Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris.

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen desember 2007 Kan søle vekk Schtokman Den nye industrihavna på Tønsnes vil være avgjørende for Tromsøs posisjon i forhold til Schtokman, mener Johan Petter Barlindhaug. Han tror mulighetene søles vekk om ikke storhavna er ferdig om fem år. SIDE 6-7 Venter på tid og pris I årevis har Mack fått høre at de skal få ny industritomt på Tønsnes. Men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris. SIDE 8-9 Satser ungt Eksportutvalget for fisk er svært fornøyde med sin tilgang på ung kompetent arbeidskraft. SIDE 18-19

2 T Leder e m a : Våkn opp fremtiden kaller og mye står på spill! Nok en gang er det nødvendig å sette et kritisk blikk på tilrettelegging av næringsarealer i Tromsø. Kommunen opplyser at det for tiden er ca 20 bedrifter på venteliste for ny lokalisering. Dette er både nye bedrifter som vil etablere seg, eller eksisterende som vil relokalisere virksomheten eller utvide grunnen for å optimalisere driften. Kommunen på sin side toer sine hender mens de forklarer treg saksbehandling med ubesatte stillinger og mangel på arealer i kommunalt eie. Våre medlemmer oppgir tilrettelegging av næringsarealer som prioritet nr 1 for Næringsforeningen. Det er alvorlig når vi kontaktes av ærverdige bedrifter som er i ferd med å resignere og flytte bedriften med seg til nabokommunene. I et overordnet konkurransebilde blir vi svært bekymret for at regionen får et næringsfiendtlig renommé. Det settes svært mye inn på det fremtidige Tønsneskortet, både når det gjelder industrihavn og relokalisering av bedrifter som Asko Nord og Mack. En opplagt bekymring er at området ikke vil stå klart før om mange år og da rekker vi ikke å komme i posisjon overfor Schtokman. Vi drister oss også til å stille et lite spørsmålstegn ved om samlokalisering av fremtidig havnerelatert offshorevirksomhet og plasskrevende engrosbedrifter med transport på vei vil gi store synergieffekter? Det er uansett nødvendig å vurdere flere områder for fremtidig næringsvirksomhet, og her nevnes både Olavsvern og Ramfjordmoen. Hele kommunen bør vurderes. I det siste har vi vært vitne til politikere som ikke forstår hvor viktig næringslivets verdiskaping er for den kommunale verdifordeling og realiser ing av valgløftene. Flere bedrifter betyr flere sysselsatte og høyere skatteinngang for en kommune. Avgifter i form av eiendomsskatt på næringsbygg og boliger er både direkte og indirekte næringsfiendtlig. Tromsø har et av landets høyeste prisnivåer på boliger, noe som skremmer potensielle arbeidstakere som næringslivet sårt trenger nå. Det samme gjelder for barnehagepersonell som kommunen trenger tilført for å oppfylle løftet om full barnehagedekning også det et viktig næringspolitisk tiltak. Legger vi på et høyt kommunalt avgiftsnivå, transportkostnader, CO2-avgifter, piggdekkavgift og generelt lavere lønnsnivå ja da snakker vi reelle konkurranseulemper! Verst er det at byene vi konkurrerer med; Stavanger, Bergen og Oslo, går motsatt vei og senker eller fjerner eiendomsskatten helt. Tæring etter næring er et godt, gammelt ordtak som alltid passer godt. Jeg vil be politikerne om å slutte med den krisemaksimerte retorikken hvor alt regnes om i sykehjems- og barnehageplasser. Vi skjønner at det må kuttes for å oppnå budsjettbalanse men da er det nyinvesteringer i form av større rådhus, badeland og nordområdemuseum som heller bør henge i en tynn tråd før man truer med å kutte i de lovpålagte oppgavene. På tampen av året vil vi ønske alle våre lesere en riktig god jul og et blankt, nytt år full av muligheter til å utvikle bedrift, ledelse og samarbeidet med andre gjerne utenfor kommunen. Øverst på ønskelisten har jeg selvsagt fred på jord, snille barn, lykke og god helse for mine nærmeste men like under har jeg: Visjonære, samarbeidsorienterte og handlekraftige politikere som skjønner at de må legge til rette for at verdiene kan skapes før de fordeles! Grete Kristoffersen direktør Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver:... Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør:...grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: Krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: Annonsepriser: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Kontakt:... Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no 2

3 AKTUELT Tar nye steg i «Kunnskapsbyen» Pro Bio Neutraceuticals og Breivoll Inspection Technologies har flyttet under samme tak i sentrum. Side 4-5 Trenger havn nå Industrihavna på Tønsnes er en forutsetning for at Tromsø skal få sin del av Schtokman-kaka, mener Johan Petter Barlindhaug. Side 6-7 Har ventet lenge nok Etter å ha ventet i flere år vet Mack bryggerier fortsatt ikke når de kan gå i gang med bygging på Tønsnes eller hva tomta kommer til å koste. Side 8-9 Står på pinne Tromsøs nye ordfører sier han vil gjøre det han kan for å legge forholdene til rette for næringslivet. Side Trekker seg ut Boligmarkedet er i endring. Syndikeringsmarkedet ser ikke på Norge i det hele tatt. SIDE TEMA Trendy med trainee Flere og flere skaffer seg trainee, men det private næringsliv er fortsatt noe skeptisk. Side INSPIRASJON Kultur gir konferanseboom «Alle» vil til Tromsø i januar. Stadig flere firma fra hele landet legger konferansene sine til Tromsøs vinterfestivaler. Side MEDLEMSNYTT Tar naskerne Driftig Sentrum har holdt kurs for butikkansatte om hvordan naskere og tyver kan tas. SIDE NYE MEDLEMMER Vi presenterer 18 av våre nye medlemmer. SIDE Akvaplan-niva driver prøvetaking i forbindelse med miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. A K T U E L T Mangler yrkessjåfører Nord-Norge mangler mellom 500 og 750 yrkessjåfører. Da hjelper det at noen krøkes så tidlig som Erik Hansen (18), som nylig tok førerkort for trailer. Side Kan miste Schtokman om ikke Tønsnes-havna står ferdig om fem år Schtokmanfeltet vil generere enorme verdier fra Barentshavet. For Tromsøs deltakelse er havna på Tønsnes avgjørende. Ord: Thomas Schanche heter for det lokale næringslivet i forhold til næringen ha kontorene sine i Nord-Norge. Bilde: Akvaplan-niva Schtokman. Det vil tiltrekke spesialselskap og leverandører, noe som vil få snøballen til å rulle, Det er utrolig mange ulike næringsaktiviteter i landsdelen som har tjent penger mener Vassmyr. I FAFO-rapporten «Varsel om vekst», publisert 13. november, konkluderes det med at i kjølvannet av Snøhvitutbyggingen. Alt fra de økonomiske ringvirkningene av petroleumsindustrien i nordområdene vil merkes vanvittig mange ganger større enn Snøhvit! Vi har allerede jobbet på Schtokman- blomster til busstransport. Schtokman er jo hovedsakelig i Sør-Norge. I Nord-Norge vil Likevel ser han mange av aspektene som feltet! bare enkelte enklaver bli berørt. Erfaringene fra Snøhvit, der bare nordfra Dersom vår bedrift, som leverer risiko- sen smiler under barten. Larsen er Manager kommer frem i FAFO rapporten. Den blide danske biologen Lars Henrik Lar- var involvert i utbyggingen av i alt , og sikkerhetsmessige analyser til oljebransjen, får oppdrag rettet mot Schtokman, så hovedkontor i Tromsø. I likhet med Vassmyr i of Marine Department i Akvaplan-niva, med bygger opp om de pessimistiske utsiktene. Men det er enda tid til å snu seg rundt for vil det bli håndtert fra Oslo og Stavanger. I Acona, gjenspeiler Larsens tittel den internasjonale profilen på selskapet. å forbedre situasjonen. Schtokmanfeltet vil dag ligger den tunge spesialkompetansen ikke være klart for produksjon før i der. Dersom vi skal ha håp om å opprette Akvaplan Niva har kontorer i Spania, Hvordan står næringslivet i Tromsø rustet til tunge nok kompetansemiljøer som kan Frankrike, Island og Russland, samt ansatte å kjempe om kontraktene i dag, og hvordan tilby Schtokman-operatørene kvalifiserte fra 14 nasjoner. Alle med høy utdanning. bør man posisjonere seg? tjenester, er vi nødt til å flytte driftinga av Avdelingen til Larsen jobber blant annet de nordnorske oljefeltene hit. For at det med miljø og forurensingsovervåkning av skal kunne skje, er vi avhengig av at det vann og luft i Barentshavet, der de også Bare fantasien setter grenser for ringvirkningene av Schtokman-utbyggingen! Goliat, Snøhvit og Nornefeltet trenger hjelp selskapene. blir utført leting og prøveboring i nord. utarbeider regler og prosedyrer for olje- Leder for Trømsøregionens petroleumsutvalg og Director New Venture i Acona ting nordover kan komme på tale. Uansett står på vår kundeliste. Vi har spesiell av flere drivverdige funn før en driftsflyt- Både Gazprom, Total og Statoil Hydro CMG, Kjell-Are Vassmyr, ser store mulig- bør de som driver med aktiv virksomhet i kompetanse på betydningen av inngrep Grenseløst Allerede på Schtokman! i havmiljøet, som for eksempel utvikling av infrastruktur, som inkluderer trasévalg for oljerørledninger, samt hvilke områder man kan eller bør unngå å bore i. Gjennom omfattende og tverrfaglige opparbeiding og tolking av prøver av sjøvann, havbunn, dyr og planter, produserer vi miljødokumentasjonen som prosjektene trenger. Det er en stor fordel for oss, markedsmessig og faglig, at vi er såpass internasjonale. Det gir oss et godt kontaktnett i tillegg til at vi enklere kommuniserer med våre kunder. En langvarig tilstedeværelse i Russland er også noe vi i stadig større grad nyter godt av. Likevel ser vi som et norsk selskap på det som en stor fordel at Statoil- Hydro har kommet inn i Schtokman. Operatørene må med sine korte tidsfrister uansett bruke de mest kompetente leverandørene. Vi liker å tro at vi er blant dem, sier han med et smil. Havna må på plass Andre lokale leverandører Larsen trekker frem, er Nofi, som er verdensledene på oljevernberedskap, samt Barlindhaug Utbygging. Johan Petter Barlindhaug, som har gått av som styreleder i Barlindhaug AS, er blant annet styreleder i det nystartede nordnorske oljeselskapet North Energy. Barlindhaug Havna i Tønsnes vil for Tromsø være avgjørende. Men dersom det er sant at havna ikke vil være på plass før om år, så er det for sent. Da har toget gått for Schtokman. Johan Petter Barlindhaug Kjell-Are Vassmyr er leder av Tromsøregionens petroleumsutvalg. mener Tromsø og Nord-Norge må fokusere på de fortrinn man allerede har. I forhold til Schtokman, bør vi blant annet satse på å levere logistikktjenester. Russland ligger fortsatt noe etter oss på det området. For at vi Tromsø skal kunne legge til rette for at nasjonale og internasjonale aktører skal kunne for eksempel sette sammen moduler til Schtokman, så er vi avhengi av en stor havn. Havna i Tønsnes vil for Tromsø være avgjørende, mener Barlindhaug. I Markant nummer 4-07 uttalte Tromsøs plan- og næringssjef, Jan Einar Reiersen at havna på Tønsnes trolig ikke vil være på plass før om år. Hvis det stemmer, så er det for sent. Da har toget gått for Schtokman. Bygging og utbedring av infrastruktur rettet mot Schtokman må være på plass innen fem år, da driftstart er antydet om sju år. For å kunne bli vurdert som seriøse samarbeidspartnere, er det en fordel å ha infrastrukturen på plass før operatørene velger sine partnere og leverandører, sier Barlindhaug. 6 7 Bli medlem nå! Klikk deg inn på vår nye hjemmeside og registrer deg i dag. Gratis medlemskap ut året. 3

4 A K T U E L T Forskning under samme tak ProBio Neutraceuticals og Breivoll Inspection Technologies har flyttet sammen på Nansenplassen. Målet er å lage et lite forsk ningsmiljø nede ved kaikanten i Tromsø. n Ord: Espen Andreassen n Bilde: Marius Fiskum Tanken bak er at vi skal skape et teknologisk miljø i bygget, og det var i den sammenheng vi var i kontakt med ProBio, forteller administrerende direktør i Breivoll, Arne Christian Vangdal. Bedriftene har begge sitt utspring i teknologi og forskning. ProBio Neutraceuticals har i løpet av de siste årene vokst til å bli en ledende leverandør i Europa av diettsupplement som omega-3 og antioksidanter. Breivoll Inspection Technologies har tilpasset teknologi som i utgangspunktet ble brukt til inspeksjon av båtskrog, og bruker den til inspisering av vannrør. Vokser raskt Begge firmaene har opplevd en stor utvikling de senere år. ProBio har passert en omsetning på 100 millioner kroner i året. Bedriften har hatt en formidabel vekst siden oppstarten i 2000, og er nå verdsatt til cirka 300 millioner kroner. De har nå rundt 80 ansatte. Selv om Breivoll ble etablert allerede i 2000 er det først nå de har greid å gjøre butikk av driften. De vokser, i likhet med ProBio, fra dag til dag. I juni 2007 var de kun tre ansatte, mens de i januar 2008 vil øke til ni. Ingen av dem har tenkt å bremse utviklingen med det første. Vi er nå i ferd med å etablere en egen lab i Tromsø for å i større grad gjøre egen forskning, forteller prosjektansvarlig i ProBio, Bjørn Krafft. Det meste av forskningen har for vår del skjedd utenfor byen. Vi har tatt frem det kommersielle i denne forskningen. Men vi er veldig interesserte i å få utviklet mer her oppe, svarer Vangdal. Høy internasjonal klasse For Krafft var det naturlig å dra fra Trondheim til Tromsø for å få sin doktorgrad i marinbiologi og zoologi. Han skryter av miljøet i Tromsø. For oss er det store fordeler å være her i Tromsø. Det er et oversiktlig miljø, det er kort vei, og det er lett å få kontakter. I et større miljø går man seg fort vill. Men det lille miljøet her er av høy internasjonal klasse og er anerkjent internasjonalt. Vangdal er enig i at det er mye god kom- Breivoll Inspection Technologies og ProBio Neutraceuticals har flyttet inn i samme bygg. Arne Christian Vangdal i Breivoll og Bjørn Krafft i ProBio ønsker å dra nytte av kompetansen i Tromsø. petanse i byen. Han ønsker å dra så mye nytte av den som mulig. Vi er interessert i å være en arbeidsplass som er interessant for studenter i Tromsø, spesielt innen teknologi og fysikk. Etter hvert mener de naboskapet kan bli fruktbart for begge bedriftene. Vi har akkurat flyttet, så vi ser ikke noen effekt av lokaliseringen ennå, men at det finnes et teknologisk miljø der det er en dialog, er jo en kjempefordel. 4

5 Lykkes med det meste NorInnova Invest har siden 1995 investert 56 millioner for å etablere forskningsbaserte bedrifter i Tromsø. Kun 2,5 av dem er tapt. Tre bedrifter fikk det ikke til. Innovasjonsselskapet har vært med på å etablere 40 bedrifter siden 1995, som i dag har cirka 400 ansatte. 30 av disse har de hatt eiendel i gjennom tiden, og 16 av disse er det fortsatt eierinteresser i. Ifølge administrerende direktør Karl Johan Jakola er det bare tre av bedriftene som ikke har greid å holde hodet over vannet. En av disse gikk konkurs og to har blitt avviklet. Det har vært veldig lite frafall. Vi har bare tapt 2,5 millioner kroner på disse tre mens vi har investert totalt 56 millioner gjennom tidene, sier Jakola. Stor risiko i høyteknologi Høyteknologi er et felt det er vanskelig å gjøre med suksess med. Likevel mener NorInnovadirektøren at de har fått det til. I vår bransje sies det at bare tre-fire av ti bedrifter lykkes. Vi har bare hatt tre av 30 som ikke har gått. Mange vil nok derfor si at vi har tatt for liten risiko, forteller Jakola. I Tromsø har det blitt bygd opp kompetanse på naturvitenskap og forskning i lang tid. Marin bioteknologi har blitt en av de store næringene i byen, og det er nettopp her NorInnova har sett sine beste resultater. Tromsø har mye på plass Rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, er leder for et uavhengig ekspertutvalg som skal være med å utforme nordområdepolitikken med tanke på kunnskap og forskning. Han mener Tromsø har mye på plass som tegner for at vi greier å utvikle kunnskapen i Nordområdene med base i Tromsø. Kort og godt er det fordi vi Ifølge Karl-Johan Jakola i NorInnova Invest har Tromsø absolutt mye kunnskap å by på. har et universitet tilknyttet internasjonalt veldig sterke miljøer som tiltrekker seg kompetanse. De er våre sterkeste kort og noe vi må videreutvikle, sier Aarbakke. Direktør i NT-programmet (Nyskapnings- og teknologiprogrammet i Nord-Norge), Bjørn Nilsen, gir universitetet i Tromsø mye av æren for det han betegner som en suksess. Det er positivt at universitetet gjør endringer i forhold til skjer rundt oss med tanke på Nordområdene. De har vist en positiv vilje, sier han. Kobler forskning og næringsliv Problemene ligger i kommersialiseringen. Det er en stor utfordring å åpne nye markeder for helt nye produkter. Forskerne må kompletteres tverrfaglig med folk med markedserfaring, sier Jakola. Det får han støtte fra Aarbakke på. Den kritiske faktoren er koblingen mellom næringslivet, forskning, miljø og den kompetente kapital, mener han. Hos NorInnova legges det til rette for at selskapene skal kunne trå inn på markedet. De første to-tre årene er selskapene i inkubator hvor de utveksler kompetanse om hvordan man utvikler bedriften. Når de lykkes ser vi jo, slik som med ProBio, at de blir lokomotiver. De har jo hatt 40 prosent økning i flere år. beskytter dine konkurransefortrinn Vurdering og bistand ved patentbeskyttelse av nye produkter Beskyttelse av design Beskyttelse av navn, logo, kjennetegn Kartlegging av andres rettigheter Lisensiering Konflikthåndtering Forskningsparken i Tromsø Postboks 6455, 9294 Tromsø Tlf nord@onsagers.no ONSAGERS AS ONSAGERS VEST ONSAGERS NORD ONSAGERS LTD. 5

6 Aktuelt Kan miste Schtokman om ikke Tønsnes-havna står ferdig om fem år Schtokmanfeltet vil generere enorme verdier fra Barentshavet. For Tromsøs deltakelse er havna på Tønsnes avgjørende. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Akvaplan-niva I FAFO-rapporten «Varsel om vekst», publisert 13. november, konkluderes det med at de økonomiske ringvirkningene av petroleumsindustrien i nordområdene vil merkes hovedsakelig i Sør-Norge. I Nord-Norge vil bare enkelte enklaver bli berørt. Erfaringene fra Snøhvit, der bare nordfra var involvert i utbyggingen av i alt , bygger opp om de pessimistiske utsiktene. Men det er enda tid til å snu seg rundt for å forbedre situasjonen. Schtokmanfeltet vil ikke være klart for produksjon før i Hvordan står næringslivet i Tromsø rustet til å kjempe om kontraktene i dag, og hvordan bør man posisjonere seg? Grenseløst Bare fantasien setter grenser for ringvirkningene av Schtokman-utbyggingen! Leder for Trømsøregionens petroleumsutvalg og Director New Venture i Acona CMG, Kjell-Are Vassmyr, ser store muligheter for det lokale næringslivet i forhold til Schtokman. Det er utrolig mange ulike næringsaktiviteter i landsdelen som har tjent penger i kjølvannet av Snøhvitutbyggingen. Alt fra blomster til busstransport. Schtokman er jo vanvittig mange ganger større enn Snøhvit! Likevel ser han mange av aspektene som kommer frem i FAFO rapporten. Dersom vår bedrift, som leverer risikoog sikkerhetsmessige analyser til oljebransjen, får oppdrag rettet mot Schtokman, så vil det bli håndtert fra Oslo og Stavanger. I dag ligger den tunge spesialkompetansen der. Dersom vi skal ha håp om å opprette tunge nok kompetansemiljøer som kan tilby Schtokman-operatørene kvalifiserte tjenester, er vi nødt til å flytte driftinga av de nordnorske oljefeltene hit. For at det skal kunne skje, er vi avhengig av at det blir utført leting og prøveboring i nord. Goliat, Snøhvit og Nornefeltet trenger hjelp av flere drivverdige funn før en driftsflytting nordover kan komme på tale. Uansett bør de som driver med aktiv virksomhet i næringen ha kontorene sine i Nord-Norge. Det vil tiltrekke spesialselskap og leverandører, noe som vil få snøballen til å rulle, mener Vassmyr. Allerede på Schtokman! Vi har allerede jobbet på Schtokmanfeltet! Den blide danske biologen Lars Henrik Larsen smiler under barten. Larsen er Manager of Marine Department i Akvaplan-niva, med hovedkontor i Tromsø. I likhet med Vassmyr i Acona, gjenspeiler Larsens tittel den internasjonale profilen på selskapet. Akvaplan Niva har kontorer i Spania, Frankrike, Island og Russland, samt ansatte fra 14 nasjoner. Alle med høy utdanning. Avdelingen til Larsen jobber blant annet med miljø og forurensingsovervåkning av vann og luft i Barentshavet, der de også utarbeider regler og prosedyrer for oljeselskapene. Både Gazprom, Total og Statoil Hydro står på vår kundeliste. Vi har spesiell kompetanse på betydningen av inngrep 6

7 Akvaplan-niva driver prøvetaking i forbindelse med miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Kjell-Are Vassmyr er leder av Tromsøregionens petroleumsutvalg. i havmiljøet, som for eksempel utvikling av infrastruktur, som inkluderer trasévalg for oljerørledninger, samt hvilke områder man kan eller bør unngå å bore i. Gjennom omfattende og tverrfaglige opparbeiding og tolking av prøver av sjøvann, havbunn, dyr og planter, produserer vi miljødokumentasjonen som prosjektene trenger. Det er en stor fordel for oss, markedsmessig og faglig, at vi er såpass internasjonale. Det gir oss et godt kontaktnett i tillegg til at vi enklere kommuniserer med våre kunder. En langvarig tilstedeværelse i Russland er også noe vi i stadig større grad nyter godt av. Likevel ser vi som et norsk selskap på det som en stor fordel at Statoil- Hydro har kommet inn i Schtokman. Operatørene må med sine korte tidsfrister uansett bruke de mest kompetente leverandørene. Vi liker å tro at vi er blant dem, sier han med et smil. Havna må på plass Andre lokale leverandører Larsen trekker frem, er Nofi, som er verdensledene på oljevernberedskap, samt Barlindhaug Utbygging. Johan Petter Barlindhaug, som har gått av som styreleder i Barlindhaug AS, er blant annet styreleder i det nystartede nordnorske oljeselskapet North Energy. Barlindhaug Havna i Tønsnes vil for Tromsø være avgjørende. Men dersom det er sant at havna ikke vil være på plass før om år, så er det for sent. Da har toget gått for Schtokman. Johan Petter Barlindhaug mener Tromsø og Nord-Norge må fokusere på de fortrinn man allerede har. I forhold til Schtokman, bør vi blant annet satse på å levere logistikktjenester. Russland ligger fortsatt noe etter oss på det området. For at vi Tromsø skal kunne legge til rette for at nasjonale og internasjonale aktører skal kunne for eksempel sette sammen moduler til Schtokman, så er vi avhengi av en stor havn. Havna i Tønsnes vil for Tromsø være avgjørende, mener Barlindhaug. I Markant nummer 4-07 uttalte Tromsøs plan- og næringssjef, Jan Einar Reiersen at havna på Tønsnes trolig ikke vil være på plass før om år. Hvis det stemmer, så er det for sent. Da har toget gått for Schtokman. Bygging og utbedring av infrastruktur rettet mot Schtokman må være på plass innen fem år, da driftstart er antydet om sju år. For å kunne bli vurdert som seriøse samarbeidspartnere, er det en fordel å ha infrastrukturen på plass før operatørene velger sine partnere og leverandører, sier Barlindhaug. 7

8 AKTUELT Tiden renner ut for Mack Kommunal sendrektighet holder industrien tilbake Veien til et nytt industriområde på Tønsnes er brolagt med gode intensjoner, men gjennomføringen er svært treg. Macks Ølbryggeri føler de har vært altfor tålmodige. n Ord og bilde: Thomas Schanche Det er som å stille til start i en 100-meterfinale med en betongklump rundt foten! Slik beskriver direktør Harald Bredrup i Macks Ølbryggeri den industrielle situasjonen selskapet er kommet i etter at kommunen har brukt flere år på å utrede ny industritomt. I Norges arealmessig største bykommune burde det være mulig å få på plass rimelige og egnede industritomter innen rimelig tid. Det er positivt at man får tak i rette vedkommende i kommunen og at de er velvillige, men spørsmålet er om gjennomføringsevnen står i stil med viljen. Ting tar rett og slett for lang tid, sier Bredrup, og får støtte fra Asko Nord som hevder de taper penger hver eneste dag mens de nå venter på ny tomt. I en kommentar til relokaliseringen av Mack og Asko Nord, sier enhetsleder for byutvikling, Erik Øwre, at reguleringsplan og konsekvensutredning for industriområdet på Tønsnes vil bli lagt frem for kommunestyret i desember. Dersom dette blir godkjent, vil vi kunne I en tynt befolket landsdel burde rimelige industritomter være et av få fortrinn. Harald Bredrup Mack Bryggerier er på overtid og vel så det i lokalene i sentrum. De er lovet ny tomt på Tønsnes, men vet fortsatt ikke når og til hvilken pris. behandle en bebyggelsesplan innen tre-fire måneder. Tidspunktet for en eventuell flytting vil blant annet være avhengig av hvor fort bedriftene sender inn nødvendige søknader, som privat forslag til bebyggelsesplan og byggemelding. Det springende punktet ser ut til å være pris. Kostnadene for opparbeiding av tomta er ikke avklart enda, da det er en del myr i området. Behandles like dårlig Macks Ølbryggeri sliter i dag med umoderne lokaler i et sentrumsområde, stadig mindre egnet for industri. Vi føler oss malt inn i et hjørne. Det er ulønnsomt å investere i oppgradering av våre nåværende lokaler med den korte tidshorisonten vi ser for oss i sentrum. Selv om vi har effektivisert så mye lokalene tillater, er ikke effektiviteten tilfredsstillende i den konkurransesituasjonen vi er i. Vi kan ikke komme til våre kunder med unnskyldninger om treg saksbehandling. Macks hovedproblem så langt er at bedriften ennå ikke har fått oversikt over de totale kostnadene for en ferdig opparbeidet tomt på Tønsnes. Slik kan de ikke vurdere hvorvidt deres økonomiske forutsetninger for prosjektet holder mål, eller om de må se seg om etter andre alternativer. Bredrup siterer humrende en aktør som vurderte å etablere seg i Tromsø. Vedkommende var lei av lokale gutteklubber i de mindre byene utenfor Oslo og sa følgende: «Likebehandling er et positivt trekk ved Tromsø kommunes saksbehandling. I Tromsø kommune blir alle behandlet like dårlig!» Skien vs Tromsø Mack-konsernet er i samme situasjon i Skien, der industrilokalene til Trio bryggerier er 8

9 AKTuelt Ordfører Arild Hausberg bedyrer sin vilje til næringslivsfokus under sin visitt hos Næringsforeningen og direktør Grete Kristoffersen. Tromsøs nye ordfører ønsker et godt samarbeid med næringslivet, og mener at kommunen skal stå på pinne for å legge forholdene til rette for en god næringsutvikling. På pinne for nærin n Ord: Marit Garfjeld n Bilde: Marius Fiskum Når nye bedrifter som vil etablere seg i Tromsø henvender seg til oss, skal alarmen i Rådhuset gå, blålyset settes på og vi skal kle oss for fest, konstaterer Tromsø-ordfører Arild Hausberg (Ap). I samtale med direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen, er han krystallklar på at Tromsø kommune er innstilt på et godt samarbeid med næringslivet. For å forberede seg, har han snakket med rådmannen for å stake kursen for et slikt samarbeid. De er enige om at rådmannen og ordføreren begge skal være involvert, i tillegg til å ansette en rådgiver for å styrke kommunens næringslivskompetanse. Dette håper han vil være på plass i løpet av kort tid. Ikke minst fordi han vil at Tromsø skal markere seg i forhold til nordområdesatsingen. Jeg har allerede snakket med ordførerne i Hammerfest og Alta, og skal ta kontakt med flere i Finnmark. Når vi skal jobbe videre med planene er det viktig å komme i samarbeidsposisjon med finnmarksbyene, sier Hausberg. Raskere saksbehandling Ambisjonen til Hausberg er å få til et like bra fokus på næringslivspolitikk som hans forgjenger Herman Kristoffersen hadde. Prioriteringslista over aktuelle saker er laget. Blant annet er det innledet kontakt med miljøer i Murmansk for å få til bedriftssamarbeid med tanke på fremtidige etableringer. Av nærere ting ble det i valgkampen fokusert på enklere og raskere saksbehandling i Plan- og Næringsetaten, noe Kristoffersen mener er essensielt for et godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Bedrifter som kontakter oss må oppleve at de treffer saksbehandlere som kjenner næringslivet og som er familiær med behovet næringslivet har og overholder tidsfrister. Jeg ønsker at vi kommer dit at når bedrifter vil etablere seg i Tromsø og sier de trenger kvadratmeter til næringsbygg, kan vi hoppe til. Noen betingelser må på plass før vi får til dette, blant annet mangler vi i dag fem saksbehandlere, sier Hausberg. Grete Kristoffersen er enig. Vi hører at rundt 20 bedrifter er interessert i å etablere seg i Tromsø, men mangler arealer. Her trenger vi å styrke samarbeidet mellom kommunen og næringslivet. Jeg er overbevist om at vi sammen kan gi god service til nye bedrifter. Men for å komme dit, må Kommuneplanen gjøres ferdig. Langsiktighet og forutsigbarhet betyr alt. Kommuneplanen er jo hovedredskapet som både næringslivet, utbyggere politikere og offentlig administrasjon må forholde seg til. 10

10 gslivet den må gjøres ferdig snarest, krever hun. Hausberg svarer at Kommuneplanen skal stå ferdig før jul, og Sentrumsplanen være klar i løpet av januar. Voksesmerter Kontakten med kommunene i Nord-Troms er en satsing som har vært viktig for Næringsforeningen den siste tiden. Tromsø har i en undersøkelse som ble presentert i Markant tidligere i år blitt beskyldt for å være en dårlig «storebror». Det dårlige ryktet vil Hausberg gjøre noe med. Tromsø kommune er bevisst på at vi er en slags storebror. Det forventes også at vi skal ta initiativ til samarbeid med kommunene rundt oss, og det skal vi gjøre. Blant annet vil vi etablere et strategisk næringsselskap som skal få opp prosjekter som passer for Nord- Troms og Karlsøy. Hva vil man få ut av et samarbeid med de omliggende kommunene? Det er viktig å ha et godt naboforhold og samarbeide godt. Om det bare syder og koker i Tromsø, er det ikke sunt, verken for oss eller de andre kommunene. Tromsø er avhengig av at det går bra også i kommunene i omlandet. Vi har voksesmerter så det holder, sier han. Bedre tilbud til sykmeldte arbeidstakere For at sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake til arbeid, gis nye muligheter gjennom kjøp av helsetjenester. Ordningen omfatter Avklaring Arbeidsretta rehabilitering Oppfølging Ta kontakt med det lokale NAV-kontoret. Mer info på 11

11 A k t u e l t Daglig leder Ronny Hansen på Actas tromsøkontor ser markeder med større oppside utenlands. Investerer mer i næringsbygg? Tregt og synkende boligsalg skremmer småinvestorer ut av boligmarkedet. Næringsbygg kan bli den neste eiendomsboomen. n Ord og bilde: Thomas Schanche På finn.no lå det 21. november 764 boliger til salgs i Tromsø. I Stavanger, som har nesten dobbelt så mange innbyggere som oss, er tilsvarende tall 415. Omløpshastigheten på boligsalg er nå på hele 43 dager. Samtidig krever bankene nå at lånetakere selger egen bolig før de kjøper ny. Dette bidrar til økt tilsig av selgere og færre kjøpere. Nord-Troms Tingretts statistikk for oktober viser at antall tvangssalg nær er tredoblet i forhold til i fjor. I følge beregninger gjort av NRK, har gjennomsnittlig fellesgjeld på boliger i Tromsø økt fra kr til kr på ett år. Bekymring for å betjene rentedelen av fellesgjelden etter at avdragsfriperiode er over, kan føre til at mange ønsker å selge seg ut av borettslag med høy fellesgjeld. Mange investorer tvinges også til å selge leilighetene sine i borettslag om de har kjøpt flere. Flere borettslag effektuerer nemlig lovendringen i borettslags- og boligbyggelagsloven som kom i Hver person kan kun eie én andel i hvert borettslag. Lovendringen skulle bidra til å dempe boligspekulanters prisdrivende innvirkning. Summen av dette bidrar til at mange begynner å se seg om etter andre investeringsobjekt. I prinsippet bør det være større muligheter for god avkastning på næringseiendom enn bolig, sier næringsmegler Espen Martinussen ved EiendomsMegler 1 i Tromsø. Han er nøktern og forsiktig optimist i forhold til markedet fremover. Bakgrunnen for dette er at boliger gjennomsnittlig prises vesentlig høyere enn næringsareal. Men i praksis er dette en for enkel konklusjon. Mulighetene for lønnsomhet varierer betydelig med hvilken 12

12 type næringseiendom det er snakk om, og i særlig grad med hvilken kompetanse og finansiell tyngde den aktuelle investor har. Lagerbygg Lagerbygg kan være aktuelle investeringsobjekt. Det er mangel på denne type areal. Kjøperne er gjerne gjenbrukere eller investorer som har leietakere eller er optimistisk i forhold til fremtidig utleie. Men mest fart er det i kontorsegmentet, der det tidligere var leietakers marked. Leieprisene er i ferd med å øke i takt med økte krav til kvalitet. Disse objektene krever gjerne betydelige investeringer i tillegg til kjøpesummen for å oppnå utleie. Oppnåelse av lønnsomhet forutsetter også god kompetanse innenfor rehabilitering og eiendomsdrift. Det er få slike bygg som er aktuelle for private småinvestorer. Syndikeringsmarkedet føler Martinussen er uttømt. Næringsmegler Espen Martinussen i EM1 ser få næringsbygg i Tromsø som egner seg for private småinvestorer. Norge uaktuelt ACTA er størst i Norge på syndikering av eiendom. Daglig leder på tromsøkontoret, Ronny Hansen, ser ingen fremtidige syndikeringsprosjekt i Tromsø. Heller ikke i resten av landet. Når vi får tilbud om kontorbygg sentralt i Atlanta eller på Manhattan til en lavere kvadratmeter pris en i Oslo, så er ikke Norge noe vi ser på lengre. For at et syndikeringsprosjekt i Norge skal gi den avkastningen våre kunder forventer, er vi avhengig av at eiendomsprisene stiger. Den risikoen kan vi ikke ta på vegne av våre kunder, og selger oss faktisk ned her. Vi er ikke negative til eiendomsmarkedet i Norge, men ser andre markeder som mer lukrative, sier Hansen. FAKTA Syndikering av eiendom: Spleiselag der private og profesjonelle aktører sammen finansierer eiendomsprosjekt. Avkastningen kommer fra leieinntekter etter at kostnader er trukket fra. Andelene kan øke og synke i verdi i takt med eiendomsmarkedet. Damenes Karl Johan Næringslokalene i det nye Karl Johankvartalet er svært attraktive. Vi får daglig nye henvendelser fra interesserte. Til nå har vi over 30 på lista. Men det betyr ikke at vi ikke ønsker flere. Vi er på jakt etter den rette miksen av butikker, sier Yngve B. Lyngh i Team2 AS som står bak utbyggingen. Primært ønskes det butikker knyttet opp mot moter. Og da spesielt for kvinner. Vi tenker at det skal bli et slags damenes Karl Johan. Vi ser for oss trendy klær, motesko og raffinert undertøy. Men vi har fått henvendelser fra både frisører, møbelforretninger og kafeer. Nå skal vi sette oss ned og se på hva som passer sammen her, sier han, som skjønner hvorfor lokalene er attraktive. Det har ikke vært noen store bygg som er kommet til siden Nerstranda. I tillegg ligger det i en attraktiv del av byen. Butikkene får ingen fellesarealer. Hver av de fem butikkene får sin egen inngang fra gata. Rålokalene være ferdig 15. februar, og innflytting er planlagt i mai. sterk partner DnB NOR - Lokalbanken med storbankens ressurser For mer informasjon, kom innom et av våre bankkontorer, ring oss på eller se 13

13 Aktuelt 18 år og nybakt trailersjåfør Eirik Hansen er noe så sjeldent som en tenåring med førerkort for trailer. n Ord: Roy-Morten Østerbøl n Bilde: Marius Fiskum Vanligvis er det ikke mulig å ta sertifikat på tunge kjøretøy før fylte 21 år, men transportfagelever på videregående skoler får lov å kjøre opp når de fyller 18. Det er nettopp dette Eirik har gjort gjennom Breivika videregående skole. I juli fikk han lærlingkontrakt med Henning Mortensen kran og transport AS, hvor han skal være i to år. Tromsøfirmaet har aldri tidligere opplevd at en 18-åring allerede har sikret seg et sertifikat med stempel på BE, CE, M og T. Med alle disse bokstavene kan Eirik i teorien faktisk kjøre tungtransport over hele verden. Tidlig krøkes Eirik, som er vokst opp på Kvaløya, har i grunnen aldri vurdert noe annet yrke enn tungtransport. Jeg har alltid villet bli trailersjåfør, siden faren min har vært lastebilsjåfør. Jeg er vokst opp med dette. Og hva sa faren din når du klarte lappen så tidlig? Han ble glad. Oppover årene har han gitt mange råd og tips i forhold til kjøring. Han har lært meg masse om alt fra ryggeteknikker til brøyting og sandstrøing, forteller tenåringen, som har semitrailere som sitt favorittkjøretøy. Hva er det egentlig som fasinerer deg med denne type kjøretøy? Motoren, svarer han kontant, men legger til etter en tenkepause: Og alt utstyret inni traileren. Vi har alt vi trenger, som for eksempel tv, data, kjøleskap og gode senger. Komforten er generelt veldig bra. Trailerne vi kjører med har også mye godt teknisk utstyr som gjør langturer behaglige, sier Eirik og nevner samtidig gode stoler, avansert cruisekontroll og lite støy som flere av fordelene til en trailersjåfør. Neste mål Ifølge Henning Mortensen vil Eirik i sin 18-åringen Eirik Hansen har alltid hatt lyst til å bli trailersjåfør. lærlingperiode få mange forskjellige oppdrag. Han må blant annet bryne seg på kranbil, krokbil og spesialsemitrailer i årene fremover. I neste omgang skal han også ta mobilkransertifikat. Eirik innrømmer at han også planlegger å ta lappen på tung motorsykkel, men det må han vente med til han blir 21. Hva blir ditt neste mål? Jeg satser på å ta fagprøven om ett og et halvt år. Deretter ønsker jeg meg fast jobb, sier den sindige 18-åringen som i fritida liker telemarkskjøring og toppturer. Men akkurat nå ser han mest mulig fram til kjøretrening med en Scania R 500. Jeg gruer meg ikke til noe slags forhold som kan vente meg på veiene. Jeg skal i prinsippet være forebedt på alt, men han innrømmer at det ikke blir så dumt å ha med seg en erfaren kollega når det skal kjøres stykkgods over hele landsdelen. 14

14 Trenger flere sjåfører Nord-Norge mangler cirka yrkessjåfører, mens det på landsbasis er snakk om hele Og dette skjer i en bransje hvor arbeidstidene er regulert og lønningene har økt. Sommarøya Vi sliter med rekrutteringen til yrket. Det hadde vært fint med flere søkere, jobber er det nemlig flust av, sier Odd Hugo Pedersen, distriktssjef i Norges Lastebileier- Forbund, avdeling Troms og Finnmark Men hvorfor har det blitt sånn? Det er nok et sammensatt problem. Problemet gjelder nok for mange næringer. Det er generelt stor etterspørsel etter arbeidskraft. Konkurransen om ungdommen er stor, forteller Pedersen. Han kan også fortelle at mange voksne som gjerne vil ta sertifikat blir forhind ret av kostbar finansiering. Et førerkort for tunge kjøretøy koster nemlig til sammen mellom og kroner. Bedrift ene kan sjelden Det er manko på sjåfører i transportbransjen, selv om lønningene har økt og arbeidstidene er regulert, ifølge Odd Hugo Pedersen, distriktssjef i Norges Lastebileier-Forbund avdeling Troms og Finnmark. ta på seg den kostnaden for de interesserte, og det er samtidig ganske få som får et slikt førerkort gjennom arbeidsmarkedstiltak. Hva kan gjøres? Vi må kanskje markedsføre oss enda bedre opp mot ungdommen i dag, spesielt før de begynner på videregående skole. Mange vet for eksempel ikke at mangel på sjåfører i bransjen skaper høyere lønn for de ansatte. Altså, i dag er det veldig få firmaer som bare kan tilby tarifflønn til sine sjåfører, forteller Pedersen info@sommaroy.no tlf beskytter dine konkurransefortrinn Vurdering og bistand ved patentbeskyttelse av nye produkter Beskyttelse av design Beskyttelse av navn, logo, kjennetegn Kartlegging av andres rettigheter Lisensiering Konflikthåndtering Forskningsparken i Tromsø Postboks 6455, 9294 Tromsø Tlf nord@onsagers.no ONSAGERS AS ONSAGERS VEST ONSAGERS NORD ONSAGERS LTD. 15

15 Tema: TRAINEE TRENDY MED TRAINEE Byen og landsdelen skriker etter kvalifisert arbeidskraft. I hvilken grad kan traineeordninger være virkemiddel for å lokke hjernekraft nordover, samt beholde den vi har? Fins det bedre alternativ? n Ord: Thomas Schanche I 2004 gikk Sparebank1 Nord-Norge, Mack/Biotech og TFDS sammen om en traineeordning. Media presenterte i pompøse vendinger de 15 kandidatene som morgendagens toppledere i landsdelen. Bedriftene selv var noe mer nøkterne i sine mål for prosjektet. Hilde Kringlebotten Olsen, som hovedsakelig var trainee i Sparebanken1 Nord-Norge, antyder at banken ville vært fornøyd så lenge kandidatene ble i landsdelen. Filosofien var at det som var bra for bankens kunder også ville begunstige banken. Fantastisk start Det var en fantastisk start på yrkeskarrieren, sprudler Kringlebotten Olsen, som i dag jobber for Ernst & Young i Tromsø. Blant annet mot nettopp Sparebank1. Jeg bodde i Oslo og ville neppe ha flyttet nordover hadde det ikke for traineeordningen, siden det var få stillinger å søke på her oppe. Som trainee fikk vi en veldig god innsikt i bedriftenes produkter, verdier og visjoner. Daglig oppfølging av spesialister innenfor de ulike fagområder var inspirerende. Vi fikk også muligheten til i praksis finne ut hva vi egnet oss best til, siden vi ikke var forutbestemt for spesielle stillinger etter at traineeperioden var over. At seks-sju av kandidatene fortsatt er i Nord-Norge og bare fire-fem i vertsbedriftene, må fisjoner, fusjoner og forhold utenfor bedriftene ta mye av skylden for. At det var et pilotprosjekt med mange ukjente faktorer, er også en årsak til at vertsbedriftene hadde delte erfaringer med prosjektet. Går bort fra traineeordning Sparebank1 Nord Norge har nå gått helt bort fra traineeordningen. Personalsjef Siv Eggesvik mener det er viktigere å fokusere på folk de vet ønsker å jobbe i bedriften. Alle nyansatte skal gjennom et tre måneder langt utdanningsprogram for å sikre at det faglige og verdimessige er på plass. Vi ønsker å tiltrekke oss arbeidskraft gjennom å være en attraktiv arbeidsplass som utvikler den enkelte. Erfaringen vår viser at det er fortsatt det eneste som virker. Som finanskonsern i Nord-Norge, mener vi at vi kan tilby spennende og varierte oppgaver. Men vi mener fortsatt at samarbeid mellom bedrifter er veien videre for å trekke arbeidskraft nordover. Ofte har aktuelle kandidater partnere med høy utdannelse. For å få disse til å bli i landsdelen, er det viktig at vi i bedriftene samarbeider og synliggjør mulighetene, mener Eggesvik. Vi trakk nok delte erfaringer fra traineeprogrammet slik det ble gjennomført. Det var komplisert å gjøre dette i samarbeid med og i tett avhengighet med andre bedrifter med betydelig forskjellige forutsetninger, uttaler kommunikasjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten ASA (tidligere TFDS). Vi ville nok, om det skulle bli aktuelt, vurdert å gjennomføre 16

16 »» det på egen hånd. I dag har selskapet ingen umiddelbare planer om å starte et slikt program, men har vi alltid bruk for dyktige folk. Nyttig Direktør Harald Bredrup i Mack ser nytten av programmet selv om de solgte ut fiskeridelen som var mest relevant for traineene de tok inn fra Fiskerihøgskolen. Vi fikk satt fokus på virksomhetsområder vi ellers ikke tar oss tid til, samtidig som vi fikk innspill fra ferske nyutdannede øyne. Samarbeidsmodellen i traineeprosjektet synes vi var gunstig. Som de fleste andre bedrifter i Nord Norge har vi ikke tid og penger til å håndtere et såpass omfattende program alene. Personlig synes Bredrup det er vel så viktig å stimulere folk med litt erfaring utenfor landsdelen til å komme hjem. Vi har bruk for folk som kan komme med nye impulser. Vi trakk nok delte erfaringer fra traineeprogrammet slik det ble gjennomført. Stein Lillebo FAKTA Nyttige evner som trainee En analytisk evne til å sette seg kjapt inn i ulike problemstillinger Evnen til å systematisere og strukturere store mengder informasjon Evnen til å arbeide prosjektbasert, samt å kunne problematisere og nyansere nye tema I tillegg må en sette seg inn i virksomhetens kjerneområder Et pluss er at man i utgangspunktet ikke kjenner feltet, og dermed kan bringe nye perspektiv på banen (Kilde: Karrieresenteret) Lærling vs trainee En lærling har en fagopplæring etter en fastsatt plan som en del av sin utdannelse. Mens en trainee er ferdig med sin utdannelse, og er ute etter mest mulig relevant praksis. Det er også forskjell angående ansvar. En trainee har flere plikter, mer frihet og gjør mer selvstendig arbeid enn en lærling. Lærlingen er dessuten under fullt oppsyn av sin arbeidsgiver. (Kilde: Karrieresenteret) - En trainee er en fagutdannet person som tas inn ved en bedrift som aspirant for videre spesialopplæring. Et minstekrav er ofte fire års høyere utdanning eller mer. Hovedvekten av søkere har imidlertid mastergrad eller hovedfag. - Traineen får prøvd seg på flere avdelinger innenfor en virksomhet, bygd nettverk på tvers, og innblikk i ulike verdier og arbeidsformer innen en og samme bedriftskultur. - Programmene kan strekke seg fra cirka et halvt år til to år. Inkludert i programmene følger ofte oppfølgning med kontinuerlige samlinger og personlig mentor. - Lønn varier med type program eller avtale og mange blir tilbudt fast stilling etter endt traineeløp. 17

17 Tema: TRAINEE Lovende med internship Norges Fiskerihøgskole (NFH) kan ha funnet et godt svar på de utfordringene traineeprogrammene stiller bedriftene ovenfor: Internship en amerikansk modell som Monica Lewinsky har udødeligjort. n Ord: Thomas Scanche n Bilde: Marit Garfjeld»» Lewinsky lærte utvilsomt mye under sitt opphold som internship i Det Hvite Hus. Internship innebærer at studentene et godt stykke inn i studiene blir utplassert hos aktuelle bedrifter. Det er ikke noe krav til store opplæringsprogram for studentene. De går rett inn i den daglige driften og mottar en moderat lønn for strevet. Til gjengjeld får de verdifull arbeidserfaring, mulighet til å markedsføre seg selv, samt få inspirasjon til å skrive masteroppgave. Bedriftene får tilgang til studenter med oppdatert kunnskap, rimelig arbeidskraft og mulighet til å bli inngående kjent med fremtidige jobbsøkere. Ifølge rektor ved Fiskerihøgskolen (NFH), Jan-Eirik Angell Killie, er kontaktpunkt mellom studenter og næringsliv noe høgskolen fokuserer på. Tidligere var arbeidserfaring fra fiskerinæringa et opptakskrav til fiskerikandidatstudiet. Mot vårt ønske ble slike opptakskrav forbudt i universitetsloven. Det tvang oss til å tenke nytt. Et av resultatene er internshipordninga, og ordningen omfatter alle våre studieprogram. Lav terskel De tre første i internshipprogrammet til NFH er Mari Ingebrigtsen, Tor Larsen og Håvard Myreng. De har alle avsluttet et treårs bachelorstudium og er klar for masteroppgaven. I februar avslutter de et ett års internship ved Eksportutvalget for fisk (EFF). Tor Larsen, som ønsker å jobbe i en eksportrettet fiskeribedrift trekker frem at terskelen for å inngå en internshipavtale er lav både for studenten og arbeidsgiveren. Selv om det blir lagt ned lite ressurser i ordninga, får vi veldig god hjelp og støtte fra arbeidsgiver. Siden vi er tre stykker i samme båt, får vi og også god støtte fra hverandre. Håvard Myreng, som gjerne vil bli markedsanalytiker i fiskerinæringa fokuserer på arbeidserfaringen de får. Det er få attraktive stillinger man kan gå rett inn i etter studieslutt. Alle etterspør erfaring, noe vi jo får her. Mari Ingebrigtsen, som i fremtiden håper på å representere en fiskeribedrift i utlandet, påpeker den bratte læringskurven de har hatt. Omsatt i vekttall har dette vært svært gunstig. Det er tilfredsstillende å se teori i praksis. Det er også inspirerende i forhold til masteroppgaven vi snart skal skrive. 18

18 Suksessfaktorer Dersom man ønsker å gå i gang med en traineeordning i sin bedrift, kan det være nyttig å se på erfaringene til aktørene med mest suksess og flest jobbsøkere innen denne formen for rekruttering som Posten Norge. Her er noen av traineekoordinator Anne Berit Bratlies mulige suksesskriterier for et vellykket traineeopphold: - Ha en strategi på hvilken kompetanse som trengs i bedriften i fremtiden og ikke nødvendigvis i dag. - Ikke ta inn flere kandidater enn man vet man kan håndtere tilfredsstillende. - Lag en konkret plan for hva slags type stillinger kandidatene skal dekke før traineeperioden starter. Tidligere traineer er et av de viktigste markedsføringsredskapene mot høgskoler og universiteter. Dersom de ikke får spennende stillinger, kan det skade omdømme til bedriften. - Unngå kandidater med smalt interesseområde. Bredt kompetansefelt gir større sjanse for at kandidatene, i en verden i endring, fortsatt er aktuell etter at traineeperioden er over. - Tenk utenfor boksen! Kandidater med ulik erfaring og bakgrunn enn deg selv og dine kolleger kan tilføre bedriften kompetanse dere ikke viste dere trengte. - Sett av en mentor som traineene kan ha som fast sparringspartner. - Ikke ekskluder kandidater med arbeidserfaring. - Det å være kjent som en attraktiv arbeidsplass er en veldig viktig faktor innefor rekruttering. (Kilde: Posten)»» Enkel parkering i sentrum P P F.v. Tor Larsen, Mari Ingebrigtsen og Håvard Myreng deltar i Eksportutvalget for fisks internship-program. Her sammen med personaldirektør Rigmor Abel. Tilgjengelig 24 timers parkering i sentrum P Strålende fornøyd Personaldirektør ved EFF, Rigmor Abel, er strålende fornøyd med ordningen. EFF har siden 1997 hatt ulike trainee- og praksisprogram med opptil fire års varighet. Et overveldende flertall av tidligere kandidater har blitt rekruttert til fiskerinæringa. Vi har faktisk like høye mål med internshipprogrammet som vi hadde med tidligere traineeprogram. Siden dette er arbeidstrening og ikke opplæring, samt at Fiskerihøgskolen administrer programmet, er kostnader og tidsbruk fra vår side minimal. Det vi får er sprudlende, friskt ungt blod inn i organisasjonen. Dyktige folk som vi har stor nytte av. Av erfaring har vi lært at vi bør gjøre en forventningsavklaring med kandidatene før de kommer til oss. Vi vil gjerne synliggjøre hva vi kan forvente av hverandre slik at det ikke oppstår unødvendige skuffelser underveis. Videre er det viktig å gjøre dem oppmerksom på hva de har lært underveis. Viktig, om ikke annet så for moralen. Enkelt både kort og myntbetaling Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, 180 P-plasser på Seminaret Rimelig nattparkering Kun 5,- pr time i Fjellet P-hus mellom maksimalt 20,- for hele tidsrommet. Ypperlig og billig parkering for deg som bor i sentrum. Flere fordeler kommer: utvidelse av Fjellet P-hus med ca. 500 P-plasser og heis opp til fortauet på oversiden av Gyllenborg skole. Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.:

19 Tema: TRAINEE Tom Erik Forså (til venstre), velferdsansvarlig i Studentstyret i Tromsø, Øyvind Mikalsen, studentstyreleder ved UiT og Lars Buseth ved Karrieresenteret på UiT er opptatt av å skape flere møteplasser for studenter og næringsliv i nord. På årets Arbeidslivsdag var 40 virksomheter og viste seg frem på Universitetet i Tromsø.»» Tilbyr tilgang til næringslivet Studentene ved universitetet og høgskolen i Tromsø har fått åpnet en ny dør til næringslivet i regionen. Stine Meier Didriksen, trainee i Næringsforeningen, opplever at studentene har behov for en arena der de kan møte næringslivet underveis i studiet. n Ord: Hilde Sander Meling og Roy-Morten Østerbøl n Bilde: Marius Fiskum Gjennom medlemskap i næringsforeningen får studentene tilgang til nettverk, invitasjon til kunnskapslunsjer og debatter og muligheter for kontakt med potensielle arbeidsgivere i studietiden. Det har i lang tid vært rettet et fokus på hvor vanskelig det er for nyutdannede i Tromsø å få seg jobb i landsdelen. Dette ønsker både studenter og næringslivet å gjøre noe med. Arbeidslivsdagen, som ble arrangert 25. oktober, er et av de konkrete tiltakene for at bedrifter og potensielle arbeidstakere skal treffe hverandre. Her er både lokale og nasjonale aktører som markedsfører seg for tromsøstudentene, opplyser Tom Erik Forså, velferdsansvarlig i Studentstyret i Tromsø. Plass til flere 40 virksomheter hadde tatt turen til universitetet, og halvparten av disse kom fra landsdelen. Vi har plass til mange flere i årene som kommer. Det er viktig for studentene å se hva som finnes. Både de som akkurat har startete studiene, de som er midtveis og de som uteksamineres har behov for å møte næringslivet, sier Lars Buseth ved Karrieresenteret på UiT. Mellom 700 og 800 studenter var innom Arbeidslivsdagen i år. Det er vilje både fra næringslivet, universitetet og kommunen 20

20 til å tilrettelegge for at bedrifter skaffer seg arbeidskrefter fra utdanningsmiljøet i Nordens Paris. Derfor er brobygging mellom disse arenaene veldig viktig, understreker Buseth. Ny arena Arbeidslivsdagen er en veldig viktig arena for å få kontakt mellom studenter og næringsliv, men vi ønsker å være en koblingspartner i det daglige og har derfor valgt å også tilby studenter medlemskap i foreningen, sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen. Som studentmedlem vil du få tilgang til et inspirerende og nyttig nettverk bestående av 600 bedrifter fra alle næringer i Tromsøregionen, du blir invitert til debatter og sosiale sammenkomster og har muligheten til kontakt med potensielle arbeidsgivere og oppdragsgivere til bachelor, master eller prosjekter. Responsen på tilbudet har vært kjempebra og studentene kommenterer at det er behov for denne typen arena å møtes på, sier trainee i Næringsforeningen, Stine Meier Didriksen. Firmajulegaven ordner vi for deg i år. Du ringer vi bringer! Ring: En trainee vil ikke bare tilføre en bedrift arbeidskraft, men også ny tankekraft, ifølge karriererådgiver André Skrivervik i Karrieresenteret. Ønsker seg jobb i nord En spørreundersøkelse fra Arbeidslivsdagen 2007, hvor 172 personer deltok, forteller at 43 prosent ønsker seg jobb i Tromsø etter endt utdannelse, og bare 10 prosent i Østlandet. På tross av dette har altså mange nyutdannede problemer med å få relevante jobber her i nord. På tross av muligheten for rimelige arbeidstakere, nye perspektiv på bedriften og lukrative mentorordninger, har ikke Tromsøs næringsliv ordentlig oppdaget Universitetets traineetilbud. Det tredje kullet med traineer fra Karrieresenteret på Universitetet er i gang med sine tre måneders praksisperioder, og nok en gang er næringslivet marginalt representert. Kun én av årets traineer har fått plass i en privat bedrift. Det er Barlindhaug som har tatt inn en sosiolog som trainee, noe de også gjorde i vår med en samfunnsøkonom. I det første kullet fikk en fiskerikandidat mulighet til å prøve seg i firmaet FishEx. Oppsummert: Kun tre av Karrieresenterets til sammen 24 traineer har siden oppstarten våren 2006 vært i private bedrifter. Næringslivet kan sikkert tjene på å ha flere traineer. Og jeg syns de bør tenke mer langsiktig og mer utradisjonelt i forhold til hvilke yrkesgrupper de tar inn. Jeg mener også det kan lønne seg for mange bedrifter å synliggjøre seg selv som en potensiell arbeidsgiver for ulike miljøer, sier karriererådgiver André Skrivervik i Karrieresenteret. Solstjerne 89 Solbu Soltårn En av markedets mest solgte hytter, over 50 ulike modeller. Se flere spennende løsninger på 21

21 Inspirasjon Festivaler = konferanseboom Et økende antall bedrifter og organisasjoner fra hele landet velger å legge konferanser og aktiviteter til Tromsø mens det er festivaler i byen. n Ord: Marie Smedsrød n Bilde: Erica Restoften Tromsøårets kulturelle mangfold med musikk, film og andre kunstformer begynner i januar med Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF). Bedrifter fra hele landet legger nå sine konferanser og arrangementer til TIFF-uken, noe som genererer økt omsetning for byens næringsliv og selvsagt også for TIFF. Det er tydelig at dette er blitt en attraktiv tid å få folk til Tromsø på. Søt symbiose Vi har lagt vår arktiske konferanse med 600 deltakerne midt imellom TIFF-uken og Nordlysfestivalen, forteller Reinhold Fieler, manager for Arctic Frontiers. Disse to flaggskipene i byens kulturliv beriker Arctic Frontiers og opplevelsene til konferansedeltakerne på en helt enestående måte. Samarbeidet er basert på en symbiose der TIFF og Nordlysfestivalen lager «kulturprodukter» for konferansen, som igjen gir økonomiske bidrag til festivalene som leverer til et internasjonalt publikum. Vi vil gjerne utvikle denne kombinasjonen videre. Kanskje kan vi formidle forskning, historie og utrykke følelser gjennom kultur på regionens konferanser, sier Fieler. Mangfoldsuke TIFF registrerer nå at et økt antall bedrifter og organisasjoner velger vår festivaluke når de legger konferanser og aktiviteter til Tromsø. TIFF får dermed flere folk på film og hotellnæringen får ekstra overnattinger, noe som er bra for både TIFF og næringslivet, forteller informasjonssjef for TIFF, Lisa Hoen. I tillegg til Arctic Frontiers konferanse, velger fylkesmannen i Nordland å legge sin konferanse til samme uke mens utdanning. no legger sin andre konferanse på rad til samme tidspunkt som TIFF. A-forbundet, de ansatte på Aftenposten, har valgt festivaluken til sin bedriftstur til Tromsø. Samtidig er festivalene en solid markedsfører for å rekruttere ny arbeidskraft til byen. Studentmagnet Det er mange studenter som interesserer seg for musikk og film. Festivalene trekker unge mennesker som kanskje vurderer å studere i Tromsø og Studentsamskipnaden er derfor samarbeidspartner med flere festivaler, inkludert TIFF, forteller Benjamin Schei. Han er direktør i Studentsamskipnaden. Deres misjon er å legge til rette for studentenes sosiale, kulturelle og materielle rammebetingelser Studentbyen Tromsø er vårt fokus. Det har blitt en tøffere konkurranse om student ene i landet, og vi ønsker at Tromsø skal være en attraktiv studentby som tiltrekker seg flinke studenter, forteller direktøren. Sammen med universitetet og høg- 22

22 Tromsø Internasjonale Filmfestival er Norges største, målt i antall besøkende. Og stadig flere bedrifter legger sine arrangement til byen for å få en smak av filmfestivalen og Nordlysfestivalen. (Foto:Calias) skolen i Tromsø støtter de festivaler som TIFF med både økonomisk støtte og frivillige. Festivalen ville ikke blitt til uten frivillige. Nesten 300 stilte opp for festivalen i Siden Tromsø er en studentby har vi mange ressurspersoner blant de frivillige og de er et viktig ansikt utad for festivalen, forteller Hoen. Reinhold Fieler har lagt en arktisk konferanse med 600 deltakerne midt imellom TIFF-uken og Nordlysfestivalen. FAKTA Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) TIFF arrangeres neste år for 18. gang. Målt i antall besøk er TIFF Norges største filmfestival ( besøkende 2007) Publikum bruker 3 millioner kroner på kinobilletter og andre ting som er direkte tilknyttet filmfestivalen. For hver krone de bruker på festivalen, bruker de tre kroner på andre ting, som mat, transport eller annet og dermed sitter næringslivet igjen med over 9 millioner kroner. De tilreisende publikummerne er de som legger mest penger igjen i byen: De bruker i gjennomsnitt kroner hver i løpet av festivaldagene, inkludert flybillett. Totalt genererer festivalen besøk til byen av folk som skal på kafé, kino eller andre arrangementer. Media trykker rundt 58 helsider med redaksjonelt stoff, og sender over 140 minutter om festivalen på TV og radio. (Kilde: Markedsundersøkelse utført av Bedriftskompetanse AS under og etter TIFF06) 23

23 MEDLEMSNYTT Tar 90 prosent av naskerne Anmeld butikktyveri! Det var den klare beskjeden på kurset «Forebygging og behandling av butikktyveri», som Driftig Sentrum holdt for butikkansatte. n Ord og bilde: Renate Alsén Øvergård Politiførstebetjent Inge Martinussen tilbakeviser at de henlegger sakene som har med butikktyveri og naskeri å gjøre. Han viser til en oppklaringsprosent på godt over 60 prosent på tyveri fra butikk, og over 90 prosent på naskeri. Anmeld saken, for vi gjør hva vi kan, anmoder han. Videre kan han vise til en jevn nedgang i butikktyveri. Det er åpenbart at butikkene tror politiet henlegger sakene og ikke anmelder tyveriene. Men vi ser jo av oppklaringsprosenten at det lønner seg. Dessuten sender man en beskjed til tyvene. Hvis man konsekvent følger opp, så vil de kanskje velge en annen butikk neste gang, sier Jørn Olsen i Trygg Vakt. Vaktselskapet var på Driftig Sentrums kurs for å gi råd og fortelle om forebygging og håndtering av slike situasjoner. Alle er potensielle Beregninger viser at det stjeles for 2 milliarder i norske butikker hvert år. Det er viktig å få en oppdatering på temaet. Vi har lært at alle er potensielle tyver. Det kan være de som prater mest med deg. De man ikke ville tro noe slikt om, sier Anne Gretha Bangsund og Marlin Nilsen fra Åhléns. Nå nærmer det seg høysesongen for stjeling/nasking. Da er det mye å gjøre og folk tror gjerne at man ikke legger merke til det som skjer i butikken. Da kan det være lurt å ha én ekstra person på arbeid. Selv har de ikke opplevd mye tyveri fra butikken. Det har kun vært noen mindre episoder. Men vi merker jo på varetellinga at det er noe som ikke stemmer, medgir de. Statistikk Martinussen la også fram statistikk på hvilke aldersgrupper som er framtredende butikktyver. Jenter fra dominerer. Det er et voldsomt motepress med klær, sminke og pynt. Det er en del av det samfunnet vi lever i. Ingen måned i året peker seg ut som spesiell for å være utsatt for tyverier. Heller ingen dag i uka. Videre viser det seg at det er få gjengangere blant gjerningsmennene. Og så langt i år var det lokale gjerningsmenn i 196 av de 209 sakene som er oppklart. Hvis man konsekvent følger opp, så vil tyvene kanskje velge en annen butikk neste gang. Jørn Olsen, Trygg Vakt. 24

24 Navn: Roar Karlsen Stilling: Daglig leder Arbeidssted: Maritim Sveise service AS Antall år ansatt: 2 år Butikkansatte deltok i kurset «Forebygging og behandling av butikktyveri». Anne Gretha Bangsund (t.h.) og Marlin Nilsen fra Åhléns synes det var flott å få en oppdatering om temaet før julesesongen braker løs på forretningen. Hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? Tidlig på jobb, før kl. 06:30. Får planlagt dagens aktiviteter før vi starter opp produksjonen kl. 07:00. Tid til administrative opp gaver hvor en får ting unnagjort, samtidig som produksjonen går. Deretter en runde i produksjonen samt ute på de forskjellige arbeidsplassene, hvor en kan prate med kundene og produksjonsarbeiderne våre. Det er viktig at vi alle i team MSS har gode dager, samtidig som vi er effektive. På en god arbeidsdag kan jeg avslutte ca kl 16:00 og dra hjem. Du får være leder i en annen bedrift i én uke hvilken velger du og hvorfor? Vanskelig spørsmål, Maritim Sveiseservice er utfordrende og spennende, med gode utviklingsmuligheter, slik at det er ikke andre bedrifter som frister akkurat nå. Men for en uke kunne jeg tenkt meg å lede en større idrettsklubb på heltid med en blanding av bredde- og toppidrett. Du får mulighet til å være gründer i ett år hva vil du gjøre? Å være med på å utvikle gode løsninger forbundet med miljøspørsmål innenfor maritim sektor/petroleumsindustrien. Her ligger det mye ugjort arbeid, og vi vil se mange nye smarte løsninger i årene som kommer. Brukervennlige nettsider Næringsforeningen har fornyet sin hjemmeside. Den fremstår nå med et fargerikt og klart design, og er meget brukervennlig. Rød Tråd har stått for designet, mens Norbye & Konsepta har gjort programmeringen, og tilpasset den til foreningens spesielle ønsker og behov. Blant annet vil medlemmene få eget passord slik at de kan gå inn og legge ut nyheter om sin bedrift, om alt fra begivenheter til nyansettelser og jubileer. Næringsforeningen har vært veldig klar på hva de har lyst på, og vi har skreddersydd en omfattende publiseringsløsning som gir Næringsforeningen mulighet til å styre innholdet på nettsiden selv. I tillegg en rekke andre finesser som vil bli tatt i bruk etter hvert, sier Eirik Stavem (bildet), som er webutvikler hos Norbye & Konsepta. Man vil også finne linker til andre nødvendige firmaer som er relevant for medlemmene, slik at man slipper å bruke tid på å lete etter informasjon. Er det noe man lurer på om Næringsforeningen, vil dette finnes her. Hva gjør du for å lade batteriene? Familieliv, venner, turer i skog og mark, mye musikk og bøker, samt IL Ulfstind hvor jeg har hatt verv i flere år. Å se en fotballkamp på aldersbestemt nivå hvor «vårt» lag spiller er en av de beste opplevelsene jeg kan ha. Stikkordet er samvær med mennesker som gir meg energi. Da lades batteriene. Nettsider du må innom daglig? Ingen spesielle, men bruker skipslister, leverandørsider, samt sider som har relevant informasjon om de sakene vi jobber med for øyeblikket. Bok på nattbordet nå? Går på Innovasjon Norges styrekandidatkurs for øyeblikket, og i følge vår utmerkede foreleser Kjell Standal, er det bare to ting man skal ha liggende på nattbordet: Aksjeloven og Cupido. Har nok ingen av delene der, men bok nr to av Stieg Larson, «Jenta som lekte med ilden». Den anbefales på det sterkeste. Hva bør Næringsforeningen fokusere mest på fremover? På å få Tromsø som base for nordområde-satsingen, hvor hele spekteret av tilbud lokalt og regionalt profileres. Med tilbud menes infrastruktur både på land og sjø, næringsliv, utdannings- og akademiske miljø etc. Målet må være at en kan få dekket opp de behovene som trengs fra Tromsø lokalt/regionalt. Videre må næringsforeningen være en aktiv part i å få næringsliv, offentlige etater, utdanningsmiljøet og FOU-miljøene tettere sammen. Stikkordet må være Tromsø som baseby her får du utført alt! 25

25 MEDLEMSNYTT Stig Jacobsen fra Z-Optik, Anita Nylund fra Hennes & Mauritz, Kjell Arvid Andreassen fra Driftig Sentrum og Håkon Willumsen fra Skoringen håper at sentrum skal gå sammen om felles åpningstider. Lønnsomt med lang åpningstid Å ha åpent i sentrum til klokken 18 på hverdagene er nødvendig, ellers taper vi omsetning. Vi må sikre oss markedsandeler i et konkurransebilde som er i endring. n Ord: Renate Alsén Øvergård n Bilde: Marius Fiskum Dette mener Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. Sentrumsbutikkene vinner på å gå sammen om lengre og felles åpningstider. Handelsmønsteret er i endring, og for å sikre oss markedsandeler er det viktig å stå sammen om et sentrum som er lengre tilgjengelig for kundene, mener Andreassen. Ved Skoringen har de hatt lengre åpnings tider i en årrekke, og har positive erfaringer med det. Men de ser gjerne at flere følger eksempelet, for de tror alle har noe å vinne på dette. Selger mer Håkon Willumsen viser tallene som bekrefter at det lønner seg. De selger flere sko mellom fem og seks enn mellom fire og fem Folk slipper å stresse etter jobb for å få gjort innkjøpene, og kan ta seg bedre tid i sentrumsbutikkene når de vet at det er åpent lengre. Men når ikke flere følger opp og kundene møter ei stengt dør klokken fem, så tenker de at alt er stengt og går på kjøpesentrene. Det taper selvfølgelig vi også på som har lengre åpningstider, sier Håkon Willumsen. Anita Nylund ved Hennes & Mauritz er ikke i tvil om at det vil lønne seg økonomisk for butikkene å holde åpent de ekstra timene. Det er alltid fullt av folk i butikken like før stengetid. På dette tidspunktet er det mange folk i byen, og de som velger å holde stengt taper nok omsetning, tror hun. At sentrum er tilgjengelig som en helhet synes de er viktig. Mange argumenterer med at de har prøvd før, men dette er jo noe som må innarbeides blant kundene over tid. Slik det er nå vet ikke folk når det stenger i sentrum, sier Willumsen. Best for byen Stig Jacobsen ved Z-Optik holder i dag åpent til på hverdagene, men er enig om at det beste for byen hadde vært å ha lengre åpent. Målet er ikke at vi skal ha like lange åpningstider som kjøpesentrene, men vi må tenke likt slik at folk vet om det felles budskapet. Han merker at det er rift om timene for synsprøver på ettermiddagen når folk er ferdig på jobb, eller tidlig på morgenen. Problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal få det til, så det er en del arbeid å gjøre. Men det er det beste for sentrum som en helhet, sier han. Andreassen påpeker at mange butikker er godt i gang, og har åpent til 18 allerede. 26

26 Nissetog 12. desember inviteres alle byens barnehager til å gå i nissetog. Da må alle de små nissene gjerne male seg og stille i nissedrakt. Toget starter ved Stortorget klokken 11.15, og går i retning av Domkirka, hvor barna ønskes velkommen inn for å høre på julebudskapet. Vi skal synge julesanger, og ha et kirkelig opplegg med en liten fortelling om juleevangeliet, sier kapellan Gunn Kongsvik. I kirken starter det rundt klokken I fjor møtte mellom 400 og 500 av byens barnehagebarn opp. Kåring av julebutikk Siste uken før jul skal byens fineste juleutstilling/julebutikk kåres. Driftig Sentrum oppfordrer næringslivet til å se på fasaden sin, og legge seg i selen for lage et flott utstillingsvindu og en tiltrekkende julebutikk. Juryen vil vandre rundt i byens gater og ta julebyen i øyesyn. Vinneren kåres i uke 51. Ingen oppdrag er for store og ingen er for små Nå med miljøvennlige euro 3 og 4-motorer Mobilkran Kranoppdrag/ Tlf Fax Kontor E-post:.kranogtransport.no Elektroniske gavekort Sentrumsgavekortet er populært som aldri før. Kortet er en flott julegave i firmaer, eller til familie og venner «som har alt.» Kortet lades opp med ønsket beløp, og man kan bruke det i forskjellige butikker inntil det er tomt. 160 forskjellige butikker er med i ordningen. Kortet er å få kjøpt hos Gullsmed Kristiansen, Z-Optikk, Taras i Mackgården, Skotreff og fra Næringsforeningens kontorer i Næringslivets Hus. Dølan og Bondens Marked 8. desember kommer Dølan til byen. I tillegg vil Bondens Marked være på Stortorget med sine varer. Vi stiller med bakervarer, rull, honning, lefser og husflidsprodukter for å nevne noe. Nå som det er moderne å gi matvarer i julegave istedenfor ting og tang, kan mange også få gjort en del juelgavekjøp her, sier Liv-Grete Johansen. Anbefaler søndagsåpent Driftig Sentrum anbefaler sentrumsbutikkene å holde søndags åpent før jul, den 16. og 23. desember fra eller Begge søndagene er gode handledager, og kundene regner med at butikkene har åpent. Eksklusiv toppleilighet på Strandkanten Marina 2 til leie Perfekt som bedriftens representasjonsbolig, eller som midlertidig bosted for ansatte med familie. Vi har leiligheter i alle størrelser og prisklasser. For mer informasjon se Nor-Strand AS er en av byens største utleieaktører. Hos oss skal det være trygt og sikkert å leie. 27

27 MEDLEMSNYTT Kjell Arnesen Bjørn Worum (45) er ansatt som salgssjef teknologi hos Kjell Arnesen AS. Han kommer fra stilling som Senior salgskonsulent bedrift hos Troms Kraft Fiber AS og har 15 års erfaring fra kontor og ITbransjen. Worum er Bedriftsøkonom fra BI. Ernst & Young Ernst&Young har fått seks nye ansatte. Nina Kristiansen har sin bakgrunn fra Skatteetaten i Troms hvor hun har jobbet som saksbehandler, ligningsrevisor og skatterevisor. Nina er utannet revisor fra Handelshøgskolen i Bodø. Terje Bendikssen (26) er utdannet revisor fra Høyskolen i Oslo. Nina Johannessen (24) er utdannet siviløkonom med mastergrad i internasjonal ledelse fra Handelshøyskolen BI. Tom Vidar Blomkvist (28) er utdannet revisor fra Handelshøgskolen i Bodø. Han har tidligere jobbet i Fauske Revisjon AS. Kenneth Johannessen er nyutdannet siviløkonom fra Norges Fiskerihøgskole. Marita Nilsen (27) er utdannet siviløkonom med mastergrad i økonomisk styring fra Norges Handelshøyskole VINN Synne Guldbrandsen (27) er tilsatt som rådgiver ved VINN i Tromsø. Hun er utdannet fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøgskole og hun kommer nå fra en stilling som eksportmedarbeider/prosjektleder i Lofoten Stockfisk Company AS i Bodø. VINN, (Verdiskaping i Norsk næringsliv), er et av Nord-Norges største konsulentmiljøer. Hovedkontoret ligger i Narvik. NOFIMA Stein-Gunnar Bondevik (40) fra Finnsnes er tilsatt som kommunikasjonsdirektør i NOFIMA. NOFIMA er det foreløpige navnet på et nytt næringsrettet forskningskonsern som skal øke konkurransekraften for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Det nye konsernet vil omfatte all virksomhet ved Fiskeriforskning, Akvaforsk, Matforsk og Norconserv samt næringsrettede aktiviteter ved Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Veterinærinstituttet. Bondevik kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø. Tidligere i høst ble professor dr.philos. Ørjan Olsvik (54) ansatt som ny konserndirektør. Han er i dag professor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, og har ledet Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Olsvik har vært sentral i etableringen av Norsk institutt for genøkologi og også i etableringen av TosLab. Han har fungert som rådgiver for WHO, USAID, NORAD og Verdensbanken i spørsmål knyttet til infeksjonsbekjempelse og matbårne sykdommer. Renholdsservice Rune Slettli er ansatt som avdelingsleder ved Renholdsservice avd. Tromsø fra 1. oktober. Han er hentet fra stilling som driftsleder ved samme avdeling. FishEx Odd Strøm (46) er nylig engasjert som markedssjef i FishEx ASA. Han har sitt faste arbeid som investeringsrådgiver i Sparebank 1 Nord- Norge Invest, men jobber nå fulltid i FishEx. Strøm har hatt flere sentrale stillinger i oppdrettsbedrifter og kjenner markedet svært godt. Hans siste funksjon var som daglig leder i Salten Aqua Invest AS. Steenstrup Stordrange Audun Rydmark tiltrer stilling som fullmektig ved advokatfirmaets avdeling i Tromsø. Han kommer fra stilling som fullmektig ved Advokatfirmaet Bahr i Oslo og skal jobbe innenfor hele det forretningsjuridiske området. Martin Bogstrand Sørensen er tiltrådt som fullmektig ved avdelingen i Hammerfest. Han har mastergrad i rettsvitenskap fra UiT. Under studiene har han tatt spesialfag i selskapsrett. Det nå 2 advokater og en fullmektig ved kontoret i Hammerfest og 8 advokater og en fullmektig i Tromsø. Skatteetaten Skatteetatene i Nordland, Troms og Finnmark blir omorganisert til en region fra 1. januar Regionkontoret skal være i Tromsø. Det er nå tilsatt ledere i de forskjellige funksjonene. Rolf Kåre Jensen (50) er tilsatt som Regiondirektør. Han har vært fylkesskattesjef i Finnmark fra Tidligere har han bl.a. arbeidet som landbruksdirektør og kommunaldirektør hos fylkesmannen i Finnmark, som underdirektør i Fylkestrygdekontoret. Truls Langnes (61) leder administrasjonen. Han er utdannet siviløkonom, og er i dag fylkesskattesjef i Troms. Han har tidligere hatt ulike stillinger/lederstillinger i privat virksomhet, blant annet som økonomidirektør i flere store konsern. Tove Støver (54) leder Fastsetting. Hun er i dag fung. fylkesskattesjef i Nordland, har vært likningssjef i Salten/ Bodø, og har tidligere hatt lederstillinger i trygdeetaten, Brønnøysundregistrene og a-etat. Gøril Heitmann Kristoffersen (39) leder Innkreving. Hun er utdannet revisor, og er i dag avdelingsleder kontroll ved næringsavdelingen i Troms. Gøril har lang praksis fra Skatteetaten, både fra likningsarbeid, som skatterevisor og nå som avdelingsleder. Marit W. Stenersen (47) leder Kontroll og rettsanvendelse. Hun er utdannet siviløkonom og er i dag likningssjef i Tromsø, med ansvar for næringslikningen i Troms. Hun har tidligere hatt ulike lederstillinger i bank og privat virksomhet. Stein B. Ringseth (38) leder Skattekrim. Han er utdannet revisor og har lang praksis fra Skatteetaten, både som skatterevisor, bistandsrevisor og leder av avdekkingsavdelingen. Helge-Ove Aune (55) leder Veiledning. Han har utdanning i hovedsak fra Posten, og er i dag likningssjef i Sør-Troms, med ansvar for all personlikning i Troms. Aune har også politisk erfaring, bla som ordfører. IMES Hans-Erik Johansen (43) blir ny daglig leder i IMES a/s. Han overtar etter Kjell- Otto Sebergsen som har ledet bedriften i 26 år. Johansen kommer fra Barlindhaug Consult AS der han har arbeidet med Snøhvitutbyggingen på Melkøya i Hammerfest de siste fire åra. Hans-Erik er også installatør og har bodd i Tromsø de siste syv årene, men er opprinnelig fra Gratangen. Frode Øynes (32) er ansatt som Serviceteknikker elektronikk. Han kommer fra J.M. Hansen der han har arbeidet som Serviceteknikker de siste ni årene. Frode arbeider på avdelingen for svakstrøm og skipselektronikk i IMES. Frode kommer opprinnelig fra Borkenes. Alexey Seredkin (34) er ansatt som skipselektriker. Seredkin kommer fra Murmansk i Russland. Alexey er utdannet skipselektriker og har arbeidet mot den Russiske fiskeflåten i flere år. Nætt AS Erling Dalberg, nåværende direktør i Troms Kraft Fiber AS, blir ny daglig leder i Nætt AS etter at Troms Kraft Fiber AS fusjonerer sin operative virksomhet inn i Bredbåndsfylket Troms AS sitt heleide datterselskap. Trond Arne Kongsli, administrerende direktør i BBFT og styreleder i Nætt AS, blir styreleder i det fusjonerte selskapet som skal være operativt fra 1. januar. 28

28 FULL FART! Næringsforeningen står på for å skape fart og aktivitet i tromsøregionen. Vi bidrar aktivt i arbeidet med å forme et trivelig og attraktivt samfunn med gode tilbud. En region hvor folk trives lokker til seg nye mennesker og bedrifter, nødvendig kompetanse og etterspurt arbeidskraft. Vi vil være med å bygge en robust region med konkurransekraft til gode for innbyggerne, samfunnet og våre medlemmer! Hold farta oppe bli medlem nå! For medlemsfordeler, informasjon og innmelding: tlf , post@nftr.no 29

29 Nye medlemmer Bedriftens navn: Tromsø Bakeri AS Besøksadr.: Treminalgata 146 i Breivika Web: Daglig leder/direktør: Vidar Wiik Etablert: 2000 Ant. ansatte: årsverk Kjernevirksomhet: Bakeri Kundesegment: Alle som er glad i gode bakervarer Næringsforeningen bør jobbe mest med: Kompetanse, kommunale næringsplaner. Bedriftens navn: Stig Henriksen Eiendomsformidling AS telefon Besøksadr.: Storgata 33, 2. etg. Web: Daglig leder/direktør: Stig Erlend Henriksen Etablert: 2002 Ant. ansatte: 9 Kjernevirksomhet: Bygg/entreprise Kundesegment: privatmarked/smb Næringsforeningen bør jobbe mest med: Å utvikle relasjonene mellom de ulike medlemsbedriftene for om mulig å nyttiggjøre uutviklet potensial og synergier. Bedriftens navn: PTL - Prosjekt og teknologiledelse AS Besøksadr.: Kløvervn 9 Web: Daglig leder/direktør: Adm. dir. Sven Erik Nørholm, avdelingsdirektør Tromsø Eivind Edvardsen Etablert: 1997, Tromsø-kontoret i 2007 Ant. ansatte: ca 120, av disse er 8 i Tromsø. Kjernevirksomhet: Prosjekt- og endringsledelse innenfor virksomhets- og eiendomsutvikling/utbygging Kundesegment: Offentlige og private virksomheter i mange bransjer Næringsforeningen bør jobbe mest med: Skape gode rammevilkår for privat virksomhet i Tromsø, skape gode møtearenaer mellom virksomheter i Tromsø-området og arbeide for at Tromsøs næringsliv kan få oppdrag regional, nasjonalt og internasjonalt. Bedriftens navn: Per Strand Tromsø AS Besøksadr.: Alkeveien 7 Web: Daglig leder/direktør: Tom Jensen Etablert: Ant. ansatte: 35 Kjernevirksomhet: Salg av trelast og byggevarer Kundesegment: Forbruker- og proffkunder Næringsforeningen bør jobbe mest med: Jobbe mot Tromsø kommune for tilrettelegging av næringseiendommer. Trafikale forhold i vårt salgsområde. Eiendomsskatten generelt. Hindre handelslekkasjer mot bl.a Finland. Utvikle krysshandel mellom virksomhetene i Tromsø by. Bedriftens navn: Natur og Utfordring AS Besøksadr.: Alkeveien 4 Daglig leder: Magne A. Moen Etablert: Ant. ansatte: 15 Kjernevirksomhet: Kurs i samhandling med aktiviteter. Aktivitetsparker ved Scandic Hotel Tromsø og Sommarøy Kundesegment: Alle bedrifter, organisasjoner og skoleklasser Bedriftens navn: Malangen Brygger AS Besøksadr.: Strandveien 90 (9007 Tromsø) Web: Daglig leder/direktør: Morten Walthinsen Etablert: Ant. ansatte: 6 Kjernevirksomhet: Salg av eiendom, kurs/ konferanse og SPA. Kundesegment: Bedriftsmarkedet og forbrukermarkedet. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Å få et felles selskap innenfor de ulike destinasjonsselskapene Bedriftens navn: Kreftforeningen, seksjon Nord Besøksadr.: Grønnegata 86/88 Web: Seksjonssjef: Kari Holthe Etablert: Ant. ansatte: 10 Kjernevirksomhet: Frivillig organisasjon som jobber for kreftsaken. Informasjonsarbeid, inntekt/marked og aksjoner. Tilbud til kreftpasienter og de som står rundt/nettverk. Kundesegment: Tromsøs befolkning og næringsliv, kommuner, helse og sosialetat. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Se nytten av å samarbeide med Kreftforeningen slik at vi som frivillig organisasjon kan nå ut med informasjon om kreftsaken og våre tilbud til foreningens medlemmer. Bedriftens navn: Kaikanten Fisk & Skalldyr a/s Besøksadr.: Amfi Pyramiden Web: Daglig leder/direktør: Helge Johnsen Etablert: Ant. ansatte: 5 Kjernevirksomhet: Butikkhandel med kvalitetssjømat i rikt utvalg. Kundesegment: Kvalitetsbeviste konsumenter i alle aldere. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Intensivere arbeidet med å framskaffe næringsarealer for industri og handelsvirksomhet i Tromsø. Bedriftens navn: Jupiter System Partner AS Besøksadr.: Sjøgata 2 Web: Daglig leder/direktør: Kolbjørn Engeseth Etablert: Ant. ansatte: 10 Kjernevirksomhet: Rådgiving, systemutvikling, leveranse og virksomhetstilpasning av ERP og CRM system Kundesegment: SMB i Nord-Norge Næringsforeningen bør jobbe mest med: Tilrettelegge for lokal nettverksbygging innenfor og på tvers av bransjer Bedriftens navn: Fonia AS Besøksadr.: Grønnegata 76 Web: Daglig leder/direktør: Svein Eriksen Etablert: Ant. ansatte: 2 Kjernevirksomhet: Mobilitelefoni Kundesegment: Bedrifter med telefonibehov og fiberaktører som tilbyr telefoni til sine kunder. Sekundært: Private mobilkunder. Bedriftens navn: AS Bilmateriell Besøksadr.: Stakkevollvegen 35, 9010 Web: Daglig leder/direktør: Bjørn-Tore Haugan Etablert: Ant. ansatte: 11 Kjernevirksomhet: Bildeler og rekvisita, engros og detalj Kundesegment: Private, bilforhandlere, busselskaper, bensinstasjoner, bilverksteder, offentlig sektor osv Næringsforeningen bør jobbe mest med: 30

30 Jobbe for næringspolitisk forståelse i kommunen og samarbeid med kommunen om dette, kurs og seminarer vedr næringsdrift. Jobbe aktivt for næringsforeninga som en nettverksarena. Bedriftens navn: Farout event & opplevelse Web: Daglig leder: Eirik Bræin Gikling Etablert: 2007 Kjernevirksomhet: Skreddersydde events og opplevelser Kundesegment: Bedrifter og turister Bedriftens navn: Akvaplan-niva Besøksadr.: Polarmiljøsentret Web: Daglig leder/direktør: Salve Dahle Etablert: Ant. ansatte: 42 Kjernevirksomhet: Akvakultur og miljøtjenester i marint miljø og ferskvann Kundesegment: Norsk og internasjonal on- og offshore industri, akvakulturnæringen, offentlige etater, Norges Forskningsråd, EU, banker og forsikringsselskap Næringsforeningen bør jobbe mest med: Sette høye mål for foreningens virksomhet, utvikle felles framstøt som ved ONS 06, bidra til at medlemsbedriftenes erfaring blir benyttet til foreningens beste. Bedriftens navn: Barentsjazz Besøksadr.: Skansen Web: Etablert: 2006 Kjernevirksomhet: Tromsø internasjonale Jazzfestival Bedriftens navn: Arktika as Besøksadr.: Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Web: Daglig leder: Asgeir Kaldhol Etablert: Ant. ansatte: 3 Kjernevirksomhet: Kurs/konferansesenter, prosjektledelse arrangement, catering Kundesegment: Næringsliv, organisasjoner/foreninger, offentlig Bedriftens navn: Arcos AS Besøksadr.: Storgata 69 Web: Daglig leder/direktør: Bjørn Gundersen Etablert: Ant. ansatte: 1 Kjernevirksomhet: Rådgivning innen forretningsutvikling og strategisk ledelse. Rådgivning innen Helse, miljø, sikkerhet & kvalitet (HMS&K) samt beredskap. Kundesegment: Oljeselskap, boreentreprenører, geofysiske selskap, verftsindustri, sjøforsikringsselskap og større rederi. I tillegg henvender Arcos seg mot virksomheter som ønsker å bli leverandører til disse bransjene. Bedriftens navn: ABC Hotell Nord Besøksadr.: Parkgata 4 Web: Daglig leder/direktør: Stig H. Hansen Etablert: Ant. ansatte: 6 Kjernevirksomhet: Bed & breakfast hotell Bedriftens navn: Ernst&Young as Besøksadr: Storgata 118 Webadresse: Kontorleder Tromsø: John Giæver Etablert: 2003 (Tromsø). Ant. ansatte: 18 Kjernevirksomhet: Revisjon, rådgivning, skatt/avgift Kundesegment: Private selskaper og offentlig virksomhet. KUNNSKAP GIR FORTRINN Håndverkerveien 1 Postboks Tromsø Telefon Faks lundblad@lundblad.no 31

31 B Returadresse: Krysspress AS Postboks Tromsø Jekta Storsenter: Tusen millioner julegaver og gratis parkering! sterk partner DnB NOR - Lokalbanken med storbankens ressurser For mer informasjon, kom innom et av våre bankkontorer, ring oss på eller se 56 BUTIKKER - TUSEN MILLIONER FARGER Åpent: (18) gratis parkeringsplasser 36