Historiebevissthet og narrativ kompetanse hos elever i gymnasiet En undersøkelse av lærebokstekster i historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historiebevissthet og narrativ kompetanse hos elever i gymnasiet En undersøkelse av lærebokstekster i historie"

Transkript

1 Historiebevissthet og narrativ kompetanse hos elever i gymnasiet En undersøkelse av lærebokstekster i historie Students` Historical Consciousness and Narrative Competence A Study of Textbooks in History Ann Brit Oseland Larsen Examnesarbete 4 poäng Höstterminen 2002 Handledare: Kenneth Nordgren

2 Inneholdsfortegnelse INNLEDNING SYFTE PROBLEMFORMULERINGER TEORETISK BAKGRUNN METODE KÄLLOR AVGRÄNSNINGAR RESULTAT ENKÄT TEKSTANALYSE Rondo Historia Historien Pågår Historia Kompakt Perspektiv på Historien A Alla tiders historia Maxi Epos A DISKUSJON OG SLUTTSATSER AVSLUTNING...24 REFERANSELISTE...25 Litteratur...25 Artikler...25 Øvrige kilder...25 BILAGA

3 Innledning Når man underviser i emnet historie er det ikke lengre fakta som er det interessante. I dag er det sammenhenger. Før var det kongerekker og kriger som var det viktige og som tok død på mange ungdommers interesse for historie. I dag legges det mer vekt på årsak konsekvens. I dag er fakta bare en del av historiekunnskapen. Også vårt syn på kunnskap har endret seg. I dag likestilles ikke fakta og kunnskap, men fakta er bare en ingrediens i kunnskapen. De andre ingrediensene er ifølge Ingrid Carlgren forståelse, ferdighet og fortrogenhet 1. De fire F kommer fram i læreplanen og i de ulike målkriteriene selv om det ikke slås konkret fast hva eleven skal ha for kunnskap. Jeg er nysgjerrig på hvordan jeg som lærer bruker læremidlene i undervisningen for å kunne oppnå visse mål med undervisningen. I og med at det ikke lenger slås fast i for eksempel betygskriteriene hva eleven skal ha for kunnskap for å kunne oppnå en bestemt karakter, må også læreren vite hva som kreves og hvordan det skal oppnås. Man kan for eksempel lese i kriteriene for karakteren Godkänt: Eleven sätter in sig själv i ett historiskt sammanhang 2. Hva innebærer dette med tanke på hvordan læremidlene er oppbygd? For at eleven skal kunne oppnå dette kriteriet krever det at læremiddelet og læreren gir plass til eleven og elevens bakgrunn. Om man går videre og ser på kriteriene for Mycket Väl Godkänt ser man at kravet til at eleven skal se seg selv i historien øker: Eleven anlägger skilda historiska perspektiv på vad som förr skett liksom på sin egen omvärld och sig själv 3. Er dette noe som bare skjer hos elevene etter hvert som de vokser opp? På et eller annet vis må noe eller noen hjelpe eleven til å oppnå dette. Og det er her jeg har fått ideen til denne oppgaven. Jeg hevder at de fleste elever ikke av seg selv klarer å se helheten i historien både på makronivå og mikronivå samtidig. Jeg vil derfor undersøke hvordan læremidler i historie er skrevet og hvordan læremidlene gir elevene muligheter til både å forstå sin hverdag og ikke minst hvordan de skal oppnå toppkarakteren. Ut fra den egne erfaringen ser det ikke ut som at det finns noen kontinuitet i historieundervisningen mellom grunnskolen og gymnasiet. Med kontinuitet mener jeg her at man utgår fra at elevene har lest historie før og fått grunnlaget for historiske begrep. Selvsagt varierer det fra klasse til klasse, men det forundrer meg allikevel. Men når man er ute som kandidat så forventer man at elevene har lest visse tema tidligere, som for eksempel vikingtiden. Da blir man ganske forundret når også elevene gir inntrykk av at dette er helt nytt for dem. Derfor synes jeg det kan være spennende å se om historiebøkene som brukes på de respektive kurs, spesielt gymnasiet, videreformidler en kontinuitet altså en påbyggning eller om det slutter i 9 klasse og begynner på nytt på A-kurset i historie. 1 Carlgren, I. 1992, Bildning och kunskap särtryck ur läroplanskommittèns betänkande skola för bildning, i: SOU 1992:94, sid Betygskriterier för historia hentet på ( ) 3 ibid. 2

4 1.1 Syfte Mitt syfte med denne oppgaven blir derfor å undersøke hvordan lærebøker i historie er lagt opp for å formidle kontinuitet i emnet historie fra grunnskolen til gymnasiet, samt undersøke om læremidlene og historielæreren gir elevene redskaper til å se ulike historiske hendelsers sammenheng og anknytte det til nåtid og framtid, og kunnskaper til å bruke disse redskapene i sin skolegang og i sitt hverdagsliv. 1.2 Problemformuleringer Jeg har stilt følgende spørsmål for å kunne gjennomføre undersøkelsen og for å kunne oppnå syftet: Gir lærebøkene i historie elevene en ferdig pakke med kunnskap som skal fordøyes eller fins det rom for at elevene selv kan stille spørsmål ved historien og forske? Med redskaper mener jeg historiebevissthet og narrativ kompetanse i henhold til Halvdan Eikelands teorier som jeg redegjør for i avsnittet om teori. Er det mulig å se en kontinuitet mellom historiefaget i årskurs 9 og gymnasiets A-kurs med utgangspunkt i læremidlene og intervjuer? Hvilken rolle anser historielæreren at han/hun spiller med tanke på utvikling av redskaper som historiebevissthet og narrativ kompetanse, og kontinuitet i emnet? 1.3 Teoretisk bakgrunn Bakgrunnen for min undersøkelse bygger jeg på Halvdan Eikelands undersøkelse En analyse av Aschehougs læreverk i samfunnsfag for ungdomstrinnet: Innblikk. Utvikling av historiebevissthet og narrativ kompetanse 4. Eikeland undersøker Aschehougs verk utfra to begrep som han mener er sentrale i den historiedidaktiske forskningen, nemlig historiebevissthet og narrativ kompetanse. Med historiebevissthet mener han evnen til å knytte sammenheng mellom tolkning av fortida, oppfattninger av nåtidssamfunnet, og perspektiv på framtida 5. Med begrepet narrativ kompetanse mener Eikeland at det har nær sammenheng med historiebevissthet og at man kan beskrive dette som evnen til knytte sammenhenger mellom fortid og nåtid på en slik måte at fortida får en orienteringsfunksjon for aktuell livspraksis 6. Med dette mener Eikeland at eleven kan sette seg selv i et større tidsperspektiv, altså utenfor sin egen levetid. På denne måten skapes et forhold mellom fortid og framtid. Eikeland mener at historiebevissthet og narrativ kompetanse kommer fram i hvordan læreboksteksten er skrevet. Han hevder at teksten kan skrives på ulike måter, og hvor de to vanligste er lukkede eller åpne beretninger. Det som kjennetegner en lukket beretning er at teksten slår fast og forklarer 7. Perspektivet er fortellerens/lærebokforfatteren(e)s, det er denne som styrer beretningens innehold og retning. Man kan også kalle denne typen av fortelling for den fullstendige historien. Det baseres på at historien er en sluttet enhet. Den ha en begynnelse og en avslutning. 4 Eikeland, H En analyse av historiedelen av Aschehougs læreverk I samfunnsfag for ungdomstrinnet: Innblikk. Utvikling av historiebevissthet og narrativ kompetanse. Rapport 1/2001. Høgskolen i Vestfold. 5 ibid., sid. 7 6 ibid., sid. 7 7 ibid., sid. 35 3

5 Det er liten forskjell mellom den lukkede og den åpne fortellingen, men det som kjennetegner den åpne er at den skal bearbeides. Bearbeidningen kan gjøres på tre ulike måter. Man kan gjøre dypdykk som innebærer at elevene arbeider med ulike oppgaver for å få forståelse for eksempel for handlinger. En annen måte å arbeide med å åpne fortellinger er noe Eikeland kaller den alternative fortellingen. Med dette mener han at elevene selv skal ta stilling til hva de synes er rett og hva som er betydningsfullt. På denne måten hevder Eikeland at elevene blir oppdratt til historiske aktører og medskapere. Den tredje måten å jobbe med en åpen fortelling kalles den uferdige fortellingen. Dette innebærer at elevene utfra kilder selv skal konstruere en framstilling Metode Denne undersøkelsen vil bestå av en enkätdel og en tekstanalysedel. Jeg har valgt ut en gruppe historielærere ved en gymnasieskole i Sverige som min undersøkelsesgruppe. Dette innebærer at gruppen lærere er redusert til 4, men jeg tror likevel at disse representerer flere historielærere i Sverige. Spørsmålene i enkäten har liten grad av strukturering fordi de gir muligheter til åpne svar 9. Jeg vil gjøre rede for enkäten gjennom å gi en kort presentasjon av de ulike svarene fra de ulike lærerne. Denne delen kommer til å presenteres under resultat. Tekstanalysen kommer til å bli presentert etter enkäten. 6 bøker er brukt i denne undersøkelsen. Det er 3 bøker fra grunnskolenivået og 3 bøker for historie A-kurset på gymnasiet. Det må vektlegges at tekstanalysen vil være min tolkning av teksten og selv om jeg kommer til å forsøke å være så objektiv som mulig, kan og vil det snike seg inn subjektive synsninger. I mitt syfte har jeg skrevet at jeg vil se om det finns en kontinuitet mellom årskurs 9 og A- kurset i historie. Med tanke på at historie ikke er noe kjerneemne og at alle ikke leser historie på gymnasiet, burde historie i grunnskolen gi et fullstendig grunnlag av historien. På så vis burde A-kurset bli en fordypning av den kunnskap som allerede finns hos elevene. Med begrepet kontinuitet i denne oppgaven mener jeg at elevene har fått en grunnleggende historieundervisning og har kjennskap til historiske perioder og begrep fra grunnskolen. En kunnskap som skal fordypes og problematiseres på gymnasiet. Det kan bli vanskelig å måle dette med kontinuitet i og med at denne oppgaven ikke inneholder noe feltstudie om dette. Imidlertid er det spesielt i denne delen som lærerenkäten blir viktig som bakgrunn for sluttsatser. Jeg vil også forsøke å belyse dette gjennom tekstanalyse. For å gjøre det mer oversiktlig for leseren, vil jeg begynne tekstanalysen med lærebøkene for grunnskolens senere årskurs. Med tekstanalyse og sammenligning vil jeg se om man utfra læremidlene kan slå fast at elevene utstyres med grunnleggende historiekunnskaper på grunnskolen og at disse fordypes og utvides på A-kurset. Med redskaper mener jeg historiebevissthet og narrativ kompetanse. Dette vil jeg gjøre gjennom å plukke ut visse avsnitt i de utvalgte epokene, som er middelalderen og den kalde krigen, og så stille visse spørsmål til teksten. Dette for å gjøre oppgaven mer oversiktlig og samtidig kan man få et lite inntrykk av hva de ulike læreboksforfatterne har valgt å legge vekt ved. I tekstanalysen og enkäten vil jeg også se om 8 H. Eikeland Patel, R. og Davidsson, B Forskningmetodikens grunder. Studentlitteratur. Lund. 4

6 det fremkommer om elevene gis muligheter til å få kunnskaper om å bruke de historiske redskapene For å kunne bruke narrativ kompetanse som et måleinstrument må det operasjonaliseres. Det innebærer at jeg kommer til å stille konkrete spørsmål til lærebokstekstene. I henhold til Eikelands teorier vil det være følgende spørsmål om teksten: Blir historiske saksforhold/aktører presentert utfra ulike perspektiv? Presenteres teksten på en variert og engasjerende måte med hjelp av for eksempel bilder, kart og historiske kilder? Domineres lærebokstekstene av åpne eller lukkede beretninger? Enkäten skulle egentlig ha vært et intervju, men på grunn av tidsbrist og avstander ble jeg nødt til å sende spørsmålene til lærerne via e-post. Derfor visste lærerne allerede før de fikk spørsmålene hva dette skulle dreie seg om og det var ikke nødvendig med ytterligere informasjon via et følgebrev. I ettertid har jeg også sett at en av historiebøkene som skolen brukte, ikke finns med i denne undersøkelsen. Imidlertid kjente lærerne helt eller delvis til de bøker som er brukt her. Bortfallet i enkätundersøkelsen er 1 lærer. Og sannsynlig vis ville denne læreren ha vært med i undersøkelsen om dette hadde vært gjennomført som et intervju i stedet. Ellers har lærerne besvart spørsmålene, med unntak av en lærer på et spørsmål. 1.5 Källor De historiebøker som ligger til grunn for denne undersøkelsen er: Historia Kompakt skrevet av Hans Almgren, Stefan Wikèn og Birgitta Almgren fra 1999 for grunnskolens senere årskurs. Historien pågår skrevet av Marika Hedin og Robert Sandberg fra 1999 for grunnskolens senere årskurs. Historia av Christer Öhman fra 1996 for grunnskolens senere årskurs Epos för gymnasieskolans kurs A skrevet av Robert Sandberg, Per-Arne Karlsson, Karl Molin og Ann-Sofie Ohlander fra 2000 Alla tiders historia Maxi skrevet av Hans Almgren, Arne Löwgren og Börje Bergström fra 2002 Perspektiv på historien A skrevet av Hans Nyström og Örjan Nyström 1.6 Avgränsningar Jeg har valgt ut 3 av de bøker som nå brukes i skolene for henholdsvis årskurs 9 og A-kurset i historie på gymnasiet. Jeg har gjort denne utvelgelsen derfor at denne oppgaven ikke handler om å påvise hvordan historieskrivingen har utviklet seg i historiebøkene, men å undersøke hvorvidt historieskrivingen gir rom for elevenes egne erfaringer og spørsmål. Jeg har også valgt læremidler fra grunnskolen for å se om det finns en kontinuitet mellom grunnskole og videregående skole. For som lærer opplever man ofte at det finns en kløft mellom de to nivåer. Om jeg skulle ha lest alle tidsepokene som står beskrevet i alle bøkene, ville denne oppgaven ha behøvd lengre tid. Derfor har jeg valgt ut to tidsperioder. Middelalderen har jeg valgt ut 5

7 derfor at det er en periode som det kan gjøres mye ut av avhengig av hvordan man tolker den lille mengde informasjon man har tilgang til og hva man legger vekt på. Motvekten til dette blir perioden den Kalde krigen som vi har mye informasjon om, som det kommer fram mer informasjon om og som mange historiebokforfattere har opplevd og har følelser til. 6

8 2 Resultat 2.1 Enkät For å få et perspektiv på spørsmålene om lærebøkene hjelper elevene til å oppnå historiebevissthet og narrativ kompetanse, har noen historielærere ved et gymnasium i Sverige fått noen spørsmål (spørsmålene, se bilaga 1). For å se om enkäten kunne forbindes med undersøkelsens tekstmaterial av lærebøker, var en av spørsmålene til lærerne hvilken historiebok de brukte i undervisningen. De fleste brukte Epok, som ikke er med i denne undersøkelsen, men 2 av lærerne kjente også til Epos. En bok som den ene læreren beskrev som en katastrofe: Inga förklaringar, enbart beskrivningar. Et av spørsmålene som ble stilt var om historielærerne kjente at de hadde noen påvirkning på hvilke(n) bok som ble brukt i undervisningen ved skolen. Lærerne mente at de ble hørt via at lærerne hadde konferanser der man diskuterte og fikk komme med synspunkter, og man i fellesskap avgjorde hvilken/hvilke bøker som skulle brukes i undervisningen. I forbindelse med påvirkning ble historielærerne spurt hva de anser er en bra historiebok. Det som da ble framhevet var en god disposisjon, at det fantes spørsmål til hvert kapittel og at disse spørsmålene gjerne var av problematiserende karakter. En lærer etterlyste også kildehenvisninger til gåvidere litteratur. En annen lærer etterlyste gjennomtenkte bilder og bildetekster som kan brukes i undervisningen. Av de 3 lærerne som besvarte denne enkäten, var det 2 lærere som svarte på spørsmålet om lærerne syntes at det var en kontinuitet mellom årskurs 9 på grunnskolen og historie A-kurset på gymnasiet. Begge lærerne mente at det ikke var en kontinuitet og at de tok alt sammen om. For den ene læreren var det ikke noen kontinuitet derfor at denne underviste historie A først i gymnasiets årskurs 3. Denne læreren mente at på grunn av det lange oppholdet var det nødvendig å gå gjennom hendelser en gang til selv om denne læreren forsøkte å legge vekt på at undervisningen skulle være fordypende og problematiserende. Lærerne skulle også svare på spørsmålet om hvilken rolle de anså at de hadde som historielærere. Lærerne svarte at en av de viktigste oppgavene de hadde som lærer var å vekke interesse hos elevene for historie, samt å gi dem en historisk grunn å stå på. En lærer hevdet at dennes rolle var å gi elevene en historisk identitet. Et spørsmål handlet om hva lærerne anså var det viktigste for dem å formidle i historie. Lærerne mente at det var viktig å formidle at fortid, nåtid og framtid hører sammen, og at elevenes handlinger påvirker historien. En lærer påpekte at historieløshet øker sjansene til å gjenta gagne tiders misstak. Lærerne mente at historiebøkene til en viss grad hjalp dem med å formidle dette gjennom at historiebøkene ga struktur og utviklingstråder. Læreren etterlyste imidlertid mer om det historiske mennesket, men hevdet at uten grunnstrukturer ville ikke resten av bitene falle på plass heller. På spørsmålet om hvordan lærerne bruker læremidlene i historieundervisningen, var svarene at man utgikk fra boken, men la til eget materiale for å utvide perspektiv eller problematisere. En lærer hevdet av flere bøker er nødvendig for å motvirke ensidighet. 7

9 Lærerne fikk også spørsmålet om de synes at historiebøkene gir elevene en ferdig kunnskapspakke som skal fordøyes eller om bøkene bidrar til å vekke/øke elevenes nysgjerrighet. En lærer svarte at elevene ofte får en ferdig pakke, men at ofte kan oppgaver, om det finns det i boken, være med på å vekke/øke elevenes interesse. Denne læreren mente også at om boken ikke inneholdt oppgaver, er det lærerens ansvar å vekke elevenes nysgjerrighet gjennom leksjonsplanering og annet materiale. En annen lærer hevdet at det ofte er en film eller en provoserende tekst som kan få i gang en diskusjon og på så vis vekke/øke elevenes interesse. 2.2 Tekstanalyse Rondo Historia Det finns ingen forord, men det hevdes på bokens bakside at den er avsett for grunnskolens avsluttende kurser og at den jobber etter retningslinjene i Lpo 94. Blir historiske saksforhold/aktører presentert utfra ulike perspektiv? Kapitlet om den arabiske verden forklarer på et enkelt sett en del av forutsetningene for den arabiske erobringen. Forfatterne peker på at araberne var sikret en plass i paradis dersom de forsvarte (egen understrykning) sin tro mot fiender, men de hevder ikke at dette er en av hovedårsakene til at erobringene var så vellykkede som de var. Forfatterne mener at mye skyldes at Romerriket og Perserriket var svekket av stridigheter og at de ikke bydde på videre motstand. Forfatterne hevder også at en viktig hendelse har vært religionsfriheten som de erobrede folkene opplevde under islam. De ble ikke tvunget til å overgå til islam, men de måtte betale en skatt som de troende slapp. Forfatterne viser også på hvordan vi i vår tid har blitt påvirket av den arabiske vitenskapen, med for eksempel våre siffer. Det kommer også fram at folkene i de erobrede områdene hilste araberne velkommen fordi de var misfornøyde med de gamle herskerne: Syrier och egyptier tillhörde riktningar inom kristendomen som fördömdes av den östromerska kyrkan. I deras länder hade folk satts i fängelse och avrättats för sin tros skull 10. Under forklaringen av middelaldersamfunnet, brukes ikke begrepet føydal, men aktørene og deres forhold og avhengighet av hverandre kommer fram. För att få hjälp under krigen brukade Karl den store och hans efterträdare skänka landområden till hertigar, grevar och andra stormän. Ett sådant landområde kallades ett län och den som fick länet kallades vasall. Vasallen fick styra över länet och ta upp skatt av de bönder som bodde där. I stället måste han lova att hjälpa kungen med alla sina riddare om det blev krig 11. Forfatterne av læreboken har lagt vekt på å forklare flere av aktørenes handlinger. Cubakrisen berettes utfra et stormaktsperspektiv, men Cubas situasjon forklares og det legges opp en bakgrunn for hvorfor denne krisen ble så omfattende. Stormaktsperspektivet er vinklet mot personene som tross alt var de som handlet i denne hendelsen: Kennedy var mycket allvarlig när han berättade vad som höll på att ske 10 Öhman, C Historia Rondo. Liber. Stockholm. sid ibid., sid

10 Chrusjtjevs svar kom redan dagen därpå. I ett uttalande inför pressen angrep han president Kennedy. USA hade länge hotat Cuba, sade Chrusjtjev 12 Dette er en spesiell vinkling som faktisk kan gi elevene litt følelse av denne nervepirrende hendelsen Presenteres teksten på en variert og engasjerende måte med hjelp av for eksempel bilder, kart og kilder? Læreboksteksten innledes eller avsluttes med spørsmål innbakt i teksten som kan være med på å åpne teksten for elevene. Problemet kan være at forfatterne samtidig i stedet for å åpne teksten, bare leder elevene i den retning som er uttenkt. Skulle kommunisterna lägga under sig hela världen? 13. Dette er innledningen til Korea-krigen, og visst blir man litt nysgjerrig på hva som hender siden. Det er ingen kildetekster i denne boken. Imidlertid finns det godt med bilder og noen kart. Bildene henger sammen med læreboksteksten og brukes til å understreke forfatterens historiske beretning. Læreboken inneholder også spørsmål til hvert delkapittel og ved avslutning av et hovedkapittel kommer noe som forfatterne kaller Återblick. Hensikten med disse oppgavene er at elevene skal få en mulighet til å sette seg inn i livet i den aktuelle tidsperioden. Gjennom disse oppgavene kan elevene gjøre dypdykk i teksten og på den måten framstille sin kunnskap i en egen historisk framstilling. Föreställ dig att du deltar som korsriddare i det första korståget. Skriv ett brev till en vän och berätta vad du har varit med om. Börja så här: Jerusalem den 14 juli Domineres lærebokstekstene av åpne eller lukkede beretninger? I likhet med de andre lærebøkene domineres også denne av lukkede beretninger. När handeln ökade, började städerna att växa på nytt. Störst betydning fick Genua och Venedig i Italien 15. Det som kjennetegner den lukkede beretningen er at forfatterne forklarer et hendelsesforløp, årsaker og konsekvenser. Men forfatterne har gjort ordentlige forsøk på å åpne opp tekstene og problematisere for elevene for at de skal aktivt kunne delta. Overnevnte oppgave som er hentet fra Återblick krever at eleven har kunnskaper om hva som hendte i Jerusalem under det første korstoget, men samtidig krever det at eleven kan sette seg inn i og berette selv om en historisk hendelse. 12 Begge sitatene er hentet fra Rondo Historia 1996, sid ibid., sid ibid., sid ibid., sid

11 2.2.2 Historien Pågår Forfatterne til dette læremidlet vil sette elevaktivitet og fleksibilitet i sentrum, samt at de jobber etter det europaperspektiv som står uttalt i læreplanen (Lpo 94). Forfatterne begynner boken med noen ord til eleven. Dette er den eneste læreboken i denne undersøkelsen, som henvender seg direkte til elevene. De beskriver at hensikten med boken er at eleven skal jobbe med historie på samme måte som en historiker, altså med kilder søke og tolke fakta 16. Samtidig påpeker forfatterne at det er eleven i samråd med læreren som skal velge ut det som er interessant å jobbe med for å oppnå målene som skolen har satt opp. Blir historiske saksforhold/aktører presentert utfra ulike perspektiv? Under hovedkapitlet om den kalde krigen er det ofte stormaktsperspektivet som kommer fram. Det er USAs handlinger som kommer fram i beskrivelsen av Vietnam-krigen, og i teksten kommer ikke vietnameserne til orde. Derimot har forfatterne lagt inn en oppgave der elevene skal ta stilling til hvorfor det ofte er vanskelig å krige mot en gerilja. Presenteres teksten på en variert og engasjerende måte med hjelp av for eksempel bilder, kart og kilder? Boken er ikke kronologisk, men den røde tråden finns der. Allikevel kan det være vanskelig for elever som ikke besitter kunnskaper om hvilke rekkefølge saker har hendt i, å få er oversikt når for eksempel Vietnam-krigen behandles før Cuba-krisen. Hvert avsnitt begynner med kildeøvelser. Oppgavene går ut på at elevene skal vise forståelse for kildenes tekst, samt at de med utgangspunkt i kildene skal fundera vidare. Dette læremidlet er oppbygd rundt kilder og kildekritikk. Boken er problemorientert og det er lite elevene kan lære seg ved å lese denne boken. De fleste oppgaver innebærer å søke informasjon på annet hold for å kunne besvare. Positive med denne boken er dens vekt på kilder og også på hvilke problem man kan møte når man bruker kilder til å forstå eller framstille historien. Domineres lærebokstekstene av åpne eller lukkede beretninger? Det som skiller denne boken fra de andre lærebøkene i historie som har blitt behandlet i denne undersøkelsen er at forfatterne aktivt forsøker å få med elevene under historiens gang. Selvsagt domineres den forfatterskrevne læreboksteksten av at den er lukket, men det finns måter som forfatterne forsøker å komme unna dette. Det gick länge dårligt för Frankrike under hundraårskriget, trots att Frankrike var Europas största land. Det berodde först och främst på att engelsmännen använde långa pilbågar av den typen som Robin Hood brukar ha på film 17. Imidlertid forsøker forfatterne å få med elevene gjennom sidespor som når levde Robin Hood?. Det generelle inntrykket av denne læreboken må være at dette er idealboken. Elevene forventes å fordype sin egen kunnskap gjennom et aktivt arbeid med historiske kilder. Boken 16 Hedin, M. & Sandberg, R Historien pågår. Liber. Stockholm, sid ibid., sid

12 er både varierende og engasjerende, ulike historiske aktører kommer fram samt at det krever at elevene skal være med å skape historien Historia Kompakt Det finns ingen forord til denne læreboken, men på baksiden står det at den er for grunnskolens senere årskurser. Blir historiske saksforhold/aktører presentert utfra ulike perspektiv? Araberne framstilles tapre krigere fordi de var lovet en plass i paradiset om de døde på slagfeltet. Forfatterne påpeker imidlertid at araberne hadde stor religiøs toleranse og at araberne fungerte som kulturbærere i Europa i det vakuum som hadde oppstått etter Grekernes og Romerrikets undergang. Korstogene beskrives både som mislykket og som vellykket. De var mislykket i henseende å befrie Palestina (Jerusalem) fra hedningene, men de var vellykket i den forstand at nye kulturelle impulser og økt handel nådde Europa. Presenteres teksten på en variert og engasjerende måte med hjelp av for eksempel bilder, kart og kilder? Forfatterne beskriver Vikingtiden utfra de kilder som finns og påpeker at en årsak til at vikingene i nesten alle beskrivelser omtales som røvere, kan være at de som skrev på kontinentet var kirkens menn, samt at det man ofte skrev om var uvanlige og spennende hendelser. Domineres lærebokstekstene av åpne eller lukkede beretninger? Oppgavene i læreboken er for det meste innlæringsspørsmål. Imidlertid har forfatterne forsøkt å få med elevene gjennom en del av oppgavene. Oppgave 5 på s. 79 om middelalderen lyder: Finnes det någon kyrka eller annan byggnad från medeltiden i din kommun? Ta reda på mera genom att läsa turistbroschyrer eller intervjua dem som vet. Skriv en berättelse 18. Her har forfatterne forsøkt å få inn lokalhistorie slik at elevene skal kjenne at de er en del av historien. Dette forsterker egen kulturelle identitet og det eneste eksempel på en slik måte å åpne den lukkede teksten for eleven. Denne oppgaven krever at elevene framstiller sin egen kunnskap på bakgrunn av sin egen lokale historie. En annen måte forfatterne forsøker å få elevene til å leve seg inn i historien, er for eksempel som i spørsmål D på s. 215: Föreställ dig en vanlig familj från Östberlin som fredagen den 10 november 1989 tog sig över till Västberlin. Vilka känslor och upplevelser kan den här familjen ha mött? 19. Dette krever at eleven vet hva som har hendt samt at han/hun kan bruke sin egen bakgrunn og fantasi for å beskrive. Eleven blir delaktig i skapelsen av sin egen kunnskap Almgren, H, Wikén, S & Almgren, B Historia Kompakt. Gleerups Utbildning AB. Malmö. 19 ibid. 20 H. Eikeland

13 2.2.4 Perspektiv på Historien A Forfatterne til boken skriver i sitt forord at med tanke på hvor viktig den historiske kunnskapen framtilles å være i debattene, forundres de over hvor liten plass historieemnet har fått i skolen. De hevder også at det må være en misforståelse å bare ta med det viktigste i hver periode for å rekke med alt. De mener at det er viktigere at man i samråd med elevene gjør visse nedslag i noen områder og så går lettere over andre. Forfatterne vil med denne historieboken gi plass for både historien og analysen ved hendelser. Blir historiske saksforhold/aktører presentert utfra ulike perspektiv? Forfatterne har forsøkt å få fram flere perspektiv, men ofte blir det lagt vekt på en gruppes handlinger. Et eksempel på dette er beskrivelsen av bønder og herrer i delkapitlet om føydalismen under middelalderen. Avsnittet heter Bönder och herrar, men det er bondens situasjon, og bondens forhold til herren som kommer fram. Det är uppenbart att bönderna under medeltiden utnyttjades hårt av sina herrar. Men de var inte helt rättslösa. Den livegna bonden kunde inte som slaven säljas av sin ägare. Han hade en viss äganderätt till sin jord eftersom godsherren inte utan vidare kunde avhysa honom och gården ofta gick i arv till hans söner 21 Det nevnes at herren innså at det var dyrt å ha slaver fordi disse skulle ha underholdning hele året, også på den tiden som det ikke var mye arbeid. Herren så fordelen med å gi mennesker en liten jordlapp og så kreve dem på arbeid når det var behov. Herren får ingen mulighet til å forsvare seg og sin situasjon i forhold til bonden. I kapitlet om den kalde krigen derimot har forfatterne fått med flere aktører. I avsnittet Från samförstånd till konflikt har man gitt Sovjetunionen og Vestmaktene med USA i spissen, plass til å argumentere for sine syn. Selvsagt er det en dominering av stormaktenes perspektiv, men forfatterne har forsøkt å få med noen av de små aktørene også. I slutet av 1950-talet tog Fidel Castro makten på Cuba efter ett gerillakrig mot den korrupta Batistaregeringen. Han kom i konflikt med USA när han nationaliserade fabriker och sockerplantager som tillhörde amerikanska företag 22. Dessverre kommer det ikke fram av teksten hvorfor Castro handlet som han gjorde. Vi får derimot kjenne på Kennedys frykt for å ha atomvåpen ca. 30 mil fra Floridas kyst. Med situasjonen i Vietnam får vi først en kort presentasjon av situasjonen etter at Frankrike har dratt seg ut. Siden ligger perspektivet på USA. Det er USA som frykter dominoeffekten, det er USA som forsøker å slå tilbake kommunismen med en voldsom krigføring. Imidlertid får vi et lite innblikk i hvorfor opprøret i Sydvietnam vant fram: År 1959 utbröt ett uppror i Sydvietnam som snabbt vann bred anslutning. Bönderna var missnöjda med att militärregimen stödde de stora jordägarna och även i städerna fanns det en utbredd opposition mot landets delning och det amerikanska inflytandet Nyström, H. & Nyström, Ö Perspektiv på Historien A. Gleerups Utbildning AB. Malmö, sid ibid., sid ibid., sid

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra:

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra: Til: Fra: Avdelingsleder Historielærer Sak gjelder: Deltagelse på historieseminar Signer og lever til avdelingsleder/rektor Grunner til at jeg må få dra på historieseminar Jeg ønsker å delta på Perspektivers

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

SØSTRENE SUNDINsÆventyr

SØSTRENE SUNDINsÆventyr Del 1. Jess skyndede sej mot møtesplassen, håper att Sofi ikke ær sen, vi har ingen tid att førlore tænkte hun. Jess gick med raske steg upp til trappan på skaaken, Sofi var reden dær. - Vad er på gang,

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

NATURLIG SAMSPILL MELLOM SKOLE OG SAMFUNN. Bestill skolemateriell helt gratis!

NATURLIG SAMSPILL MELLOM SKOLE OG SAMFUNN. Bestill skolemateriell helt gratis! NATURLIG SAMSPILL MELLOM SKOLE OG SAMFUNN SEPTEMBER 2010 Bestill skolemateriell helt gratis! Trenger du hjelp til å bli inspirert? Vil du bruke utfyllende materiell i undervisningen? Savner du oppdatert

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG2 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland FÄLTBOK Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland PERSONAS: Ove 87 år Namn Ove Ålder 87 år Sjukdomshistorik

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer