Fra smolt til sushi. S10 To nye EWOS-båter. S11 Jorden rundt med Ola Sveen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra smolt til sushi. S10 To nye EWOS-båter. S11 Jorden rundt med Ola Sveen"

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA Fra smolt til sushi Katrine Bones Enger, kvalitetsleder ved Lerøy Auroras slakteri på Skjervøy, med et eksemplar av laksen som blir gourmetmat i Japan. Side 4-9 S10 To nye EWOS-båter S11 Jorden rundt med Ola Sveen S15 Tenker stort og miljøvennlig S18 Halsa vil være best

2 Innenlands er matkonsumet bare tonn, så vi eksporterer ca. 95 prosent av den samlede fiskeproduksjonen vår. INNHOLD: 3 Lederen 4 Knalltall og «babyfôring» 10 Bygger fartøy for fremtiden 11 Levende oppdrettshistorie 15 Tenker stort og miljøvennlig 18 Halsa vil være best 20 Heldig som fikk jobb i Ewos 22 Bergneset jubilerer 23 Middagstips SJØMAT-NORGE OG MATPROPORSJONER En har ikke kunnet unngå å legge merke til at bøndene har vært i streik, og der temaet har vært behovet for norsk landbruk, kulturlandskap og selvforsyningsgrad. Jeg skal ikke blande meg i diskusjonen om hva som er rett og galt i denne sammenheng, men vi har noen paradokser i forhold til Norge som matnasjon, som i liten grad kommer fram. Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 1. Norge er en stor matvareeksportør. I Norge fangster og produserer vi ca. 3,5 million tonn fisk per år. Rundt 1,2 million tonn oppdrettsfisk, og 2,3 millioner tonn villfanget fisk. Omregnet til ren fiskefilet utgjør dette 1-1,5 kg. ren fisk per innbygger i Norge per dag. Innenlands er matkonsumet bare tonn, så vi eksporterer ca. 95 prosent av den samlede fiskeproduksjonen vår. 2. Konsum av fisk utgjør bare 2 3 prosent av matinntaket i Norge. Vi spiser som nevnt ca tonn fisk i Norge per år. Av dette utgjør laks rundt tonn. Dette gir i underkant av 20 kg ren fiskefilet per person/år, eller tilsvarende omtrent 50 gram fisk/ dag. Omregnet i energiinntak utgjør fisk bare ca. 2-3 prosent av matinntaket for en person. Vi konsumerer til sammenligning: 10 kg kylling, 11 kg egg, 25 kg svinekjøtt, 18 kg storfekjøtt, 5,5 kg sauekjøtt og tilsvarende 300 liter melkeprodukter per person per år. Alle som er en del av det norske oppdrettseventyret, skal være stolte av den verdifulle og sunne matvareproduksjonen. 3. Norsk fiskeoppdrett alene er nærmere fire ganger så stor som den samlede kjøttog eggproduksjonen i Norge. Norsk fiskeoppdrett vil i år produsere ca. 1,2 millioner tonn fisk. Dette tilsvarer ca. 0,5 kg ren fiskefilet per innbygger i Norge per dag! Samlet vekt av slakt (alle dyreslag) og egg i Norge, utgjør i underkant av tonn per år, eller ca. 120 gram per innbygger per dag. 4. Vi har mer laks enn folk i Norge. Den samlede vekten av Norges befolkning er ca tonn. Det står til enhver tid rundt tonn laks og ørret i sjøen langs norskekysten. Hvor jeg vil med alle disse tallene? Først og fremst å sette den flotte næringen i et større perspektiv. Så ønsker jeg at alle vi som er en del av det norske oppdrettseventyret skal være stolte av den verdifulle og sunne matvareproduksjonen som vi har evnet å skape gjennom en kort historie på bare år med fiskeoppdrett. Vi har skapt et eventyr i en framtidig matvareforsyning, et eventyr som kan fortsette inn i evigheten. Ha en fortreffelig sommer, og husk laksefisk på grillen. Endre Sæter Salgs- og markedsdirektør EWOS 241 Trykksak

3 KNALLTALL OG «BABYFÔRING» Troms: Ettåringene var små og skrøpelige. Da tok disse karene hos Lerøy Aurora affære! STÅR PÅ: Fra venstre Bjørn Aronsen, Runo Berglund, Hallgeir Larsen og Jo Westgård på lokaliteten Årøya har oppnådd strålende resultater. I tillegg kommer driftsleder Hans-Otto Larsen og Ronny Jacobsen som ikke var til stede da bildet ble tatt.

4 ÅRØYA: Hallgeir Larsen var en av dem som tok mange harde tak under «baby-fôringen». I bakgrunnen ser vi fôrflåten «Lyngen». HOVEDKVARTERET: Administrerende direktør Renate Larsen sammen med driftsleder Hans-Otto Larsen og biologisk koordinator Håvard Hårstad (t.h.). Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen Distriktsrepresentant for EWOS, Stian Staven, er guide når Forum besøker Lerøy Aurora i Nord-Troms. I løpet av to hektiske døgn skal vi følge den mangfoldige prosessen fra smolt til super sushi. Men først: Fôring! All time high Siste fisk i 2010-generasjonen fra lokaliteten Årøya i Lyngen ble slaktet i april. Hans-Otto Larsen (43) er driftsleder for avdelingen, og kan melde om sterkere tilvekst enn noen sinne. I år er det all time high, sier Hans-Otto. Vi møter ham i Lerøy Auroras hovedkvarter i Tromsø sammen med Håvard Hårstad (35) som er biologisk koordinator. Begge har lang fartstid i selskapet. Håvard fra Laukøy betegner seg som «merdunge». Han fikk fiskeoppdrett inn fra barnsben av og har jobbet i Aurora helt siden selskapet ble stiftet i Best i nord Han kan vise til følgende tall for hele 2010-generasjonen fra Årøya: EGI 119 (EWOS Growth Index) og EFI 103 (EWOS Feed index). Dette er tidenes beste resultat for ettåringer i Troms og Finnmark, fastslår Stian. FAKTA: Lerøy Aurora AS Hundre prosent eid datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA. Har ca. 220 ansatte fordelt på 160 årsverk. 17 konsesjoner for produksjon av laks og ørret, alle i Troms. Har Norges mest moderne prosessanlegg i Skjervøy med en årlig slaktekapasitet på over tonn. Er selvforsynt med smolt gjennom selskapets eget settefiskanlegg, Laksefjord AS i Finnmark. Det er i alle fall det beste Lerøy har gjort her i nord. For noen år siden var vi ikke i nærheten av slike tall, sier Håvard og understreker at det er et mål å forbedre seg fra generasjon til generasjon. Han vektlegger et stabilt og dyktig mannskap som viktigste suksessfaktor. Det er fem mann på lokaliteten, pluss driftsleder Hans-Otto. Alle er drevne karer. Alle er fra nærmiljøet. Alle føler stolthet for det de driver med. Små og puslete Hans-Otto tror at nettopp stolthet var en vesentlig årsak til det lille miraklet som skjedde med Årøya Tromsø Skjervøy ettåringene i to av de ti merdene på Årøya. De individene ble satt ut i august De var små og puslete, så her måtte noe gjøres. Karene på lokaliteten tok affære, og løsningen ble fôring etter «baby-prinsippet». Laksen fikk smoltfôring et helt år i sjøen. Vi brukte fôr-kanon i stor grad og hadde øyekontakt med fisken slik at alle fikk mat. EWOS-fôr ble benyttet, i en kort periode Opal 120 og deretter Opal 110, sier Hans-Otto. Håvard legger til at kunnskapen blant røkterne økes ved hjelp av samlinger på tvers av or- ganisasjonen. «Team Aurora» er en slik møteplass der medarbeidere fra ulike lokaliteter utveksler erfaringer og får motivasjon og nye mål å strekke seg mot. På «Lyngen» Stian og Forum tar en tur til Årøya, som ligger nord for Årøybukt i Lyngenfjorden, noen timers kjøretur fra Tromsø. Det var ikke fisken som søkte fôret, det var vi som søkte fisken. Her var det i tidligere tider handelssted og et levende samfunn, men på 1950-tallet kjøpte Forsvaret hele øyen. Sivil ferdsel var forbudt fram til 2006, men i dag er området avmilitarisert. Lokaliteten har ingen landbase, kun en bu med nødvendig utstyr for overfarten til fôrflåten «Lyngen». Her treffer vi Bjørn Aronsen, Runo Berglund, Hallgeir Larsen og Jo Westgård som jobber på lokaliteten sammen med driftleder Hans-Otto. Tålmodighetsprøve «Lyngen» er velbrukt, men trivelig innredet med alt fra køyplasser til kaffe latte-maskin. Det er moderne teknologi over alt, og kontinuerlig PÅ «LYNGEN»: Runo Berglund (t.v.) i prat med Stian Staven fra EWOS som tidligere jobbet for nettopp Lerøy Aurora. undervannsovervåking sikrer god fôring og forhindrer fôrspill. Bjørn forteller om tålmodighetsprøven det var å «baby-fôre» laks i 360 dager. De fikk flere måltider per dag, og all fisken fikk tilgang til fôret slik at ikke de sterkeste skulle stjele maten fra de svake. Det var ikke fisken som søkte fôret, det var vi som søkte fisken, for å si det sånn. Alle tok ansvar Tilbake i Tromsø oppsummerer Håvard og Hans- Otto innsatsen til teamet på Årøya: Fisken fikk ekstra omsorg, og folkene på lokaliteten la ned enormt mye arbeid. Det hadde vært lett å slurve eller gi opp, men hele arbeidslaget tok ansvar. De merket fort at de var på rett vei, og sluttresultatet var strålende: EGI 128 og EFI 103 for en gruppe fisk som nærmest var fortapt! Bjørn Aronsen

5 Dette er tidenes beste resultat for ettåringer i Troms og Finnmark. Stian Staven Opp av asken Aurora Salmon AS ble etablert i 2003 med utgangspunkt i deler av aktiviteten etter konkursrammede Dåfjord Laks. To år senere ble selskapet en del av Lerøy-konsernet. Naturen spiller på lag med Lerøy Aurora. Vannutskiftingen er meget god, og det er stor avstand til andre aktører. Lokalitetene er blitt færre, men større. Selskapets filosofi er enkel: Godt miljø i og utenfor anleggene gir god fiskehelse og gode økonomiske resultater. SLAKTERIET: Det hypermoderne anlegget i Skjervøy sto klar til bruk i Synlig bedrift Det jobber ni personer ved hovedkontoret i Lanessenteret. Deriblant administrerende direktør Renate Larsen fra Rebbenesøya i Troms. Hun gikk ut fra NHH i Bergen i 1999 og havnet umiddelbart i havbruksnæringen. Hun forteller at Lerøy Aurora er en svært synlig bedrift i kommunene Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Kåfjord og Skjervøy. Særlig barne- og ungdomsidrett blir sponset, og det samme blir mange kulturarrangementer av typen «Lyngen Rock og reker», festivaler som finner sted nærmest på hver eneste øy og tettsted i Nord-Norge om sommeren. Enda viktigere er rekrutteringen av lokal arbeidskraft, sier Renate som med rette bærer en t-skjorte med slagordet «Laks er viktig for Norge». Vi er en betydelig arbeidsgiver i de ulike kommunene, og i tillegg kjøper vi varer og tjenester for et sted mellom 250 og 300 millioner kroner årlig. menyen SASHIMI (rå fisk/sjødyr, uten ris) Hamachi (kingfish) Laks med lakseegg Tataki av laks (lett grillet) Kamskjell med ponzosaus og tunfisk NIGIRI (risball med topping) Laks Flambert laks med brasserte kamskjell og spicy saus MAKI (ris rullet med tang med forskjellig fyll) Ayaka-maki med friterte mandler og kremost, toppet med laks og jordbær «Rå» drage-maki med fritert scampi og kremost, toppet med laks chili og vårløk Dragon tamago med ramago (japansk omelett) toppet med flambert laks Spicy vietnamesisk laksemaki med chili, mynte og koriander, rullet i rispapir PÅ LØPENDE BÅND: Her slaktes det opptil 120 tonn per skift. Japanerne er også ute på lokalitetene, tydelig opptatt av at produksjonen skal være plettfri fra smolt til sushi. Karine Bones Enger Big in Japan Renate Larsen er 37 år, noe som tilsvarer snittalderen i Lerøy Aurora. Hun var økonomisjef da selskapet ble stiftet i 2003, overtok som toppsjef for to år siden og har blant annet vært med på selskapets eventyrlige inntog i det japanske markedet. I fem år har merkevaren Aurora Salmon vært i salg, tilpasset sushi-bølgen, den raskest voksende mattrenden i verden. Det begynte med at en trofast Lerøykunde fra Japan smakte seg oppover norskekysten for å finne den ideelle laksen for rått konsum. Den fant han hos oss, sier Renate. SUSHI: Hovmester Christina Andersen på Rå Sushi & Bar serverer nydelig sushi og sashimi til Hans-Otto, Håvard og Stian. 36 timer til Tokyo Japanerne legger vekt på smak, tekstur, farge og marmorering, og Aurora Salmon får spesielt gode tilbakemeldinger for sin sødmesmak og fordi den har fett i muskulaturen, ikke bare i buken. Det skader heller ikke at produktet assosieres med midnattssol og nordlys. Renate forteller at turen fra Skjervøy til Tokyo kun tar 36 timer. Først med bil til Helsingfors, deretter med Finnairs rutefly. Viktig virksomet Forum og Stian drar videre for å ta slakteriet på Skjervøy nærmere i øyesyn. Vi drar nordover fra Lyngen gjennom Kåfjord og Nordreisa og nærmer oss grensen til Finnmark. Skjervøy kommune omfatter ni øyer. Arnøy er størst, og selve Skjervøya er en av de minste, men her finner vi en perle av en liten kystby med drøye 2000 innbyggere og Norskehavet som nær nabo. En av kommunens hjørnesteinsbedrifter er Lerøy Aurora med 110 ansatte. For Skjervøy var etableringen av et av verdens mest moderne prosessanlegg for laks vært svært viktig, ettersom mye av reke- og fiskeindustrien ble nedlagt. Slakter tonn Vi har en slaktekapasitet på 120 tonn per skift, sier Katrine Bones Enger som er kvalitetsleder på det imponerende anlegget. Vi har stadig delegasjoner fra Japan på besøk, og de vil ikke bare se fabrikken. De er også ute på lokalitetene, tydelig opptatt av at produksjonen skal være plettfri fra smolt til sushi, sier Katrine og legger til at rundt en fjerdedel av laksen i 2011 gikk til kresne ganer i Japan. Hot philly fritert maki med laks og kremost Gunkan maki med spicy laks Helt Rå! Men litt av Aurora-laksen havner i Tromsø. Stian, Håvard og Hans-Otto setter punktum for Forums rundreise i Nord-Troms med et besøk på det som kanskje er en av Norges beste sushi-restauranter. Navnet er treffende: Rå Sushi & Bar. Vi satser på lokale råvarer og ønsker å lage sushi med nordnorsk vri, sier hovmester Christina Andersen som serverer et mektig måltid med blant annet ulike typer sushi og sashimi. Restauranten, som ligger i Skippergata, har eksistert i drøye to år, og har bidratt til at sushi er blitt svært populært også i Tromsø. Laksen kommer fra Lerøy Aurora, og dermed er vi nesten tilbake til start. Vi avslutter nemlig med en mix av spesialmenyen «Lyngen» samme navn som fôrflåten på Årøya-lokaliteten! GOURMET: Karine Bones Enger, kvalitetsleder ved Lerøy Auroras slakteri på Skjervøy, med et eksemplar av laksen som blir gourmetmat i Japan. 9

6 Svanøy: I 40 år har Ola Sveen vært knyttet til oppdrett. Det har ført ham verden rundt og gjort ham til en levende historiebok for næringen. Forum har fått ta en titt i hans omfattende billedsamling bygger fartøy for fremtiden Bergen: EWOS var det første fôrselskapet som kunne levere berøringsfritt ved hjelp av dynamisk posisjonering. Sammen med våre samarbeidspartnere utvides nå flåten med to nye, topp moderne fartøy som skal gjøre leveransene enda mer strømlinjeformet. Tekst: Redaksjonen EWOS introduserte rene bulk-leveranser og berøringsfri levering til havbruksnæringen allerede i Som et ledd i ytterligere effektivisering av utlogistikken skal to nye, effektive fôrskip inn i EWOS flåte. Seks skip Berøringsfri levering med dynamisk posisjonering (DP) er et viktig tiltak for å redusere risiko for skade på flåter ved levering av fôr. Fornyingen av fôrskipene vil føre til at antall skip som kan levere ren bulk og med berøringsfri levering øker fra fire til seks skip. EFFEKTIVT: Med to nye, topp moderne skip i flåten, får EWOS fra 2014 seks fartøy som kan levere berøringsfritt. Disse faktorene har vært viktige å videreføre når vi nå har besluttet anskaffelsen av to nye skip til flåten. Vi har jobbet i lengre tid med et båtkonsept som er hensiktsmessig og kostnadseffektivt for våre kunder og oss, sier administrerende direktør Atle Kvist i EWOS AS. Øker effektiviteten EWOS har en av verdens mest avanserte flåter av fôrskip. Til sammen åtte faste fartøy går i rute med fôr fra fabrikkene i Florø (Sogn og Fjordane), Halsa (Nordland) og Bergneset (Troms) til oppdrettsanleggene langs en lang og værhard kystlinje. Vi har jobbet i lengre tid med et båtkonsept som er hensiktsmessig og kostnadseffektivt for våre kunder og oss. Atle Kvist, administrerende direktør i EWOS AS EWOS har levert berøringsfritt på DP i åtte år, og flåten håndterer nå åtte av ti leveranser berøringsfritt, noe som vil øke ytterligere når de to nye skipene fases inn. I tillegg gir effektiviseringen av utlogistikken økt kapasitet. Det betyr at større volumer kan fraktes over lengre avstander, og det gir bedre muligheter til å kombinere mange varesorter per skipning. De nye EWOS-skipene leveres i 2014 og vil klargjøres for LNG-drift. Levende Oppdrettshistorie

7 Anleggene var gigantiske og gjennomstrømningen liten. Det eneste man var opptatt av, var kroner og øre, eller rettere sagt chilenske pesos. OLA SVEEN i Chile Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal Ola har dyrket laks i en ombygd kornlekter i Den engelske kanalen, og han var med å starte oppdrettsaktiviteten i Chile. Men akkurat nå er det hobbyen han brenner mest for: Å filme og dokumentere kultivering av villaks og -aure. 13 generasjoner Ola Sveen tar imot Forum på vakre Svanøy, den sørligste øyen i Flora kommune med rundt 70 innbyggere. Svanøy Havbruk AS drives av Ove Inge Vågen som tar seg av produksjon på sjøen, og Ola som konsentrerer seg om yngel, settefisk og stamfiskproduksjon. Settefiskanlegget er under ombygging, og når Forum besøker Svanøy er det «bare» yngel som putrer i karene av dem er elitemateriale som det plukkes stamfisk fra, og av dem kan bli stamfiskkandidater. Vi kjenner opphavet i 13 generasjoner, sier Ola Sveen og forteller at Svanøy Havbruk er multiplayer for Aqua Gen som leverer genetisk materiale til havbruksindustrien over hele verden. Foregangsmenn Ola Sveen vokste opp i Lesja i Gudbrandsdalen, og i ungdommen var han med i fjelloppsynet og han drev med bestrykning av aure. I 1973 ble han tilknyttet Akvaforsk, som nå heter Nofima, og jobbet sammen med foregangsmenn som Harald Skjervold og Trygve Gjedrem på Landbrukshøgskolens anlegg i Sunndalsøra. I 1977 sendte Skjervold meg til Svanøy der Akvaforsk hadde etablert et nært samarbeid med Svanøy Stiftelse. Jeg skulle ivareta avls- EN LEGENDE: Herman Watzinger (t.h.) var kjent som nestkommanderende under Kon-Tiki-ekspedisjonen. Her sammen med en lokal arbeider og to eksemplarer av den chilenske utgaven av kongekrabbe. FAKTA: ola sveen (60) Født i Lesja i Gudbrandsdalen. Driver Svanøy Havbruk sammen med Ove Inge Vågen. Er en av gründerne bak prosjektet FLO (Flytende Lukket Oppdrettsanlegg). Ola har seks barn i alderen 15 til 39 og er gift med Randi Sveen. Hobby: Dykking, filming og fotografering. PIONERTID: Fra oppstarten på Svanøy med merder helt oppi fjæresteinen. I KANALEN: I denne ombygde kornlekteren ble det oppdrettet laks i frisk sjø ved kysten av Bretagne. REGISTRERING: Seniorforsker Bjarne Gjerde med en rugg på 32 kilo under registreringsarbeid på Svanøy på 1970-tallet

8 Florø Svanøy SVANØY HAVBRUK: Fra venstre Kim Myklebust, Tess Viberg, Ola Sveen og hans datter Frida er blant dem som jobber med settefisk. I tillegg kommer fem personer som arbeider i matfiskproduksjonen. gruppene som var utplassert til testing, og drive anlegget, sier Ola. Da hadde Svanøy Stiftelse eksistert i fem år, etter initiativ av den kjente industribyggeren Christian Sommerfelt som hadde fått kjennskap til prakteiendommen Svanøy Hovedgård. Han ble fascinert av det vakre landskapet med alle småøyene og fikk med seg riksantikvaren, kommunen og stiftere på et spleiselag. Vi oppnådde lenge dobbel pris i forhold til hva norske oppdrettere fikk. OLA SVEEN i Frankrike Et eldorado Her ble Norsk Hjortesenter grunnlagt, eiendommene ble restaurert, og det ble etablert et forsknings- og studiemiljø på øyen som Ola tok del i. Han fikk besøk av sin bror Trond fra Gudbrandsdalen som senere giftet seg med Elin Tveit (Sveen). De driver i dag Marøy Havbruk og deres datter Gro leder Svanøy Røykeri. Tiltakslysten tidlig på 1970-tallet gjorde at nærmiljøet ble bevart, samtidig som øyen ble et eldorado for hjort, orrfugl, tiur, villmink og aure, sier Ola som i 1981 kunne bestryke den første stamfisken på Svanøy. Salg av rogn startet tre år senere, og stiftelsen var i en periode en av de største leverandørene av lakserogn i Norge. Kon-Tiki-legende Fra 1984 dro Ola et par ganger i året til Chile i regi av Svanøy Stiftelse. Der jobbet han blant annet sammen med Herman Watzinger som hadde bygget Thor Heyerdahls Kon-Tiki-flåte og vært nestkommanderende om bord under seilasen fra Peru til Polynesia i Han var den perfekte døråpner. Han var kjendis fra Kon-Tiki og hadde dessuten heltestatus i Chile fordi han organiserte hjelpearbeidet etter et kraftig jordskjelv. Vi lette med fly etter mulige lokaliteter til klekkeri og settefiskanlegg og egnede plasser for anlegg i sjøen. I 1985 bygget vi et klekkeri sammen med NorAqua. Rogn kom fra Norge samme året. Ola besøkte Chile mer eller mindre regelmessig til 2003 og fikk oppleve eventyrlige oppturer og triste tilbakeslag. De siste årene var vanskelige. Det var altfor mye fisk, ofte plassert i tynne fjordarmer og bukter. Anleggene var gigantiske og gjennomstrømningen liten. Det eneste man var opptatt av, var kroner og øre, eller rettere sagt chilenske pesos. Verden rundt Men Chile var bare ett Bergen av Olas reisemål. I ulike roller har han besøkt land som Japan, England, Skottland, Portugal og Island. Og han var med da det franske selskapet Salmor i 1989 etablerte et lukket, flytende anlegg, forankret fem kilometer ute i Den engelske kanal. Det var et enestående prosjekt og det eneste anlegget i sitt slag som har vært i kommersiell drift over tid, sier Ola om den 120 meter lange farkosten ved kysten av Bretagne. Den hadde opprinnelig vært en kornlekter, men så mest ut som en supertanker og hadde kubikk oppdrettsvolum. Smolten kom fra Firda-gruppen, det var norsk utstyr, og fisken ble virkelig fin og populær. Vi oppnådde lenge dobbel pris i forhold til hva norske oppdrettere fikk. God vannutskiftning og kraftig strøm i tankene ga fine forhold for fisken, men det flytende anlegget var dyrt i drift. Da prisene i markedet sank, ble prosjektet lagt ned i Ringen sluttet I dag er på mange måter ringen sluttet. Ola er delaktig i prosjektet FLO som står for Flytende Lukket Oppdrettsanlegg. Sammen med oppfinneren Gunnar Stavøstrand og Ole Svanøe jobber han med å danne selskap og få patent. Erfaringene Ola har høstet underveis, blant annet fra Bretagne, kommer godt med. Vi er foreløpig på utredningsstadiet, men planen er å bygge en prøvemodell. Det er avhengig av prisutvikling i markedet, krav fra myndighetene til bærekraftig oppdrett og mulighetene for økonomisk støtte, sier Ola. Han har også drevet med dykking siden tidlig på 1970-tallet. Det gir grunnlag for enda et prosjekt han brenner for: Å filme og dokumentere kultivering av Ransfjordauren, villaks og oppdrettsfisk fra rogn til stamfisk. Dette er nesten blitt altoppslukende og ekstremt tidkrevende. Men desto mer moro er det å se en filmsnutt ferdig etter mangfoldige timer med kvelds- og nattearbeid! tenker stort og miljøvennlig VERRAN: SalMar Settefisk i Folla har økt produksjonen fra fem til ti millioner smolt. Snart står et nybygg klart til bruk med fire gigantiske kar. Samtidig er bedriften et fyrtårn når det gjelder bruk av alternative ressurskilder. Tekst og foto: Hans Brundtland Fôrkonsulent Silje Sveen fra EWOS er på tur til Nord-Trøndelag med Forum på slep. Vi blir møtt av teknisk leder, Tor Arne Bakken (56) som tidligere også har vært driftsleder. Han viser vei på det imponerende anlegget ved Beitstadfjorden, like ved utløpet av Follaelven. Førsteinntrykket er: Rent, ryddig og rolig. Soneinndelingen er rigid. Færrest mulig skal inn og ut av de forskjellige avdelingene, ikke bare av hygieniske årsaker, men også for å skåne fisken for stress. En person med røde klær på seg kan være nok til å gjøre fisken urolig, forklarer Tor Arne. STORE DIMENSJONER: Silje Sveen og Tor Arne Bakken sjekker fôringen som pågår døgnet rundt. Florø Svanøy Sterk vekst Karl Christian Aag var en av gründerne som startet Follasmolt i Han solgte seg ut da SalMar overtok ti år senere, men har hele tiden jobbet for bedriften, nå som prosjektansvarlig. Også Tor Arne kan regnes som veteran. Han ble ansatt i 1999 og har sett virksomheten vokse år for år til det som i dag er et av Norges største settefiskanlegg og den tredje største arbeidsplassen i bygden. SalMar Settefisk AS avdeling Follafoss er det offisielle navnet, men det gamle, Follasmolt, henger igjen i dagligtale. FAKTA: SalMar Settefisk AVD. FOLLA Folla Trondheim 18 ansatte, hvorav to jobber for hele SalMar. Bedriften er heleid av SalMar. Omsatte for ca 75 millioner kroner i Fra 2011-generasjonen blir det produsert 9,8 millioner smolt. Det blir solgt 2,5 millioner yngel. Follafoss er et tettsted i Verran kommune i Nord-Trøndelag som har rundt 400 innbyggere. I tillegg til Salmar Settefisk avd. Folla er Folla Tech og papirfabrikken Södra Cell (tidligere Norske Skog) blant de største arbeidsplassene. Avstanden til Trondheim er ca. 170 km

9 I startfôringen følger vi slavisk EWOS-tabellen fra uke til uke frem til fisken er et par gram. Ivan Alstad VAKSINERING: Bedriften har vaksineringsmaskinenes svar på Rolls-Royce som kan sette opp mot injeksjoner i løpet av ett døgn. GIGA: Silje Sveen fra EWOS blir mektig imponert over de nye, store karene med en diameter på 14 meter. KLEKKESKAP: Reidun Gjeitvik er ansvarlig for klekkeri og startfôring i resirkuleringsavdelingen. Her ved klekkeskapene der det møysommelige arbeidet med å plukke ut død rogn pågår. Fremtidsrettet Tor Arne viser rundt på et anlegg som ligger langt fremme når det gjelder moderne teknikk og alternative energiressurser. Bare siden 2008 er det investert for 130 millioner kroner. Vi lager vår egen oksygen, og vi satser stort på resirkulering som gjør det mulig å produsere smolt med mindre forbruk av ferskvann, sier han og legger til at ferskvannet utnyttes til kraftproduksjon før det havner i smoltproduksjonen. Vanntemperaturen økes ved hjelp av varmeveksling med avløpsvann fra papirfabrikken Södra Cell som ligger et steinkast unna, på andre siden av Follaelva. Vi er flinke på gjenbruk og andre tiltak som både er bra for miljøet og økonomien. Energien vi tar opp tilsvarer mange kilowattimer og er gull verdt, sier Tor Arne idet vi ankommer nybygget med nytt renseanlegg og de fire karene som hver har en diameter på 14 meter. Store dimensjoner Dette er giga, sier Silje imponert idet hun sammen med Tor Arne går ut på gangbroen over et av de åttekantede karene som er på størrelse med et svømmebasseng. Like imponerende er vaksineringsmaskinen som ble anskaffet i fjor. Et helautomatisk, teknisk vidunder som kan sette opp mot injeksjoner i løpet av ett døgn, ti millioner vaksinasjoner i året! Følger EWOS-tabellen SalMar vil være mest mulig selvforsynt med smolt, og har egne standarder, kvalitetsmål og handlingsplaner som skal sikre god kvalitet. Produksjonen foregår ved en rekke settefiskanlegg i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og i Troms. Folla-avdelingen har benyttet EWOS-fôr siden 1996, og driftsleder Ivan Alstad er meget godt fornøyd med samarbeidet. I startfôringen følger vi slavisk EWOStabellen fra uke til uke frem til fisken er et par gram. I denne perioden er appetittfôring vanskelig. Tabellen gjør resultatet langt mer forutsigbart, sier Ivan som kan fortelle at fôrfaktoren i fjor var 0,86. Målet i år er å ligge under 0,9, og det ser veldig lovende ut. Ingen dødtid Tor Arne Bakken tar seg tid til en kopp kaffe på tampen av omvisningen. Det er 16 ansatte ved SalMar Settefisk i Folla pluss to som jobber for hele konsernet, men i pauserommet er det stille og rolig. Hvor er alle sammen? De jobber, så klart! Her møtes vi kun til ni-kaffen og lunsj, ellers er alle ute på arbeidsstasjonene. FRA FJELLSIDEN: SalMar-anlegget ligger ideelt til ved utløpet av Follaelven. Oppe i fjellsiden ligger en gammel kraftstasjon som ble bygget i 1923, og på den nærmeste siden av elven finner vi papirfabrikken Södra Cell

10 Dette er ingen vaffelproduksjon, det er on-line vitenskap! Steffen Kildal Halsa vil være best Meløy: EWOS-staben i Halsa ønsker å være best i klassen når det gjelder kostnader og kvalitet. Nytilsatt fabrikksjef Steffen Kildal (32) har høye ambisjoner og ønsker gjerne å utvide aktiviteten i en kommune som sårt trenger arbeidsplasser. offensiv: Fabrikksjef Steffen Kildal ser gjerne at EWOS utvider virksomheten i Halsa. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ida-Marie Magnussen Den ruvende fôrfabrikken ligger på halvøyen Furøy, eller «Fôrøy» som lokalbefolkningen sier for å understreke hvor viktig EWOS-satsingen er for Halsa. Fabrikkområdet grenser til Bjærangsfjorden og Holandsfjorden som leder inn mot områdets største turistattraksjon, Svartisen. Ung og ambisiøs Det er hektisk på fabrikken når Forum kommer på besøk. En av de to linjene er nylig oppgradert, og det testes over en lav sko. Graden av automatisering er som på en oljeplattform, og moderne teknologi gjør det mulig å følge hele den kompliserte prosessen fra kontrollrom der video- og dataskjermer lyser. Fabrikksjef Steffen er en skårunge innen fôrproduksjon, men mangler ikke ambisjoner. Vi skal være best i EWOS-systemet, ja, helst best i verden. Alt ligger til rette med de folkene som jobber her, sier Steffen som er født og oppvokst i Kjeldal i Meløy. Han ble ansatt som fabrikksjef i mai i år, etter å ha jobbet sørpå de siste årene. Nå vender han hjem sammen med kone og fire barn i alderen tre til fjorten. Og han kommer til sine egne. Broren Kim Willy jobber på fabrikken som lærling, og Steffen har også et søskenbarn og flere tremenninger i staben sin. Alt «på G» Ung alder til tross, har han mange års ledererfaring. Både fra Marine Harvest og som daglig leder for næringsutvikling i Hjelmeland i Rogaland. Han karakteriserer seg som en «kvartstudert røver» som kan litt om veldig mye. Etter noen uker i sjefsstolen er Steffen både optimistisk og ydmyk. Dimensjonene på fabrikken er større enn ventet, og det skjuler seg mye mer high-tech enn jeg ante. Kompetansen til alle som arbeider her er en forutsetning for at jeg skal gjøre en god jobb. Derfor er det fint å ha så mange flinke folk med på laget, sier Steffen som viser Forum rundt i produksjonsanlegget der råvarer blir malt, blandet, ekstrudert, tørket, tilsatt olje, før nedkjøling og pakking. Det går unna i et voldsomt tempo, men Steffen understreker betydningen av mattrygghet, hygiene og HMS. Alt skal være «på G», sier han. Helkontinuerlig drift Utvidelsen av den ene linjen gjør at man produserer fem tonn ekstra i timen. Høysesongen nærmer seg, og skiftene reguleres ut i fra etterspørselen. I lavsesongen går arbeiderne i tre skift med helgefri, dette kan trappes opp til fire skift der kun lørdagen er fri, og i høysesongen fra juli til fabrikken: EWOS Halsa. oktober jobbes det helkontinuerlig dag- og nattskift, forteller Børge Ringøy (47) som er ansvarlig for materialadministrasjonen. Han har jobbet på fabrikken siden 1990, først som sesongarbeider, senere som fast ansatt, og han har vært innom de fleste ledd i produksjonen. Børge vet det meste om Halsa-fabrikkens historie. I likhet med EWOS i Balsfjord var også anlegget i Halsa opprinnelig en sildeoljefabrikk, bygget i I 1985 ble denne nedlagt, men lokale krefter, brødrene Torrisen, overtok og startet i 1989 med produksjon av tonn fôr i året for Felleskjøpet, sier Børge. Ingen sur lukt EWOS kom på banen på slutten av1990-tallet, og produksjonen har gått jevnt oppover. I 2007 fikk fabrikken i Halsa nytt luftrenseanlegg, til stor glede for nabolaget og turistene ved Furøy skjærgårdscamping som holder til noen hundre meter unna. Luften renses i flere trinn med sjøvannsvasking som siste finpuss, og 97 prosent av lukten forsvinner. Ut av skorsteinen kommer det så å si bare damp, og det var en viktig milepæl for fabrikken, mener Børge. Men for arbeiderne var det nok enda større glede da vi for tolv år siden fikk automatisk storsekkpakkeri, noe som ga en langt mindre slitsom hverdag. Brenner for jobben Fôr er ferskvare. Holdbarheten er maksimalt tre måneder, og man kan ikke produsere i januar hvis leveransen skal skje i august. Desto viktigere er det med en fleksibel og velvillig arbeidsstokk som står på og brenner for jobben, påpeker fabrikksjef Steffen. Vi kan utvide dersom EWOS sentralt ønsker det. Området rundt fabrikken er i de siste årene klargjort og regulert for utbygging, og vi kan dessuten bygge i høyden, sier han og viser til at dagens linjer løper over fem-seks etasjer. Da får vi flere gode arbeidsplasser i en fremtidsrettet bransje som kommer til å bestå i mange, mange år, mener Steffen som ikke frykter utflagging. Å lage fôr er så komplisert at den ikke uten videre kan flyttes til lavkostland. Dette er ingen vaffelproduksjon, det er on-line vitenskap! Stor verdiskapning Lothar Maruhn, administrerende direktør i Meløy Næringsutvikling, mener EWOS Halsa er en av de viktigste bedriftene i distriktet. Sett i relasjon til annen industri i Meløy er fabrikken med på å gi kommunen et mer variert næringsgrunnlag. Det er også positivt at vi i Halsa kan lage et produkt som gir økt verdiskapning gjennom den norske lakseeksporten, sier Maruhn som gjerne ser enda større EWOS-aktivitet i Halsa. Selskapets eksistens og virksomhet er av stor betydning for Meløy, og det er også viktig å legge til rette for selskapets eventuelle fremtidige utviklingsmuligheter i kommunen vår. veteran: Børge Ringøy har jobbet på fabrikken siden FAKTA: meløy Bodø Meløy Nordligste kommune på helgelandskysten i Nordland, fire-fem timers kjøring fra Bodø. Grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy. I havet utenfor fastlandet ligger det 755 store og små øyer. Vikna Kommunesentrum er Ørnes, mens det mest kjente tettstedet er Glomfjord med en av Nordlands største industriparker. Andre tettsteder i kommunen er Halsa, Neverdal, Engavågen og Reipå. Meløy har den lavestliggende isbreen i Nord-Europa, Engenbreen, en utløper fra Svartisen

11 Her oppe legger man seg ikke ned og skriker! Åge Lyng Dette er heimplassen min, og jeg håper å få fast jobb hos EWOS og bli boende. Thomas Pedersen (19) lean: Åge Lyng skal lage gode systemer for blant annet kompetansekartlegging, opplæringsmetoder og målstyring HELDIG SOM FIKK JOBB I EWOS Meløy: Åge Lyng sluttet i REC og begynte som produksjonsleder hos EWOS Halsa. Det var et heldig valg. FAKTA: EWOS HALSA Antall ansatte er 52 i sesongen, inkludert seks sesongarbeidere og sju lærlinger. Seks av staben er kvinner. Kapasitet råvarer: Ca tonn mel fordelt på 34 siloer og ca tonn fordelt på 6 tanker. FULL KONTROLL: Sonny Olsen og Ragnar Fagervik på storsekk-pakkeriet. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ida-Marie Magnussen Solenergiselskapet REC satset stort i Meløy kommune, men 20. mars i år ble hele virksomheten i Glomfjord lagt ned. Rundt regnet 650 arbeidstakere ble rammet, dersom man tar med støttebedriftene. Et hardt slag for et lite samfunn. Industrieventyr REC hadde vokst år etter år, og folk fra hele Nordland dro til Glomfjord for å få jobb. Men så kom finanskrisen og nedturen, og snart var eventyret over, sier Åge Lyng (43). Jeg hadde vært ansatt i EWOS i kun tre dager da beskjeden kom om at REC skulle legges ned, så man kan trygt si at jeg var heldig. Åge forteller at det har vært bemerkelsesverdig lite bitterhet blant dem som ble arbeidsledige. Man håper det kommer ny industri, og vi ser en fandenivoldsk nordnorsk holdning. Her oppe legger man seg ikke ned og skriker! LEAN og kontinuerlig forbedring Åge Lyng jobbet i ti år i REC, blant annet som produksjonsleder. Erfaringen fra linjejobbing kommer godt med i EWOS når han skal lage gode systemer for blant annet kompetansekartlegging, opplæringsmetoder og målstyring for å oppnå en kultur for kontinuerlig forbedring. Han har også studert LEAN-ledelse ved Høgskolen i Bodø. LEAN, populært kalt «slank produksjon», ble innført i EWOS Halsa for en del år siden med flat struktur og selvstyrte team uten skiftledere. Viktige milepæler: Sildoljefabrikk fra 1949 til Fiskefôrfabrikk med én linje etablert i 1989 med 12 ansatte. Linje 2 etablert Automatisk storsekkpakkeri i Utvidet produksjonskapasitet i 2001 fra 25 til 35 tonn i timen. Renseanlegg for utslipp til luft satt i drift i Bulksiloer for ferdigprodusert vare tatt i bruk i Målet er å involvere hele arbeidsstokken best mulig, og skiftene skal styre seg selv. Dette er en prosess som må pågå kontinuerlig, sier Åge. EWOS har godt arbeidsmiljø, dyktige folk og stor kompetanse. Et av målene med LEAN er å unngå sløsing med ressurser på alle nivå. Dette innebærer også å hente ut menneskelig kunnskap som ikke er utnyttet. Tre generasjoner Jens Rune Pedersen (54) begynte på sildoljefabrikken i Halsa i 1974, rett fra ungdomsskolen. Der jobbet også hans far, og i dag er tredje generasjon Pedersen, Thomas, i sving som lærling på fabrikken. På det meste var det rundt 60 ansatte på Feitsildfiskeres sildoljefabrikk, forteller Jens Rune som var med å rive det gamle anlegget og bygge opp det nye der de blant annet laget hundefôr for Felleskjøpet. Han jobber i dag på råvareavdelingen og er glad for all automatiseringen som har foregått de siste tiårene. Stuing av femtikilossekker er ikke akkurat noe du savner, sier han. Håper på fast jobb EWOS Halsa har fått Nordland fylkes lærlingpris. Ungdommene blir tatt godt vare på, og det er rift om å få plass i bedriften. Thomas Pedersen (19) FAR OG SØNN: Jens Rune og Thomas Pedersen trives på Halsa-fabrikken. jobber på verkstedet og håper å få fortsette når læretiden er omme. Dette er midt i blinken for meg. Jeg liker å reparere og mekke, og så bor jeg bare fem minutter unna fabrikken, sier Thomas som har sett mange kamerater flytte til Bodø eller Mo. Det er lite som skjer her i Halsa. Puben er åpen av og til i helgene, ellers må vi til Glomfjord for å finne på noe. Men jeg trives. Dette er heimplassen min, og jeg håper å få fast jobb hos EWOS og bli boende, sier Thomas

12 Kokken arthurs middagstips GODVÆR: Tid til å slå av en prat ute i solskinnet. Fra venstre: Tom-Arild Hansen, Slawomir Haluszczak og Stefan Swiecki. Grillede ferske sjøkreps med vanilje/basilikumolje, grillet focacciabrød og aioli Som enkel rett bør man ha 4-5 store sjøkreps pr person. Som forrett bør man ha 2 stk pr person. bergneset jubilerer balsfjord: I forbindelse med Bergnesets 25-års jubileum ble det arrangert åpen dag på EWOS-fabrikken lørdag 16. juni. FULLT HUS: Ansatte og besøkende stilte mannsterke for å feire jubileet. KORREKT ANTREKK: For enhver anledning. BURSDAGSKAKE: Naboene stakk innom med søt gave til feiringen. Slik går du frem:» Ferske sjøkreps deles på langs fra hodet til halen.» Plukk ut paven/magesekken som ligger i hoderegionen som en liten sekk.» Bland en marinade av: 2 dl nøytral olje 1 potte finhakket basilikum frøene av 2 ferske vaniljestenger» 3 finhakket sjalottløk (Dette kan godt lages dagen før.)» Øs rikelig med marinaden på sjøkrepsen, og legg den med skallet ned på varm grill i ca 4 minutter.» Salte og pepre like før de tas av grillen.» Focaccia eller annet fersk godt brød smøres med hvitløksmør lagd av 200 gr meierismør, 1/2 dl olivenolje, 4 fedd hvitløkk som kjøres i blender eller matmølle.» Legg det på varm grill i 2 minutter med smørsiden opp. Pass på at det ikke svir. Aioli lages av:» 1 egg, saften av 1/2 sitron, 2 ss Dijonsennep, 2 ss vann som kjøres i blender. Spe sakte med 1/2 ltr solsikkeolje til en tykk majones.» Smak til med salt og pepper.» Alt anrettes med frisk salat iblandet dill, basilikum og gressløk, olivenolje, sitron og havsalt. Tekst og foto: Redaksjonen Arrangementet var et samarbeid mellom fabrikken og EWOS Region Nord, og inkluderte omvisning på fabrikken og på båt. EWOS ble presentert, og de fremmøtte fikk servert marinert laks med flatbrød og rømme. Fire jubilanter Samtidig med fabrikkens jubileum har også fire av de ansatte på Bergneset 25-års sammenhengende tjenestetid, noe som ble markert med bl.a. «gullklokke». Til tross for godt vær og flere andre arrangementer i området, var besøkende innom. EWOS Bergneset takker for all oppmerksomheten i forbindelse med jubileet og retter også en stor takk til alle som bidro til at arrangementet ble vellykket! JUBILANTER: Fra høyre: Ulf Egil Opgård, Roald Heim, Rolf Skaret og Arnult Bergli. Lengst til venstre i bildet står Bengt Eriksen som i løpet av sommeren velger å pensjonere seg etter 24 år på Bergneset. Alle fem ble takket av Judith Tørvi for god innsats gjennom en årrekke. Arthur Fjetland er fast kokk for EWOS. Han har vunnet Vestlandsmesterskapet og har flere ganger deltatt i «Tid for mat» på TV

13 Returadresse: B Ewos, postboks 4, 5803 Bergen KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE Først i mål Opal 120 gjør fisken din til en vinner! Rask tilvekst og god helse er nøkkelen til god lønnsomhet. opal 120

INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON. Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene.

INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON. Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene. KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/01/2015 INNSATS SOM GIR OPTIMAL PRODUKSJON Benn Levi Thomassen og hans kolleger i Lerøy Aurora gir oppskriften på optimal produksjon innenfor MTB-grensene. S 4 9 KVALITETSKONTROLL

Detaljer

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses

GJØR ALLE TIL LAGS! S18 Sen glemsel og hurtig læring. S10 Ris og ros til næringen. Problemfri fôring - vårt felles mål. Med lov skal havet avluses FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA GJØR ALLE TIL LAGS! Bli med Carl-Erik Arnesen en helt vanlig dag på jobben. S6 Problemfri fôring - vårt felles mål S8 Med lov skal havet avluses S10 Ris og ros til næringen

Detaljer

NUMMER 2 2015. Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ]

NUMMER 2 2015. Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ] NUMMER 2 2015 Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet [ SIDE 9 ] Det viktige hjemmemarkedet [ SIDE 26 ] Permaskjørt [ SIDE 28 ] Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få

Detaljer

Når ansatte stjeler. Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje.

Når ansatte stjeler. Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje. Et magasin fra Securitas Årgang 19 2012 02 SIDE 06 Vold på arbeidsplassen Slik opptrer du i truende situasjoner. SIDE 10 Trondheim Teknologibyen sikrer seg mot spionasje. Bli med på Handelsdagen 5. desember

Detaljer

Ny stor flyplass for regionens framtid

Ny stor flyplass for regionens framtid Passert alle nåløyer Sverre Quale Konsernsjef i Avinor Vi trenger stor flyplass snarest Ove Brattbakk Administrerende direktør i HelgelandsKraft Viktig med ny flyplass Odd Eriksen Fylkesråd i Nordland

Detaljer

Veier ut av fattigdom

Veier ut av fattigdom Niger: En nasjonal bevegelse mot fattigdom Tanzania: Kvinnelige gründere ser etter nye markeder Norge: Fra kornkamre til sparebanker Kara Bara: Spare- og lånegruppen forandret landsbyen nr. 2 2011 tema:

Detaljer

VIETNAM DET NYE KINA?

VIETNAM DET NYE KINA? 03 MERCUR 2014 VIETNAM DET NYE KINA? Kåret til Norges beste økonomisystem for femte året på rad Få god arbeidsflyt med vårt brukervennlige og funksjonsrike økonomisystem. Vi har utviklet et økonomisystem

Detaljer

Ville så mye, Afrodite. men kroppen orket ikke. Ring oss! Tlf: 02561. Ønsker du å snakke med noen?

Ville så mye, Afrodite. men kroppen orket ikke. Ring oss! Tlf: 02561. Ønsker du å snakke med noen? Afrodite NR. 3 / 2012 11. Årgang Medlemsblad for Gynkreftforeningen Ville så mye, men kroppen orket ikke Ta gjerne med deg bladet hjem! Ønsker du å snakke med noen? Ring oss! Tlf: 02561 man tors. fra kl.

Detaljer

MONO. Vil bygge by. Side 6-11

MONO. Vil bygge by. Side 6-11 MONO EN KANAL FOR NÆRINGSLIVET 2/2008 Storflyplass rekrutterer Personal- og HMS-sjef i Celsa Armeringsstål, Morten Øvermo mener storfl yplass vil hjelpe bedriften til å nå målet om å bli den mest attraktive

Detaljer

LYSE SIDER. Mer enn et selskap. Lyse har fått ny visjon og nytt navn.

LYSE SIDER. Mer enn et selskap. Lyse har fått ny visjon og nytt navn. LYSE SIDER INTERNMAGASIN FOR LYSE NR. 2 2015 Mer enn et selskap Lyse har fått ny visjon og nytt navn. VANN PÅ HJERNEN Hun leder vannkraftarven med stø hånd og bidrar med det til nye innovative løsninger

Detaljer

Dette tror vi om 2014

Dette tror vi om 2014 Rosenkilden Næringslivs magasinet nr. 1 2014 årgang 21 Dette tror vi om 2014 Ny all time high på norsk sokkel, lav, ledighet, lave renter og en svekket krone kurs som styrker eksportindustrien. Les hva

Detaljer

fem år med Ormen lange

fem år med Ormen lange fem år med Ormen lange Mange har tatt del i industrieventyret Ormen Lange. I år feirer vi fem år med gassproduksjon på Nyhamna, men historien er langt fra ferdigskrevet. ORMEN LANGE 5 ÅR 1 2013 Ormen Lange

Detaljer

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn

Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Studiehefte - Mat og Helse 8.-10. trinn Navn klasse Skole innhold Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL 1. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 11 Matkultur og identitet 12 Ovnsbakt

Detaljer

DET NORSKE OLJEEVENTYRET. - og det er her vi er virkelig gode. www.subseavalley.com

DET NORSKE OLJEEVENTYRET. - og det er her vi er virkelig gode. www.subseavalley.com Et annonsebilag utgitt av Subsea Valley. Distribuert med Dagens Næringsliv i mars 2015 og på Subsea Valley Conference 2015 DET NORSKE OLJEEVENTYRET HAR NÅDD BUNNEN - og det er her vi er virkelig gode.

Detaljer

I fokus Fasteaksjonen. Tema Klima. Rabia Waqar. Nr 01 2015. Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest.

I fokus Fasteaksjonen. Tema Klima. Rabia Waqar. Nr 01 2015. Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest. Tema Klima I fokus Fasteaksjonen Portrett Rabia Waqar Nr 01 2015 DETTE ER KLIMA- ENDRINGENE Vi kan stanse dem hvis de som har mest, bidrar mest. Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner

Detaljer

Hvordan lærer bønder i Oppland?

Hvordan lærer bønder i Oppland? ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther Tittel: Forfatter:

Detaljer

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter EnklE og gode regler 1 Vi er næringslivet nhos politikk for mindre bedrifter 2 innhold nho er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i norge. I disse bedriftene er det over en halv million arbeidsplasser.

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO

HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO E T B L A D F R A S TAT S B Y G G 3 / 2 0 0 4 HELÅRS FORSKNINGSSTASJON I ANTARKTIS: DER INGEN SKULLE TRO AT NOEN KUNNE BO Utstilling i Nordnorsk Kunstmuseum: FRANSKE BLIKK PÅ DET YTTERSTE NORD Miljøvernminister

Detaljer

Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen

Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen PRIVATE KAN BETALE FORUSVEI side 12 TREDOBLER OMSETNINGEN side 26 FIBERNETT ER AVGJØRENDE side 54 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 4 2014 ÅRGANG 20 Rosenkilden Vil ha færre kommuner side 6-10 74,7 prosent i ny

Detaljer

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 TØFT, MEN VERDT DET Trine Lise med hjerte for fostermor s 12 TOMMY SVINDAL LARSEN VENTER PÅ FOSTERBARN s 04 Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 02 LEDER Innhold 03 IKKE alle BaRN KaN bo hjemme I Norge

Detaljer

Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST. Arne Jon Isachsen CME/BI. Desember 2013. Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School

Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST. Arne Jon Isachsen CME/BI. Desember 2013. Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST Arne Jon Isachsen CME/BI Desember 2013 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 DE GAMLE ER ELDST Bør Norge ta initiativet

Detaljer

#SKREIPASSION2014 KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK

#SKREIPASSION2014 KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK Norges sjømatråd Vår 2014 #SKREIPASSION2014 KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK NORSK LAKS BEST I JAPANSK TEST TØRRFISKINNOVASJON GIR HJEMMESEIER SLIK VIL SPANJOLENE KJØPE SJØMATEN SIN 34 35 20 21 INNHOLD 22 23

Detaljer

The Norwegian Tall Ships magazine. Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl. Norges maritime stoltheter også for fremtiden?

The Norwegian Tall Ships magazine. Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl. Norges maritime stoltheter også for fremtiden? Sørlandet Christian Radich Statsraad Lehmkuhl Norges maritime stoltheter også for fremtiden? The Norwegian Tall Ships magazine Blant de syv fjell ligger Norges maritime hovedstad med landets største flåte

Detaljer

posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet

posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet Mars 2015 posten Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet Fundamentering i Nydalsveien 16-26, Oslo. Innhold Leder: Hallvard

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler Arbeid og psykisk helse Fem gode eksempler Rapport nr 2/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Redaksjon: Siri Bjaarstad, Kjetil Orrem og Roald Lund Fleiner

Detaljer

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars. Åpning. Minnetale og åpningstale. #organisertarbeidsliv

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars. Åpning. Minnetale og åpningstale. #organisertarbeidsliv LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars Åpning Minnetale og åpningstale #organisertarbeidsliv Minnetale NOTATER: Siden forrige landsmøte har 1 474 av våre fagforeningskamerater og trofaste medlemmer gått

Detaljer