GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA GJØR ALLE TIL LAGS! Bli med Carl-Erik Arnesen en helt vanlig dag på jobben. S6 Problemfri fôring - vårt felles mål S8 Med lov skal havet avluses S10 Ris og ros til næringen S18 Sen glemsel og hurtig læring

2 Hvorfor blir fôret dyrere? Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen Design: Tibe Republic Innhold: Hvorfor blir fôret dyrere? Nytt år i optimismens tegn Problemfri fôring - vårt felles mål Med lov skal havet avluses All Time High i EWOS Leverte ris og ros til næringen Må vise at vi har skapt eventyr før Gjør alle til lags Sen glemsel og hurtig læring Har fiskens helse i fokus Hvem blir vinnerne i laksemarkedet 2011? ViNN inspirerer Kokken Arthurs oppskrift Vi er igjen inne i en periode med sterkt stigende råvarepriser på verdensbasis. Både vegetabilier og marine råvarer er i kraftig oppgang, vegetabilier på grunn av feilslåtte avlinger, flom og naturkatastrofer rundt omkring i verden. Samtidig er det en generell økning i etterspørselen på verdensbasis. Prisen på marine råvarer har steget, og også her skyldes det et samspill av flere årsaker. En av de viktigste grunnene til prispresset er at Peru, som er en av de viktigste leverandørene av fiskeolje, har valgt å utsette fisket etter sardiner. Samtidig er etterspørselen etter fiskeolje til produsenter av omega-3-piller sterkt økende. Denne industrien vokser med rundt 20 prosent årlig og har en sterk betalingsevne og -vilje for å få tak i søramerikansk fiskeolje. I kombin-asjon med allerede begrensede ress-urser på verdensbasis slår en slik utvikling øyeblikkelig negativt ut på verdens råvarepriser. Det er lett å bli preget av de siste måneders hendelser når "Selv om laksenæringen er blitt Norges nest største eksportnæring, er vi ennå små i det globale råvarebildet." en skal se framover, men vi har hatt en langsiktig trend med økende priser både på vegetabilier og marine råvarer, selv om vi kanskje nå er inne i en ekstrem topp. Vi tror likevel at vi over tid vil se en tydelig stigende pris på innsatsfaktorene i fiskefôret. Laksen er i ferd med å bli en ren vegetarianer, og på proteinsiden er vi godt på vei til å frigjøre oss fra marine proteinkilder. Men vi har ennå ikke noen alternative kilder til å forsyne oss med de høyverdige EPA/DHA fettsyrene fra fiskeolje. Laksen er sterkt bundet og asso-siert til det helsegunstige fettet, og et markedsmessig behov for å opprettholde realiteten i helseaspektet ved å spise laks, gjør at fiskeolje fortsatt vil være en viktig ingrediens i laksens diett. Kompleksiteten i å utvikle en fullverdig diett for laksen i kombinasjon med å holde kostnadene nede, blir som følge av dette en stadig større utfordring. Søken etter nye og alternative råvarer for å oppnå de beste ernæringsresultatene er svært viktig, selv om dette kan kreve endringer i både fysiske og kjemiske parametere i fiskefôret. Selv om laksenæringen er blitt Norges nest største eksportnæring, er vi ennå små i det globale råvarebildet. Samtidig er laksenæringen i Norge den aller fremste i utvikling av den blå åker på verdensbasis. Derfor har vi også de beste forutsetninger for å bli vinnere i den framtidige råvareutviklingen. Vi greier ikke å motvirke det globale råvaremarkedets utvikling, men i en oversiktlig horisont er dette en utvikling vi har gode forutsetninger for å leve med og dra fordeler av. Endre Sæter Salgs- og markedsdirektør

3 Forskjellen på en pessimist og en optimist går på om lakseprisen kommer til å være over eller under 40 kroner kiloet. Kjell Bjordal ville se ut om fem år. Han mener at potensialet for forbedringer er betydelige med hensyn på samarbeid om felles utfordringer. - Fremover må fokuset være på beredskap og bærekraft, forteller han. Nytt år i optimismens tegn» Nyttårsmøtet til EWOS har blitt en type institusjon for havbruksnæringen i nord. I samfulle 18 år har kunder og andre gjester vært til stede på arrangementet som øker i oppslutning. I år var over 250 mennesker samlet på Radisson Blu i Tromsø. Nyttårsmøtet i Tromsø oppstod for 18 år siden, i 1993, da kundekonsulentene i EWOS ønsket å skape en faglig og sosial arena for sine kunder i Nord-Norge. I dag har det utviklet seg til et stor arrangement som går av stabelen hvert år i januar. Tekst/ Foto: Harald Normann Nyttårsmøtet har gjennom årene vokst til en arena for flere i en voksende og mer profesjonell havbruksnæring. Det er ikke bare kunder som stiller opp på Radisson Blu i Tromsø. Forskere, finansfolk, folk fra forvaltning og andre leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen trekkes også til arrangementet for å la seg faglig inspirere, men ikke minst for å møte næringsaktører som i økende grad får betydning for landets nasjonaløkonomi. Ingen ensartet gruppe Her sitter ingen ensartet gruppe, sier Kjell Bjordal, adm. dir. i EWOS Group, i sin hilsningstale: Men heller en assortert gjeng individualister som kan deles inn i to kategorier: De som ikke har peiling på pris, og de som er mer edrue i slike spørsmål. Vi tror ikke han siktet til fôrprisene, men mer til de eventyrlige markedsprisene som laksenæringen opplevde i Han karakteriserer - med glimt i øyet - at forskjellen på en pessimist og en optimist går på om lakseprisen kommer til å være over eller under 40 kroner kiloet. Dette frambringer, ikke overraskende, latter i salen. Men slik tidene nå engang har blitt, sier Bjordal, vil vi igjen kunne operere med ytterligere to kategorier: regulære optimister og superoptimistene. Bjordal er redd for at sistnevnte kategori uansett vil komme i flertall når stimulansene utover kvelden ville gjøre at de mer edrue kom i mindretall. Problemer og utfordringer Et av temaene for nyttårsmøtet var Problemfri fôring. Direktør for EWOS Norge, Atle Kvist, ønsket en mer skånsom behandling av fôrpelleten gjennom hele verdikjeden. Knust fôr er tap for både kunde og leverandør. Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea Lovund, ble oppfordret til å titte inn i glasskula om hvordan ting John Harald Pettersen, Analysesjef i EWOS, viste at produksjonstiden i Troms og Finnmark på grunn av lavere temperaturer, er fra drøyt tre til nesten fem måneder lenger enn på Vestlandet, noe som underbygger et særskilt behov for høyere MTB for de to nordligste fylkene. Sjefen for råvarebørsen Fish Pool, Søren Martens, ga en god innføring i det å satse på langsiktige kontrakter, såkalte futureskontrakter, noe han naturlig nok anbefalte. Mange har - for å øke forutsigbarheten - flyttet mye av sin handel over på mer langsiktige kontrakter hos Fish Pool. Ikke alle er like overbevist om at futureskontrakter er riktig i et marked med få selgere og mange kjøpere. Men sikkerhet har likevel sin egen verdi for å unngå søvnløse netter. Det sosiale i fokus Gjennomgangsfiguren og muntrasjonen denne gangen var Hallvar Holmen, alias Roy, skysskaren i suksesserien Himmelblå. En kjent og sympatisk skikkelse som opptrådte i sin velkjente EWOS-kjeledress, og for anledningen var han nytilsatt i EWOS med ansvar for problemfri fôring. Godt forberedt, med sin utpregede Helgelandsdialekt og naive væremåte, skapte han stor munterhet under festmåltidet. Han viste seg også å være en utmerket sangartist med sitt lille Roy-Band.» Hallvard Holmen, alias skysskaren Roy i serien Himmelblå var både morsom og aktuell som nytilsatt sjef for problemfri fôring i EWOS

4 Unødig fôrsvinn gir et økonomisk tap for alle. Atle Kvist Problemfri fôring - vårt felles mål Fôr og teknisk kvalitet - optimal balanse Tekniske egenskaper Problemfri fôring var et av hovedtemaene på årets nyttårsmøte i Tromsø. Direktøren for EWOS AS, Atle Kvist, tok for seg noen av de utfordringer en næringskjede står overfor når hurtig volumvekst og avansert teknologi skal passe sammen. Mål: > Riktig ernæringsverdi > Målsatt teknisk styrke > Lavest mulig kostnad Kostnad Ernæringsverdi Råvareegenskaper» EWOS direktør Atle Kvist oppfordrer til samarbeid i næringskjeden for å unngå fôrsvinn.» Å utnytte råvarenes egenskaper gjennom gode tekniske løsninger for å sikre god fôrutnyttelse, er et mål hele næringskjeden må sette seg. Tekst/ Foto: Harald Normann For Kvist var det viktig å rette søkelyset på forhold hvor næringskjeden absolutt har potensial til forbedringer: hvordan få bukt med forhold som gjør at fiskefôret eller pelleten blir skadet før den serveres fisken. Dette vil blant annet kreve kontinuerlig årvåkenhet under produktutvikling, produksjon, logistikk og utfôring på lokalitetene. Avdekke svakheter Næringen har gått fra småskalaproduksjon, hvor en fôret med ausekar fra småsekker som røkteren bar med seg til merdkanten, til industriell produksjon med enorme volumer hvor pelleten utsettes for mer hardhendt håndtering gjennom mange ledd og over store distanser. Det bør utvises mer aktpågivenhet i hele næringskjeden når ny teknologi erstatter eldre metoder, mener Kvist. Kvist inviterte til samarbeid mellom leverandørindustrien og næringsaktørene for å avdekke svakheter som fører til svinn, fôringsproblemer og unødige kostnader. Feil kan oppstå i alle ledd i verdikjeden, poenget er at vi alle - både vi som produserer fôret og brukerne av det - bør gjennomgå rutiner og fokusere på kontinuerlig forbedring, da øker sannsynligheten for suksess, mener Atle Kvist. For en oppdretter i dag utgjør fôret rundt 60 prosent av alle kostnader, en verdifull vare som bør behandles med den største varsomhet for å unngå unødige kostnader. Det handler om hvordan pelleten fysisk blir behandlet gjennom hele verdikjeden. Blir den skadet, enten det skjer under lasting i sekk eller i bulk, under transport, lossing eller på fôringsanleggene, fører dette til tap både for oppdretter, leverandør og for miljøet. Teknologiske endringer Unødig fôrsvinn gir et økonomisk tap for alle, fastslår Kvist. - Ofte handler det om å unngå enkle, små fallgruver som kan relateres til tekniske løsninger, drift og vedlikehold. Endringen til mer blåsing av fôr, både i fabrikk, på båt og på flåte har skapt utfordringer. Mange etapper, manglende instrumentering og lange rørstrekk er utfordringer for fôret, på veien frem til merdene. Er ikke flyten god nok, kan det resultere i opphopning og tetting av slanger. Er hastigheten for høy slår pelleten inn i rørveggene og fôrsvinnet øker. Hindringer som mange bend, skarpe kanter og skadede rør, fører til unødvendig belastning på pelleten (andelen støv og knus øker). På flåte kan støv som blir liggende igjen i rørsystemet resultere i stopp i fôringen. Dette er erfaringer mange har gjort seg. Og de vet at stopp i fôringen gir økte kostnader. Dersom det kreves at pelleten må lages sterkere for å tåle all tenkelig fysisk påkjenning, vil dette få store konsekvenser for resept- og prosesskostnader, samt at det øker sjansen for at fôret ikke blir fullstendig fordøyd. - Vi må etterstrebe en mest mulig skånsom forflytning av pelleten fra den produseres til den serveres. Etter erfaringer fra Halsa gjennomfører vi et større prosjekt i Florø for å sikre stabil kvalitet på bulkvarer, samt redusere båtenes lastetid, sier EWOS direktøren. Skånsom forflytning Det er ingen grunn til at kostnadene skal øke fordi vi i verdikjeden - ikke er nøye og flinke nok, understreker en offensiv Atle Kvist: En fornøyd kunde har lav kost og få problemer, og vi i EWOS ønsker fornøyde kunder. - EWOS har kompetanse og erfaring på skånsom forflytning av fôr og vi ønsker å bruke vår kunnskap i samarbeid med våre kunder til å sikre problemfri fôring og maksimal fôrutnyttelse, sa han og så utover forsamlingen. Og la til: Samarbeid vil også gi oss økt kunnskap til å forbedre våre egne prosesser. Vårt felles mål er å utnytte råvarenes egenskaper for å optimalisere fôrutnyttelsen. Ved å skape gode tekniske løsninger kan vi sikre en best mulig forflytning av fôret. Da er jeg trygg på at både fôrfaktoren og kostnadene reduseres, avslutter Kvist

5 Med lov skal havet avluses ler som er avtalt for den sonen han tilhører, forklarer Børnes. - Ut fra slike kriterier velger vi ut hvor vi skal legge tilsynsbesøk. Selv om vi har vært på tilsyn på en lokalitet én gang, kommer vi igjen dersom vi mener det er behov for det. Seniorrådgiverens budskap er ikke til å misforstå. Velger samarbeid foran for det, forklarer seniorrådgiver ved Mattilsynets regionkontor i Bergen, Martin Binde. Binde sier videre at Mattilsynet liker de initiativene som næringen selv har tatt for å koordinere behandlingstidspunkt og regulere bruk av lusemidler. - Dersom oppdretterne klarer å enes om gode veiledere som sam- All Time High i EWOS Formålet med luseforskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt å redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Men Christine Børnes ved Mattilsynets Hovedkontor er klar i sin tale: -Villfisken har førsteprioritet» Seniorrådgiver i Mattilsynet, Martin Binde Tekst: Redaksjonen - Oppdrettsfisken i merdene tåler godt å ha mer enn tre bevegelige lus på kroppen. Men med den mengden laks som til enhver tid står i sjøen, må antall lus per fisk holdes på et minimum for at smittepresset mot villfisken skal være så lavt som mulig, sier Børnes. Argumentet om at dersom lusepresset er lavt i perioden når villsmolten skal vandre ut, så kan en slippe opp og tolerere mer lus resten av året, bryter med formålet i luseforskriften» Seniorrådgiver i Mattilsynet, Christine Børnes - Man må også ta hensyn til sjøøretten som til enhver tid er i de kystnære områdene, sier Børnes. Seniorrådgiveren tror ikke det er mulig å redusere lusenivået i løpet av kort tid. Lusebekjempelsen tar tid. Det finnes ingen enkle og raske løsninger. Det gjelder å finne løsninger som gir færrest mulig behandlinger og samtidig minst mulig lus. Koordinert avlusing er avgjørende for å få til dette. Kunnskapsstøtte Mattilsynets regelverkavdeling setter ikke lusegrensene ut fra eget forgodtbefinnende. - Vi rådfører oss med de institusjoner som staten har oppnevnt som kunnskapsstøtte for forvaltningen. For lakselus er det Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) vi støtter oss til, mens vi på mattrygghetssiden forholder oss til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NI- FES), forteller Børnes. Lover og forskrifter utarbeides av regelverksavdelingen i Mattilsynet, og vedtas av departementet. Det er imidlertid tilsynsavdelingen som følger opp ute i felt og ser til at regelveket overholdes og fungerer etter intensjonen. Distriktskontorene har ansvar for det praktiske tilsynet ved anleggene og tilsynet utøves her i hovedsak av fiskehelsebiologer og veterinærer. Risikobasert tilsyn Men hvem er det som får besøk og må vise fram fisken sin? - Tilsyn er risikobasert, det vil si at vi fører tilsyn med de anleggene der det er størst sannsynlighet for regelbrudd, eller der konsekvensene av regelbrudd er størst. Vi har flere kriterier for utvelgelse av lokaliteter som skal prioriteres for lusetelling, sier Børnes. Ikke alt tilsyn skjer på merdkanten. En stor del av arbeidet kommer under det som i Mattilsynets korridorer omtales som tilsyn uten støvler. Mattilsynet har tilgang til oppdretternes driftsplaner og egne innrapporteringer av lusetall, avlusninger, resultat av avlusninger og valg av behandlingmiddel gjennom databasen MATS. Med dette verktøyet kan tilsynsavdelingen danne seg et godt bilde på hvem som følger boka og hvem som kanskje trenger et besøk. - En oppdretter som velger å ikke følge anbefalingene i Forskriftsveilederen for lakselus, ikke rapporterer inn lusetall til rett tid og velger å stå utenfor fiskehelsenettverkene vil ha høyere prioritet enn en som i driftsplanen sin har lagt en god strategi, bruker leppefisk når det er mulig og velger de avlusningsmid- detaljstyring Mattilsynet styrer tidspunktet for de felles vinter og våravlusningene gjennom regelverk, men ikke valg av avlusningsmiddel. -Per i dag har vi ikke konkrete planer om å styre hvilke lusemidler som skal benyttes fordi det ikke er hensiktsmessig. Dersom anbefalingene i Forskriftsveilederen for lakselus og andre plandokument blir fulgt, er det heller ikke behov FAKTA OM MATTILSYNET svarer med målene i forskriftene og ikke minst følge dem opp, kan vi fra Mattilsynet drive tilsyn etter disse. Vi unngår da et regelverk som er svært detaljert, og ikke like hensiktsmessig for alle. Det beste for både Mattilsynet og næringen er en proaktiv holdning fra oppdretterne selv, slik unngår vi at myndighetene må stå med hevet pekefinger til enhver tid.» Det er Landbruks- og matdepartementet som har det administrative ansvaret for Mattilsynet, men også Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har også et overordnet ansvar. I tillegg til å forvalte alle lover som omhandler produksjon og omsetning av mat, er tilsyn med dyrehelsepersonell og de som holder dyr blant Mattilsynets oppgaver. Mattilsynet består av ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontor fordelt på om lag 70 kontorsteder spredt over hele landet. Mer om Mattilsynets organisering og ansvarsoppgaver på Under festmiddagen på nyttårsmøtet overrakte salgs- og markedsdirektør i EWOS, Endre Sæter, et vakkert fat til Randi Rydland, produksjonssjef i Grieg Seafood Finnmark, som bevis på at selskapet var med på å runde produksjonsrekorden på tonn. Tekst/Foto: Harald Normann Da man ble klar over at produksjonsvolumet på tampen av 2010 kunne passere tonn, ble produksjonen de siste dagene fulgt med spenning. Spørsmålene svirret: Hvilken av fabrikkene til EWOS ville være den som produserte det siste, forgjettede kiloet? Og hvem var mottakeren? Hvilken kunde ville være den som markerte at EWOS hadde nådd denne høye produksjonsrekorden? Markedssjefen, Endre Sæter, la heller ikke skjul på den fortettede stemningen som rådde i organisasjonen da øyeblikket nærmet seg. Han gjorde et nummer av at Ellingsen Seafood lå an til å gå av med seieren, men helt på tampen kom en avbestilling fra selskapet på Skrova. Og da var plutselig Grieg Seafood Finnmark i posisjon. Slik ble det. Produksjonssjef Randi Rydland kunne stolt ta i mot æresbevisningen på vegne av Grieg Seafood Finmark. Og det var fôrfabrikken på Bergneset i Balsfjord kommune i Troms som produserte det siste kiloet

6 "Hvis næringen ikke klarer å løse utfordringene på annen måte, må biomassen holdes nede" Lisbeth Berg-Hansen Leverte ris og ros til næringen Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ga forsamlingen en blanding av skryt og oppfordringer til større ansvarlighet da hun snakket for EWOS kunder på Solstrandmøtet. Videre vekst kan næringen se langt etter før situasjonen med lakselus er under kontroll.» Med all den kritikken Lisbeth Berg- Hansen har mottatt, er det ingen som har vært så dum å kritisere henne for hennes fortid i EWOS. Slik introduserte konsernsjef for EWOS-gruppen, Kjell Bjordal, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. i de 44 landene Norge eksporterer til. - Hvilken annen næring kan viser til en slik vekst?, spurte Berg-Hansen forsamlingen bestående stort sett av oppdrettere. Manet til ansvarlighet Fjorårets rekordtall til side, havbruksnæringens omdømme fikk seg en knekk i 2009 og har ikke hentet seg inn siden den gang, viser målinger. Fiskeri- og kystministeren benyttet anledningen på Solstrand til å oppfordre næringen til høyere fokus på blant annet rømming. Statistikken for de tre siste årene viser at den positive trenden for rømmingstall har stoppet. Pila peker nå i feil retning, selv om økningen er svak. Oppdretterne ble også bedt om å vise mer ansvar i forbindelse med oppsamling av rømt oppdrettsfisk og generelt større ydmykhet i rømmingstilfeller. Må vise at vi har skapt eventyr før Tekst: Redaksjonen Foto: Camilla Waage Med en rykende fersk kopi av Gullestad-utvalgets rapport om Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen med seg, snakket fiskeri- og kystminster Lisbeth Berg-Hansen for første gang på EWOS kundemøte på Solstrand utenfor Bergen fredag 4. februar. - Jeg skal bruke helgen på å lese denne rapporten fra perm til perm og sette meg inn i forslagene. At det vil bli diskusjoner om disse forslagene kan jeg love dere, slo Berg- Hansen fast. Nytt rekordår tilbakelagt Bakteppet for Berg-Hansens innlegg var at havbruksnæringen har tilbakelagt flere eventyrlige år, samtidig som næringens omdømmeproblemer begynner å få politiske følger. I fjor eksporterte Norge sjømat for 53,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde laks 33,4 milliarder kroner, en oppgang på hele 7,3 milliarder fra Produksjonen av laks nådde for første gang én million tonn i fjor. Det tilsvarer 37 millioner sjømatmåltider hver dag Nullvekst Med bakgrunn i de høye nivåene av lakselus og antall tilfeller av resistente lus, gikk regjeringen i november inn for å fryse nivået på maksimal tillatt biomasse i Sør- Norge og Nordland. Under møtet på Solstrand gjentok Berg-Hansen regjeringens beslutning om å ikke øke MTB i 2011, og ga tydelig beskjed om at det er opp til næringen å vise at den kan håndtere lusesituasjonen. - Hvis næringen ikke klarer å løse utfordringene på annen måte, må biomassen holdes nede, uttalte Berg-Hansen. Rapporten fiskeri- og kystministeren mottok fra Gullestad-utvalget tidligere på dagen går et godt stykke lenger. Blant de mange anbefalingene er full stans i veksten for oppdrettsnæringen inntil det er etablert egne produksjonssoner for oppdrett. Berg-Hansen lovet en lengde på seks måneder på høringsrunden for anbefalingene. Tekst: Redaksjonen Foto: Vidar Herre Arne Hjeltnes innledet med Times are changing da han skulle snakke om næringens omdømme på årets Solstrandmøte. Hjeltnes, kjent både fra sine år i TV2, tidligere kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest og fiskeriutsending i Hong Kong, leder i dag det digitale kommunikasjonsbyrået Creuna. Med utgangspunkt i NRKs TV-guide fra 1960-tallet poengterte Arne Hjeltnes hvordan man før i tiden benket seg på sofaen for ukens store TV-høydepunkt, detektimen. I dag oversvømmes vi derimot av krimserier. En vanlig onsdag kan en gjerne velge mellom totre forskjellige krimserier. Kampen om publikums oppmerksomhet er stadig økende, og for å vinne fram med et produkt må det nå følge med en unik historie. Oppdrettseventyret må frem I en overflod av nyheter og underholdning kan det være vanskelig å få frem sitt budskap. Hjeltnes mener derfor tydelighet i kommunikasjonen og ærlighet - å stå for det en sier og å skape dialog - er veien å gå. Oppdrettsnæringen har en veldig god historie å vise til, og som et eksempel har selveste National Geographic trukket frem at kombinasjonen mellom norsk mat og norsk reiseliv bør satses på i Norge. - Vi må vise "Det er ikke mange eksempler på en næring med et dålig omdømme som selger produkter med et veldig godt omdømme" Arne Hjeltnes hvordan vi har skapt store eventyr før. For hundre år siden var Norge verdens tredje største skipsfartsnasjon, sa Hjeltnes. Samtidig poengterte han alvoret i næringens svake omdømme, dersom trenden fortsetter. - Det er ikke mange eksempler på en næring med et dårlig omdømme som selger produkter med et veldig godt omdømme, uttalte Hjeltnes. Riktig image Nettopp sammenhengen mellom laksens sterke posisjon og Norges image er spesielt tydelig i Asia. Hjeltnes har laget et TV-program om norsk laks sin innpass i det svært krevende japanske sushimarkedet, som snart skal sendes på TV2. Han viste eksempler på hvordan japanske sushibarer gjerne dekorerer lokalene med store norske naturbilder snøkledde, bratte fjell som stuper ned i iskalde fjorder, der oppdrettsmerdene ligger. - Folk er villige til å betale mer fordi opphavet er viktig. Prisen på norsk laks i Shanghai er tre ganger priser her hjemme, sa Hjeltnes

7 Jeg var verdens største brukthandler innen oppdrett... Carl-Erik Arnesen GJØR ALLE TIL LAgS! Vi var med Carl-Erik Arnesen i Firda Sjøfarmer en helt vanlig dag på jobben. Det gikk i hundreogti fra morgen til kveld. tikken. Eller butikkene, rettere sagt. Han er administrerende direktør i holdingselskapet Firda Eiendom, samt i alle fem underselskapene. Forretningsvirksomheten har adresse Byrknesøy, men hovedkont oret er der direktøren til enhver tid befinner seg. I bil, båt, på en ferge eller en lokalitet. PC og iphone er hans viktigste arbeidsredskaper, og han bruker dem flittig. Mannen har trådløst internett i bilen. Jeg har inngått salgsavtaler verdt kroner ved hjelp av SMS. Men slike avtaler blir selvsagt skriftlig bekreftet etterpå. Torsdag skal egentlig være relativt rolig, men telefonen til Firdadirektøren ringer konstant. Selv om budrunden for neste ukes fiskeleveranser først starter i morgen, er det noen som prøver seg allerede. Det er et godt tegn for Carl-Erik, og standardsvaret lyder: Sorry! Du må ringe i morgen. Men vær forberedt på én ting: Prisen skal opp! Verdens største brukthandler Carl-Erik studerte biologi i sin ungdom, men karrieren startet allerede som 16-åring. Da fikk jeg sommerjobb som hestegjeter og oppsynsmann på Hardangervidda. Der tilbrakte jeg to måneder i syv somre. Mens mine venner på syttitallet reiste på interrail, gikk jeg alene rundt i fjellheimen. Jobben innebar også en del fiskestell i ferskvann og interessen var tent. I dag kan han vise til 30 års erfaring fra havbruksnæringen, helt fra han i 1982 begynte hos MOWI på Sotra utenfor Bergen. Senere ble det fem år i Saga Seafood før krakket i oppdrettsnæringen kom på begynnelsen av 1990-tallet. Da fikk han jobb hos DnB-selskapet Fiskeriutvikling som blant annet tok seg av konkursbo fra havbruksnæringen. Jeg var verdens største brukthandler innen oppdrett med tonnevis av utstyr på lager, sier Carl-Erik som på denne tiden for første gang møtte Ola Braanaas. Ola kom til Bergen for å kjøpe brukt og billig. Han trodde han skulle gjøre et varp, men dro nordover igjen fly forbannet, humrer Carl-Erik. Unik leder Vi konfronterer Ola Braanaas med episoden som han husker godt. Jeg trodde jeg skulle dra hjem "Jeg blir rørt når jeg går omkring i de enorme hypermarkedene og ser «Firda»-kasser med fisk lyse mot meg. " igjen med en billig sorteringsmaskin, men Carl-Erik var ikke til å rikke. Han var så sta at jeg ble skikkelig forbannet, men senere fikk vi et hyggelig forretningsforhold. Da Firda i 1998 trengte en ny administrerende direktør, sto han øverst på ønskelisten, sier Braanaas, som karakteriserer Arnesen som en unik leder med enorm arbeidskapasitet. Han har også stor faglig innsikt i biologisk produksjon og er svært oppdatert i forhold til forskning. Det skader heller ikke at han har sterke sosiale evner og et stort engasjement i å skape en bedrift med lokal forankring, sier Firda-eieren.» På med redningsvestene. Svetlana og Carl-Erik gjør seg klar for lokalitetsbesøk. Tekst: Hans Brundtland Foto: Camilla Waage GULEN: Han er direktør i et halvt dusin selskaper. Han sitter i styret til en rekke råd og utvalg innen havbruk. Han er forsker og sauebonde, reiser verden rundt og Vestlandet på langs. Og han er fembarnsfar. Tidsklemmen eksisterer ikke for Carl-Erik Arnesen (53)! Heldigvis er min kone forlengst vaksinert mot all jobbingen min, sier Firda-direktøren. Det ble hun da jeg pendlet i to år til Canadas vestkyst, og hun skulle ut i jobb igjen etter åtte år hjemme med fire små barn. Det er torsdag, og vi møter ham i Eivindvik i Gulen sammen med Svetlana Ermishkina. Hun representerer Atlant-Pacific, en av Russlands største fiskeimportører, og har tatt turen fra Moskva for å sjekke at alt er på stell hos firmaet som hun hvert år kjøper mange tusen tonn laks og ørret fra. Satser på spot Firda skiller seg ut fra mange andre eksportører ved at det ikke er EUlandene som er hovedmarkedet. 90 prosent av eksporten går til Kina, Japan og ikke minst: Russland. Vi satser på spot-markedet, og hver uke er det samme prosedyre. Vi sender ut melding torsdag om hva vi kan tilby av mengde og størrelse, mens fredag er den store salgsdagen med budkrig fra morgen til kveld. Kiloprisen på laks og ørret kan svinge flere kroner fra uke til uke, og Carl-Erik stortrives med pokerspillet og forhandlingene mellom kjøper og selger hver fredag. Selv om han og Svetlana er verdens beste venner, ryker de i tottene på hverandre denne ene gangen i uken. He is the best man in "Vi sparer tosifrede millionbeløp i året hvis vi finner det rette nivået." fish-trading, sier Svetlana og forteller om utmerket service og gode produkter. Pluss at han gjør det lille ekstra, som å hjelpe til hvis et av de russiske vogntogene får problemer. Men fredag, da kan vi bli fiender! Ja, helt til vi har blitt enige om prisen, legger Carl-Erik lattermildt til. Omreisende hovedkontor Mange forbinder Firda-konsernet med gründeren Ola Braanaas som eier hundre prosent. Men det er Carl-Erik som til daglig styrer bu-» Avlusingen er i gang. Laksen i merden samles med kastenot før den suges inn i brønnbåten

8 Vi er blitt verdensmestere i å legge oss flat Carl-Erik Arnesen Trofast EWOS-kunde Firda bruker i hovedsak fôr fra EWOS som har fabrikk i Florø like i leia og leverer etter behov. Vi har vært EWOS-kunde i ti år. Det er jo et klart bevis på at vi er godt fornøyd. Men vi kjøper også noe fôr fra andre leverandører for å sammenligne kvalitet og pris og holde EWOS litt i ørene, sier Carl- Erik som fremholder den ukentlige EGI-rapporten (EWOS Growth Index) som svært viktig. Den gir oss gode indikasjoner på hva som til enhver tid er riktig fôrmengde. Vi sparer tosifrede millionbeløp i året hvis vi finner det rette nivået. Han blar i den siste rapporten for en av Firdas ti lokaliteter som er i drift, Lyngholmen. Den viser at merd 2 har vært under tabell siden utsett, merd 3 og 4 har hatt en svært bra start, men ligger etter tabell siden uke 44. Merd 5 hadde en bra start, men «dropp» i uke 45, 46 og 47. Deretter OK igjen. Slike data er med på å sikre Firda-suksessen, uke etter uke, året rundt. Men røkterne er minst like viktige. Vi har stabil arbeidskraft, og nesten alle våre ansatte har fagbrev i akvakultur. Vi har blant annet et eget utdanningsprogram i samarbeid med Norsk Sjømatsenter. Firda Sjøfarmer har vært heldig og dyktig, for det er ikke lett å få "Mange tror de går inn i en krigssone hvis de velger havbruksnæringen, men det er jo tvert imot verdens mest spennende og allsidige yrke." tak i gode driftsoperatører. Rekruttering er en utfordring. Mange tror de går inn i en krigssone hvis de velger havbruksnæringen, men det er jo tvert imot verdens mest spennende og allsidige yrke. Omstridt næring Carl-Erik Arnesen er svært opptatt av havbruksnæringens omdømme og all kritikken den blir møtt med når det gjelder lus, rømning og forurensing. Vi er blitt verdensmestere i å «legge oss flat», for hvis vi forsøker å forklare og utdype vårt syn blir vi beskyldt for å skylde på andre eller ikke ta å problemene på alvor. Det er ergerlig å alltid møte slik motstand når vi vitterlig produserer verdens sunneste mat på en bærekraftig måte.» Carl-Erik og Svetlana i prat med lokalitetsansvarlig Dagfinn Randal på arbeidsflåten ved Lyngholmenanlegget.» I Skjerjehamn ligger Firda Seafoods visningssenter "Forundringsflåten" der man får et innblikk i havbruksnæringen gjennom interaktive eksperimenter. Her kan man også følge aktiviteten på en av lokalitetene live via TVskjermer

9 Kundene spør etter «Firda» som er et kjent og populært varemerke. Svetlana Ermishkina Populært i Russland Det går rundt 20 vogntog med Firda-fisk til Russland hver uke, i første omgang til St. Petersburg der fisken er fremme 3-4 dager senere. Turen videre til Moskva tar enda ett døgn. Svetlana Ermishkina forteller at norsk losos (laks) og forel (ørret) står på menyen i mange restauranter, og også i Russland har sushi-bølgen slått inn med full styrke. For noen år siden var laks og ørret luksusmat. I dag er det mer å regne som hverdagskost, sier russerinnen som i fjor importerte tonn, hvorav rundt halvparten kom med trailerne fra Byrknesøy. Kundene spør etter «Firda» som er et kjent og populært varemerke. Og best av alt: Vi har ennå ikke fått en eneste klage på produktet. Slike tilbakemeldinger gir Carl-Erik tårer i øynene. Jeg blir rørt når jeg går omkring i de enorme hypermarkedene og ser «Firda»-kasser med fisk lyse mot meg. Vinteravlusning En helt vanlig dag på jobben med Carl-Erik Arnesen innebærer gjerne besøk på lokaliteter. I dag står det også avlusning på programmet. Ute på Bårøy er vinteravlusningen i full gang. Brønnbåten «Seigrunn» er på plass, og Carl-Erik følger den imponerende operasjonen med falkeblikk samtidig som han bestyrer «hovedkontoret» via SMS og kjappe mailer. Laksen i merden blir møysommelig samlet med kastenot, sugd inn i brønnbåten der avlusningen forgår i vannbad. Deretter blir fisken sprøytet ut i en annen merd. Det ble registret litt for høye lusenivå under siste telling i en av merdene. Grensen er 0,5, og dermed må alle merdene avluses, sier Carl-Erik som frykter at de strenge grenseverdiene kan virke mot sin hensikt. Det blir så hyppige avlusninger at "Det er gøy å ha mange baller i luften, og jeg blir ikke stresset eller ligger våken om nettene. Min kone sier at jeg sovner før hodet har nådd puten." jeg frykter at lusa utvikler resistens. Høyt og lavt Han burde ha god bakgrunn for frykten. Firda-direktøren er interessert i ny forskning og samarbeider tett med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Det seneste resultatet er granskningen av en ny parasitt som er oppdaget og som kan gi fiskeoppdretterne nye grå hår i fremtiden. Spranget er stort fra tunge avhandlinger i seriøse forskningstidsskrifter, til praten med gutta på dekk om bord i brønnbåter og arbeidsbåter, men for Carl-Erik er begge deler like viktig. Jeg fikk telefon fra en kollega i bransjen en gang jeg var ute på «lusejakt». Han sa: «Teller du lus, du som er administrerende direktør!? Hva slags pølsebu er det dere driver?» Jeg svarte: «Jo, vi driver en svært lønnsom pølsebu og omsetter for en halv milliard kroner...» Gøy å jobbe Ved siden av å pendle mellom hjemmet i Bergen og de ulike virksomhetene i Sogn og Fjordane, er Carl-Erik stadig på møter i Oslo eller på forretningsreiser til Russland, Kina og andre destinasjoner. Jo, jeg arbeider mye. Jeg liker ganske enkelt jobben min. Det er gøy å ha mange baller i luften, og jeg blir ikke stresset eller ligger våken om nettene. Min kone sier at jeg sovner før hodet har nådd puten. Men når Carl-Erik Arnesen virkelig skal koble av fra kjøp, salg og lakselus drar han til øyen Losna i Solund kommune der han eier et småbruk. Dette er et kjærkomment fristed for ham, kona og de fem barna i alderen 15 til 27 år. Der holder han villsau og spiser egg fra frittgående høns om sommeren. Men iphonen er aldri langt unna! FAKTA Carl-Erik Arnesen» Født 1957» Bor i Bergen. Gift. Fem barn.» Adm.dir. Firda Eiendom AS» Adm.dir. Firda Sjøfarmer AS» Adm.dir. Firda Settefisk AS» Adm.dir. Firda Settefisk Alvøen AS» Adm.dir. Firda Seafood AS» Adm.dir. Martin E. Birknes AS» Medlem FHLs bransjegruppe havbruk» Medlem i FHLs produksjonsforum» Medlem i Eksporttutvalget for fisks markedsgruppe for laks og ørret» Styremedlem i Fiskeriforum Vest» Medlem i faggruppen for robust laks og bærekraftig havbruk i FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forkningsfond)» Har jobbet med oppdrett også i Irland, Skottland og Canada.» Forsker, sauebonde m.m.» Carl-Erik Arnesen. Alltid på farten. Alltid med iphonen innen rekkevidde.» Carl-Erik viser Svetlana rundt i en av fôrflåtene som kan lagre opptil 300 tonn fôr

10 Sen glemsel og hurtig læring Har fiskens helse i fokus EWOS styrker ytterligere satsingen på fiskehelse. Veterinær Ragna Heggebø tiltrådte som produktsjef for fiskehelse ved årsskiftet. Tekst: Redaksjonen Foto: Camilla Waage En ekspansiv havbruksnæring, representert med over 250 personer i salen, forventer at noen synser om trender frem i tid. Veien var ikke lang da Ragna Heggebø ble hentet over Vågen fra Veterinærinstituttet til ny jobb i EWOS i Bergen. Som veterinær og produktsjef for fiskehelse er det mye spennende å gripe fatt i for en som har doktorgrad i immunologiske problemstillinger knyttet til tarm og opptak fra tarm. Funksjonelle fôr er et sentralt virkemiddel for fiskehelse i EWOS.» Odd Strøm, adm. dir. i Lovundselskapet Nova Sea var av EWOS engasjert som spåkone. Det handler om å erkjenne og det dreier seg om å samhandle. Næringen har utfordringer som må løses kollektivt. Det er eneste farbare vei. Tekst: Harald Normann Foto: Privat Som kjent er det å spå om fremtiden en vanskelig oppgave, selv om det bare handler om fem år. Skal det bli noe vettug av en slik seanse krever det innsikt og erfaring. Valget falt da på Nova Sea og Lovunds daglig leder Odd Strøm. Ikke noe dårlig valg, spør du meg. Odd Strøm er grundig, og ikke minst lett å forstå, når han med kritisk stemme hevder at veksten i havbruksnæringen i det tempo vi har sett til nå, byr på mange utfordringer, utfordringer som må løses gjennom samarbeid. "Men en slik væremåte er ikke holdbar i lengden, og heller ikke særlig klok så lenge det er økende kritikk mot næringen i opinionen." Kollektivt ansvar I første rekke er det et kollektivt ansvar, det krever samhandling å bli kvitt lusa og få kontroll over rømmingen. Klarer vi ikke å mestre dette i nær fremtid, har vi som næring alvorlige problemer, både med hensyn til vekst og omdømme, tydeliggjorde han. Dersom etterspørselen etter laks fortsetter å øke i det tempoet vi har sett til nå, er Strøm engstelig for at tilgangen på regional smolt av god kvalitet kan bli mangelvare. Faren er da at aktørene kompenserer ved å øke utsettet av smolt av uønsket opphav, transportert fra regioner hvor sykdomsbildet er et annet og som følge av disse ukjente faktorene; økt dødelighet. Strøm tror likevel at dødeligheten også om fem år vil være et sted mellom prosent på grunn av ulike sykdomsangrep. Lavest mulig dødelighet krever en laksepopulasjon i helsemessig god stand. Men stor etterspørsel og betydelig fortjeneste kan friste aktører til å ta unødige sjanser, som i sin tur rammer hele bransjen. Slike ting bør selvsagt unngås. Tro og alvor Gjennom årene har vi nok av eksempler på hvor ødeleggende slike handlinger har vært. Og for å være ærlig så er jeg ikke direkte imponert over hukommelsen til mange som driver i havbruk. Det er nå engang slik i denne næringen at når ting går bra, så glemmer vi de tider da vi slet, mente Strøm. Men en slik væremåte er ikke holdbar i lengden, og heller ikke særlig klok, så lenge det er økende kritikk mot næringen i opinionen, forklarte han. Strøm har likevel tro på at aktørene i havbruksnæringen skjønner alvoret, slik at vi ved inngangen av 2016 har en næring med opparbeidet beredskap, gode driftsrutiner og holdbare medikamentstrategier. Jeg tror at vi har fått i stand betryggende avlusningsmetoder og foretar stoffrotasjon, samtidig som vi også har etablert produksjonssoner med felles brakklegging. Videre ser jeg for meg en miljøorientert næring hvor samarbeidet mellom aktører står sterkt og hvor intensivt oppdrett av leppefisk som økologisk og miljømessig metode har oppnådd betydelig omfang, avsluttet en engasjert Odd Strøm, som tross alt har tro på at næringen en dag skal få et bedre omdømme i opinionen enn tilfellet er i dag. "Med min bakgrunn fra immunpatologi, er dette et svært relevant område i EWOS" - Jeg synes dette er et veldig spennende fagområde. Laksen er et relativt nytt husdyr. Å fôre et nylig domestisert husdyr er utfordrende nok, spesielt når den skal gå fra å bli fôret med animalske til vegetabilske råvarer. Med min bakgrunn fra immunpatologi, er dette et svært relevant område i EWOS, sier Ragna. Etter endt utdannelse ved Norges Veterinærhøyskole i Oslo valgte Ragna veien videre som stipendiat og tok sin doktorgrad innen patologi. Som vestlendinger flest som har forvillet seg over fjellet, merket hun etter hvert trangen til å bevege seg vestover igjen. Etter mange år i hovedstaden besluttet Ragna og familien seg i 2002 for å flytte til Bergen. De siste årene har Ragna ledet laboratoriet ved Veterinærinstituttet Bergen, der oppgavene har vært knyttet til ledelse og diagnostikk. - Det blir fint å bruke tiden på faglige problemstillinger, men jeg liker også godt å arbeide i tett kontakt med andre

11 Hvem blir vinnerne i laksemarkedet 2011? Gjennomsnittlig spotpris i 2010 ble 37,50 NOK/kg. Dette var betydelig høyere enn prisene i fastpriskontrakter inngått for Vinnerne i 2010 ble derfor oppdretterne som solgte all sin fisk i spotmarkedet. Hvem blir vinnerne i 2011? "De siste to årene har oppdretter tjent best ved å ligge i spotmarkedet. Men hva er det lureste i det lange løp?" Søren Martens Tekst: Søren Martens Foto: Privat Prisene i kontrakter for 2011 Grafen under viser prisen på en årskontrakt for 2011 de siste 12 måneder. Prisen for en årskontrakt i 2011 var vel 30 kr/kg i januar 2010, og har så steget jevnt gjennom året opp til 39 kr/kg. Den blå linjen i figuren viser spotprisen gjennom NOK Jan 2010 Forward Prices Pr 22. januar 2011 var prisene i kontraktsmarkedet: Periode: Første halvår 2011 Andre halvår 2011 Hele året 2011 To årskontrakt Spot Prices Pris/kg: 40,50 37, ,30 Hva avgjør prisene for 2011? Produksjonen i Norge og Chile er de viktigste faktorene for prisutviklingen i år. Det ser ut til å gå mot en ny kald vinter med dårligere tilvekst enn normalt i Norge. Dette har presset kontraktsprisene for første halvår over 40 kr/kg. Det er også stor usikkerhet til produksjonsvolumet i Chile. Smoltutsettet har økt, slik at forventet produksjon i Chile skal øke fra tonn i Jan til omlag tonn i Mange feilvurderte hvor mye spotprisene i Norge steg som følge av redusert produksjon i Chile. En stor usikkerhet er dermed knyttet til hva som skjer med spotprisene nå som Chile øker sin produksjon kraftig. Etterspørselen i EU, som er vårt viktigste marked, har vært sterk de siste år. Kontraktene for 2011 er inngått på klart høyere priser enn for 2010, og derfor må prisene nå økes i supermarkedene. Det er også usikkerhet rundt eurokursen. Koster laks 5 EUR/kg gir det 40 kr/kg med valutakurs 8,00. Svekkes Euro til f.eks 7,50 gir samme pris 37,50 kr/kg. Russland og USA har vært markeder i sterk vekst. Kommer det også en sterk etterspørselsøkning i Asia, kan det bety gode laksepriser fremover. Er spot eller kontrakter best? De siste to årene har oppdretter tjent best ved å ligge i spotmarkedet. Men hva er det lureste i det lange løp? I 2006, 2007 og deler av 2008 var oppdretterne vinnerne på Fish Pool. Da var kontraktsprisene høyere enn spot, men i 2009 og 2010 var spot klart høyere enn kontraktsprisene. Men 5 år er for lite til å konkludere med langsiktig svar. Strøm og banklån har det vært forsket lenge på. Der er svaret klart: prisen i spotmarkedet er på lang sikt lavest. Har du som kjøper råd til det skal du ha flytende rente og spotpris på strøm. Industribedriftene og andre store kjøpere er redd for risiko med høye spotpriser, og har derfor ikke råd til spot, men ønsker å sikre kostnaden. Det samme ser vi på Fish Pool. Mange bearbeidingsbedrifter i EU har tapt på spotprisen de siste årene, og tør ikke gamble i spotmarkedet lengre. Derfor har Fish Pool stor pågang fra kjøpere som ønsker å sikre prisen. Hva mener ekspertene? Intrafish spurte 12. januar fire laksanalytikere hva de trodde prisen ble for Giskeødegård i Nordea var høyest med 35,50 kr/kg og Hatlebrekke i DnB NOR Markets var lavest med 34,50 kr/kg for SUP3-6 kg. Mange kjøpere og få selgere ser ut til å være årsaken til at Fish Pool børsen handler årskontrakten til hele 39 kr/kg. Heller svelge en liten kamel enn å risikere konkurs hvis prisene fortsetter å stige, er konklusjonen fra flere kjøpere. Oppdretterne har gode marginer og ikke behov for å sikre. Derfor må de fristes med en god pris for å akseptere kontrakter. 3 typer oppdrettere: På EWOS nyttårsmøte oppdelte jeg uhøytidelig oppdretterne i 3 grupper: > Superoptimistene som alltid tror på høyere priser, og som sier nei takk til kontrakter > Ingen peiling gruppen som sier at spotprisen er umulig å forutsi, og at prisen kan bli både 28 og 48 kr/kg. Disse er forsiktige med kontrakter, da de er redde for å gå glipp av oppsiden > De edrue som ikke tror at spotprisen i snitt kommer til å gå over 39 kr/kg for hele Disse ønsker gjerne å sikre prisen for en del av produksjonen. Men de kan til tider være vanskelige å finne! Bildet under oppsummerer hva oppdretter kan gjøre: MARKEDSSYN» Ingen peiling - prisen kan bli 49 eller 29 NOK/kg» 2011 blir nytt gullår. Prisene blir helt sikkert over 39 NOK/kg» 2011 blir ikke 1,50 NOK/kg bedre enn i 2010, prisene blir max 39 NOK/ kg 2011 handles nå til 39,00 NOK/kg. Forsikring mot fallende priser: På Fish Pool kan oppdretter nå tegne en forsikring mot fallende priser. 22. januar kostet en salgsopsjon på 40 kr/kg for andre kvartal 1,20 kr/kg. Noen praktiske eksempler: > Spotprisen i april blir 40 kr/kg eller høyere. Oppdretter får ingen utbetaling. Premien er tapt (ingen skade skjedd = ingen utbetaling) > Spotprisen i mai blir 37 kr/kg. Oppdretter mottar 3 kr/kg i oppgjør > Spotprisen i juni blir 38,80 kr/kg. Oppdretter mottar 1,20 kr/kg i oppgjør, altså det samme som premien han betalte for forsikringen. Denne løsningen kan være en god løsning for oppdrettere som gjerne vil ha med seg oppsiden, samtidig som de er beskyttet mot fall i spotprisene. HVA ER LURT?» Kjøp en salgsopsjon - PUT på 38 for ca. 1,00 NOK/kg - forsikring mot fal i prisene, du beholder oppsiden» Ligg i spot - vurder å kjøpe en kjøpsopsjon på 40,- til premie 0,60 NOK/kg - og tjen på oppsiden. Vent X mnd og selg opsjonen» Selg futures kontrakt til 39 og lås inntekten din. Vurder å skrive CALL på 40 og motta 0,60 NOK/kg. NB: Du gir fra deg en oppside (du ikke tror på.) Vinneroppskriften Det vanskelige med prissikring, er at alle i ettertid vet hva som er det klokeste. To eksempler: > Noen oppdrettere inngikk sommeren 2006 årskontrakt for 2007 til over 30 kr/kg. De ble geniforklart, da spotprisen i 2007 gjennomsnittlig var 25,75 kr/kg > Oppdretterne som inngikk årskontrakt for 2010 til vel 30 kr/kg ergret seg enormt, da spotprisen i snitt ble 37,50 kr/kg Erfaringene så langt tyder på at det er to kloke råd å gi til oppdrettere. 1. Vedta en strategi med eierne med en maksimum og minimums sikringsandel. F.eks max 40% og min 10% av produksjonen skal sikres i fastprisavtaler. Da vet de som er ansvarlige for kontraktene spillereglene og hva de blir vurdert mot i ettertid. 2. Vær fleksibel og ta flere mindre beslutninger, fremfor én stor. De som gjør det best tegner gjerne flere mindre kontrakter. Sikrer du idag10% til 39 kr/kg kan du vente noen uker/ måneder. Stiger prisen, kan du løfte snittet med en ny kontrakt, faller prisene er du glad for det du sikret. Flere små beslutninger er ofte lettere å ta enn én stor. Vær også åpen for å snu posisjonene. På nyttårsmøtet til EWOS i januar 2010 kom det fram at det var mange 0-åringer i sjøen som med normal tilvekst kunne gi slaktepress allerede til sommeren. Da var det klokt å sikre litt av produksjonen. Iskald vinter stoppet tilveksten. Da var det noen få oppdrettere som reduserte sin sikring. De tok et lite tap og kjøpte tilbake kontrakten, og kom derved bedre ut enn de som ikke gjorde noe

12 Vinn inspirerer» Her har vinnerne nettopp mottatt sjekken og pokalen som bevis på at de er mest produktive lokalitet. Fv. Torgeir Nilsen, Tommy Dahlheim, Kjell Hansen, Kjetil Knutsen, Bjørn Aspdal og Steinar Amble. EWOS har gjennom sitt prosjekt ViNN - Vekst i Nord Norge - foretatt faglig honorering av de beste lokalitetene og fremhever de som har det daglig ansvaret på merdkanten, de som styrer verdiene i havbruksselskapet. Fakta om vinn:» ViNN premierer det gode håndverket fiskeoppdrett som fag. Nøyaktig fôring og oppfølging av all fisken på lokaliteten. 35 millioner laks blir målt på: EGI: hurtighet i tilvekst EFI: fôrutnyttelse EEI: effektivitetsindeksen (EGI : EFI) Utbytte i forhold til dødelighet» Det ble konkurrert i to kategorier: 1. Ettåringer av vår 2010 generasjonen (Vår 10G/S1) 2. 0-åringer av Høst 2009-generasjonen (Høst 096/SO) Vinnerne av Vår 10G: Mainstream - lokaliteten Sommarbukt i Finnmark ved Torgeir Nilsen Nordlaks - lokaliteten Elgen i Troms ved Tommy Dahlheim Mainstream - lokalitetene Vinkfjord i Nordland ved Kjell Hansen Vinnere: Høst 2009-generasjonen (S0): Grieg Seafood, Finnmark - lokaliteten Kjøsen ved Kjetil Knutsen Kleiva Fiskefarm - lokaliteten Ånderkleiva i Troms ved Bjørn Aspdal, Nova Sea - lokaliteten Andalsvågen i Nordland ved Stian Amble.» Juryen besto av: John Harald Pettersen, analysesjef EWOS Sigurd Tonheim, utviklingssjef EWOS Tor Andre Giskegjerde, forskningssjef EWOS Innovation Fredrik Fredriksen, storkundeansvarlig EWOS. Tekst/Foto: Harald Normann Premien er en pokal, et diplom og kroner som skal gå til faglig utvikling for de ansatte på lokaliteten. All fisken teller Gode produksjonsresultater skapes i hovedsak av god smolt, godt fôr, gode lokaliteter og ikke minst gode fiskeoppdrettere, heter det i beskrivelsen. 35 millioner laks blir målt på: hurtigheten i tilveksten (EGI), fôrutnyttelse (EFI), effektivitetsindeksen (EEI) som tilvekst i forhold til fôrutnyttelsen (EGI : EFI). Etter disse parametrene måles resultatene på produksjonsenhetene i forhold til hverandre. På det grunnlaget har en noe å strekke seg etter. Det er en kundestøtte som skaper større trygghet og øker tilliten til både produkt og metode, forklarer kundeansvarlig i nord, Fredrik Fredriksen. Folkene som arbeider ute på anleggene liker å konkurrere - og de er opptatt av forbedringer. I denne tevlingen gjelder gjennomsnittstallene for alle merdene plassert på en lokalitet. Det nytter ikke å komme med tall fra de beste merdene og ikke nevne de som ikke kan vise til gode resultater. For å beregne grunnlaget for veksten og resultatet skal alle forhold og enheter tas med i betraktning. Slik er reglene, presiserer EWOS sin mann i nord Utnyttelse av MTB Fredriksen er imponert over kompetansehevingen og dyktigheten hos akvateknikerne, som er den nye yrkesbetegnelsen på de som opererer oppdrettsanleggene. - Akvateknikerne er i dag mer oppatt av den totale produksjonsstyringen i virksomheten. I større grad enn tidligere ser de sin egen rolle som en avgjørende del av en produksjonslinje hvor kontrollert vekst er bestemmende for selskapets inntjening. De utnytter MTB en ut fra det faktum at i nord må det produseres mer kilo fisk enn på vestlandet for å holde tritt, siden veksten er hemmet av mørketid og lavere temperaturer, forklarer Fredriksen. Fredriksen har observert at selv om industrialiseringen og automatiseringen er kommet svært langt i norsk havbruk, så har selskapene økt antall ansatte i fôringsoperasjonen. Enhetene er blitt større og teknologien på anleggende mer komplekse. Det krever større over- våkenhet og kompetanse når raske beslutninger må tas. Her kan ingenting erstatte den menneskelige faktor. Svikter teknologien i en biologisk produksjon, vil ikke bare store verdier gå tapt for selskapet, men det kan også belaste miljøet I høysesongen forbruker en normal lokalitet omlag 30 tonn fôr i døgnet, til en verdi av over en kvart million kroner. Det forteller noe om hvilket ansvar som hviler på skuldrene til de som jobber ute på anleggene, poengterer Fredriksen. Konkurranse gir motivasjon En av årets prisvinnere, lokalitetsleder Bjørn Aspdal (56) på lokaliteten Ånderkleiva på Andørja som tilhører Kleiva fiskefarm, mener ViNN er et motivasjonselement for de som jobber på lokalitetene. Å bli bedre, oppdage mer hensiktsmessige måter å løse nye utfordringer på - og ikke minst få en viss anerkjennelse for det vi driver på med, er viktig. Det inspirer ViNN til. Men for å nå opp i en slik konkurranse kreves topp moderne utstyr, dyktige og stabile folk og ikke minst; godt fôr, understreker Aspdal: Fôr er kostbart - og dyrere vil det sannsynligvis bli. Derfor er vi svært nøye med hvordan vi fôrer. Det handler om å ha folk på anleggene med kompetanse på fôringsstrategier, som vet hva som skal til for å få god vekst og kontroll med kostnadene. Bjørn Aspdal, som har 14 års erfaring fra oppdrettsanlegg, er opptatt av at folk er i stand til å ta beslutninger, at det er tilstrekkelig med folk til de ulike oppgavene og at anlegget til en hver tid er rigget på en optimal måte. Aspdal forteller om lange og travle dager med mange gjøremål, men skryter av et meget godt arbeidsmiljø med et eierskap og en ledelse som er tett på, og som tar seg tid. Klokka 06:30 møter de opp på brygga og drikker kaffe med oss før vi starter dagen på anlegget, vi utveksler erfaringer og prater ellers om driftsmessige forhold og om løst og fast slik vi gjør her på bygdene. Rekrutteringsproblemer har de ikke på lokaltiten Ånderkleiva. De som arbeider på oppdrettsanlegget er lokale folk som bor i nærheten og som er stolt over å være en del av ei viktig distriktsnæring på yttersida av Andørja, sier Bjørn Aspdal. KOKKEN ARTHURS Stekte kamskjell servert med blomkålkrem, blomkål og spicy nøttesmør 3 stk ferske kamskjell pr person. 1 stk blomkål 1 dl fløte 1 dl h-melk smør s/p 200 gr meierismør 2 stk rød chili 100 g ingefær 2 stk sjalottløk 2 stk tomat gressløk 1 sitron Solsikkeolje og litt smør til steking. Start med å åpne og rense kamskjellene. Legg dem i isvann 30 min og tørk dem på papir. Skjær små ruter på ca 1/2 cm tykkelse på den ene siden av kamskjellet. Varm opp olje i stekepanne og stek dem i ca 1 min på hver side og avslutt med litt smør i pannen. Lag små blomkålbukketter av 1/3 av blomkålen. Kok resten av blomkålen med fløte og melk til nesten mør. Kjør blandingen til pure i en blender og ha i 1 ss smør. Smak til med s/p. Blomkålbukettene stekes gylne i litt smør. Lag et kryss i toppen av tomatene og dypp dem i kokende vann til skallet løsner. Kutt tomatene i fire båter og ta ut innmaten. Kutt i grove terninger. 200 g smør smeltes til det blir nøttebrunt. Sil fra bunnfallet. Chili uten frø, ingefær, løk finhakkes og varmes opp i nøttesmøret. Ha i finrevet sitronskall fra en 1/2 sitron og saft av en 1/3 tomatterninger og finhakket gressløk. Det skal ikke kokes. Anrett kamskjell på blomkålpure legg på ristede blomkålbiter og topp med 2 ss spicy nøttesmør. Ha gjerne finhakket gressløk på toppen, evt spirer eller timian

13 B P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT ICE tid! Opal ICE