Veier ut av fattigdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veier ut av fattigdom"

Transkript

1 Niger: En nasjonal bevegelse mot fattigdom Tanzania: Kvinnelige gründere ser etter nye markeder Norge: Fra kornkamre til sparebanker Kara Bara: Spare- og lånegruppen forandret landsbyen nr tema: spare- og lånegrupper hjelp til kvinner hjelper flere Veier ut av fattigdom Kvinner skaper utvikling

2 2 INNHOLD LEDER 3 Innhold Leder: Drømmen om et bedre liv 3 Aktuelt: Nytt om CARE 4 Reportasje: Kvinner som forandrer Niger 6 Intervju: Fra kornbanker til sparebanker 14 Grafisk fremstilling: Mikrofinans 16 Reportasje: Kvinnelige gründere i Tanzania 18 Enquête: Kvinnelige gründere i Norge 22 Kara Bara: Rapport fra spare- og lånegruppen 24 Hot Spots: Situasjoner å følge med på 27 Drømmen om et bedre liv I Niger har kvinner i flere grupper gått sammen om å organisere kornlagre, slik at lokalsamfunnene klarer seg bedre gjennom tørkeperioder. I de fleste utviklingsland er jordbruk den viktigste næringen, og jordbrukerne er stort sett kvinner. I Afrika står de for opptil 80 prosent av matproduksjonen. Med små lån i spare- og lånegrupper investerer de i bedre såkorn og mer effektive jordbruksmetoder på samme måte som norske bønder tidligere tok opp lån til bedre jordbruksutstyr i lokale sparebanker (se s. 14). CAREs spare- og lånegrupper ligner på mange måter de opprinnelige norske bygdesparebankene. Gründere vil nå nye kunder: Kvinner i spare- og lånegrupper utenfor Dar es Salaam i Tanzania ser etter nye markeder for sine produkter. Lærer av REMA 1000: Kvinnene i Tanzania får opplæring av den norske dagligvarekjeden om å tilpasse og markedsføre sine produkter. Se side 21. CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 71 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Økonomisk vekst i storbyen betyr nye forretningsmuligheter i forstadene. Les mer side Driver restaurant: Tano Mbemba fikk brukt sitt butikktalent etter at hun ble med i en spare- og lånegruppe for fire år siden. I vår fikk hun besøk av Torild Skogsholm. Se side 20 Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Bestemor sørger for skolegang: Søstrene Salifa og Zarhardine går på skole takket være bestemor Kanai Garbas mangeårige innsats Sparebankenes historie: Frode Helgerud i Sparebankstiftelsen DnB NOR ser likheter mellom dagens spareog lånegrupper og de gamle norske bygdesparebankene. Side Redaksjon: Ida Sem Fossvik Arild Olsen Gitte Skilbred Heléne Hansson Grethe Skaugvoll Ellen Cartridge Fredrikke Kilander Ansvarlig redaktør: Lisa Sivertsen Redaktør: Anders Nordstoga Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag:,7.250 for å skape utvikling i lokalsamfunnet øst i Niger. Garba leder det regionale nettverket av spareog lånegrupper. Les mer side Forsiden: I Niger organiserer mange spare- og lånegrupper kornbanker. Disse hjelper lokalsamfunn å klare seg gjennom tørkeperioder. Mamata Tinno leder en av kornbankene sør i Niger. Les mer side CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til Utgis med støtte fra Norad. Kåret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) Alle mennesker har drømmer. At vi drømmer, er noe som forener oss på tvers av kulturer og landegrenser, mens mulighetene til å forfølge dem, er det som skiller fattig fra rik. I denne utgaven av icare vil vi vise hvordan CARE jobber for at flere skal få muligheten til å forfølge drømmene sine. Da jeg besøkte Tanzania i april i år, møtte jeg alenemoren Tano Mbemba. Hun hadde bestandig ønsket å bli politiker, men inntil for et par år siden var det kun en fjern drøm. Etter at hun ble med i en av CAREs spare- og lånegrupper, startet hun egen næringsvirksomhet og i dag er hun en lokal lederskikkelse. Den fjerne drømmen er blitt et mål hun kan nå. Hun har vist hva som er mulig med pågangsmot og en liten starthjelp. Du kan lese mer om Tano på side 20 i dette bladet. Den lille, store forskjellen Bare et fåtall får drømmene sine oppfylt, men bare å ha muligheten til å forfølge dem, kan være nok til å leve et godt liv. Mange mangler de mest grunnleggende muligheter til å forbedre sin egen livssituasjon. De kan ikke lese eller skrive; de er syke, men vet ikke at de kan få behandling, eller de mangler penger til medisiner. De har en idé, men ikke pengene til å realisere den. Om lag én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det betyr at de har mindre å leve for hver dag enn det man kan kjøpe med én dollar i USA. De har så vidt penger til mat, men lite annet. Når matprisene stiger, som de gjør etter tørketider eller oversvømmelser, kan de bli avhengige av hjelp for å overleve. CARE arbeider for at flere mennesker skal klare seg selv også når livet byr på utfordringer utenom det vanlige. Metoden vår er å legge til rette for sparing, lån og forsikringer. Med tilgang til slike enkle tjenester, står fattige mennesker bedre rustet til å takle kriser som sykdom eller økte matpriser. Dette kan CARE bidra til, takket være støtten fra dere CARE-venner. Enkle finansielle tjenester gjør det mulig for flere å forfølge drømmene sine. For mange fattige mennesker er drømmen at barna deres skal ha bedre liv enn de selv. Deres største ønske er at barna skal gå på skole og få jobber som gjør at de aldri må bekymre seg for å ha nok mat på bordet når de selv har stiftet familie. Forandrer samfunn Spare- og lånegruppene som CARE organiserer i afrikanske landsbyer, gjør mer enn å spare og låne. De fremmer kvinners interesser i samfunn der de tradisjonelt har hatt liten innflytelse. Gjennom gruppene organiseres kurs som gjør at flere lærer å lese og skrive, de får viktig informasjon om helse og om samfunnet rundt deg. Møtene er fora hvor de diskuterer lokale sosiale og politiske spørsmål, særlig kvinners stilling i samfunnet. Effektiv bistand CAREs erfaring fra over 70 land der vi driver utviklingsarbeid, er at hjelp til kvinner er den sikreste måten å bidra til varig utvikling. Når kvinner tjener ekstra penger, bruker de mer på husholdningen og barna enn det menn gjør. De investerer i bedre tilgang på mat og rent vann. Samtidig gir fellesskapet i gruppene kvinner større selvsikkerhet til å si sine meninger i tradisjonelt mannsdominerte samfunn. Mange av kvinnene engasjerer seg politisk. Da fremmer de saker som er viktige for dem: helsetilbud for gravide og skolegang for jenter. Hjelp til selvhjelp er det CARE ønsker å gi. Det er ikke én enkelt type hjelp som kan gjøre fattige mennesker i stand til å forbedre sin egen situasjon, men uten enkle finansielle tjenester som sparing, lån og forsikring, er de avskåret fra mange av mulighetene vi ser på som selvsagte. Som CARE-venn er du med på å gi mennesker muligheter til å forandre eget liv og samfunnene de bor i. Av Torild Skogsholm, generalsekretær CARE

3 4 SPARE- AKTUELT OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA AKTUELT 5 J-Lo støtter CARE Barberingsgiganten Gillette har utpekt CARE som hovedsamarbeidspartner for deres nye globale utdanningsfond kilometer ble fire brønner Kronprins Haakon, Gro Harlem Brundtland, Ted Turner og Kofi Annan vil alle delta på CAREs seminar i Oslo 21. juni. FOTO: Scanpix / Det Kongelige Hoff Samarbeidet med CARE ble lansert i februar i New York av skuespillerinnen og popartisten Jennifer Lopez, som er ambassadør for utdanningsfondet. Fondet som kalles «Venus Global Goddess Fund for Education», har som mål å styrke kvinners stilling i fattige så vel som rike samfunn. Kvinner skal inspireres til å «vise gudinnen i seg selv». Utdanning er middelet til å oppnå målet. Med Lopez i spissen, skal fondet støtte prosjekter som bidrar til å gi flere kvinner mulighet til å gå på skole og ta høyere utdanning. CARE arbeider for jenters utdanning i over 50 land. Med støtten fra Gillette vil CARE kunne bidra til at enda flere jenter får mulighet til å gå på skole og ta høyere utdannelse. CARE takker Statoil Gruppebilde fra kunngjøringen av samarbeidet mellom CARE og Venus-fondet i New York. Fra venstre: Linda Lopez, Jennifer Lopez, Angie Grabskii fra Step Up Women s Network og Katie Hill fra CARE. FOTO: Kevin Mazur/ CARE De ansatte i Statoil kunne velge mellom flere organisasjoner da de skulle gi en julegave fra bedriften i Hele 5000 valgte å gi sin gave til CARE. Det ble kroner. - Vi ble veldig glade da vi fikk beskjed om at så mange ville støtte oss. Det er stas at vi får lov til å være blant organisasjonene som de ansatte kan gi til, sier CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm. Monika Reppe har gått gjennomsnittlig skritt hver dag i løpet av CAREs konkurranse. Hun har en fast rute langs Trondheimsfjorden, hvor hun går med sin syv måneder gamle sønn, Aron, i barnevogn. FOTO: Privat Over personer ble med på skrittkonkurransen «Gå i hennes spor», som CARE arrangerte i samarbeid med Grete Roede. Dette ga nok penger til å bygge fire nye brønner i Mali. Disse vil sørge for å gi mennesker tilgang på rent vann. For mange jenter og kvinner i Mali går mye av dagen med på å gå lange distanser for å hente vann. Med brønner i landsbyene, kan tiden heller brukes på skolegang og andre viktige aktiviteter. I vår lanserte CARE i Norge en skrittkonkurranse for å få penger til å bygge flere brønner. Oppslutningen ble stor. Til sammen gikk deltakerne kilometer og ga kroner. Går med barnevogn En av dem som gikk aller lengst, var Monika Reppe fra Vikhammer utenfor Trondheim. Hun ble mamma for syv måneder siden, og meldte seg på et Grete Roede-kurs for å bli kvitt barselkiloene. - Kurslederen vår anbefalte meg å bli med på konkurransen. Jeg gikk allerede ganske mye, men tenkte det var greit med litt ekstra motivasjon. Det har vært en stor motivasjon for meg å telle skritt og i tillegg vite at jeg er med på å hjelpe afrikanske kvinner. Selv nå i påska, da jeg hadde mest lyst å ta det med ro, kom jeg meg ut for å sanke skritt, forteller hun. I snitt har Reppe gått skritt per dag. Hun er dermed på åttendeplass av alle de 2000 deltakerne. - Ja, det er mye, men jeg går ikke alene. Vi er en gjeng på to til fire personer som møtes hver eneste morgen klokken ni. Da triller vi barnevogn i over to timer, og kommer som oftest opp i rundt skritt, sier supertrimmeren. De mange skrittene har hjulpet henne godt på vei i slankingen også. - Så langt er det åtte kilo på syv uker, forteller hun stolt. Stor oppslutning - Både privatpersoner og bedrifter har tatt utfordringen og gått minst skritt hver dag i en måned. Flere av deltakerne syntes det var så moro og givende, at de deltok to ganger. Vi har fått massevis av positive tilbakemeldinger, forteller CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm. Også Jeanette Roede har snakket med mange fornøyde skrittellere. - Alle oss som jobber i Grete Roede, har vært med og gått for rent vann, og omtrent alle våre 260 kursledere fra hele Norge har også vært med. Å gjøre en innsats for egen helse, samtidig som vi hjelper våre medsøstre i Afrika, er veldig motiverende. Vi har fått mange henvendelser fra deltakere som ønsker å fortsette å registrere skritt, forteller Roede. Vinner reise til Mali I tillegg til å konkurrere med seg selv og andre om antall skritt per dag, er alle deltakerne med i trekningen av en premie: en reise til Mali med CARE. I juni blir det kunngjort hvem som får bli med til det vestafrikanske landet og møte jenter og kvinner som deltar i CAREs prosjekter. Det er første gang CARE har arrangert en skrittkonkurranse. Med så gode resultater, blir det ikke den siste. Også Jeanette Roede vil gjerne gjenta konkurransen. - Å støtte en god sak, samtidig som du kommer i bedre form ved å telle skritt er en uslåelig kombinasjon! sier hun. Samles for å diskutere innovasjon i Afrika Kofi Annan, Kronprins Haakon, Ted Turner og Gro Harlem Brundtland er blant deltakerne når CARE arrangerer seminar om innovasjon, helse og finans i Afrika. Kan man finne nye, bedre måter å sørge for at flere mennesker i Afrika får tilgang på gode helsetjenester, sikker sparing, billige lån og forsikringer? Kan norske bedrifter bidra til dette, samtidig som de tjener penger selv? Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres når ledere fra privat og offentlig sektor møtes i Oslo 21. og 22. juni. Seminaret «New African Connections» arrangeres av CARE sammen med Det norske utenriksdepartementet, NORAD, Norfund og DnB NOR. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og DnB NORs direktør, Rune Bjerke, vil delta på seminaret, sammen med representanter fra blant andre J.P. Morgan Chase, Ericsson, Vodacom og Craft Silicone. - Den afrikanske økonomien vokser raskt, men fremdeles lever en milliard mennesker i fattigdom. For at veksten skal komme de fattigste til gode, må private selskaper, organisasjoner og myndigheter samarbeide bedre om å fremme nye teknologiske løsninger og forretningsmodeller. Dette vil fremsynte selskaper tjene på og det vil gjøre livet lettere for dem som i dag lever i fattigdom, sier CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm. Skogsholm nevner banktjenester på mobiltelefon, lettere bestillinger av medisiner og oppfølging av gravide, mødre og spedbarn via SMS, som eksempler på kommersielle tjenester som bidrar til å gjøre livet lettere for fattige. Her kan i utgangspunktet vidt forskjellige aktører som telecomselskaper og hjelpeorganisasjoner være naturlige samarbeidspartnere.

4 6 REPORTASJE NIGER REPORTASJE NIGER 7 Kvinner som forandrer Niger Spare- og lånegruppene i Niger gjør mer enn å spare og låne. De organiserer lese- og skrivekurs, barnehager, vaksinering av husdyr og faglig veiledning for jordbrukere. De etablerer kornbanker som hjelper fattige landsbyer gjennom tørketider. Sammen utgjør gruppene en nasjonal kvinnebevegelse som kaller seg Mata Masu Dubara, «kvinner med tæl». Av Anders Nordstoga Foto: Josh Estey

5 8 Reportasje NIGER REPORTASJE NIGER 9 Mata Masu Dubara Kvinner med tæl Da spare- og lånegruppene i Niger organiserte seg i en felles bevegelse på 1990-tallet, ga de seg selv navnet «Mata Masu Dubara», som på språket hausa betyr «kvinner med tæl». I dag brukes bare forkortelsen «MMD». Mange av spare- og lånegruppene i Niger har etablert kornbanker i landsbyene sine. Ved å selge korn når prisene er høye, eller låne til dem som trenger det mest, bidrar kornbankene til at fattige lokalsamfunn klarer seg bedre gjennom lange tørkeperioder som i Mamata Tinno leder kornbanken i landsbyen Genki sør for hovedstaden Niamey. Hun er en barnløs enke, som fremdeles lever med ettervirkningene av å ha hatt polio som barn, men har gjennom hardt arbeid blitt en lokal maktfaktor. Hun sier at spare- og lånegruppene har forandret livet hennes, og hun har i sin tur forandret livet for mange andre i lokalsamfunnet. Det begynte med småsparing i tre landsbyer øst i Niger i Moira Eknes kom fra CARE Norge med penger fra TV-aksjonen i Hun sørget for opplæring i grunnleggende regnskapsføring, og hjalp dem med å organisere grupper som møttes hver uke og la faste beløp i en felles sparekasse. I dag er over 1,5 millioner mennesker i over 21 afrikanske land med i CAREs spare- og lånegrupper. Det var suksessen i Niger som gjorde at spare- og lånegruppene ble spredt til resten av Afrika. Landsbykvinnene oppnådde større økonomisk trygghet for familien. De slapp å selge buskapen eller flytte, hvis noen i familien ble syke eller matprisene gikk opp. Etter hvert tok flere av kvinnene opp små lån fra sparekassen. De kjøpte og solgte korn, grønnsaker eller husdyr med profitt. Det er i dag nærmere 8000 grupper i Niger, med til sammen om lag medlemmer. Over 2500 av gruppene er etablert med støtte fra norske CARE-venner. Alle gruppene har gått sammen i et nettverk som kaller seg «MMD», en forkortelse for «Mata Masu Dubara», som betyr «kvinner med tæl». Deres rutete oransje eller blå antrekk er blitt et vanlig syn i de fleste av Nigers byer og landsbyer. Medlemmene bærer dem stolt. MMD-bevegelsen kjemper for kvinners rettigheter og politiske deltakelse på alle nivåer. 14 av 107 representanter som ble valgt inn i parlamentet i februar, var kvinner. Dette er en historisk høy andel i Niger. Alle de innvalgte kvinnene hadde vært medlem i eller fått støtte fra bevegelsen. Spare- og lånegruppene er blitt lokale maktfaktorer. I landsbyer som tradisjonelt er styrt av menn, sørger de for at også kvinner blir hørt. Sparer til krisetider I grenseområdene sør for Dosso, om lag fire timers kjøring fra hovedstaden Niamey, har spare- og lånegruppene i MMD-nettverket bidratt til at landsbyene står bedre rustet enn tidligere til å klare seg gjennom de årlige tørkeperiodene. De seneste årene har dårlige avlinger ført til at kornprisene har skutt i været om sommeren. Særlig ille var det i Mange reiste da over grensen til Nigeria eller Benin for å lete etter arbeid. Færre så seg nødt til å reise fra landsbyer der spare- og lånegrupper hadde sørget for en solid beholdning i kornbanken. Gruppene eier disse bankene i felleskap og velger styrer for å drive dem. Under matkrisen i fjor lånte lagrene ut flere hundre sekker korn til landsbyenes fattigste, mot at de ga samme mengde tilbake etter første innhøsting. De solgte også mange sekker da prisene var som høyest. Med overskuddet kjøpte de kuer, som de senere solgte med en profitt på to millioner vestafrikanske franc (CFA), eller om lag norske kroner. Dette satte de på en felles konto i en sparebank i Dosso, hvor de nå har seks millioner franc. Pengene brukes på prosjekter som kommer hele lokalsamfunnene til gode: barnehager, brønner, skoler og drift av enkle helsestasjoner. - Vi vil bli berømte Et tilsynelatende tilfeldig sted i det flate, tørre, buskkledde landskapet, kjører vi plutselig ut av den asfalterte hovedveien sørover fra Dosso mot Nigeria. Vi har svingt inn på en traktorvei, som vi følger fire-fem kilometer før vi ankommer landsbyen Banga. Der sitter en gruppe kvinner og barn samlet på tepper i skyggen under et tre. De er ivrige etter å fortelle om hva spare- og lånegruppen har oppnådd og om målene de har satt seg.

6 10 REPORTASJE NIGER REPORTASJE NIGER 11 Fatia Halidou koordinerer spare- og lånegruppene i landsbyen Banga. Gruppene har gått sammen om å etablere en kornbank. Med kornbanken brytes en ond sirkel som har ført til at folk er blitt dårligere stilt for hver vanskelige tørkeperiode, forklarer Fatia. FOTO: Anders Nordstoga Motsatt side: Medlemmene i spare- og lånegruppene i landsbyen Nassarawa forklarer hva kornbanken har hatt å si for beboerne i landsbyen. Landsbyagent og nyvalgt kommunestyrerepresentant Habsou Tsoffoy sitter lengst frem til venstre. FOTO: Anders Nordstoga Før var det slik at de i landsbyen som ikke hadde penger til å kjøpe mat på markedet, måtte gå til større gårder for å arbeide. Konsekvensen var at de ikke fikk tid til å så egen jord. Hvis man må jobbe på andres åker, gror ens egen jord igjen. Kornbanken har gjort slutt på dette. Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga - Vi vil gjøre landsbyen vår berømt, forteller en av dem. Foreløpig er det kornbanken de er mest stolte av. Det har tydeligvis hatt stor betydning for dagliglivet i Banga. En del av kornet har de spart selv, og en del har de fått av FNs matvarefond (WFP). For WFP er distribusjon gjennom MMDs kornbanker den beste måten å sørge for at mathjelpen kommer frem til dem som trenger det mest. - Det første du må forstå, er hvor langt vi tidligere måtte gå for å kjøpe korn når det var tomt her i landsbyen, sier Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga. Hun har fått opplæring av CARE til å organisere gruppene og føre regnskap. - Vi måtte gå en hel dag hver vei eller betale for transport. Folk manglet mat i flere dager. Nå kan de kjøpe korn av oss, eller låne, hvis de ikke har penger, forteller hun. En ond sirkel Med kornbanken brytes en ond sirkel som har ført til at folk er blitt dårligere stilt for hver vanskelige tørkeperiode, forklarer Fatia. - Før var det slik at de i landsbyen som ikke hadde penger til å kjøpe mat på markedet, måtte gå til større gårder for å arbeide. Konsekvensen var at de ikke fikk tid til å så egen jord. Hvis man må jobbe på andres åker, gror ens egen jord igjen. Kornlageret har gjort slutt på dette. Nå kan de låne korn i kornbanken, sier hun. En annen av kvinnene tar ordet for å støtte det Fatia sier. - Det viktigste som spare- og lånegruppene har gjort for landsbyen, er at vi har fått lettere tilgang på mat. Før måtte vi reise 45 kilometer for å kjøpe korn. En annen stor forandring er at vi har fått kuer. De har vi kunnet kjøpe takket være gruppene, sier Leihana Ide, som har bodd i Banga hele livet, og ble med i MMD for fire år siden. Hun har tatt opp flere lån for å øke inntekten sin. - Jeg har kjøpt råvarer for å bake brød og kaker, som jeg selger i landsbyen. For tre måneder siden kjøpte jeg to sauer for franc. Jeg skal vente til det nærmer seg festivalen Eid, når det slaktes sauer, før jeg selger dem. Da går prisene opp. Jeg håper å få dobbel pris av det jeg betalte. Da skal jeg først betale tilbake lånet, og deretter skal jeg kjøpe flere sauer, forteller hun. Reiser for å finne jobber Etter en times kjøretur fra Banga, videre mot grensen til Nigeria, kommer vi til en litt større landsby, Nassarawa. Langs muren som omgir en klynge leirhus, sitter en rekke med handelsmenn i små boder. De tilbyr et variert utvalg av varer, fra kalkulatorer til kassavablader. Nærmest porten som fører inn til det sentrale torget, står to menn med et strømaggregat og stikkontakter hvor man kan lade mobiltelefoner. Før vi fikk kornbanken måtte vi gå en hel dag hver vei eller betale for transport. Folk manglet mat i flere dager. Nå kan de kjøpe korn av oss, eller låne, hvis de ikke har penger. Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga 2010 var et tøft år for beboerne i Nassarawa. På våren sviktet regnet, slik at avlingen uteble. Da regnet endelig kom i september, kom det så mye, at det skylte bort det meste av høstavlingen. Om lag hundre av beboerne reiste til slektninger eller tok arbeid som hushjelper i Niamey. Vanligvis reiser bare menn til Nigeria for å finne arbeid på større gårder. Den sommeren reiste også flere kvinner. Mangelen på mat tvang mange til å spise blader som vokser på busker rundt landsbyen. - De kan spises, hvis de kokes veldig lenge, men vi gjør vanligvis ikke det. De er veldig bitre, og gjør at man får vondt i magen, forklarer Kounye Adamou. Hun har ansvaret for å administrere landsbyens kornbank, sammen med nestleder Baliba Ibio og sekretær Fafi Issa. De sier at situasjonen ville vært enda verre uten kornbanken. - Uten den ville enda flere ha måttet reise fra landsbyen. Vi lånte ut mye korn på kreditt denne sommeren. 457 sekker, forteller Fafi. Vil forhindre nye kriser De tre kvinnene har klare tanker om hva de kan gjøre for å forhindre at landsbyen havner i samme vanskelige situasjon hvert år. - Vi trenger frø som tåler tørke. Vi må drille flere brønner. Og vi trenger hjelp til å lage en slags demning, slik at vannet fra åsen ikke renner gjennom åkeren, sier Kounye og peker mot en åsrygg Før var jeg veldig sjenert. Nå kjenner jeg alle, og alle vet hvem jeg er. Jeg blir spurt om å være med på alle prosjekter i landsbyen. Habsou Tsoffoy noen hundre meter fra landsbyen. Det er tørt nå, men vi kan fremdeles se sporet etter en kraftig vannføring ned fra åsen. De får hjelp av CARE med bedre såkorn. Gjennom flere prosjekter i Niger bistås bønder med å velge frø som vokser raskere og gir større avkastning. De lærer også andre måter å øke avlingen, som å plante færre frø med større mellomrom og benytte mer effektive og bærekraftige vanningsmetoder. Å fremme jordbruk som er bedre tilpasset lengre tørkeperioder og kraftigere regn, er en sentral del av CAREs arbeid i land som Niger, der klimaendringer har fått særlig stor betydning for jordbrukere. Representanter fra spare- og lånegruppene har vært i kontakt med lokale myndigheter om å drille brønner og lage demninger. Foreløpig har de ikke fått noe støtte, men muligheter til å påvirke kommunens prioriteringer er nettopp blitt bedre. MMDs landsbyagent i Nassarawa, 27 år gamle Habsou Tsoffoy, ble valgt inn i kommunestyret i februar.

7 12 REPORTASJE NIGER REPORTASJE NIGER 13 Niger Fattigdom: 167. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 15,1 % Lesekyndighet hos voksne menn: 42,9 % Antall spare- og lånegrupper: Mødredødelighet:! 820 dødsfall!pr fødte barn Forventet levealder: 52,6 år Barnedødelighet: 116 dødsfall pr fødte barn Kanai Garba (52) var blant kvinnene som grunnla den første spare- og lånegruppen i landsbyen Danja øst i Niger for tolv år siden. I dag er åttebarnsmoren president for MMD-nettverket i regionen. Hennes egne barn hadde ikke mulighet til å få utdannelse, men hun har sørget for at alle barnebarna går på skole. Flere av barnebarna bor sammen med henne, deriblant Salifa og Zarhadine Souley (t.v.). De to søstrene er med i en MMD-gruppe for unge jenter, hvor de lærer om prinsippene for spare- og lånegruppene med mindre pengebeløp. Utenfor Kanais hjem er det både storfe, sauer, kyllinger og alle andre vanlige tegn på relativ velstand i den fattige landsbyen. Kanai er den første og hittil eneste kvinnen som er valgt inn i det lokale kommunestyret. Før MMD var jeg i mørket. Nå er jeg lys våken. Wanke Namata MMD forandret livet Habsou sier hun er blitt et nytt menneske etter seks år i MMD. Hun føler seg godt rustet til å fremme landsbyens interesser i kommunestyret. - Før var jeg veldig sjenert. Nå kjenner jeg alle, og alle vet hvem jeg er. Jeg blir spurt om å være med på alle prosjekter i landsbyen. Jeg er en meget dynamisk person, sier hun. - Og gjennom å være med i MMD, har jeg lært veldig mye om politikk. Før visste jeg ikke så mye om hvordan det politiske spillet fungerte. På MMD-konferansen i Niamey [i oktober 2010] fikk vi kontakt med kvinner som har svært høye posisjoner i staten, blant annet en presidentkandidat. Det var veldig nyttig, forteller Habsou. En eldre dame som har lyttet til Habsou, bryter inn i samtalen. Hun vil gjerne fortelle hva MMD har betydd for henne. Det er elleve år siden syvbarnsmoren Wanke Namata først ble med i lokal spare- og lånegruppe. Det forandret livet hennes. - Jeg er blitt mer ressurssterk. Jeg er blitt mer populær i landsbyen. Jeg har fått et bedre forhold til andre i landsbyen, både menn og kvinner. Samholdet i gruppen gjorde dette mulig. CARE gjorde det mulig med opplæringen de har tilbudt meg. Vi har lært å lese og skrive. Vi har diskutert konflikthåndtering og våre roller i landsbyen. Før MMD var jeg i mørket. Nå er jeg lys våken, sier Wanke. - Før MMD var vi kvinner for det meste alene i hjemmene våre. Nå er vi blitt gode venner, vi har fått en sterkere følelse av felleskap og ansvar for lokalsamfunnet vårt, forteller medlemmene i spare- og lånegruppen som møtes i bakgården hos Kanai Garba. Wanke Namata sier at MMDbevegelsen forandret livet hennes.

8 14 INTERVJU INTERVJU 15 Hva er spare- og lånegrupper? Fattige i Afrika sør for Sahara har nesten ingen tilgang på helt grunnleggende banktjenester, selv om Verdensbanken har påvist at dette er avgjørende for å redusere fattigdom og ulikhet. Som CARE-venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter ved å støtte etablering av spareog lånegrupper. Gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av medlemmene selv. Hver gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Gjennom gruppene, får de mulighet til å tjene egne penger. Dette gir sikrere tilgang på mat, helsetjenester og utdanning for hele familien. Hver uke samles medlemmene for å legge penger i en sparekasse. De kan ta opp lån for å etablere små næringsvirksomheter, utvide husdyrholdet eller kjøpe gjødsel for å øke avlingene. De kan også ta opp nødlån ved for eksempel sykdom. Bare unntaksvis gir CARE penger til gruppene. Mer sentralt er at medlemmene lærer å drive sparebanken selv. De får råd om hvordan de kan øke inntekten gjennom å ta opp lån som de vil være i stand til betale tilbake. CARE har drevet spare- og lånegrupper siden Vi ser at de fungerer. Gjennom gruppene klarer medlemmene å komme seg ut av ekstrem fattigdom. Mange opplever å få større verdighet, selvtillit og tro på hva de kan oppnå. De søker mer kunnskap, og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg. Fra kornbanker til sparebanker Dagens spare- og lånegrupper i Afrika ligner bygdesparebankene i Norge på 1800-tallet. Av Anders Nordstoga Navnet var kanskje nytt da «mikrokreditt» dukket opp på 1970-tallet, men ideen var gammel. Allerede på 1800-tallet var små lån viktige for næringsutviklingen på den norske landsbygda. Lånene ble gitt av bygdesparebankene. Disse var eid av innskyterne selv. Lokale bønder og handelsfolk lånte i prinsippet av hverandre. Sparebankene lignet således mer på CAREs spare- og lånegrupper i afrikanske landsbyer, enn på store kommersielle mikroutlånere. Før pengeøkonomien hadde spredt seg til hele landet, var korn et vanlig byttemiddel i Norge. Bygdesparebankenes selveierskap var en konsekvens av tradisjonen med lokale kornkamre, forklarer Frode Helgerud. Han er administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR, en av institusjonene som er igjen etter det gamle sparebanknettverket. Fra 1700-tallet var alle norske bygder pålagt av myndighetene i København å holde kornkammer. Disse skulle dekke bøndenes behov for såkorn, og korninnskuddet fungerte som en sikkerhet i dårlige tider, på samme måte som spare- og lånegrupper i Niger i dag etablerer kornlagre for å klare seg gjennom tørketidene (se forrige sak). Å ha korn istedenfor penger beskytter mot prissvingninger. I Norge sprang bygdesparebankene ut av disse kornkamrene. - Frem til «Det store hamskiftet», som startet på 1830-tallet, var det nærmest umulig å handle med penger på den norske landsbygda. Infrastrukturen var for dårlig. Kornkamrene fungerte dermed også som banker, men med korn istedenfor penger. På 1840-tallet hadde markedsøkonomien begynt å trenge inn. Lokalsamfunnene valgte da i stor grad å selge kornet, og etablere banker med salgskapitalen. Dermed ble lokalsamfunnet bankeiere, forklarer Helgerud. Sosialt tiltak i byene De norske sparebankene etablerte seg først i byene på 1820-tallet. De var i utgangspunktet et rent sosialpolitisk tiltak. Industrialiseringen hadde ført til stor innflytting fra bygdene. En urban klasse av arbeidere, løsrevet fra deres sosiale tilhørighet, fant atspredelser der de kunne. - Fristelsene var mange. Ikke sjelden gikk det meste av lønnen til sprit og kvinner. Kongen, embetsmenn og andre ledende kretser i samfunnet ville motvirke slik uansvarlig atferd ved å oppfordre til at lønnsmottakere sparte mer av lønnen. Eller som de formulerte det: Sparebanken skulle medvirke til «Flid, Sparsomhet og Sædelighetens fremme», forteller Helgerud. Da Christiania Sparebank, som landets første private bank, startet sin virksomhet i 1822, var åpningstiden lørdag ettermiddag, rett etter at arbeiderne hadde fått lønnen. Sparebankene var betegnende nok underlagt Kirkeministeriet, som den gang også var et slags sosialdepartement. Først i 1851 overtok Finansministeriet tilsynet, etter etableringen av landets første aksjebank, Christiania Creditkasse, i Den første bygdesparebanken ble etablert i 1843 på Aker. Området som i dag er en del av Oslo by, var da et jordbruksområde. Viktig for utvikling Det var én stor forskjell på sparebankene i byene og bygdene. I byene var sparingen det sentrale. Lønnstakere skulle spare for å sikre seg i alderdommen. Bygdesparebankene lånte derimot ut det meste av kapitalen. Helgerud nevner et sitat han har sett fra slutten av 1800-tallet for å illustrere bygdesparebankenes vanligvis så beskjedne kapitalbeholdning. Det er fra svarbrevet til en bonde som hadde fått innvilget lån: «Vi skal yde lån når vi har penger i kassen» står det i brevet. Sikkerheten besto ofte av personlig kjennskap. Det het seg at sparebankene fulgte et såkalt «kirkespirprinsipp»: Det ble kun lånt ut penger til folk som bodde så nær at de kunne se spiret til den lokale kirken. Også dette prinsippet kan i dag gjenkjennes på den afrikanske landsbygden. Mens eksterne utlånere kompenserer for manglende sikkerhet ved å ta skyhøye renter, baserer naboer seg på tillit når de låner av hverandre. Bygdesparebankene hadde en enormt stor betydning for utviklingen av det norske landbruket. De lånte ut alt de hadde, hovedsakelig til bønder som ville modernisere sin virksomhet. Frode Helgerud, adm. dir. Sparebankstiftelsen DnB NOR Administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR utenfor bygget til Norges første sparebank, Christiania sparebank, som ble etablert i FOTO: Anders Nordstoga Billige lån gjorde det mulig for norske bønder å investere i bedre landbruksutstyr. Sparebankene bidro dermed til økt produksjon og økonomisk vekst på den norske landsbygda. - Bygdesparebankene hadde en enormt stor betydning for utviklingen av det norske landbruket. De lånte ut alt de hadde, hovedsakelig til bønder som ville modernisere sin virksomhet, sier Helgerud. Lokalt eierskap Som sammenslutninger av småsparere, hadde ikke sparebankene formelt noen eiere. De fant da andre måter å fordele overskuddet, slik som afrikanske spare- og lånegrupper også investerer overskuddet fra salg av korn til å drille brønner eller starte barnehager. I Norge var det fra første dag tette bånd mellom bygdesparebankene og lokalsamfunnene. - Mang en bygd fikk sin første gatebelysning som gave fra sparebanken, og de finansierte utdannelse for barn og ungdom. Sparebankene var virkelig en del av nærmiljøet. Alle hadde et forhold til dem, forteller Helgerud. Fakta om norske sparebanker Norges første sparebank, Christiania Sparebank, ble etablert i Utlån finansieres av sparernes innskutte midler. Historisk har mange av låntakerne vært småindustribedrifter og bønder. Sparebanker ble etter hvert opprettet i de fleste kommuner i Norge. De var viktige for at folk flest kunne spare og for å utvikle lokalsamfunnenes selvstyre. Etter 2. verdenskrig var det 600 sparebanker i Norge. Etter en rekke sammenslåinger fra 1960-tallet, er antallet nå redusert til 122. Det er i dag fire sparebankgrupperinger, som alle er organisert i Sparebankforeningen. Skillet mellom sparebanker og forretningsbanker er i dag delvis visket ut. Sparebankstiftelsen DnB NOR eier og styrer en andel av utbyttet fra bankens aksjer. Pengene brukes til å støtte lokale og nasjonale prosjekter som kommer allmennheten til gode. Kilder: Sparebankstiftelsen DnB NOR og Wikipedia

9 16 MIKROFINANS MIKROFINANS 17 Mathjelp* De fattigste er svært sårbare ved sviktende avlinger, økte priser, sykdom eller andre uforutsette hendelser. De er ofte de som har størst behov for nødhjelp som mat eller penger i krisesituasjoner. Etablering av spareog lånegrupper* For å hjelpe fattige å oppnå mer stabil økonomi, etablerer CARE spare og lånegrupper i landsbyer. Medlemmene får opplæring i enkel sparing og lånevirksomhet, de tilbys lese- og skrivekurs og får informasjon om helse og ernæring. Familier oppnår en mer stabil økonomi, sikrere tilgang på mat og mulighet til å ta opp nødlån. Selvgående spare- og lånegrupper* Etter en oppstartsperiode på ett til to år, fortsetter de aller fleste spare- og lånegruppene virksomheten på egen hånd. De får fremdeles kurs og andre tjenester fra CARE. Mange grupper går sammen i større nettverk, for blant annet å kunne etablere kornbanker, tilby større lån og kjøpe helse- og veterinærtjenester og landbruksveiledning. Formell mikrofinans På dette nivået er folk i stand til å betjene eksterne mikrolån for å utvide næringsvirksomhet. De kan også ha behov for andre formelle finansielle tjenester, som sparing og forsikring. Flere spare- og lånegrupper etablerer samarbeid med banker. Øvre fattigdomsgrense *CARE arbeider innenfor grå, oransj og gul sone. PS: I mange av verdens fattigste områder er det få eller ingen muligheter til lønnet arbeid. Den eneste måten innbyggerne da kan øke inntekten på kort sikt, er å starte små selvstendige næringsvirksomheter. Dette er en forenklet figur som viser hvordan CAREs mikrofinans passer inn i en større utviklingssammenheng. Figuren viser ikke en utvikling som alle fattige gjennomgår. Ekstrem fattigdom Inntekt Tid CARE hjelper mennesker å finne en vei ut av fattigdom ved å etablere spare- og lånegrupper. Som CARE-venn, bidrar du til dette arbeidet.

10 18 TANZANIA TANZANIA 19 I Kinondoni utenfor Dar es Salam har medlemmene i CAREs spare- og lånegrupper begynt å merke konsekvensene av millionbyens vekst. Nå får de hjelp av kjøpmenn fra REMA 1000 i Norge til å få innpass i nye markeder med produktene sine. Tanzania Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 62,2 % Lesekyndighet hos voksne menn: 77,5 % Forventet levealder: 52 år I min familie har vi alltid dyrket krydderplanter til eget bruk, men nå ser jeg at dette kan bli god business for meg og min familie. Asia Mwamwaya Antall spare- og lånegrupper: Fattigdom: 148. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Mødredødelighet:! 790 dødsfall!pr fødte barn Barnedødelighet: 104 dødsfall pr fødte barn Gründere vil nå nye markeder På en åpen plass utenfor Dar es Salaam møtes kvinnene i de lokale spare- og lånegruppene for å vise frem produktene sine. Et vell av fargerike smykker, klær, leker og krydder legges på bordene. I ekte gründerånd ivrer kvinnene etter å nå nye kunder. Av Lisa Sivertsen En times kjøring utenfor sentrum av Dar es Salaam, Tanzanias største by, ligger bydelen Kinondoni. Her har CARE etablert ti spare- og lånegrupper, og flere er under oppstart. Kvinnene som deltar i gruppene, har god teft for å utvikle levedyktig næringsvirksomhet, særlig innenfor produksjon av håndarbeid og matvarer. En av kvinnene, Asia Mwamwaya, setter frem boks etter boks med spennende krydder, tørkede urter og teblandinger. - I min familie har vi alltid dyrket krydderplanter til eget bruk, men nå ser jeg at dette kan bli god business for meg og min familie, sier hun. Deltakerne i spare- og lånegruppene har brukt sine ulike talenter til å spesialisere seg på hvert sitt felt. Etter flere års utvikling, er de nå i stand til å lage fristende produkter som holder svært høy kvalitet. Kvinnene har jobbet mye med å finne ulike nisjer for å unngå at alle selger det samme. Ingen lager like smykker eller samme krydder, og stadig får de ideer til nye salgsvarer. Lærer butikk av REMA Asia Mwamwaya er en av mange kvinner som nå er med på CAREs pilotprosjekt sammen med REMA 1000 (se s. 21). Planen er at tusen kvinner skal få opplæring i å drive lønnsom butikk. I dag selger de varene stort sett til hverandre eller naboer. Kinondoni ligger et lite stykke fra hovedveien. Flere av kvinnene forteller at de ønsker å selge produktene sine nærmere denne veien, eller inne i byen, der det er turister. - Jeg selger såper og stearinlys til alle naboene mine, men vet at jeg kunne solgt mer hvis jeg fikk en avtale med butikkene inne i turistområdene i Dar es Salaam, sier Fatuma Abedi, mens hun viser oss sine hjemmelagede stearinlys og velduftende såper med ingredienser fra naturlige oljer, agurk og krydder. - Særlig ville mine stearinlys vært populære nå i regntiden, siden de holder myggen unna, smiler hun. Kinondoni har lenge vært et fattig område. De færreste av kvinnene har gått på skole. Nå er alt i forandring. Millionbyen Dar es Salaam er i ferd med å vokse seg inn i Kinondoni, og kvinnene ser stadig flere muligheter til å selge produktene sine. En butikksjef fra REMA 1000 i Trøndelag har allerede vært på besøk for å dele sine erfaringer. - Vi gleder oss til å treffe kjøpmennene fra REMA 1000 igjen. Nå har vi mange ideer vi vil diskutere med dem, sier Fatuma Abedi. Kunnskap og nettverk Interessen for CAREs spare- og lånegrupper har eksplodert i nabolaget, etter hvert som flere ser hva medlemmene utretter. I dag har gruppen Tujikwame møte. Tujikwame betyr «å komme ut av en vanskelig situasjon». Gruppen møtes én gang i uken. Entusiasmen er stor rundt sparingen og mulighetene for å ta opp lån. De starter møtet med en kort bønn: «Hjelp oss å bidra mer til våre naboer og familier». - Spare- og lånegruppen har brakt lys til livet mitt, sier Rehema Kipengere, en av deltakerne i gruppen. - Gruppen har gitt oss mulighet til å Gruppen har gitt oss mulighet til å spare og låne. I tillegg har jeg har lært mye, og jeg har fått nye venner og et nyttig nettverk. Nå vil jeg bidra til at flere kvinner skal få muligheten til å starte sin egen næringsvirksomhet Rehema Kipengere spare og låne. I tillegg har jeg har lært mye, og jeg har fått nye venner og et nyttig nettverk. Nå vil jeg bidra til at flere kvinner skal få muligheten til å starte sin egen næringsvirksomhet, sier hun. Gjennom spare- og lånegruppen har kvinnene fått opplæring i skriving, lesing, enkel regning og bokføring. Når de har bidratt med innskudd til gruppen kan de be om små lån. Lånene brukes til skolegang og medisiner, men også til å utvikle egen næringsvirksomhet. Frank Jackton er en av de få mennene som er med i gruppen. - Jeg har i mange år drevet et lite murerfirma, men det var veldig vanskelig, og jeg tjente ikke penger. Da jeg ble med i spare- og lånegruppen lærte jeg å drive firmaet på en god måte. Nå er det nesten lett, ler Frank, som sammen med sin kone allerede er i ferd med å utvide firmaet. Møte i en av spare- og lånegruppene i Kinondoni. Gründerkvinnene produserer alt fra krydder, stearinlys, husholdningssåpe og vin, til smykker og dukker. FOTO: Irene Dundas Nilsen-Moe.

11 20 TANZANIA TANZANIA 21 - Nå kan jeg gå som en president Tano Mbamba driver sin egen restaurant, forsyner nabolaget med vann, og vil nå engasjere seg i lokal-politikken. FOTO: Irene Dundas Nilsen-Moe Takk til våre støttespillere: Med enormt pågangsmot har alenemoren Tano bygd nytt hus med restaurant i bakgården. Naboene strømmer til for å kjøpe frokost hver morgen. - Livet som fattig alenemor har ikke vært enkelt, men nå kan jeg gå som en president, ler Tano. 36 år gamle Tano Mbemba er en av mange kvinner i Kinondoni med et blomstrende gründertalent. Hun har kommet lengre enn de fleste. På kort tid har hun bygd et nytt hus, en restaurant, og i tillegg forsyner hun naboene med vann. Hun forsørger fem personer og har to ansatte. Tano er stolt over alt hun har fått til, og vil gjerne vise oss rundt på eiendommen. Selv om datteren er på skolen og sønnen er i barnehage, er det liv og røre rundt huset hennes. De to ansatte driver på med sine gjøremål ved vanntanken og i den lille restauranten bak huset. Inne sitter Tanos blinde far i en stol og slapper av. Han setter stor pris på selskapet til gjestene som stikker innom for en kopp te. - Takket være hjelpen jeg har fått fra spareog lånegruppen min, har jeg klart å bygge et skikkelig hus til familien min og starte min egen business. Gjennom gruppen har jeg også fått nyttig kunnskap om hvordan jeg skal drive forretningene videre, sier Tano. Vanskelig som enslig Som enslig mor fra en fattig familie var livet hardt for Tano. Hun hadde to barn, og måtte også ta seg av sine foreldre og sin søster. Hun bodde i et hus lagd av leire, som måtte bygges opp på nytt etter hver regntid. Hun var avhengig av hjelp fra naboer for å kunne dekke utgifter til mat og klær. I 2007 ble hun med i en av CAREs nyetablerte spare- og lånegrupper. Hun viste seg raskt å ha et talent for å få til mye med lite. Snart hadde hun hendene fulle med husbygging, restaurantdrift og vannforsyning for hele nabolaget. - Jeg bygde en vanntank utenfor huset vårt. Nå kan jeg betale en tankbil som fyller opp vanntanken, og så selger jeg vann til hele nabolaget. Siden jeg har så mye annet å drive med har jeg ansatt en person til å betjene vanntanken, sier hun fornøyd. I bakgården har Tano også en liten restaurant. Hver morgen fylles den av naboer som kommer innom for å kjøpe frokost. Utover dagen er det mange som tar seg en skyggefull pause under restaurantens tak med en kopp te. Tano ønsker å etablere et nytt serveringssted ved hovedveien. - Da kan alle lastebilsjåførene kjøpe frokost i restauranten min, ikke bare naboene, sier hun. Skolegang for barna Tanos to barn får nå gå på skolen. Hun er veldig opptatt av at datteren på 13 skal få Takket være hjelpen jeg har fått fra spareog lånegruppen, har jeg klart å bygge et skikkelig hus til familien min og starte min egen business. Tano fortsette utdanningen. Gutten på tre går i barnehage, fordi Tano ønsker at han skal være godt forberedt når han skal begynne på skolen neste år. Tano ser utover den store eiendommen sin. Hennes blinde far kommer gående mot oss ved hjelp av blindestokk. Tano forteller hvor glad hun er over å kunne forsørge begge foreldrene, søsteren og barna sine, i tillegg til at hun har skapt arbeidsplasser for andre. - I det siste har jeg også begynt å engasjere meg i politikk, forteller hun stolt. - Jeg vil representere kvinnene i nabolaget, og gjøre det lettere for dem å starte sine egne butikker og utsalg. - Livet har vært hardt, men nå klarer jeg meg godt på egenhånd. Jeg kan gå med hodet høyt hevet, akkurat som en president, sier Tano med et stort smil. Catherine Kundy og Gosbert Katunzi fra CARE i Tanzania var i vår på besøk i Oslo for å møte blant andre administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA I mai i år reiser butikksjef Vidar Andersen (i midten bak) fra Kyrksæterøra i Trøndelag til Tanzania for å starte opplæringen i spare- og lånegruppene. FOTO: Ida Sem Fossvik. Får opplæring av REMA 1000 CARE har inngått en treårig avtale med REMA 1000, der butikkjeden skal bidra til at kvinner i Tanzania skal lære å drive lønnsom næringsvirksomhet. Det er kvinnene i CAREs spare- og lånegrupper i to områder i Tanzania som først og fremst får nyte godt av samarbeidet. De neste tre årene skal om lag tusen kvinner få kyndig veiledning, fra blant andre REMAs norske kjøpmenn, om hvordan de best kan tjene penger på salg av produkter som lages i spare- og lånegruppene. Prosjektet skal styres fra CAREs landkontor i Tanzania. Tidligere i år var prosjektleder Gosbert Katunzi og lederen for CAREs program for kvinner og jenter, Catherine Kundy, i Oslo for å treffe REMA 1000 og se hvordan butikkkjeden drives i Norge. - Prosjektet har som mål å løfte kvinnenes handelsvirksomhet til et høyere nivå, slik at større og mer stabile inntekter skapes, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i REMA Prosjektleder Gosbert Katunzi er glad for å få hjelp fra norske kjøpmenn. - REMA 1000 har utfordret oss til å utvikle produkter som markedet etterspør, følge trender og bli bedre på markedsføring. Norske kjøpmenn har gjort seg mange erfaringer som kan overføres til Tanzania, sier han. I mai i år reiser to kjøpmenn fra REMA 1000 til Tanzania for å delta på de første opplæringsseminarene.

12 22 ENQUÊTE ENQUÊTE 23 Bedriften er som en baby som man gir næring og verner om. Det er jo noe de fleste kvinner har anlegg for. Hanne «Høne» Veikåker Startet økologisk gårdsbruk ved Noresund. Holder høner og skogsgris, og importerer vin fra Tyskland. Var med på NRK-serien Bygdeliv. Sylvia Henriksen Norske kvinner om å starte egen bedrift 1. Hvorfor startet du egen bedrift? 2. Hva var de største utfordringene? 3. Er det vanskeligere eller lettere for kvinner enn menn å være gründer? Sylvia Henriksen Etablerte designbutikken Rundt & Rundt redesign i Kabelvåg. Håndlager klær, smykker, vesker og småinteriør av resirkulerte materialer. 1. Det føltes ikke som om jeg hadde havnet på rett hylle i mediebransjen. Med utdanning innen grafisk design og gullsmed, med en stor interesse for tekstil og gjenbruk, og med en voksende skapertrang, gikk det endelig opp for meg at det var redesign jeg ville jobbe med og at jeg måtte skape min egen arbeidsplass for å få det til å skje. Jeg sa opp jobben i Oslo, og vi kjøpte et gammelt nordlandshus i Kabelvåg, der det var plass både til min samboers atelier og verksted for meg. 2. Å starte opp et enkeltpersonsforetak kan være et ensomt prosjekt. Jeg savner til tider kolleger å diskutere med. Å bygge en bedrift tar mye tid. Å kombinere jobb og familieliv kan være vanskelig, ettersom mitt arbeid er en livsstil. Å bruke tiden effektivt, holde fokus og planlegge gjøremål ser likevel ut til å være de største utfordringene for meg. Ved å sette bort regnskap og lage arbeidsplaner, får jeg mer system i kaoset og bedre tid til å jobbe med det jeg virkelig vil. 3. Mannlige gründere kan ha en tendens til å hoppe i det, gamble og satse stort. Jeg tror kvinner har en egen måte å etablere seg på. Mange starter i det små, med minimale investeringer, og vokser seg gradvis større. Kvinner bruker god tid på forberedelse og planlegging. Dette gjør at grunnlaget blir solid og bedriften er rustet til å overleve vanskelige tider. Bedriften er som en baby som man gir næring og verner om. Det er jo noe de fleste kvinner har anlegg for. Jeg tror kvinner er mer opptatt av å skape seg en arbeidsplass som gir mening og livsgrunnlag, ikke primært å tjene masse penger. 1. Da min far kjøpte en gård, fikk jeg tilbud om å drive den sammen med ham. Jeg hadde aldri drømt om å bli en bondekjerring, men noen ganger må man bare hoppe på de mulighetene som dukker opp. Så egentlig var det litt tilfeldig at det var akkurat dette jeg begynte med. Etter det har det bare vært å bygge stein på stein. Det kan jo fenge flere at jeg som kvinne gjør disse arbeidsoppgavene. 2. Jeg har vært heldig med markedsføringen. Flere journalister har besøkt gården og skrevet saker om den. I tillegg bor jeg jo rett ved Riksvei 7, en svært trafikkert vei, og dette har jeg prøvd å bruke for alt det er verdt. Riksveien gjør det lett for kunder å gjøre dette til et stoppested. Den største utfordringen er at jeg må jobbe knallhardt. Jeg jobber 4000 timer i året, og det er ingen lønn, bortsett fra at jeg får gledene av å leve på og drive denne gården. 3. Hm. Jeg er vel ingen typisk dame. Flere sier at jeg er halvt mann. Jeg må gjøre alt selv, om det er å spa møkk eller kjøre traktor. En mann kunne kanskje drevet gården like bra eller bedre, men det kan jo fenge flere at jeg som kvinne gjør disse arbeidsoppgavene som tradisjonelt er mannsdominerte. Jeg er energisk, og jobber som en Duracell-kanin. Det å drive en gård i Norge i dag er utfordrende, men jeg har satt meg mål og jobber mot dem. Vanja Kodzoman Startet butikken Happylines som designer klistremerker («wallstickers») for å pynte vegger. Begynte alene hjemme på kjøkkenet, ansatte etter hvert ektemannen, og de ser i dag etter flere ansatte. 1. Jeg hadde jobbet som webdesigner i ti år. Da måtte jeg forholde meg til mange tekniske begrensninger. Alt måtte være lite og mest formet av fornuft. Det føltes som å danse tango på et frimerke. Jeg var veldig entusiastisk rundt mulighetene som wallstickers gir. Nå kan jeg omforme alle typer illustrasjoner til stor veggdekor. Jeg har funnet mange nye gleder bak det gjerdet som jeg turte å klatre over. 2. Å ha full tillit til min egen intuisjon har vært den største utfordringen. Det er så mange veier å gå, og en må være veldig streng mot sine egne verdier og gjøremåter i prosessen. Det er lett å bli lokket i retninger som ikke er riktig ut ifra ens egen bedriftsplan og visjon. 3. Jeg har ikke opplevd at det er noen ulemper ved å være kvinnelig gründer. Tvert imot, faktisk. Jeg har hatt mange positive opplevelser i nettverket Kvinnovasjon og i møter med kunder. Når dette er sagt, så har jeg ikke prøvd å være en mannlig gründer. Jeg har ikke opplevd at det er noen ulemper ved å være kvinnelig gründer. Tvert imot, faktisk. Silje Vallestad Startet mobilselskapet Bipper Communication AS i Har vunnet flere gründerpriser, deriblant Årets kvinnelige gründer i Har i dag tyve ansatte. 1. Da min eldste datter startet på skolen høsten 2006, og jeg, litt sjokkert, oppdaget at mobiltelefonen hadde nådd førsteklassingene, vokste ideen til Bipper gradvis frem. Jeg likte ikke tanken på at så små barn hadde mobil, men følte samtidig behovet for den enkle kommunikasjonen og tryggheten som mobilen gir. Jeg ønsket å kunne definere hvordan barna mine kunne bruke mobilen. 2. Min desidert største utfordring var at jeg ikke kunne noe om verken mobiltelefoni, telekommunikasjon eller teknologi da jeg startet Bipper. Jeg kastet meg ut på dypt vann, for å si det mildt. Gjennom å jobbe målbevisst med produkttanker og markedsundersøkelser, banke på dør etter dør, klamre meg fast og ikke gi opp når det var som tøffest, nådde jeg etter hvert målet. Å si fra meg hele sikkerhetsnettet mitt og hoppe i det, er det tøffeste - og smarteste - jeg noen gang har gjort. 3. Både ja og nei. Selve jobben er like tøff, krevende og utfordrende uansett hvilket kjønn du har. Det sagt, oppfatter jeg at menn ofte har en del fordeler med nettverk, der de gamle «gutteklubbene» står sterkt. For oss kvinner kan det være vanskelig å trenge gjennom disse veggene. Min løsning har vært å få med meg noen menn med solide nettverk på mitt lag. Et viktig aspekt som det i liten grad snakkes om i Norge, der det er en sterk formell likestilling mellom kvinner og menn, er at den emosjonelle likestillingen på ingen måte har kommet like langt. Når en mann blir gründer eller næringslivsleder, snakkes det blant de fleste varmt om hvor flink og tøff han er. Når en kvinne blir gründer eller næringslivsleder, er det fortsatt mannen som er flink og tøff fordi han stiller opp for sin kvinne og lar henne leve ut sine visjoner. Et viktig aspekt som det i liten grad snakkes om i Norge, der det er en sterk formell likestilling mellom kvinner og menn, er at den emosjonelle likestillingen på ingen måte har kommet like langt. Intervjuet av Ellen Cartridge Les mer: epla.no Les mer: hannehone.no Les mer: happylines.no Les mer: bipper.com

13 24 Spare og Lånegruppen kara Bara Spare- og Lånegruppen kara Bara 25 En sang for Kara Bara Motsatt side: Sang og dans er en del av dagliglivet i landsbyen Ouo Saré, der spare- og lånegruppen Kara Bara har bidratt til store endringer de to seneste årene. FOTO: Ida Sem Fossvik Mali Befolkning: Dødelighet for mødre: 830 dødsfall!pr fødte barn Antall spare- og lånegrupper: I over to år har vi fulgt kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Før vi sier farvel for denne gang, spør vi hvordan kvinnene selv vil oppsummere tiden som har gått siden de samlet seg rundt sparekassen for første gang. Av Dana Dubrescu Leroy, CARE Mali Lesekyndighet hos voksne kvinner: 39,6 % Lesekyndighet hos voksne menn: 53,5 % Som CARE-venn støtter du Kara Bara Spare- og lånegruppen Kara Bara, som betyr «pengekisten», ble etablert i begynnelsen av De første månedene var CAREs landsbykoordinator N Faly Sisoko, som selv er fra Ouo Saré, med på møtene og lærte kvinnene hvordan de skulle drive gruppen. Nå, to år senere, er Kara Bara selvgående. Kara Bara Spare- og lånegruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars Det første året sparte hver kvinne 60 øre i uken, men siden de nå tjener mer penger, har de gått over til å spare 90 øre hver. Da vi spør kvinnene om hva gruppen har betydd for dem, ser de nesten forbauset på oss. Kan vi ikke se selv at alt er annerledes? - Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne. Det er så mye som har skjedd. Vi har alle etablert små bedrifter og vi tjener nok til å forsørge familiene våre, forteller flere av kvinnene i kor. Sterkt samhold Ved tidligere besøk har vi ofte intervjuet damene hver for seg. Da vi spør om dette denne gangen, ler de i gruppen, og sier at det ikke lenger er nødvendig. - Nei, nå trenger vi ikke det. Tidligere turte vi ikke å snakke så mye når alle hørte på. Vi var sjenerte overfor hverandre. Nå er det ingenting vi ikke kan diskutere felles i gruppen, forklarer en av kvinnene. Det er ikke så rart at de var litt sjenerte i starten. De færreste har gått på skole, og de var uvante med å møte forsamlinger utenfor familien. Særlig gjaldt dette Batouma Menta Sangaré. Hun er en såkalt griot, en slags lokal historiker, som bruker sang som formidlingsform. Griotene tilhører gjerne bestemte slekter og har tradisjonelt lav status i landsbyene. - Jeg var tilbakeholden og ventet lenge med å bli med i spare- og lånegruppen, men det burde jeg ikke ha vært. Hva skal jeg si? For første gang kan mennesker fra min slekt delta i ulike aktiviteter på lik linje med alle andre, forteller Batouma stolt. I løpet av de første møtene laget kvinnene egne regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekretær. Gruppen møtes hver søndag under et tre utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo. Slik bidrar DU Ved å registrere deg som CARE-venn og gi et månedlig beløp, bidrar du til å gi fattige jenter og kvinner utdanning og økonomiske muligheter. Kara Bara er bare ett eksempel på hvordan gruppene våre fungerer. Siden landsbyen har lite tilgang på vann, ønsker kvinnene seg en brønn og de håper å spare nok penger til å kunne investere i en mølle. De fleste gruppene fortsetter lenge etter at CARE har trukket seg ut av landsbyen eller området, og de avler også frem nye grupper. CARE har så langt vært med på å starte over spare- og lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6 millioner mennesker deltar. Spare- og lånegruppen KARA BARA Medl. Oppspart Lånt ut Forsikringsfond Mai kr. 0 kr. 14 kr. September kr. 430 kr. 142 kr. November kr. 768 kr. 175 kr. Mars kr. 520 kr. 250 kr. Mai kr. 464 kr. 338 kr. September kr. 652 kr. 416 kr. November kr. 838 kr. 445 kr. Januar kr. 806 kr. 456 kr. April kr. 720 kr. 509 kr.

14 26 Spare og Lånegruppen kara Bara HOTSPOTS 27 Pakistan Niger Elfenbenskysten Sudan Somalia HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. Samholdet i gruppen er sterkt, og kvinnene gleder seg til de ukentlige møtene. De forteller mer enn gjerne om alt de har lært. - Alle tjener vi nå penger, forteller Oumou Dibo. - Jeg har lært om å forvalte ressurser, om regnskapsføring og om å oppnå fortjeneste gjennom handel. Det har gitt meg mot og trygghet til å starte min egen handel med ris. I fjor hadde vi en liten kornbank som ga oss 100 % profitt. Flere andre spare- og lånegrupper i området har begynt med det samme, etter at de så vår suksess! Som ringer i vannet Store forandringer har altså skjedd i livene til kvinnene i Kara Bara. Men gruppen har også hatt mye å si for andre i landsbyen. Ringvirkningene har bredt seg i familiene og lokalsamfunnet. Barna deres får skolegangen de selv aldri fikk. Mennene i landsbyen gir kvinnene langt større anerkjennelse enn tidligere. Grioten Sangaré hyller spare- og lånegruppen sin med sang:... Kara Bara, etter at du ble til, har jeg glemt hva det betyr  sulte, jeg har glemt hva ensomhet er, jeg har oppdaget hva det betyr  bli satt pris pâ, jeg har lêrt meg  vêre sammen med andre, og jeg synger nâ av glede.... Forbli som du er, Kara Bara, vêr hos oss, og vi skal vêre hos deg. VÂr fremtid er sammen med deg! Øverst: Medlemmer i Kara Bara studerer tidligere artikler i icare om spare- og långruppen. FOTO: Ida Sem Fossvik. Nederst: Batouma Menta Sangaré (t.v.) har skrevet en sang om Kara Bara. FOTO: Dana Dubrescu Leroy 1 Elfenbenskysten Gbagbo arrestert Borgerkrigen kan være over, men kampen for å overleve fortsetter blant hundretusener av flyktninger. Da Laurent Gbagbo nektet å gå av etter å ha tapt presidentvalget i Elfenbenskysten i november i fjor, ble landet delt mellom regjeringshæren og styrker lojale til valgets internasjonalt anerkjente vinner, Alassane Ouattara. Eskalerende væpnet vold tvang hundretusener på flukt, mange over grensen til Liberia. Da Gbagbo til slutt overga seg i Abidjan 11. april, var det høyst uklart hvordan situasjonen ville utvikle seg videre. Ouattara holdt samme kveld en TV-overført tale der han ba om fred og forsoning, men det ble rapportert om fortsatt skyting flere steder i landet. Situasjonen for internt fordrevne i Elfenbenskysten og flyktninger i Liberia er fremdeles kritisk. Det er stor mangel på mat, rent vann, medisiner, husly og latriner. Faren er stor for spredning av sykdommer som kolera, tyfoidfeber, gul feber og malaria. Det er også en betydelig fare for at kvinner og barn som har flyktet alene over grensen til Liberia, utnyttes og utsettes for overgrep. CARE har blant annet bidratt med forsyning av vann og sanitære installasjoner til internt fordrevne i Flyktninger fra Elfenbenskysten på leting etter et sted å bo i Liberia. FOTO: Anders Nordstoga/CARE Elfenbenskysten. I Liberia har CARE delt ut tepper, kopper, såpe og andre hygieneartikler. CARE bidrar med nødhjelp til flyktninger og langsiktig bistand både i Elfenbenskysten og Liberia. 2 Somalia Ekstrem tørke Frykt for økte matpriser. Den verste tørken på flere tiår rammer nå Somalia. I noen deler av landet har det knapt regnet på tre år. FN anslår at så mange som 2,4 millioner mennesker mangler mat og vann. Én av fire barn er underernærte. Dette er den høyeste andelen i verden. Hjelpeorganisasjoner sier at de mangler midler til å gi tilstrekkelig nødhjelp. De har også begrensede muligheter til å bevege seg i det krigsherjede landet, hvor regjeringen kjemper om kontroll med den islamistiske opprørsgruppen al-shabaab. Lokale organisasjoner som har fraktet forsyninger til de hardest rammede områdene, beskriver en desperat situasjon. Mange skal ha dødd av diaré som følge av å drikke urent vann. CARE har så langt nådd frem til mennesker med nødhjelp, og planlegger støtte til ytterligere Sudan Spent etter valg Fire måneder etter at nesten 99 % av innbyggerne i Sør-Sudan sa ja til en selvstendig stat, er det tegn til økt konflikt mellom forskjellige politiske og etniske grupper. Ifølge FN ble 800 mennesker drept bare i mars som følge av væpnede sammenstøt. Over har flyktet fra sine hjem. Siden oktober 2010 har om lag sørsudanere krysset grensen fra nord, med håp om en bedre framtid i sitt nye hjemland. Enda flere er ventet. De opplever at det er vanskelig å finne land hvor de kan bosette seg. CARE bistår med medisiner og behandling av syke, så vel som informasjon og opplæring om hygiene og helse. 4 Pakistan Ikke over ennå Offisielt er nødhjelpsfasen over, men veien tilbake til et normalt liv er lang for de mange millioner pakistanere som ble rammet av flommen i fjor sommer. Det går sakte fremover. 70 % av de rammede har fremdeles ingen mulighet til å forsørge seg selv og sine familier. Mange mangler husly. Mangel på rent vann forverrer situasjonen. Vannbårne sykdommer er utbredt. Behandling er ofte vanskelig tilgjengelig. Samtidig er den humanitære bistanden redu-sert, som følge av at oppmerksomheten er flyttet til flere andre store katastrofer. CAREs nødhjelp har i alt nådd frem til personer. Det planlegges flere programmer som skal bidra til å redusere lokalsamfunnenes sårbarhet overfor nye naturkatastrofer. 5 Niger Ny matkrise I et av verdens aller fattigste land, hvor store deler av befolkningen er konstant på grensen til å kunne overleve, fortsetter det å oppstå akutt matmangel. I august i fjor ødela gresshopper store deler av avlingen i regionen Zinder sørøst i landet. Om lag mennesker mangler nå mat. Mennene i om lag halvparten av de rammede familiene har reist over grensen til Nigeria for å lete etter arbeid der. Etter at gjenværende kvinner ba om hjelp, tok lokale myndigheter tak i problemet i desember. Det er likevel fare for at situasjonen kan forverre seg. I tillegg til matmangelen, har mange nå ikke penger til å kjøpe såkorn og gjødsel for å sikre neste avling. CARE er til stede i området, blant annet med spare- og lånegrupper, kornbanker og et program for kontantbetalt dagsarbeid. (Les om spare- og lånegruppenes arbeid med k ornbanker på side 6-13.)

15 ELEKTRO-MASKIN AS Advokatfirmaet_90x55.pdf :55:47

16 KNUT SCHAGE Trenger du advokat? Hodneland - din juridiske samarbeidspartner Stortingsgaten 4, Oslo sentrum Telefon E-post -Frukt, lunsj og ren luft med rett temperatur Tlf

17 Returadresse: CARE Universitetsgata 12, 0164 OSLO Bli CARE-venn! For 230 kroner i måneden hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Registrer deg på ring eller send CARE til Følg CARE på internett! Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter. Les mer på

Vi kan ikke. stoppe. tørke. Vi kan. stoppe. katastrofer. 6 7: Ny utviklingsminister fikk huskelapp av CARE

Vi kan ikke. stoppe. tørke. Vi kan. stoppe. katastrofer. 6 7: Ny utviklingsminister fikk huskelapp av CARE 3 5: Grønnsakshage hjelper landsby i Niger gjennom tørke 6 7: Ny utviklingsminister fikk huskelapp av CARE 10 12: Mor i Mali fikk hjelp av spare- og lånegruppen da barnet ble sykt n r. 2 2 0 1 2 t e m

Detaljer

Sterkere sammen. Kvinnegrupper hjelper landsbyer å takle tørke. s. 4 5: Næringslivet med i kampen mot fattigdom. s. 2 3: CAREs generalsekretær

Sterkere sammen. Kvinnegrupper hjelper landsbyer å takle tørke. s. 4 5: Næringslivet med i kampen mot fattigdom. s. 2 3: CAREs generalsekretær s. 2 3: CAREs generalsekretær møtte flyktninger på Afrikas Horn s. 4 5: Næringslivet med i kampen mot fattigdom s. 6 11: Spare- og lånegrupper bidrar til å forhindre matmangel nr. 3 2011 tema: forebygging

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere GIVERGLEDENR. 3 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere TARA ER 5ÅR OG BLIND Har han noen fremtid i et fattig land? Mars 2000: Sterkt svaksynt og hjelpeløs Oktober 2003: Butikkeier med råd til

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Mødre tror på en super fremtid. 7: Puls-Yngvar støtter verdens mødre på morsdagen. 4 5: Line Verndal møtte sterke kvinner i Uganda

Mødre tror på en super fremtid. 7: Puls-Yngvar støtter verdens mødre på morsdagen. 4 5: Line Verndal møtte sterke kvinner i Uganda 4 5: Line Verndal møtte sterke kvinner i Uganda 7: Puls-Yngvar støtter verdens mødre på morsdagen 8 11: Bli kjent med spare- og lånegruppen «Kvinners håp» nr. 1 2012 tema: kvinners rettigheter hjelp til

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Månedsbrev for juni-bjørka

Månedsbrev for juni-bjørka Månedsbrev for juni-bjørka Tiden går framover i stor fart, mai er over og sommeren er i ferd med å melde sin ankomst. Mai begynte med noen kjølige dager med mye regn og dårlig vær. Men barna jublet hver

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Å kommunisere med trbmmer

Å kommunisere med trbmmer Å kommunisere med trbmmer Trommer gjør noe med mennesker, sier Bakary Conde, som brukte rytmeinstrumenter i kommunikasjonen med barna da han jobbet i barnehage. Nå trommer han på fulltid. 34 V e r k t

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer