aktuelt Forlater ikke sin kone Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12 Side 16

Transkript

1 aktuelt Medlemsbladet for 1/2011 Nasjonalforeningen for folkehelsen Forlater ikke sin kone Side 16 Hjerneslag Tidligere stortingspresident Jo Benkow fikk behandling i verdenstoppen. Side 12

2 Kjære leser! I en frivillig organisasjon som Nasjonalforeningen er det mange ildsjeler. Noen av dem møter du i denne utgaven av Aktuelt. Odd Arne Nissen ble engasjert i demenssaken da hans kone, Marit, fikk demens, bare 64 år gammel. Du kan lese mer om hvordan de opplevde den situasjonen lenger ut i bladet. I dag er Odd Arne Nissen leder i Nasjonalforeningen Follo demensforening, som blant annet har startet samtalegruppe for pårørende. innhold Nasjonalforeningens råd for demens har fått ny leder. Wenche Frogn Sellæg, som mange vil huske fra politikken, har sagt ja til å påta seg dette vervet. Også hun brenner for demenssaken og for Nasjonalforeningens innsats på området. I intervjuet med henne kan du lese mer både om behovet for forskning og helsepolitisk arbeid. Både når det gjelder hjerte- og karsaken og demenssaken arbeider Nasjonalforeningen på flere måter, både med å samle inn penger, spre helseinformasjon, tilby helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og finansiere forskning. Det ble ny rekord i Demensaksjonen i fjor høst, og over bøsser var i bruk. Mange ildsjeler gjorde en uvurderlig innsats i den sammenhengen. Professor Knut Engedal er nyoppnevnt leder av Nasjonalforeningens forskningsutvalg for demens, også det en ulønnet, frivillig oppgave. Utvalget får den spennende jobben med å fordele forskningsmidlene som samles inn. I artikkelen om Nasjonalforeningen Stjørdal demensforening møter du en annen ildsjel, Dina Lyng, som forteller om arbeidet de gjør for demenssyke i kommunen. Det er imponerende hva som gjøres, og de får vel fortjent honnør fra nærmiljøet. Alle disse historiene viser hva vi kan oppnå med frivillig innsats. Og det viser hvilken god sak Nasjonalforeningen har i demenssaken. Den gir folk mulighet til å engasjere seg og gjøre noe nyttig og verdifullt for andre. Noen tar med sykehjemsbeboere på busstur, noen samler inn penger, noen skaper møteplasser for pårørende og sprer informasjon, og noen jobber helsepolitisk. Til sammen utgjør de en slagkraftig gruppe, som betyr mye for mange som er berørt av demens. Randi Kiil Ansvarlig redaktør mai Bånn gass i Nasjonalforeningens hjerteuke. 4 Busstur med gamle minner 8 Intervju med Wenche Frogn Sellæg 10 Hjertelinjen og Demenslinjen 12 Norsk forskning i verdenstoppen 16 Jeg vil aldri forlate Marit 22 Landet rundt Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 Din helse vår hjertesak! Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Faks redaksjonen@ nasjonalforeningen.no Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Forsidefoto Britt K. Andersen Aktuelt utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til Aktuelt nr. 2/11 er 1. april..

3 Nasjonalforeningens jubileumsbok I menneskets og samfunnets tjeneste beskriver Nasjonalforeningen for folkehelsens historie fra starten til i dag, skrevet av statsviter Jan Erik Grindheim. Tre gjennomgående trekk kjennetegner historien: faglig profesjonalitet, et tett og velutviklet forhold til offentlige myndigheter og en desentralisert organisasjonsstruktur som har gitt lokallagene mulighet til å sette i gang tiltak i nærmiljøet ut fra lokale behov. Dette er fremdeles vår styrke, sier Nasjonalforeningens leder i jubileumsåret, professor John K. Kjekshus. Boken koster kun kr. 449,- for hele Nasjonalforeningens historie gjennom tidene! Klipp av og send inn. Porto er betalt. Ja, jeg vil gjerne bestille I menneskets og samfunnets tjenste. Antall: Navn: Adresse: Nasjonalforeningen for folkehelsen Svarsending Oslo Postnr/sted: Tlf: E-post:

4 Busstur med En snøfylt desemberdag kjører en blank og restaurert buss av 1981-modell ut fra Fosslia Bosenter i Stjørdal. På bussen sitter en gruppe, forventningsfulle og spente. Selv om demenssykdommen har ført til at noen ikke husker like klart, har de kjent igjen bussen, og bussjåføren! Han ligner akkurat på faren sin, som var bussjåfør. De tror det er ham, forteller arrangøren av turen, Dina Lyng, leder for Nasjonalforeningen Stjørdal demensforening. I dag skal de til Stjørdalen museum og Prestegårdskaféen. Her får de servert nystekte vafler med rømme og syltetøy, mens museumsbestyreren spør om noen kjenner igjen de gamle husgerådene som dekorerer bordene. Vi har mange barnehager som kommer hit, forteller han. Og selv om de kan ordene og bevegelsene til sangen: Så går vi rundt om en enerbærbusk, så vet de ikke hva de forskjellige bevegelsene står for. Men det vet dere! Praten og kommentarene går mens han viser frem det ene etter det andre. Det vet jeg mer om enn deg, kommer det kontant fra en av damene, når et gammelt sett med karder vises frem og forklares. Latteren og smilet sitter løst akkurat her og nå. 4 aktuelt

5 gamle minner aktuelt

6 Litt senere blir noen av deltagerne urolige og litt engstelige, og turen går igjen tilbake til Fosslia. Sånn er det når man jobber med demenssyke, en kan ikke planlegge for alle ting, sier Dina. Fosslia godt å ha Fosslia Bosenter, er ett av flere tilbud for demenssyke i Stjørdal Det er et botilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens. Det består av fem bokollektiv med sju til åtte plasser i hver, i små enheter tilrettelagt for deres spesielle behov. Demensforeningen er heldig som har Fosslia. Det er hjertebarnet vårt, skjønner du. Mange av de ansatte her er også medlemmer, og vi kan bruke senteret til mye av aktivitetene våre. Dina viser oss rundt på senteret. Selv om dette er en pleieinstitusjon, har de greid å skape noe hjemmekoselig. Gammeldags møbler og moderne hjelpemidler lever godt side ved side. Det ligger til og med en stor pelsbylt av en katt dypt nede i en lenestol og sover. De har det godt her på Fosslia, både dyr og mennesker, ler Dina. Et av rommene er innredet som et minnerom. Her henger Kong Håkon og Dronning Maud på veggen, Telefunk-radioen står på et gammelt telefonbord, og ved sofaen ligger en bunke av Stjørdals lokalavis fra 1930-tallet. Barndomsminner er det siste vi glemmer, og et rom som dette kan skape gjenkjennelse, og dermed også trygghet og ro, sier Dina. Senteret er bygd rundt et lite tun med egen sansehage og fontene. Her sitter de og koser seg om somrene, innimellom er det faktisk så mange ute og går at det blir trafikkork! Aktiv demensforening Demensforeningen bruker gjerne hagen for sommeraktiviteter, en god kobling av aktiviteter for beboerne på Fosslia og deres pårørende, men også for andre interesserte. Foreningen legger mye tanker i hva slags aktiviteter som kan glede og aktivere beboerne på senteret, samt de som er hjemmeboende. Til jul i fjor fikk de noen til å komme med hest og slede, og serverte gløgg og pepperkaker. Eieren sa han hadde hatt problemer lokallaget Ca 60 medlemmer Arrangerer bl.a åpne møter, demenskaffe og aktiviteter for personer med demens og deres pårørende Tett tilknyttet kommunens demenstilbud med å få med seg hestene hjem igjen. De hadde blitt foret med så mye pepperkaker at de ville bli igjen. Det er mange demensforeninger som jobber mye opp mot det politiske og kommunen. Det er riktig, det og, men vi føler vi må gjøre noe for de som er syke nå. Her i Stjørdal ser vi at politikerne er interesserte i det vi gjør, og det er en stor åpenhet om demens, sier Dina. Demensomsorgen i Stjørdal har mange alternativer. I tillegg til bosentra og ulike dagtilbud finnes det støttekontakter, samtalegrupper og et demensteam bestående av demenssykepleier, en vernepleier med videreutdanning, en sykepleier, og en lege. Demenspris Demenssykepleieren i kommunen, Anne Marie Nessimo, har sitt kontor på Fosslia. Hun er et viktig bindeledd mellom det kommunale og det frivillige. Anne Marie var med på å utvikle Fosslia bosenter slik det er i dag, og har vært en engasjert pådriver for videreutviklingen av demensomsorgen i Stjørdal, også på frivillig basis. Hun ble tildelt Demensprisen 2010 for Nord-Trøndelag, nettopp for sitt utrettelige arbeid for demenssyke og deres pårørende. Det er et godt samarbeid mellom oss, sier Anne Marie. Vi jobber tett på hverandre, kjenner hverandre godt, og kan dra lasset i lag til beste for de som får demens i Stjørdal. Vi får god hjelp fra demensforeningen. Det neste ledd i dette samarbeidet begynner i januar. Gjennom Nasjonalforeningen har de mottatt statlig tilskudd til et nytt prosjekt rettet mot yngre personer med demens og deres pårørende. Dette er et nytt prosjekt for oss, og veldig spennende. Prosjektet består av fire samtalegrupper; en gruppe for yngre personer med demens som bor hjemme, samt en gruppe for pårørende. Disse to vil gå parallelt på kveldstid. De to andre gruppene vil rette seg mot andre pårørende; barn, svigerbarn, nabo, venner og omgangskrets, mens den siste vil rette seg mot pårørende til dem som bor på Fosslia Bosenter. Vi samarbeider med demensforeningen om det sosiale i dette prosjektet, sier Anne Marie. De tar ansvar for bespisningen og blir også ansvarlig for gågrupper. De har det godt her på Fosslia. Dina Lyng 6 aktuelt

7 kaffekos Beboere på Fosslia Bosenter får servert kaffe og vafler i Prestegårdsstua på Stjørdal museum. Gamle hugseråd plassert på bordene vekkker minner fra lang tid tilbake, og praten går livlig. Vi har tilbudt samtalegrupper, og fått veldig god respons. Folk er takknemlige og gleder seg stort, sier Anne Marie. Vi sitter ikke nødvendigvis med alle svarene. Målet er at gruppene skal bli selvdrevne, at det er et sted hvor man kan få snakke med andre i samme situasjon. For mange er det godt å dele sine erfaringer og sine bekymringer, og få informasjon om sykdommen. Viktig å dele erfaringer Jens Kringen er en av dem som har fått god støtte og hjelp, både fra kommunen og fra demensforeningen. Hans kone ble diagnostisert med demens i 2005 i en alder av 61. Mens hun de første årene brukte dag senteret flittig, har hun de siste årene bodd fast på Fosslia Bosenter. Det var utrolig godt å få en diagnose, for oss begge. Vi ble lettet av å høre at det var et navn på sykdommen, noe vi kunne fortelle til andre,som en forklaring på hva som skjedde. Vi ble også fortalt hva som ville skje fremover. Det var tøft å høre, men samtidig også godt. I dag er Jens aktiv medlem i demensforeningen, og De siste årene har han reist rundt sammen med Anne Marie og Dina og holdt foredrag. Det er faktisk ganske fint å snakke om det å være pårørende. Jeg har opplevd at folk kommer bort til meg på gata og begynner å stille spørsmål. Det er så mange som er bekymret og ikke vet hva de skal gjøre. Når pårørende snakker om situasjonen er det ofte lettere å få folk til å svare, sier Dina. Jeg tror at vi nå er blitt så flinke til å fortelle åpent om demens her i Stjørdal at de fleste har hørt om oss, vet hvem vi er, og tør å ta kontakt med oss. Demensforeningen opplever ofte at de blir det første kontaktpunktet for mange. Vi lytter, kommer med forslag og kan også foreslå å videreføre informasjonen til demensteamet. Mange blir lettet når de hører det. Tekst og foto: Lene Haugerud Konferanse om demens på museum Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, Geria, arrangerer i mai en konferanse om tilrettelagte museumstilbud for personer med demens. Nasjonalforeningens lokallag, helsepersonell og museumsfolk inviteres til konferansen, som finner sted 23. og 24. mai i Oslo. Geria har også mottat støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering via Nasjonalforeningen til å lage en håndbok om hvordan man kan få til tilrettelagte lokale museumstilbud. Mer informasjon om konferansen finner du på aktuelt

8 Spennende utfordring Hun har vært miljøvernminister, justisminister og sosialminister. Stortinget kjenner hun godt, og siden 1992 har hun vært spesialist i geriatri. Hun sier årlig nei til flere verv. Men da forespørselen fra Nasjonalforeningen kom, sa hun JA uten å nøle startet hun i sitt nye verv i Nasjonalforeningen. Wenche Frogn Sellæg er vår nye leder for rådet for demens. Hvorfor sa du ja til vervet som leder av Nasjonalforeningens råd for demens? Min viktigste arbeidsoppgave som geriater i sykehus var utredning av pasienter med demenssykdommer og veiledning av deres pårørende. Når jeg nå er pensjonert gir dette vervet meg muligheten til å bruke både tid og krefter til å arbeide videre med noe jeg virkelig brenner for. På poliklinikken hadde vi stor nytte av Nasjonalforeningens materiell om demenssykdommer og å kunne henvise pårørende til demensforeningene i de kommunene som hadde opprettet dette. Derfor er det ekstra tilfredsstillende nå å kunne gi noe tilbake til Nasjonalforeningen. Jeg er genuint opptatt av demenssaken. Her kan jeg dessuten bruke mine erfaringer både som lege og politiker til å spre mer kunnskap om demenssykdommene. Det er nok mye engstelse blant eldre mennesker for å utvikle demens. Da er det viktig for oss å formidle at under hele sykdomsforløpet er det tiltak man kan gjøre for at hverdagen til personen med demens skal bli bedre. Men det krever kunnskap, så vel hos pårørende og helsepersonell som hos politikere. Dette er nok det eneste vervet jeg har sagt ja til med en gang, uten å nøle. Det traff meg. Tidspunktet var riktig og jeg gleder meg veldig! Wenche Frogn sellæg Født 12. august 1937 i Oslo, men har bodd i Overhalla i Nord-Trøndelag i mange år. Lege og spesialist i geriatri siden Innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag Hun har vært miljøvernminister, justisminister og sosialminister, og 1. nestleder i Høyre. Har hatt en rekke offentlige og organisatoriske verv. Mastergrad i kunsthistorie fra Fikk Demensprisen i Nord- Trøndelag i Tekst: Jannicke Bardo Stavseng Foto: Erik Norrud Har bevisstheten rundt demens økt de siste årene? Ja, det er det ingen tvil om. Vi merket tydelig endringen da de første medikamentene ble utprøvd. Fra å være en sykdom som skulle skjules, så ble plutselig personer med demens mer synlig i kommunene. Det ble skapt en forventning, et håp, til at medikamentene skulle hjelpe, og vi fikk et voldsomt press på oss til å ta imot personer med demens. På et tidspunkt var fire av fem henvisninger til oss personer med mistanke om demens. Åpenheten rundt demens har også endret seg veldig. Den årlige fokuseringen av den internasjonale Alzheimerdagen er viktig. Jeg skulle ønske at vi maktet å gjøre oppgavene med omsorgstilbud til personer med demens mer synlig hele året. Hva tenker du om de frivillige i Nasjonalforeningen? Jeg er dypt imponert over all den tiden de frivillige bruker og engasjementet de viser for Nasjonalforeningen. Det er motiverende for oss alle og gir meg visshet om å ha en liten hær av frivillige, som arbeider for demenssaken. Det gir styrke i organisasjonen og en følelse av at vi kan makte mye i fellesskap når vi arbeider i samme retning. Hva vil du kjempe for som leder av demensrådet? Jeg håper vi kan være med på å sette dagsorden for debatten og bidra til at personer med demens får det rette omsorgstilbudet og de pårørende den nødvendige hjelpen. Og så må det forskes mer! Demensforsknin- 8 aktuelt

9 gen må komme sterkere i fokus enn den er i dag, og med større bredde. Vi har flere sterke fagmiljøer på demensområdet her i landet, og jeg ønsker meg flere stipendiater. Det er dessuten mange dyktige unge mennesker som kunne tenke seg å fortsette sin forsk ning også etter sin doktorgrad. Tilretteleggingen og ressurstilgangen er avgjørende. Jo flere medlemmer vi får, dess flere midler blir vi i stand til å samle inn og desto mer oppmerksomhet vil demensarbeidet få, også fra sentrale myndigheter. Hvilket inntrykk har du av politikernes forståelse av eldrebølgen vi står overfor i demensomsorgen i tiårene som kommer? Økningen i antall eldre, ikke minst av de eldste eldre er en av hovedsakene for dagens politikere, både i Stortinget og i kommunene. Det mangler ikke på forståelse, men kanskje noe på faktakunnskap om omfanget av tiltak som er nødvendige, og innholdet i tilbudene som trengs. Demensomsorgen står helt sentralt i dette bildet og det erkjenner politiske myndigheter. Virkelighetsbeskrivelsen er vi enige om. Men det er viktig nå å komme i forkant av problemene. Det vil si å sette i gang tiltak i tidligere faser av demenssykdommen. Aktiviteter som bidrar til at personer med demens får bruke alle resurser de fortsatt er i besittelse av, og tiltak som letter situasjonen for de pårørende. Det er mye vi kan gjøre for å utsette behovet for en institusjonsplass. I dag dreier diskusjonen om fremtidens eldreomsorg seg nesten utelukkende om antall sykehjemsplasser, og behovet for flere hjelpende hender i form av utdannet helsepersonell. Men demensomsorg er så uendelig mye mer enn bare det. Det er vår oppgave sammen å påvirke politikerne og gi de bedre kunnskap om lavterskeltilbud, som for eksempel dagsenter, støttekontakter, ulike avlastningstilbud utenfor institusjon og lignende. Hva bekymrer deg med tanke på demenssaken? At det mangler kunnskap på flere nivåer, men også at uvitenhet kan medføre at det satses på gale løsninger. For eksempel å utsette personer med alvorlig grad av demens for mange flyttinger innenfor en institusjon, eller fra en type institusjon til en annen. Vi må tenke mer på helhet og stabilitet rundt sykdomsforløp. Jeg har også opplevd at noen håper ny teknologi kan erstatte deler av den menneskelige omsorg. Kanskje spesielt for å overvåke personer med demens. Men teknologien skal brukes til det beste for den enkelte pasient og ikke for å redusere bemanning eller belastning på ansatte. Politikerne har forståelse for problemene, men de har ikke alltid den nødvendige kunnskapen til å ta de riktige beslutningene. Det er noe vi kan hjelpe dem med. Her kan lokallagene til Nasjonalforeningen virkelig bety en forskjell ved å spre kunnskap og peke på nye og andre løsninger. Du har lang fartstid i politikken og er vant til å håndtere media. Hvilke råd vil du gi til lokallagene fram mot høstens valg? Det viktigste er at lokallagene må starte påvirkningen nå! Den må fortsette, vedlikeholdes og forsterkes fram mot valget. Kommunevalget gir oss en gylden anledning til å synliggjøre vårt arbeid. Det beste er om det er flere i lokallagets styre som kan arbeide sammen om dette. Se på tilbudet til personer med demens i kommunen. Hva skulle jeg ønske mer eller annerledes for personer med demens som bor i min kommune? Hva trenger de? Hva trenger de pårørende? Spør de det gjelder hva de opplever som det viktigste. Ta direkte kontakt med politikerne, gjerne en for en. Hele vårt demokrati er bygget på denne form for kontakt. Kjenner du noen lokalpolitikere, så start der. Jeg tror det er viktig å ha konkrete lokale tiltak og løsninger å foreslå når man tar kontakt. Ikke bare krav, men også oppgaver frivillige og det offentlige kan løse i fellesskap. Men ikke for mange saker, kanskje bare en eller to. Det må også være noe det er mulig å realisere uten altfor omfattende planlegging og store kostnadskrav. Inviter gjerne en politiker til et pårørendemøte, et dagsenter, et bofellesskap eller en skjermet enhet slik at de ved selvsyn kan få se hva det er dere ønsker. Videre er det aktuelt å be om et møte med eldrerådet, helseog omsorgsutvalget i kommunen dersom det finnes, eller rett og slett be om å få redegjøre for kommunens ledelse. Begynn i det små og opplev at motet vokser etter hvert. Neste skritt, antar jeg, vil være et innlegg i avisen. Det kan være et leserinnlegg, eller en menneskelig sak som forteller om det å være pårørende eller om det å ha demens. Under en valgkamp er avisene kanskje mer åpne for slike innspill enn ellers i året. Her er muligheten til å utfordre politikerne i forhold til den saken dere ønsker å satse på. En tredje mulighet er å utnytte andre aktuelle saker om demens som er i media. Henge seg på saker på nasjonalt eller regionalt nivå som vekker reaksjoner og gi det et lokalt tilsnitt. Inviter politikerne til åpen debatt om saken. Vær i beredskap i ukene før valget. Ha en plan og vær klar til å gripe saken dersom det kommer en passende anledning. Hva er, etter din mening, viktig i året som kommer? Å videreføre det gode arbeid som allerede gjøres i store og små lokallag. Synlighet er viktig. Demenssaken er en virkelig stor sak og vi er i dag midt i det politiske interessefelt. Høstens valg gir oss nettopp derfor en mulighet til å bli mer synlig. aktuelt

10 E-post: Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Liv Anita Brekke og Mai-Hilde Garden er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra , Tellerskrittene koster 55 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. Følg oss på facebook. f Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en gratis rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra kl Veilederne Øivind Kristensen og Carina Alm svarer på Hjertelinjen. Følg oss på facebook. f Generell informasjonsplikt? Min mor har fått Alzheimer og vi vil gjerne tilrettelegge slik at hun kan bo lengst mulig hjemme. Jeg opplever at det er vanskelig å finne frem i kommunen. Hvor kan jeg henvende meg?! Kommunen skal, i følge Kommunehelsetjenesteloven 1-2, aktivt informere om kommunens tjenester, formålet med dem, hvordan tjenestene er organisert og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Kommunen skal også informere om de forskjellige rettigheter og plikter loven åpner for. Ta kontakt med bestillerkontor/forvaltningskontor i kommunen og fortell om deres situasjon. Kanskje har kommunen demensteam eller en demenskoordinator som har ansvar for, og som kan følge opp, personer med demens. De vil kunne kartlegge hennes behov, fortelle om kommunens tilbud og sette i verk tiltak. Klagerett? Kan jeg som pårørende klage på den hjelpen min far får av hjemmesykepleien? Vi opplever at den er mangelfull og at de ofte går igjen uten å ha gjort det de skal.! Hvis man ikke er fornøyd med tjenestene man mottar, omfanget av dem eller måten de gis på, kan man klage. Klagen skal sendes til dem som fatter vedtaket, eller dem man mottar tjenester fra (eks: legen eller kommunen). Man kan som nærmeste pårørende klage på vegne av personen. Det bør foreligge en fullmakt om dette, men man kan sende inn klage også uten en fullmakt. Demens ved Parkinsons sykdom?? Er det vanlig å få demens når man har Parkinsons sykdom?! Parkinsons sykdom er en degenerativ hjernesykdom, det vil si at nerveceller dør litt etter litt. Derfor kan demens være en del av sykdomsutviklingen, men ikke alle som lider av Parkinson utvikler demens. Hjertesykdom?? Jeg er en kvinne på 40 år som ønsker hjelp til å vurdere om jeg er i risikosonen for hjertesykdom og om jeg bør oppsøke lege?! Det er sjelden en kvinne på 40 år får hjerteinfarkt dersom hun ikke røyker eller har foreldre som har hjerteinfarkt tidlig i livet (før 55 år). Da ikke din mor har hatt hjerteinfarkt og du ikke har vært utsatt for røyk, er det lite sannsynlig at du er i risikosonen. Jeg vil imidlertid anbefale at du sjekker ditt blodsukker, din kolesterolstatus og ditt blodtrykk. Dersom dette også er normalt vil risikoen være minimal. Trening to til tre ganger i uken vil ytterligere redusere risikoen for å få hjertesykdom. Atrieflimmer? Eg er ein sprek mann på 78 år som for ein månad sidan fekk hjarteflimmer, dvs. atrieflimmer og atrieflutter. På sykehuset fikk jeg Selo-Zok, nyttar det?! Selo-Zok er en medisin som brukes mot hjerteflimmer. Vi mennesker er forskjellige og vi kan reagere forskjellig på sammen behandling. Det vil si at noen kan ha god effekt av Selo-Zok, mens andre ikke har det. Dette vet man ikke før man har prøvd medisinen. Dersom Selo-Zok ikke virker eller en får ubehag av den, må du ta dette opp med legen. Stort hjerte? Jeg var hos lungespesialist fordi jeg blir så kortpustet. Lungene ble frikjent, men han mente at jeg hadde for stort hjerte. Hva vil det si?! Et hjerte kan bli stort dersom en har hatt høyt blodtrykk over en lengre periode. Hjertet må arbeide mer grunnet det høye trykket og hjertemuskelen vil vokse. Sykdom i hjertes celler kan også gi stort hjerte, da kalles det kardiomyopati. Hjertesvikt, det vil si at hjertes pumpekraft er redusert, kan også forårsake stort hjerte. 10 aktuelt

11 De neste 100 år Vi er allerede langt inne i nytt arbeidsår - det først av de neste 100 år. Jeg startet året med å bruke litt tid på et tilbakeblikk ved å lese jubileumsboka I menneskets og samfunnets tjeneste. Man blir fasinert og imponert over den rikholdige historien som utfoldes. Først og fremst hvilken enorm frivillig innsats det er innenfor Nasjonalforeningens virksomhetsområder. Hvordan man var villig til å prøve og feile for så å lykkes tilslutt. Samhold gir styrke. Selv om helseutfordringene har endret seg, har prosessen i Nasjonalforeningen ofte hatt de samme elementene av økonomi, rekruttering, organisasjon og spenningen mellom leg og lærd. Men historien viser oss at samholdet har vært det avgjørende for å lykkes. Les boken og bruk den til å se fremover. Fjorårets jubileum blir et godt og samlende minne, men nå er tiden inne for dagens og morgendagens utfordringer. Handlingsplanen er klar på at Nasjonalforeningen nå vil prioritere de store helseutfordringene som kommer med eldrebølgen, hjerte- og karsykdommer og demens. De viktigste årsaksforholdene John K. Kjekshus Leder begynner å bli kjente, og vi vet vi kan forebygge ved å fokusere på fysisk aktivitet, røykeslutt og hva vi spiser. Det store spørsmålet er det samme som man stod overfor da tuberkulosen var den store utfordringen. Hvordan skal prosessen være? Vi må satse bredt på barn, unge og eldre. I denne prosessen må vi hente inspirasjon fra lokallagene som ser omsorgsproblemene, så vel som fra forskerne som skal sikre at vi gjør de riktige tingene og får mest mulig ut av de innsamlede resurser. Det betyr at vi må se på måten vi organiserer oss på, hva er det som motiverer medlemmene, hvordan påvirker vi politikerne og hvordan informerer vi Nasjonalforeningens arbeid utad? Vi må være villige til å forandre oss. Rådene må bli viktige premissleverandører, og sammen med sekretariatet i samspill med lokallagene, skal Nasjonalforeningen fortsette å være en viktig aktør på den helsepolitiske arena i Norge. Vår grunnlegger Klaus Hansens ord om - å løfte i flokk- har fortsatt gyldighet. To plogspisser Et kjempegodt nytt år til deg og dine! 2010 Profilering Landsmøtet 2010 bestemte som er historie, og når dette leses er vi allerede dere vet, at hjerte- og karsykdommer og kommet et godt stykke ut i det nye året. La demens skal være de to sakene vi primært oss ta i mot det nye året med forventning og skal fronte i årene som kommer. Det betyr glede. Både for organisasjonen og den enkelte ikke at alt annet skal legges til side, men av oss håper jeg at 2011 vil gi mange positive de skal finne sin plass under en av de to opplevelser. hovedsakene. Det er veldig fint om dere lokalt Beskytterskap Vi ble veldig glad i høst da passer på dette når dere forteller om dere Vidar G. vi fikk melding fra Slottet om at Hans selv. Organisasjonen har to plogspisser nå, Wilberg Majestet hadde sagt ja til fortsatt å stå som Generalsekretær hjerte- og karsaken og demenssaken. organisasjonens høye beskytter. Slottet Hjerteaksjonen 2011 Dere gjorde en stor vurderer nå dette hvert femte år. Kongen har og fin innsats sist høst i forbindelse med vært Nasjonalforeningens beskytter siden 1910, en Demensaksjonen, ny rekord. Kjempebra jobbet av alle tradisjon vi setter stor pris på. dere som var med lokalt. Nasjonalforeningen er som Jubileumsboka Nå er den her og alle dere som dere skjønner helt avhengig av den lokale innsatsen bestilte den på landsmøtet i juni 2010 skal nå ha dere gjør, om vi skal lykkes med våre aksjoner. I år er fått den i posten. Boka inneholder fantastisk mye temaet fysisk aktivitet for å forebygge hjerteinfarkt. faktastoff, og ikke minst bilder, fra forskjellige faser Nå er det hjertelodd og til våren Nasjonalforeningens i organisasjonens historie. Stoff fra jubileet i 2010 hjerteuke som står for døra. Jeg oppfordrer dere så er også kommet med, så løp og kjøp. Boka kan for sterkt jeg bare kan om å trå til, hjerte- og karsaken er eksempel være en hyggelig gave til enkeltpersoner en viktig sak, som fortjener vår oppmerksomhet. ellet bedrifter som støtter laget du er medlem i. aktuelt

12 Norsk forskning i verdenstoppen Tidligere stortingspresident Jo Benkow er nå 86 år gammel. Til tross for flere hjerneslag og et hjerte som er avhengig av pacemaker, holder den pensjonerte politikeren seg i god form. Tekst og foto: Joachim Henriksen Det er vel riktig å si at jeg er noe redusert, og venstrebeinet kan best beskrives som upålitelig. Men forholdene og alderen tatt i betraktning, er det slett ikke verst, sier Benkow med et forsiktig smil. Vil ikke bli pasient I mange år har han tilhørt det politiske toppsjiktet i landet, med roller som partileder for Høyre og stortingspresident. Som 80-åring var han fortsatt i full jobb som forliksdommer, da han plutselig ble rammet av et hjerneslag. I april 2010 ble han igjen syk, denne gangen med et mindre drypp. Jeg ble veldig kraftløs, men klarte å komme meg bort til telefonen og ringe kona. Hun er heldigvis en svært ressurssterk kvinne og det tok ikke lang tid før jeg ble hentet med ambulanse. Benkow blir ettertenksom når han snakker om sin kone gjennom mange år, Annelise Høegh. Hun er som sin ektemann aktiv i partipolitikken, og samtidig usedvanlig omsorgsfull ifølge Benkow. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå å bli en byrde for Annelise. Jeg håper vi kan slippe å komme i en situasjon hvor hun skal bli en sykepleier for meg, sier Benkow. Behandling i verdenstoppen I snart 25 år har professor Bent Indredavik arbeidet for å utvikle en bedre behandling for slagpasienter i Norge. Hans arbeid har blant annet ført til at Verdens Helseorganisasjon har endret sine retningslinjer og at hjerteforskning Bent Indredavik Kongens Fortjenestemedalje i gull Medlem av Nasjonalforeningens hjerte og karråd Forsker på bedre behandling for slagpasienter i Norge Nasjonalforeningens hjertepris norske sykehus er helt i verdenstoppen i god behandling av hjerneslag. Bent Indredavik er medlem av Nasjonalforeningens hjerte- og karråd og har blant annet mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin forskningsinnsats. For pasienter som opplever et hjerneslag er tiden veldig viktig. Akutte symptomer som ansiktslammelser, nedsatt funksjon i armer eller ben, og talevansker er typiske symptomer som man bør ta svært alvorlig. Rask innleggelse på sykehus kan redusere skadene og gjøre det lettere å bli frisk igjen, forteller Indredavik. Det finnes nå over 40 egne slagenheter på norske sykehus. De følger en grundig utarbeidet behandlingskjede fra meldingen om et hjerneslag kommer til nødsentralen, og helt til pasienten er ferdig med oppfølging etter behandling. Retningslinjene som vi har laget, er fundert på såkalt forskningsbasert kunnskap. Det betyr at vi har jobbet systematisk og vitenskapelig for å få presis kunnskap om hva som er den beste behandlingen i alle faser av hjerneslaget. Våre undersøkelser viser at sykehus med spesialiserte slagenheter kan redde flere tusen liv ved god behandling og god forebygging av nye slag, sier Indredavik. Norsk forskning Jo Benkow har bare godt å si om behandlingen han har møtt i det norske helsevesenet. Han ønsker ikke å ta stilling til om samfunnet bruker riktige ressurser 12 aktuelt

13 på medisinsk forskning, men som tidligere toppolitiker forstår han godt hvordan størrelsen på de offentlige overføringene blir avgjort. Når budsjettarbeidet begynner, er det kamp fra alle kanter. Prioritering er en smertefull prosess, og dessverre får ikke alle gode formål så god finansiering som de burde. Kunnskap er vårt samfunns viktigste ressurs, og alle midler som kan komme forskningen til gode er et positivt bidrag. Det fritar allikevel på ingen måte det offentlige fra sitt ansvar, mener Benkow. Våre undersøkelser viser at sykehus med spesialiserte slagenheter kan redde flere tusen liv ved god behandling og god forebygging av nye slag. Bent Indredavik Professor Indredavik i hjerte- og karrådet understreker at norsk forskning er helt nødvendig for å finne den beste behandlingen for slagpasienter. Det er riktig at vi i noen tilfeller kan låne medisinsk kunnskap fra utlandet som passer til norske forhold. Men noe av forskningen må vi også gjøre selv. Med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen har vi utviklet kunnskap som både kommer norske pasienter til gode, og som kan gi bedre behandling til mennesker over hele verden, sier Indredavik. POSITIVT aktuelt BIDRAG Kunnskap 13 er vårt samfunns viktigste ressurs, og alle midler som kan komme forskningen til gode er et positivt bidrag.

14 Livslyst To råd mot livsstilssykdom Er du en av de mange som har startet det nye året med gode forsetter? Det er nå rundt nyttår de fleste av oss for alvor vurderer vår egen livsstil. Det behøver ikke være så vanskelig. For å leve lenge og unngå livsstilssykdom, er det i grunn bare to råd du trenger å følge, mener samfunnsmedisiner. Det første rådet mitt er: Ikke røyk! Vi vet nå at summen av all sykdom som røyk forårsaker, er så stor at vi anser det som veldokumentert at røyk er helseskadelig, sier Eiliv Lund. Hun er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT) og leder Kvinner og kreftstudien i Norge hvor kvinner deltar. Det andre rådet for å unngå livsstilssykdom er egentlig ikke noe nytt. Det er noe vi har visst i 2500 år. De gamle grekerne Platon og Aristoteles hadde et eget ord for det: sofrosyne. Det kan oversettes til måtehold på norsk. Eller den gylne middelvei om man vil, forteller Lund. Studien viser også at kaffe holder hjernen i form. Finske eksperter mener at kaffe kan forebygge demens. (Kilde: Å være tospråklig hemmer utviklingen av demens Er du opptatt av språk? Eller kanskje du er tospråklig? Ny forskning viser at hjernen til tospråklige klarer å holde demenssymptomer på avstand mye lengre enn toppetasjen til enspråklige. Resultater fra kanadiske forskere forsterker inntrykket av at positive effekter av tospråklighet er varige. Å snakke to språk utsetter symptomer på Alzheimers og andre demenssykdommer med inntil fem år, antyder studien, som er publisert i Neurology. Vi påstår ikke at tospråklighet på noen som helst måte kan forhindre at folk rammes av Alzheimers og annen demenssykdom. Men det å være tospråklig kan gi hjernen et kognitivt overskuddslager, som ser ut til å utsette de første symptomene ganske lenge, sier forsker Fergus Craik. Kryssord, Aktuelt 4 R P K F J E V A K U E R E D U E T S U N N E R E L T V I N N E D L E L E G R E I I N T E G N J G V I H A R S T A D T R Ø E H I S P Å P E K E E A R L E R O S D A L T Ø R R E T T E L E Gange kan redusere risikoen for Alzheimer Liker du å gå? Regelmessig gange er nemlig godt for hjernen viser en ny undersøkelse. Det kan også være en måte å stagge utviklingen av Alzheimer, tror amerikanske forskere. Ved å gå ti kilometer i uken kan du bremse utviklingen av Alzheimers sykdom med 50 prosent, melder Businessweek. Eldre mennesker som allerede viser tidlige tegn til sykdommen, kan ved å gå bremse eller forsinke utviklingen av Alzheimer, hevder forskerne. Regelmessig gange kan også forebygge hjernesykdom hos mennesker som ikke på forhånd viser symptomer på dette, mener de. Forskningsresultatet ble presentert på en årlig konferanse for radiologer i Chicago 29. november. Fordi det ennå ikke finnes en kur mot Alzheimer, håper vi gjennom dette å finne måter å hindre sykdommens progresjon og å lindre symptomene for de som allerede er kognitivt svekket, sier forskningsrapportens hovedforfatter Cyrus Raji. Foto: Colourbox

15 Livslyst Varm tomatsuppe Foto: Colourbox 1,5 l vann 3 ts vegeta buljongpulver 2 små bokser tomatpuré 2 ss olivenolje 1 løk 3 fedd hvitløk 3 stilker stangselleri 2 gulrøtter 1 paprika 1 bunt brokkoli 1 lite hode blomkål 240 g tørre pastaskruer 1 ts søt chilisaus 1 ss eddik 1 ss sukker salt og pepper Slik gjør du: Vask grønnsakene i varmt vann. Skrell gulrøtter, rens løk, paprika og hvitløk. Del grønnsakene i pene biter. Kok opp vannet, tilsett buljongpulver og la grønnsakene koke til de er knapt møre Ta grønnsakene opp med en hullsleiv og tilsett tomatpure og olje. TIPS: Du kan bruke ferdig frossen grønnsaksblanding hvis du har liten tid. Kok opp og tilsett pastaskruer. La pastaen koke i tomatsuppen til den er myk med en hard kjerne. Smak suppen til med chilisaus, sukker og eddik. Ha grønnsaker i suppetallerkener og hell suppe med pastaskuer over ved servering. TIPS: Ønsker du en sterkere smak på suppen kan du koke 1 rød chili sammen med grønnsakene. Hermod Måleenhet Avis Nynorsk pron. Fiks Ukjent Forsikring Flyselskap Størrelse Fortære Fagbrev Pirrende Hold Note Pike navn Rekke Plante Dyr Hvile Kjør Erobre Massere Avsondret Makelig Rusdrikk Anfall Kjas Belegg Slo Mesterskap Eiend. pron. Månefase Gjøre klar Fengsel Oppasser Ape Kamme Ransake

16 Jeg vil aldri forlate Marit Både Marit og Odd Arne gråt på vei hjem fra sykehuset. Marit hadde fått diagnosen Alzheimers sykdom. Tekst: Signe K. Narvesen/Norsk Ukeblad Foto: Britt K. Andersen Marit tilbød meg skilsmisse. Hun er sykepleier, og hadde selv jobbet med demente. Hun visste inderlig godt hva det innebar å ha Alzheimer. Så det første hun tenkte på der og da, rett etter at vi fikk diagnosen, var meg. Jeg skulle slippe å være gift med henne, sier Odd Arne Nissen, og han begynner å gråte. 11 år etter hendelsen. Jeg sa selvfølgelig nei til det tilbudet. Odd Arne Nissen var distriktssjef i Braathens SAFE, og Marit Nissen var sykepleier. De er begge fra Tårnåsen like utenfor Oslo. I dag bor Odd Arne i hjemmet, mens Marit bor på institusjon. Små ting ble vanskelige Det startet med små ting. Marit fikk plutselig problemer med praktiske ting, som å forstå kontoutskriften fra banken. Ektemannen måtte hjelpe henne, og skjønte samtidig at noe var galt. Hun ringte selv til dr. Engedal, og han undersøkte henne, foretok tester og tok MR av hjernen. Cirka ett år etter første undersøkelse, tok vi en ny. Og dette MRbildet viste at det var Alzheimer. Det var i april 1999, og Marit var bare 64 år. I bilen hjemover gråt vi begge to, forteller ektemannen. Marit kunne sitte i sofaen med sin syvende sans i flere timer. Hun mistet grepet om gjøremål i hjemmet, så det måtte Odd Arne ta over. Marit kunne etter hvert ikke være alene hjemme. Da hun for eksempel skulle varme opp en fiskegrateng og slo på riktig grader og riktig steketid, gikk 16 aktuelt

17 det likevel galt, for hun husket ikke at ovnen måtte bli varm først. Hun satte inn maten med én gang. Vaskemaskinen ble også for vanskelig å operere etter hvert. Og en dag da jeg ryddet ting på plass etter middagen, var potetene borte. Etter to dager fant jeg dem blant kasserollene i et skap. En kveld, det var mørkt ute, spurte Marit etter ungene. De er ikke her, vet du, sa jeg. Da må jeg gå ut og lete etter dem, svarte Marit. Marit på institusjon På hukommelsesklinikken på Ullevål i 2007 fikk de klar beskjed fra lege Engedal. Marit måtte på institusjon. Men det var ikke så lett å få en langtidsplass. Vi ble tilbudt en plass som innebar at Marit skulle bo i en annen kommune med lang vei for meg. Jeg nektet, og var ganske irritert på kommunen. Vi måtte vente i ett år, og det var en vanskelig tid. Nå bor Marit på Høyås Bo- og rehabiliteringssenter på Tårnåsen. Her er det bra, sier Odd Arne, men i begynnelsen gråt Marit hver gang han skulle dra hjem. Det var forferdelig. Jeg gråt også. Men de ansatte her er så flinke, de ba meg si fra når jeg skulle gå, og da kom de og avledet Marit, og tok henne med på en eller annen aktivitet. Når jeg sier at jeg kommer hjemmefra, tror hun det er barndomshjemmet hennes jeg bor i. Hun spør hvordan hennes mor og far har det. Hvor gamle er de nå? kan hun spørre. Hva tror du selv, svarer jeg. Da tenker hun lenge, og skjønner at de er døde. Hun begynner å gråte og sørger på nytt. Viktig å teste Odd Arne Nissen er leder i demensforeningen i Follo kommune, og har startet samtalegruppe for pårørende. Han har en oppfordring til mennesker som merker at noe er galt med en i familien: Det finnes medisiner som kan bremse utviklingen av Alzheimer for noen. Derfor er det veldig viktig at fastlegen tar tester så raskt som mulig når det foreligger en mistanke om at noe er galt. En tidlig diagnose kan være avgjørende for sykdommen og utviklingen. En gang kan det kanskje komme medisiner som kan stoppe utviklingen, understreker han. Demensforskning på norsk Det er veldig viktig å ha gode forskningsmiljøer med kunnskap om demens i Norge. Private gaver til demensforskningen kan bidra til at vi får bedre forskning med betydning for mange som er rammet av demenssykdommer i Norge, forteller professor Knut Engedal ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Vi kan oppnå mye med god forskning. Vi kan finne måter å utsette sykdommen på, vi kan bremse sykdomsutviklingen med bedre medisiner, og vi kan gi bedre behandling til de sykeste, slik at de kan leve et verdig liv med bedre livskvalitet, mener Engedal. Samler inn til forskning I en mannsalder har han arbeidet demensforskning Gode forskningsmiljøer i Norge er viktig Private gaver kan bidra til bedre forskning Forskning kan føre til bedre behandling, måter å utsette og bremse sykdommen på. med forskning på demenssykdommer. Engedal er leder for Nasjonalforeningens forskningsutvalg for demens og er med på å bestemme hva slags prosjekter som skal støttes med pengene som samles inn til demensforskningen. Engedal konstaterer at demensforskningen får liten oppmerksomhet og lite økonomisk støtte, til tross for at over mennesker lever med demens i Norge i dag. Demens er et komplisert og ubehagelig tema, som dessverre ikke får like mye oppmerksomhet som for eksempel hjertesykdommer eller kreft. Dermed får denne forskningen heller ikke så bred økonomisk støtte, sier Engedal. Tekst og foto: Joachim Henriksen aktuelt

18 medlemsnytt Vi fikk Extra-prisen! Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk Extra-prisen 2011 for prosjektet Bentetthet og aterosklerose. Prisen består av en bronsestatuett, innrammede diplomer og kroner. Den er ExtraStiftelsens hedersbevisning, som årlig deles ut til et avsluttet prosjekt. Forsker Lone Jørgensen har, med støtte fra ExtraStiftelsen via Nasjonalforeningen, sett på sammenhengen mellom to tilsynelatende forskjellige folkesykdommer, nemlig beinskjørhet og åreforkalkning (aterosklerose). Prosjektet, som har brukt data fra kvinner og menn, har vist at det er en tydelig sammenheng mellom lav beintetthet og forkalkninger i halspulsåren. De som har forkalkninger i halspulsåren har også økt risiko for brudd. Prosjektet viser også at redusert nyrefunksjon er en risikofaktor både for åreforkalkning i halspulsåren og for videreutvikling av åreforkalkning. Endelig viser studien at selv bare et lett forhøyet langtidsblodsukker er en sterk risikofaktor for åreforkalkning i halspulsåren. Det var en strålende fornøyd Lone Jørgensen som sammen med generalsekretær Vidar Wilberg tok i mot prisen. Dette er en kjempeære! Det er stort at noen legger merke til arbeidet vi gjør. Jeg får ny energi til å forsette med arbeidet, sa hun. 15 Extra-millioner til Nasjonalforeningen Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk på tampen av fjoråret tildelt 15,335 millioner kroner fra Extra- Stiftelsen Helse og Rehabilitering, som forvalter overskuddet fra Extraspillet. Av de totale midlene Nasjonalforeningen mottar i 2011, går 10,111 millioner går til forskning, 3,229 millioner går til forebyggende arbeid og 1,995 til rehabiliteringsprosjekter. Totalt har Nasjonalforeningen for folkehelsen mottatt midler til 38 prosjekter. 7,451 millioner går til hjerte- og karforskning, går til forskning på området eldre og går til forskning på demens. 5,224 millioner kroner går til en rekke ulike prosjekter innen forebygging og rehabilitering. Nye regler for hjerteog karmidler Frist for å bestille materiell til Nasjonalforeningens hjerteuke og samtidig søke om stimuleringsmidler, er 10. april. Midlene fordeles med 500 kroner per aktivitet, maksimalt kroner per lag. Dette innebærer også at den tidligere ordningen med å søke lokale hjertemidler innen 15. mars opphører. Full oversikt Søk midler fra Demensaksjonen 2010 Resultatet fra Demensaksjonen 2010 ble på hele kroner. Gratulerer, dette er nok et rekordår! 330 lokallag har deltatt, noe som vil si nesten 60 prosent av alle lag i Nasjonalforeningen. Nærmere bøsser var i bruk, og i gjennomsnitt ble det samlet inn kroner per bøsse. Det ble et overskudd på kroner til lokale tiltak. Søknader på disse midlene sendes fylkesstyret inne fristen, som er 15. mars. Snakk om demens på Internett På Nasjonalforeningens nettsider er det nå åpnet et samtaleforum om demens. Både de som har demens og pårørende er velkommen til å ta forumet i bruk. Rettelse I forbindelse med presentasjonen av vinnerne av håndarbeidskonkurransen i forrige nummer av Aktuelt, kom vi dessverre i skade for å bytte om på to navn. Det riktige er Kari Hovden hadde laget sekken og Sissel Devold hadde strikket de røde vottene. Vi beklager feilen. Den som sitter med oversikten over alle medlemmene i Nasjonalforeningen er Kjersti Hansen. Hun sørger for at medlemsregisteret til enhver tid er oppdatert, både med innmeldinger, utmeldinger og adresseendringer. Hun har også ansvar for at alle helselagene og demensforeningene står oppført med riktige Kjersti Hansen styrer, og for opprettelser og nedleggelser av lag og foreninger. Har du noen spørsmål om medlemskap, kan du ringe Kjersti på , eller sende en e-post: medlem@nasjonalforeningen.no Her får du den hjelpen du trenger. 18 aktuelt

19 medlemsnytt Kalender Rabattavtaler Få rabatt på mobiltelefoni, online ADSL, bredbåndstelefoni og fasttelefon. Spar penger på drivstoff med Esso MasterCard. På under organisasjonsarbeid kan du lese mer om rabattene og knytte deg direkte til avtalene. Har du spørsmål, kontakt Anne Melgaard eller Cathrine Andersen Spar med hjerte og hjerne Godt tilbud fra Telenor Mobil Få 30 ekstra ringeminutter pr måned på alle abonnement fra Telenor (gjelder ikke Djuice og SurfPrat). Send sms: bestill org til I Alfred Berg Humanfond kan du spare til deg selv, barn eller barnebarn og samtidig støtte Nasjonalforeningen for folkehelsen med 2 prosent av forvaltningskapitalen. Fondet har etisk investeringsprofil og moderat risiko som gir en trygg og god sparing over tid. For mer informasjon besøk eller ring kundesenteret Petter Hjort død Æresmedlem og Nasjonalforeningens tidligere formann i perioden døde 1. januar i år. Vi er takknemlig for hans store innsats for Nasjonalforeningen og for folkehelsen, sier generalsekretær Vidar G. Wilberg. Humanfond En varm takk for minnegaver til demensforskningen i anledning Astrid Rebekka Holangers bortgang. Tlf: Konto: Ny brosjyre Brosjyren Det er ikke lørdag hver dag, er trykket opp på nytt med omarbeidet innhold, beregnet på bredere målgruppe enn før. Den kan bestilles på nettsidene eller fra sekretariatet. februar 1. februar: Åpning av Hjerteaksjonen februar: Frist for innbetaling av kontingent 22. februar: Sentralstyremøte mars 15. mars: Søknadsfrist for lokale tubfrimmidler 15. mars: Søknadsfrist for lokale demensaksjonsmidler 16. mars: Påmeldingsfrist for skoler til Hopp for hjertet 31. mars: Frist for avholdelse av årsmøter i helselag og demensforeninger april 1. april: Frist for innsending av årsmeldingsskjema for lokallag til fylkeskontor 10. april: Bestillingsfrist materiell Nasjonalforeningens hjerteuke 30. april: Frist for avholdelse av årsmøter i fylkeslagene mai mai: Nasjonalforeningens Hjertuke mai: Hopp for hjertet Søknadsfrist for prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering 7. mai: Forebyggings- og rehabiliteringssøknader 22. mai: Forskningssøknader 10. mai: Sentralstyremøte 30. mai 1. juni: Premiering av vinnere av Hopp for hjertet juni 1. juni: Oppgjørsfrist Nasjonalforeningens Hjerteuke 15. juni: Sentralstyremøte 16. juni: Landsstyremøte Det er ikke lørdag hver dag! 1 Nasjonalforeninga Demenstelefuvdna Lea rabas mannebárga gaskal aktuelt

20 Bånn gass i hjerteuka Første uke i mai er det tid for å markere Nasjonalforeningens innsats for hjerte- og karsaken. Målet er å være synlig over hele landet med en rekke hjertesunne aktiviteter. Tekst: Randi Kiil Foto: Joachim Henriksen De siste 30 åra har det vært en fantastisk nedgang i forekomsten av hjerteinfarkt. Antallet er mer enn halvert støtte hjertesaken? Din helse - vår hjertesak! siden 1970-tallet. Det er flere årsaker ykdommer tar flest liv i Norge Nasjonalforeningen for folkehelsens målsetting er at til denne gledelige færre skal bli rammet nedgangen, av alvorlig sykdom og flere både skal er kunnskap om hvorfor få et godt liv med god helse. arsykdommer oppstår. når det gjelder forebygging og behandling. Uansett humanitær organisasjon har med Nasjonalfore- 550 helselag og Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, er kunnskap om hvordan arsykdommer forebygges. demensforeninger over hele landet. er kunnskap om hvordan ningens bidrag i denne sammenhengen vært betydelige! hjerte- og karsykdommer og demens. arsykdommer behandles. Vi arbeider med to store folkehelseutfordringer: I over femti år har Nasjonalforeningen arbeidet bidragsyteren for til å hjerteforskningen bekjempe i Norge. hjer- Vi Nasjonalforeningen er den største humanitære ter du hjertesaken finansierer også forskning innen demens. te- og karsykdom, Nasjonalforeningen med er interesseorganisasjon forskning, for an gi din gave på personer med demens og deres pårørende. informasjon og forebyggende tiltak. nto Nasjonalforeningen tilbyr forebyggende tiltak og Vi har bidratt helseinformasjon til at flere for barn, voksne spiser og eldre. ler som nettgave på sunnere og færre driver røyker, flest eldresentre og i Norge. ikke minst.nasjonalforeningen.no Nasjonalforeningen er den organisasjonen som har vi, med Vi forskningen, er avhengig av innsamlede midler bidratt fra medlemmer til at e er du med på å forske frem morgenling av hjerte- og karsykdom. og givere for å drive vårt arbeid. hjerte- og karpasienter får svært god og livreddende Hjertelinjen behandling Demenslinjen jør en forskjell Selv om utviklingen takk for din støtte! på mange måter har vært positiv, står samfunnet i dag overfor store utfordringer. ningen for folkehelsen er nnsamlingskontrollen, og Hele 80 prosent Oscars gate av 36A, alle pb hjerteinfarkt Majorstuen, 0307 Oslo streng kontroll av alle våre r og lotterier. Tlf: , faks: kan forebygges med sunnere levevaner. Men fremdeles røyker 20 prosent E-post: post@nasjonalforeningen.no av befolkningen, 80 prosent er ikke i tilstrekkelig fysisk aktivitet og mange spiser usunt. Gjennomsnittsvekten øker, og dagens barn kan bli de første som lever kortere enn sine foreldre. Dette vil Nasjonalforeningen gjøre noe med! Hjerte for Hopp for hjertet og hjertemarsjer Det aller enkleste tiltaket som raskt vil bedre folks helse, er å bidra til at de som i dag har en passiv livsstil kommer mer i bevegelse. I hjerteuka oppfordres derfor alle lag til å ha hjertemarsjer eller livet Nasjonalforeningens hjerteuke Innsamling, informasjon og profilering Over hele landet Hjertemarsjer og stands mai andre arrangementer med fysisk aktivitet. Samme uke finner også Hopp for hjertet sted, så skoler over hele landet vil bli preget av Nasjonalforeningens hoppetaukonkurranse. Stand Om ikke laget har anledning til å arrangere en hjertemarsj, er det kanskje mulig å ha en stand? En informativ stand med frukt, grønt og mye godt informasjonsmateriell, er god profilering og nyttig for omgivelsene. Det er laget spørrekonkurranse og naturstispørsmål som passer både for barn og voksne. I samarbeid med Mills vil lag som deltar i hjerteuka få tilsendt porsjonspakker med den nye flerkornsblandingen til Vita hjertego. Den kan deles ut både i forbindelse med stands og hjertemarsjer. Flerkornsblandingen er sunn, god og nøkkelhullsmerket, sammensatt av fiberrik kornblanding, rosiner og jordbær. Innsamling Hjerteuka er også en god anledning til å selge mange Hjerte STRAX lodd og samle inn penger med bøsse. Det gir folk anledning til å støtte opp om hjerteforskningen og det flotte forebyggende arbeidet lokalt. Alle lag har nylig fått tilsendt informasjon om hjerteuka, med tips om hvordan dere best kan samle inn penger eller ha andre aktiviteter i hjerteuka. I samme sending er det også en pressemelding 20 aktuelt

21 og forslag til annonse til lokalt bruk. Alt dette finnes også på Nasjonalforeningens hjerteuke Sammen blir vi synlige Annonsering og omtale i pressen gir økt forståelse for hjertesaken, og økt oppslutning om lokale aktiviteter. I tillegg til det lagene gjør lokalt, vil sekretariatet sende ut fylkesvise pressemeldinger med oversikt over hvilke lokallag som deltar i hjerteuka. De lagene som krysser av på bestillingsskjemaet og sender inn innen fristen, blir med i disse oversiktene. Lag som gjennomfører hjertemarsj eller informasjonsstand med frukt og grønt, får 500 kroner per aktivitet, og maksimalt kroner per lag. Frist for å bestille materiell til hjerteuken og samtidig søke om økonomisk støtte er 10. april. Hjerte- og karsykdommene tar flest liv i Norge, og Nasjonalforeningen har tatt ansvar for å bekjempe dem i snart 60 år. Det er grunn til å være stolt av innsatsen og grunn til å markere det, sier Nasjonalforeningens leder, John K. Kjekshus Jeg håper mange lag tar fatt i denne oppgaven med glede, og at Nasjonalforeningen vil synes godt over hele landet den første uken i mai! Nasjonalforeningens hjerteuke Nasjonalforeningens hjerteuke Nasjonalforeningens hjerteuke aktuelt hjertehelse Daglig fysisk aktivitet er et viktig bidrag til å forebygge hjerte- og karsykdom. Gode vaner dannes tidlig.

22 Landet rundt Landet rundt Basar-gevinst-lage-dag Helselaget i Lønset i Oppdal forberedte seg til neste års basar ved å ha en egen basar-gevinst-lage-dag tidlig i november. Tretten damer fordelt på åtte symaskiner produserte nesten 40 gevinster på en dag! Det ble en riktig så trivelig og kreativ dag, med god lunsj og kaffepauser underveis, selvsagt. Familiedag i folkestigen Det var godt frammøte med deltakarar i alle aldrar da Nasjonalforeningen Gol helselag arrangerte sin årlege familiedag 19. september. Her var det naturstig med spørsmål for små og store. Den enda ved matstasjonen med servering av deilig varm tomatsuppe (sponsa frå eit hotell), kaffe/saft, kaker og frukt. Steiking av pinnebrød høyrde og med, og laga fin stemning i haustskogen. Svara frå naturstigen vart gjennomgått og alle barna fekk ein liten premie. I tillegg blei dei tre beste turgåarane i folkestigen siste året premiert. Den gyldne spaserstokk Fjorten pensjonist-trimmarar mottok i haust sine spaserstokkar og andre heidersteikn under den årlege avslutninga av Den gyldne spaserstokk på Stranda. Den suverene veteranen blant trimmarane er Gunnhild Lyse, 97 år, som har delteke i alle tjue åra. Arrangementet som i år har 20-års jubileum på Stranda, er eit samarbeid mellom Nasjonalforeningen Stranda helselag og Sparebanken Møre. Formålet med tiltaket er å få flest mogeleg av pensjonistane ut på gåtrim, gjerne saman med andre. Deltakarane får utdelt trimkort om våren og leverer desse inn under avslutninga om hausten. Første året ein deltek, får deltakarane utdelt ein spaserstokk. Deretter får dei ulike utmerkingar for kvart år. I 2010 var det tre nye deltakarar, som fekk utdelt ein gyldne spaserstokk. Hjertevafler på Hellvik Nasjonalforeningen Hellvik helselag markerte hjerteaksjonen lørdag 8. mai med stand ved Jokerbutikken på Hellvik. Der delte de ut gratis vafler og solgte Strax hjertelodd. På bildet får Henrik Haugstad servert nystekte vafler av Gunvor Helvig og Turid Rønneberg. 22 aktuelt Landet rundt

23 Landet rundt Vi gratulerer Julemesse i Leksvik Demensaksjon Oppland Nasjonalforeningen for folkehelsen i Hedmark og Oppland stilte opp med egen stand under Frivilligdagen i september. Alle frivillige organisasjoner var invitert, og mange prydet Storgata i Gjøvik. Siden det var like før Demensaksjonen hadde helselaget tatt med seg en bøsse, og lokket folk med druer og brosjyrer. Det var flere som var interessert i det de kunne formidle om sykdommen. Nytt lokallag i Norland: Nasjonalforeningen Sømna demensforening. Nasjonalforeningen Bakke helselag og Nasjonalforeningen Tonstad helselag i Vest-Agder, begge 90 år. Nasjonalforeningen Hjelmeland helselag, Nasjonalforeningen Nedstrand helselag og Nasjonalforeningen i Stavanger i Rogaland, alle 100 år. Nasjonalforeningen Leksvik helselag sender en nyttårshilsen med bilde fra sin årlige julemesse. Her er det salg av rømmegrøt, kaffe og kaker, samt tombola, loddsalg og mulighet til å få kjøpt julebakst og håndarbeid. De var også heldige og fikk besøk av noen nisser som skapte god stemning med julemusikk! Resultatet av julemesse ble ca kroner, noe de er strålende fornøyd med. Foto: Knut Hønnåshagen Demenspris utdelt i Troms Årets demenspris i Troms ble tildelt Sonjatun omsorgssenter i Nordreisa kommune. Prisen ble delt ut under et fagseminar åpent for alt helsepersonell i kommunen, knyttet til demensomsorgens ABC. Dr. Sigurd Sparr foreleste om Bruk av medikamenter i geriatrien og Etiske utfordringer og refleksjoner. Demenskontakt Roy Samuelsen holdt foredrag om Å være pårørende. Dagen ble avsluttet med varm lunsj og prisoverreking på Sonjatun. Prisen ble mottatt av avdelingsleder for Sonjatun omsorgssenter. Landet rundt På bildet, Magnar Skjevelås, demenskontakt i Oppland, Viviane Mellbye, leder i demensforeningen i Gjøvik, Tordis Løvlien, styremedlem og ansatt på sykepleierhøyskolen i Gjøvik, og Karin Egg Brouwer, geriatrisykepleier på Gjøvik sykehus. aktuelt Landet rundt

24 Avsender Nasjonalforeningen for folkehelsen Pb Majorstuen, 0307 Oslo B 24 aktuelt