DET NORSKE OLJEEVENTYRET. - og det er her vi er virkelig gode.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKE OLJEEVENTYRET. - og det er her vi er virkelig gode. www.subseavalley.com"

Transkript

1 Et annonsebilag utgitt av Subsea Valley. Distribuert med Dagens Næringsliv i mars 2015 og på Subsea Valley Conference 2015 DET NORSKE OLJEEVENTYRET HAR NÅDD BUNNEN - og det er her vi er virkelig gode. Fra olje til romfart Olje- og energiministeren er optimist Hvor går industrien? side side 6 7 side 14 15

2 DET NORSKE OLJEEVENTYRET HAR NÅDD BUNNEN - og det er her vi er virkelig gode. Det norske oljeeventyret har nådd bunnen. Faktisk så har vi vært der i flere tiår allerede. Faktisk er vi så gode at i 2013 eksporterte Norge oljerelatert teknologi for over 200 milliarder kroner. I FORBINDELSE med nedgangen i oljeprisen og nedkjølingen i norsk oljeindustri er det mange som har spurt om hva vi skal leve av etter oljen. Spørsmålet er egentlig hva vi skal leve av i tillegg til oljen. Subsea Valley er en næringsklynge som representerer noen av verdens mest innovative og ledende selskaper innen havbunnsteknologi. Du finner mange gode eksempler i dette magasinet. I vårt nedslagsfelt på det sentrale Østlandet jobber det mer enn ansatte i olje- og gassindustrien. Bærum er landets fjerde største olje- og gasskommune målt i antall arbeidsplasser. Fra Horten til Notodden via Kongsberg til Drammen, Tranby, Asker og Fornebu utvikles det verdensledende teknologi og produkter. Også i andre deler av landet vårt, som Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim, finnes det unike miljøer som har bidratt til at Norge anses som verdens beste på oljeteknologi. TEKNOLOGI FRA vår industri skaper også nye muligheter i sektorer som fornybar energi, romfart og havbruk. Det skjer fordi verden ser til Norge. Fordi vi har bevist at vi har klart å bygge opp en verdensledende industri basert på teknologiutvikling, global konkurransekraft og sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet. Vi har de beste forutsetningene for å forbli verdensledende innen olje og gass, men vi har også de beste forutsetningene for å bidra til å utvikle nye industrier som kan gjøre oss mindre oljeavhengige i framtiden. En av oppgavene til en næringsklynge som Subsea Vally er å hjelpe våre medlemmer til å bli mer robuste. Vi kaller det å styrke våre medlemmers konkurransekraft. MER ROBUSTE BEDRIFTER skal vi få gjennom fokus på teknologiog kompetanseoverføring også mot andre industrier. Vårt samarbeid med Aerospace Valley-klyngen i Toulouse er et eksempel på dette, der romfarts- og luftfartsteknologi kombineres med norsk subseateknologi for å utvikle nye produkter og løsninger. I Toulouse jobber de blant annet med å utvikle verdens første batteridrevne passasjerfly, og likhetene mellom deres og våre industrielle og teknologiske utfordringer er mange. Slik kan vi finne og utvikle nye markeder, samtidig som vi beholder forspranget på havbunnen. I DAG BLIR oljeindustrien av enkelte erklært som en industri på god vei inn i solnedgangen. Noen mener sågar at solen for lengst har gått ned, og at nedbemanningene man har sett det siste året, er spikeren i kista. Vi er av en annen oppfatning. VÅR INDUSTRI vil også trenge dagens skoleungdom for å utvikle morgendagens teknologiløsninger. Derfor jobber vi med å få barn og unge til å velge teknologi- og realfagsveien. Det er grunnen til at vi samler over 800 skolebarn til et eget arrangement under årets Subsea Valley Conference i april. For også dagens barn og unge kommer til å jobbe med subseateknologi i olje- og gassindustrien eller med helt ny teknologi mot andre industrier som har sitt utspring i vår klynge. INNOVASJONSKRAFTEN i klyngen er stor, og teknologiutviklingen går meget raskt. Samtidig vet vi at både innovasjonsevnen og nyetableringstakten må øke for at vi skal forbli et nasjonalt og internasjonalt ledende teknologimiljø. I SUBSEA VALLEY ser vi fremover med optimisme. Kompetanse, innovasjon og samarbeid har gjort oss gode på bunnen. Det er dette vi skal leve av også i fremtiden. Av Preben Strøm, leder for Subsea Valley. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i mars 2015 og på Subsea Valley Conference Vi nordmenn er et sjenert folkeslag. Kanskje er det derfor vi ble best i verden der ingen kan se oss? Det finnes et norsk oljeeventyr få har hørt om. Og som enda færre har sett. Norge er ledende innen havbunnsteknologi, med en kompetanse som i dag etterspørres over hele verden. Og av oss. Vi i Statoil hadde aldri vært der vi er i dag uten våre mange dyktige leverandører. Dette norske oljeleverandør-eventyret er resultatet av en åpenhet og en tro på at ideer blir større om de deles med flere. Det eneste som er synd, er at så få kan se dem. Les mer på statoil.com/historier Statoil. Kraften i det mulige MILJØMERKET SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Preben Strøm Managing Director e-post: prosjektledere: tekst: - makes you visible Øyvind Dutheil Tom Stigson Kjell Jørgen Holbye Christoffer Biong Silje Rønne Dronningensgate Moss grafisk form: forsidebilde: trykk: repro: Johnny Thoresen TRY Reklamebyrå Stibo Graphic A/S Stibo Media TRYKKSAK Nå deres målgruppe via rikspressen! Kontakt Øyvind Dutheil på tlf

3 Fra liten nettverksorganisasjon til en av Norges største næringsklynger FOTO: ISTOCKPHOTO Innovasjon Norge. Det er Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA som tildeler status som NCE, og Strøm mener det nå er viktig at tildelende myndigheter ser viktigheten av å styrke Østlandsmiljøet i en tid hvor industrien står overfor store utfordringer. Vi har teknologi i verdensklasse, men samtidig ser vi at blant annet risikokapitalen i stor grad havner i Trondheim og Stavanger. Dette må vi arbeide for å endre, sier Strøm. Vil stimulere til innovasjon Ved siden av NCE-søknad planlegges nå etableringen av en Subsea Valley Inkubator, som skal stimulere til innovasjon og produktutvikling som kan komme klyngen til gode. Under årets Subsea Valley Conference etableres det i år for første gang Subsea Valley Technology Park, som tilbyr miljøer der gründere kan vise frem produkter/ideer, motta mentoring, møte investormiljøer og etablere nærhet til ledende forsknings- og utviklingsmiljøer. Både offentlige og private aktører har stilt seg bak satsingen. Vi får gehør for arbeidet vi gjør, både hos våre medlemmer, det offentlige og i akademiamiljøene. Vi opplever at vi blir prioritert både hos medlemmene og i det offentlige, noe som blant annet gjenspeiler seg i programmet til årets Subsea Valley Conference. Der er det en lang rekke toppledere både fra industrien og det politiske miljøet som kommer for å delta på konferansen. Blant satsingene er det et sterkere fokus på internasjonal etablering i samarbeid med Innovasjon Norge. Klyngens medlemmer tilbys å delta i et FRAM-program, som blant annet fokuserer på etablering og inntreden på markeder i Brasil og Mexico-gulfen. Et nytt program med fokus på Mexico ble nylig lansert, og vil også tilbys til våre medlemmer, sier Preben Strøm. Vi ser på Mexico som et meget spennende marked for våre medlemmer, og vi har over det siste året hatt tett dialog med mexicanske myndigheter, og vi får også besøk av Mexicos versjon av Innovasjon Norge, ProMéxico, til årets konferanse for å fortelle om muligheter i energisektoren der borte, sier Strøm. Delegasjonsreise til OTC Vi vil også arrangere vår første felles delegasjonsreise til OTC i begynnelsen av mai, og håper industrien responderer. Målet er en delegasjon på deltakere, forteller Strøm. Her har vi et tett samarbeid med klyngene i Stavanger og Bergen og har flere felles innslag i programmet som arrangeres i fellesskap. Det skaper også svært gode relasjoner mellom miljøene fra Norge, som i en travel hverdag som oftest ikke har tid til å møtes her hjemme. Selv om det året vi er inne i, har vært det tøffeste så langt grunnet de store utfordringene industrien står overfor på grunn av lav oljepris, opplever vi vekst både i antall medlemmer i klyngen og i antall ansatte i klyngeorganisasjonen. Vårt svar på utfordringene er å levere på et høyere nivå. Det må til om vi skal bli en verdensledende klynge. Men medlemmene må også bidra til å styrke klyngen gjennom å støtte opp om initiativ og arrangement de selv har etterspurt. Det er det klyngeutvikling handler om og som er helt avgjørende for vår fremtidige suksess, avslutter Preben Strøm. Nexans har levert power-umbilicals til Statoil opererte Ågard verdens første undervanns gasskompresjonsfelt som kommer i drift i Fra en beskjeden start som nettverksorganisasjon i 2010 har Subsea Valley i dag 221 medlemsbedrifter og status som ARENA-næringsklynge. Nå venter søknad om NCE-status. Undervanns kompresjonsstasjonen er et viktig skritt mot komplett undervannsfabrikk. Nexans bidrag til den teknologiske utviklingen forlenger levetiden til olje- og gassfelt. Medlemsmassen representerer et bredt spekter av produkter og tjenester innenfor subsea fra store leverandører av komplette systemløsninger og -installasjoner til mindre teknologi- og tjenesteleverandører. Hovedpoenget m ed klyngen er å styrke og synliggjøre subseamiljøet i Østlandsområdet, forsterke kontakten mellom industrien, FoU- og utdanningsaktører og det offentlige samt styrke innovasjonstakten og konkurranseevnen til medlemsbedriftene. Hovedtyngden av medlemsmassen er å finne i det vi kaller Subsea Valley-aksen fra Notodden til Fornebu, selv om vi dekker hele det sentrale Østlandet i vårt nedslagsfelt. Det sier Preben Strøm, som leder satsingen. Vi er vant til å tenke på petroleumsbransjen som vestlandsbasert, men bedriftene i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark har til sammen over ansatte i onshore olje- og gassindustri og omsetter for over 110 milliarder kroner årlig. Det er et stort og viktig miljø, som har betydd enormt mye for utviklingen av velferdsstaten Norge, og som fortjener et ytterligere løft. Det skal vi bidra til. Norges viktigste bransje I en tid med svakere fremtidsutsikter for olje- og gassbransjen er dette viktigere enn noen gang. Strøm slutter seg til statsminister Erna Solberg og Statoils konsernsjef Eldar Sætre sine nylige uttalelser på årskonferansen til Norsk olje og gass, og er klar på at bransjen vil være Norges viktigste i flere tiår fremover. Men i likhet med andre konkurranseutsatte bransjer blir det viktig å gjennomføre tiltak som kan bidra til større robusthet i møte med varierende rammevilkår. Bærekraftig teknologiutvikling, økt satsing på FoUI (forskning, utvikling og innovasjon), bedre arbeidsmetodikk, standardisering og stadig kompetanseutvikling må til om vi skal beholde og videreutvikle vår posisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Subsea Valley har en klart formulert målsetning om å bidra til økt konkurransekraft blant medlemmene, slår Strøm fast. Vi må være flinkere til å utnytte mulighetene og markere Østlandet sterkere, men også stå sammen med andre tilsvarende miljøer i Norge og fronte norsk teknologi i et internasjonalt marked. Når vi er ute i den store verden, er ikke kundene opptatt av at teknologien kommer fra Østlandet eller Vestlandet, men at den er norsk. Det er en jobb alle klyngemiljøer i vår industri er opptatt av, sier Strøm. Ny status i sikte Som et ledd i arbeidet med å styrke klyngens satsing søker nå Subsea Valley status som NCE Norwegian Centre of Expertise i klyngeprogrammet til Med røtter tilbake til 1915 har vi steg for steg tatt teknologien videre og utviklet oss i takt med samfunnets endrede behov. Brings Energy to Life 4 5

4 Edvard Grieg-plattformen settes i drift i 4. kvartal Lundin Norway er operatør. Fortsatt Norges største og viktigste næring Vi har møtt olje- og energiminister Tord Lien (FrP) og stilt noen spørsmål om oljeog gassindustrien. Ministeren er optimist når det gjelder fremtiden til næringen. Hva har imponert deg mest i olje- og gassindustrien siden du ble statsråd? Og hva er det som frustrerer mest? Noe av det morsomste har vært muligheten til å besøke bedrifter fra Finnmark i nord til Agder-fylkene i sør som leverer høyteknologiske løsninger til hele verden. Vi har ikke bare funnet ressursene, vi har utviklet et industrieventyr. Subseaklyngen har vært og er en viktig del av dette. Den petroleumsbaserte leverandørindustrien har hatt en betydelig vekst i de senere år. Den omsatte for 524 milliarder kroner og sysselsatte mennesker i I dag har 416 av 428 kommuner i landet innbyggere som jobber innen olje og gass, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er derfor ingen tvil om at dette også er vår viktigste distriktsnæring. Jeg har i min tid som statsråd besøkt en rekke leverandørbedrifter i hele landet. Vi er opptatt av å forstå bredden i denne industrien og synliggjøre betydningen den har for Norge. Blant annet har jeg vært på Kongsberg, som har skapt en teknologiklynge i verdensklasse. «Vi er avhengig av kunnskap og mennesker som løser utfordringene på sokkelen, men vi må også ha miljøer som kan produsere løsningene», som konsernsjef Walter Qvam sa da jeg besøkte Kongsberg i fjor. Samarbeidet mellom operatører, leverandørselskap, forskningsinstitusjoner og myndigheter har vært helt sentralt i det som har vært en rivende utvikling i norsk LEVERANDØRSEMINARET olje- og gassindustri siden oppstarten. Når det gjelder hva som i blant frustrerer meg, vil jeg gjerne sitere tidligere RV-politiker Aslak Sira Myhre på følgende: «Det kan virke som om vi har så mye melk i dette landet at vi i blant glemmer at vi også trenger kua.» Da tenker jeg på oljenæringen. Dette er en syklisk næring som har opplevd tøffe tider før, og som har kommet styrket ut av slike nedgangsperioder. Dette er en næring for fremtiden. Hva slags konsekvenser kan den reduserte aktivitetsutviklingen på norsk sokkel medføre for teknologiutvikling og kompetanseutvikling i Norge i årene fremover? Fremover vil det være et økt behov for å jobbe enda smartere og mer effektivt. Dette forbedrings- og omstillingsarbeidet er allerede godt i gang i industrien. Historien har vist oss at næringen kommer styrket ut av krevende perioder. Det har jeg all grunn til å tro at vil skje også denne gangen. I slike krevende tider må vi ikke glemme innsatsen innen forskning og utvikling. La meg minne om våren 1998, da oljeprisen var litt over 10 dollar, og investeringene stoppet opp. Det var nedbemanninger, og i leverandørindustrien var frykten stor for kompetanseflukt. Det var nettopp i den perioden forskningsprogrammet Demo 2000 ble lansert et ektefødt barn av et oljeprisfall. Jeg har selv hatt gleden av å se med egne 28. april 2015 inviterer Grette til det årlige Leverandørseminaret. Årets seminartema vil dreie seg om veien videre for norsk industri. Må rammebetingelsene endres, eller ligger løsningen i hvert enkelt selskap? NYTT BEHOV: Fremover vil det være et økt behov for å jobbe enda smartere og mer effektivt, sier Tord Lien. FOTO: ELLA BYE MØRLAND, OED øyne hvordan det satses på forskning og teknologiutvikling i flere av landets leverandørbedrifter. Det er viktig at leverandørindustrien er en pådriver i å anvende forskningsresultater, og at operatørene tør å ta ny teknologi i bruk på sokkelen. Som en næringsklynge på Østlandet er vi opptatt av og bekymret for den lave opp-merksomheten og entusiasmen industrien vår skaper i landsdelen. Under Norsk olje og gass sin årskonferanse 5. mars sa Eldar Sætre i sin tale: «Sverdrup skaper arbeidsplasser i hele Norge. Til og med i Asker er det folk som skal jobbe på Sverdrup». Selv om dette ble sagt med humor, peker det også rett på den utfordringen vi beskriver ovenfor. Er ministeren bekymret for den lave kunnskapen og interessen Østlandsregionen har om og for vår industri? Og hvordan kan denne interessen økes? Det er ikke mange tiårene siden verdiskapningen fra olje- og gassindustrien var fysisk synlig også her i hovedstaden, blant annet gjennom plattformer på Aker Mekaniske, det som nå er et helt annet område. Men det bør ikke være nødvendig med en leterigg eller produksjonsplattform i Oslo sentrums havnebasseng, Aker Brygge, for at folk skal skjønne hva Norges største og viktigste næring betyr for Østlandsregionen. Det er mange som jobber i oljeindustrien på Østlandet og ellers i landet. Det stemmer imidlertid at mye av jobben som gjøres på Østlandet, er svært teknisk og i stor grad foregår på kontorer. De fleste ser derfor ikke den fysiske aktiviteten utenfor vinduet sitt. Dette har sammenheng med at norske selskaper har beveget seg oppover i verdikjeden, og at industrien i dag er mer kunnskaps-/kompetanseintensiv enn arbeidsintensiv. Dermed blir også verdiskapningen mindre synlig. Vi har et felles ansvar for å snakke opp næringen i disse tider. Vi må ikke skremme ungdommen bort fra å velge petroleumsrelevante fag. Vi må ta vare på denne kompetansen. Nå ser vi nye utsettelser på store prosjekter (Snorre, Castberg). Er du redd Sverdrup blir en sovepute? Det er et enormt prosjekt på alle måter, men det er fortsatt bare ett prosjekt. Kan vi nå la Sverdrup alene være svaret på de fleste spørsmål over de neste 20 årene? Den gigantiske Sverdrup-utbyggingen viser at norsk oljenæring i høyeste grad er levende etter 50 år. Utbyggingen er det største industriprosjektet i Norge i moderne tid. Prosjektet vil bidra til å sikre fortsatt verdiskapning og gi ringvirkninger i Norge. Timingen av Sverdrup-utbyggingen er svært god. Vi skal imidlertid ikke hvile på laurbærene av den grunn. Vi er avhengige av å jakte på nye, store funn på norsk sokkel. Vi må velge å se glasset som halvfullt ikke halvtomt. Selv om vi nå opplever en utfordrende situasjon, må vi beholde det langsiktige perspektivet som har preget denne næringen. Halvparten av ressursene ligger fortsatt i bakken, og det vil være stor etterspørsel etter norsk olje og gass i overskuelig fremtid. I januar lyste vi ut den 23. konsesjonsrunden, og for første gang siden 1994 skal vi utforske et helt nytt område på norsk sokkel. Jeg har stor tro på mulighetene som ligger både i nye områder i Barentshavet og på potensialet i de mer modne delene av sokkelen. Jeg vil også minne om at Sverdrup faktisk ble funnet i et av de mest utforskede områdene på sokkelen. Dette viser at norsk sokkel fortsatt har et stort potensial! Hvordan ser du på fremtidsutsiktene for olje- og gassindustrien på norsk sokkel i 2025? Utforskning og utbygging er en tidkrevende prosess. Selv for fast-track -prosjekter tar det flere år fra tildeling til produksjon. Grunnlaget for verdiskapningen etter 2020 legges nå. Vi legger derfor til rette for fortsatt interesse for norsk sokkel gjennom tilgang til attraktivt areal for selskapene. Med tidsplan for 23. konsesjonsrunde vil et eventuelt stort, tidlig funn i Barentshavet sørøst tidligst kunne føre til utbygging midt på 2020-tallet. Johan Sverdrup-feltet har en forventet levetid på 50 år og vil utgjøre en betydelig del av norsk oljeproduksjon i OLJEEVENTYRET FORTSETTER PÅ NORSK SOKKEL Lundin Norway er svært optimistiske med tanke på fremtiden for norsk sokkel, selv om oljebransjen er inne i en tøffere periode akkurat nå. Det er frem deles store gjenværende og uoppdagede ressurser på norsk sokkel og derfor spennende og interessante oppgaver i mange år fremover er et viktig år for oss, sier Kristin Færøvik, sjef for Lundin Norway. Vi har en omfattende leteportefølje og store utbyggingsoppgaver foran oss, så fremtiden ser lys ut for Lundin, sier hun. Grieg er snart klar Hvis det finnes en «dark horse» i norsk oljebransje, må det være Lundin. Firmaet har allerede mye på merittlisten, etter kun tolv års drift. Det største funnet i nyere tid, Johan Sverdrup-feltet, ble gjort av Lundin Norway, og nå tar selskapet steget helt ut og blir fullverdig operatør. I fjerde kvartal skal Edvard Grieg settes i drift. Understellet til plattformen er allerede på plass. Dekket er snart ferdig, og seiler i løpet av våren, og så blir det ferdigstilling før driften skal starte i 4. kvartal, sier hun. Kjempefunn i Barentshavet Lundin går en spennende tid i møte. Selskapet skal bore minst tre brønner i Barentshavet og har allerede gjort to funn; Gohta-funnet i 2013 og Alta-funnet i Og flere brønner skal bores i samme område, kalt Lopphøgda, i løpet av sommeren. Potensialet er stort. Vår aktivitet i Barentshavet i 2015 er Fremtidsoptimist: Kristin Færøvik, adm.dir. for Lundin Norway. spennende for oss som operatør, sier Færøvik. Tenker langsiktig Lundin Norway som selskap er robust når det gjelder å takle svingninger i oljeprisen. Selskapet kutter ikke i planlagte aktiviteter, men edruelighet og ansvarlig økonomisk styring kommer til å prege tiden fremover. Vi skulle gjerne sett at olje prisen var høyere, men det er viktig å ikke glemme at vi skal holde på med dette fryktelig lenge. Vi skal fortsette å skape store verdier, arbeidsplasser og god avkastning. Oljeeventyret vil fortsette i mange, mange tiår, avslutter Færøvik. For mer informasjon og påmelding, se Advokatfirmaet Grette DA Filipstad Brygge 2, Oslo tlf.: Stein Lier-Hansen, Adm.dir. i Norsk Industri Leif Sande, Forbundsleder i IndustriEnergi Jon Arnt Jacobsen, Trond Omdal, Direktør anskaffelser Oljeanalytiker i i Statoil Pareto Konferanse Event conventor.no Multimedia Teknikk Les mer om Lundin på 6 7

5 Når det stilles strenge krav til kvalitetsprodukter SATSER STORT: Norge markerer seg på åpningen av OTC FOTO: AEO har lange tradisjoner med å levere Drift- og vedlikeholdsprodukter (DVP ) Offshore. AEO tilbyr et bredt Sortiment som er tilpasset behovene innen miljø, sikkerhet og kvalitet. Vårt totale varesortiment er samlet i AEO DVP produktkatalog og består av håndpukkede produkter fra merkevareleverandører over hele verden. I tillegg kan vi skreddersy sortiment for kunden etter behov. Selger norsk teknologi på verdens største oljemesse Siden starten i 1969 har Offshore Technology Conference (OTC) i oljehovedstaden Houston etablert seg som verdens største messe for den internasjonale petroleumsindustrien. Årets messe går av stabelen fra 5. til 7. mai, og Subsea Valley arrangerer offisiell delegasjonsreise for Østlandet for første gang. Målet er å skape forretningsmuligheter og synliggjøre oss, fastslår delegasjonsleder Preben Strøm fra Subsea Valley. Han håper på et følge på representanter fra Subsea Valley-regionen som kan fronte norsk, verdensledende undervannsteknologi. Deltakerne kan bygge nettverk, utveksle ideer, dele kunnskap og se og lære om den globale industrien de selv er en del av. Vi samarbeider med Greater Stavanger Business Region Bergen og vil gjennomføre et felles program på messen i tillegg til tilpassede arrangementer for vår delegasjon. I utlandet fronter vi norsk subseaindustri. Gigantarrangement Det burde Houston-messen gi store muligheter for. Gigantarrangementet blir besøkt av mer enn delegater fra TIL OTC 2015: Ordfører i Asker Lene Conradi, Subsea Valley-sjef Preben Strøm, ordfører i Bærum Lisbeth Hammer og sekretariatsleder i Osloregionen Øyvind Såtvedt ser frem til delegasjonsreise til OTC FOTO: BUDSTIKKA 120 land og gir enorme muligheter for internasjonal nettverksbygging. Dessuten vrimler det av fagseminarer, konferanser og utstillere. Strøm vektlegger også muligheten til å treffe en samlet norsk bransje på ett sted. Alt som kan krype og gå av offshore, befinner seg i Houston, så også nasjonal nettverksbygging foregår der, sier han. Andre norske regioner har allerede vært representert på messen i flere år. Bergen har tradisjonelt stilt med ca. 50 delegater, mens Stavanger-klyngen Greater Stavanger har mobilisert omkring 200 deltakere, inkludert en gruppe fra industrimiljøet på Sørlandet og fra Trondheim. Mulighetsutvikler for energi i Greater Stavanger, Birger Haraldseid, forteller om gode resultater: Stavangermiljøet har deltatt på OTC i førti år, noe som i praksis betyr at vi har vært med fra starten. Det å delta på OTC har stor betydning i mange dimensjoner. Vi har med utstillere, det vil si norske bedrifter som ønsker å vise seg frem for å selge sine produkter og tjenester. Så er det de som er her for å følge med på hva som rører seg av teknologi, som følger konferansen og seminarer og besøker utstillingen. Messen er jo også hovedmøteplass for Society of Petroleum Engineers. Her blir det utvekslet erfaringer på faglig grunnlag i alle dimensjoner, forteller Haraldseid. Politisk forankring En tredje, viktig gruppe er politikere og andre representanter for det offentlige. Som medlem av delegasjonen til OTC kommer de i kontakt med Norges største eksportbransje, og siden messen tiltrekker seg så mange utstillere, blir det også ofte anledning til å besøke og kommunisere med lokalt næringsliv i Houston. Det er alltid en glede å stå på sidelinjen og legge til rette for at politikere møter lokale bedrifter de ikke kjenner til fra før av, sier Haraldseid. Her møter politikere små og store bedrifter og får anledning til å innhente og dele kunnskap. Subsea Valley-delegasjonen er politisk forankret på ordførernivå i Asker, Bærum og Drammen og hos byrådslederen i Oslo, noe Preben Strøm er glad for. Det er viktig for å bli tatt på alvor, og det synliggjør industrien. I fellesskap skal vi løfte norsk teknologi enda et hakk i bevisstheten både til globale og nasjonale aktører, slår han fast. «Norsk» oljeby Den norske tilstedeværelsen i subseaog offshoremiljøet er ellers ikke uten betydning i oljehovedstaden Houston. Byen er Statoils største nav utenfor Norge, og alt i alt har omkring norske oljearbeidere på alle nivåer sitt virke i byen. Dessuten er norsk industri sterkt til stede. To mindre bedrifter, begge norske, mottar teknologipris på messen. Det gjør Houston til en viktig møteplass for norsk leverandørindustri. Her kan nye aktører vise seg frem og knytte kontakter i det norske miljøet. Aktører som vanligvis er for travelt opptatt, har tid til å møtes og lytte, sier Strøm. På spørsmål om han har noe råd til den nye delegasjonen fra Subsea Valley, svarer Haraldseid kontant. Om det er den første turen, er det om å gjøre å få lagt et best mulig program og sørge for en knirkefri gjennomføring. Da blir det en vellykket tur. Våre avdelinger: Alta, Tromsø, Harstad, Bodø, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Steinkjer, Trondheim, Orkanger, Kristiansund, Bergen, Stord, Stavanger, Oslo, Drammen, Hokksund, Hønefoss NITO Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer på alle nivåer bachelor, master eller høyere 8 9

6 En viktig møteplass Med Subsea Valley Conference tar næringsklyngen mål av seg til å skape den sentrale møteplassen for subseanæringen i Norge. Det er viktig at østlandsområdet beholder og utvikler posisjonen som ledende på undervannsteknologi, sier Preben Strøm (bildet). Subsea Valley-sjefen er midt i oppkjøringen til årets konferanse og er klar på at Subsea Valley Conference tar mål av seg til å bli blant bransjens viktigste møteplasser. Han kan med glede konstatere at de er på god vei. Det begynte i 2010 med utstillere i et konferanserom på et hotell i Kongsberg. I år teller vi over 120 utstillere og konferansedelegater og forventer ca. fire tusen besøkende over de to dagene konferansen varer. Blant dem finner vi over 800 skolebarn i alderen år fra skoler i Subsea Valley-aksen. Ungdommene vil blant annet få oppleve Pål Brekke fra Norsk Romsenter og matematikeren Roger Antonsen fra Universitetet i Oslo. Målet er å skape langsiktig interesse for realfag hos de unge. Dette er helt riktig alder for å stimulere realfaginteressen, sier Strøm, som med dette også står for et av Norges største elevarrangementer. Internasjonalt fokus Årets konferanse har temaet Accessing Insight Unlocking Opportunity. Med en oljepris som har stabilisert seg på omkring seksti dollar, er kunnskap, innovasjonsevne og nettverk essensielt for å holde tritt i et stadig trangere marked. Det er helt avgjørende at våre medlemsbedrifter er i stand til å levere i et internasjonalt marked for å lykkes fremover, understreker Preben Strøm. Subsea Valley-konferansen får da også flere besøkende fra interessante markeder utenfor Norge. Blant andre kommer Statoil-landsjef i Tanzania, Øystein Michelsen, i følge med CEO i Tanzanias nasjonale oljeselskap, dr. James Mataragio, som flyttet fra Houston til Tanzania for å påta seg den utfordrende rollen som CEO i TPDC (Tanzania Petroleum Development Corporation). De skal naturlig nok snakke om Tanzania og mulighetene der. Og selvsagt blir Johan Sverdrup gjenstand for mye oppmerksomhet. Vi er både glade og stolte over å ha Statoils prosjektdirektør for Johan Sverdrup, Kjetel Digre, med oss på programmet. Feltet blir en viktig motor for hele bransjen i flere tiår fremover, sier Preben Strøm. Han trekker også frem nytilsatt Lundin-CEO, Kristin Færøvik, og den like nyslåtte CEO i Aker Solutions, Luis Araujo, som besøker konferansen med unik innsikt i brasilianske forhold. Vi er selvsagt også glade for at statsråd Tord Lien har sagt ja til å åpne konferansen. Fem temaområder Når hovedpresentasjonene er ferdig, arrangeres det ulike parallelle sesjoner. Her har konferansearrangørene valgt å sette søkelys på fem områder, som i år er Subsea Technology, Subsea Operations, Big Data, standardisering og kunnskap samt talentutvikling. Over 80 innsendte forslag til sesjoner er blitt til 25 fem på hvert område. Her vil Google fortelle om sine talentutviklingsprogrammer, CTO Hege Kverneland fra National Oilwell Varco skal snakke om teknologiutvikling, mens Jarand Rystad og Statoils sjeføkonom, Eirik Wærness, skal diskutere markedsutsikter sammen med Tassos Vlassopoulos, som er strategi- og markedsdirektør i GE Oil & Gas i London. Vi presenterer et bredt program, som burde ha interesse for veldig mange, poengterer Strøm. Vi dekker de store linjene, både industrielt og politisk, samt at 25 ulike parallellsesjoner vil sørge for at de aller fleste som besøker oss, vil få dekket sine behov. Astrup Fearnley og Bjørn Eidsvåg Som i fjor har Lundin Norway vært så generøse at de er vertskap for velkomstarrangementet tirsdag 14/4 på Astrup Fearnley-museet. I fjor samlet arrangementet nesten 500 gjester, og vi forventer like stor pågang i år, sier Strøm. Her blir det en uformell ramme, med god mat og drikke, og vi får besøk av Bjørn Eidsvåg, som skal holde en minikonsert for gjestene. Gratis utstilling og kaffe Blant årets nyheter er at adgangen til utstillingen i Telenor Arena blir gratis. Vi håper at mange vil benytte anledningen til å ta turen innom for å besøke de mer enn 120 utstillerne som er påmeldt, sier Strøm. Her er alle de store selskapene representert, som Aker Solutions, GE Oil & Gas, FMC Technologies, Kongsberg Oil & Gas, Technip, Subsea 7, og en rekke mindre leverandører til industrien som vil vise frem sine produkter og tjenester og knytte nettverk mot industrien. Og dessuten har Preben Strøm fått gjennomslag for en kongstanke. Jeg har sett meg lei på dårlig konferansekaffe. Til Subsea Valley Conference har vi hyret en tidligere norgesmester i barista, som kommer med et team på seks profesjonelle kaffemakere. Vi kan garantere «verdens beste konferansekaffe», smiler Preben Strøm. Og legger til: Og den er helt gratis. Norsk Petroleumsforening (NPF) og Intsok er medarrangører Når Subsea Valley Conference går av stabelen, er det med NPF og Intsok som medarrangører. Gro Mjellem og Werner Karlsson understreker viktigheten av å løfte frem norske teknologimiljøer. Begge organisasjonene yter tjenester til olje- og gassbransjen, NPF gjennom kurs, konferanser og andre faglige aktiviteter, Intsok som bidragsyter når norske bedrifter og gründere prøver seg i utlandet. De to deler et felles perspektiv: Norsk undervannsteknologi er i verdensklasse og skal være en bærebjelke i norsk næringsliv og økonomi i de kommende tiårene. Tenk deg å jobbe i en stekeovn på 3000 meters dyp, i stummende mørke. Det gir et realistisk bilde av hva norsk undervannsteknologi gjør, sier Werner Karlsson. Dette er vårt århundres rakettforskning, noe av det vanskeligste som blir gjennomført, slår han fast. De to er enige om flere grunner til at undervannsteknologi vil bli mer og mer relevant i årene som kommer. Ingen visuell forurensning og en teknologi som ikke kommer i konflikt med is, gjør at undervannsteknologi kommer til å være helt sentralt ved eventuell utvinning i Arktis, påpeker Mjellem. Karlsson understreker teknologiens betydning for en mer karbonvennlig utvinning. Bare tenk på hvor mye energi vi sparer ved ikke å måtte bygge plattformer. Med undervannsteknologi kan vi bore brønner og knytte dem til eksisterende anlegg. Intsok bidrar til å legge forholdene til rette for eksportører av boreutstyr. I dag eksporterer norske bedrifter for til sammen 206 milliarder (2013), med Korea, Storbritannia og Brasil som de største eksportmarkedene. Men det største markedet er Norge. Norsk sokkel er bunnsolid og kommer til å levere i mange tiår, sier Mjellem. Innovasjon er nødvendig Teknologisk innovasjon har preget norsk leverandørindustri og er helt nødvendig for at Norge skal beholde sin ledende posisjon. Både Mjellem og Karlsson er opptatt av å holde innovasjonstakten oppe. Frykten kan komme til å virke hemmende på utvikling av ny teknologi. Det er avgjørende å sikre at innovasjonstakten opprettholdes, sier Karlsson. Subsea Valley Conference er et fellesløft for en sektor som både skal hevde seg internasjonalt, skape verdier i Norge og ikke minst levere teknologi med overføringsverdi til andre sektorer. Norsk leverandørindustri lager allerede løsninger som benyttes innen romfarten. Dette er en industri for evigheten, sier Gro Mjellem FOTO: GORM K. GAARE

7 Telenor Arena, Oslo April 2015 PROGRAMME Evening reception hosted by Lundin Norway at Astrup Fearnley TUESDAy 14 April CONFERENCE Opening: Preben Strøm, Managing Director, Subsea Valley Lisbeth Hammer Krog, Mayor of Bærum Municipality UnlOcking OppOrTUniTies Accessing insight Tord Lien, Minister of Petroleum & Energy Jon Gunnar Pedersen, State Secretary, Ministry of Finance Martin Tiffen, Deputy Senior Vice President Development, Total Kristin Færøvik, Managing Director, Lundin Norway Break and visit exhibition stands Luis Araujo, CEO, Aker Solutions Hege Kverneland, CTO, National Oilwell Varco Panel discussion Lunch and visit exhibition stands Kjetel Digre, SVP and Project Director, Johan Sverdrup, Statoil Dr. James Mataragio, CEO, Tanzania Petroleum Development Corporation (TPDC) Øystein Michelsen, Vice President & Country Manager, Statoil Tanzania Conversation with Dr. James Mataragio and Øystein Michelsen on challenges and opportunities in Tanzania Viktor Mayer-Schönberger, Professor, Oxford University Break and visit exhibition stands WEDNESDAy 15 April Coffee bar/exhibition opens market OUTlOOk standardisation Wrap-up day one. Video of day one by enerwe Jarand Rystad, CEO, Rystad Energy Eirik Wærness, Chief Economist, Statoil Tassos Vlassopoulos, Global Strategy & Marketing Director, GE Oil & Gas Panel discussion Break and visit exhibition stands Mr. Carlos Pérez-Cirera, Regional Commissioner of ProMéxico Dr. Bruno Costes, Director of Environment & Public Affairs and Vice Chair IAEG, Airbus THURSDAy 16 April Debate with Martin Sørensen, Director Subsea, Reinertsen, Tom Widerøe, Project Manager, Lundin, Mr. Carlos Pérez-Cirera, Regional Commissioner of ProMéxico and Bengt Persson, Senior Vice President, Quality, Aker Solutions. Join in the debate Lunch and visit exhibition stands parallel sessions subsea TechnOlOgY knowledge, skills & TAlenT main hall parallel sessions Big data Sonja Chirico Indrebø Sigurd Hernæs Tor Jakob Ramsøy David Dozoul Stian Aase parallel sessions standardisation Geir Slora Kristin Nergaard Berg Stian Kalsaas Odd Gilinsky Ingvar Grøtberg subsea OperATiOns eni Norge Raphaël Goletto Tom Pedersen Jim MacRae Jens Thielemann parallel sessions Rune Mode Ramberg Ingrid Schjølberg Nigel Money Audun Grynning Neil Brown Exhibition close Solfrid Skilbrigt Peter Jetzel Mary Anderson-Glenna Gunn Vik, Ola Nisja and Cecilie Koch Hatlebrekke Rune Gjerde Inspiring session for students years Bus to Gamle Logen and Aperitif from

8 FMC-sjefen ser lyst på fremtiden Synkende olje- og gasspriser internasjonalt skaper usikkerhet i subsealeverandørindustrien. Hvordan ser fremtiden ut? Vi har spurt Rasmus Sunde, administrerende direktør i FMC Kongsberg Subsea AS. Hvordan tror du aktivitetsnivået på norsk sokkel vil utvikle seg de neste 2 5 årene? Som resultat av lave oljepriser, kapitaldisiplin og kostnadsfokus hos våre kunder opplever vi reduksjon i aktivitetsnivået. Det synes ikke å være noen konsensus om når prisene stabiliserer seg. Vi forventer at norsk sokkel kommer til å stabilisere seg på nåværende nivå. Hvordan vil dette aktivitetsnivået påvirke sysselsettingen i ditt selskap? FMC Technologies har en sterk ordrereserve og et godt momentum i Vi dekker Afrika, Russland, Kaspiske hav og resten av Europa ut fra Norge og har derfor en bredere og mer stabil portefølje enn om vi kun var avhengige av aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er selvsagt nødvendig at vi henter nye ordrer gjennom 2015 for å sikre aktivitetsnivået i POSITIV: Rune Sunde forventer at norsk sokkel kommer til å stabilisere seg på nåværende nivå. Vi følger kontinuerlig markedssituasjonen og gjør de tilpasninger som til enhver tid er påkrevd. Vi kjører forbedringsprogrammer internt i egen organisasjon for å effektivisere, kostnadsoptimalisere og styrke fremtidig konkurranseevne. Vi er selvsagt også proaktive inn mot kundene våre for å initiere felles program for implementering av kostnadseffektive løsninger både i prosjekt og drift. Hvilken kompetanse tror du vår industri trenger de neste årene? Prosjekt, drift og produksjon. Ny teknologi representerer sannsynligvis det viktigste området for å redusere kostnadene per brønn til et bærekraftig nivå, og vi trenger mange gode og nye ingeniører til å lukke gapet. Hva tror du oljeprisen ligger på 1. jan uar 2017? Jeg tror den vil ligge på dollar per fat. Vil vi se store oppkjøp/sammenslåinger (slik som Halliburton/Baker Hughes) for enten operatører eller systemintegratorer i årene som kommer? Lave oljepriser trigger ofte diskusjoner rundt konsolidering verdifall gjør enkelte kandidater mer attraktive. I et vanskelig marked er det derfor naturlig for enkelte aktører å søke til oppkjøp/ sammenslåinger med målsetting om på sikt å redusere faste kostnader, etablere en lavere kostnadsstruktur, og sist, men ikke minst etablere nye og integrerte løsninger til markedet. I den grad det skjer denne gangen, er vanskelig å spå. Hvordan kan industrien i samspill med myndighetene bidra til å skape økt konkurransekraft for vår industri? For å lykkes i et globalt marked er det avgjørende med et attraktivt hjemmemarked med sunne og forutsigbare kontraktsvilkår tilpasset det internasjonale markedet. Globalisering krever ofte differensiert tilnærming til hvert marked på grunn av lokale forhold. Et kostnadseffektivt og teknologisk innovativt hjemmemarked vil være et avgjørende «vindu» mot det globale markedet. Derfor er rammebetingelser for forskning og utvikling viktig innovasjonstakten må være høyere enn kostnadsutviklingen for at vi skal være konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt og dermed sikre vekst for oljeserviceindustrien i Norge. Forutsigbare rammebetingelser er også viktig for opprettholdelse av aktivitetsnivået på norsk sokkel og for å bevare en konkurransedyktig norsk leverandørindustri. Vi ønsker proaktiv respons fra myndigheter og embetsverk i et langsiktig perspektiv. Vi har mange gode eksempler for hvordan myndigheter, embetsverk, leverandør- og operatørindustrien så vel som forskningsmiljøene og fagbevegelsen har løftet norsk sokkel og dens konkurranseevne til nye høyder. Det må vi gjøre mer av. BRASIL: Guanabara Bay I SAMARBEID MED Innovasjon Norge forbereder norske subseabedrifter seg på satsing i Sør- og Mellom-Amerika. Gjennom programmene FRAM Brazil og FRAM Mexico vil norsk subseaindustri utforske mulighetene, styrke markedsog salgsarbeidet og bygge en posisjon for fremtidige kontrakter og/eller partnerskap. Programmene går over måneder, og deltakende bedrifter får skreddersydd rådgivning av konsulenter med lang erfaring i de aktuelle markedene. Gjennom fellessamlinger hver tredje måned i Norge så vel som i utlandet vil bedriftene som deltar, få rikelig med anledning til å utveksle erfaringer og bygge nettverk. Programmene retter seg mot småog mellomstore bedrifter med vilje og evne til å satse internasjonalt, men som har behov for assistanse og ressurser for å komme i inngrep med markedene. Innovasjon Norges erfarne, lokale representasjon vil legge forholdene til rette for deltakerne. FOTO: ISTOCKPHOTO Setter kursen mot Sør-Amerika Både Brasil og Mexico kan utvikle seg til viktige markeder for norsk subseanæring, selv om særlig Mexico fremdeles er umodent. Det er viktig at bransjen markerer seg internasjonalt og viser en fremoverlent holdning i nye og voksende markeder, sier Preben Strøm. Begge FRAM-programmene har oppstart i april mai 2015, og Strøm oppfordrer aktuelle bedrifter til å melde seg på. Dette kan vise seg å bli en unik sjanse til å styrke markedsposisjonen i fremtidig store markeder, sier han. k-i.no Kongsberg Innovasjon har tilgang til ekspertise fra Kongsbergindustrien. Vi tilbyr gründere og bedrifter verdensledende kompetanse til utvikling og industrialisering av høyteknologi. Sammen skaper vi morgendagens teknologibedrifter. Ta kontakt med Kongsberg Innovasjon, se k-i.no 20 års erfaring med selskapsutvikling Kjeller Innovasjon bistår i utviklingen av teknologibaserte selskaper i tidlig fase. Inkubatoren på Kjeller er et kompetansesenter for bedrifter som etableres innen områdene energi og miljø. Vi ser stadig etter nyetablerte teknologibedrifter og er en aktiv eier og pådriver for å utvikle verdier i selskapene vi investerer i. kjellerinnovasjon.no 14 15

9 Oljebransjen for dummies 1966 den første letebrønnen Statoil Aker Solutions Det norske oljeeventyret startet egentlig for 500 millioner år siden. På denne tiden var store landområder som i dag ligger i havdypet, dekket av grønne, frodige skoger. Det vi i dag pumper opp fra havdypet, er i realiteten flere hundre millioner år gammel solenergi. Planter og organismer fra juraperioden ligger begravet utenfor norskekysten, og kombinasjonen av høyt trykk og svært lang tid har ført til at vi nå har rike forekomster av olje og gass. I Norge ble den første letebrønnen startet i 1966 ved hjelp av Esso. Disse brønnene resulterte ikke i olje, men var starten på oljeeventyret vi har hatt i Norge siden den gang. Første oljen ble funnet to år senere i Den første subseainstallasjonen ble lagt på Ekofisk i Nordsjøen 30. november, Hva er «subsea»? «Subsea» er et samlebegrep for teknologi og metoder innen marinbiologi, undersjøisk geologi og offshore olje- og gassvirksomhet alt det som skjer på og i havbunnen. I subseabransjen brukes det i dag avansert teknologi for å få opp oljen. Den «lette» oljen har vi for det meste hentet opp, nå finnes oljen på dypere hav med vanskeligere betingelser for å utvinne det som finnes. Et viktig verktøy for å kunne få opp oljen er «juletrær» på havbunnen. Et juletre er en stor ventil som brukes for å holde imot trykket oljen har når den er på vei opp. Grunnen til navnet juletre er at de første ventilene som ble brukt, på land vel og merke, kunne minne om juletrær. Hvordan får man opp oljen? Å finne og pumpe opp olje er teknisk sett svært avansert. Reservoarene ligger dypt ofte flere tusen meter under havoverflaten. På norsk sokkel er det et overtrykk som gjør at olje og gass strømmer naturlig opp til overflaten, og det er da det er viktig med et juletre. I enkelte områder kan trykket være så høyt at det kunne dannet en søyle flere kilometer opp i luften dersom den ikke ble holdt igjen. Hvis trykket faller, kan man utvinne oljen ved hjelp av injeksjon av vann eller gass, noe som i bransjen blir kalt Enhanced Oil Recovery (EOR) eller Increased Oil Recovery (IOR). Dette blir i dag brukt på de fleste norske felt fordi vi har hentet opp olje i mange tiår. Hvor mye pumper vi egentlig opp? Foreløpige produksjonstall for februar 2015 viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på fat olje. Ett fat olje utgjør 159 liter, omtrent like mye som man ville fylt i et normalt badekar. Fra norsk sokkel pumpes det hver dag opp olje tilsvarende ca. hundre olympiske svømmebasseng. Aker Solutions fat olje per dag 23 % av verdiskapningen Hva gjør roboter på havbunnen? ROV (Remotely operated vehicle) er en fjernstyrt robot som arbeider på havbunnen. Roboten blir gjerne styrt fra en oljeplattform eller et skip. På det dypeste kan ROV-er jobbe helt ned til 8000 meter under havoverflaten. Robotene utfører i dag mange oppgaver som før krevde dykkere. Hvorfor er oljebransjen viktig? Oljebransjen er Norges største næring. I 2012 sto petroleumssektoren for over 23 % av den samlede verdiskapningen i Norge. Inntektene fra oljeproduksjonen har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har næringen bidratt med ca milliardar kroner til Norges nasjonalprodukt (målt i 2013-kroner). Hva er Subsea Valley? Subsea Valley er en næringsklynge som i hovedsak består av bedrifter på det sentrale Østlandet ansatte 220 medlemsbedrifter km gassrør Hvor mange jobber med subsea på Østlandet? Østlandsfylkene (Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark), er det over ansatte i bedrifter med tilknytning til oljebransjen. Disse bedriftene omsetter årlig for over 110 milliarder kroner. Over 220 bedrifter er medlemmer i næringsklyngen Subsea Valley. Det er 77 felt i produksjon på norsk sokkel 60 i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og ett i Barentshavet Gass fra norsk sokkel blir transportert i rør som ligger på havbunnen, fra Norge til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike. Totalt ligger det 8000 km med rør på havbunnen, like langt som fra Oslo til Beijing. Frigg-feltet fra 1983 var det første subseaprosjektet i Norge. Mer enn 760 subseatrær står installert på havbunnen på norsk sokkel Snøhvit-feltet er den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade av å møtes. Gassen fra Snøhvit transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning inn til Melkøya utenfor Hammerfest. 760 subseatrær produksjonsfelt Illustrasjon: Aker Solutions

10 I ROMMET: Vær-satelitten Aeolus skytes opp i Den skal gi mer nøyaktig værprediksjon, og for å gjøre det mulig har den med seg avanserte måleinstrumenter fra Presens. ILLUSTRASJON: ESA - P. CARRIL, 2010 STOLT SJEF: Kristian Hovet leder utviklingen av avanserte sensorer til oljebransjen. ALLE FOTO: CHRISTOFFER BIONG HAVBUNNEN: Snart befinner denne sensoren seg dypt nede i et oljereservoar i Mexicogulfen. TRYKKSENSOR: Innmaten i en trykksensor er laget av blant annet silisiumkrystaller. Den fungerer som en veldig presis fjær. Mikrosuksess på Ullern Midt i et villastrøk på Oslos beste vestkant lages noen av verdens mest avanserte måleinstrumenter. Herfra sendes sensorer som brukes under ekstreme forhold på flere tusen meters dyp og i verdensrommet. Dette er et godt eksempel på at teknologi utviklet med tanke på subsea, også kan benyttes i andre sektorer. Oljealderen er langt fra over, og romalderen har så vidt begynt, sier Kristian Hovet, business manager i Presens, entusiastisk. Satellitt med laser Om to år skytes Aeolus-satellitten opp. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA står bak prosjektet. Satellitten skal måle vindhastigheter, noe som skal gi bedre værprediksjon. Med seg har den sensorer produsert på Ullern. For å kunne gjøre værberegningene,har satellitten med seg et avansert lasersystem, og det er her sensorene kommer inn i bildet. Sensorene skal måle ekstremt lavt trykk, forklarer Bjørn Erik Seeberg, teknologidirektør i Presens. Uten denne trykkmålingen virker ikke laseren. Den er «mission critical» den er nødt til å virke. I likhet med subsea er det svært vanskelig å reparere eller bytte deler. Kvalitet er det viktige. Verdensledende Presens begynte som en SINTEF-spinoff. Firmaet ble stiftet av tre gründere i 1996, og fra 1999 begynte firmaet å levere sensorteknologi til oljebransjen. Det manglet gode løsninger for å måle veldig høye trykk, og det å ha nøyaktig informasjon om forholdene i oljereservoaret er helt avgjørende for operatørene. Dette ga ideen til Presens, sier Hovet. Presens sensorer er såkalte «MEMS» mikro-elektromekaniske systemer. Det innebærer at de har så små dimensjoner at de måles i mikrometer. Trykksensorene virker som en veldig presis fjær og lages av helt perfekte silisiumkrystaller. Vi har lange tradisjoner for MEMS i Norge. Helt siden 60-tallet har norske bedrifter vært ledende på området. Presens kan ses som en forlengelse av dette, forklarer Seeberg. I 2012 fattet amerikanske General Electric interesse og kjøpte opp virksomheten. GE forsto verdien av det vi har fått til. Vi har en spisskompetanse som er unik på verdensbasis, og Presens var en konkurrent i et marked de selv prøvde å selge i. I dag er Presens verdensledende, med en markedsandel på 70 prosent på sensorteknologi innen høytrykks- og temperaturmåling til oljebransjen, og nå snuser firmaet på nye markeder. Fra dypt hav til ytre rom Presens har jobbet kontinuerlig med å utvikle stadig mindre og mer nøyaktige måleinstrumenter. Det har gitt mange nye patenter, noe som kan bli nyttig når firmaet også er inne i flybransjen og verdensrommet. Her har vi som mål å hele tiden skape løsninger ingen har tenkt på før. Vi bruker samme kjerneteknologi som til subsea, men med litt forskjellige materialvalg og innkapslinger, forklarer Seeberg. Forskjellen ligger i vekten. At en sensor veier 100 kg i subsea, gjør ingen ting, men i romfart er det en svært høy pris per gram du skal sende opp. Viljen til å betale er høy, så lenge instrumentene klarer det som er kravet. Derfor har vi hatt fokus på å lage stadig mindre og lettere sensorer. Ingeniørene styrer showet Det ligger ofte mange års utvikling bak en sensor, og hele prosessen med design, produksjon og testing skjer i ett og samme bygg på Ullern. Det er ingeniørene som styrer showet. Utfordringen med romfart er det lave volumet. Vi leverer tre fire sensorer, og det ligger flere års utvikling bak, så her blir ikke marginene så store, sier Hovet. Kommer Presens til å satse mer på romfart i tiden fremover? Det er et krevende marked. Jeg tror at det ligger et større potensial i flybransjen. Der har vi utviklet noen løsninger, og moderselskapet, GE, har omfattende virksomhet på flere områder. Vi ser at romfartssektoren har begynt å tenke «spin-on» i stedet for «spinoff». Det innebærer at man tar teknologi utviklet med tanke på f. eks. Subsea, og benytter den i verdensrommet. Her ligger det mange muligheter for teknologibedriftene i oljebransjen, sier Hovet. Hockey stick-utvikling Pilene har pekt kraftig oppover for Presens omsetningen har økt markant de siste årene, og firmaet sysselsetter nå 58 fast ansatte. Jeg tror at mye av suksessen ligger i at vi har respekt for fysikk og fagkunnskap, ikke hierarki. Vi mangler respekt for hvordan noe er gjort før. Det har gitt oss mange nye patenter, og det er det som vil sikre bedriften også i fremtiden, forklarer Hovet. Han er selv utdannet ingeniør og tror at den skandinaviske mentaliteten har gitt bedriften et fortrinn. Amerikanerne tenkte nok at nordmenn er litt trauste. Men sannheten er at vi har en vinnerkultur og er langt mer konkurranseinnstilte enn det man kanskje skulle tro. Man må ha med både hodet og hjertet. Den flate strukturen, med stor tillit til den enkelte medarbeideren, har vist seg å være effektiv når det gjelder å utvikle og skape nye ting, avslutter Hovet. NORSKUTVIKLET TEKNOLOGI: Sensorene blir designet, produsert og testet på Ullern

11 TELEMARK TEKNOLOGIPARK offshore since 1991, onshore since 1977 Siden 2010 har Telemark Teknologipark og bedriftene som etablerte seg her, bokstavelig talt vokst til nye høyder. Her ved bredden av Heddalsvannet, et av Notoddens flotteste områder, har selskaper som arbeider innen Subsea Engineering, systemtesting og produksjon av utstyr for olje og gass, skapt et unikt klima for tverrfaglig samarbeid. Les mer på neste side... Extended service life of pipes This pipe on Gullfaks A was rehabilitated in just three days. It measured 10 inches in diameter and 162m in length, with 13 x 90 degree bends. The pipeline rehabilitation didn t require hot work permissions. FOTO: AUDUN HASVIK 21

12 Wenche Haugerud i Sperre AS er en ressurssterk dame i selskapet, som virkelig brenner for det hun gjør. Titler derimot, er hun ikke opptatt av, og omtaler seg som en «potet» hun gjør litt av alt. FOTO: SPERRE AS FOTO: SPERRE AS FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN FOTO: TOR AAS HAUG FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN PLASS TIL FLERE: I dag er det mer enn 20 selskaper i Telemark Teknologipark, og nå utvider de for å få plass til flere. Sammen om innovasjon og vekst Telemark Teknologipark vokser til nye høyder. Her ser små og mellomstore bedrifter verdien av å samarbeide på tvers av eget kompetanseområde. Siden 2010 har Telemark Teknologipark, med bedriftene som er etablert her, hatt en kraftig vekst. Ved bredden av Heddalsvannet, et av Notoddens flotteste områder, har selskaper som arbeider innen Subsea Engineering, systemtesting og produksjon av utstyr for olje og gass, skapt et unikt klima for tverrfaglig samarbeid. En av bedriftene som har vært med fra start, er Sperre AS, et verdensledende selskap innen fjernstyrt undervannsteknikk. ROVene deres kan utføre arbeid på dyp der dykkere ikke kan komme til. I tillegg lager Sperre verktøy og utstyr til ROV-er og profesjonell dykking. Dette var noe miljøet og aksen fra Notodden til Oslo trengte. Et spennende prosjekt, der mindre bedrifter bygger nettverk, blir sterkere og samarbeider på større prosjekter de aldri kunne gjennomført alene, forteller Wenche Haugerud i Sperre AS, som også sitter i valgkomiteen i næringsklyngen Subsea Valley. Eventyret startet med hobbydykker og maskiningeniør Thor Olav Sperre da han lagde sin første miniubåt. Siden det har han åpnet Telemark Teknologipark, der mer enn 20 selskaper utvikler avansert undervannsutstyr og tilgrensende tjenester. Målet er å bli Norges beste og mest komplette testsenter for undervannsutstyr, og nøkkelen er samarbeid mellom bedriftene i hele Subsea Valley, forteller Haugerud. Thor Olav Sperre fant også DF Hydro, fergen som fraktet tungtvann og ble sprengt av sabotører 20. februar Da benyttet han den samme ROV-teknologien som selskapet leverer i dag. Sterk vekt på samarbeid En etablering i Telemark Teknologipark er en innfallsport for selskaper fra hele Norges subseabransje og verden for øvrig. Kunnskapsparken jobber mot å bli det mest komplette test- og produksjonssenteret for subsea-, olje- og gassindustrien i Norden. Bedriftene her er innovative og ser verdien av å samarbeide på tvers av eget kompetanseområde. Kunnskapsnivået er svært høyt. For at vi skal kunne jobbe med de store selskapene og tilfredsstille deres krav, er vi helt avhengige av å samarbeide på tvers av bedriftene. Internt har ikke alltid mindre bedrifter de ressursene som må til for å delta i større prosjekter. Denne måten å jobbe på gir oss unik kompetanse, læring og konkurransefordeler, forklarer hun. Bedriftene i teknologiparken består av alt fra to til flere hundre personer. Det blir enklere å samarbeide når man holder til under samme tak alle er i nærheten. Det gir økt kunnskap, noe som igjen skaper innovasjon. Vi opplever at de store bedriftene er dyktige støttespillere og ønsker å bidra til at vi som er mindre, skal utvikle oss og bli gode, for vi gjør jo også dem gode, mener Haugerud. På spørsmål om hvorvidt de er bekymret for at andre bedrifter i teknologiparken vil kopiere deres arbeid, er svaret et tydelig «nei». Vi er helt avhengige av å dele tanker og ideer hvis vi skal ha en mulighet i den «store» verden. Da kan vi ikke være så paranoide og redde for å involvere andre og dele kunnskap. Selv om vi holder noen kort tettere til brystet, fortsetter hun. Sammen er de store I dag leverer teknologibedriftene på Notodden til kjente selskaper som Aker Solutions, Kongsberg Defence og Aerospace og FMC Technologies. Sistnevnte har også en egen avdeling i Telemark Teknologipark. I likhet med de fleste andre bedriftene lager og tester de primært prototyper her. Vi samarbeider også med andre næringer, slik som oppdrettsnæringen. Det er den neste største næringen i Norge og svært interessant, ettersom den skal vokse seg fem ganger så stor som den er i dag. Det er viktig å kunne jobbe på tvers av næringer det gir også grunnlag for utvikling, sier Haugerud. I fjor hadde Sperre flere store fiskeoppdrettskunder. Stadig flere innen denne næringen velger ROV-systemer og utstyr fra oss. ROV-ene har blitt sendt til kunder fra nord til sør som skal bruke utstyret i arbeidet med oppdrett av fisk. Det er snakk om både nye kunder og eksisterende kunder som ønsker mer utstyr, forteller hun. Internasjonale kunder etterspør også det norskproduserte ROV-systemet. Nylig leverte de en ROV med utstyr til Brasil. Haugerud er naturlig nok glad for at en ROV fra Notodden er i bruk på et brasiliansk forskningsfartøy. Dette er den første leveransen vår til Brasil, og det i seg selv er spennende. Vi håper at dette kan være en døråpner, slik at vi får flere oppdrag fra Brasil og Sør-Amerika, sier hun. Bli med på veksten! Telemark Teknologiparks visjon er å bli det mest komplette test- og produksjonssenteret for subsea-, olje- og gassindustrien i Norden. I Notodden, med egen flyplass, tett på Kongsberg og ved inngangen til Subsea Valley, er de godt på vei m 2 er nå klarlagt for salg og utleie. Det gir rom for flere innovative og ambisiøse bedrifter som ser verdien av å samarbeide på tvers av eget kompetanseområde. I tillegg er Notodden en havneby for det indre Østlandet. Heddalsvannet er forbundet med havet via sluser, og vi kan frakte store installasjoner sjøveien, legger Haugerud til. Og hun avslutter med: I Telemark Teknologipark får du faglig dyktige medarbeidere med på laget. Vi har også mange flinke personer med fagbrev og en stabil arbeidskraft. 23

13 Storkontrakt sikrer norske arbeidsplasser Det var ingen selvfølge at et norsk firma skulle stikke av med en gigantkontrakt til Johan Sverdrup-feltet, men norske Aibel trakk det lengste strået i en internasjonal anbudskonkurranse. Det var stor jubel her da vi fikk denne kontrakten, sier Bjørg Sandal, kommunikasjonsdirektør i Aibel. Firmaet får nå ansvar for prosjektering, innkjøp og bygging av boreplattformen. Kontrakten har en estimert verdi på åtte milliarder kroner og er et av de viktigste prosjektene for norsk leverandørindustri i tiden fremover. Prosjektet er ikke bare viktig fordi det gir sysselsetting til mange medarbeidere og store ringvirkninger inn i lokalsamfunn, men det er også veldig viktig for norsk industri for å kunne opprettholde kompetansen innen nybygg, sier Sandal. Flere store oppdrag er ventet Sverdrup-utbyggingen er nå i planleggingsfasen, og Statoil med partnere skal dele ut en rekke kontrakter til ulike underleverandører. Aibels kontrakt omfatter bygging av plattformdekket. Foreløpig er det ikke tildelt så mange kontrakter i forbindelse med utbyggingen. Det er tildelt et understell til Kværner, og ABB har fått en kontrakt på landbasert kraftforsyning. Det vil komme flere store oppdrag i forbindelse med dette feltet. Det gir spennende muligheter på leverandørsiden, sier Sandal. 24 OPTIMIST: Bjørg Sandal, kommunikasjonssjef i Aibel, ser lyst på fremtiden. Foto: Elisabeth Tønnessen / Aibel Thailand, Haugesund og Grimstad Plattformdekket til boreplattformen består av tre moduler. Den største modulen, hoveddekket (MSF) på tonn, skal bygges ved Aibels verft i Thailand. Borestøttemodulen (DSM) på 8200 tonn skal bygges ved selskapets verft i Haugesund, og den siste modulen, boreenheten (DES) på 2800 tonn, skal bygges hos samarbeidspartneren Nymo i Grimstad. Vi måler ofte ting i tonn, og denne ordren er stor til sammen er den på hele tonn, forklarer Sandal. Feltutbyggingen ledes fra firmaets ingeniørkontor i Asker. Ingeniørene spiller en avgjørende rolle i alle fasene i prosjektet ikke minst er det viktig med en god start. Ingeniørkompetansen er ryggraden i prosjektet. Prosjektering og planlegging er en kjempejobb. Vi har en innkjøpsdel av kontrakten, noe som også innebærer at vi har ansvaret for å kjøpe inn alt som trengs til prosjektet, sier Sandal. Høsten 2017 starter arbeidet med å sammenstille de tre modulene. Dette vil skje ved selskapets verft i Haugesund. Den ferdige plattformen skal overleveres til Statoil i andre kvartal Vi skal levere i 2018, så det er mye arbeid som skal gjøres og store utfordringer vi skal finne løsninger på. Men vi ser utelukkende positivt på at vi fikk dette prestisjeprosjektet, til tross for at det vil legge beslag på mye av kapasiteten vår de kommende årene, sier Sandal. Hva tror du var hovedgrunnen til at Aibel vant kontrakten? Det er det Statoil som vet. Vi tror at gjennomføringsmodellen vår har vært viktig i vurderingene. Vi deler opp arbeidet mellom våre to verft, og det er en fordel at de er en del av samme bedrift. Det innebærer at man ikke trenger å lære opp nye medarbeidere eller ha en overlevering mellom ulike aktører. Det hele blir en sømløs jobb. Det tror vi er viktig. Jeg tror også at vår prosjektledelse har kommet ut på plussiden, sier Sandal. Øker bemanningen kraftig Selv om hoveddekket skal bygges i Thailand, vil kontrakten ha mye å si for norske arbeidsplasser i tiden fremover. Prosjektet vil på det meste sysselsette så mange som 3000 arbeidere mange av dem ved verftene i Haugesund og Grimstad. I løpet av det siste året har Aibel redusert arbeidsstokken betydelig, men Johan Sverdrup-utbyggingen har ført til at firmaet nå rekrutterer flere medarbeidere. Vi lyser nå ut de første ledige stillingene. Vi har begynt oppkjøring sysselsettingsmessig. Nå har vi først og fremst behov for ingeniører, men i byggefasen er det også behov for mange fagarbeidere de som gjør det fysiske arbeidet på plattformene, forklarer Sandal. Er oljeeventyret i ferd med å ta slutt? Jeg er ikke blant dem som mener at oljealderen snart er slutt. Vår bransje er ikke en bransje i retur. Johan Sverdrup er funnet i den sørlige delen av Nordsjøen. Der trodde man at det neppe ville bli gjort flere store funn. Dette viser jo at Nordsjøen fortsatt har et potensial. I tillegg finnes det store muligheter i Norskehavet og Barentshavet, sier Sandal. Men Sandal legger ikke skjul på at det er tøffere for andre deler av virksomheten. På vedlikeholdssiden har ordreinn- gangen blitt redusert fordi oljeselskapene har redusert volumet. Vi har fått redusert volum i rammekontraktene som en følge av fallet i oljeprisen. Oljeselskapene har vært nølende med å sette i gang nye prosjekter. Timingen for Johan Sverdrup-kontrakten var veldig god, og den delen som går på nybygg, går dermed veldig bra for oss, sier Sandal. Solid løft med Sverdrup Det er knyttet store forventninger til Johan Sverdrup-feltet, som trolig vil bli blant Norges tre største oljefelt. Det er anslått at feltet vil kunne produsere så mye som fat olje hver dag og gi den norske produksjonen et solid løft. Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden. Norsk oljebransje har mange spennende år foran seg, og det finnes trolig mange uoppdagede oljefelter som vil gi store inntekter og skape mange arbeidsplasser i lang tid fremover. Dessuten kan fornybar energi spille en viktig rolle på noe lengre sikt, sier Sandal. Fornybart gir flere bein å stå på Med et stadig økende energiforbruk på verdensbasis spår Aibel-lederen at fornybar energi også kan bli en viktig inntektskilde. Verden trenger stadig mer energi, og vi ser at det er et økende marked også innen fornybar energi, sier Sandal. Sandal viser til Aibels satsing på offshore vindkraft. I disse dager ferdigstiller og tester vi vår første vindplattform. Den ligger i Haugesund og seiler til tysk sektor i sommer. Dette er et marked som vil øke, og det synes vi er kjempespennende. Det gir oss flere bein å stå på, avslutter Sandal. Prestisjeprosjekt: Aibel skal levere plattformdekk til Johan Sverdrup-feltet. 25 Illustrasjon: Statoil

14 Vil one size fits all-kons eptet fungere for undervanns utbygging? Segmentleder for undervannsteknologi Bjørn Søgård i DNV GL tror at undervanns sektoren, i likhet med den maritime indu strien og bilindustrien, må vurdere standardi sering som løsningen for å hanskes med manglende effektivitet. Undervannsindustrien står overfor utfordringer som høye kostnadsnivåer, kompleksitet og liten forutsigbarhet når det gjelder krav til kvalitetskontroll gjennom hele forsyningskjeden. Situasjonen har blitt ytterligere forverret av svingende oljepriser. Aktører i bransjen er enige om at årsaken ligger i at operatørene har svært forskjellige behov fra felt til felt, samt at kvalitetssikringsrutinene er tilpasset de spesifikke prosjektene. En slik måte å drive på er innviklet både teknisk, logistikkmessig og kommersielt og gjør det vanskelig å bygge opp lønnsomme forretningsmuligheter for greenfields og brownfields under vann. For å øke kvalitetskontrollen og effektiviteten samt sørge for at prosjektene holder tidsskjemaer og budsjetter, må bransjen se til standardisering for å gjøre tjenestene, teknologiene og også terminologien strømlinjeformet. SATSER PÅ STANDARDISERING: Segmentleder for undervannsteknologi Bjørn Søgård. FOTO: DAMIR CVETOJEVIC En felles tilnærmingsmåte Målsettingen med DNV GLs «Standard for certification of subsea equipment and components» er å strømlinjeforme kvalitets- og produksjonsprosessene. For operatørene vil det bety kortere ledetider og reduserte kostnader uten å ofre kvalitet, innovasjonsevne eller sikkerhet. For leverandørene vil det gi større forutsigbarhet og mulighet for strategisk lagerhold av artikler med lang ledetid. For enkelte operatører handler standardisering hovedsakelig om identiske deler og utskiftbarhet, men det er klart at det også er mulig å dra nytte av standardiserte kvalitetssikringsprosesser som for eksempel offshore-klassifiseringsstandarder. DNV GL har flere samarbeidsprosjekter med industrien (såkalte JIP-er, Joint Industry Projects) på gang for å standardisere og strømlinjeforme spørsmål knyttet til effektivitet i undervannsindustrien. Blant Illustrasjon av en «Subsea Factory» ILLUSTRASJON: XVISON Fremtidsrettet kontorprosjekt GEOGRAFISK MIDTPUNKT I SUBSEA VALLEY - E18/E134 I DRAMMEN kvm fleksibelt nybygg til leie for enbrukere eller flere mindre aktører Etasjeplan fra kvm BTA til kvm BTA Unik eksponering og tilgjengelighet ved av- og påkjøring E18 og E134 Nærhet til buss- og togtilbud 15 minutter med bil til Asker, 30 minutter til Oslo, 45 minutter til Sandefjord Lufthavn, Torp og 60 minutter til Oslo Lufthavn Gardermoen Opptil 220 p-plasser hvorav ca 175 i egen p-kjeller Kontakt ASGEIR K. SVENDSEN For ytterligere informasjon, se finn-kode: annet et samarbeidsprosjekt som skal legge frem et sett felles minimumskrav til dokumentasjon for alle større undervannskomponenter, samt en anbefalt praksis knyttet til felles spesifikasjoner for bearbeiding av stål. Samfunn og miljø Undervannsproduksjonssystemenes integritet er viktig for samfunn og miljø. Erfaringer viser imidlertid at informasjonsstyring og dokumentasjon er en utfordring. Organisasjonsmessige grensesnitt kan for eksempel utgjøre en utfordring for god kommunikasjon og utveksling av driftsdata på tvers av operatørorganisasjonen. Integritetsstyring dreier seg ikke bare om daglig driftskontroll den må starte i designfasen og fortsette gjennom hele systemets levetid. Nylig lanserte DNV GL «RP Integrity Management of Subsea Production Systems», som beskriver en metode for å støtte opprettelsen av et ensartet integritetsstyringssystem innen og på tvers av operatørorganisasjonene. Fremtidige utfordringer Det har blitt anslått at undervannssektoren vil firedobles i størrelse, med prosjekterte årlige inntekter på GBP 85 milliarder innen Ifølge enkelte rapporter vil undervannsproduksjonen i løpet av 20 år kunne måle seg med tradisjonell olje- og gassproduksjon offshore. Ser man enda lenger frem, vil undervannsvirksomheten overgå tradisjonelle plattformer med hensyn til produksjon. Disse spådommene går hånd i hånd med økende kompleksitet som følge av en utvikling mot dypere, kaldere, mer fjerntliggende og miljømessig sårbare områder. Iverksettingen av undervannsprosessering og -kompresjon har også sine helt egne utfordringer. DNV GL starter nå et bransjesamarbeid på vegne av Statoil som skal fastsette standardgrensesnitt for de vanligste modulene i et undervannsprosesseringssystem. Statoil tror at et slikt standardiseringstiltak vil bidra til å gi flere forretningsmuligheter for undervannsprosessering, ettersom det vil redusere kostnadene for nye prosjekter. Standarden «Subsea Factory Interfaces» vil så langt mulig bygge på åpne industristandarder. Det viktigste blir å gi rikelig med rom for innovasjon ved å standardisere måten teknologien er pakket, koblet og installert på. DNV GLs vekt på innovasjon gjør det mulig å tilby industrien en nøytral arena der virksomheter, reguleringsmyndigheter og konsulenter kan komme sammen og utvikle løsninger på de store utfordringene i undervannssektoren raskt og effektivt. Standardisering vil være viktig for å sikre en effektiv og koordinert tilnærming til leverandørbransjen i den hensikt å nå målet om en mer lønnsom undervannsutbygging. I en periode med ukontrollerte kostnader og fallende oljepriser vil overgangen fra skreddersydd til «one size fits all» være et godt tiltak i bransjens forsøk på å stramme livremmen

15 Free trial subscription A wise investment Give yourself an advantage. Give yourself Upstream. ACHIEVING THE POTENTIAL OF THE SUBSEA SECTOR DNV GL What does a subscription to Upstream give you? It ties you in to the industry networks of 30 experienced reporters in important energy hubs around the globe. It gives you exclusive and comprehensive oil & gas news, every week in Upstream s newspaper and around the clock at UpstreamOnline.com. You get unlimited access to our archive and the Upstream App, and you get the sleek bimonthly magazine Upstream Technology. Finally, you get peace of mind, knowing that you have tapped into the best source of industry news in the business. Make your investment today. Just go to Subsea oil and gas concepts have become a safe, mature and increasingly cost-effective option for operators looking to access both existing and new resources. But costs, quality and new technical demands need to be addressed for the sector to achieve its full potential. From the drawing board to decommissioning, DNV GL supports operators, suppliers, governments and industry associations in solving complex subsea challenges through tailored solutions and global best practice. Driven by a curiosity for technical progress, our worldwide network of experts provides independent advice and a neutral ground for collaboration, enabling customers to implement technology safely and efficiently. For more information on how we help the subsea sector achieve its potential through our services, standards and recommended practices, visit: dnvgl.com/oilgas SAFER, SMARTER, GREENER UP Subs 2015_A4.indd

16 Med øye for fremtiden Norge kommer neppe å bli et lavkostland med det første. Vi må derfor innfri og helst overgå kundenes forventninger til leveringsdyktighet, kvalitet og service. Det sier Lars Harvik, commercial director i HTS maskinteknikk i Drammen. Bedriften velger å innta en offensiv holdning når oljeprisfallet skaper usikkerhet om fremtiden. I perioder med lavere aktivitetsnivå bruker vi tiden på å spisse konkurransefordelene våre, slår han fast. Nå er HTS maskinteknikk i oppstartsfasen med et omfattende prosjektprogram. Planleggingen og forarbeidet startet opp våren 2014, men etter fallet i oljeprisen er det mer aktuelt enn vi kunne drømme om. Av fire hovedprosjekt trekker Harvik frem prosjektene Lean og Talent. Gjennom Lean-prosjektet ønsker bedriften å holde fokus på kostnadskontroll og effektivitetsforbedringer. I Talentprosjektet setter vi fokus på medarbeideren og vår felles kompetanseutvikling i HTS maskinteknikk, forteller Harvik. Og hva er mer naturlig for en kompetansebedrift enn å sette kompetanseutvikling og -overføring i system med egen skole! HTS-skolen har fokus på internkurs, talentprogrammer og lederutvikling. Med HTS-skolen vil vi forsterke vårt viktigste konkurransefortrinn, og det er kompetansen, sier Harvik. Viktige fagarbeidere Vi har lang erfaring med å levere kritiske maskinerings- og sveisetjenester til subsea, og det er ikke tvil om at det er spisskompetansen vår som har gjort dette mulig selvfølgelig i kombinasjon med en svært avansert maskinpark og en vilje til å bli en top-performer i vårt segment. Daglig leder Nina Solberg fremhever at å satse hardt på intern kompetanseutvikling også sikrer fagspesialister for fremtiden, i og med at vi ofte opplever det som krevende å rekruttere kandidater med riktig yrkesutdanning og bakgrunn i markedet. Derfor er vi glad for at ansatte velger å formalisere sin kompetanse eller fullføre en utdannelse kombinert med at de allerede har fast jobb hos oss. Hun trekker frem medarbeidere som har bestått fagprøven med karakteren meget godt nå sist en kvinnelig sveiser, Cecilie Nøstdal. Det vitner om motiverte medarbeidere og et miljø der det spirer og gror, påpeker Solberg. Selv forteller Cecilie om en karriere som fagarbeider som kom sent, men godt i gang. Jeg har alltid vært fascinert av verkstedatmosfæren, men begynte ikke med sveis før jeg var tretti år. Da tok jeg kurs i TIG og teori og fikk jobb med én gang, sier hun. Siden tok det fem år før den praktiske delen av fagprøven ble bestått, rett etter jul. Og altså med svært gode resultater. Fagprøven styrker henne i jobben, mener Cecilie. Jeg tok den for min egen del, men det er jo også en styrke for bedriften. Dessuten viser det at man tar faget sitt seriøst. Hun kan ikke få fullrost arbeidsplassen. Her er det godt miljø og spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Det er tilfredsstillende å jobbe med det ypperste i bransjen, og her har vi rene omgivelser og stadig nye oppgaver. Å være sveiser er noe jeg virkelig kan anbefale, sier Cecilie. Å være eneste høne i kurven har ikke budt på problemer. Her blir jeg veldig godt behandlet. Er man åpen og blid, blir man tatt godt vare på, konkluderer hun. Som et ytterligere skritt innenfor kompetanseutvikling har bedriften inngått samarbeid med K-tech på Kongsberg om utdanning av en dimensjonskontrollør. Det er stor mangel på kvalifiserte arbeidstakere på dette feltet, og det er også mangel på utdanningsmuligheter innen flere fagområder som er viktige for vår virksomhet. Da må vi ta initiativ selv, sier Solberg. Lean Lean-prosjektets hovedmål er å forbedre effektiviteten ved å eliminere ikke-verdiskapende aktiviteter og skape smartere måter å jobbe på. Det er ingen hemmelighet at unødvendig mye tid forsvinner til tidstyver som venting, godkjenninger og dokumentasjon spesielt i oljebransjen. Når kundene presser på pris, må vi sikre at vi jobber så smart og effektivt som overhodet mulig, fastslår Harvik. Når markedet i tillegg etterspør kortere ledetider, setter det enda høyere krav. Og hos HTS er kundens forventninger og ønsker i høysetet. Vi er opptatt av å skape merverdi for kundene våre, og da må vi se på helheten, ikke bare det fysiske produktet. HTS MASKINTEKNIKK: Familieeid maskin eringsbedrift beliggende på Åssiden i Drammen. Grunnlagt i Har ca. 120 ansatte. Er spesialisert innen finmekanikk for kritiske komponenter med snevre toleranser. Leverandør til markeder som subsea, forsvar og romfart mm. Rendyrket underleverandør av maskineringsog sveisetjenester uten egen engineering. Har i flere år eksportert majoriteten av sin produksjon. Er en av Norges største aktører, med sine mer enn 50 CNC-maskiner. Best på sveis I EN TID MED USIKKERHET for fremtiden har HTS maskinteknikk valgt å gå offensivt ut. I løpet av siste halvår har fire nye maskiner landet på verkstedgulvet tre dreiebenker og en fresemaskin. Antatt lavere volum kommer ikke til å bety lavere tempo. Forventningene i markedet går i retning av stadig raskere levering, og som rendyrket underleverandør må vi ta dette til oss. HTS maskinteknikk satser også offensivt i en nisje som har bidratt kraftig til fremgangen de senere årene, nemlig sveising av ypperste kvalitet. En ny sveisemaskin er bestilt og forventes levert i mai Harvik kan fortelle om et fagfelt som det har vært svært mye fokus på de senere år, og både kunder og sluttbrukere stiller spesielt strenge krav til kvalitet. Vi så tidlig denne trenden og har investert mye ressurser, både i form av kapital og kompetanse, på å løfte oss til et «world class»-nivå innenfor sveis, sier han, og presiserer satsingsområdet til buttweld i mindre dimensjoner. Dette har resultert i at bedriften nå produserer omkring INNOVATION FOR MORE EFFICIENT SUBSEA SOLUTIONS By developing and applying new subsea technologies we contribute to cost efficiency, enhance production and extend field life. Subsea 7 is a world-leading contractor in seabed-to-surface engineering, construction, inspection, repair, maintenance and services. We are dedicated to providing smarter, safer, more efficient and cost effective subsea solutions. VISIT US AT THE SUBSEA VALLEY CONFERENCE AT TELENOR ARENA, STAND NO. 116, APRIL sveis i året, og der under én prosent tas ut i trykktest/ndt i etterkant. Den høye suksessraten er et fortrinn både i forhold til gjennomløpstid og kostnader, og den jevne kvaliteten verdsettes av kundene. I dag har vi eksempler på deler som oljeselskaper har spesifisert at utelukkende kan sveises hos HTS maskinteknikk i Drammen, forteller Harvik, ikke uten en viss stolthet. Om et marked stagnerer eller har tilbakegang, er det verdt å heve blikket og lete etter nye muligheter. Det siste året har HTS innledet samarbeid med en kunde med en virksomhet som ligger litt utenfor den tradisjonelle subseavirksomheten. Kablingsspesialisten Nexans har behov der HTS maskineringskompetanse, kvalitet og gode prosesser har gitt håndfaste resultater. Komponentene vi maskinerer til Nexans, skal brukes under vann og er i kjente materialer for oss. Vi er stolte over å ha med oss Nexans på kundelisten og håper på et godt og utviklende samarbeid til glede for begge parter, avslutter Harvik. Cecilie Nøstdal har nettopp tatt fagbrev i sveising med beste resultat. Det styrker henne og bedriften. seabed-to-surface 30 Lars Harvik, commercial director i HTS maskinteknikk i Drammen. 31

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging

Detaljer

Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen

Rosenkilden. Vil ha færre. kommuner. side 6-10 NÆRINGSLIVSMAGASINET. 74,7 prosent i ny undersøkelse vil slå sammen kommuner i Stavangerregionen PRIVATE KAN BETALE FORUSVEI side 12 TREDOBLER OMSETNINGEN side 26 FIBERNETT ER AVGJØRENDE side 54 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 4 2014 ÅRGANG 20 Rosenkilden Vil ha færre kommuner side 6-10 74,7 prosent i ny

Detaljer

Dette tror vi om 2014

Dette tror vi om 2014 Rosenkilden Næringslivs magasinet nr. 1 2014 årgang 21 Dette tror vi om 2014 Ny all time high på norsk sokkel, lav, ledighet, lave renter og en svekket krone kurs som styrker eksportindustrien. Les hva

Detaljer

fem år med Ormen lange

fem år med Ormen lange fem år med Ormen lange Mange har tatt del i industrieventyret Ormen Lange. I år feirer vi fem år med gassproduksjon på Nyhamna, men historien er langt fra ferdigskrevet. ORMEN LANGE 5 ÅR 1 2013 Ormen Lange

Detaljer

VIETNAM DET NYE KINA?

VIETNAM DET NYE KINA? 03 MERCUR 2014 VIETNAM DET NYE KINA? Kåret til Norges beste økonomisystem for femte året på rad Få god arbeidsflyt med vårt brukervennlige og funksjonsrike økonomisystem. Vi har utviklet et økonomisystem

Detaljer

Invivo. aktivt hus med mange rom. Fokus på vekst- og attføringsbedrifter. Landsmøtet 2008. Inspirert av Ledernes kurs. Attføringsbedriften.

Invivo. aktivt hus med mange rom. Fokus på vekst- og attføringsbedrifter. Landsmøtet 2008. Inspirert av Ledernes kurs. Attføringsbedriften. Lederne www.lederne.no 03 08 sept Fokus på vekst- og attføringsbedrifter Landsmøtet 2008 Inspirert av Ledernes kurs Invivo Attføringsbedriften aktivt hus med mange rom Lederne september 2008 1 Om Lederne

Detaljer

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store

Detaljer

Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris.

Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen desember 2007 Kan søle vekk Schtokman Den nye industrihavna på Tønsnes vil være avgjørende for Tromsøs posisjon i forhold til Schtokman, mener Johan Petter

Detaljer

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.)

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.) De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var mange påfaldende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger. (Knut Hamsun, Landstrykere.) Sluttrapport

Detaljer

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter

EnklE og gode regler 1. Vi er næringslivet. nhos politikk for mindre bedrifter EnklE og gode regler 1 Vi er næringslivet nhos politikk for mindre bedrifter 2 innhold nho er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i norge. I disse bedriftene er det over en halv million arbeidsplasser.

Detaljer

En sterk norsk maritim næring en trussel for Sjøforsvaret?

En sterk norsk maritim næring en trussel for Sjøforsvaret? FFI-rapport 2013/01252 En sterk norsk maritim næring en trussel for Sjøforsvaret? Kari Røren Strand, Steinar Gulichsen og Frank Brundtland Steder Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research

Detaljer

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv

Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Foto: Erlend Angelo Den norske modellen Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv Enhver bedrift står overfor et veivalg om hvordan de ønske å lede arbeidet. De to ytterpunktene kan oppsummeres slik:

Detaljer

SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet. Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet

SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet. Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet SØRLANDET I VERDEN - verden på sørlandet Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet Tiltak for økt næringsutvikling og nyskaping på Sørlandet Sørlandsutvalget www.sorlandsutvalget.no Opplag:

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Tale av sentralbanksjef Øystein Olsen til s representantskap og inviterte gjester Torsdag 1. februar 15 Analyser og figurer er basert på informasjon fram til og med 11. februar 15 1. februar 15 En oljedrevet

Detaljer

Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring

Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT

Én region ett ansikt. Økonomisk samhandling i Haugesundregionen RAPPORT RAPPORT Én region ett ansikt Økonomisk samhandling i Haugesundregionen MENON-PUBLIKASJON NR. 39/2014 November 2014 Av Anne Espelien, Christian Svane Mellbye, Marcus Gjems Theie, Tori Haukland Løge og Peter

Detaljer

I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner

I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner I GLOBAL KONKURRANSE HOLDER DET IKKE Å VÆRE KRETSMESTER! Suksessfaktorer og hindre for norske gründere med internasjonale ambisjoner Norges BNP per innbygger er på verdenstoppen, på FNs Human Development

Detaljer

Ny stor flyplass for regionens framtid

Ny stor flyplass for regionens framtid Passert alle nåløyer Sverre Quale Konsernsjef i Avinor Vi trenger stor flyplass snarest Ove Brattbakk Administrerende direktør i HelgelandsKraft Viktig med ny flyplass Odd Eriksen Fylkesråd i Nordland

Detaljer

MER ENN PENGER. Finansnæringens samfunnsansvar

MER ENN PENGER. Finansnæringens samfunnsansvar MER ENN PENGER Finansnæringens samfunnsansvar Innhold Vi er avhengige av tillit 3 Klimaendringene angår oss alle 4 Klimaendringer utfordrer forsikringsbransjen 5 Strenge leverandørkrav 6 Vinn-vinn-vinn

Detaljer

HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043

HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043 ? Utarbeidet for Regionrådet for Nedre Glomma R-2010-043 R-2010-043 HVA FORMER NEDRE GLOMMA I FREMTIDEN Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. R-2010-043 5z090166 ISBN 978-82-8232-131-0 ISSN 0803-5113

Detaljer

Håndbok i omdømmeog merkevarebygging

Håndbok i omdømmeog merkevarebygging Håndbok i omdømmeog merkevarebygging 2 Håndbok i omdømme- og merkevarebygging Side 4 Side 6 Side 10 Side 14 Side 16 Side 24 Side 35 Innledning 1. Hva betyr omdømme- og merkevarebygging for din bedrift?

Detaljer

Vær raus mot deg selv

Vær raus mot deg selv BALANSE finans karriere rekruttering nummer 1 2006 Fire ledere om avkobling Møt Norges finanskometer Mor & datter i finans Futuraprojektet skal få jentene opp og frem Kristin Halvorsen: Vær raus mot deg

Detaljer

Kan vi lykkes på land også?

Kan vi lykkes på land også? Kan vi lykkes på land også? Innspill Et overvåkingssamfunn? - Jeg er ikke så redd for nye klasseskiller. Jeg er redd for at datateknologien bringer oss stadig nærmere overvåkingssamfunnet. Vi tillater

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler Arbeid og psykisk helse Fem gode eksempler Rapport nr 2/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Redaksjon: Siri Bjaarstad, Kjetil Orrem og Roald Lund Fleiner

Detaljer

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Mer FoU for samfunnet Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Forslag fra en styringsgruppe nedsatt av Norsk Biotekforum, Oslo, mai 2010 Utgiver:

Detaljer