Universitetssykehuset Nord-Norge Nr juni Feirer klinikk med festival

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 12 6. juni 2008. Feirer klinikk med festival"

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr juni 2008 På høy tid med satsing på kronikere Diabetiker Judith Gotliebsen er en av de mange i Nord-Norge med kronisk sykdom. Men mange av de livslange sykdommene har lav status blant helsepersonell og derav er det lite fagfolk på området. Kronikersatsingen til Helse Nord RHF skal bedre dette. På høy tid, mener Judith. SIDE Måler kvaliteten på ROPtilbudet Hvilket tilbud får Rus- og psykiatripasientene, og hvor fornøyde er de. Dette skal blant andre Ellen Hoxmark finne svar på. 4-5 Feirer klinikk med festival Hjerte- og lungeklinikken starter opp med kulturbygging, og vil skikkelig markere at en ny organisering er på plass Vil beholde slagpasienter Det brygger opp til profesjonsstrid mellom geriatrisk avdeling og kirurgene. Geriatrisk vil fortsette å behandle slagpasienter over 74 år

2 leder Satte fokus p Om effektivitet i sykehusene, og inntekstfordeling mellom helse regionene Alle ansatte i UNN jobber nå hardt for å organisere sykehuset på en måte som skal gi faglig forbedring og mer kostnadseffektiv drift. Samtidig har Magnussen-utvalgets innstilling ført til en nødvendig debatt om fordeling av inntekter mellom helseregionene. I tillegg har avisen Dagens Næringsliv startet en diskusjon om hvorvidt norske helsearbeidere jobber mindre effektivt enn kolleger i resten av Norden. Magnussen-utvalget ble oppnevnt av regjeringen for å vurdere fordelingen av inntekter mellom de fire helseregionene. Utvalget ble ledet av professor i helseøkonomi Jon Magnussen, og var sammensatt av eksperter på helse og helseøkonomi fra alle regionene. Et enstemmig utvalg konkluderte med at en omfordeling av 781 millioner fra Helse Sør-Øst til de andre regionene ville være rettferdig. Helse Nord får 211 millioner for lite per år. Denne skjevfordelingen gjør det vanskelig å gi et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i hele landet. Dagens Næringsliv skrev for et par uker siden at finske leger og sykepleiere sammenlignet med norske kolleger behandler 80 prosent flere pasienter per ansatt per år. En finsk ortoped som har jobbet på UNN Tromsø sto frem og uttalte at finske helsearbeidere søker seg til Norge «for å slappe av». Dette er en virkelighetsbeskrivelse som få av våre ansatte kjenner seg igjen i, og Legeforeningen har bestridt tallene. Jeg tror likevel at statistikken langt på vei stemmer, og det er faktisk gode grunner til det. Hovedårsaken er at vi har en sterkt desentralisert sykehusstruktur i Norge. Strukturen fører til at mange helsearbeidere bindes opp i kostbare vakt- og beredskapsordninger. Det er innlysende at et universitetssykehus med ansvar for innbyggere har mindre å gjøre enn ett med ansvar for en befolkning på 1 million. Men beredskap må vi ha på de fleste områder, og da blir selvfølgelig effektiviteten utenom ordinær arbeidstid lavere. Når det gjelder den ordinære driften på dagtid, må vi tåle å bli sammenlignet med andre. Et lite universitetssykehus og mange lokalsykehus er nødvendig for å tilby befolkningen i Nord-Norge tjenester som er likeverdige med dem man får på Østlandet. Dette dreier seg først og fremst om nasjonal solidaritet, og ikke om ineffektivitet. Og det er nettopp kostnadene knyttet til dette som Magnussen-utvalget så elegant har beregnet. Dette er årsaken til at UNN HF og Helse Nord RHF krever at Stortinget må ta utvalgets analyser på alvor og bevilge de pengene befolkningen i Nord-Norge har krav på i statsbudsjettet for I UNN må vi likevel være klar over at dette bare løser deler av vårt omstillingsbehov slik at det pågående arbeidet må fortsette med uforminsket innsats. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge 70 sosionomer fra hele landet var i Tromsø for å sette fokus på egen rolle i somatiske sykehus. 70 sosionomer ved somatiske sykehus fra hele landet samlet seg til konferanse på Rica Ishavshotell i Tromsø. Tekst og foto: Astri Edvardsen Konferansen ble arrangert av Sosionomtjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i samarbeid med FO (fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere). På kursprogrammet sto ulike foredrag og gruppearbeid, avløst av kulturelle innslag. Marit Røssvåg, cand.polit. sosionom ved UNN Tromsø, forteller at konferansens fokus er betydningen av forskning i alt arbeid, både det å drive forskning og det å anvende forskningskunnskap i samtaler med pasienter. Driver faget framover Det er få sosionomer på hvert enkelt sykehus. Konferansen har derfor stor betydning sosialt og faglig, sier hun, og mener at den årlige konferansen driver faget framover. Røssvåg var blant foredragsholderne, og tittelen på hennes foredrag er «Sykehussosionomen gråtekone eller profesjonell problemløser? Pasienters behov for støttesamtale og formidling av velferdsordninger». Hun har gjennomført en pasientundersøkelse, og på bakgrunn av den konkluderer hun med at sosionomen er både «gråtekone» og problemløser. Nyansere, sortere og trøste I samtaler med sykehussosionomen kan pasienter få gitt uttrykk for sine tanker og følelser. Ifølge Røssvåg skal sosionomen bistå med å nyansere, sortere og trøste. Hun forteller om en pasient som i sin fortvilelse hadde sagt at han likeså godt kunne legge seg i en kiste, og at det i et slikt tilfelle er sosionomens oppgave å komme med alternative løsninger. Med høy kompetanse på velferdsordninger fungerer sosionomen også som problem- 2 leder

3 å egen rolle Ruskonferanse som nytter: Forebygging og rusbehandling er hovedtemaene under årets ruskonferanse i Narvik. Påmeldingsfristen for «Te ka slags nøtte?» i september er satt til 9. juni, og også i år ventes om lag 300 deltakere fra hele Nord-Norge. Arrangør er NNK-Rus og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer kunnskapsbasert virksomhet innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan man går fram, sier konferanseansvarlig Bente Evensen. Målgrupper er ansatte og ledere i kommunale sektorer og i spesialisthelsetjenesten som jobber med forebyggende og helsefremmende arbeid, rusbehandling eller oppfølging av rusmisbrukere; herunder skoler, PPT, BUP, sosial- og helsetjeneste, politi og kultursektor. Konferansen er todelt og består av plenumsforedrag, generelt om trender og utviklingstrekk, presentasjon av relevante kunnskapsoppsummeringer på feltet og anbefalte behandlingstilbud, og parallellseksjoner, temaer knyttet til konkrete tiltak/programmer og metoder. For mer informasjon se: Odd Berg Gruppens Medisinske Forskningsfond Fondets formål er å støtte medisinsk forskning i Nord-Norge ved årlige tildelinger. Alle typer medisinsk forskning kan få støtte, men kliniske, almenmedisinske og samfunnsmedisinske prosjekter vil bli prioritert. Det kan gis støtte til drift, utstyr og korttidsstipender. For 2008 tar man sikte på å dele ut inntil ,- til et eller flere prosjekter. Ved tildeling vil det bli tatt hensyn til prosjektets kvalitet og relevans. Tilfredsstillende veiledning må dokumenteres. Fullstendig oversikt over prosjektets finansiering må vedlegges. Søknaden sendes i fire eksemplarer. Søknadsfrist er 1. oktober KOMPETANSESENTER I TROMSØ løser. Å være problemløser innebærer å hjelpe pasienter til å takle hverdagen og benytte seg av de ulike støttetilbudene. Røssvåg forklarer at det å for eksempel søke om trygd ofte er en byråkratisk prosess, og at sosionomen kan gi pasienter mot til å søke. Andre foredragsholdere fra UNN under konferansen var professor i psykiatri, Tore Sørlie, med foredraget «Helseeffekt av emosjonell kommunikasjon ved hjertesykdom», og Rune Frydenlund, psykolog ved Rusklinikken, med foredraget «Endringsfokusert rådgivning Motiverende samtale». Øvrige fordrag var ved ass. professor sosionom May Britt Solem, Høyskolen i Oslo, «Profesjonsfokus med et multiperspektiv for sosialt arbeid. Samtalen som kartleggingsverktøy med tilhørende vitenskapsteori.» Av øvrige brukeundersøkelser ble følgende presentert: «Pasientopplevelser i møtet med sosionom på sykehus» ved cand.polit. sosionom Una Stenberg, Rikshospitalet, og «Helsepersonells opplevelser i møtet med sykehussosionom» ved master sosionom Hanne Skedsmo, Rikshospitalet. Sosionom Marit Røssvåg har gjennomført en pasientundersøkelse ved UNN som hun presenterte resultatene på ved Landskonferans Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Skippergata 16 - Tromsø - Tlf E-post: Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. nyheter 3

4 Pionerprosjekt om ROP-Nord er prosjektet som skal kartlegge om pasienter som er innlagt med rusproblemer i UNN er fornøyd med behandlingen de får. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Berinussen Rusproblemer og psykiske problemer har bredt nedslagsfelt og rammer svært mange og angår enda flere når man inkluderer familier og venner til de som rammes. Til tross for omfanget av problemene, fins det svært få studier av hvordan pasientene opplever behandlingen de mottar. ROP-Nord (Rus- og psykisk helse - Nord) skal undersøke hvilket behandlingstilbud pasientene får i rusenhetene i UNN, og i hvilken grad de er fornøyde med behandlingen, sier stipendiat Ellen Hoxmark. Fem enheter med Prosjektet startet i 2007 og omfatter pasienter ved alle sengepostene i Rusavdelingen i UNN: Nordlandsklinikken, Færingen terapeutiske samfunn, Rus- og psykiatriposten, Krise- og utredningsenheten og Basisenheten ved gamle Tromsklinikken. Alle pasientene som blir tatt Det har sjelden blitt undersøkt hvordan pasientene opplever behandlingen de får, sier stipendiat Ellen Hoxmark. F.v Brita Odland Kvamme, Hanne Mona Myrvang, Kjell Strand, Ellen Hoxmar 4 nyheter

5 rus og psykiatri inn ved disse enhetene fra høsten 2007 og fram til våren 2009, får spørsmål om å være med i undersøkelsen. Til nå har 102 pasienter sagt ja til å delta, eller vel 70 prosent av de som har vært innlagt til nå. Sier pasienten ja til å delta, svarer de på et spørreskjema ved innleggelse, k og Vår Benum. utskrivelse og igjen et halvt år etter utskrivelsen. Spørsmålene går i korthet ut på hvordan pasienten har det i forhold til bl.a. rusbruk og psykisk helse, om dette endrer seg i løpet av oppholdet og hvor fornøyd de er med tilbudet de har fått, opplyser Hoxmark. Behandlingssystemer har i stor grad vært basert på hva de ansvarlige har tenkt. Det har sjelden blitt spurt systematisk om hvordan pasienter med rusproblemer opplever behandlingen, legger Hoxmark til. Systemendring En av pasientene ved basisenheten, Kjell Strand, har takket ja til å være med på undersøkelsen. Det kan være bra å få meningen sin oppover i systemet, mener han. Og det er nettopp systemet som forhåpentligvis skal kunne endres til det bedre for pasientene. Man snakker jo mye med pasientene om hvordan de har det i det daglige, så det er viktig at vi her snakker om systemendringer. Verden er i endring, og det skal også rusbehandlingen være, sier fagutviklingssykepleier Brita Odland Kvamme. Mangelfull forskning Sjefspsykolog Vår Benum i Rusavdelingen mener det er på høy tid med nyere og grundigere studier på området. Det har vært lite forskning på rusbehandling i det hele tatt og før rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten, ble det ikke stilt de samme kravene til dokumentasjon som avhandlingen det nå jobbes med. Det kreves at den behandlingen vi gir er hensiktsmessig, og da er det nødvendig at feltet selv er interessert i å endre seg og det er det, mener hun. Tar nok tid Kartleggingen skal forsøksvis definere forskjellene mellom de ulike enhetene, for lettere å henvise pasienter til den enheten man tror vil passe best. Et resultat av en slik undersøkelse kan være at de ulike enhetene blir mer spesialiserte på sine hold. De enkelte enheters tilbud må bli tydeligere for henviser og pasient, slik at pasientene lettere kan få et tilbud som er tilpasset den enkeltes behov. Slik kan prosjektet føre til at ressursstyringen og ressursfordelingen bli bedre, blant annet ved å bli tydeligere på hvor mye personale som trengs ved hver enhet. På den annen side kan det være at man finner ut at det er helt andre ting enn enhetenes spesialisering eller behandlingstilnæring som avgjør om folk synes de får den hjelpen de trenger eller ikke, sier Benum. Omstrukturering er gjerne en tidkrevende prosess, og Kjell Strand er spent på resultatet av prosjektet. Det er interessant å være med i dette prosjektet, hvor man får anledning til å hjelpe kommende pasienter. Jeg tror prosjektet føre til endringer, men det tar nok tid. Prosjektet ROP-Nord skal føre til et bedre behandlingstilbud for rus- og psykiatripasienter. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS Kompetanseheving.no Nordnorsk Kompetansesenter-Rus (NNK-Rus), Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark inviterer til konferansen: Te ka slags nøtte? Tid og sted: september 2008 i Narvik. Temaer: Konferansen fokuserer på nyere forskning og praksiseksempler innen temaene rusforebyggende/ helsefremmende arbeid, rusbehandling og oppfølging av rusmisbrukere. Informasjon og påmelding: Kompetanse heving.no / NNK Rus telefon Påmeldingsfrist: Mandag 9. juni nyheter 5

6 Inviterer til «Tidenes Konferanse» Til årets utgave av e-helsekonferansen fler storkanoner meldt på. Microsoft og IBM kommer med sine fremste visjonærer for å vise vei til fremtidens helseløsninger. Tekst: Espen Andreassen Nasjonalt senter for telemedisin arrangerer 9. til 11. juni sin årlige e-helsekonferanse som også denne gang samler stor internasjonal deltakelse med ledere og forskere fra store virksomheter som IBM, Microsoft, University of Harvard og Verdens helseorganisasjon. Dette er folk som blir lyttet til, og det er viktig å ha dem med når vi nå skal lage en handlingsplan for å møte de helsemessige utfordringene vi står overfor de neste tiårene, både nasjonal og globalt, forteller Siri Bjørvig ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Hovedtemaet under TTeC 2008 er innovasjon. Enhver lege med PC og webkamera kan bli et globalt telemedisinsenter, sier, Bill Crounse, direktør for World Wide Health i Microsoft. Crounse er en av flere anerkjente foredragsholdere under «Innovation Jam» 9. juni. Storkanoner Forretningsguru professor Clayton M. Christensen og forsker Anna Kirah er andre kjente aktører på konferansen. Christensen er kanskje den som er mest kjent av de. I 1997 kom han med boka «Innovator s Dilemma» som tar for seg hvorfor godt ledede selskaper kan gå fra suksess til fiasko. Christensen er en skikkelig storkanon og vi har jobbet lenge og hardt med å få han til Tromsø. Vi lyktes omsider. Han er veldig anerkjent på sitt felt og en fabelaktig foredragsholdermed en lavmælt og engasjerende stil, sier Hilde Pettersen, kommunikasjonssjef ved NST. Pettersen bruker store ord for å beskrive årets konferanse. Dette blir tidenes telemedisinkonferanse. Mye på grunn av de gode foredragsholderne som ser verdien av å komme til Tromsø, sier hun. Konferansen er delt inn i tre dager, der hver av dagene har sitt eget innhold og form. Det er i løpet av den første dagen Kommunikasjonssjef i NST, Hilde Pettersen, lover storkanoner under årets e-helsekonferanse. de tre storkanonene skal holde foredrag. Senere på ettermiddagen møtes de til debatt ledet av Svein Ludvigsen. Den andre og tredje dagen er mer forskningsbasert. Da er det forskernes tur til å presentere sine nye ideer på feltet, sier Pettersen. Clayton M. Christensen kommer. Internasjonal oppsikt Den årlige utgaven av e-helsekonferansen i Tromsø vokser hvert år, ikke bare tiltrekker den seg flere kjente foredragsholdere, men også i antallet påmeldte øker. Det drøsser på med deltakere hver eneste dag. Per dags dato er det 233 personer som er registrert. Det er godt i overkant av hva vi hadde på samme tid i fjor, sier kommunikasjonssjefen. Når konferansen har startet regner hun med at mellom tre og fire hundre personer vil være til stede i konferanselokalene på SAS-hotellet. Mange av de påmeldte kommer fra det Bill Crounse kommer. medisinske miljøet i Norge, men flere og flere internasjonale aktører har også fått øynene opp for hva som skjer i Norges telemedisin-hovedstad. Det er ventet ledere og forskere fra både Microsoft, IBM, University of Harvard i USA og Verdens helseorganisasjon. Konferansen arrangeres i samarbeid med Telenor og Innovasjon Norge og vil ta sted i storsalen i SAS-hotellet i Tromsø mellom 9. og 11. juni. Anna Kirah kommer. 6 nyheter

7 Utstyr for ,- inkl. i prisen Valgfritt utstyr for inntil kr ,- inkludert i prisen på alle nybiler fra kr ,- fra kr ,- Åpningstider: ma-fr to lø Traasdahl A/S Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf fra kr ,- fra kr ,-

8 Kvalitetsløft med elektronisk rekvisisjon Antall feil og mangler i laboratorierekvisisjoner fra fast legene har gått dramatisk ned etter at vi begynte med elektronisk rekvisisjon, forteller spesialrådgiver Håkon Haaheim ved Universitetssykehuset Nord- N o rg e. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, Nasjonalt senter for telemedisin Hvert år utfører de seks laboratoriene på sykehuset rundt tre millioner analyser på en halv million innsendte prøver. Av disse kommer 40 prosent, eller prøver, fra primærhelsetjenesten. Men ikke alle disse prøvene kan gå rett til bioingeniørene for analyser. En undersøkelse som ble utført i 2003 viste nemlig at rundt eller seks prosent av rekvisisjonene hadde så mangelfulle opplysninger at laboratoriepersonalet måtte bruke mye tid på å finne ut om hvor prøvene kom fra, hvilken pasient prøven gjaldt - og hva de faktisk skulle testes for. I verste fall blir prøven kastet hvis vi ikke klarer å finne ut av dette, forklarer Håkon Haaheim som har vært sentral i utviklingen av den nye rekvisisjonstjenesten. Dramatisk reduksjon i antall feil Derfor utviklet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Well Diagnostics i 2006 et nytt system slik at fastlegene skulle kunne rekvirere laboratorieprøver elektronisk via Norsk Helsenett. Dermed slipper legene å bruke dyrebar tid med pasienten til å velge riktig rekvisisjonsskjema på papir og fylle det ut, med håndskrift, med riktige opplysninger om pasienten og symptomene. De undersøkelsene vi har gjort så langt viser at vi ikke får inn rekvisisjoner med feil og mangler lengre. Feilprosenten har derfor stupt fra 6 til 0 prosent for de 26 fastlegene som har vært tilknyttet ordningen fra høsten 2006 og frem til i dag, forteller Haaheim. Det gjør at de som jobber ved laboratoriene nå slipper å bruke mye tid på detektivarbeid for å finne ut hvor prøven kommer fra og hvilken prøve som hører sammen med hvilken rekvisisjon. Sparer ressurser Dessuten sparer de ansatte ressurser ved at de slipper å skrive opplysningene på rekvisisjonen inn på data når prøven kommer til sykehuset. Den jobben har fastlegekontorene allerede gjort i pasientjournalen og sendt over digitalt. Nøyaktig hvor mye mer effektivt dette er vet de enda ikke, men Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og Universitetet i Tromsø er i ferd med å evaluere dette. De første resultatene av den evalueringen vil være ferdig i løpet av forsommeren. På den andre siden oppstår det nye utfordringer. Treghet i nettet medfører at vi kan få de elektroniske rekvisisjonene etter at prøvene er ankommet. I noen tilfeller opplever vi også at strekkodene på prøvene er uleselige. Dette er imidlertid utfordringer vi langt på vei har funnet løsninger for gjennom pilotering. Hastigheten øker ved å endre til direkte overføringsprotokoller, og strekkoder kan suppleres med mer robuste tredimensjonale koder, lik de som brukes av Posten. Rulles ut i 2008 Uansett har prosjektet vært så vellykket at de nå er i ferd med å bygge ut denne tjenesten, slik at den i første omgang skal være tilgjengelig på alle legekontorene i Tromsø. Så skal tilbudet bygges ut, helt til alle legekontorene i de 31 kommunene i UNNs ansvarsområde har tilgang til denne tjenesten. Deretter følger vi opp med tilsvarende prosjekt for kommunale helsetjenester innen pleie og omsorg. Fra før av er arbeidsprosessene på laboratoriene bortimot optimalisert. Med denne tjenesten satser vi på å fylle de kvalitetshullene som har eksistert på veien mellom legen og laboratoriet. Der har det vært et stort forbedringspotensiale, avslutter Haaheim. fakta «GiLab» Klar til å rulle ut tjenesten i helsevesenet. Håkon Haaheim har vært en av drivkreftene i prosjektet og er godt fornøyd med at feilprosenten stuper med elektronisk rekvisisjon. «GiLab»-prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom UNN og Well Diagnostics i Prosjektet har inkludert både laboratoriepersonell på UNN, fastleger, legesekretærer, systemleverandører, Norsk Helsenett, Nasjonalt senter for telemedisin, Universitetet i Tromsø og Kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren (KITH). I Tromsø har Skansen, Sentrum og Sørbyen legekontorer, Indremedisinsk senter og Bardu Helsesenter vært pilotkontorer i testingen av den nye tjenesten. Elektroniske laboratorierekvisisjoner er nå også i bruk ved Akershus Universitetssykehus, Asker og Bærum Helseforetak og Innlandet Helseforetak. Etter planen skal tjenesten også tas i bruk ved St. Olavs hospital i Trondheim. 8 nyheter

9 Laboratoriene på UNN foretar tre millioner analyser i året. Da er det viktig at rekvisisjonene ikke inneholder feil og mangler og at prøvene er riktig merket. ØKONOMIEN DIN: Bruk av kort og nettbank på ferie ANNONSE Før du reiser på ferie kan det være lurt å planlegge bruk av både kort og nettbank. Her er noen gode råd og tips fra banken. Dersom du skal på ferie og planlegger å bruke NettBank fra en fremmed PC er det grunn til å være ekstra forsiktig. Ved bruk av fremmed PC må man blant annet tenke på at sikkerhetsprogrammer som brannmur og antivirus ikke nødvendigvis er installert. Vær varsom med internettkaféer Legg derfor opp betalinger til forfall før avreise, og bruk telefonbankens utenlandsnummer ved saldoforespørsel. Skulle det likevel være nødvendig å ta i bruk NettBanken, så vær varsom ved bruk på internettkaféer og lignende. Her er det ofte utdatert programvare og dårlig sikkerhet. Ha spesielt fokus på følgende punkter ved bruk av NettBanken på fremmed PC: Hendelser i NettBanken som avviker fra det normale Kontrollér at trafikken er kryptert (https i adresselinjen) Ikke motta hjelp fra ukjente og pass på å skjule inntasting av passord og kode for uvedkommende Ta med to kort Når det gjelder kortbruk anbefaler vi at man tar med minst to kort. Det gir deg ekstra trygghet dersom du mister et kort eller slipper opp for penger. Ta med både et bankkort og et kredittkort, og gjør det til en regel å bruke Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge kredittkortet når du er på reise. Da går det ikke ut over de pengene du har på brukskontoen din om du skulle bli utsatt for en svindel. Når det gjelder kortbruk bør du også tenke på følgende: Sjekk hvor mye penger du har på kontoen før du drar utenlands. Det er kun norske banker som gir saldo. Sjekk utløpsdato på kortet før du reiser. Forny i god tid før avreisedato. Spar på kvitteringer fra uttak av penger og handel i butikker. Kontroller dem mot kontoutskrift når du kommer hjem. Pass på PIN-koden. Husk å skjule koden når du tar ut penger av minbank. Ikke skriv ned koden, røp aldri koden til fremmede. Legg aldri kortet igjen i baren. Dersom kortet ditt blir misbrukt på denne måten kan det bli ansett som uaktsomt, og du må erstatte tapet selv. Er du usikker på noe så ikke nøl med å ta kontakt med kundeservice i din bank. Kundesenteret til SpareBank 1 Nord-Norge treffer du på telefon eller fra utlandet. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: nyheter 9

10 Årvisst NORO-utbrudd I uke 21 og 22 ble Avdeling for urologi og endokrin kirurgi stengt på grunn av NORO-viruset. Smittevern overlege ved UNN, Karina Olsen, sier at viruset dukker opp årlig ved norske sykehus. I midten av uke 21 ble Smittevernsenteret ved UNN Tromsø kontaktet av Avdeling for urologi og endokrin kirurgi (AUE). Avdelingen opplevde at pasienter knyttet til ei firesengsstue fikk oppkast og diaré. Kort tid etter fikk også andre pasienter og ansatte disse symptomene. Vi ved Smittevernsenteret rykket da ut til AUE og ga råd og så til at nødvendige tiltak ble iverksatt. Pasientene med symptomer må isoleres og ansatte som blir syke må holde seg hjemme. Det er en lav smittedose som skal til for at man blir smittet, og viruset spres derfor raskt. Av den grunn besluttet ledelsen ved avdelinga å stenge den, sier Olsen. Kontakt- og dråpesmitte Viruset har en inkubasjonstid (det vil si tiden fra man blir smittet, til symptomene slår ut) på timer. Det betyr at en ansatt eller pasient kan bli smittet før man kommer til sykehuset, og at vedkommende derfor ikke er klar over at de er smittet. Man kan smittes både ved kontaktsmitte, det vil si at man berører en person som allerede er smittet, eller ved nærdråpesmitte. Dråpesmitte vil si at man kan smittes hvis man kommer i kontakt med smittebærere fra enten oppkast eller avføringen til en person med viruset. Man stenger avdelingen ved flere sykdomstilfeller blant pasienter og helsearbeidere for å bli raskest mulig kvitt viruset i avdelingen. Symptomene gir seg som regel innen tre dager. Sykehusansatte som skal inn til en pasient som er isolert, må i to dager etter siste tegn til symptomene ha på seg hansker, smittefrakk og kirurgisk munnbind for å unngå å bli smittet, sier smittevernoverlegen. Godt samarbeid At AUE ble stengt, medførte naturligvis en del omkalfatring blant de pasientene som skulle legges inn på avdelingen. Man kan ikke ta inn nye pasienter med alvorlig grunnlidelse inn i en avdeling som har NORO-virus, fordi pasientene risikerer å få dette viruset i tillegg. Derfor måtte man finne andre løsninger. Noen av de øvrige kirurgiske avdelingene ved UNN Tromsø har tatt imot urologiske pasienter som måtte legges inn. Disse har fått sin behandling. Jeg vil berømme disse avdelingene i tillegg til AUE for et godt samarbeid. Alvorlig for enkelte NORO-viruset er en utakknemlig gjest som er mest hissig på høsten, vinteren og våren. Da er temperaturen og luftfuktigheten optimal for viruset. I og med at viruset er så flyktig, og at det smitter så lett, er det nær sagt umulig å finne en bestemt kilde til dets opphav. Den direkte kilden finner vi nok aldri. Viruset kan stamme fra pasienter, ansatte eller pårørende. Sykehusene kan ikke gjøre annet enn å isolere de smittede pasientene, og være nøye når de vasker ned avdelingen i ettertid. For pasienter med dårlig immunforsvar, f. eks de som går på cellegift, eller eldre personer, kan dette være alvorlig. For andre pasienter medfører det ubehag, men det går som regel over etter tre dager. Da gjelder det å holde seg hydrert og å ta det med ro, råder Olsen. fakta Smittevernoverlege ved UNN, Karina Olsen og UNN Tromsø må hanskes med en ny runde av NORO-viruset. Noroviruset Noroviruset utløser en mage/ tarm-infeksjon, og fører til oppkast og diaré hos de som smittes Viruset er meget vanlig, og er skyld i 85 prosent av mage/ tarm-infeksjoner i Europa Viruset smitter ved kroppskontakt og gjennom dråpesmitte Det fins ingen spesifikk behandling mot viruset, men det er viktig å drikke mye vann for å unngå å bli dehydrert 10 nyheter

11 2 år/ km bruktbilgaranti Færrest feil, suveren driftssikkerhet År Modell Km Pris 05 Toyota Yaris 1,0 Blue km ,- 05 Toyota Corolla 1,4 Sol km ,- 06 Toyota Corolla 1,4 D-4D Sol km ,- 07 Toyota Prius aut km ,- 07 Toyota Prius aut km ,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d km ,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d km ,- 05 Toyota Verso 1,8 Sol 7-s km ,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d km ,- 06 Toyota Avensis 2,0 D-4D Sol 4-d km ,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv km ,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv km ,- 06 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 05 Toyota Aygo 1, km ,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv km ,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D km ,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Sport km ,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Exe km ,- 05 Lexus GS km ,- 06 Lexus GS450h km ,- Vi tar forbehold om trykkfeil og endring av priser og spesifikasjoner nyheter 11

12 livslang sykdo reportasje Rammet av 12 reportasje

13 Torkell Solli tenker ikke så mye på at han har diabetes. Men på høsten og vinteren er jeg litt plaget av fotsår, forteller han. Pingvinen serie Kronikersatsingen Helse Nord besluttet i 2003/2004 å satse på områder som har vært underprioritert i sykehusene. Geriatri, habilitering/rehabilitering, diabetes og revmatologi er de fire områdene som er med i Kronikersatsingen. Fagområdene har hatt lav status blant helsepersonell og slitt med rekruttering. Kronikersatsingen skal vie midler og oppmerksomhet til disse fagområder, for å heve kompetansen blant de ansatte og gi pasienter med livslange sykdommer et bedre tilbud. Først ut presenterer Pingvinen de ferskeste satsingene, diabetes og revmatologi. Sverre Bottenvann tekst For halvannet år siden fikk Torkell Solli beskjed fra fastlegen sin i Målselv om at han ville utvikle sukkersyke innen et halvt år. Solli selv mente det var tåkeprat, men den fremsynte legen viste seg å ha rett. Jeg fikk sukkersyke, diabetes 2, så legen fikk helt rett, erkjenner Solli. Sår på beina Solli er innlagt på UNN på grunn av brystsmerter. Han trodde det var hjertet som sviktet, men det viste seg at det var nyrene som var problemet. Men han er på bedringens vei, og er ved godt mot både hva gjelder diabetesen og den generelle helsetilstanden. Jeg har vært litt plaget med sår under bena, som man kan få når man har diabetes. Det er verst på høsten og vinteren når det er kaldt, men nå er det ikke så ille, mener han. Venter på transplantasjon Judith Godtliebsen fra Vardø fikk diagnosen diabetes 2 i Hun mener det er på høy tid med en kronikersatsing i Helse Nord. Marius Fiskum FOTO Jeg har ikke deltatt på noe pasientskole, men jeg var innom en diabetessykepleier en gang, og fikk råd om kosthold. Man trenger mer informasjon om sykdommen, og mer kontakt med fagfolk for å føle seg trygg, sier hun. Godtliebsen merket ikke noe særlig til sykdommen før hun fikk hjertestans i mai. Nå har nyrene sviktet på grunn av diabetes og høyt blodtrykk, og hun er på UNN Tromsø for å utredes før en eventuell nyretransplantasjon. Det er nok ikke bare jeg som synes at det er på tide med en skikkelig kronikersatsing, vi er mange i samme situasjon. Jeg må likevel si at jeg har fått veldig god oppfølging her på UNN, og får den informasjonen jeg føler jeg trenger. Et dialyserør stikker ut av halsen hennes, og røper en slitsom livsstil med gjentatte dialysebehandlinger. Til nå har jeg reist 30 mil tur-retur for å komme meg til dialysebehandling. Det har i perioder vært slitsomt å reise med båt og bil mellom Vardø og Kirkenes, i all slags vær. Så nå flytter jeg til Oslo, hvor det er kortere avstand til behandling, forklarer hun. Torkell Solli og Judith Godtliebsen har samme sykdom, og begge må leve med den livet ut. Men der stopper likheten. Mens Torkell ikke tenker så mye på at han har diabetes, må Judith ha nyretransplantasjon. m Judith Godtliebsen venter på nyretransplantasjon, og hilser kronikersatsingen velkommen. Det er mange som er i samme situasjon som meg, så det er på tide med en skikkelig satsing, sier hun. reportajse 13

14 Diabetes er en epidemi! Vi trenger anslagsvis åtte millioner kroner i året for å løfte diabetesomsorgen opp til et akseptabelt nivå. Dette er et viktig satsingsområde. Diabetes er en epidemi, og den sprer seg. Utsagnet tilhører Beryll Kristensen. Hun er prosjektleder for Helse Nords kronikersatsing på diabetes, og mener det ikke står så godt til med diabetesomsorgen i Helse Nord. Satsingen på diabetes kom i 2004, da Helse Nord hadde møter med fagpersoner og Diabetesforbundet. På workshopen de arrangerte kom de fram til 60 punkter som skulle ligge til grunn for diabetessatsingen. Ett av punktene var å ansette en regional diabeteskoordinator, og den stillingen har jeg hatt siden 2006, sier Kristensen. Kartlegge situasjonen Mandatet er det samme som de andre kronikersatsingene, hvor en handlingsplan utarbeides i starten av prosjektet. Handlingsplanen ble vedtatt i november Vi har kartlagt hvordan det står til med diabetesomsorgen på sykehusene i Helse Nord. Fasiten var mildt sagt nedslående. Til alt hell kom det nesten samtidig ut en nasjonal diabetesplan fra Helse- og omsorgsdepartementet, så prosjektet vårt fikk medvind fra starten av. Det var klart at mye måtte gjøres på dette området, og det er vi godt i gang med nå, fastslår Kristensen. Skryt fra departementet Pasientene har hele veien vært i fokus, og i tråd med dette har det vært brukere med i prosjektgruppa. Kristensen mener at det på grunn av fantastiske prosjektmedarbeidere lyktes å ferdigstille handlingsplanen i løpet av åtte måneder. Rask handling var nødvendig, for gruppa avdekket dystre realiteter rundt om på sykehusene. Det stod ikke bra til med diabetesomsorgen. Det var mangel på prosedyrer, ingen diabetessykepleiere og ingen definerte diabetesansvarlige leger på mange av sykehusene. Grovt sagt var det skrikende mangel på retningslinjer og prosedyrer for behandling av pasientene. Tiden var virkelig inne for å gjøre noe med forholdene, og vi var det første helseforetaket i landet med en regional handlingsplan for diabetes. Det er i Helse Nord det skjer! Vi har fått mange lovord fra det nasjonale fagmiljøet, Helsedirektoratet og Norges diabetikerforbund. Nå mangler vi bare mer midler fra Helse Nord for å følge opp flere av tiltakene i handlingsplanen, og er langt på vei blitt lovet en del av disse midlene til høsten. Egen videreutdanning Som tilfellet jo er også for de andre kronikersatsingene, er kompetanseheving og rekruttering viktig. Nordlandssykehuset laget et intern kompetansehevende plan som gikk over ett år. Denne la grunnlaget for en større satsing på videreutdanning. Høgskolen i Bodø mente opplegget var så bra at vi fikk forespørsel om å gjøre Det blåser en diabetesvind her i nord. Nå satser vi på å få midler nok til å gjøre det som burde vært gjort for lenge siden, kommer det som et lite hjertesukk fra Beryll Kristensen, prosjektleder i Helse Nords diabetessatsing. (Foto: Børre Arntzen) kompetanseplanen om til en videreutdanning i diabetes. Det kreves minimum en treårig helsefaglig bakgrunn for de som melder seg på dette, men utover det kan man ta utdanningen uansett om man er lege, sykepleier, vernepleier eller annen type helsearbeider. Første året vi arrangerte dette var det i overkant av 40 som kvalifiserte seg til å ta eksamen, i år er tallet 58. Styrken i tilbudet er både det at vi henter inne de mest kompetente foreleserne fra hele landet, og at utdanningen ikke koster mer enn den vanlige semesteravgifta på Høgskolen. Det er utvilsomt blitt et populært tilbud, og dette er en av grunnene til at Helse Nord nå er i norgestoppen hva gjelder sykepleiere med videreutdanning i diabetes, sier en entusiastisk prosjektleder. Helse Nord-modellen 80 har meldt seg på videreutdanningen til høsten. Kristensen mener fristilt tid og godt samarbeid skal ha mye av æren for at studiet har oppnådd den kvaliteten som det har. Jeg har fått mulighet til å bruke min arbeidstid til å bygge opp dette tilbudet i samarbeid med Seksjon for kunnskapsbygging her på Nordlandssykehuset. Vår jobb er og har vært å finne de beste foreleserne i hele landet. Vi har også vært så heldig at dr. Tor Claudi, som er en stor kapasitet innen diabetes i Norge, sa seg villig til å være faglig ansvarlig for studiet, sier hun. En positiv virkning av at så mange har tatt videreutdanningen, er at det ikke bare er ansatte ved Nordlandssykehuset som får kompetanseheving innen diabetes. Mange av deltakerne arbeider i primærhelsetjenesten, og kan nå i større grad enn tidligere følge opp det som er påbegynt på sykehuset. Prosjektdirektøren for den Nasjonale handlingsplan for diabetesområdet håper at andre helseforetak skal gjøre det samme som Helse Nord har gjort i Fakta Diabetes Diabetes mellitus er en tilstand med kronisk forhøyet blodsukkernivå. Type 1-diabetes er en ren insulinmangelsykdom, mens type 2-diabetes er en tilstand karakterisert av insulinresistens (manglende effekt av insulin) og en absolutt eller relativ insulinmangel. Begge tilstander fører til ubalanse i omsetningen av karbohydrater, proteiner og fett (lipider), og ledsages av høyt blodtrykk hos mange. De fleste med type 1-diabetes får sykdommen i ung alder Type 2-diabetes er den vanligste formen for diabetes. Behandlingen skjer hovedsakelig i primærhelsetjenesten (Kilde: Regional handlingsplan for diabetes) forhold til den regionale handlingsplanen i diabetes. Det blir kalt «Helse Nordmodellen», som jo både er treffende og smigrende, mener Kristensen. Mange formål Hvis de antesiperte midlene fra Helse Nord kommer til høsten, er det mange tiltak som skal følges opp. Da skal blant annet nye diabetessykepleierstillinger opprettes i Sandnessjøen, Vesterålen, Lofoten, Narvik, Kirkenes og barneavdelinga i Hammerfest. Samtidig skal vi oppgradere noen stillinger som er for små. Alle helseforetakene i Helse Nord skal ha diabetesteam. Bodø og Tromsøs roller som kompetansesentre innen diabetes skal styrkes, og vi satser på å etter hvert få ansatt psykolog i delstilling tilknyttet diabetesteamene i disse to byene. I tillegg skal vi arrangere flere pasientskoler, så pengene skal brukes til forskjellige formål, opplyser Kristensen. En epidemi Men satsingen ikke kommer ett minutt for tidlig. Det blåser en diabetesvind her i nord. Folk er veldig optimistiske, og vi håper vi får midler så vi kan gjøre det som burde vært gjort for lenge siden. Dette trenger ikke å være så kostbart. Vi trenger anslagsvis 8 millioner kroner i året for å løfte diabetesomsorgen opp til et akseptabelt nivå. Her må jeg likevel si at det neppe står bedre til i helseforetak andre steder i landet. Dette er et viktig satsingsområde. Diabetes er en epidemi, og den sprer seg 14 reportasje Pingvinen juni mai 2008

15 Helse Nord RHF har et særlig ansvar for at såkalte prioriteringssvake fagområder blir vurdert, sier rådgiver i Helse Nord RHF Knut Tjeldnes, og belyser med det noe av bakgrunnen for «Kronikersatsingen». (Foto: Arvid Larsen) Måtte frem i lyset De fire områdene som inngår i Helse Nords kronikersatsing har en ting felles. De har ikke vært synlige nok til å bli prioritert. I Helse Nords første år begynte vi å jobbe langsiktig med fagområder vi visste var underprioritert, opplyser rådgiver i Helse Nord RHF, Knut Tjeldnes. Kompetanseheving Etter utstrakt lobbyvirksomhet både fra fagmiljøene i geriatri og habilitering/ rehabilitering, samt initiativ fra brukerorganisasjonene, ble det besluttet å gå systematisk til verks for å bedre kvaliteten på behandlingen. Jobben med å utarbeide handlingsplaner i geriatri og habilitering/rehabilitering kom i gang allerede i 2003, og lagt fram for styret i Helse Nord RHF i Handlingsplanene førte til at styret gjorde vedtak om å sette i gang flere tiltak under det felles navnet «Kronikersatsingen». I grove trekk går satsingen ut på å rekruttere nøkkelpersonell i de aktuelle fagområdene ved sykehusene. I tillegg har det vært fokus på kompetanseheving blant personell som allerede er ansatt ved sykehusene, sier Tjeldnes. Vinner ikke frem Helse Nord RHF har et særlig ansvar for at såkalte prioriteringssvake fagområder blir vurdert. Dette er fag som kanskje ikke har vært så synlige i media og gjennom det fått tale sin sak, eller de kan ha få spesialister og lav status i fagmiljøene. Samtidig er noen av fagene, som fysikalsk medisin og rehabilitering, relativt «nye», og det kan være noe av grunnlaget for at de ikke vinner så lett frem på sykehusene, forteller Tjeldnes. Prosjektledere har jobbet for å implementere tiltakene fra handlingsplanene i institusjonene, og for at kronikerne får et bedre tilbud ved sykehusene. Men nytter det? Slik det er nå, har vi ingen gode verktøy for å si noe sikkert om effekten denne satsingen har. For å få et fullgodt og veldokumentert svar på det, måtte man hatt mer systematisk evaluering av tiltakene enn det vi har hatt anledning til. Likevel har vi inntrykk av at denne satsingen nyter stor anerkjennelse både i fagmiljøene og sentralt i Helse Nord. Framtidig satsing? Om flere satsinger skal bli smidd over samme lest som de fire områdene i Kronikersatsingen, er for tidlig å si, mener Tjeldnes. Vi har laget en ny modell med denne satsingen, hvor prosjektledere har blitt ansatt for å følge opp tiltakene i de respektive handlingsplanene. Dette er en arbeidsmodell som vi kan ta med oss videre. Jeg må likevel presisere at vi ikke har noen konkrete planer om nye fagområder i kronikersatsinger. Det viktigste er å ha fokus på de fire områdene vi nå jobber med, og gjøre en skikkelig jobb med dem, understreker han. Pingvinen juni mai 2008 reportajse 15

16 Nye stillinger for å Som et ledd i Helse Nords kronikersatsing har Revmatologisk avdeling ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø fått tildelt hver sin sykepleiestilling. I desember 2007 ble Handlingsplan i Revmatologi (revmaplan ) vedtatt i Helse Nord. I henhold til denne planen skal en rekke tiltak iverksettes for å styrke tilbudet til revmatikerne i Nord Norge. Ett av disse tiltakene er å styrke og videreutvikle pasientskolene. Kim Hellesnes Revold og Ulla Sølsnes deler stillingsprosenten mellom seg her på UNN Tromsø. Begge to jobber 50 prosent på dagenheten ved Revmatologisk avdeling og den andre halve stillingen ved Revmatologisk poliklinikk. Ved poliklinikken er hovedoppgaven å drifte pasientskoler, samt drive selvstendige sykepleiekonsultasjoner. Hovedformålet er å påse at pasientene får tilgang til kvalitetssikret informasjon etter å ha fått en revmatologisk diagnose, og i tillegg følge et helhetlig pasientforløp, opplyser Berit Bjørke som er prosjektleder for kronikersatsingen i revmatologi. Regional satsing En fullstendig handlingsplan for revmatologi ble ferdigstilt i august 2007, og vedtatt i desember samme år. Denne beskriver de ulike revmatologiske sykdommene i detalj, og kommer med forslag om hvordan pasienttilbudet skal endres og forbedres mellom 2008 og I denne planen har vi fremmet en rekke forslag som skal følges opp gjennom perioden. Det er viktig å poengtere at dette er en regional satsing, som også omfatter et utdanningsprogram for leger i spesialisering. Formålet med utdanningsprogrammet er å rekruttere og utdanne spesialister i revmatologi for Nord-Norge. Helse Nord må berømmes for sin satsing på kronikergruppen, sier Bjørke. Vektlegger pasientforløp Handlingsplanen tilpasser driften i forhold til føringer fra helsemyndighetene, som vektlegger redusert antall sengeplasser og kortere liggetid for pasientene. Driften konsentreres nå derfor fra sengepost til dagbehandling. For å styrke pasientenes tilbud til tross for kortere opphold på sykehuset, skal informasjon og læring vektlegges. Jo mer kunnskap pasientene har om sykdommen og sine rettigheter, jo lettere vil det være å leve med en kronisk sykdom. Nå sørger vi for at nydiagnostiserte pasienter får et tilbud umiddelbart etter diagnostiseringen. Hovedformålet er å kvalitetssikre at de forstår all informasjonen de har fått, og fastlegge et planlagt tilbud om pasientskole og tverrfaglig oppfølging. Samtidig får pasienten anledning til å lufte sine reaksjoner på diagnosen, opplyser Revold. Pasientforløpet blir med dette nøyere planlagt enn tidligere, og likt for alle pasientene. Styrker pasientskolene Ett av tiltakene i handlingsplanen er å styrke pasientskoletilbudet. Her skal tverrfaglige team informere om flere aspekter ved revmatiske sykdommer. Pasientskolene får en mer kontinuerlig og systematisk drift nå som den nye stillingen er opprettet. Høsten 2007 arrangerte UNN pasientskole for Wegeners Granulomatose (W.G), en sjelden form for inflammatorisk revmatisk sykdom. Suksessen denne pasientskolen førte med seg, har gjort at en ny skole ble holdt i mai. Syv pasienter deltok. Her fikk de informasjon og råd om det å leve med Dette er en veldig bra arena å møte andre som er i samme situasjon, sier (bak f.v.) Gunnar Bendiksen, Kurt Are Nymo og Solbjørg Sakrihei. Foran står f.v. Evy Arnesen, Britt H. Mikkelsen og avdelingsoverlege Wenche Koldingsnes. Fakta Pasientskoler I løpet av 2008 er det planlagt pasientskoler for sykdommene: * Leddgikt * Morbus Bekhterev * Lupus (SLE) * Wegeners Granulomatose 16 reportasje

17 hjelpe kronikerne en kronisk sykdom, samt muligheten av å utveksle erfaringer med andre som er i samme situasjon. Behovet er veldig stort. Dette er en gruppe kronikere som tidligere har vært lite prioritert, vi skal gjøre dem mer synlige, fastslår Ulla Sølsnes. Pasientskolen og de nye stillingene som skal tilrettelegge for kronikere er en oppfølging av revmaplanen som ble vedtatt i desember, opplyser prosjektleder for kronikersatsingen i revmatologi, Berit Bjørke. Sjeldne fugler Vi er noen sjeldne fugler, så dette er en veldig bra arena å møte andre i samme situasjon på. Samtidig må vi få skryte av Revmatologisk avdeling på UNN, oppfølgingen er enestående, sier pasientskoleelev Gunnar Bendiksen, med unison støtte fra de andre pasientene. De takker også spesielt avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling, Wenche Koldingsnes, for hjelp og støtte. Fakta Tre målområder Hvis den revmatologiske satsingen får nye midler fra Helse Nord i høst, skal følgende tre ting prioriteres: 1) Ultralydapparat til Nordlandssykehuset. Skal brukes både til diagnostikk og behandling. 2) Styrke forskningsaktiviteten på UNN. 3) Styrke Helgelandssykehuset Mo i Rana med overlegestilling. Avdelingsoverlege Wenche Koldingsnes. Fakta Revmatiske sykdommer Revmatiske sykdommer defineres som sykdommer i muskel-/skjelettapparatet Revmatiske sykdommer deles inn i fire ulike kategorier; inflammatoriske sykdommer, degenerative leddsykdommer (artrose), bløtdelsrevmatisme og andre sykdommer med symptomer fra muskel- og skjelettsystemet Spesialhelsetjenestens førsteprioritet er å ta seg av de inflammatoriske revmatiske sykdommene, hvor vaskulitter (betennelse i blodkar) og bindevevssykdommer (betennelse i hud, ledd og indre organer) er spesielt alvorlige og ressurskrevende Wegeners Granulomatose er den hyppigste av de systemiske vaskulitter. Årlig forekommer nye tilfeller per million, litt hyppigere hos menn enn hos kvinner reportajse 17

18 Smittefarlig festiv nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Bryan Adams har fått konkurranse fra uventet hold. Etableringen av hjerte- og lungeklinikken markeres med rockefestival. Tekst og foto: Espen Andreassen Hjerte- og lungeklinikken har endelig blitt en realitet, som en av de siste i rekken ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. Der andre klinikker har gått mer eller mindre stille i dørene med lite eller ingen markering av sammenslåingen, ønsker hjerte- og lungeklinikken å ta den helt ut. Den første hjerte- og lungeklinikkfestivalen går av stabelen 6. juni i 3. og 4. etasje på studenthuset Driv. Bygger kultur Ifølge klinikksjef Einar Bugge er arrangementet et første viktig steg i dannelsen av den nye klinikken. Alle avdelingene skal presentere seg for hverandre og bli kjent. Vi starter med kulturbyggingen så kan organisasjonskartet komme senere. Jeg har stor tro på at det å bli kjent med hverandre vil få klinikken til å fungere bedre, sier den påtroppende klinikksjefen. Avdelingene som er slått sammen til en klinikk er hjerte/lunge/karkirurgi, hjertemedisin, lungemedisin, MIA/hjerteoppvåkning og arbeidsmiljømedisinsk avdeling. Festivalen arrangeres som en del av de felles fagdagene for klinikken 5. og 6. juni. Egne band Det er ikke første gang det arrangeres en sosial sammenkomst av gjengen på hjerte/lunge/karkirurgi. For to år siden arrangerte de en liten sisial tilstelning de kalte «Føling i fjæra». Skalaen og omfanget har endret seg betraktelig siden den gang. Festivalkomitéen som skal gjøre Bryan Adams til et tapsprosjekt. På høyttaler: Hege Jenssen og Ver nyfødte klinikken. Den nye ledelsen ved hjerte- og lungeklinikken. Bak fra venstre: Overlege hjertemedisinsk avdeling Pål Tande, avdelingsleder hjerte/lunge/karkirurgi Rolf Busund og klinikksjef Einar Bugge. Foran: oversykepleier hjerte/lunge/karkirurgi Vigdis Mo og oversykepleier hjertemedisin Ann Jorunn Johansen. Det er første gang vi arrangerer en festival og i tillegg er selvforsynt med musikalske krefter. Denne gangen slår vi ikke bare på stortromma, men denger løs på hele trommesettet, sier Kai Isaksen, sykepleier, festkomitémedlem og kassegitarist. Det er husbandene «Kissing Miss Lizzy» og «Kir 3 All Star Band» som står for musikken, hvor Isaksen bidrar med gitar og vokal i sistnevnte. Dette viser at det er mange gode ressurser her. Vi har bokstavelig talt mange strenger å spille på, sier klinikksjef Bugge. Bryan Adams Det finnes et lite skjær i sjøen for festivalen. Et lite problem, eller en utfordring om du vil. En viss konsert med en viss 18 nært & nyttig

19 Tips oss! / alfeber IKKE MER KØ MED LANGE LISTER: Enkelte fastleger har ansvar for svært mange pasienter, og kan faktisk ha mer enn 2500 navn på sine pasientlister. Andre fastleger har langt IKKE MER KØ MED LANGE LISTER: Enkelte fastleger har ansvar for svært mange pasienter, og kan faktisk ha mer enn 2500 navn på sine pasientlister. Andre fastleger har langt kortere pasientlister. Rune Sørensen, professor ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI og Jostein Grytten ved Universitetet i Oslo har gjennomført en omfattende studie av fastlegenes tjenesteproduksjon. De konkluderer blant annet med at det er minst like god tilgjengelighet til fastleger med lange lister som med korte lister. Studien gir imidlertid ikke svar på om pasientene er like fornøyde med den behandlingen de får. (forskning.no) Ledige stillinger ved UNN UNN NARVIK OVERLEGE, Med. område 100% vikariat med mulighet for fast stillin Kontakt: Arne Fossli, tlf eller Inger Larsen, tlf ASSISTENTLEGE, Kir. Seksjon 100% fast stilling. Kontakt: Ole-Edvard B. Gabrielsen, tlf / PSYKOLOGSPESIALIST/PSYKOLOG, BUP - 2 x 100% faste stillinger MEDARBEIDER M/RELEVANT HØYSKOLEUTD. (MINST 3 ÅR), BUP - 100% fast stilling. Kontakt: Ebba Dahlman eller Lise-Lotte Elvemo, tlf SOSIALKONSULENT, Poliklinisk dagenhet 2 x 100% faste stillinger. Kontakt: Bjørg Jacobsen, tlf KVINNEKLINIKKEN UNN NARVIK: JORDMOR 2 x 50% engasjement i 1 år fra , mulig utvidelse til 100% stilling Kontakt: Bodil Eilertsen tlf / SPEDBARN-/BARSELPLEIER 50% fast nattstilling fra Kontakt: Bodil Eilertsen tlf / onica Stefanussen. På luftgitar: Kai Isaksen og Per-Christian Olsen. Alle er sykepleiere ved den UNN TROMSØ ANLEGGSGARTNER, Drift og Vedlikehold. Fast stilling v/uteseksjonen. Kontakt: Tore Renland, tlf SYKEPLEIER, Plastikk- og håndkirurgisk avd. 2 vikariater. Kontakt: Inger Berit Stene, tlf FAGKONSULENTER, Færingen Terapeutiske Senter. Faste stillinger og vikariater, varierende stillingsstørrelser, 3-årig helse-/sosialfaglig høyskoleutd. Kontakt: Kristin Røymo/Andreas Harnang, tlf RÅDGIVER FOR PERSONER MED DØVBLINDHET, Regionsenteret for døvblinde. Vikariat. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf STRÅLETERAPEUT, Kreftavdelingen. Faste stilling og vikariat. Kontakt: Betty Sabbasen, tlf PROSJEKTLEDER for Raskere tilbake, Samhandlingsenheten. Engasjement ut Kontakt: Ellen Valberg, tlf / , Anne Helen Hansen, tlf / ANESTESISYKEPLEIER, Dagkirurgisk avdeling. Fast stilling. Kontakt: Torild Johnsen, tlf , Lisbeth Maurstad, tlf FAGBIOINGENIØR OG OVERBIOINGENIØR, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Svangerskapsvikariat og fast stilling. Kontakt: Kristin Hauan, tlf ASS. SEKSJONSSYKEPLEIER/AVD.SYKEPLEIER, Nyfødtintensiv. Fast stilling. Kontakt: Gunnel Axelsson, tlf kanadier på et visst fotballstadium kommer i direkte konkurranse med klinikkens festival. Arrangementet kommer i konflikt med Bryan Adams konsert på Alfheim, men det er jo bare synd for han, påpeker Bugge. Vi kan avsløre at han har prøvd å få tak i billett, men vi måtte avslå siden han ikke jobber hos oss, fleiper Isaksen. Arrangementet på Driv er forbeholdt klinikkens 343 ansatte. La Bryan Adams stå på trappa? Virkelig? Isaksen tenker seg litt om. Greit! Hvis han tar gitaren med skal han få komme. Men da får han ikke spille «Summer of 69». UNN HARSTAD: SYKEPLEIER, Spesialistpoliklinikken. Fast 40% stilling. Kontakt: Aslaug Karlsen, tlf SYKEPLEIERE, Medisinsk avdeling. Flere stillinger i forbindelse med oppstart av palliativ enhet. Kontakt: Ann Ragnhild Broderstad, tlf / , Anna-Maria Nygård, tlf , Karina Fredheim, tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. nært & nyttig 19

20 Vil beholde slagpasientene Ansatte på geriatrisk avdeling er bekymret for velferden de eldste pasientene om akutt slagbehandling legges til nevrokirurgisk avdeling. Tekst og foto: Thomas Schanche Ansatte på geriatrisk avdeling er bekymret for at kompetansemiljøet på avdelingen ikke kommer til sin rett dersom akutt slagbehandling av de eldste pasientene forvinner til neurokirurgisk avdeling, slik LUO-arbeidsgruppen «Felles slagenhet ved UNN Tromsø» foreslår. Tverrfaglig kompetanse Vi kan slag hos eldre, uttaler Haldis Hals som er logoped på avdelingen. Vi kjemper for en avdeling som over lang tid har opparbeidet seg tverrfaglig kompetanse på slagpasienter og geriatri. Vi nyttegjør oss hverandres kunnskap og erfaring. Hun får støtte av sykepleier Mette Schumacher på geriatrisk. Vi kan både akuttbehandling og rehabilitering. Vi går veldig tidlig inn og kartlegger pasientforløpet til den enkelte. Alt henger sammen. Slik pasientforløpet er i dag, trenger ikke pasientene skifte avdeling og fagpersoner når de går over i rehabilitering. Per i dag behandler geriatrisk avdeling alle slagpasienter over 74 år, det vil si omtrent halvparten av alle slagpasientene ved UNN Tromsø. Dørvoktere Sigbjørn Rogne, konstituert overlege på geriatrisk avdeling, understreker at avdelingen i tillegg til å ha spisskompetanse på behandling av gamle, også skal fungere som dørvoktere: Vi ønsker å samarbeide for å gjøre behandlingen til pasientene så god som mulig. Vi ser at det gunstigste er å ha all slagbehandling (uansett alder) i en avdeling, både akuttbehandling og rehabilitering. Men dette ønsket begrenses nå av arealene på UNN. Når sykehusledelsen nå i det godes navn forsøker å innføre en reform som er til det verre, ser vi oss nødt til å si fra. En velkjent tommelfingerregel er at enhver reformmaker skal ha bevisbyrden på sine skuldre, og dokumentere at reformen som foreslås er til det bedre. I denne saken har de dokumentert at behandlingen blir dyrere og at de gamle slagpasientene får ekstrabyrden ved å måtte ligge på to avdelinger i stedet for en. Vi har på vår side vist at den foreslåtte akutte slagenheten er Haldis Hals, Mette Schumacher og Sigbjørn Rogne ved geriatrisk avdeling er imot forslaget om felles slagenhet ved UNN Tromsø. dårligere vitenskapelig dokumentert enn den vi i dag har på geriatrisk avdeling. Likevel fortsetter ledelsen å jobbe for den for sitt forslag. Fungerer godt Slagbehandling er tverrfaglig arbeide. Fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, leger, hjelpepleiere og logoped samarbeider nå godt sammen, og vi har bygd opp et godt arbeidsmiljø. Vi er motiverte, og ønsker å fortsette å anvende kompetansen vi har bygd opp innen akuttbehandling og rehabilitering av gamle slagpasienter, forklarer Rogne. Vi har også startet med trombolysebehandling av akutte hjerneinfarkt, og har et behandlingstilbud i tråd med internasjonale retningslinjer. Vi har spisskompetanse på behandling av hjerneslag hos gamle, og ønsker å samarbeide med nevrologisk avdeling for at kompetansen Positivt engasjement Direktør Tor Ingebrigtsen synes det er positivt at ansatte ved geriatrisk engasjerer seg med ønske om å gi et best mulig tilbud til pasientene. Slike initiativ imøteser han med glede overalt i sykehuset. Han har følgende kommentar til Pingvinens spørsmål om det på bakgrunn av direktørens spesialistfelt er grunnlag for å kunne hevde at direktøren er inhabil i denne saken. Nei. Jeg oppfatter meg ikke som representant for det ene eller det andre i begge fagmiljøene skal komme slagpasientene til gode. fagmiljøet ved UNN i den rollen jeg nå innehar. Hva synes du om løsningsforslaget fra geriatrisk? Prosessen vi er inne i er litt forsinket, og jeg har dessverre ikke rukket å sette meg spesifikt inn i denne saken ennå. Jeg vil derfor ikke mene noe som helst nå, men kan love at jeg skal sette meg grundig inn i saken før det treffes noen beslutninger. 20 nært & nyttig

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

klippmappe 2012 uke 41

klippmappe 2012 uke 41 klippmappe 2012 uke 41 Innhold - 4 artikler Sunnaas HF Redaktørens kommentar: Lite åpenhet i sykehus i Vestfold * Sunnås Sykehus * Sørlandet Sykehus * Rusbehandling Midt-Norge * Helse Nord-Trøndelag Sykepleien

Detaljer

Felles kontorsenter UNN

Felles kontorsenter UNN Felles kontorsenter UNN Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø av Åse-Merete Hansen, avdelingsleder ase.merete.hansen@unn.no Presentasjon via STYRK konferanse Norsk sykehus og helsetjenesteforening

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord 2011-13 www.telemed.no/funnke Hilde Gaard, prosjektleder, 27. september 2011 Hovedmål FUNNKe 2011-2013

Detaljer

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html Side 1 av 3 03.11.2014 Fra: Mürer Fred A.[Fred.A.Murer@helgelandssykehuset.no] Dato: 03.11.2014 10:40:57 Til: RHF-Postmottak Kopi: Tjeldnes

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

ÅRSMELDING FRA ARBEIDSUTVALGET (AU) 2012 / 2013

ÅRSMELDING FRA ARBEIDSUTVALGET (AU) 2012 / 2013 Faggruppe for FO-medlemmer i somatiske sykehus ÅRSMELDING FRA ARBEIDSUTVALGET (AU) 2012 / 2013 Møtevirksomhet AU har hatt tre møter i perioden, og det fjerde blir avholdt dagen før Landskonferansen i Bergen

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer