Sve/n fi/om og Benedicte Lie. Holdning til innvandrere og innvandring Spørsmål i SSBs omnibus i august/september (0 o z. 2003/87 Notater.

Transkript

1 2003/87 Notater 2003 (0 o z w "hm HM in Sve/n fi/om og Benedicte Lie Holdning til innvandrere og innvandring Spørsmål i SSBs omnibus i august/september 2003 o<b 12 JA "hm "hm ro HM Ul Avdeling for personstatistikk/sekson for demografi og levekår Emnegruppe:

2

3 Innhold Side Tabellregister 2 Oppsummering 3 l.lnnledning c 2. Data 5 3. Hovedresultater 4. Hvilke endringer fra 2002 er statistisk signifikante? Mulige forklaringer 3 6. Holdninger etter bakgrunnskennetegn 15 Litteratur g Spørsmålene 20 Vedleggstabeller 22 De sist utgitte publikasonene i serien Notater 57 1

4 Tabellregister Tabell 3.1: Holdning til seks stander om innvandrere, Prosent Tabell 3.2: Svar tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, Prosent Tabell 3.3: Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til Norge, Prosent Tabell 3.4: Kontakt med innvandrere bor i Norge, Prosent Tabell 4.1: Holdning til seks utsagn om innvandrere og innvandringspolitikk, Gennomsnitt skala1 ( x ) og t-test for om forskellen mellom holdningene etter intervuar er statistisk signifikant. Standardfeil i parentes Tabell 4.2. Svar tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, Ki-kvadrattest for om forskellen mellom holdninger etter intervuar er statistisk signifikant 1 (DF=l). Side

5 Oppsummering Det har ikke funnet sted noen endring i retning av større fremmedfrykt i befolkningen siden i for. Det framgår av Statistisk sentralbyrås undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring ble gennomført i august/september i år. Resultatet står i motstrid til to undersøkelser offentliggort i Aftenposten og VG i slutten av uni viste at over halvparten av befolkningen var blitt mer kritiske til innvandrere i kølvannet av et par alvorlige kriminalsaker i uni der asylsøkere/innvandrere var involvert. Den nye undersøkelsen viser tvert om at velvilen til innvandrere har økt litt to av ni holdningsindikatorer. Andelen er helt eller nokså enig i at "innvandrere flest beriker de kulturelle livet i Norge" økte fra 63 til 70 prosent, mens andelen ikke synes det ville være "übehagelig" å få en svigersønnadatter med innvandrarbakgrunn økte fra 53 til 58 prosent. Undersøkelsen viser ellers at 66 prosent av befolkningen synes at "innvandrere flest gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv". Dette er uendret fra i for. Hele 40 prosent tror at "innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene", mens nesten halvparten (48 prosent) avviser dette. At "innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet", sier om lag like mange seg enig uenig i (45 prosent). I år i for mener imidlertid vel åtte av ti at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn. Det er heller ikke flere enn en av ti ville føle übehag ved å få en innvandrer hemmehelp eller nabo. Et av spørsmålene ikke var med i for, viser at et flertall (54 prosent) synes at "innvandrere i Norge bør bestrebe seg å bli så like nordmenn mulig". Fire av ti sier seg uenig i dette. Tilsvarende tall fra svenske holdningsundersøkelser viser at en enda større del av den svenske befolkningen ønsker at innvandrere tilpasser seg denne måten. Den norske undersøkelsen viser at de helst ser at innvandrere blir så like nordmenn mulig, generelt er mer kritiske til innvandrere og innvandring enn andre. På spørsmålet om det bør bli letter eller vanskeligere for flyktninger å få opphold i Norge, svarer 56 prosent at det bør bli vanskeligere, mens bare 5 prosent synes det bør bli lettere. 37 prosent mener adgangen til å få opphold i Norge bør være i dag. Disse tallene er ikke vesentlig forskellige fra i for. Som vist flere ganger tidligere, stiger velvilen til innvandrere og innvandring med utdanningsnivået. Mens for eksempel 58 prosent av befolkningen med utdanning grunnskolenivå mener at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, er det bare 5 prosent av de med lang universitets- eller høyskoleutdanning mener det samme. Tilsvarende er andelen mener at det skal bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge 70 prosent blant grunnskoleutdannede mot 19 prosent blant de høyest utdannede. Personer i eldste alderskategori (67-79 år) er også systematisk mer negative eller skeptiske til innvandrere og innvandring enn de yngre. Noe av dette henger sammen med utdanningsforskeller mellom aldersgruppene og at eldre har mindre kontakt med innvandrere. Kønn er stort sett av underordnet betydning, men i enkelte spørsmål er kvinner mer velvillig innstilt enn menn. Kvinner er for eksempel mer enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, og de er mindre opptatt av at innvandrere bør bli så like nordmenn mulig. Personer bosatt i tettbygde strøk, spesielt i Oslo/Akershus-området, er likeledes noe mer velvillig innstilt til innvandrere og innvandring enn bosatt andre steder i landet. Forskellene er imidlertid ikke store og henger for en del sammen med at utdanningsnivået er høyere og kontakten med innvandrere større i sentrale strøk av landet, spesielt i hovedstadrådet. 3

6 I år i for rapporterer om lag to trededeler av befolkningen at de har kontakt med innvandrere en eller flere arenaer, det være seg obben, blant venner, i nabolaget eller i familien. Personer med innvandrerkontakt er klart mer velvillig innstilt til innvandrere enn uten slik kontakt. Velvilen er større o flere arenaer kontakten omfatter. F.eks. synes nesten seks av ti av dem ikke har personlig kontakt med innvandrere, at innvandrere er en kilde til utrygghet, mens bare to av ti med kontakt tre eller flere arenaer er av samme oppfatning. Årsaksretningen kan her selvsagt gå "begge veier". Denne gang spurte vi også om hvor mange innvandrere den enkelte hadde kontakt med og hyppigheten av kontakten. Av de oppgav at de hadde kontakt, galdt kontakten bare én innvandrer for en av ti, mens fire av ti oppgav å ha kontakt med to til fire innvandrere. Daglig kontakt var for øvrig det mest vanlige. Av de hadde kontakt, oppgav hele 45 prosent daglig kontakt, mens 36 prosent rapporterte ukentlig kontakt. Jo hyppigere kontakt og o flere innvandrere ble omfattet av kontakten, o mer tilbøyelig var personene til å innta innvandrervennlige standpunkter. Nå tidligere finner vi enkelte klare sammenhenger mellom politiske preferanser og holdninger til innvandrere og innvandring. Våre data bekrefter at velvilen overfor innvandrere og innvandring er størst blant tilhengere av Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse og minst blant Fremskrittspartiets sympatisører. På plassene mellom disse ytterpunktene er det relativt stor variason fra spørsmål til spørsmål hvor det enkelte parti er å finne. 4

7 1. Innledning Notatet presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring høsten Årlige målinger av indikatorer holdningen til innvandring og innvandrere ble innledet i 1993 oppdrag av Innvandringsavdelingen i daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet, nåværende Kommunal- og regionaldepartementet. Unntatt i året 2001, da spørsmålene ble gennomgått og revidert, har SSB siden den gang fortsatt å belyse dette temaet gennom spørsmål i sin kvartalsvise omnibusundersøkelse oppdrag fra departementet. Spørsmålene ble omfattende endret fra 2000 til Ett eller i høyden to av de nåværende spørsmålene (spmle og spm3) er såpass lik de ble benyttet i perioden , at det kan være aktuelt å sammenlikne resultater tilbake i tid. Dette er grundig belyst i forårets notat (Blom og Lie 2002). Her opplyses likeledes hvor ideen til de nye spørsmålene kom fra. Flere spørsmål er bl.a. inspirert av Eurobarometerundersøkelsen våren 2000 om rasisme og fremmedfrykt i EU-landene (European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia 2001) foruten andre norske og utenlandske undersøkelser (bl.a. fra Danmark og Østerrike). Det komparative materialet ble gennomgått i forårets notat, plasserer Norge blant landene med relativt velvillige holdninger til innvandrere og innvandring (Blom og Lie 2002). Det gelder både oppfatningen av innvandrernes forhold til sosiale velferdsordninger (spmlb) og hvilket bidrag de gir til landets kulturelle mangfold (spmlc). Når det gelder innvandrere mulig kilde til sosial utrygghet (spmld), havner Norge imidlertid "midt i laget" blant EU-landene. Her bør det imidlertid bemerkes at de europeiske dataene er fra tiden før 11. september 2001 (terrorangrepet World Trade Center i New York), mens de norske dataene er innsamlet senere, hvilket kan tenkes å ha betydning ved sammenlikningen. I årets undersøkelse er spørsmålene fra i for gentatt uten særlige endringer. Spørsmål 1 har fått et ekstra utsagn (f) om ønsket integreringsstrategi i Norge bør bestrebe seg å bli så like nordmenn mulig"). Spørsmål 2 (abc) er sin side forenklet med hensyn til svarkategorier (bare a/nei), og spm4 er utvidet med tre tilleggsspørsmål (cde) om andre dimensoner ved kontakten mellom maoritetsbefolkningen og innvandrerne (antall, hyppighet og personlig utbytte). 2. Data Datainnsamlingen fant sted i tiden 25. august til 2. oktober Gennomsnittlig intervutid var ca. 15 minutter. Nesten alle intervuene ble gennomført over telefon med assistanse av PC. Bare der det var nødvendig for å unngå fråfall - i knapt 2 prosent av tilfellene - ble intervuene foretatt ved besøk. I alt ble 2000 i alder år (per ) trukket ut for intervu. Blant disse var det en avgang 20 pga. død og flytting til utlandet. Bruttoutvalget ble således Av disse ble det ikke oppnådd intervu med 594. Dette gir en frafallsprosent 30,0 er vel ett prosentpoeng høyere enn i for, men likevel et bra resultat ved undersøkelser denne. I alt ble 1386 intervuet (nettoutvalget). 59 prosent av fråfallet skyldtes at intervupersonen ikke ønsket å la seg intervue, mens 29 prosent skyldtes at intervupersonen ikke var å treffe. Som vanlig ble aldersgruppen år noe underrepresentert i nettoutvalget i forhold til i bruttoutvalget, mens øvrige aldersgrupper ble svakt overrepresentert. Geografisk er østlandrådet (inkl. Akershus/Oslo) noe underrepresentert, mens de andre landsdelene er noe overrepresentert. Kønnsfordelingen er stort sett den samme i netto- og bruttoutvalget. Nærmere detaler om utvalgsmetode, utvalgsskevhet, utvalgsvarians og mulige feilkilder i forbindelse med innsamlingen og bearbeidingen av data er presentert i dokumentasonsrapporten fra undersøkelsen, der også spørreskema og instruks til intervuerne inngår (Normann 2003). 5

8 3. Hovedresultater Hovedresultatene fra undersøkelsen presenteres i dette avsnittet. Den eksakte ordlyden til alle spørsmålene gengis i et vedlegg bak i notatet Spørsmål 1: Seks stander om innvandrere. Tabell 3.1 gengir svarfordelingen for de seks utsagnene inngikk i spørsmål 1. For de fem første utsagnene blir også resultatene fra i for tatt med for sammenlikningens skyld. I kommentarene nedenfor er andelene svarer "helt" og "nokså" enig/uenig det enkelte utsagn slått sammen og betegnet andelen "enig"/"uenig". 1 Det betyr imidlertid ikke at forskellen mellom "helt" og "nokså" enig/uenig betraktes uvesentlig. I tabell 4.1 er verdiene for de enkelte svarkategoriene beholdt slik at hele bredden i svarfordelingen benyttes. I september i år er to trededeler (66 prosent) av den voksne befolkningen enig i at "Innvandrere flest gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv"'. En ferdedel (24 prosent) er uenige i dette, mens en av ti velger et midtstandpunkt ("både og" eller "vet ikke"). Dette er en oppgang 4 prosentpoeng i andelen uenige og en tilsvarende nedgang i andelen usikre. Fire av ti tror at "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene". Dette er omtrent uendret fra i for. Andelen er uenige i dette har økt med 5 prosentpoeng til 48 prosent. I 2003 er det med andre ord en svak overvekt av avviser forestillingen om at innvandrere misbruker velferdssystemet, samtidig færre velger "både og"-alternativet. Til utsagnet "Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge" er det en klar maoritet, hele 70 prosent, svarer bekreftende. Dette er en økning 7 prosentpoeng siden Andelen uenige er 21 prosent, omtrent i for, mens andelen velger midtalternativet eller "vet ikke" er blitt noe lavere. I de foregående utsagnene er det med andre ord en knapp maoritet eller mer plasserer seg den "innvandrervennlige" siden. Når det gelder standen "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet", deler opinionen seg derimot midten. 45 prosent sier seg enige, mens 44 prosent er uenige. Andelen svarer "både og" har gått ned med 3 prosentpoeng til 10 prosent, mens andelen uenige har økt tilsvarende. Til det femte utsagnet er det igen en betydelig maoritet støtter det "innvandrervennlige" standpunktet. 83 prosent av befolkningen mener at "Alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn". Andelen uenige har økt 2 prosentpoeng siden i for, mens andelen enige har sunket med 2 prosentpoeng. Færre har her vansker med å velge side, bare 3 prosent (foruten 1 prosent "ikke vet"). Det sette utsagnet, "Innvandrere i Norge bør bestrebe seg å bli så like nordmenn mulig", er nytt siden i for. Det er en bearbeidet variant av et svensk spørsmål med ordlyden "Invandrare tånker stanna i Sverige bor i sitt eget interesse bli så lika svenskarna moligt" (Integrationsverket 2002). Spørsmålet ble første gang stilt i Sverige i Da svarte 74 prosent "Inståmmer helt" eller "Instammer delvis" (Lange og Westin 1993, s. 50). Senere er spørsmålet stilt to ganger henholdsvis 1980-tallet, 1990-tallet og etter årtusenskiftet med en andel enige varierende mellom 59 og 68 prosent. Siste gang spørsmålet ble stilt i Sverige, i 2002, sa 67 prosent seg helt eller delvis enig. Andelen stiller seg bak oppfatningen at innvandrere helst bør legge av sine særtrekk og "gå restløst opp i" maoriteten (dvs. bli assimilert), er noe lavere i Norge enn i Sverige. I vår omnibusundersøkelse er en knapp maoritet, 54 prosent, enige i utsagnet. Nesten fire av ti (39 prosent) er uenige, mens under en av ti svarer "både og". Desimalavrunding kan føre til at andelen "enig"/"uenig" kan avvike pluss/minus ett prosentpoeng fra hva framgår av tabellen. 6

9 Tabell 3.1. Holdning til seks stander om innvandrere, Prosent "Innvandrere flest gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv." Ar Alle Heltenig Nokså Både og Nokså Helt I Vet ikke I enig uenig uenig svarte ~ I "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene." Ar Alle Helt enig Nokså Både og Nokså Helt I Vet ikke I enig uenig uenig svarte "Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge." Ar Alle Helt enig Nokså Både og Nokså Helt I Vet ikke I enig uenig uenig svarte T~ Ar "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet." Alle Helt enig I Nokså I Både og I Nokså Helt Vet ikke enig uenig uenig svarte "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn." Ar Alle Heltenig Nokså Både og Nokså Helt I Vet ikke I enig uenig uenig svarte I "Innvandrere i Norge bør bestrebe seg å bli så like nordmenn mulig." 7

10 Ønsket om assimilering av innvandrerne står for øvrig i motsetning til offisielle mål for den norske integreringspolitikken. I St.meld. nr. 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge heter det f.eks.: "Innenfor rammen av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter har alle innbyggere rett til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisoner og praktisere sin tro" (Kommunal- og Arbeidsdepartementet 1997, s. 11). Her presiseres også forskellen "integrering" og "assimilering" følgende måte (s. 9): "'lntegrering' brukes ofte en motsats til begrepet 'assimilering' og signaliserer at innvandrere innen visse rammer kan føre videre kulturell eller religiøs egenart. Tiltak med sikte å press innvandrere eller andre minoriteter til å gi opp særpreg for å bli mest mulig lik maoriteten, er eksempler assimileringspolitikk." Data viser ellers at går inn for assimilering av innvandrere, samtidig tenderer til å innta kritiske holdninger til øvrige utsagn om innvandrere og innvandring. De mener innvandrere snarest bør bli mest mulig "norske", er med andre ord gennomgående mer negative til innvandreres arbeidsinnsats, omgang med velferdsordninger, kulturelle bidrag osv. og mer tilbøyelige til å se innvandrere en kilde til utrygghet Spørsmål 2: Eget forhold til innvandrere i treforskellige "scenarier". Spørsmålet innledes med ordene "/ de følgende spørsmålene forutsetter vi at innvandreren behersker norsk. Ville du synes det var übehagelig der du...". Deretter følger tre forskellige scenarier:...fikk en innvandrer...(a).. hemmehelp, (b).. ny nabo, eller (c).. svigersønn/svigerdatter. Svarfordelingene for i år og i for gengis i tabell 3.2. Tabell 3.2. Svar tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, Prosent "Ville du synes det var übehagelig der......du eller noen i din nærmeste familie fikk en hemmehelp var innvandrer?" År Alle Ja Nei Vet ikke svarte "...du fikk en innvandrer ny nabo?" Ar Alle Ja Nei Vet ikke svarte "...du hadde en sønn eller datter ville gifte seg med en innvandrer?" År Alle Ja Nei Vet ikke svarte " Pearsons r for korrelasonen mellom utsagn f (om assimilason) og de øvrige utsagn a-e i spørsmål 1 er følgende: raf=-0,29 rbf=o,39, rcf=-0,30, rdf=o,4o, ref=-0,19. Kategoriene "vet ikke" og "vil ikke svare" er satt til uoppgitt og de øvrige kategoriene kodet fra 1 til 5 i samme rekkefølge de framtrer fra venstre mot høyre i tabellen. Alle korrelasonene er statistisk signifikante 0,0001-nivå. 8

11 De to første situasonene, innvandrer hemmehelp eller nabo, oppleves übehagelig av rundt regnet en av ti i år i for. Den minimale endringen over tid kan glatt negliseres. At en innvandrer giftes inn i den nærmeste familien, fortoner seg derimot problematisk for langt flere. Vel en trededel, eller hele 37 prosent, svarer at dette ville være übehagelig. Fortsatt benekter likevel en klar maoritet (58 prosent) at de ville føle übehag i en slik situason. Det er 5 prosentpoeng flere enn i Som nevnt innledningsvis er dette spørsmålet forenklet fra i for ved at vi nå unnlater å stille tilleggsspørsmål om graden av übehag ("veldig, noe eller bare litt") til dem svarer bekreftende. Det skyldes både at svarfordelingen i de to første scenariene er så skev at det blir uinteressant å innføre noen ytterligere nyansering. I tillegg kan det virke anmassende å forfølge problemstillingen gennom de nevnte tilleggsspørsmålene Spørsmål 3: Flyktninger og asylsøkeres adgang til Norge. Tabell 3.3 viser hva befolkningen svarer spørsmålet om det bør bli lettere, vanskeligere eller ingen endring i flyktninger og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge sammenliknet med i dag. Tabell 3.3. Holdning til flyktningers adgang til Norge, Prosent "Sammenliknet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være i dag?" 8 Ar 1 Alle 1 Lettere I Som i dag 1 Vanskeligere 1 Vet ikke i svarte Flertallet i befolkningen, 56 prosent, mener at det bør bli vanskeligere. Dette er en økning i andelen ønsker en mer restriktiv line i flyktning- og asylpolitikken med 3 prosentpoeng. Tilsvarende går andelen ønsker status quo dette området ned med 2 prosentpoeng. I alt er det 37 prosent mener at flyktninger og asylsøkeres bør ha uendret adgang til opphold i riket. Forsvinnende få, bare en av 20, ønsker lettelser i adgangen til landet for flyktninger og asylsøkere. Dette er uendret fra i for Spørsmål 4: Egen kontakt med innvandrere. Det siste spørsmålet belyser hvordan kontakten mellom respondenten og innvandrere er. 3 Etter først å ha fastslått hvor stor andel i det hele tatt hevder å ha kontakt med innvandrere, blir omfanget av kontakten utdypet ved noen tilleggsspørsmål. Det dreier seg om hvilke (og antall) arenaer kontakten utspiller seg, hvor mange innvandrere omfattes av kontakten, hyppigheten av kontakt og den personlige erfaringen med kontakten. De tre siste dimensonene ble ikke kartlagt i Tilleggsspørsmålene går bare til dem svarer bekreftende det innledende spørsmålet. Ideen til to av de nye tilleggsspørsmålene (4d og e) kommer fra en østerriksk studie av holdninger til innvandrere fra 1998 i regi av Institut fur Demographie der Osterreichische Akademie der Wissenschaften (Hintermann 2000). Det gelder spørsmålet om hyppigheten av kontakt og personlig erfaring med kontakten. I den østerrikske studien er riktignok både hyppigheten av kontakt ("ofte, noen ganger, aldri") og evalueringen av kontakten ("svært god, ganske god, ganske dårlig, svært dårlig") forsøkt målt for hver enkelt arena. Dette fant vi for vidløftig og valgte i stedet å nøye oss med 3 Per utgør innvandrerbefolkningen i Norge 7,3 prosent av landets befolkning. Flere titalls i utvalget må dermed forutsettes seiv å være innvandrere. De må antas å framstå med stor innvandrerkontakt. De er ikke forsøkt fernet fra datamaterialet. 9

12 ett tilleggsspørsmål for hver av disse dimensonene. Vi forutsatte at respondenten seiv er i stand til å generalisere erfaringene fra flere arenaer der hun/han har en bred kontaktflate til innvandrerne. Ideen om å kartlegge hvilke arenaer kontakten utspiller seg (dvs. spørsmål 4b også var med i 2002) stammer for øvrig fra nevnte østerrikske studie. Tabell 3.4. gengir resultatene fra spørsmål 4 med diverse tilleggsspørsmål. Tabell 3.4. Kontakt med innvandrere bor i Norge, Prosent. Kontakt med innvandrere? År Alle Ja Nei svarte Andel med kontakt... År Ja Nei svarte På obben ~2002~ _ Blant venner/kente I nabolaget I nær familie ] 1382 På annen måte Antall arenaer en har kontakt med innvandrere. Antall innvandrere en har kontakt med. Forts. 10

13 Tabell 3.4. forts. Hvor ofte en vanligvis har kontakt med innvandrere. Personlig erfaring med kontakten med innvandrere. Vi ser av tabellen (første panel) at nærmere to trededeler (64 prosent) oppgir å ha kontakt med innvandere i Norge. Andelen er 3 prosentpoeng lavere enn året før. Kontakt obben er det mest vanlige. Fire av ti hevder å ha kontakt med innvandrere denne arenaen (f. andre panel). Nest vanligst er å møte innvandrere blant venner og kente; tre av ti oppgir dette. Vel to av ti nevner nabolaget møtested med innvandrere, mens bare en av ti har kontakt med innvandrere i nær familie. Disse andelene er bare übetydelig endret fra i for (maksimalt +/- 2 prosentpoeng). Foruten den drøye trededelen ikke har kontakt med innvandrere, er det vel en trededel (35 prosent) har kontakt med innvandrere én arena (f. trede panel). Knapt to av ti har to arenaer der de møter innvandrere, mens de øvrige 12 prosent har kontakt med innvandrere tre eller flere arenaer. Også her er endringene fra i for beskedne. Av dem har kontakt med innvandrere, har fire av ti kontakt med to til fire (ferde panel). Tre av ti har kontakt med fem til ti, mens to av ti har kontakt med flere enn ti. Minst vanlig er det å ha kontakt med bare én innvandrer. Det har en av ti av dem sier de har kontakt med innvandrere. Den daglige kontakten er den mest vanlige (f. femte panel). Nærmere halvparten (45 prosent) av dem har kontakt med innvandrere, oppgir daglig kontakt. Vel en trededel (36 prosent) har ukentlig kontakt, mens de resterende 20 prosent har kontakt månedlig eller seldnere. På spørsmålet om hvordan deres personlige erfaring med kontakten er, svarer hele su av ti at den hovedsakelig er positiv (f. sette panel). De øvrige 30 prosent syns den både er positiv og negativ, mens forsvinnende få (1 prosent) hevder at den hovedsakelig er negativ. Dette er ganske i tråd med hva den forannevnte østerrikske undersøkelsen fant: "Most of the contacts are assessed as very good or rather good" (Hintermann 2000, s. 9). 11

14 4. Hvilke endringer fra 2002 er statistisk signifikante? Våre intervuer omfatter representative utvalg av befolkningen, ikke befolkningen seiv. Mindre forskeller i de målte resultatene kan derfor skyldes sansefeil ved utvalgene er trukket. Også store forskeller i svarfordelingene fra det ene året til det neste kan skyldes sansefeil, men sannsynligheten for dette er mindre o større forskellene er og o mindre spredningen i svarene innad i utvalgene er. For å få et innblikk i hvor sannsynlig det er at de målte endringene fra det ene året til det neste avspeiler en reell opinionsendring i befolkningen, benytter vi formelle signifikanstester. Svarfordelingen i spørsmål 1 danner en skala med fem verdier (1-5) når "vet ikke" og "vil ikke svare" settes til uoppgitt. Kategoriene ordnes slik at stigende verdier betyr økende "innvandrervennlighet".4 Spørsmål 3 danner en skala med bare tre verdier (1-3). Signifikanstesten benyttes undersøker hvor sannsynlig det er at gennomsnittet skalaen det ene året er lik gennomsnittet skalaen det andre året (den såkalte "nullhypotesen"). Er sannsynligheten liten nok (under 5 prosent), forkastes nullhypotesen og gennomsnittene antas å være reelt forskellige. Tabell 4.1 viser gennomsnittet skalaene for hvert av årene ( x 2002 og x 2003) og sannsynligheten (p) for at nullhypotesen (H 0) er riktig. Tabell 4.1. Holdning til seks utsagn om innvandrere og innvandringspolitikk, Gennom snitt skala 1 ( x ) og t-test for om forskellen mellom holdningene etter intervuar er statistisk signifikant. Standardfeil i parentes Utsagn -*2002 *2003 P for I t I under H02 Innvandrere flest gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene Innvandrere flest benker det kulturelle livet i Norge Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn Sammenliknet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være i dag? 3,61 3,56 (0,030) (0,032) 0,3056 3,01 3,09 (0,035) (0,036) 0,1126 3,58 3,73 (0,034) (0,034) 0,0014 2,95 2,99 (0,036) (0,038) 0,5224 4,31 4,28 (0,029) (0,031) 0,5105 1,51 1,48 (0,016) (0,016) 0,2006 Fem-punkts skala for de fem første utsagnene og tre-punkts skala for det siste. Svarfordelingene er omkodet slik at høye verdier uttrykker «innvandrervennlig» holdning for samtlige utsagn. Ho: x X o Det innebærer at verdiene svarkategoriene for utsagn a, c og e i spørsmål 1 må kodes om. Også spørsmål 3 må omkodes. 12

15 Tabellen viser at bare det trede utsagnet (c) i spørsmål 1 er signifikant forskellig fra i for. Det betyr at sansen for at enig-andelen rent tilfeldig er 7 prosentpoeng høyere i 2003 enn i 2002, uten at opinionen reelt har endret seg fra 2002 til 2003, er svært liten. Vi går med andre ord ut fra at det har skedd en endring i synet dette spørsmålet. For ingen av de andre utsagnene i tabell 4.1 er de målte forskellene av en slik størrelsesorden at vi kan forkaste hypotesen om at opinionen i virkeligheten er den samme begge tidspunkter. Spørsmål 2 har bare to utfall, a og nei, når "vet ikke" og "vil ikke svare" settes til uoppgitt. I stedet for å teste forskellen mellom gennomsnittene "skalaer" med bare to verdier, benytter vi en ki kvadrattest til å undersøke i hvilken grad svarfordelingene er uavhengig av intervuar. Ki-kvadratet uttrykker størrelsen avviket mellom de observerte verdiene og de forventede verdiene ved statistisk uavhengighet mellom holdning og intervuar. Jo større ki-kvadrat, desto mindre sannsynlig er det at holdning og intervuar er statistisk uavhengige (f. tabell 4.2). Tabell 4.2. Svar tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, Ki-kvadrattest for om forskellen mellom holdninger etter intervuar er statistisk signifikant 1 (DF=l). Spørsmål: Ville du synes det var übehagelig der.....du eller noen i din nærmeste familie fikk en hemmehelp var innvandrer?..du fikk en innvandrer ny nabo?..du hadde en sønn eller datter ville gifte seg med en innvandrer? 'Ho: Holdningen i 2002 og 2003 er lik. Tabellen viser, ventet, at sannsynligheten er stor for at holdningen de to første temaområdene (innvandrer hemmehelp og nabo) er statistisk uavhengig av intervuar. For det siste utsagnet er hypotesen om at holdningen er indifferent til intervuåret langt mindre sannsynlig (p<0,05). For dette utsagnet forkaster vi dermed nullhypotesen om ingen endring og antar i stedet alternativhypotesen at holdningen er endret fra 2002 til Som tabell 3.2 viste, er det tale om en nedgang i andelen opplever übehag ved at en sønn eller datter vil gifte seg med en innvandrer. Heller ikke når det gelder omfanget av kontakt mellom nordmenn og ikke-vestlige innvandrere (antall arenaer), er det statistisk signifikante forskeller mellom målingene i 2002 og Det framgår av en t-test av samme type benyttet i tabell 4.1 ovenfor (p<0,98). Mindre endringer går igen liknende måte i flere enkeltspørsmål antas gerne å være signifikante. I spørsmål 1 går andelen svarer "både og" ned i alle utsagn er gentatt fra i for. Dette tyder at opinionen blir noe mer polarisert i synet innvandrere og innvandring. 5. Mulige forklaringer "Fremmedfrykten øker" skrev Aftenposten forsiden av morgenutgaven lørdag 28. uni Oppslaget baserte seg en meningsmåling utført av Opinion to dager tidligere viste at "66 prosent er blitt mer negative til innvandrere grunn av alvorlige forbrytelser begått av innvandrere 13

16 den siste tiden".' Resultater fra en tilsvarende undersøkelse offentliggort i VG måndag 23. uni viste at 57 prosent var blitt mer skeptiske til "fremmedkulturelle". 6 Bakgrunnen for de to undersøkelsene var to kriminalsaker kom tett hverandre i siste halvdel av uni måned og ble viet stor oppmerkhet i media: En eldre kvinnelig frelsesarmesoldat ble drept i sitt hem i Haugesund. To asylsøkere fra Libya ble siktet for ugerningen og senere grepet i Stockholm. Kort etter gripelsen ble en innvandrer skutt i hodet i avgangshallen Oslo Lufthavn Gardermoen. Et personlig hevndrama i forbindelse med rivalisering mellom innvandrergenger ble sagt å være motivet for skytingen. To med innvandrerbakgrunn ble siktet for ugerningen. Offeret unngikk til alt hell å bli livstruende skadet. Oppmerkheten rundt disse sakene ble forsterket i de følgende dagene ved at Kripos-sef Arne Huuse i media oppfordret myndighetene til å "begrense innvandringen for å få bukt med kriminaliteten i landet". Kripos-sefen utdypet senere sitt syn i en kronikk i Aftenposten 1. uli der han bl.a. presenterte data fra politiets kriminalitetsstatistikk. Fremskrittspartiet innvandringspolitiske talsmann bidro også til medieoppmerkheten ved å anklage ledende politikere for å være "indirekte ansvarlig" for drap og kriminelle handlinger begått av innvandrere og asylsøkere. På bakgrunn av ovennevnte meningsmålinger og debatten i forbindelse med de nevnte kriminalsakene er det nærliggende å betrakte vår omnibusundersøkelse en kritisk test om holdningen til innvandrere virkelig ble mer negativ følge av hendelsene i mer. Dette kan best undersøkes ved å sammenlikne svarene likelydende spørsmål før og etter de aktuelle begivenhetene. Vår hypotese er at spørsmålene ble stilt i avisenes meningsmålinger hadde et format innbød til å overdrive omfanget av holdningsendringen og/eller fange opp en kortvarig stemningsbølge. 7 Årets omnibusundersøkelse i trede kvartal bidrar til å styrke denne hypotesen. Som nevnt fant vi ingen signifikante endringer i holdningen til innvandrer og innvandring i "negativ" retning i forhold til i for. De eneste to signifikante endringene kunne konstateres gikk begge i retning økt toleranse og velvile. Hvordan dette skal forklares, er ikke innlysende. Andre faktorer tidligere har gitt inntrykk av å virke befolkningens holdninger, endret seg ikke synderlig i favør av større "innvandrervennlighet" i løpet av året. Det galdt f.eks. både den registrerte arbeidsløsheten og asylsøkertallene. Vi har tidligere vist at holdningen til om innvandrere "bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn" eller ikke, tenderer til å fluktuere i takt med konunkturene (Blom og Ellingsen 1988, Blom 1999, Blom og Lie 2002). Fra september 2002 til september tidspunktet for omnibusundersøkelsene - økte den registerte arbeidsløsheten i Norge med 0,7 prosentpoeng fra 3,2 til 3,9 prosent (Aetat 2003, tabell 2.2). Antall asylsøkere og vedtak om beskyttelser har heller ikke gått ned i tiden mellom de to undersøkelsene. I år 2002 kom det flere asylsøkere til Norge enn i 2001, henholdsvis og (Statistisk sentralbyrå 2003, tabell 88). Utlendingsdirektoratets (2003b) prognose for 2003 er asylsøkere. med vedtak om beskyttelse, inkludert har fått innvilget familiegenforening, viser også tegn til en mindre økning fra 2002 til Tidligere 7 Q Spørsmålet ble stilt var: "Kriminalitet i innvandringsgrupper har vært mye omtalt i det siste. Påvirker slik omtale ditt syn innvandrere i mer positiv retning, i mer negativ retning, eller har den ingen betydning?". Svarfordelingen var denne: Mer negativ retning (66 prosent), mer positiv retning (2 prosent), ingen betydning (29 prosent) og ikke sikker (4 prosent). Antall spurte var ifølge avisen 655. Antall intervuede var her 924, og undersøkelsen ble foretatt av Omniet. Spørsmålet kan oppfattes å ha en "føring" gør det vanskelig å benekte at hendelsen har virket ens holdninger negativt. I den aktuelle konteksten kan det fortone seg "lettsindig" å hevde at rovmord og vendetta offentlig sted har etterlatt en überørt. Ifølge Utlendingsdirektoratet (2002, vedleggstabell 10, siste line) fikk vedtak om beskyttelse i 2001 inkludert familiegenforening med flyktninger. I årsrapporten for 2002 var tallserien brutt og erstattet av en tabell ikke inkluderer familiegenforeninger og vedtak etter klagebehandling. Sammenliknbare tall lar seg imidlertid konstruere 14

17 undersøkelser har i noen grad pekt at holdningen til mottak av nye flyktninger og asylsøkere kan reflektere endringer i disse tallene (Blom 1994, 1999, Blom og Lie 2002). Men det spiller også en rolle om de nye flyktningene framstår i media med et udiskutabelt beskyttelsesbehov Seiv om det har vært fokus den siste tiden temaer grunnløse asylsøkere, asylanter uten identitetspapirer, kriminalitet blant asylsøkere, ulovlig innvandring, menneskesmugling osv., har det selvsagt også vært mange positivt ladede innslag i media, f.eks. i tilknytning til høstens kommunevalg, fant sted midt i feltarbeidsperioden. Fordi den etablerte delen av innvandrerbefolkningen etter hvert utgør et viktig velgerpotensiale i flere kommuner, var det viktig for politikerne å signalisere omtanke og interesse for denne gruppen. Dette preget nødvendigvis også reportasene fra denne delen av valgkampen. 6. Holdninger etter bakgrunnskennetegn Holdningene til innvandrere og innvandring varierer naturlig nok mellom ulike grupper i befolkningen. Vi kommenterer her de viktigste forskellene etter demografiske og sosiale kennetegn kønn, alder, utdanningsnivå, bostedsstrøk, landsdel, partipreferanse og forskellige former for kontakt med innvandrere. De bivariate tabellene gengis vedlegg dokumenterer de viktigste tendensene. Tabellene er denne gang forenklet idet vi har slått sammen kategoriene "helt enig" og "nokså enig" til "enig" og "helt uenig" og "nokså uenig" til "uenig". Det er også foretatt multivariate analyser av effekten av flere bakgrunnsvariabler holdningsvariablene samtidig. Resultatene av disse analysene nevnes noen steder i teksten uten at tallgrunnlaget er med i notatet Kønn Kønn har evnt over liten betydning for holdningene. Unntak kan likevel noteres for spørsmålene om innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge ( sist), om innvandrerne bør forsøke å bli så like nordmenn mulig og hvor lett det bør være å få opphold i Norge. På alle tre spørsmålene inntar kvinner en mer liberal holdning enn menn. Mens det f.eks. er 60 prosent av mennene mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, er det 52 prosent av kvinnene mener det samme Alder Alder har en relativt klar sammenheng med holdningen til innvandrere og innvandring. Den eldste aldersgruppen (67-79 år) er gennomgående langt mindre velvillig innstilt enn øvrige aldersgrupper. I noen tilfeller, når det gelder aksept av innvandrere naboer og potensielle svigerdøtre/- sønner, har den yngste aldersgruppen (16-24 år) minst fordommer. Men oftere er det de unge voksne (25-44 år) er mest velvillig innstilt. Også i tidligere holdningsundersøkelser, f.eks. i for, er denne tendensen vist. På den bakgrunn har vi blant annet reist spørsmålet om de yngste (reelt eller innbilt) opplever konkurranse fra innvandrere arbeidsmarkedet og derfor er mindre forsonlige (f. Blom 1997). I utsagn "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn" sa f.eks. 87 prosent av åringene seg enige mot 81 prosent av de yngste. Kontroll for utdanning avdekker imidlertid at grunnen til de unge voksnes (25-44 år) mer liberale holdning enn de aller yngste (16-24), delvis også er at de i gennomsnitt har høyere utdanning. Mens bare 4 prosent av de yngste har høyere utdanning, er tilsvarende andel blant unge voksne 34 prosent. grunnlag av oppgåver i årsrapporten (Utlendingsdirektoratet 2003a) over vedtak om asyl og opphold humanitært grunnlag, tabeller UDIs nettsider over overføringsflyktninger og familiegenforente og opplysninger i Utlendingsnemnda (2003) over omgøringer i asylsaker (f. Pettersen 2003). for 2002 skulle da bli ca

18 6.3. Utdanningsnivå Utdanning er, foruten partitilhørighet og kontakt med innvandrere, det kennemerket virker holdningen til innvandrere og innvandring mest. Høyt utdannede er mer tilbøyelige til å innta positive holdninger til innvandrere og innvandring enn lavt utdannede. Mens f.eks. 58 prosent av befolkningen med utdanning grunnskolenivå mener at innvandrere flest misbruker de sosial velferdsordningene, er det bare 5 prosent av befolkningen med lang9 universitets- og høgskoleutdanning mener det samme. Tilsvarende vil su av ti med grunnskoleutdanning gøre det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge mot to av ti med lang høyere utdanning Bostedsstrøk Graden av velvile til innvandrere og innvandring øker også noe med urbaniseringsgraden. Særlig er det de bosatte i tettbygde strøk med over bosatte, dvs. de største byene og deres omland, utmerker seg ved større toleranse og velvile. Dette kan skyldes at innvandrere utgør et mer dagligdags innslag i storbyene. Muligheten til å nyttiggøre seg deres kultur- og varetilbud er dermed også større. Mens f.eks. 79 prosent av de mest urbant bosatte synes at innvandrere gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, er denne andelen 24 prosentpoeng lavere i spredtbygde strøk. Tilsvarende er andelen synes innvandrere representerer en kilde til utrygghet, 16 prosentpoeng høyere i spredbygde strøk. At utdanningsnivået øker med urbaniseringsgraden, bidrar imidlertid også til den refererte effekten av bostedsstrøk. Andelen universitets- og høyskoleutdannede i vårt materiale er 18 prosent i spredbygde strøk mot 35 prosent i tettbygde strøk med mer enn innbyggere. Effekten av bostedsstrøk blir derfor svekket i multivariate modeller med utdanning. I noen modeller blir effekten av bostedsstrøk helt borte. I andre modeller har bostedsstrøk fortsatt en effekt, når standen gelder innvandreres innsats i norsk arbeidsliv eller deres bidrag til det norske kulturliv Landsdel Velvilen til innvandrere og innvandring er for de fleste spørsmåls vedkommende størst i Akershus og Oslo. Den samme effekten gorde seg geldende for bostedsstrøk, går til dels igen i landsdel. F.eks. synes nesten åtte av ti i Akershus/Oslo at innvandrerne gør en nyttig innsats i arbeidslivet, mot 66 prosent landsbasis. Tilsvarende mener en av tre i Akershus/Oslo at innvandrere er en kilde til utrygghet mot 45 prosent av befolkningen helhet. Forskellene er ikke så store, og de svekkes ved kontroll for utdanning. Hvilken landsdel er mest skeptisk til innvandrere varierer fra spørsmål til spørsmål mellom Agder og Rogaland, Hedmark og Oppland, Trøndelag og Nord-Norge. Bosatte i Agder og Rogaland er de minst entusiastiske når det gelder innvandreres innsats i norsk arbeidsliv, deres bidrag til landets kulturliv, hvorvidt de bør ha samme mulighet til arbeid nordmenn og med hensyn til å akseptere en svigersønn/-datter med innvandrerbakgrunn. Folk i Hedmark og Oppland er de mest kritiske i synet innvandrere kilde til utrygghet og hvor lett flyktninger og asylsøkere skal få adgang til Norge. Bosatte i Trøndelag framhever innvandrernes ståtte misbruk av sosiale velferdsordninger, og folk i Nord-Norge er blant de minst positive til innvandreres innsats i norsk arbeidsliv og rett til arbeid nordmenn. Men folk i Trøndelag har minst motforestillinger mot inngifte av innvandrere i den nære familien, og folk i Nord-Norge er mest avvisende til forestillingen om at innvandrere helst bør bli mest mulig lik nordmenn Partipreferanse Kennemerket dreier seg om hvilket parti en ville stemme der det var stortingsvalg "i morgen". 9 o Omfatter mer enn fire års utdanning universitets- og høgskolenivå, samt forskerutdanning. 16

19 Nå tidligere år finner vi enkelte klare sammenhenger mellom politisk preferanse og holdninger til innvandrere og innvandring. Våre data viser at velvilen til innvandrere og innvandring er størst blant tilhengere av Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse 10 og minst blant Fremskrittspartiets sympatisører. Utenom dette er det relativt stor variason fra spørsmål til spørsmål hvor det enkelte parti plasserer seg. Som eksempel hvordan partipreferanse virker holdningen til innvandrere kan vi her liste opp andelen tror at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, etter partitilhørighet: Rød Valgallianse-Sosialistisk Venstreparti (21 prosent), Kristelig Folkeparti (27 prosent), Venstre (28 prosent), Høyre (32 prosent), Senterpartiet (40 prosent), Arbeiderpartiet (41 prosent) og Fremskrittspartiet (66 prosent) Kontakt med innvandrere - antall arenaer for kontakt På samme måte i for finner vi at med kontakt til innvandrere har mer positive holdninger til innvandrere og innvandring enn ikke har slike kontakten Kontakten kan utspille seg obben, i nabolaget, blant venner osv. Jo flere arenaer det foreligger kontakt, o mer velvillig er holdningene. F.eks. synes nesten seks av ti av dem ikke har personlig kontakt med innvandrere, at innvandrere er en kilde til utrygghet, mens bare to av ti av dem med kontakt tre eller flere arenaer er av samme oppfatning. Arsaksretningen kan gå "begge veier", idet de i utgangspunktet er positive til innvandrere trolig oftere kommer i kontakt med dem Kontakt med innvandrere - antall Nytt av året er også et spørsmål om hvor mange innvandrere respondenten har kontakt med. Svarfordelingen er gengitt i tabell 3.4, ferde panel. Det viser seg at holdningen til innvandrere er mindre skeptisk o flere innvandrere en person har kontakt med. Blant uten kontakt er det f.eks. halvparten synes innvandrere flest gør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Denne andelen øker til åtte av ti blant med flere enn ti venner blant innvandrere. Likeledes er andelen mener at innvandrere bør bestrebe seg å bli så lik nordmennn mulig vel 20 prosentpoeng høyere blant dem har flere enn ti innvandrervenner enn blant dem ikke har noen Kontakt med innvandrere - hyppighet Daglig kontakt med innvandrere går sammen med mer positive holdninger til innvandrere og innvandring enn seldnere kontakt. Andelen oppfatter innvandrere flest en kilde til utrygghet i samfunnet, er f.eks. vel 20 prosentpoeng høyere blant dem mangler kontakt enn blant dem har kontakt med innvandrere daglig. Andelen synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere åfå opphold i Norge, er likeledes 15 prosentpoeng høyere blant dem med seldnere kontakt enn månedlig, enn blant dem med hyppigere kontakt Kontakt med innvandrere - personlig utbytte Som nevnt foran var det nesten ingen bare hadde negative erfaringer med sin kontakt med innvandrere. Befolkningen delte seg i stedet i to mellom dem hovedsakelig hadde positive erfaringer med kontakten og dem også hadde negative erfaringer i tillegg til de positive. Ikke uventet er det de førstnevnte uttrykker mest innvandrervennlige standpunkter. F. eks. ønsker 44 prosent av dem med hovedsakelig positive erfaringer å begrense innvandringen, mot nærmere 70 prosent av dem med blandede erfaringer Kontaktvariablene avhengige variabler I vedleggstabellene demonstrer vi også hvordan de forskellige kennemerkene for kontakt varierer etter forskellige bakgrunnsfaktoren Både alder og utdanning avdekker betydelige forskeller i antallet i det hele tatt har kontakt med innvandrere. Blant de eldste er 71 prosent uten kontakt med innvandrere, mot 27 prosent blant de yngste. Bare 5 prosent av de grunnskoleutdannede har kontakt med innvandrere tre eller flere arenaer, mot 24 prosent blant med lang universitets- 1 RV og SV bør betraktes samlet, idet antall RV-tilhengere er for lite til å være utsagnskraftig. 17

20 /høgskoleutdannelse. Også etter bostedsstrøk, landsdel og partipreferanse er det betydelige forskeller i omfanget av kontakt. Stort sett er det også slik at kontakten retter seg mot flere innvandrere og forekommer hyppigere blant yngre framfor eldre, blant høyt utdannede framfor lavt utdannede, og i urbane strøk framfor rurale strøk. Med andre ord er det ikke übetydelig samvariason mellom de tre målene for kontakt med innvandrere er nevnt ovenfor i avsnitt 6.7, 6.8 og 6.9. Bare målet for det personlige utbyttet av kontakten (f. 6.10), eller kvaliteten kontakten, viser ingen sammenheng med de øvrige tre kontaktmålene. Det betyr at hovedsakelig har positive erfaringer med kontakten ikke møter innvandrere flere arenaer, møter flere innvandrere eller har hyppigere kontakt med innvandrere, enn med mer blandede personlige erfaringer. Litteratur Aetat (2003): Månedsstatistikk om arbeidsmarkedet, Sesongusterte tall for registrerte helt ledige og deltakere personrettede ordinære tiltak 1984-september 2003, Nr. 8/2003. Aftenposten : "Fremmedfrykten øker" (overskrift side 3: "Innvandrer-skepsisen øker"), av Solveig Ruud og Inger Anne Olsen, Blom, S. (1994): Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk. Spørsmål i SSBs omnibus i september 1994, Notater 94/27', Statistisk sentralbyrå. Blom, S. (1997): Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk. Spørsmål i SSBs omnibus i mai/uni 1997, Notater 97/54, Statistisk sentralbyrå. Blom, S. (1999): Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk. Spørsmål i SSBs omnibus i mai/uni 1999, Notater 1999/61, Statistisk sentralbyrå. l/notat_996l.pdf Blom, S. og B. Lie (2002): Holdning til innvandrere og innvandring. Spørsmål i SSBs omnibus i august/september 2002, Notater 2002/75, Statistisk sentralbyrå. Blom, S. og D. Ellingsen (1998): Holdninger til innvandrere og innvandring: Økende toleranse i gode tider?, Samfunnsspeilet 6/98, 12. årgang, European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (2001): Attitudes towards minority groups in the European Union. A special analysis of the Eurobarometer 2000 survey. Vienna, March Hintermann, C. (2000): The Austrians and their Foreign Population - Two surveys concerning attitudes and opinions of the Austrian population in respect to international migration, foreign population and migration and integration policy in Austria, Workshop on Demographic and Cultural Specificity and Integration of Migrants November, Bingen, Germany, Federal Institute for Population Research in co-operation with the Network for Integrated European Population Studies. ii Vi forutsetter her at korrelasonene beregnes bare for den delen av respondentene oppgir å ha kontakt med innvandrere, dvs. om lag 890 enheter. 18

21 Integrationsverket (2002): Integrationsbarometer En rapport om allmånnhetens instållning til integration 2002 samt enåmforelse med undersokningar 1999 och Kommunal- og arbeidsdepartementet (1997): Om innvandring og detflerkulturelle Norge, St.meld. nr. Lange, A. och C. Westin (1993): Den mångtydiga toleransen. Forhållningssått til invandring och invandrare Preliminår version; Begrensad upplaga, November Centrum for invandringsforskning, Stockholms universitet. Normann, T.M. (2003): Omnibusundersøkelsen august/september 2003, Dokumentasonsrapport Notater 2003/85, Statistisk sentralbyrå. ' Pettersen, S. (2003): Personlig meddelelse fra Sila Pettersen, fungerende underdirektør i Enhet for statistikk og analyse i Utlendingsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå (2003): Statistisk årbok 2003, 122. årgang, Oslo-Kongsvinger Utlendingsdirektoratet (2002): Utlendingsdirektoratets årsrapport 2001, mars Utlendingsdirektoratet (2003a): Utlendingsdirektoratets årsrapport 2002, april Utlendingsdirektoratet (2003b): Kvartalsstatistikk 3. kvartal Utlendingsnemnda (2003): Årbok 2001/ _fra_aarbok.pdf 19