Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål"

Transkript

1 Jan Fridthjof Bernt Det juridiske fortolkningsfellesskap som referanseramme for avgjørelse av juridiske tvilsspørsmål Innledning: Litt om rettsvitenskapens tema Praktisk juridisk virksomhet er en argumentativ virksomhet. Oppgaven er å utforme en faglig argumentasjon som er egnet til å overbevise en motpart eller beslutningstaker om riktigheten av en bestemt utlegning av gjeldende rett eller en bestemt konkret rettsanvendelse, eller å legitimere den avgjørelsen som treffes av domstol eller annen offentlig myndighet eller privat tvisteløsningsorgan. Den felles referanserammen for alle slike utsagn er den juridiske rettskilde eller metodelæren i vedkommende rettssystem: For at en argumentasjon skal anses som gyldig juridisk, må den utformes på grunnlag av metoderegler som definerer premisstilfang og rasjonalitetsstandarder for rettslige avgjørelser. Juridisk utdanning er en opplæring i de metodereglene som en jurist må beherske for å kunne fungere innenfor et rettssystem, kombinert med en presentasjon av og fortroliggjøring med et utvalg av de mest sentrale argumentasjonsgrunnlagene på utvalgte rettsområder lovtekster, forarbeider, praksis, teori med mer. Gradstildeling som master i rettsvitenskap er uttrykk for at studenten nå har fullført denne faglige danningsprosessen og kan gå ut i samfunnet som et fullverdig medlem av et faglig juridisk fellesskap. Denne graden kalles altså nå i Norge for en mastergrad i rettsvitenskap. En slik betegnelse på jussen som fag er ikke helt ukontroversiell. Juristene har et ganske komplisert og litt traumatisk

2 forhold til vitenskapsbegrepet og tradisjonelle vitenskapelighetskrav, så traumatisk at det er enkelte som mener vi bør avstå fra å omtale vår virksomhet som vitenskapelig. Jeg skal ikke gå inn i denne diskusjonen her, men nøye meg med å konstatere at et det er en relativt krevende øvelse å skulle begrunne hvorfor et veletablert universitetsfag med lange historiske røtter og en løpende teoridebatt på et høyt nivå, ikke kan eller bør betegne seg som en vitenskapelig disiplin. Men denne terminologidebatten avspeiler andre og mer grunnleggende problemer når det gjelder forståelsen av hva som er rettsvitenskap og hva som kjennetegner denne. Her som i mange andre sammenhenger er diskusjon om valg av begreper og begrepskjennetegn i siste instans er et uttrykk for ulike syn på hvilke sider av et fenomen vi ønsker å rette oppmerksomheten mot vår erkjennelsesinteresse. Rettsvitenskap kan defineres og avgrenses på flere måter, både når det gjelder hvilke typer virksomhet som går inn under begrepet, og når det gjelder de grunnleggende forutsetningene for og kvalitative kravene som stilles til virksomheten fagets paradigme. Problemstillingen er derfor ikke hva som er rettsvitenskap, men hva som er en fruktbar avgrensning av dette begrepet i de sammenhengene vi ønsker å bruke det. Minst problematisk er i utgangspunktet forholdet til det mange jurister med en viss arroganse betegner som «støttedisiplinene» rettshistorie, rettssosiologi og rettsøkonomi. Hver av disse fagdisiplinene har sitt eget distinkte metodeverktøy og sin egen etablerte fagtradisjon. De er tematisk knyttet til jussen, men metodisk forankret i moderdisiplinene historie, sosiologi og samfunnsøkonomi. Diskusjonen om disse skal anses som «rettsvitenskap», er derfor i utgangspunktet en rendyrket terminologidiskusjon. Men et viktig bakteppe for denne diskusjonen er det mer grunnleggende spørsmålet om hvordan rettsvitenskapen i snevrere forstand skal forholde seg til de funn som gjøres i disse disiplinene og til funn i andre fag for eksempel miljøvitenskap

3 som sier noe om rettsreglers tilblivelse eller den samfunnsmessige eller fysiske virkelighet de søker å påvirke. Skal ny vitenskapelig kunnskap fra andre fag kunne inngå som relevant argumentasjon ved utlegningen av gjeldende rett? Dermed er vi fremme i frontlinjen i diskusjonen om rettsvitenskapens tema og metode, ved spørsmålet om rettsforskeren og rettsanvenderen har adgang til å trekke inn og legge vekt på slike «utenomrettslige» fakta og hensyn i sin beskrivelse av eller anvendelse av gjeldende rett. Rettsrealisme og rettspositivisme Ambisjonen om en deskriptiv rettsvitenskap Et sentralt utgangspunkt er her diskusjonen om forholdet mellom på den ene siden en deskriptiv og på den andre en preskriptiv eller normativ tilnærming til rettsvitenskapen. Den deskriptive tilnærmingen som tradisjonelt har benevnt seg som rettsrealistisk ser rettsforskeren som en iakttager og analysator av prosesser som finner sted i det praktiske rettsliv eller deler av det, men uten selv å ta del i disse. Under dette perspektivet anses det som nødvendig å rendyrke rettsforskerens deskriptive iakttagende posisjon både for å kunne opprettholde fagets vitenskapelighet og for å sikre dets legitimitet og troverdighet i en moderne rettsstat basert på et prinsipielt skille mellom juss og politikk. I sin ytterste konsekvens ville dette bety at rettsvitenskapen gjøres til en samfunnsvitenskapelig disiplin, en vitenskap om visse institusjoners adferd typisk domstolenes, men ikke nødvendigvis begrenset til denne. Men en slik rendyrket deskriptiv tilnærming til juridiske fenomener er av begrenset interesse for fagets brukere juristene selv. Beskrivelse av fortidig rettsanvendelse og faktisk dommeradferd vil ikke kunne gi et fullstendig svar på spørsmål om aktuell eller fremtidig rettsanvendelse gjeldende rett her og nå. Dette er da også en erkjennelse som ulike rettsrealister på ulike måter har tatt inn over seg og forholdt seg til.

4 Særlig den amerikanske rettsrealismen har da også sine røtter i et juridisk faglig program, ikke i en vitenskapsteoretisk tilnærming. Den kan med fordel ses som et forsøk på å forklare eller legitimere oppbruddet fra en statisk og formalistisk rettspositivisk forståelse av retten, i en situasjon hvor lovgivningsmakten i liten grad maktet å holde tritt med samfunnsutviklingen, noe som var særlig utpreget i USA på slutten av det nittende århundre. Det var da viktig å kunne beskrive retten som et normsystem i stadig utvikling, ut fra en dynamisk rettsforståelse, for å legitimere og gi rom for for en utvikling av retten i domspraksis. Denne måten å forstå retten som et samfunnsfenomen på, var også utgangspunktet for ulike mer eller mindre frirettslige teorier i Europa, om rettens innhold som en funksjon av samfunnsforholdene og samfunnsutviklingen, som hos Fredrik Stang d.y. og Ragnar Knoph. Det tjuende århundres rettspositivisme kan i sin tur med fordel ses som en reaksjon på denne utviklingen. Lovgivningsmakten er nå blitt mer operativ i de fleste land. Vi har hatt episoder med tilnærmet kamptilstand eller i alle fall betydelig gjensidig skepsis mellom lovgiver og domstolene, og kravet om at rettsanvendelsen skal avspeile rettens demokratiske legitimitet har kommet i forgrunnen som argument for en mer statisk rettsforståelse, hvor rettens innhold anses som uttømmende definert ved lovgivningshandlingen, alternativt etablert høyesterettspraksis. Dette har vært grunnlag for et forsterket krav om troskap mot og begrensning av premisstilfanget ved rettsanvendelsen, til det positivt gitte rettsstoff de autoriserte rettskilder med hovedvekt på lovtekst og forarbeider, og med lovgiverviljen som den avgjørende målestokk for hva som kan anses som riktig eller gitt rett. Rettsanvenderen og enda mer rettsvitenskapen skal avstå fra å prøve å påvirke rettsutviklingen i sin beskrivelse av gjeldende rett; dette er en sak for lovgiver, eller for en disiplin rettspositivismen og rettsrealismen anser som en mer luftig og lite vitenskapelig; rettspolitikken..

5 Den rettsrealistiske vri på dette er at nøytralitetskravet til rettsforskeren søkes forankret i den logiske positivismens vitenskapelighetskrav. Man tilstreber en verdifri deskriptiv tilnærmingsmåte til retten med mulighet for verifikasjon ved iakttakelse eller tvingende logiske resonnementer. Dette søkes oppnådd ved en «andre ordens» normativisme, hvor kravet om en rent deskriptiv tilnærming til retten ved en ren beskrivelse av institusjoners virkemåte og personers adferd, konverteres til en teori om hvordan jurister tenker eller bør tenke. Rettsrealister som Ross og Eckhoff legger her til grunn at man kan iaktta at den herskende faglige praksis, eller i alle fall et styrende normativt program for rettsanvendelsen, er rettspositivismens krav om binding til og en tilbaketrukket lojalitet overfor de positivt gitte rettslige argumentasjonsgrunnlag som lov, forarbeider og rettspraksis. Den rettspositivistiske metoden oppfattes ut fra dette som et verifisert eller i alle fall sannsynliggjort «tydningsskjema» for den faktisk forekommende rettsanvendelse den herskende rettslige ideologien som styrer denne som en sosialpsykologisk realitet. De avvikene fra dette som vi ser fra tid til annen i form av rettsanvendelse som knesetter en endret forståelse av gjeldende rett i forhold til den etablerte, eller i avgjørende grad trekker på andre argumentkilder enn de klassiske rettspositivistiske, oppfattes nærmest som «ekstralegale» trekk i beslutningssystemet. Det er tale om uttrykk for «rettsfølelse» eller «reelle hensyn» som ikke lar seg utlede av etablerte rettslige argumentkilder, men i stedet inngår i som nye rettsargumenter når de har manifestert seg i autoritativ tolkingspraksis, og da særlig i Høyesterett. Analyse av disse argumentene som sådanne, og prognoser om den gjennomslagskraft de kan forventes å ha, blir dermed egentlig nærmest et samfunnsvitenskapelig eller profesjonspsykologisk anliggende. En slik analyse kan forklare, men ikke begrunne den kursomlegging som vi i ettertid kan iaktta.

6 Denne hybriden av to ulike tilnærminger til retten den rettsrealiske og den rettspositivistiske har skapt mye intellektuell uklarhet. Rent tankemessig er det den grunnleggende forskjell mellom de to retningene at mens rettsrealismen pretenderer å være en rent beskrivende vitenskap med faktisk forekommende menneskelige handlinger som studieobjekt, er rettspositivismen i sin natur normativ eller preskriptiv i den forstand at den formulerer kriterier for hva som er riktig rettsanvendelse. Dermed åpner rettspositivismen i prinsippet opp for rettsvitenskapelig forskning de sententia ferenda, altså krav eller anbefalinger til fremtidig rettsanvendelse, men i sin klassiske form trekker den svært snevre grenser for premisstilfanget for slike drøftelser. Det er de gitte autoritative tekstene som danner det eneste relevante grunnlaget for argumentasjon til fordel for én mulig tolkning eller utlegning av retten i stedet for en annen. Mens rettsrealismen er et program for rettsvitenskapen med et tradisjonelt vitenskapelig utenfraperspektiv på sitt undersøkelsesobjekt, er rettspositivismen en del av den disiplininterne normative tilnærming, hvor rettsforskeren gjør seg til den del av det studieobjekt som er gjenstand for den vitenskapelige analyse og aktivt tar del i diskusjonen om hvordan det foreliggende argumentasjonsmateriale må eller bør utlegges eller fortolkes. Men dermed brytes det prinsipielle skillet mellom rettsvitenskap og rettsanvendelse ned. Ulikhetene mellom rettsvitenskapelige undersøkelser og rettsanvendelse er nå bare de som springer ut av ulikheter i handlingssituasjon og adressatkrets; kriteriene for gyldig argumentasjon er ikke forskjellige. De er i begge tilfeller knyttet til sammenfallende krav om avgrensning av premisstilfang og normer for hvordan man avgjør tvil om hva som er gjeldende rett. Karakteren av typisk rettsvitenskap og typisk rettsanvendelse vil rent faktisk vil være ganske ulik, både når det gjelder tema og når det gjelder tilnærmingsmåte, men kriteriene for hva som er faglig forsvarlig argumentasjon i en diskusjon om hva

7 som er gjeldende rett, viser seg å være sammenfallende hvis spørsmålet kommer på spissen. I en viss forstand er vi alle rettspositivister. Rettspositivismens identifikasjon av de sentrale kildegrunnlagene for gjeldende rettsregler og grunnleggende forståelse av forholdet mellom politisk og juridisk makt er et langt stykke på vei ukontroversiell. Det vanskelige spørsmålet er hvordan vi identifiserer og avgjør uenighet om det mer presise innholdet av normer som gjelder for utlegning og tolking av dette kildematerialet, og da særlig hvordan vi skal forholde oss til bruk av annet type premisstilfang enn det som foreligger som «objektivert rettskildemateriale», noe som impliserer kvalitetsvurderinger av alternative forståelsesmåter av en rettsregel. Er det mulig å gjøre denne type argumentasjon til en legitim del av fagets metode, eller må vi anse dette som fremmedlegemer i et rettslig resonnement, fordi det ikke er mulig å finne noen allmenn intersubjektiv referanseramme for bedømmelsen av denne typen argumentasjon? Det er dette som er tema i fortsettelsen av denne fremstillingen. Den juridiske metodes normative grunnlag Den juridiske metodelæren er i utgangspunktet en del av det enkelte rettssystem. Det er prinsipielt ikke noe i veien for at ulike land kan ha ulik oppfatning av hva som er relevante forhold ved fastleggingen av gjeldende rett, og hvor stor vekt det skal legges på ulike typer rettsgrunnlag og rettslige argumenter. Men rent faktisk er det en ganske stor grad av materiell likhet mellom de rettslige metodenormer i moderne rettssystemer. Dette kan dels forklares ut fra felles røtter i romerrettslig begrepsdannelse og systematikk, men like viktig i dag er forankringen i et liberalt rettsstatsideal hvor jussen er tildelt den kombinerte rollen som legitimasjon og begrensning av den organiserte statsmakts myndighetsutøving overfor den enkelte borger. Sentralt i denne tankemåten er forestillingen om jussens autonomi. Jussen er gitt definisjonsansvaret når det gjelder rettsreglers innhold;

8 gjeldende rett er i siste instans den regelforståelsen som Høyesterett og andre autoriserte rettsanvendende organer legger til grunn. Dette kan vi med rettsrealistene se som et institusjonelt faktum. Rettsstaten er under dette perspektivet basert på en funksjonsfordeling hvor rettsapparatet har en konstitusjonelt forankret rolle som grensesnitt mellom borger og statsmakt i visse konfliktsituasjoner enten ved spørsmål om direkte offentlig myndighetsutøving eller ved at statsmakten treffer autoritative avgjørelser om borgernes innbyrdes rettigheter og plikter. Men dette utenfraperspektivet er av begrenset verdi for den som inngår i denne delen av samfunnslivet i profesjonell egenskap, som aktør i en juridisk virkelighet som pretenderer å være styrt av objektivt gitte normer som de enkelte aktører er bundet og forpliktet av på lik linje, enten de er borgere, tilsatte i forvaltningen, dommere, politikere eller rettsforskere. Juristen er i sine ulike profesjonsroller alltid på innsiden av det maktapparatet rettssystemet utgjør; oppgaven er å utlegge eller fortolke disse normene, og å føre en samtale om hva som er riktig regelforståelse. Her utgjør den juridiske metodelæren et sett metanormer som definerer hvordan vi kan få kunnskap om, begrunne, diskutere og eventuelt etterprøve påstander om hva som er gjeldende rett. De grunnspørsmålene som den juridiske metodelæren skal gi oss kunnskap om er: Hvordan avgjør vi uenighet om rettsspørsmål? Og ett lag dypere: Hvordan får vi kunnskap om hvilke normer som avgjør hva som er riktig rettsforståelse? Juridisk metode som konvensjon Rettsregler er kommunikasjonshandlinger. De uttrykker et normativt budskap og er som sådanne gjenstand for realisering i tre trinn; identifikasjon, fortolking eller utlegning, og etterlevelse eller håndheving. Kommunikasjonshandlinger forutsetter et språk som er felles for deltakerne i kommunikasjonsprosessen. For juristen er dette den juridiske metodelæren. Denne definerer det juridiske språk og den juridiske «grammatikk».

9 Metodelæren avspeiler og uttrykker også det grunnleggende paradigmet for en normativ rettsvitenskap. Den praktiske rettsanvendelse og den normative rettsvitenskap har et felles erkjennelsesobjekt «gjeldende rett», og den etablerte erkjennelsesveien er den rettslige eller rettdogmatiske diskurs. Oppgaven blir dermed å identifisere og analysere de normene som definerer rammen og spillereglene for denne diskursen. Her nytter det lite å vise til Stortinget som øverste normgiver. Lovgiver befatter seg bare helt unntaksvis med metodiske problemstillinger, og i den utstrekning det gis rettsregler om slike spørsmål, for eksempel i form av bestemmelser om lovkonflikt eller om virkningstid for lover, må disse selv fortolkes ved hjelp av den allment aksepterte juridiske metode. Heller ikke høyesterettspraksis kan her brukes som oppskriftsbok eller normsamling. Høyesterett har riktignok en sentral rolle som når vi skal danne oss et bilde av hva som er korrekt juridisk argumentasjon. Den rettsanvendelsen som finner sted her, vil gjerne bli oppfattet som mønsterdannende eller paradigmatisk. I sin lærebok i rettskildelære bruker således Torstein Eckhoff eksplisitt Høyesterett som referansepunkt for sin beskrivelse av riktig eller forbilledlig juridisk metode. Som påpekt blant annet av Svein Eng er det imidlertid problematisk å se en høyesterettsdom som en regelskapende begivenhet et prejudikat ikke bare for en konkret forståelse av gjeldende rett, men også for den juridiske metode den baserer sitt resultat på. Høyesterett er ikke på utsiden av og kan ikke selv fastsette den metoden den bruker, like lite som den er på utsiden av og kan fastsette det språket det uttrykker sine resultater og resonnementer i. Den som formulerer et utsagn, har ikke herredømme over det språk dette uttrykkes i. Kommunikasjonshandlingen må være basert på et språk en felles konvensjon for formidling av mening som er felles for avgiver og adressat, hvis den skal kunne oppfylle sitt formål.

10 Oppgaven er derfor å identifisere denne konvensjonen, for å finne allment aksepterte kriterier for hva som kan anses som korrekt rettsanvendelse og rettsvitenskap, slik at vi kan være i stand til å diskutere dette. Den juridiske metode som språklig praksis og diskursobjekt Den juridiske metode må etter dette ses som en særegen type språklig praksis. Den angir hvordan en jurist må formulere seg når hun eller han skal uttale seg til eller diskutere med andre jurister om at en bestemt rettsnorm foreligger og skal forstås med et bestemt meningsinnhold. Men som alle andre typer språk er det juridiske språket prinsipielt ubestemt. Språklig praksis kan problematiseres og den kan endre seg enten som et resultat av aktiv kritikk og diskusjon av denne, eller ganske umerkelig ved at nye forståelseseller uttrykksformer etablerer hegemoni som språklig praksis. Den juridiske metoden er et fagspråk, og som sådant uttrykk for den til enhver tid herskende konvensjon for hva som riktig faglig praksis ved rettslig argumentasjon. Dette avspeiler at målgruppen for rettsvitenskapelige og andre fagjuridiske utsagn er de profesjonelt skolerte jurister det juridiske fagfellesskap eller kommunikative fellesskap. Bare den som aksepteres som medlem av dette fellesskapet, vil kunne ta del i en faglig diskusjon om juridiske spørsmål. Og den som deltar i profesjonell sammenheng i en slik diskusjon, er gjenstand for løpende sensur fra andre medlemmer av fellesskapet når det gjelder måten det argumenteres på og de premissene det argumenteres ut fra. Utsagn om juridiske spørsmål har som formål å overbevise fagfeller enten for å påvirke deres adferd, eller for å legitimere foretatte eller planlagte handlinger. Slik overbevisningskraft vil et utsagn bare kunne ha så langt det bygger på eller er forenlig med grunnleggende verdi og fornuftsmessige forutsetninger som adressaten for utsagnet baserer sin forståelse av faget på. Vi kan bare diskutere det vi er uenige om, og bare overbevise andre, på grunnlag av det vi er enige om. En faglig diskurs kan bare skje med utgangspunkt i et sett felles

11 aksepterte fordommer i hermeneutisk forstand altså grunnforutsetninger som uten videre legges til grunn og ikke problematiseres i den aktuelle konteksten. Diskursen kan også ha som formål å bringe frem i lyset og kritisere slike fordommer altså for eksempel etablerte læresetninger om prejudikaters vekt eller hvordan vi forholder oss ved motstrid mellom rettsregler. Men en slik problematisering vil måtte basere seg på andre mer dyptliggende fordommer om hva som er relevant ved en slik vurdering og hvor stort spillerom det er for nytenkning omkring dette. Vår argumentasjon vil alltid måtte bygge på premisser som vår samtalepartner eller motpart må akseptere som sanne eller riktige. Det juridiske fagfellesskap som referanseramme for utlegning av gjeldende rett Referansen til et juridisk fagfellesskap kan misforstås som en ekskluderende konsensusteori ekskluderende i den forstand et profesjonelt utdannet «presteskap» avviser enhver innblanding fra andre i den faglige diskursen, og konsensusorientert i den forstand at den utelukker avvikende kritiske synspunkter på konvensjonelt etablerte forståelsesmåter. Den første av disse misforståelsene er enkel å avklare: Det er kvaliteten, karakteren og relevansen av den argumentasjonen som anvendes, som er avgjørende for om den oppfattes som et adekvat paradigmatisk akseptabelt bidrag til diskusjonen av et rettslig spørsmål. Sagt med andre ord: Referansen til et juridisk fagfellesskap er ikke en personell inngangsbetingelse for å kunne delta i en juridisk debatt, men et kvalitativt krav til den argumentasjon som fremføres. Rent faktisk er det nok juridisk utdanning normalt en forutsetning for evne til å formulere faglig adekvat argumentasjon om rettsspørsmål, men også andre enn jurister kan i noen sammenhenger fungere som fullverdige, eller i alle fall aksepterte, diskursdeltakere. Og på den andre siden vil vi se eksempler på jurister som er så faglig svake eller uskjønnsomme, at de blir utdefinert som diskusjonspartnere fordi

12 deres argumentasjon ligger for langt til side for det som anses som faglig akseptabelt. Kritikken av et konsensusorientert eller panelbasert verifikasjonseller bedømmelseskriterium er mer grunnleggende, og krever en presisering av både problemstilling og metodisk tilnærming. Når det gjelder problemstillingen, er det viktig å holde fast ved at referansen til det juridiske fagfellesskapet ikke er en oppskrift for verifikasjon av enkeltstandpunkter med hensyn til hva som er gjeldende rett. Rent faktisk kan det juridisk fagfellesskapet være et relevant målepunkt i en slik diskusjon. Den alminnelig rettsoppfatning er et metodisk relevant moment ved avgjørelse av generelle rettsspørsmål, og i praksis snakker vi da i de fleste sammenhenger om rettsoppfatningen hos jurister, eventuelt slik denne er formidlet til andre borgere. Men dette er da et premiss i en diskusjon hvor utfallet er prinsipielt ubestemt inntil vi har introdusert, analysert og vektlagt på den ene siden grunnlaget for denne rettsoppfatningen, og på den andre siden andre relevante momenter rettslige argumenter, rettsgrunnlag eller rettskildefaktorer i overensstemmelse med etablert og allment akseptert juridisk eller rettsdogmatisk metode. Det er i forhold til denne metoden det juridiske kommunikative fellesskap fungerer som referanseramme og målepunkt for rettslig argumentasjon, ikke i forhold til enkeltkonklusjoner som man kommer frem til ved bruk av denne metoden. Dette er verken spesielt eller merkelig. Enhver fagdisiplin har en etablert metode og standarder for god vitenskapelig praksis som en i siste instans konvensjonelt paradigmatisk etablert målestokk for innlegg og presentasjoner på fagområdet. Det spesielle ved jussen er at det her er et metodisk sammenfall, eller i alle fall en høy grad av kongruens, mellom den vitenskapelige metoden og den metodepraksis som er vitenskapens tema. Når vi snakker om verifikasjon av eller snarere tilslutning til påstander om at noe er gjeldende rett, snakker vi utfallet av argumentative prosesser som langt på vei er metodisk identiske på

13 begge sider av skillelinjen mellom vitenskapen og dennes objekt. I et rettsrealistisk perspektiv vil vi kunne si at rettsvitenskapen emulerer etablert juridisk metode når den gir en rettsdogmatisk fremstilling av gjeldende rett «tenk som en høyesterettsdommer». Men den praktiske realitet er at rettsvitenskapen opptrer som en aktiv og innflytelsesrik aktør ikke bare når det gjelder standpunkter med hensyn til hvordan gjeldende rett skal utlegges, men i enda sterkere grad som et paradigmatisk forbilde når det gjelder hvordan man kan og skal argumentere på vedkommende rettsområde og for hva som mer generelt er gyldig og korrekt rettslig argumentasjon. Høyesterett leser rettsvitenskapelige fremstillinger, både frivillig og tvunget som «rettslige utdrag». Men rettsvitenskapen er noe annet og mer enn et sett yppersteprester som forvalter og formidler den ene sanne lære. Rettsvitenskapen er i første rekke en arena hvor standpunkter med hensyn til hva som er gjeldende rett og med hensyn til hva som er god juridisk argumentasjon, er under stadig overprøving og kritikk. Rettsvitenskapen prøver å tegne et kart over det rettslige terrenget og trekke opp anbefalte marsjruter for vurderinger og avveininger når det skal tas stilling til usikre rettslige spørsmål, men påvirkningen mellom vitenskap og praksis er ingen mekanisk og autoritær enveisprosess. Undersøkelsesobjektet den del av den samfunnsmessige virkelighet som rettsreglene skal normere vil kunne reise seg i protest og gå i en helt annen retning enn rettsvitenskapen har tenkt seg for eksempel i form av høyesterettspraksis, forvaltningspraksis eller kontraktspraksis som er basert på en annen normering enn den rettsvitenskapen målbærer. På den andre siden kan rettsvitenskapen komme tilbake med ny og forsterket argumentasjon for eksempel for at et prejudikat bør fravikes. Ingen har makt til å erklære en diskusjon for prinsipielt avsluttet og en bestemt retts eller metodeforståelse for nedtegnet på stentavler.

14 Rettsforskerne skal således være kritiske fortolkere av gjeldende rett og det metodiske paradigme denne hviler på. Men gjennomslagskraften av den fortolkning som rettsvitenskapen formulerer, er avhengig av at det budskap som presenteres, blir forstått og akseptert som legitimt både innholdsmessig forståelig og materielt akseptabelt. Og her er det ikke bare spørsmål om aksept hos andre rettsforskere, eller bare i Høyesterett, men også om aksept i det bredere juridiske fagfellesskap ved ledende jurister i ulike typer spissposisjoner i forvaltningen, i organisasjonslivet, i advokatbransjen, blant dommere i underinstanser. Det er tilbakespillet fra dette fortolkningsfellesskapet som i siste instans er avgjørende, ikke bare for hva som blir lagt til grunn som gjeldende rett, men også for innholdet av og grensene for den metode som benyttes når man tar stilling til usikre eller omtvistede rettsspørsmål. I dette bildet er rettsvitenskapen og Høyesterett viktige signal og normgivere, men denne funksjonen utøves ikke ved autoritære eller autoritative tilkjennegivelser, den er dialogisk handlingsrett mot det bredere juridiske fagfellesskap. Påstander om gjeldende rett testes stadig vekk i konfrontasjon med nye anvendelsessituasjoner og ny pragmatisk eller verdimessig argumentasjon. Og her er ikke bare rettsvitenskapelige arbeider, men også den rettsoppfatning som kommer til uttrykk i høyesterettsdommer, gjenstand for stadig kritisk kvalitetssikring og overprøving. Mitt inntrykk er for øvrig at i Norge overprøves, fravikes og modifiseres prejudikater langt hyppigere enn standpunkter i lærebøker. Det sier kanskje noe om et rettsvitenskapelig miljø som er altfor tynt bemannet i forhold til de utfordringer norsk rett i dag står overfor. Det juridisk fagfellesskap kan på denne bakgrunn med fordel ses som en diskursiv arena for stadig og kritisk overprøving av etablerte standpunkter og for utvikling av nye. Hvor dynamisk denne arenaen fungerer, vil avhenge av en rekke forhold, både institusjonelle og ideologiske, og av de omliggende samfunnsforhold. Utviklingen av

15 synspunkter på hva som er gjeldende rett, er i siste instans en hermeneutisk erkjennelsesprosess der rettsvitenskapen har en avgjørende betydning og ansvar for balansen mellom det konserverende systemets fordommer eller tradisjon og det kritiske dynamiske aspekt. Det er rettsvitenskapens oppgave å være den dynamiske kraft i den løpende kvalitetssikring og utvikling av retten som denne er avhengig av for å kunne oppfylle sine samfunnsmessige funksjoner på en adekvat måte etter hvert som de ytre livsbetingelser og borgernes verdier og rasjonalitetsoppfatninger endrer seg. Dette er nødvendig for at retten skal kunne opprettholde den legitimitet med hensyn til både teknisk og fornuftsmessig kvalitet og materielt innhold som er en forutsetning for at den skal ha ikke bare den funksjonalitet, men også den respekt og oppslutning blant borgerne som er nødvendig for at vi skal kunne ha en liberal demokratisk rettsstat. Henning Jakhelln har i løpet av sine mange og fruktbare år ved Juridisk fakultet i Oslo blitt en stadig viktigere eksponent for en rettsvitenskap med en slik forpliktende kritisk og samfunnsbevisst tilnærming til faget. Vi vil trenge mange som ham i årene som kommer hvis norsk rettsvitenskap skal oppfylle sitt samfunnsansvar som forvaltere av den gode og kritiske juridiske diskurs i et levende juridisk fortolkningsfellesskap.

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei!

Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei! Deres majestet! Stortingets president! Statsminister! Statsråd! Rikest øverste dommere, kjære justitiarius Schei! Med den fortjente hyllest, de velvalgte ord, den presise beskrivelse som allerede er fremført

Detaljer

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133.

Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Eksamen 2013, Rettskilde og metodelære JUS 133. Skrevet av Emma Nilsen Vonen Kommentert av Knut Martin Tande Innhold: 1)Innledning 2)Slutninger a)generelt b)individuelle valg og vurderinger c)rasjonalitetskriteriene

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Rett, samfunn og demokrati

Rett, samfunn og demokrati Rett, samfunn og demokrati Innledning til juss-studiet Jan Fridthjof Bernt Synne Seether Mashle Med bidrag av Jorn Jacobsen og David. R. Doublet GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Dell Juss i rettsstaten Kapittel

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014

A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 A-besvarelse i Rettskjelde- og metodelære 2014 Vi har dessverre ikke fått tak i noen sensor til å kommentere denne gangen "Forarbeiders betydning ved tolkning av lover" 1. Innledning & oppgaveavgrensning

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Rettsdogmatisk metode

Rettsdogmatisk metode Rettsdogmatisk metode Forelesning, FINF4002, 23. og 24. mars 2011 Herbjørn Andresen, AFIN Forelesningens agenda Juridisk metode, i lys av at kurset FINF4002 er en bred introduksjon i flerfaglige metoder

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fordeling av felleskostnader i borettslag og sameier. Fastsettelse og senere endring v. Terje Sjøvold Juridisk direktør

Fordeling av felleskostnader i borettslag og sameier. Fastsettelse og senere endring v. Terje Sjøvold Juridisk direktør Fordeling av felleskostnader i borettslag og sameier Fastsettelse og senere endring v. Terje Sjøvold Juridisk direktør Et tema som vekker engasjement! Dagens agenda Hvordan fastsettes fordelingsnøkkelen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive

Detaljer

OSLO KOMMUNE SAKSNR ARK NR. (Bes oppuitt ved henvendelse)

OSLO KOMMUNE SAKSNR ARK NR. (Bes oppuitt ved henvendelse) Oslo kommune OSLO KOMMUNE nntatt off. og partsinnsyn BYSTYRETS E',EKRETARIAT 1f. offl. 15, og fv1. 18b (2) og (3) Oslo kommune Bystyrets sekretariat Rådhuset 0037 Oslo 1 4 SEPT, 2011KL. SAKSNR ARK NR AVD

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO. Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06.

BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO. Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06. BAHR - Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Postboks 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2004/492 200501520-/KKI 20.06.05 Vedtak i klagesak Konkurransetilsynets vedtak V2005-7

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik.

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik. Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Bergen 12.8.2008 Ankeutvalget for fagetiske klagesaker v/fagetisk Råd, NPF v/nina Berg Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen ANKE Sak 06/08K Analyse av svar fra FER Innklaget

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

2. Gjeldende regler og retningslinjer om doktorgradsstudier og doktorgradsarbeider

2. Gjeldende regler og retningslinjer om doktorgradsstudier og doktorgradsarbeider Retningslinjer for de juridiske fakulteter ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, vedtatt av styret for i Bergen 04.09.07 og dekanus for Det juridiske fakultet i Oslo, Jon T. Johnsen 06.09.07.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer