INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON. Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON. Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene."

Transkript

1 KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/01/2015 INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene. S 4 9 KVALITETSKONTROLL I ALLE LEDD S11 UNIK INVESTERING I FORSKNING S14 FRAMIFRÅ PRODUKSJON S24 OPTIMISME I NORD S25

2 EWOS FORUM INNHOLD INNHOLD S03 LEDER S04 SLIK OPPNÅR DE OPTIMAL PRODUKSJON S09 NØLER IKKE MED Å BRUKE FUNKSJONELLE FÔR S10 DOKTOR MED ALLSIDIG JOBB S10 MED OPPDRETT I BLODET S11 KVALITETSKONTROLL I ALLE LEDD S14 UNIK INVESTERING I FORSKNING S18 KVALITETSTEST PÅ ÉN, TO, TRE! S20 SOLSTRANDKONFERANSEN 2015 S22 FORSKER FOR 100 MILLIONER S23 «GI BARNA OPPDRETTSLAKS» S23 FRISK FISK VIKTIGST S24 FRAMIFRÅ PRODUKSJON S25 OPTIMISME I NORD S28 STADIG FLERE UTSTILLERE S29 HØY STEMNING I RORBUA S30 ELLEVILL HYLLEST S31 TRE LEKRE FORRETTER REKORD INVESTERING FOR FISKEHELSE EWOS investerer over 80 millioner kroner i et nytt forskningssenter som får navnet EWOS Fish Health Centre (EFHC). Forskningssenteret skal lokaliseres i Los Lagos-regionen i Chile, og vi er i gang med byggingen. MAT ER VIKTIG for helsen slik er det for fisken også. Fôr er en sentral del av løsningen for å styrke fiskehelsen. Gjennom forskning og innovasjon skal vi tilby kundene våre de beste fôrproduktene som er mulig å oppdrive. Vi forventer at vi raskt kan gjøre nye forbedringer på eksisterende produkter. GJENNOM FLERE TIÅR har EWOS gjort modige investeringer i forskning og utvikling, og jeg er stolt av at vi nå bringer tradi sjonen videre med en investering som, oss bekjent, er den største investeringen i forskning og utvikling som er gjort av en privat aktør i laksenæringen. HELT KONKRET kan vi gjøre 4 5 ganger flere studier i året. For eksempel ønsker vi å forske videre på hvordan fôret kan bidra til å minske skadevirkningene av lakselus. Vi forventer at vi raskt kan gjøre nye forbedringer på eksisterende produkter. Innen to-tre år er planen å lansere nye produkter som kan bidra til å bekjempe dagens utfordringer for fiskens helse. INVESTERINGEN I EFHC er ikke bare betydelig for EWOS, men også avgjørende for næringens utvikling, da denne investeringen øker den globale kapasiteten for smitteforsøk med 30 prosent. TRUSLER SOM LAKSELUS og sykdommer er de mest alvorlige utfordringene for lakseoppdrett. De begrenser mulighetene for en bærekraftig vekst av næringen, og påvirker i tillegg både omdømme og næringens økonomiske resultater. Riktig fôr kan ikke løse denne utfordringen alene. Men resultatene våre har vist at vi kan gi et viktig bidrag i kompaniskap med andre tiltak i havbruksnæringen. Med denne rekordinvesteringen øker vi vårt bidrag betydelig. Einar Wathne COO, EWOS Group EWOS FORUM LEDER Redaksjon: Hege S. Hovland, Lise Andreasen, Kåre Gruven og Rune Eriksen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS s2

3 SLIK OPPNÅR DE OPTIMAL PRODUKSJON KARLSØY: Solid innsats fra topp motivert mannskap gjør at Lerøy Aurora kan produsere optimalt innenfor MTB-grensene. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen KOK: Laksen spreller i noten. Benn Levi passer på at alt går etter planen. s4

4 Tenk det, fem millioner måltider fra en og samme merd! Det er en enestående prestasjon! Håvard Hårstad PÅ MERDKANTEN: Benn Levi Thomassen med en ekte «Karanes-laks». TEPPET GÅR OPP: Orkastnoten er på plass og fisken kan suges inn i brønnbåten. Lokaliteten Karanes i Dåfjorden ligger på nordsiden av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Driftsleder Benn Levi Thomassen (40) er velvillig guide når Forums utsendte medarbeidere skal overvære ett av mange deluttak av fisken som ble satt ut våren og sommeren BEVISST STRATEGI Vi har tatt ut mange «topper» så langt i produksjonen. Vi begynte i august 2014, og allerede da var den største fisken rundt fem kilo. Dette er en bevisst strategi for å kunne øke snittvekten på fisken som går til slakt, sier Benn Levi. Karanes-mannskapet har med stort hell brukt shetlandsrist for å sortere ut stor fisk midt i produksjonssyklusen. Prosessen er arbeidskrevende, men gir gode resultater. Når de største fiskene forsvinner, endrer det hierarkiet i merden. Den litt mindre fisken kommer først i matkøen og vokser raskere, påpeker Benn Levi. HARDT ARBEID Det er en vakker januar-formiddag når Forum kommer på besøk. Havet er blikkstille, lyset er magisk og himmelen er blå og rosa, med bleke, hvite makrellskyer. Når de største fiskene forsvinner, endrer det hierarkiet i merden. Den litt mindre fisken kommer først i matkøen og vokser raskere. Benn Levi Thomassen Det har vært dårlig vær i mange uker, men i dag er vi heldige, sier Benn Levi idet vi nærmer oss merden der brønnbåten «Rostein» fra rederiet med samme navn er i gang med å gjøre dagens andre kast med orkastnot. Operasjonen startet grytidlig om morgenen, og det er mye arbeid for hånd som skal til før laks etter laks kan pumpes inn i brønnbåten via et «sugerør». TO KAST Tre mann sørger for at orkastet gjøres forsvarlig og i henhold til selskapets prosedyrer. Vinsjene kommer på plass, og noten reiser seg som et sceneteppe. Brønnbåten har tatt 155 tonn på første kast og nå avsluttes operasjonen ved å pumpe inn ytterligere 20 tonn. Karanes-lokaliteten har fem 160-metringer og seks 130-metringer, og brønnbåten har vært på hyppige besøk de siste månedene. Det handler om å balansere biomassen og utnytte kapasiteten optimalt, sier Benn Levi og legger til: Denne generasjonen har vært veldig god, og alt har gått etter planen. Bank i bordet! UNGT MANNSKAP «Rostein» setter kurs mot Lerøy Auroras slakteri på Skjervøy som ligger fire timer unna, mens Benn Levi tar oss med til fôrflåten «Kågen». Den ble bygget i 2008 og har plass til 400 tonn fôr. I fôringssentralen er det panoramautsikt over lokaliteten. Her treffer vi Roar Skallebø (42), Hallgeir Larsen (35) og Gjert Espeland (20). Snittalderen på mannskapet er ca. 30 år. En ung gjeng som passer på store verdier. Fisken i én generasjon er verdt 250 millioner kroner. De kan fortelle at det er mye hval i området og tjukt med sild. Havørnen er en hyppig gjest. Dåfjorden ligger beint nord-sør. Her ser du rett til Nordpolen, flirer Benn Levi og legger til at Jan Bålsrud, mannen med «ni liv», overnattet ved Dåfjorden på sin flukt fra nazistene. BEGYNTE UNG Lerøy Aurora har hatt Karanes-lokaliteten i mange år. Før 2013-generasjonen ble satt ut, ble lokaliteten flyttet litt for å få en enda bedre plassering i forhold til miljøet. Det er en lun lokalitet, men med stor utskifting av vann og ingen store oksygenproblemer. Vi har ikke AGD, lite lus og vi har unngått kjønnsmodning. Det er med andre ord lite å klage over, fastslår Benn Levi som fikk sin første erfaring fra havbruk allerede år gammel. Og da jeg var 17, i 1992, skulle jeg jobbe en kort periode hos Dåfjordlaks. Så ble jeg værende litt til og litt til. Jeg er her fremdeles og har aldri angret. RIVENDE UTVIKLING Dåfjordlaks gikk senere konkurs. Driften ble kjøpt opp av Lerøy i 2003, og Benn Levi fulgte med på lasset. Han har opplevd store endringer i næringen. Da jeg begynte, produserte vi fisk på en lokalitet. Merdene var åttekantede med «Refa-vinger» i tre, og de var bare åtte meter dype. I dag er dybden femti meter. Og så var det all håndfôringen! Jeg drømte om ausekar om natten, sier Benn Levi som i mer enn 20 år har opplevd hvordan produksjonen er forbedret, steg for steg. FAKTA: KARANES Karanes ligger grader nord og er Lerøy Auroras nordligste lokalitet sammen med Lausklubben i Varanger. Karanes-lokaliteten ligger i den elleve kilometer lange Dåfjorden som går inn til bygden Dåfjord i fjordbotnen. Karanes er en ASC-serifisert lokalitet og det betyr at fisken fra Karanes er ASC-godkjent. ASC er den strengeste miljøsertifiseringen for havbruksvirksomheter. Totalt har Lerøy Aurora ni lokaliteter som er ASC-godkjent. Karanes TROMSØ s6

5 NØLER IKKE MED Å BRUKE FUNKSJONELLE FÔR KARLSØY: Lerøy Aurora benytter fôr som fisken kan utnytte optimalt den første vinteren i sjø. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen Produksjonssjef Håvard Hårstad forteller at selskapet tidligere brukte EWOS ICE den første vinteren. Nå bruker de EWOS RAPID. Fisk som spiser godt har god ernæringsstatus og er langt bedre rustet mot vinterens utfordringer. Vi gjør vurderinger om høsten og nøler ikke med å bruke funksjonelle fôr hvis vi mener det kan gi enda bedre fiskevelferd, sier han og minner om at fiskehelse og produksjon er to sider av samme sak. OPTIMAL START I nord er man i særdeleshet avhengig av en optimal start for fisken i sjø. Vi bruker overgangsfôr som sørger for at overgangen fra ferskvann til sjøvann går så smertefritt som mulig. Dette gjøres i samarbeid med settefiskanlegget vårt, sier Håvard. STOR EFFEKT Ettersom sjøtemperaturene er under fire grader flere måneder, er Lerøy Auroras strategi å bruke fôr som gir mest mulig fordøyelig energi ved lave temperaturer. Hensikten er å gi fisken bedre overlevelse, mindre stress og bedre tilvekst. Selv om vinteren her på 70 grader nord er lang og kald, må vi ikke glemme et fisken vokser om lag 20 prosent, ett kilo, den første vinteren i sjøen. Naturlig nok ikke like mye på nullåringen, men prinsippet er det samme. Veksten gir renters renter-effekt videre i produksjonen, og det er følgelig en periode som vi må utnytte maksimalt. OPTIMAL PRODUKSJON Lerøy Aurora bruker lang tid på å finne de beste lokalitetene. Vi skal drive bærekraftig uten å sette for store avtrykk etter oss. Vi ser etter lokaliteter som trygt kan produsere godt og gi optimal fiskevelferd. Å få tilgang til nye lokaliteter er ikke enkelt disse dager, og da må vi bruke de lokalitetene vi allerede har best mulig. Ved å Veksten gir renters rentereffekt videre i produksjonen. Håvard Hårstad produsere godt og med stor presisjon på hver lokalitet kan vi sikre god fiskehelse, forutsigbar produksjon, optimal fiskevelferd og lang brakkleggingstid. PANORAMAUTSIKT: Fra venstre Roar Skallebø, Gjert Espeland og Hallgeir Larsen som overvåker produksjonen fra fôringssentralen. STÅLKONTROLL PÅ FÔRINGEN For å lykkes med dette må Lerøy Aurora ha god og langsiktig produksjonsplanlegging. Ikke minst etter 2000 skjedde det enormt mye. 90-metringene ble 120- og 160-metringer, og vi begynte å bruke spissposer, bare for å nevne noen av nyvinningene. FÅR FART I FISKEN Det meste av smolten kommer til Karanes fra Lerøy Auroras settefiskanlegg i Laksefjord. Deretter starter det intensive arbeidet med å få fisken raskt i gang. Fra første dag i sjø er smolten avhengig av engasjerte medarbeidere som tenker på fiskens beste, og det beste for fisken er ofte ikke det enkleste for dem som jobber med den. Startfôringen er alfa og omega, konkluderer Benn Levi. Det er for sent å skape gode prestasjoner tre måneder etter at fisken er kommet i sjø. Et godt biologisk resultat starter allerede i fiskens første uker, ikke minst her i nord der sjøtemperaturen kan være så lav som to grader. EN MILEPÆL Håvard Hårstad, produksjonssjef i Lerøy Aurora, er imponert av innsatsen til Karanes-folkene. De har stort engasjement og deler gjerne sine ideer og synspunkter. Lokaliteten har en blanding av erfarne folk med lang fartstid og nye medarbeidere som har stå-på-vilje og lyst til å lære. Teamet er dessuten satt sammen av folk som har erfaring fra andre driftsområder og lokaliteter i Aurora. Dette er et eksempel på «best practice» i Lerøy Aurora, og så langt viser prestasjonene forbedringer fra forrige utsett på lokaliteten. Håvard forteller at Lerøy Aurora nådde en milepæl på Karanes i år, fordi de har tatt ut topper av produksjonen slik at man kan produsere mer i hver av ringene. For første gang har vi produsert over tusen tonn laks i én merd. Tenk det, fem millioner måltider fra en og samme merd! Det er en enestående prestasjon! Alt dette forutsetter selvfølgelig at mannskapene våre har stålkontroll på fôring og overvåker fiskens velferd hver dag. Jeg er glad for at mannskapet på Karanes har stått så godt på. Det er motiverende å se resultatene av den gode jobben som er gjort, nå som vi avslutter lokaliteten. Hemmeligheten bak suksessen er faktisk ingen hemmelighet. Skal man lykkes er det kun to ting som gjelder. God fisk og fokuserte medarbeidere! PRODUKSJONSSJEF: Håvard Hårstad i Lerøy Aurora. s8

6 TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Vidar Langeland DOKTOR MED ALLSIDIG JOBB BERGEN: For ti år siden visste Synne Andersen fint lite om havbruksbransjen. Nå er hun i full gang i jobb som produktkoordinator for vekstfôr, med fersk doktorgrad i bagasjen. Hadde noen for ti år siden sagt at jeg skulle jobbe med fisk, ville jeg ikke trodd det. Det er tilfeldig at jeg havnet i denne bransjen, men når jeg først har kommet hit, er jeg veldig fornøyd med å være her. Det fine er at jeg får være med på alt, både utvikling, optimering og presentasjoner av produkter, sier 28-åringen som har lagt åtte år med studier bak seg. DOKTORGRAD ring. Der studerte hun hvordan aminosyren arginin påvirker laksens vekst, og hvilken metabolsk effekt den har. Doktorgraden tok hun på NIFES, og i oktober disputerte hun. Jeg har lært mer den siste måneden enn det siste året. Synne Andersen Som produktkoordinator skal Synne følge opp vekstfôrproduktene og passe på at produktene er til beste for både kundene og EWOS. ALLSIDE OPPGAVER Her er det spennende og allsidige arbeidsoppgaver og kjempehyggelige kolleger. Dette er en bransje i rask utvikling, og det er mye nytt å sette seg inn i. Jeg har lært mer den siste måneden, enn det siste året, sier Synne som på fritiden liker å lese, være med venner og gjerne komme seg en tur på fjellet. Jeg er ingen treningsfantast, men jeg liker å stå på ski, og om sommeren tar jeg gjerne en tur på Ulriken etter jobben. Synne Marte Andersen Alder: 28 Hjemsted: Født i Oslo, bodd i Bergen siden hun var seks. Bosted: Minde i Bergen Familie: Samboer med Tobias Ny jobb: Begynte 19. januar som produktkoordinator vekstfôr MED OPPDRETT I BLODET BERGEN: Eirik Hansen har rukket å skaffe seg både solid utdannelse og erfaring fra havbruk tidligere enn de fleste. Eirik har nettopp avsluttet studiene ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø og er ferdig utdannet fiskerikandidat i markedsføring. Det innebærer til sammen fem års studier, først en bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap. Deretter et to års masterstudium, der han spesialiserte seg på markedsføring. En del av utdannelsen har også omfattet havbruk. Parallelt med studiene i Tromsø, jobbet 24-åringen i to år som røkter på et oppdrettsanlegg. JOBBET MYE Jeg har bestandig jobbet mye. I og med at jeg er oppvokst på kysten, og med en familiebedrift innen fiskeri, var valget av utdannelse naturlig, sier Eirik som er fostret opp på Sommarøya utenfor Tromsø. Arbeidserfaringen og kunnskapen han har med seg fra familiebedriften, kommer godt med når han nå skal i gang med jobben som kundekonsulent i EWOS. Det som frister med jobben er at du har kontakt med kunder og møter mye folk. I tillegg er havbruk en spennende næring som hele tiden er i utvikling. Og når jeg først skulle flytte fra Tromsø, var Bergen det absolutt beste alternativet. IDRETTS AMBISJONER Eirik har brukt mye av tiden til å besøke Etter en bachelor i biomedisin i Australia, tok hun en master i human fysiologi ved Universitetet i Bergen. Etter et pause-år der hun jobbet som forskningstekniker og rådgiver, gikk hun løs på doktorgradsstudier i fiskeernækunder siden han begynte i jobben 2. februar. Erik Sørheim og Vidar Hjartnes har jobbet her i 20 år, og har introdusert meg for kundene. Det er ikke bare-bare å steppe inn for de to veteranene, sier Eirik som på fritiden bruker tid på å hindre «kroppslig forfall». Jeg har gått tre år på idrettslinje på videregående, med fotball som hovedområde. Nå blir det mest trening i treningsstudio, men jeg har ambisjoner om å prøve meg på Stoltzekleiven. Jeg må nok ha noen økter der hvis jeg skal klare å hamle opp med de spreke damene her i EWOS! Eirik Hansen Alder: 24 Hjemsted: Sommarøya, Tromsø. Bosted: Bergen Familie: Kjæreste som flytter til Bergen i juni Ny jobb: Kunderådgiver KVALITETS KONTROLL I ALLE LEDD FLORØ: Medisinfôr er underlagt like streng kontroll som medisin til mennesker. Derfor har Quynh Le (36) en meget viktig rolle i EWOS-systemet. TEKST: Hans Brundtland FOTO: EGIL AARDAL s10

7 PÅ TROLLESKJERET: Quynh Le og Kristin Almås i vakker natur rett utenfor Havlandet Forskningslaboratorium. I LABORATORIET: Kristin og Quynh har et felles mål: Å bidra til korrekt legemiddelbruk. I FABRIKKEN: Quynh, kvalitetsleder Aashild Bergvoll og Kristin med medisinfôr som er godkjent og klar til distribusjon. Hun er ny Qualified person (QP) med ansvar for medisinfôret som produseres på EWOSfabrik ken i Florø. Før et produkt kan selges, må det innom Quynh for godkjenning. Kravene kan sammenlignes med de man finner i et apotek der enhver resept og legemiddel skal kvalitetssikres før utlevering. Quynh Le Quynh Le Alder: 36 Fødested: Vietnam, oppvokst i Moss Bosted: Florø Familie: Gift med Edgar. De har tre barn, Ine (6), Sigve (4) og Aslak på snart 2 år. Ny jobb: Qualified person (QP) for medisinfôr. Vi er underlagt strenge krav i forbindelse med tilvirkertillatelse som er utstedt fra Legemiddelverket. Det kan sammenlignes med de man finner i et apotek der enhver resept og legemiddel skal kvalitetssikres før utlevering, sier hun. I NYE ROLLER Forum har tatt turen til Florø for å treffe Quynh og Kristin Almås som er EWOS produktsjef for medisinfôr. Begge er relativt ferske i stillingene. Vi møter dem på Havlandet Forskningslaboratorium på Trolleskjeret, like ved EWOS-fabrikken. Her har Quynh Le vært daglig leder i et knapt år. Nylig ble hun også godkjent som QP for EWOS og har dermed det fortløpende arbeidet med å godkjenne resultatene i henhold til lover og regler. Det er en vesensforskjell på medisinfôr og vekstfôr, sier hun og viser oss rundt i det lyse, trivelige Havlandet-bygget som ligger rett ved innseilingen til havnen i Florø. TIDKREVENDE PROSESS Før produktet kan sendes ut til kunde, foregår en omstendelig og tidkrevende kontrollprosess. Etter at vareprøvene er ankommet laboratoriet fra fabrikken, skal pelletene bearbeides. Legemiddelet fra pelletene skal trekkes ut. Dette gjøres ved hjelp av forskjellige metoder, blant annet risting, røring og ultralydbad. Et av trinnene i prosessen som er tidkrevende, er når væsken må dryppes, én og én dråpe, gjennom et filtreringssystem i reagensrør før testing. Videre kjøres den opparbeidede prøven i væskekromatografi (HPLC). Det er en teknikk som brukes for å separere de kjemiske stoffene i prøven. Deretter skal en annen QP på laboratoriet vurdere resultatet før Quynh kan sette det endelige «godkjent-stempelet». Det er nok ikke alle som vet hvor komplisert prosessen er. Analysene kan ta lang tid, opptil halvannet døgn, før resultatene foreligger. BÅTFLYKTNING EWOS nye QP har en dramatisk bakgrunn. På slutten av 1970-tallet flyktet hennes foreldre med seks barn fra Vietnam. De ble båtflyktninger som seilte ut i enkle farkoster på flukt fra de nye kommunistiske makthaverne. Jeg husker ikke noe av det som skjedde. Jeg er blitt fortalt at vi ble reddet av en norsk båt, og etter et opphold i Singapore fikk vi tillatelse til å komme til Norge. Da var jeg 14 måneder gammel. Quynh vokste opp i Moss og ble utdannet cand. pharm. (farmasøyt) i København. GLAD I VESTLANDET Senere studerte jeg i Bergen og ble veldig glad i Vestlandet. Det passet derfor veldig bra å få overta ledelsen av Vitusapoteket i Florø i 2004 og komme til Havlandet ti år senere. Hun og mossingen Edgar har tre barn i alderen halvannet til seks år. De trives i Florø og den flotte Sunnfjord-naturen der Quynh kan dyrke hobbyer som fridykking og padling. KORREKT LEGEMIDDELBRUK Kristin Almås har ett års fartstid i EWOS og har etablert et godt samarbeid med Quynh. Målet er å bidra til korrekt legemiddelbruk. Vi er begge veldig opptatt av fiskehelse og hvordan fôret kan påvirke miljøet. Vi er underlagt et veldig strengt regelverk som må følges til punkt og prikke, sier Kristin idet vi tar turen over til EWOS store fabrikkområde. Det er viktig å bestille medisinfôr i god tid! Kristin Almås MANGE VARIANTER På fabrikken blir vi møtt av kvalitetsleder Aashild Bergvoll, og vi får et innsyn i hvor nøye produksjonen av medisinfôr blir fulgt opp, fra råvarer til pakking. EWOS produksjon av medisinfôr består i hoved sak av EWOS SLICE og EWOS RELEE- ZE. Ser vi på SLICE alene, produseres det fire størrelser med fire ulike styrker, i alt 16 varianter. Det er vanskelig å forutse hva som blir etterspurt, og vi kan ikke ha alt på lager til enhver tid. Derfor settes produksjonen oftest i gang ut fra bestilling, sier Kristin og legger til: Dette krever et godt samarbeid med kundene våre. Det er viktig å bestille medisinfôr i god tid! HAVLANDET FORSK NINGS LABORATORIUM Ligger på Trolleskjeret i Florø. Foretar våtkjemiske og mikrobiologiske analyser. De kjemiske analysene uføres hovedsakelig på ferdig fiskefôr, legemiddel og råvarer som inngår i fiskefôr, samt laks og ørret. De mikrobiologiske analys ene utføres på fôr, råvarer, fisk, næringsmidler, vann og miljøprøver. Havlandet har ni fast ansatte pluss én på engasjement og skal utvide staben med to personer i løpet av første halvår Florø BERGEN Fjon s12

8 UNIK INVESTERING I FORSKNING Her legges grunnsteinen til det største forskningsløftet av en privat aktør i laksenæringen. TEKST: Hans Brundtland EWOS investerer over 80 millioner kroner for å etablere EWOS Fish Health Centre. Det er lokalisert i Los Lagos-regionen, ganske langt sør i langstrakte Chile. FAKTA: EWOS FISH HEALTH CENTRE Senteret bygges i Los Lagos-regionen i Chile. Er forventet å åpne i slutten av EWOS Fish Health Centre blir på kvadratmeter. Vil bl.a. inneholde systemer for vannrensing, klekkeri, forskningsrom og laboratorier. Fra oppstart vil senteret ha ansatte. CHILE Los Lagos s14

9 Nye produkter med spesialdesignet fôr vil gjøre det mulig å redusere bruken av dyre og miljømessig omstridte medisiner og kjemikalier. Adel El-Mowafi I BERGEN: Adel El-Mowafi under presentasjonen på NASF. UNIK INVESTERING Forskningssjef Adel El-Mowafi i EWOS Innovation var til stede under seremonien i Chile 19. mars. To uker tidligere var han i Bergen der planene ble presentert under North Atlantic Seafood Forum Conference (NASF), verdens største havbrukskonferanse med 600 del tagere fra 35 land. Det nye senteret gjør at kapasiteten på forsking på fiskehelse i verden øker med 30 prosent. Adel El-Mowafi Det er unikt at et fôrselskap gjør en investering i denne størrelsesorden rettet mot fiskehelse, sier El-Mowafi til Forum. FLASKEHALSEN Målet er å finne helhetlige løsninger på fiskehelseproblemer som er den viktigste flaskehalsen for å oppnå vekst innen lakseoppdrett. På det nye senteret vil vi produsere all fisk som trengs til eksperimentelle forsøk, og vi vil ha de mest avanserte metoder tilgjengelig. Nå kan EWOS utføre fire til fem ganger flere studier i året, og det nye senteret gjør at kapasiteten for forskning på fiskehelse i verden øker med 30 prosent, sier El-Mowafi. FORSKNINGSTRADISJON EWOS har lang tradisjon for å satse på forskning. Allerede i 1996 ble det investert 20 millioner kroner på forskningsstasjonen i Dirdal. Nå vil de to miljøene i Norge og Chile utfylle hverandre. I Dirdal er forskningen hovedsakelig rettet mot ernæring og fôrteknologi. Dette er trolig en av verdens mest avanserte baser for forskning innen akvakultur med kompetanse fra elleve ulike land. Alt dette er et resultat av kontinuerlige forbedringer og økte investeringer i løpet av 26 år. Med det nye senteret får vi fire til fem ganger større prøvekapasitet enn det vi har i dag. AKADEMISK SAMARBEID EWOS Innovation har allerede samarbeid med flere universiteter i Norge, Storbritannia og Canada i tillegg til Chile. På EWOS Fish Health Centre får vi mulighet til å samarbeide med enda flere akademiske partnere og leverandører. Vi skal utvikle nye typer helsefôr og få bedre dokumentasjon for eksisterende produkter. Dette vil automatisk utløse nye samarbeidsprosjekter. HELHETLIGE LØSNINGER Helsefôr er et satsingsområde i EWOS, spesielt helsefôr til oppdrettslaks. Chile er et svært viktig marked for EWOS og har stort potensial for vekst. Havbruksindustrien i landet fikk et alvorlig tilbakeslag i 2008 på grunn av helseproblemer, men situasjonen har forbedret seg dramatisk takket være forbedret biologisk sikkerhet, sier El-Mowafi som mener at helhetlige løsninger må til for å løse problemer med fiskehelsen. Nye produkter med spesialdesignet fôr vil gjøre det mulig å redusere bruken av dyre og miljømessig omstridte medisiner og kjemikalier. LUS OG SYKDOMMER Forskerne på EWOS Fish Health Centre vil legge størst vekt på å utvikle fôrprodukter som kan bidra til å bekjempe utfordringer knyttet til lakselus, i tillegg til sykdommene SRS og AGD. Innen to-tre år er planen å lansere nye produkter som kan bidra til å bekjempe dagens utfordringer. Samtidig gjør den nye kapasiteten at vi kan reagere enda raskere dersom nye helse messige utfordringer dukker opp, sier El-Mowafi. REDUSERTE KOSTNADER EWOS Innovation har allerede et eksisterende forskningsanlegg og mange dyktige ansatte i Los Lagos-regionen. Det er også et insitament EWOS FISH HEALTH CENTRE: Senteret i Chile blir på kvadratmeter. at den chilenske regjeringen gir skattefradrag som vil redusere driftskostnadene av senteret. Etter at planene ble offentliggjort har vi fått veldig positive reaksjoner fra oppdrettere og fra kolleger i det akademiske miljøet som anerkjenner at det er et presserende behov for et slikt anlegg, sier El-Mowafi som påpeker at investering i senteret beviser at EWOS eiere har en langsiktig strategi der sunn fisk, vekst og bærekraft er viktig. s16

10 FAKTA: MICRONIR Det nye apparatet, MicroNIR, måler fettinnhold og pigment på levende laks. Prosjektet er et samarbeid mellom EWOS, EWOS Innovation og AquaGen, og skal utvikle ikke-destruktive målemetoder for kroppssammensetning hos laks. Teknologien MicroNIR er et ultrakompakt nær-infrarødt spektrofotometer. NIR er en forkortelse for Near Infrared. EWOS Innovation utvikler de tekniske løsningene, som testes ut sammen med AquaGen. MicroNIR er godkjent som Forskningsrådets SkatteFUNN-prosjekt, som gir finansiering i form av skattefradrag. KVALITETSTEST PÅ EN, TO, TRE! BERGEN: Mer data på kortere tid, og bedre for laksen! TEKST: Hans Brundtland EWOS har vært med på utvikling av et nytt apparat og en metodikk som gjør det mulig å ta kvalitetsprøver av laksen uten å avlive den. Utviklingen er en spinoff-effekt av det daglige forskningsarbeidet i EWOS Innovation, sier produktsjef for vekstfôr i EWOS, Ernst Hevrøy. GJORT PÅ SEKUNDER Med den nye teknologien kan vi ta prøver i løpet av noen sekunder og slippe fisken levende ut igjen i merden, sier Hevrøy. FETT OG FARGE Det er første gang det er utviklet et slikt apparat som røktere selv kan ha med ut for å teste fisken. Det er i dag vanlig at oppdretterne tar tre-fire uttak av fisk for kvalitetsanalyse under produksjonstiden. Fisken blir slaktet og kvernet før man kan ta de kjemiske prøvene. Foreløpig har vi testet apparatet på rundt 200 laks, og det ser veldig lovende ut. Ernst Hevrøy Ideen oppsto da Jarle Ravndal og Karl Østerhus i EWOS Innovation jobbet med NIR-teknologi på fôr- og fiskeprøver. De fikk anledning til å teste ut en liten skanner som registrerer fiskens fettnivå og fargeinnhold, og har sammen med produsenten utviklet en software som er tilpasset kvalitetsprøver av laks HURTIG OG ENKELT Målingene kan utføres parallelt med det daglige arbeidet på lokaliteten, i motsetning til dagens analyser som både er tidkrevende og koster mye. FORT GJORT: I løpet av noen sekunder utføres kvalitetstesten. Uten at laksen må bøte med livet. Foto: EWOS Innovation Å kunne få en hurtig og enkel kvalitetsvurdering av fisken har stor verdi og vil gjøre det mulig for oss å følge fiskens energistatus på en helt annen måte. Dermed kan vi få raskere og mer presis tilbakemelding på effekten av de endringene vi gjør med fôret og bedre forstå hvilke fôrsammensetning som fungerer best under ulike forhold, sier Hevrøy. Vi kontaktet AquaGen som er en av våre kunder, og som må utføre mange kvalitetsprøver for å få frem fisk med riktig karakter til avl. De har en stor FoUavdeling og var interessert i et samarbeid. De har fra første stund vist stor begeistring for prosjektet. Foreløpig har vi testet apparatet på rundt 200 laks, og det ser veldig lovende ut. Vi håper å være ferdig med uttestingen og evaluering i løpet av året, og vil deretter se på hvordan vi best mulig kan utnytte denne nye og revolusjonerende metoden, sier Hevrøy. TESTING: Bjørg Bjelland ved EWOS Innovations laboratorium i Oltesvik under testarbeid med MicroNIR. Foto: EWOS Innovation GODT SAMARBEID Uttestingen skjer i samarbeid med avlsselskapet AquaGen. UT I FELTEN I testperioden bygges det opp en solid database. SPENNENDE SAMARBEID: AquaGen har fra første stund vist stor begeistring for prosjektet, sier Ernst Hevrøy. s18

11 ÅPENHET: Vi må være åpne, vise hva vi gjør og være villige til å snakke om det. Vi har jo ingenting å skjule! sier Erik Jarle Osland, eier og daglig leder i Osland Havbruk. SOLSTRANDKONFERANSEN 2015: OMDØMME «RETT OPP RYGGEN, OG FREM MED BRYST KASSEN!» OS: Vi må ta ansvar for omdømmet vårt. Skjer det noe negativt, må vi selv gå ut og ta regien. STOR INTERESSE: 230 var samlet under årets Solstrandkonferanse. SOLSTRAND KONFERANSEN TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Arrangert for 27. gang på Solstrand Hotel i Os. 230 deltagere, fulltegnet. Årets tema var «omdømme» og det var innlegg fra: Daglig leder i PHARMAQ Analytic, Siri Vike. Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Ingrid Heggø. Forskningsdirektør i NIFES Ingvild Eide Graff. Daglig leder i SpeakLab Siri-Lill Mannes. Produktsjef for vekstfôr i EWOS, Lise Andreasen. Det sier Erik Jarle Osland til Forum. Han er eier og daglig leder i Osland Havbruk som har base i Bjordal i Sogn og Fjordane, og en av 230 som var til stede under årets Solstrandkonferanse i regi av EWOS. «PERFEKT» TIMING Gjennomgangstema var nettopp omdømme, og timingen var «perfekt». Ekstremværet «Nina» hadde nylig feid over Vestlandet. Det var meldt om en rekke rømminger med påfølgende negativ omtale av næringen i media. Andre husdyr er gjemt inne i et fjøs, men «alle» ser vår produksjon. Vi vil alltid få oppmerksomhet, derfor må vi være åpne, vise hva vi gjør og være villig til å snakke om det. Vi har jo ingenting å skjule! Og så må vi være stolte over å være oppdrettere. Rett opp ryggen, og frem med brystkassen! lyder oppfordringen fra Osland. Du skal aldri overvurdere folks kunnskapsnivå og ikke undervurdere deres intelligens. Siri Lill Mannes FEILAKTIGE PÅSTANDER Det er ikke bare de fremste japanske sushikokkene som vil ha oppdrettslaks, markedet for den norske delikatessen er nærmest umette lig. Statsminister Erna Solberg har uttalt at laksen er «Norges IKEA». Et anerkjent merkenavn over hele verden. Likevel er omdømme blant de mest diskuterte temaene i næringen. Kritiske og negative presse oppslag etter rømming og sykdom, feilaktige påstander om at fisken skulle være farlig å spise, og pressgrupper som vil legge ned all lakseoppdrett er utfordringer som landets nest størst eksportnæring opplever. STOR BETYDNING Under Solstrandkonferansen kom foredragsholderne med ulike resepter på hvordan omdømmet kan styrkes. Omdømmet er nesten det viktigste vi har. Kundene våre ser på omdømmet vårt. Det gjør også politikerne som skal bestemme rammevilkårene våre, samt investorer og andre som skal satse på oss. Og omdømmet har betydning for oss selv, sa konsernsjef Einar Wathne i EWOS. FAKTA OG FØLELSER Wathne tok opp viktige omdømmesaker i 2014, fra debatten rundt bruk av sertifisert palme olje til problemene med miljøgiften HCB i fiskemel fra Peru. Til slutt: Vitenskapskomiteen for Mattrygghet som friskmeldte laksen og slo fast at oppdrettslaks er sunn og trygg mat. Omdømme er en balanse mellom fakta og følelser, mener Wathne. Omdømmet er nesten det viktigste vi har. Einar Wathne MÅ RYDDES OPP Jeg hører ikke lenger at havbruk er en cowboy-næring, sa Arbeiderpartiets Ingrid Heggø. Hun var likevel tydelig på at havbruks næringen må bygge omdømme gjennom ansvarlig opptreden og å løse miljøutfordringene. s20

12 TYDELIGE BUDSKAP: Siri Lill Mannes la vekt på korte ord og setninger, engasjement og entusiasme. Heggø har representert Sogn og Fjordane på Stortinget i nesten ti år, hun er fast medlem i Næringskomiteen og ikke minst fiskeri politisk tals person for Arbeiderpartiet. Hun understreket at omdømmebygging for hav bruksnæringen handler om å vise ansvarlig atferd og å utbedre kunnskapsgrunnlaget. Miljøutfordringer må løses, næringen bør jobbe for å fremstå som attraktiv for ungdom, og det må ryddes opp i lakseelvene etter rømminger. MER FORSKNING Heggø mener også at det må forskes mer. Spørsmålet er hvem som skal betale. Jeg tror på et spleiselag. Vi må sammen finne løsninger på hvordan vi skal oppnå bærekraftig vekst, sa stortingsrepresentanten som nå reiser kysten rundt for å lage ny havbrukspolitikk for Ap. Jeg håper dere ikke nøler med å komme med innspill! oppfordret hun. ENTUSIASME SMITTER FORSKER FOR 100 MILL. OMDØMMEBYGGING: Havbruksnæringen må bygge omdømme gjennom ansvarlig opptreden, mener Arbeiderpartiets Ingrid Heggø. Utenom Einar Wathne besto panelet på årets Solstrandkonferanse utelukkende av kvinner. Siri Lill Mannes var invitert til å snakke om «kunsten å overbevise andre». Den tidligere TV 2-journalisten og nåværende forfatter og daglig leder i SpeakLab fortalte blant annet at om å ha tydelige budskap, bruke korte ord og korte setninger, samt å vise engasjement og entusiasme. Hun fremhevet astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegaard som et eksempel på en fagmann med stor formidlingsevne og smittsom entusiasme. Du skal aldri overvurdere folks kunnskapsnivå og ikke undervurdere deres intelligens, var et av rådene fra Siri Lill Mannes. OS: Lise Andreasen (bildet) er ekspert på fiskefôr. Produktsjefen for vekstfôr i EWOS snakket blant annet om hvordan råvarer kan påvirke fisken og næringens omdømme. Påstanden om at laksen holder på å bli en svømmende grønnsak har hun ikke mye til overs for. Selv om laksen spiser nesten det samme som en gris, så blir den fremdeles en laks! sa Andreasen på Solstrandkonferansen. UNIK DATABASE Forskningsselskapet EWOS Innovation bruker 100 millioner kroner i året på å forske frem beste mulig fôr til laks og ørret. Lise Andreasen fortalte om at den unike databasen til EWOS også kan benyttes til å forbedre prosesser hos EWOS leverandører. Vi tar et ansvar for fremtidens råvarer, sa hun, og ramset opp en rekke spennende prosjekter: Mulig bruk av insektsmel og alger, og hvordan en råvare av lav verdi, som fiskeavskjær, kan benyttes til å skape varer av høy verdi. GI BARNA OPPDRETTSLAKS OS: Det er få tema som handler så mye om følelser som maten vi serverer våre barn. Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff trenger imidlertid ikke å basere seg på følelser. Hun sitter med enorme mengder fakta fra titusenvis av prøver som Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har tatt. MENGDEN AVGJØR Norsk matproduksjon er trygg! Det gjelder både for mat fra landdyr og fra havbruk, fastslo hun under Solstrandkonferansen. Ved uønskede stoffer i mat er det alltid mengden som avgjør. Forskningsdirektøren, brukte vin som eksempel: Et glass vin gjør ingen skade, men å drikke fire flasker vin en kveld er ikke bra. HALVE SANNHETEN VG-oppslaget i 2013 der gravide ble advart mot å spise oppdrettslaks, skadet næringens omdømme. Her trakk hun også fram at det potensielt var negativt for gravide og foster, KLAR MELDING: Ingvild Eide Graff fastslår at det er trygt å spise oppdrettslaks. ettersom kvinner ble engstelige for å spise fisk og konsum i gruppen gikk ned. Det som ikke kom frem i VG-artikkelen, og som Ingvild Eide Graff og hennes kolleger i NIFES visste, er at nivået av miljøgiften PCB i oppdrettslaks var redusert med hele 70 prosent i 2013 sammenlignet med 2006 som var året Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kom med sin forrige anbefaling. NIFES gikk derfor ut med en pressemelding der de var tydelige på at det er trygt å spise oppdrettslaks. Dette var også deler av bakgrunnen for at VKM startet arbeidet med ny anbefaling, som så ble offentliggjort i PÅ TALERSTOLEN: Siri Vike, daglig leder i PHARMAQ Analytic. FRISK FISK VIKTIGST OS: Omdømme handler ikke bare om å håndtere pressen. Siri Vike, daglig leder i PHARMAQ Analytic, mener bedriftene må prioritere fiskehelse. Det viktigste er ikke å fokusere på det offentlige omdømmet, men å løse de utfordringene som næringen faktisk har. Rett og slett «lytte» mer til fisken. Vi må overvåke og gjøre ting målbart og konkret, sa Vike. FOREBYGGENDE HELSE God produksjon betyr blant annet god forebyggende helse. Vike viste til konsekvensene av ILA-problemene i Chile i Krisen ga et tap på 13 milliarder kroner, reduksjon i biomasse på 60 prosent og 50 prosent økning i produksjonskostnader. Ifølge Vike er det ikke tilfeldig at de 248 ILA-utbruddene i perioden kom samtidig med at det var mye lus på fisken. Det handlet om fiskehelse og delvis mangel på bruk av kompetanse og sunn fornuft. KURSENDRING Hun trakk paralleller til dagens situasjon i Norge, og sa at oppdretterne her til lands må justere kursen nå. Frisk fisk er veien til godt omdømme! konkluderte Siri Vike s22

13 FRAMIFRÅ! VINNERNE SAMLET PÅ ETT BRETT: Fra venstre Sissel Romslo, Lerøy Sjøtroll, Knut Frode Eide, Eide Fjordbruk og Fyllingsnes Fisk, Asbjørn Refsdal, Firda Sjøfarmer og Trygve Samnøy, Eide Fjordbruk. FRAMIFRÅ PRODUKSJON OS: Hvem er best i vest til å fôre fisken? Under Solstrandkonferansen kommer svaret. Vinnerne får heder, ære og en sjekk på kroner. om omdømme CARL-ERIK ARNESEN, FIRDA SEAFOOD AS: Vi står i en voldsom mediestorm. Men omdømme er noe man må tenke på hele tiden. Det handler om å oppføre seg ordentlig, men også om å fortelle de gode historiene og ha en plan klar hvis det smeller. «EWOS-LÆRLING»: Alex Rosén ledet showet under banketten og gjorde entré som «EWOS-lærling», direkte fra fabrikken på Bergneset. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Vi har en formel som tar hensyn til blant annet tilvekst, fôrfaktor og dødelighet, forteller Ståle Theimann i EWOS, en av tre i juryen. Det er selvsagt en forutsetning at de nominerte bruker EWOS-fôr. INTERN KONKURRANSE Hele tiden under produksjonen er det også en rangering internt i hvert firma, slik at de ser hvem som ligger best an, men ingen vet hvem som vinner til slutt. EWOS inviterer de tre som leder hver kategori til Solstrand, før vinnerne blir kåret. Det er vel litt som Oscar-utdelingen? Ja, det kan du godt si. Heller ikke de nominerte vet hvem som vinner, og det er en høytidelig utdeling, sier Ståle. DYKTIGE FAGFOLK Vinnerne får ikke noen statuett, men i stedet kroner som kan benyttes til kompetansehevende tiltak. Noe som ofte blir en felles reise. Vi ser jo at det er noen som alltid ligger godt an. På vårutsatt ørret er Lerøy Sjøtroll veldig gode. Eide Fjordbruk har stor og fin smoltkvalitet på laks, og de pleier å gjenta suksessen år for år. Og så må man selvsagt ha flinke fagfolk, det har alle vinnerne, sier Ståle Theimann. FAKTA: VINNERNE Årets vinnere i de fire kategoriene er: Eide fjordbruk Brandaskuta (Høst 12G Laks) Firda Sjøfarmer Gråvik (Høst 12G Ørret) Fyllingsnes Fisk Langøy (Vår 13G Laks) Lerøy Sjøtroll Vikna (Vår 13G Ørret) ØYVIND BLOM, BLOM FISKEOPPDRETT: Jeg synes det har blitt mye mer negativt i media, og den usaklige kritikken er den verste. Vi må våge å stå opp, bli bedre på å få frem alt det positive vi gjør og være stolte over det vi driver med. Politikerne har også en jobb å gjøre med å fortelle hvor viktig næringen er for Norge. NYTTÅRSKONFERANSEN: BÆREKRAFT OG VEKST OPTIMISME I NORD «HELLSTRØM»: Rune Andersen sto for underholdningen på Solstrand og høstet mye latter, ikke minst for sin parodi av mesterkokken Eyvind Hellstrøm. NILS INGE HITLAND, SALMON GROUP: Jeg er spesielt enig i det Siri Vike fra PHARMAQ sa. Vi må prioritere biologi. Det er absolutt det viktigste. Jeg hadde min utdannelse fra landbruket, og det samme gjelder der som for fisk: Et levende dyr må få gode betingelser for å kunne være frisk og vokse. TROMSØ: Grønne konsesjoner. Gode resultater. En Alex Rosén i storform. Det var mye optimisme å spore under EWOS Nyttårskonferanse! TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen s24

14 FULLT HUS: Nær 400 deltok under Nyttårskonferansen på Radisson Blu Hotel. Som tidligere EWOS-ansatt er det alltid hyggelig å være med på Nyttårskonferansen, sier Lisbeth Berg-Hansen som denne gang stilte som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Det var fint at fremtidig vekst fikk en så fremtredende plass i programmet. Lisbeth Berg-Hansen Jeg er ikke lenger så opptatt av fiskefôr, men desto mer av fremtidig vekst. Det var fint at det fikk en så fremtredende plass i programmet. Jeg la jo frem forslaget om grønne konsesjoner som skal gi vekstmuligheter langs hele kysten og aller mest i Finnmark og Troms, sier Berg-Hansen. MØTESTED FOR 600 Den tidligere fiskeriministeren var en av 392 påmeldte under Nyttårskonferansen. Dagen før hadde FHL Nordnorsk Havbrukslag sitt årsmøte samme sted, og til sammen møttes rundt 600 havbruksaktører i løpet av de to dagene i Tromsø. Ett av punktene var en oppsummering av oppdrettsåret 2014 og utsikter for det kommende året. Informasjonssjef Øyvind André Haram i FHL presenterte et allsidig panel som avsluttet med en uhøytidelig tippekonkurranse der man skulle spå gjennomsnittlig NASDAQ-pris for laks i Mest optimistisk var Søren Martens, Fish Pool, som tippet 43,00 kroner. Deretter fulgte Einar Watne, Ewos: 41,75, Line Ellingsen, Ellingsen Seafood: 40,25 og Odd Magne Rødseth, AquaGen: 39,80. Egil Johansen fra Nord-Senja Laks var mest reservert da han tippet 36,40 kroner i snitt. TIL STEDE: Lisbeth Berg-Hansen var fornøyd med at fremtidig vekst var et sentralt tema under konferansen. HELHETLIG BÆREKRAFT Som vanlig var programmet under Nyttårskonferansen hektisk fra tidlig morgen til langt på kveld, og det faglige innholdet var sterkt. Nofima-forsker Otto Andreassen holdt et av hovedinnleggene. Han tok for seg rammer og vekstambisjoner, særlig knyttet til grønne konsesjoner. Det er lite snakk om helhetlig bærekraft når det gjelder havbruk, sa Andreassen som mener at dagens bærekraftregime er konkurransevridende og at dette rammer havbruket. ØNSKER DEBATT Han refererte til tre søyler for bærekraftig utvikling: Økonomi, sosiale forhold og miljømessige TIPPEKONKURRANSE: Øyvind André Haram ledet en Skavlan-inspirert happening der paneldeltakerne blant annet tippet lakseprisene for forhold. I tillegg kommer en fjerde dimensjon som er forvaltning, lover og regler. Vi må bli dyktigere til å vise hvor viktig havbruk er. Geir Ove Ystmark Innen havbruk er miljø ofte det eneste temaet, men det er ikke mulig å få til vekst i noen næring uten at det setter et miljømessige avtrykk. Tenk om miljøhensyn skulle være det eneste kriteriet for vekst i petroleumsindustrien? Da ville det ikke bli mye produksjon, sa Andreassen som ønsker en grundig debatt for å klargjøre bærekraftprinsippene for mat- og ressursnæringene. Fra venstre: Søren Martens, Odd Magne Rødseth, Einar Watne, debattleder Haram, Line Ellingsen og Egil Johansen. BLI MER SYNLIG Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i FHL, slo et slag for mer frihandel der han mener Norge er i ferd med å havne i bakevjen. Han understreket også behovet for å øke forståelsen for norsk havbruk: Vi er ikke flinke nok til å synliggjøre alt det positive som foregår. Vi må bli dyktigere til å vise hvor viktig havbruk er, sa Ystmark og refererte blant annet til de mange små aktørene langs hele norskekysten. TALLENES TALE EWOS var representert med to foredragsholdere: utviklingssjef Sigurd Tonheim som for- HOVEDINNLEGG: Otto Andreassen fra NOFIMA tok for seg rammer og vekstambisjoner, særlig knyttet til grønne konsesjoner. FAKTA: NYTTÅRS KONFERANSEN 2015 Arrangert 9. januar på Radisson Blu Hotel i Tromsø. Arrangert for 22. gang. Nær 400 deltakere. Årets hovedtema var vekst og bærekraft i nord-norsk havbruk. s26

15 på nyttårskonferansen klarte hvordan optimaliseringsverktøyet EWOS COMPASS, med bakgrunnstall fra én milliard laks, gjør havbruksnæringen mer effektiv. Produksjonen i nord er 2,6 ganger større nå enn for ti år siden, og oppslutningen om Nyttårskonferansen har økt omtrent like mye! John Harald Pettersen ÅSE M. VALEN OLSEN DAGLIG LEDER SØRROLLNESFISK AS Jeg har deltatt på nyttårsmøtene siden 1993 og har stort utbytte av det. I år var det mange gode tema både på EWOSkonferansen og FHL-møtet, og jeg fikk samtidig mulighet til å treffe kunder, leverandører og myndighetspersoner. Mange fluer i én smekk og effektive arbeidsdager! EVA MARIA KRISTOFFERSEN DAGLIG LEDER EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER AS Jeg har drevet med hav bruk siden jeg var tolv år og har opplevd veksten som blir synliggjort her på Nyttårskonferansen. Det er flott med så mange deltagere som knytter kontakter i alle deler av næringen fra ledelse til praktisk produksjon. Det er dette vi skal leve av i fremtiden! PÅ STAND: Ronald Andersen fra NOFI presenterer sine produkter for Terje Hansen, daglig leder i Sjurelv Fiskeoppdrett AS. SNORRE JONASSEN CERMAQ NORWAY AS Det er veldig flott å kunne kombinere møtet i Nordnorsk Havbrukslag med Nyttårskonferansen. Det har virkelig blitt en massemønstring i nord der man treffer folk fra hele landsdelen. Cermaq stiller med en «tropp» på 15 personer som alle har stort utbytte av samlingen, både faglig og sosialt. TERJE HANSEN DAGLIG LEDER SJURELV FISKEOPPDRETT AS Hele flokken fra Sjurelv er på Nyttårskonferansen. Vi har vært EWOS-kunder siden 1984, og jeg har bare gått glipp av ett eneste møte. Da hadde jeg influensa. Det er flott å få anledning til å møte gode kolleger og samarbeids partnere på denne måten. AKTUELT Og som vanlig holdt analysesjef John Harald Pettersen «Tallenes tale» som konkluderte med at resultatene er bedre i Nord-Norge enn i mange andre deler av landet. Det var tiende år på rad han la frem tallmateriale, og han kunne konkludere med at det går godt i nord, på alle måter: Produksjonen er 2,6 ganger større nå enn for ti år siden, og oppslutningen om Nyttårskonferansen har økt omtrent like mye! FRA HELE LANDET EWOS salgssjef i region Nord, Holger Stjern, var storfornøyd med oppmøtet og engasjementet som konferansedeltagerne viste: Da vi startet med nyttårskonferansene for 22 år siden, var det mest deltagere fra Troms og Finnmark. Nå kommer det også mange oppdrettere fra Nordland og Trøndelag, i tillegg til eksportører fra hele landet, utstyrsleverandører og representanter fra det offentlige, bank og finans, sier Stjern. STADIG FLERE UTSTILLERE TROMSØ: Flere og flere selskaper benytter muligheten til å presentere virksomhet og utstyr under Nyttårskonferansen. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen I år var «messeområdet» flyttet til et stort lokale der det var høy aktivitet mellom foredragsøktene. FRA OLJE TIL HAVBRUK En av utstillerne var merdleverandøren NOFI der teknisk sjef havbruk, Ronald Andersen var ivrig opptatt med å informere om produkter og tjenester til havbruksnæringen. Selskapet utvikler og produserer sertifiserte merder, fortøyningsløsninger og spesialprodukter. NOFI startet med hvitfisk, deretter ble det mer og mer olje, og nå er det havbruk som i stadig større grad dominerer, sier Andersen som har en mangfoldig bakgrunn. Han var teknisk offiser i forsvaret, ingeniør innenfor vannkraft, og han er utdannet maskiningeniør innen olje og gass. VIKTIG MØTEPLASS Ronald Andersen har vært i NOFI i drøye 15 år. Selskapet har hovedkontor på Kvaløya i Tromsø. HØY STEMNING I RORBUA TROMSØ: Rorbua har alltid vært stedet for de gode historiene. Så også under Nyttårskonferansen. I 16 år ledet Tore Skoglund det populære NRK-programmet «Du skal høre mye» fra Rorbua. Det ble i alt laget 250 episoder som i gjennomsnitt ble sett av nordmenn. FULLT HUS: Konferansedeltakerne møttes i den koselige Rorbua. I dag er Rorbua lokalisert litt lenger ned i gaten, men det er stadig et av Tromsøs mest populære og folkelige utesteder. Det er derfor det perfekte stedet når Nyttårsmøte-deltakerne skal ha en liten aperitiff før festmiddagen på Radisson Blu hotel, femti meter unna. I RORBUA: Fra venstre Kjersti Fredheim, Eva Kristoffersen og Gudrun Gunnarsdottir. Han påpeker at Nyttårskonferansen har blitt den nest største årlige møteplassen for havbruksnæringen i Norge. Kun overgått av Aqua Nor som arrangeres hvert annet år i Trondheim. Dette skyldes at Nyttårskonferansen kobles med FHL Nordnorsk Havbrukslag sitt årsmøte. Deltagerne setter stor pris på å kunne slå mange fluer i én smekk. UTSTILLING: Antall utstillere på Radisson Blu Hotel øker kraftig. Slik så lokalet ut før konferansedeltakerne gjorde sin entré. Vi samarbeider med flere av de største aktørene i Norge og kan tilby løsninger tilpasset næringen. Derfor er det viktig for oss å være til stede på Nyttårskonferansen. Her holder vi oss orientert, og vi kan presentere oss overfor nye kunder. I RORBUA: Freddy Kristiansen (t.v.) og Harry Stensland, begge fra Tomma Laks, i pianobaren der Lasse Ingebrigtsen underhold. I RORBUA: Sigurd Tonheim, Søren Martens og Geir Olav Melingen. I RORBUA: Benn Levi Thomassen og Roar Skallebø fra Lerøy Aurora, Karanes. s28

16 SØREN MARTENS ADM.DIR. FISH POOL ASA For meg er det et av årets høydepunkt å dra til Tromsø, møte en mengde folk i næringen og få vite hva som rører seg. Her får vi presentert interessante utfordringer, men også mange underholdende innslag. EWOS gjør en solid innsats og gjennomfører arrangementet på en proff måte. HALLGEIR HELLAND INNKJØPER NORWELL AS Jeg tar turen fra Florø hvert år for å delta på FHL-møtet og EWOS Nyttårskonferanse. Jeg jobber med kjøp, salg og eksport og disse arrangementene i Tromsø er fine møteplasser med mye positiv energi. Jeg er på mange ulike samlinger i løpet av året, men dette er nok den aller beste. TRE LEKRE FORRETTER Menyene høstet mange lovord både under Nyttårskonferansen i Tromsø og Solstrandkonferansen. Her presenterer de to kokkene sine forretter. Lukas Moczarski (bildet) var kokk under Nyttårskonferansen i Tromsø. Han sto bak to forretter, bakt klippfisk og Confitert ørret. CONFITERT ØRRET Til fire personer: Rens blomkålhodet for blader og stilker. Del den i buketter, og ha dem i en kjele. Dekk buket tene med vann, melk og litt salt. Kokes til blomkålen er veldig mør. Sil av vannet. Ha fløte og smørterninger samt hakket hvitløk i en kjele og la det koke opp. La det koke under lokk i noen minutter. Sil av hvitløken og ha fløten over i kjelen med blomkålen. Visp godt sammen med en stålvisp til en stappe med grov struktur. BAKT KLIPPFISK Til fire personer: Sous-chef Silja Døsen Moberg (bildet) på Solstrand Hotel & Bad serverte marinert Salma laks, ca. 80 gram per person. Den skjæres i meget tynne skiver og legges i marinaden i ca. til minutter før den er ferdig. MARINERT SALMALAKS Til fire personer: LYKKELIGE VINNERE: Fra venstre Daniel Hansen, Sjurelv Fiskeoppdrett, Knut Nikolaisen, Ballangen Sjøfarm, Kjartan Lindbøl, Flakstadvåg Laks, toastmaster Alex Rosén, Ronny Mortensen, Cermaq Norway og Dag Ivar Dahl, Tomma Laks. ELLEVILL HYLLEST TROMSØ: «You are the best! Glory! Glory! Hallelujah!» TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen De beste oppdretterne i nord fikk en hyllest de sent vil glemme da Nyttårskonferansen ble avsluttet. ViNN (Vekst i Nord-Norge) er et fast innslag under konferansen, og i år var kåringen lagt til festmiddagen der Alex Rosén var ellevill toastmaster. GODT HÅNDVERK Tidligere på dagen hadde salgssjef Fredrik Fredriksen offentliggjort de nominerte, og spenningen bygget seg opp i løpet av middagen. Det konkurreres i to klasser, én for høstutsatt og én for vårutsatt fisk. For høstutsettet 2013 ble det målt resultater fra 23 forskjellige lokaliteter med 18 millioner fisk, mens vårutsettet 2014 innbefattet 30 millioner fisk på 34 lokaliteter. Konkurransen tar utgangspunkt i EWOS tall for kombinasjonen god vekst og lav fôrfaktor. Hensikten er å sette pris på håndverket som utføres på merdkanten i de tre nordligste fylkene, og alle de nominerte kunne vise til sterke resultater. FLOTT PUNKTUM Én etter én ble vinnerne hentet opp på scenen der de fikk utdelt diplom, glasstrofé og en gave sjekk på kroner. Klimaks ble nådd da Alex til slutt samlet alle vinnerne og fremførte Elvis-slageren «An American Trilogy» med den kjente strofen «Glory! Glory! Hallelujah!» Fem lykkelige vinnere og en høytsvevende Alex Rosén satte med dette et flott punktum på en vellykket Nyttårskonferanse. VINN-VINNERNE Vekst i Nord-Norge (ViNN)-prisen ble utdelt for sjette gang. Vinnerne ble for høstutsett 2013: Troms og Finnmark: Flakstadvåg Laks avdeling Årberg. Nordland: Tomma Laks avdeling Sundsøy. Vinnerne for vår 2014: Finnmark: Cermaq avdeling Ytre Koven. Troms: Sjurelv Fiskeoppdrett avdeling Rogndalen. Nordland: Ballangen Sjøfarm avdeling Gammelveggen. Juryen har bestått av: John Harald Pettersen, analysesjef EWOS, Sigurd Tonheim, utviklingssjef EWOS, Tor A. Giskegjerde, forskningssjef EWOS Innovation og Fredrik Fredriksen, salgssjef i EWOS. 250 g ørretfilet 1 ss chili, rød 2 ss persille, frisk 2 dl olivenolje 1 stk stjerneanis 1 ss fennikelfrø 4 dl soyaolje 2 ts salt 0,5 ts pepper Bakes til en kjernetemperatur på 47 grader. Blomkålpurre 1 stk blomkål 1 ½ dl melk 2 fedd hvitløk 1 ½ dl matfløte 2 ss smør vann salt og pepper etter smak Bakes med olivenolje, salt og pepper. Tomatragu 1 grovhakket rødløk 1 rød paprika grovhakket 2 fedd finhakket hvitløk 6 soltørkede tomater i biter 1 liten boks hakkede tomater 1,5 dl hvitvin 1 laurbærblad Smakes til med salt pepper og sitron. Fres rødløk, paprika og hvitløk i en gryte, til løken er blank og myk. Ha på hvitvinen og kok til det nesten ikke er væske igjen. Tilsett tomatene og krydderet og la det stå og putre noen minutter. Smak til med litt presset sitronsaft og eventuelt mere krydder Marinade til laks limeskall (kun det grønne) 1 dl limejuice ½ dl hvitvin ½ dl olje Smakes til med salt og pepper Andre ingredienser ¼ granateple 1 ts sesamolje Sjøgress Syltet ingefær ertespirer Soyasaus Til ca. fire personer 10 g ingefær skrelt 1 fedd hvitløk skrelt 6 g chili 1 ss sukker ½ sitrongress 1 dl soya Kikkoman 5 g maisenna Kuttes fint, freses og kokes ut med Kikkoman. Jevnes med maisenna. Småkokes i 5 10 minutter og siles. Bland inn: 1 ss sesam olje 15 g sitronjuice 20 g olivenolje s30

17 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen Optimalisert fôr EN REVOLUSJON INNEN FÔRDESIGN EWOS COMPASS er et optimaliseringsverktøy for produktdesign og produktanbefalinger. EWOS COMPASS tar flere viktige hensyn for å designe fôr som hjelper oppdretteren å oppnå de beste resultater på hver enkelt lokalitet. Det er også verktøyet som setter EWOS i stand til å gi de beste fôringsråd, uansett lokalitet og sesong. Lær mer om prinsippene bak: compass.ewos.com EWOS COMPASS danner grunnlaget for vekstfôrene EWOS RAPID og EWOS REFORM. KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE.

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA GJØR ALLE TIL LAGS! Bli med Carl-Erik Arnesen en helt vanlig dag på jobben. S6 Problemfri fôring - vårt felles mål S8 Med lov skal havet avluses S10 Ris og ros til næringen

Detaljer

Fra smolt til sushi. S10 To nye EWOS-båter. S11 Jorden rundt med Ola Sveen

Fra smolt til sushi. S10 To nye EWOS-båter. S11 Jorden rundt med Ola Sveen FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA Fra smolt til sushi Katrine Bones Enger, kvalitetsleder ved Lerøy Auroras slakteri på Skjervøy, med et eksemplar av laksen som blir gourmetmat i Japan. Side 4-9 S10 To

Detaljer

VIETNAM DET NYE KINA?

VIETNAM DET NYE KINA? 03 MERCUR 2014 VIETNAM DET NYE KINA? Kåret til Norges beste økonomisystem for femte året på rad Få god arbeidsflyt med vårt brukervennlige og funksjonsrike økonomisystem. Vi har utviklet et økonomisystem

Detaljer

aktuelt Forlater ikke sin kone Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Side 16

aktuelt Forlater ikke sin kone Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Side 16 aktuelt Medlemsbladet for 1/2011 Nasjonalforeningen for folkehelsen Forlater ikke sin kone Side 16 Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Kjære leser!

Detaljer

NUMMER 2 2015. Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ]

NUMMER 2 2015. Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ] NUMMER 2 2015 Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ] Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få

Detaljer

Ville så mye, Afrodite. men kroppen orket ikke. Ring oss! Tlf: 02561. Ønsker du å snakke med noen?

Ville så mye, Afrodite. men kroppen orket ikke. Ring oss! Tlf: 02561. Ønsker du å snakke med noen? Afrodite NR. 3 / 2012 11. Årgang Medlemsblad for Gynkreftforeningen Ville så mye, men kroppen orket ikke Ta gjerne med deg bladet hjem! Ønsker du å snakke med noen? Ring oss! Tlf: 02561 man tors. fra kl.

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Når ansatte stjeler. Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje.

Når ansatte stjeler. Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje. Et magasin fra Securitas Årgang 19 2012 02 SIDE 06 Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. SIDE 10 Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje. Bli med på Handelsdagen 5. desember

Detaljer

Mer matbutikker. å mette. Konkurrerer med seg selv. Beskytter næringsareal. Strategisk samarbeid

Mer matbutikker. å mette. Konkurrerer med seg selv. Beskytter næringsareal. Strategisk samarbeid Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen OKTOBER 2007 Mer matbutikker å mette Til tross for at vi har 40 dagligvarebutikker i Tromsø, mener Kiwi-kjeden det kan være plass til åtte nye. Tromsøværingen

Detaljer

Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris.

Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen desember 2007 Kan søle vekk Schtokman Den nye industrihavna på Tønsnes vil være avgjørende for Tromsøs posisjon i forhold til Schtokman, mener Johan Petter

Detaljer

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Navn klasse Skole innhold Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL 1. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 11 Matkultur og identitet 12 Ovnsbakt

Detaljer

LEDER Om LEDERnE Om magasinet LEDERnE Om LEsERnE UtgivER ansvarlig REDaktøR temanummer UtgivELsEspLan 2010 OppLag : LayOUt : trykk: annonser

LEDER Om LEDERnE Om magasinet LEDERnE Om LEsERnE UtgivER ansvarlig REDaktøR temanummer UtgivELsEspLan 2010 OppLag : LayOUt : trykk: annonser www.lederne.no 04 10 DES Sjefene må være mer Lego enn ego Alle gode ting er tre Store utfordringer i vekst- og attføring Oljeliv gir utfordrende samliv Innhold LEDER Om Lederne Lederne er organisasjonen

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

If one of us win, we all win!

If one of us win, we all win! Nr. 2, 2009 TIDSSKRIFT FOR HUNTINGTONS SYKDOM Likemannssamling på Sodefjed 6.-8. november. Fra side 8 Verdenskonferanse i Vancouver side 4 Nye rehabiliteringstilbud. side 10 Den originale Huntington stolen

Detaljer

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter EnklE og gode regler 1 Vi er næringslivet nhos politikk for mindre bedrifter 2 innhold nho er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i norge. I disse bedriftene er det over en halv million arbeidsplasser.

Detaljer

Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse

Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Moderne ledelse Alle har rett til et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Det slår Arbeidsmiljøloven fast. Lenge

Detaljer

MER ENN PENGER. Finansnæringens samfunnsansvar

MER ENN PENGER. Finansnæringens samfunnsansvar MER ENN PENGER Finansnæringens samfunnsansvar Innhold Vi er avhengige av tillit 3 Klimaendringene angår oss alle 4 Klimaendringer utfordrer forsikringsbransjen 5 Strenge leverandørkrav 6 Vinn-vinn-vinn

Detaljer

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No 3 2008 Nordisk treff i Århus Reisereportasje: Trygghet til mangfold Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Kina en nasjon i utvikling

Detaljer

Veier ut av fattigdom

Veier ut av fattigdom Niger: En nasjonal bevegelse mot fattigdom Tanzania: Kvinnelige gründere ser etter nye markeder Norge: Fra kornkamre til sparebanker Kara Bara: Spare- og lånegruppen forandret landsbyen nr. 2 2011 tema:

Detaljer

Vær raus mot deg selv

Vær raus mot deg selv BALANSE finans karriere rekruttering nummer 1 2006 Fire ledere om avkobling Møt Norges finanskometer Mor & datter i finans Futuraprojektet skal få jentene opp og frem Kristin Halvorsen: Vær raus mot deg

Detaljer

LYSE SIDER. Mer enn et selskap. Lyse har fått ny visjon og nytt navn.

LYSE SIDER. Mer enn et selskap. Lyse har fått ny visjon og nytt navn. LYSE SIDER INTERNMAGASIN FOR LYSE NR. 2 2015 Mer enn et selskap Lyse har fått ny visjon og nytt navn. VANN PÅ HJERNEN Hun leder vannkraftarven med stø hånd og bidrar med det til nye innovative løsninger

Detaljer

Hva virker og hva trengs?

Hva virker og hva trengs? Hva virker og hva trengs? En kartlegging av tiltak for å øke andelen kvinnelige medieledere, på vegne av Medienettverket forum for kvinner i ledelse av Irmelin Drake LeadershipWomen Juli 2007 IHOLDSFORTEGELSE

Detaljer

FRIMETODE SOM FØLGER INNSATTE FRA FENGSEL UT TIL BOLIG, JOBB OG NETTVERK

FRIMETODE SOM FØLGER INNSATTE FRA FENGSEL UT TIL BOLIG, JOBB OG NETTVERK FRIMETODE SOM FØLGER INNSATTE FRA FENGSEL UT TIL BOLIG, JOBB OG NETTVERK 1 JUSTISMINISTEREN HAR ORDET... Prosjektet FRI utfyller det offentlige på en glimrende måte ved å bygge på erfaringsbasert kunnskap.

Detaljer

Ny stor flyplass for regionens framtid

Ny stor flyplass for regionens framtid Passert alle nåløyer Sverre Quale Konsernsjef i Avinor Vi trenger stor flyplass snarest Ove Brattbakk Administrerende direktør i HelgelandsKraft Viktig med ny flyplass Odd Eriksen Fylkesråd i Nordland

Detaljer

Invivo. aktivt hus med mange rom. Fokus på vekst- og attføringsbedrifter. Landsmøtet 2008. Inspirert av Ledernes kurs. Attføringsbedriften.

Invivo. aktivt hus med mange rom. Fokus på vekst- og attføringsbedrifter. Landsmøtet 2008. Inspirert av Ledernes kurs. Attføringsbedriften. Lederne www.lederne.no 03 08 sept Fokus på vekst- og attføringsbedrifter Landsmøtet 2008 Inspirert av Ledernes kurs Invivo Attføringsbedriften aktivt hus med mange rom Lederne september 2008 1 Om Lederne

Detaljer