integrasjon og politikk i rettslig internasjonalisering Internasjonalisering i norsk rett i middelalder og nytid 59 5 Naturrett, konstitusjonalisme og nasjonalstatens rett 61 6 Liberalistisk ideologi og omformingen av norsk rett på 1800-tallet 63 7 Rettsvitenskapelig internasjonalisme ca Internasjonaliseringer i norsk rettsvitenskap etter Avslutning 72 5

3 KAPITTEL 3 UNIVERSITETSJURISTENE OG NASJONEN: OPERASJONELL RETTSFORSKNING ETTER i Universitetsjuristene og nasjonen 74 2 Norsk rettsvitenskap som operasjonell rettsforskning 77 3 Den operasjonelle rettsforskningens vitenskapelighet.78 4 Den operasjonelle rettsforskningens utøvende form 80 5 Operasjonell rettsforskning og politisk handling 83 6 Rettsforskningens metadiskurser 84 7 Universitetsjuristenes rettslige nasjonsbilder 85 8 Avslutning 89 KAPITTEL 4 DANSK-NORSK RETTSVITENSKAP ETTER En dansk-norsk rettsvitenskap etter 1814? 90 2 Om å forholde seg til Ørsted: Winter Hjelm og Schweigaard, Historiske og kulturelle modeller i norsk rettsvitenskap, Dansk-norsk strid om det rettsvitenskapelige moderne, ca Rettsrealismens former, 1900-tallets begynnelse Ekskurs: Norsk-dansk rettsvitenskap og rettsvitenskapshistoriske kategorier Avslutning 106 KAPITTEL 5 FINNES DET EN KRITISK TRADISJON I NORSK RETTSVITENSKAP? IO8 i Innledning Idéhistorisk kontekst: Kritikk fra filologi til vitenskap og politikk Generelle elementer i studiet av kritisk rettsvitenskap Kritiske posisjoner i norsk rettsvitenskap på 1800-tallet Hegemoni og kritikk i norsk rettsvitenskap på 1900-tallet Finnes det en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap? 124 KAPITTEL 6 - ANTON MARTIN SCHWEIGAARD, PEDER CARL LASSON OG DEN NYE STRAFFE- OG PROSESSRETTSFORSKNINGEN I 26 i Anton Martin Schweigaard og Peder Carl Lasson Historisk rekonstruksjon av rettsvitenskapelige program 128 6

4 3 Kriminalloven av 1842: Lassons generelle og Schweigaards praktiske perspektiv Tolkningsfrihet og rettskildebruk på strafferettens område Rettskildestrukturen i Lassons og Schweigaards prosessrettslige forfatterskap Schweigaards prosessrettsdogmatiske program og Lassons prosessrettsvitenskapelige program Rettsideologi: Legal eller fri bevisteori? Avslutning 142 KAPITTEL 7 NASJON ELLER UNION? NORSK UNIONSRETTSFORSKNING i Innledning Norsk unionsrettsforskning Faser i norsk unionsrettsforskning Mellom patriotisme og unionisme: Rettsforskning og rettsideologi, ca Henrik Steenbuch og den patriotiske unionsrettsforskning Steenbuch og grensene for rettsliggjøring i unionsretten i$ Nicolay Tidemand og den ideelle union Intelligenskretsen og unionsretten, ca Frederik Stang unionsretten statsrettslig fortolket Ole Munch Raders skandinavistiske unionsrettsforskning Unionen i den kritiske statsrettsforskning Unionsrettsdebatt, unionsreform og skandinavisme Unionspolitikk: Stattholdersaken og Den 2. unionskomiteen Bernhard Dunker som unionsrettsforfatter Den 2. unionskomiteen T.H. Aschehoug kontra Bernhard Dunker Den svenske impulsen: Svensk unionsrettsforskning ca / Den liberale svenske unionsrettsforskning 170 $.2 Alin-skolen og den norskkritiske unionsrettsforskning Kulminasjonen: Aktører og linjer i norsk unionsrettsforskning Rettsforskning og unionspolitikk 17$ 6.2 De sentrale unionsrettsforskerne Debatter om rettsforholdet mellom Norge og Sverige Fantes det unionelle fellesorganer? Morgenstierne!Aubert kontra Getz/Gjelsvik Likestillingsprinsippet. Aschehoug/Morgenstierne kontra Ibsen 188 7

5 8 Kampen om et organs eksistens: Det sammensatte statsråd Statsrådsordningene og avgjørelsene av diplomatiske saker Mellom konstruksjon og dekonstruksjon: Hvordan finnes det sammensatte statsråd? ip2 9 «Norges rett til utenriksstyre»? Politikk og forskning p.i Utenriksvesen og unionsoppløsning 196 p.2 Skillet mellom konsulatvesen og diplomati: Aubert kontra Ibsen ip8 p.5 Var det felles utenriksstyret unionelt nødvendig.? Norsk unionsrettsforskning : Struktur og tematikk i Det rettslige felt Det politisk-ideologiske felt 207 KAPITTEL 8 FRANCIS HAGERUP OG RETTENS INTERNASJONALISME 210 i Francis Hagerup i Norsk rettsforskning og politikk på 1800-tallet Hagerups rettsdogmatikk og rettsvitenskapelige politikk Rettsvitenskapelige grunnlagsspørsmål Hagerups rettsvitenskapelige internasjonalisme Hagerup og utviklingen av folkeretten Avslutning 224 KAPITTEL 9 OSCAR PLATOU LESER RUDOLF IHERING NORSK ERTSTATNINGSRETT OG ROMERSK RETT, i Norsk rettsforskning og utenlandske impulser Rudolf Ihering og norsk formuerettsforskning mot slutten av 1800-tallet Privatrettens skyldprinsipp som rettsdogmatikk og rettsideologi Den norske resepsjonen av det romerrettslige skyldprinsippet Medvirkeransvaret innføres i norsk rett, KAPITTEL 10 VITENSKAPSTEORI OG RETTSKILDELÆRE I FRANCIS HAGERUPS FORMUERETTSFORSKNING 240 i Vitenskapsteori, rettskildelære og romanisme Romanistiske tvetydigheter: Den romerske retten mellom det historiske og det universelle Norsk formuerett: Fra det danske - via det romerske til det moderne 246 8

6 4 Den romanistiske rettsforskningens doble, rettskildeprinsipp Vitenskapsteori og formuerett 1: Besittelse Vitenskapsteori og formuerett 2: Eiendomsovergang (tradition) Vitenskapsteori og formuerett 3: Kontraktsviljen/viljesdogmet Avslutning 265 KAPITTEL I I RETTSVITENSKAPENS RETTSHISTORIE NORSK RETTSVITENSKAP OG MIDDELALDERHISTORIEN i Rettsvitenskapens rettshistorie 267 i.i Rettens kilder og rettens kulturelle egenskaper Norsk rettsvitenskap 1850 ipio: Rettskildeteori, historisme og rettskulturelle oppfatninger 268 i.3 Tysk rettskildestruktur og rettsvitenskap Former for norsk rettsvitenskapelig rettshistorie Fr. Brandt og L.M.B. Aubert: Norsk middelalderrett mellom fortidige og samtidige premisser Rettsvitenskapelig rettshistorie/rettskildelære Den norske historiske skole, ca Rettsteori og rettsdogmatikk i Fr. Brandts middelalderrett Domstolsrett og rettsevolusjon i L.M.B. Auberts middelalderrett Ebbe Hertzberg: Den selvstendige rettshistoriedisiplin og norsk middelalderrett i det europeiske rettssivilisatoriske system Konrad Maurers germanske rettshistoriedisiplin Hagerup og Hertzberg: Rettsvitenskapens og rettshistoriens egenart, ca. i8po Sedvaner, lagmenn og lovgivning i norsk middelalder Rettshistoriefagets forskningsobjekt: «Fra den formale Ret til det reale Retsliv» 31j 3.5 Den rettsdogmatiske tenkemåten den gammelnorske og den moderne Norsk middelalderrett og europeisk rettssivilisasjon Konklusjon: Ebbe Hertzbergs rettshistoriske program for norsk middelalderrett Middelalderrett og aktuell rettsgermanisme i norsk rettsvitenskap rundt Rettstradisjoner og rettskulturelle tilordninger av norsk rett Francis Hagerup og Oscar Platou: Germansk rett og norsk rettsdogmatikk Fredrik Stangs rettsvitenskapelige germanisme og norsk middelalderrett 344 9

7 5 Avslutning Rettshistorisk middelalderrettsforskningpå 1800-tallet Rettskildeteori og rettsutviklingsleren 354 $.3 Rettsvitenskapens middelalderrettshistorie De europeiskefbrskningsimpulser og middelalaerrettens kulturelle egenskaper 359 KAPITTEL 12 DEN RETTSVITENSKAPELIGE FRIHET 362 i Rettsvitenskapelig autonomi mellom rett og politikk Universelle strukturer i den positiverte retten (John Austin) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet (Anton Martin Schweigaard) Rettsvitenskapelig frihet, positiv rett og tidlig konstitusjonalisme (Savigny og Ihering) Rettsvitenskapens faglige autonomi versus politiserte lovgivere (Bryce og Hagerup) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet 374 NOTER 376 HENVISNINGER 438 LITTERATUR 441 REGISTER

INNHoro. Keprrrsr r. Fonono r r

INNHoro. Keprrrsr r. Fonono r r INNHoro Fonono r r INrnoouKsJoN Nonsr RETTSTENKNTNG ETTER r8oo r3 r Innledning r 3 z Norsk rettstenkning etter r 8oo: En historiografisk skisse r 5 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON

HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON GRUNNLOVEN 94s KRAV TIL LOVBØKER I HISTORIE NORSK UNIVERSITÅTS3S8U0TKEK KIEL - ZENTRALSiBLIOTHEX - PAX FORLAG A/S, OSLO 201 3 FORORD 9

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Høyesteretts institusjonelle egenart

Høyesteretts institusjonelle egenart LOV OG RETT, vol. 54, 10, 2015, s. 637 641 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Høyesteretts institusjonelle egenart Av Rune Slagstad Høyesterett har valgt å avrunde sitt 200-årsjubileum med et

Detaljer

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor?

Hvordan vi gjør det vi ikke bør. Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO. Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? Hvordan vi gjør det vi ikke bør Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UiO Hvordan var det mulig? Hvor var revisor? 1 Kunnskapen om menneskets natur Bounded rationality Herbert Simon Rasjonaliteten

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold

Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold Artikkel publisert på www.minerva.as Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Mens Sverige i dag har en av Europas mest liberale statsborgerskapslovgivninger,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010

Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner. Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010 Rettsvitenskap i relasjon til praktisk juss og andre fagdisipliner Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap 2010 Eva-Maria.Svensson@law.gu.se 1 Pensum Boundary-work in legal scholarship, i Gunnarsson

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon

99 U 4480. AnneJCrogstad Image i topp-politikken. Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon 99 U 4480 AnneJCrogstad Image i topp-politikken Visuelle og retoriske virkemidler i kvinners og menns politiske kommunikasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 1997 Innhold Illustrasjoner 7 Liste over

Detaljer

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN Svein H. Gullbekk with an English summary MUSEUM TUSCULANUMS FORLAG KØBENHAVNS UNIVERSITET 2009 Innhold i Innledning, historiografisk bakgrunn og

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Rett, samfunn, tekst og legitimitet Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B 15.mars 2013 Inger-Johanne Sand, IOR Oversikt over forelesningene 15.-19.mars 2013 : I. Introduksjon. Hva er den moderne retten.

Detaljer

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng.

Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Fagplan 2. studieår Andre studieår utgjør andre året av Bachelor i rettsvitenskap totalt 60 studiepoeng. Året består av fagene alminnelig forvaltningsrett (20 stp), velferdsrett (9 stp), miljø- og ressursrett

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk. Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Fra noaidiens verden til forskerens

Fra noaidiens verden til forskerens Anton Hoém Fra noaidiens verden til forskerens Misjon, kunnskap og modernisering i sameland 1715-2007 Instituttet for sammenlignende kulturforskning Novus forlag - Oslo 2007 Innholdsfortegnelse Forord

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER INNVANDRINGSPOLITIKK OG VELFERDSSTAT I SKANDINAVIA 194 5-2010 UNIVERSITETSFORLAGET

Detaljer

BOK 7. Samtidshistoriske perspektiver

BOK 7. Samtidshistoriske perspektiver UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 7 Samtidshistoriske perspektiver AV PEDER ANKER MAGNUS GULBRANDSEN EIRINN LARSEN JOHANNES W. LØVHAUG BENT SOFUS TRANØY UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 11 INNLEDNING - SAMTIDEN

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget

Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede. Universitetsforlaget Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.) Krimmigrasj on? Den nye kontrollen av de fremmede Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Globalisering, staten og de fremmede 11 Nicolay B. Johansen,

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet

Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet Hans Fredrik Marthinussen Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Innhold DEL I Problemstilling, prinsipielle utgangspunkter og rettshistorisk bakgrunn 15 1 Innledning

Detaljer

Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg

Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg To sammenlignende studier Ragnhild Sigurds0n og Hilde Kjolberg Norges forskningsrâd Leder for forskningsprosjektet Utviklingen av en norsk nasjonal id og ansvarlige for prosjektets utgivelser i KULTs skriftserie:

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Foto: Jaro Haaland Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Vi skal medvirke til å styrke Universitetet i Oslos internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet gjennom et nært samspill

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

EUROPEISK RETTSHISTORIE

EUROPEISK RETTSHISTORIE 1 Dag Michalsen, Det juridiske fakultet i Oslo Forelesninger i rettshistorie JUR 3000 I Innledning EUROPEISK RETTSHISTORIE 1. Fagbeskrivelse, læringskrav, pensum 2 'Europeisk rettshistorie' noen prinsipielle

Detaljer

Nav - med brukeren i sentrum?

Nav - med brukeren i sentrum? Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore

Detaljer

P.A. MUNCH (1810 1863)

P.A. MUNCH (1810 1863) P.A. MUNCH (1810 1863) foredrag på Årsmøtet 3. mai 2013 av professor Anne-Lise Seip, Universitetet i Oslo Preses, kolleger og tilhørere! Den 25. mai 1863 døde Peter Andreas Munch i Roma. Han satt ved sitt

Detaljer

Norske nazister på flukt

Norske nazister på flukt Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Grunnloven og velferdsstaten

Grunnloven og velferdsstaten og Nanna Kildal (red.) Grunnloven og velferdsstaten UNiVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBiBLIOTHEK - m FAGBOKFORLAGET Innhold KAPITTEL 1 Fra rettsstat til velferdsstat: oversikt over bokens tematikk...

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg Geir Vestheim Kulturpolitikk i det moderne Noreg Det Norske Samlaget Oslo 1995 Innhald Forord 9 I. Allmenn bakgrunn: Fenomenet kulturpolitikk 1 Kulturpolitikk før kulturpolitikken 13 Den nådige herren

Detaljer

HENNING HERRESTAD OG LARS MEHLUM (RED.) UUTHOLDELIGE LIV OM SELVMORD, EUTANASI OG BEHANDLING AV D0ENDE GYLDENDAL AKADEMISK

HENNING HERRESTAD OG LARS MEHLUM (RED.) UUTHOLDELIGE LIV OM SELVMORD, EUTANASI OG BEHANDLING AV D0ENDE GYLDENDAL AKADEMISK HENNING HERRESTAD OG LARS MEHLUM (RED.) UUTHOLDELIGE LIV OM SELVMORD, EUTANASI OG BEHANDLING AV D0ENDE GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 13 Henning Herrestad og Lars Mehlum Samfunnets tre störe samtaler

Detaljer

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25

Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 Kompetanse for mangfold... 17 Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 KAPITTEL 1 Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv... 27 Ka ria ne Westr heim

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20 Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

Poeng, penger og politikk

Poeng, penger og politikk Hallgeir Gammelsæter Poeng, penger og politikk Et institusjonelt perspektiv på idrettsledelse Kapitteloversikt Forord... 5 1. Idrett må organiseres. Et institusjonelt perspektiv... 15 2. Idrett for sin

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

«Med rett til å gjete...»

«Med rett til å gjete...» Johnny-Leo L. Jernsletten «Med rett til å gjete...» Utfordringer og muligheter i Liehittåjå konsesjonssameby UPPSALA UNIVERSITET Innholdsfortegnelse Forord 13 Kapittel I: Plassering i det akademiske landskapet

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag PENSUMLISTE VÅR 2013 NORDISK Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, og Norrønt reiskapsfag NTNU Institutt for nordistikk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NORDISTIKK OG LITTERATURVITSKAP INNLEVERING

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode

Rettskilder og juridisk metode Carl August Fleischer Rettskilder og juridisk metode Ad Notam Gyldendal Innhold DEL I Kapittel 1 Innledning 21 Rettsreglenes og jussens betydning 21 Viktigheten av holdbar (god) metode 22 Forstaelsen av

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

BOK 4 1940-1945 Universitetet i kamp

BOK 4 1940-1945 Universitetet i kamp UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 4 1940-1945 Universitetet i kamp AV JORUNN SEM FURE UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 11 1 INNLEDNING 13 Nasjonalsosialistisk

Detaljer

FORSKNING UNIONSHISTORISK NYORIENTERING. Av GUNNAR CHRISTIE WASBERG

FORSKNING UNIONSHISTORISK NYORIENTERING. Av GUNNAR CHRISTIE WASBERG FORSKNING UNIONSHISTORISK NYORIENTERING Av GUNNAR CHRISTIE WASBERG ENHVER FREMSTILLING av hovedlinjene i nyere norsk historieskrivning vii måtte legge vekt på det sterke nasjonal-patriotiske moment. Det

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET Det Kongelige Kulturdepartement E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 06.11.2014 BH/KJ HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016 I løpet av skoleåret blir samfunnsfag delt inn i tre temaer som vi skal bruke tilnærmet lik tid på. Temaene vi skal jobbe med er samfunnskunnskap, geografi og

Detaljer