Oppfølging av Eldreplanen

Transkript

1 Oppfølging av Eldreplanen En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner mai 2003

2 Forord Denne rapporten er et resultat av at 30 revisjonsdistrikt i landet har gjennomført en felles forvaltningsrevisjon om oppfølging av statens eldresatsing i kommunene. Utgangspunktet for prosjektet var statens handlingsplan for eldreomsorgen, og i alt 123 kommuner har gjennomført revisjonen. I denne rapporten ser vi kommunene under ett, og ønsker på den måten å gi kommunene et utvidet sammenligningsgrunnlag. Bruk av KOSTRA (Kommune- Stat-Rapportering) var også et mål for prosjektet. Vi har benyttet opplysninger fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) i 1997 og KOSTRA 2001, samt utarbeidet et spørreskjema. Revisjonsopplegget fra prosjektgruppa ga muligheter for lokale tilpasninger. Datainnsamlingen ble gjennomført i kommunene høsten Prosjektgruppa har bestått av 3 personer fra ulike revisjonsdistrikt og fylker. Oddvar Lynum fra Søndre Innherred revisjonsdistrikt med plassering i Levanger, initierte prosjektet. Som leder for Faggruppen i forvaltningsrevisjon i Nord-Trøndelag tok Lynum kontakt med Faggruppen i Sør-Trøndelag med leder Kari Wuttudal fra Trondheim. Prosjektgruppa ble konstituert og Bård Sandnes fra Ytre Namdal revisjonsdistrikt med plassering i Namsos, tiltrådte prosjektgruppa. Da Lynum gikk over til ny jobb høsten 2002, tok Kari Wuttudal over som leder. Wenche Kristensen fra Hedemarken kommunerevisjonsdistrikt med kontor i Hamar, har deltatt i prosjektgruppa fra data i spørreskjema og SSB skulle bearbeides i de lokale rapportene. I siste fase hvor data til fellesrapporten er bearbeidet, har Magnar Andersen ved Enhet for revisjon og resultatkontroll i Trondheim, gjennomført en uvurderlig jobb for prosjektgruppa. Styringsgruppa for prosjektet har bestått av Per Olav Nilsen, Enhet for revisjon og resultatkontroll, Trondheim, Sissel Mikalsen, Ytre Namdal revisjonsdistrikt og Tove Melgård fra Søndre Innherred revisjonsdistrikt. Prosjektgruppa vil takke alle revisjonsenheter og deltagende kommuner for alle gode innspill og tilbakemeldinger. Et samarbeid på tvers av revisjonsenhetene med så mange deltakere, har vært et nybrottsarbeid. For oss i prosjektgruppa har det vært både utfordrende og lærerikt. Vi håper at det har gitt en god erfaring til revisjonsenhetene som har deltatt. Mai 2003 Kari Wuttudal Bård Sandnes Wenche Kristensen Enhet for revisjon og Ytre Namdalen Hedemarken resultatkontroll, Trondheim revisjonsdistrikt kommunerevisjonsdistrikt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

3 Sammendrag Bakgrunn Problemstilling og vurderingskriterier Metode og utvalg Datainnsamling Deltagende kommuner - utvalg Er omfanget styrket i perioden? Dekningsgraden er økt? Produktiviteten er økt? Er kvaliteten styrket i perioden? Boforholdene er bedret? Tryggheten er ivaretatt? Ansattes arbeidsforhold er bedret? Brukermedvirkning er ivaretatt? Avslutning Kommunenes synspunkt på utviklingen Konklusjon Vedlegg 1 Deltagerliste Vedlegg 2 Inndeling av kommunene etter KOSTRA grupper Vedlegg 3 Begrepene som er brukt i undersøkelsen En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

4 Sammendrag Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i tallet på eldre innbyggere med behov for pleie og omsorg, spesielt gruppen eldre over 80 år var voksende. Regjeringen vedtok en 4-årig handlingsplan for eldreomsorgen i St. melding nr 50 ( ). Problemstillingen for denne forvaltningsrevisjonen er formulert som et spørsmål på grunnlag av et av de fem målsetningene i statens handlingsplan Er omfanget og kvaliteten på pleie-og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplanen? Om omfanget er styrket er vurdert på bakgrunn av om dekningsgraden og produktiviteten er økt. Kvalitetsmålene er knyttet til systemene i kommunene og til kvantitative mål på kvalitet, hvor følgende kriterier er brukt: boforhold, trygghet, ansattes arbeidsforhold og brukermedvirkning. Kommunene i denne undersøkelsen består av 123 kommuner, fordelt på 30 revisjonsenheter. I denne fellesrapporten ser vi på utviklingen fra 1997 til 2001 samlet for de deltakende kommunene og for grupper av kommuner. Kommunegruppene bygger på gruppeinndelingen i KOSTRA med hensyn på størrelse og frie disponible inntekter. Undersøkelsen omfatter tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå og fra spørreskjema som er sendt til sentrale informanter i kommunene fra revisjonsenhetene som deltar i fellesprosjektet. Data er hentet fra registeringer i SSB; Hjulet fra 1997 og KOSTRA fra Resultatene av undersøkelsen kan oppsummeres slik: * Dekningsgrad Dekningsgraden for heldøgns omsorg var over 25 % både før og etter satsningen samlet for alle kommunene, når beregningen inkluderer både institusjonsplasser og omsorgsboliger der beboere mottar heldøgns pleie- omsorg. Store kommuner hadde lavest dekning. Høyest dekningsgrad for institusjoner og omsorgsboliger sett under ett, hadde små og mellomstore kommuner med høye disponible inntekter, henholdsvis 45% og 35%. Alle kommunene hadde en nedgang i dekningsgrad på institusjonsplasser, mens alle har hatt en økning i dekningsgrad, når omsorgsboligene der beboerne mottar heldøgns pleie er inkludert. Dekningsgraden for hjemmetjenester har samlet sett økt i perioden, fra 37% i 1997 til 39% i Dekningsgraden på hjemmebaserte tjenester viser samme tendens som dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger samlet, små og mellomstore kommuner med høy inntekt har høyere dekningsgrad enn de øvrige grupper av kommunene. *Produktivitet. Totalt sett synes produktiviteten å være som før satsingen. Produktiviteten i hjemmebaserte tjenester var økt i perioden, målt i antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten. Produktiviteten i institusjoner var redusert fra 1997 til 2001, beregnet som antall institusjonsplasser pr årsverk i institusjoner. På landsbasis var forholdet totalt et årsverk per institusjonsplass og variasjonene var ikke stor mellom kommunene. Samlet for alle kommunene økte antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten fra 3.55 i 1997 til 3.70 i Kommuner med høy inntekt hadde den største økningen, men de store kommunene har også hatt en økning. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

5 Undersøkelsen viste at andel ressurskrevende brukere i kommunene ikke synes å ha direkte sammenheng med produktivitet i hjemmetjenesten. Mellomstore kommuner med høy inntekt hadde flest brukere pr årsverk, samtidig som de hadde størst andel ressurskrevende brukere i Andelen årsverk i forhold til innbyggere 80 år og eldre har vært stabil i perioden. * Boforholdene De aller fleste kommunene har hatt en bedring i boforholdene i perioden. De fleste kommunene mener boforholdene er bedret. Alle kommunene har hatt en økning i andel enerom på institusjonene, og totalt sett var andelen ensengsrom gjennomsnittlig 81% i En tredjedel av kommunene ser bedring på de sosiale sidene ved boforholdene. De kommunene som mener det er lettere å få hjelp til sosiale aktiviteter er ca 20%, mens ca 50% mener at mulighetene til sosialt fellesskap er bedret i satsingsperioden. Det fremkom ikke noe entydig mønster i utviklingen av boforholdene om kommunene hadde høye eller lave frie disponible inntekter. * Trygghet. Trygghet er målt som forutsigbarhet ved at system og prosedyrer skal sikre kvaliteten på tjenestene. Trygghet synes noe ivaretatt i kommunene. De store kommunene har flest system og har ivaretatt tryggheten godt. De små og mellomstore kommunene med lave inntekter har ivaretatt tryggheten noe. * Ansattes arbeidsforhold. Arbeidsforholdene synes ikke bedret i kommunene, basert på økningen i sykefraværet og kommunens egne vurderinger av arbeidsmiljøet og rekrutteringen av personell. Det er likevel positivt at så mange mener at kompetansen er økt i perioden. Det er i de store kommunene at arbeidsforholdene er minst bedret sett på grunnlag av kommunens egne vurderinger. * Brukermedvirkning. Brukermedvirkningen er noe ivaretatt i kommunene. Alle kommunene har en eller annen rutine på at brukere, pårørende eller Eldrerådet tas med på råd i utforming av tjenester, enten det gjelder tjenester til den enkelte eller i planleggingen av tjenestene. Omtrent en tredjedel av kommunene har felles møter der pårørende eller brukere kan bidra til å utforme og påvirke tjenestetilbudet, mens et mindretall har gjennomført brukerundersøkelser, litt under halvparten av kommunene. Tendensen synes å være at antall system for brukermedvirkning øker med størrelsen på kommunene. De store kommunene har flere rutiner enn andre kommuner og har ivaretatt brukermedvirkningen godt. Konklusjon. Undersøkelsen viser at omfanget er noe styrket i perioden, basert på at dekningsgraden synes noe økt, men at produktiviteten synes å være som før satsingen. Kvaliteten er styrket på noen områder. Boforholdene er bedret. Trygghet og brukermedvirkning er noe ivaretatt, mens arbeidsforholdene ikke er bedret. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

6 1. Bakgrunn Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i tallet på eldre innbyggere med behov for pleie og omsorg. Gjennom Handlingsplan for eldreomsorgen 1, la Regjeringen fram et forslag til en 4-årig handlingsplan med konkrete satsinger for utbygging av en helhetlig pleie og omsorgskjede, som ivaretar brukernes behov. Handlingsplanen innebar styrking av hjemmetjenesten, fortsatt satsing på omsorgsboliger, flere plasser med heldøgns pleie- og omsorg og utbygging av ensengsrom for alle som ønsker det. Målet var å sette kommunene i stand til å møte veksten i behovet, spesielt for gruppen 80 år og eldre. Handlingsplanen for eldreomsorgen var en stor reform for alle landets kommuner. Staten ga 10 milliarder kroner til driftstilskudd og 19 milliarder kroner til investeringstilskudd. Et hovedmål med satsingen, var at eldre kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. En forutsetning for dette var at tjenestene var kapasitetsmessig og kvalitetsmessig utbygd, slik at eldre føler seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Formålet med denne felles forvaltningsrevisjon var flere. For det første skulle undersøkelsen vise om den enkelte kommune hadde fulgt opp målsettingene om en styrking av eldresatsingen. Kommunens pleie.- og omsorgstjenester i 1997, som var før satsingen sammenlignes med Fokuset er satt på styrking av tilbudet til innbyggere over 80 år. For det andre var hensikten å gi kommunene et sammenligningsgrunnlag i forhold til andre kommuner. For eksempel en revisjonsenhet som reviderer kun en kommune, kunne sammenligne seg med andre kommuner som deltok i prosjektet. Den enkelte revisjonsenhet kunne også sammenligne utviklingen i sine kommuner. Det tredje formålet med undersøkelsen var å se alle deltagende kommuner i sammenheng, for å gi et større bilde av satsingen i kommunene. På den måten kan den enkelte kommune få et større grunnlag for sammenligning. Det er det denne rapporten omhandler. Kommunene i denne undersøkelsen består av 123 kommuner, fordelt på 30 revisjonsenheter fra Hammerfest og Kautokeino i nord til Kristiansand og Fredrikstad i sør 3. Disse revisjonsenhetene meldte sin interesse for å delta i en felles forvaltningsrevisjon. Alle revisjonsenhetene har gjennomført undersøkelsen for sin(e) kommune. I denne fellesrapporten ser vi på utviklingen fra 1997 til 2001 samlet for de deltakende kommunene og for grupper av kommuner. Kommunegruppene bygger på gruppeinndelingen i KOSTRA med hensyn på størrelse og frie disponible inntekter. 1 St. meld. nr. 50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen trygghet-respekt-kvalitet 2 I en del kommuner er satsningen ikke gjennomført, før utbygging som er planlagt i 2002, er gjennomført. Vi har derfor innhentet opplysninger om planlagt bygging finansiert av eldresatsingen i staten. 3 Liste over kommunene som deltar i prosjektet fins i vedlegg 1. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

7 2. Problemstilling og vurderingskriterier Målsettingene i statens handlingsplan for eldre, er følgende: * Gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. * Styrke omfanget og kvaliteten på tjenestene. * Utvikle mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud. * Gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted og ressurser. * Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Med utgangspunkt i disse målsettingene vil vi i denne forvaltningsrevisjonen hovedsakelig undersøke punkt to, om eldresatsingen har styrket omfanget og kvaliteten på tjenestene i perioden, og problemstillingen er formulert slik: Er omfanget og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplanen? Utgangspunktet for statens satsing var å sette kommunene i stand til å imøtekomme veksten i antall eldre, spesielt gruppen over80 år. I handlingsplanen påpekes det i tillegg at kommunens ansvar for å yte tjenester til andre grupper, uavhengig av alder, vil øke behovet for hjemmetjenester utover det økningen i den eldre delen av befolkningen alene skulle tilsi. Dekningsgraden bør derfor styrkes og ikke bare holde tritt med økningen av eldre i befolkningen 4. Det betyr at selv om kommunen har økt i antall ansatte, økt antall boliger eller økt antallet som mottar tjenester, innebærer ikke dette en styrking dersom andelen som får hjelp ikke er større enn før satsingen. En styrking av pleie- og omsorgstjenestene innebærer mer enn å holde tritt med befolkningsutviklingen. I handlingsplanen sies det at å øke tjenestenestens kapasitet er en av hovedoppgavene de nærmeste årene: Både på kort og lang sikt står vi overfor sterk vekst i den eldre befolkning. I første omgang et det særlig eldre over 80 år som øker i antall. Kapasiteten for heldøgns pleie- og omsorg i egnet bolig må økes for å følge befolkningsutviklingen. Likeledes må kapasiteten i hjemmetjenestene bygges opp. For å nå målet om at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, er det viktig å fortsette utbyggingen av omsorgsboliger 5. Kvalitetsmålene vi bruker, knytter vi til systemene i kommunen, og til kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er antall ensengsrom. I handlingsplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen 6. Når det gjelder andre kvalitetsmessige områder ved omsorgen, spør vi om kommunen har ulike systemer eller rutiner for å sikre kvalitative sider ved tjenestene. Spørsmålene som belyser kriteriene blir presentert under de respektive kriteriene i kapittel 4 og 5. Kvalitet i omsorgstjenestene handler ellers i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare om hva som ytes. Dette berøres ikke her. Problemstillingens del om styrking av omfanget av tjenestene belyses ved følgende kriterier : * Dekningsgrad er økt * Produktivitet er økt 4 St meld. nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap.3.2. siste avsnitt 5 St.meld. nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap og 3. avsnitt 6 St.meld. nr. 50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen kap avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

8 Kriterier som belyser problemstillingens del om styrking av kvaliteten på tjenestene er følgende: * Boforhold er bedret * Tryggheten er i varetatt * Ansattes arbeidsforhold er bedret * Brukermedvirkning er ivaretatt. 3. Metode og utvalg 3.1 Datainnsamling Revisjonen vil sammenligne kommunenes pleie- og omsorgtjenester i 1997 og Undersøkelsen omfatter tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå og fra spørreskjema som er sendt til sentrale informanter i kommunene fra revisjonsenhetene som deltar i fellesprosjektet. Informasjonen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er innrapporterte tall om eldreomsorgen i kommunene. Tallmaterialet fra 1997 er fra Styrings- og informasjonshjulet (Hjulet), og tall for 2001er hentet fra KOSTRA (KOmmune-STat-RArapportering). Utgangspunktet for undersøkelsen var bruk av KOSTRAtall og sammenligning av flere kommuner. I KOSTRA er dekningsgrad og produktivitet to sentrale mål på pleie og omsorgstjenestene. Disse begrepene er derfor brukt for å evaluere omfanget eller den kapasitetsmessige utviklingen i satsningsperioden. Det er få av kategoriene i KOSTRA, som kan vise til kvalitetsmål, noe vi har søkt å ta hensyn til gjennom spørreskjemaet. Vi spør derfor om kommunene har systemer for å sikre kvaliteten i tjenestene. Vi vurderer ikke kvalitet slik den oppleves av brukerne. Rapporteringssystemet KOSTRA er forholdsvis nytt. Av den grunn kan det være feilkilder i tallmaterialet. Feilkildene kan skyldes ulik forståelse av begrepene i KOSTRA. Kommunenes ulike organisering gjør det ikke alltid naturlig å registrere slik KOSTRA forventer. Det kan for eksempel være vanskelig å skille mellom ansatte i institusjoner og i hjemmetjenestene. En feilkilde kan også være registreringsfeil og barnesykdommer fordi systemet er nytt. Begrepene også omtalt som vurderingskriter i denne undersøkelsen, er beskrevet nærmere i vedlegg Deltagende kommuner - utvalg I alt 123 kommuner har gjennomført forvaltningsrevisjonen om oppfølging av eldreplanen. I denne rapporten opererer vi med 121 kommuner, da to falt ut i registreringen for fellesrapporten. Disse 121 kommunene utgjør 28% av alle de 435 kommunene i landet. Utvalget er ikke trukket tilfeldig eller valgt ut for å være representativt for landet, men består av kommuner som meldte seg for å delta i dette felles prosjektet. De deltagende kommunene skiller seg ikke vesentlig fra landets kommuner for øvrig, men små kommuner er underrepresentert i vårt utvalg, mens mellomstore og store kommuner er noe overrepresentert, se tabell En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

9 I resultatkapitlene vil vi i hovedsak bruke en inndeling av kommunene basert på inndelingen i KOSTRA, som vist i tabellen nedenfor. Tabell Utvalget ift landet som helhet etter kommunegruppestørrelse Deltakerne i spørreskjema- Alle kommuner Undersøkelsen Gruppe a (KOSTRAgruppe 1,2,4 og 5) 26 % 35 % Gruppe b (KOSTRAgruppe 3 og 6) 17 % 20 % Gruppe c (KOSTRAgruppe 7,8,10 og 11) 37 % 30 % Gruppe d (KOSTRAgruppe 9, 12 og 16) 6 % 6 % Gruppe e (KOSTRAgruppe 13, 14 og 15) 14 % 9 % % 100 % 100 % N (antall kommuner) Som inndeling av kommunene har vi tatt utgangspunkt i grupperingen i KOSTRA. De opererer med 16 ulike grupper, basert på befolkningsmengde, bundne kostnader per innbygger (kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver) og frie disponible inntekter per innbygger (mål på disponible inntekter etter at bundne kostnader er dekket). Vi har delt kommunene inn i 5 grupper etter befolkningsmengde og grad av frie disponible inntekter. Gruppe a og b er små kommuner, der a har lave/middels frie inntekter og b har høye frie inntekter. Likeledes omfatter c og d mellomstore kommuner, der c har lave/middels frie inntekter og d har høye frie inntekter. Gruppe e omfatter storbykommuner som vi omtale som store kommuner i denne rapporten. Oversikt over hvilke kommuner som inngår i vår gruppeinndeling fremkommer i vedlegg 2. I denne rapporten omtales frie disponible inntekter i hovedtrekk som inntekter, men kan også benevnes som frie inntekter. Tabell viser at utvalget er forholdsvis representativt når vi ser på inndeling av kommunene på grunnlag av KOSTRA-gruppe. I vår undersøkelse er andel små kommuner gruppe a og b noe lav, og derfor noe underrepresentert. De store kommunene og mellomstore kommuner med lav og middels inntekt er litt overrepresentert. Vi ser også at innenfor kommunestørrelsene, er de små kommunene med lave/middels inntekter (a) underrepresentert, mens mellomstore kommuner (c) med lave/middels inntekter er noe overrepresentert. Alt i alt er utvalget forholdsvis likt fordelt sett i forhold til fordelingen på landsbasis, selv om utvalget ikke var valgt med representativitet som utgangspunkt. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

10 4. Er omfanget styrket i perioden? Problemstillingens første del er om omfanget i pleie- og omsorgstjenesten er styrket fra 1997 til Om omfanget er styrket i perioden vurderes på grunnlag av to kriterier. Det ene er om dekningsgraden er økt og det andre er om produktiviteten er økt. Utgangspunktet for satsingen gjennom Handlingsplanen var å sette kommunene i stand til å imøtekomme veksten i antall eldre, og det var særlig forventet vekst for aldersgruppen over 80 år. En av utfordringene til kommunene var utviklingen i befolkningen og andelen eldre innbyggere. I figuren nedenfor er andelen innbyggere 80 år og eldre vist i forhold til befolkningen som helhet i 1997 og Figur 4.1 Andel innbyggere 80 år og eldre i forhold til innbyggertall i a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Stort sett ligger andelen eldre i befolkningen på mellom 4% til 5.5%, der de små kommunene har størst andel innbyggere på 80 år og eldre. Det er de store og mellomstore kommunene med høye inntekter som har lavest andel eldre. Alle kommunegruppene hadde en økning i andelen eldre fra 1997 til Stort sett var det en økning i andelen eldre på 0.4%, unntatt i de små kommunene med lave inntekter (a), hvor økningen var mindre. 4.1 Dekningsgraden er økt? I Handlingsplanen for eldreomsorg er det uttalt at: Kapasiteten for heldøgns pleie- og omsorg i egnet bolig må økes for å følge befolkningsutviklingen. Likeledes må kapasiteten i hjemmetjenesten økes. 7 7 St.meld.nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

11 Økt kapasitet er tolket slik at selv om kommunen har økt antall boliger med heldøgns pleieog omsorg og økt antall brukere som mottar hjemmetjenester, innebærer ikke dette en styrking, dersom andelen som får hjelp ikke er større enn før satsingen Resultater Om dekningsgraden er økt avhenger av om antall institusjonsplasser og tjenester er økt i forhold til antall innbyggere 80 år og eldre i kommunen. Dekningsgraden viser altså kommunens kapasitet til å dekke behovet for tjenestene. Dekningsgrad plasser med heldøgns pleie- og omsorg. I Handlingsplan for eldreomsorgen, er det uttalt at behovet for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig, kan uttrykkes som dekningsgrad på om lag 25 pst av befolkningen 80 år og eldre, forutsatt en godt utbygd hjemmetjeneste 8. Figuren nedenfor viser dekningsgrad institusjoner, basert på antall institusjonsplasser i prosent av antall innbyggere 80 år og eldre i 1997 og Figur Dekningsgrad institusjoner 40 % 35 % Dekningsgrad i 1997 i i j l % 35 % Dekningsgrad i % 25 % 20 % 26 % 25 % 29 % 23 % 21 % 27 % 26 % 20 % 18 % 22 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % a b c d e i alt a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Totalt sett hadde kommunene en dekningsgrad i institusjonene på 20% en nedgang på 2% fra Alle kommunegruppene hadde en nedgang i dekningsgraden i perioden. Nedgangen i dekningsgrad innebærer ikke nødvendigvis at antallet plasser er gått ned i perioden, men at det er færre plasser i forhold til antallet innbyggere i alderen 80 år og eldre. 8 St.meld.nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap siste avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

12 De store kommunene og mellomstore kommunene med lav inntekt hadde lavest dekningsgrad både i 1997 og I de øvrige kommunene var dekningsgraden større enn 25% både før og etter satsingen. Små kommuner hadde høyest dekningsgrad både før og etter satsingen, og i små kommuner med høy inntekt var dekningsgraden på 29%, høyest av alle i Antall personer som mottar heldøgns pleie og omsorg i omsorgsboliger, gir et supplement til dekningsgraden på institusjoner, forutsatt at det gis et like godt hjelpetilbud som institusjonsplass. Vi spurte kommunene om antall omsorgsboliger der beboere mottar heldøgns pleie- og omsorg pr i 1997 og Disse omsorgsboligene sammen med antallet institusjonsplasser brukt i figur er sett i forhold til innbyggere 80 år og eldre i figuren nedenfor. Figur Dekningsgrad institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Den totale dekningsgraden i 2001 var økt fra 20% i figur til 27% i figur Alle kommunene hadde en nedgang i dekningsgrad på institusjonsplasser, mens alle har hatt en økning i dekningsgrad, når også omsorgsboligene inkluderes. Dekningsgraden samlet for alle grupper av kommuner var over 25 % både før og etter satsningen, når beregningen inkluderer omsorgsboliger der beboere mottar heldøgns pleie- omsorg. Store kommuner hadde lavest dekning også når omsorgsboligene inkluderes. Høyest dekningsgrad for institusjoner og omsorgsboliger sett under ett, hadde kommuner med høye En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

13 inntekter, gruppe b og d. De små kommunene hadde høyest andel heldøgns boliger sett i forhold til eldre over 80 år. Dekningsgrad hjemmetjenester. I Handlingsplan for eldreomsorgen, er det opplyst Dagens dekningsgrad for hjemmetjeneste synes for lav 9. Det er dermed et mål å øke dekningsgraden innenfor hjemmetjenesten. Figur viser andelen brukere av hjemmetjenesten som er 80 år og eldre, i prosent av innbyggere i denne aldersgruppen. Hjemmetjenesten omfatter både praktisk bistand, hjemmesykepleie eller begge deler. Figur Dekningsgrad i hjemmetjenesten a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Totalt hadde kommunene en dekningsgrad på hjemmetjenestene på 39% i 2001, som er en økning på 2% fra Tilsvarende utvikling finner vi i de fleste kommunegrupper, dekningsgrad i underkant av 40% og en økning på et par prosent i perioden. De kommunene som skiller seg klarest ut er de med høy inntekt (b og d), som begge har en dekningsgrad på over 40%. Mellomstore kommuner med høy inntekt hadde en markant økning av dekningsgraden i perioden. De små kommunene med høy inntekt hadde høyeste dekningsgrad i 1997 på 45%, og disse kommunen har hatt nedgang på 1 % i dekningsgrad frem til St.meld.nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap.3.2.siste avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

14 Dekningsgraden på hjemmebaserte tjenester viser samme tendens som dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger samlet. Små og mellomstore kommuner med høy inntekt hadde høyere dekningsgrad enn de øvrige kommunegruppene. De store kommunene har hatt lavest dekningsgrad både i hjemmetjenesten og heldøgns pleie- og omsorg Vurderinger Dekningsgrad institusjonsplasser var redusert i perioden, men inkluderes omsorgsboliger der beboerne mottar heldøgns pleie- og omsorg var dekningsgraden økt fra 1997 til Dekningsgrad på hjemmetjenestene samlet for alle kommunene var også økt i perioden. Totalt var dekningsgraden for institusjoner 20% i Inkluderes omsorgsboliger der beboerne mottar heldøgns- pleie og omsorg i beregningen, var dekningsgraden over 25% totalt for alle kommunene, både før og etter satsingen. Dekningsgraden for eldre over 80 år blir noe lavere enn tabellen viser, fordi også andre grupper med omsorgsbehov bor i disse omsorgsboligene. Dekningsgraden på hjemmebaserte tjenester viser samme tendens som dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger samlet, små og mellomstore kommuner med høy inntekt har høyere dekningsgrad enn de øvrige grupper av kommunene. 4.2 Produktiviteten er økt? I KOSTRA måles produktivitet blant annet som antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten og som antall beboere pr årsverk i institusjon. Antall brukere som hjelpes pr. årsverk påvirkes av hvor mye tid og hjelp hver bruker trenger. Vi ser derfor også på fordelingen av ressurskrevende brukere i de ulike kommunegrupper, slik det er rapportert til SSB. I produktivitetsmålet fra KOSTRA er det heller ikke tatt hensyn til standarden på tjenesten. En kapasitetsøkning tilsier i seg selv ikke at flere får hjelp og dermed at produktiviteten er økt. Vi ser derfor på økning i bemanning i forhold til utviklingen av antall innbyggere 80 år og eldre Resultater Produktivitet hjemmetjeneste I Handlingsplan for eldreomsorgen er det uttalt at: Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, fordrer en sterk satsing på hjemmetjenestene. Det er også viktig for at satsingen på omsorgsboliger skal bli vellykket 10. I figurene nedenfor er antall brukere i hjemmetjenesten sett i forhold til antall årsverk i hjemmetjenesten, som er et mål for produktivitet i KOSTRA. 10 St.meld.nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

15 Figur Antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Totalt sett var det flere brukere som får hjelp pr. årsverk i år 2001 sammenlignet med 1997, henholdsvis 3.70 og Antall personer som fikk hjelp i 2001 varierte mellom 3.15 og 4.35 brukere per årsverk. Det var de mellomstore kommunene med høy inntekt, som hadde størst antall brukere i 2001, og de små kommunene med høye inntekter som hadde lavest produktivitet. Kommunens størrelse eller inntekt synes ikke å ha stor betydning for produktiviteten, målt i antall brukere pr årsverk. Alle kommunegruppene hadde en økning i produktiviteten fra 1997 til 2001, bortsett fra de mellomstore kommunene med lav inntekt. Disse kommunene kan ha hatt en utvikling som tilsier at det er flere ressurskrevende brukere i kommunen, eller de gir en kvalitativt bedre tjeneste ved at færre får hjelp enn tidligere, men at hver bruker får mer hjelp. I tabellen nedenfor skal vi se på andelen ressurskrevende brukere i kommunene i 2001, hvor data er hentet fra rapporteringen til KOSTRA og dreier seg om antall brukere som får hjemmetjenester tilvarende 35,5 timer eller mer i uken. Tabell Antall brukere i hjemmetjenestene som er ressurskrevende og antall brukere av pleie og omsorgstjenester i absolutte tall samt relativ andel ressurskrevende brukere. Samlet antall Ressurskrevende brukere av brukere, 35,5 t + PO tjenester a: små kommune, lave/middels frie inntekter ,7% b: små kommuner, høye frie inntekter ,9% c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter ,3% d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter ,7% e: storbykommuner ,3% Sum ,5% Kilde: Statistisk Sentralbyrå, KOSTRA-tall. Andel ress.krevende brukere En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

16 For utvalget som helhet var 3.5% av brukerne registert som ressurskrevende i hjemmebaserte tjenester. De store kommunene og de mellomstore kommunene med lave inntekter hadde færrest brukere som trenger mye hjelp. De mellomstore kommunene med høye inntekter og de små kommunene med lave inntekter hadde 4.7% og størst andel ressurskrevende brukere. Ser vi på sammenhengen mellom lav produktivitet og andel ressurskrevende brukere, ser vi at kommunegruppe c, som hadde nedgang i produktivitet, ikke hadde spesielt høy andel ressurskrevende brukere. Det synes å være lite samsvar mellom ressurskrevende brukere og produktivitet målt i antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten. Produktivitet institusjoner Omsorgsbehovene i institusjonene kan jevnt over være større og mer ensartede enn behovene blant brukerne i hjemmetjenesten, selv om beboerne i omsorgsboliger også kan motta heldøgns pleie- og omsorg. I figuren nedenfor er antall institusjonsplasser sett i forhold til antall årsverk i institusjoner. Institusjonsplasser rapportert til SSB for 1997 består av både private og kommunale plasser, mens institusjonsplasser i KOSTRA for 2001 kun omfatter kommunale plasser. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

17 Figur Antall institusjonsplasser pr. årsverk i institusjon. a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Vi ser at tallene som måler produktivitet i institusjoner viser lavere tall sammenlignet med hjemmetjenesten. I hjemmetjenesten hjalp hvert årsverk mellom 3-5 brukere i 2001, mens hvert årsverk i institusjon har en faktor på På landsbasis var forholdet totalt et årsverk per bruker på institusjon, og variasjonen var ikke så stor mellom kommunene, som for hjemmetjenesten. Innen hjemmebasert omsorg hadde kommunene stort sett en liten økning i produktiviteten i perioden, mens innen institusjonsomsorgen er den sunket i alle kommunegruppene. De største kommunene har hatt den største nedgangen, men ligger likevel på nivå med de andre kommunene i Bemanning En av målsettingene for å styrke omfanget av eldreomsorgen var å styrke andelen ansatte i tjenestene. I KOSTRA registreres bemanning som antall årsverk innen pleie og omsorgstjenestene. I figur er antall årsverk i pleie og omsorg sett i forhold til antall innbyggere 80 år og eldre. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

18 Figur Årsverk i pleie og omsorgstjenestene ift. innbyggere 80 år og eldre. a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Figuren viser at andelen årsverk innen omsorgstjenesten har vært stabil på landsbasis i perioden, med 0.44 årsverk pr. eldre. Vi ser at det er kommunene med høye inntekter som hadde størst andel ansatte pr. innbygger 80 år og eldre. Ellers ser vi at det er de store kommunene som har lavest andel ansatte pr. innbygger 80 år og eldre. Stort sett er det liten endring i bemanningen i perioden, og det har ikke vært en økning i bemanningen når vi ser det i forhold til befolkningsutviklingen til de eldste eldre Vurderinger Produktiviteten i hjemmebaserte tjenester var økt i perioden, mens den er redusert i institusjoner, målt i antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten, og antall institusjonsplasser pr årsverk i institusjon. Andelen årsverk i forhold til innbyggere 80 år og eldre har vært stabil i perioden. Samlet for alle kommunene økte antall brukere pr årsverk i hjemmetjenesten fra 3.55 i 1997 til 3.70 i Kommuner med høy inntekt hadde den største økningen, men de store kommunene har også hatt en økning. Undersøkelsen viste at andel ressurskrevende brukere i kommunene ikke synes å ha direkte sammenheng med produktivitet i hjemmetjenesten. Mellomstore kommuner med høy inntekt hadde flest brukere pr årsverk samtidig som de hadde størst andel ressurskrevende brukere i En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

19 Antall institusjonsplasser per årsverk i institusjon var litt redusert i perioden, men det var i hovedtrekk et årsverk pr institusjonsplass både før og etter satsingen. Andelen årsverk i pleie og omsorg i forhold til innbyggere 80 år og eldre har også vært forholdsvis stabil i perioden. På grunnlag av en totalvurdering synes produktiviteten å være som før satsingen. 5. Er kvaliteten styrket i perioden? Problemstillingens del to om kvaliteten i pleie- og omsorgtjenesten er styrket i satsingsperioden, besvares ved fire kriterier. Boforholdene er bedret, tryggheten er ivaretatt, ansattes arbeidsforhold er bedret og brukermedvirkning ivaretatt. Vi undersøker om kommunene har systemer som bidrar til å sikre kvaliteten på disse områdene, og vi bruker kvantitative mål på kvalitet. 5.1 Boforholdene er bedret? I handlingsplanen er det uttalt følgende om å bedre kvaliteten: Nærmere beboere i aldershjem og sykehjem deler rom med andre, samtidig som bygningsmassen mange steder er gammel og nedslitt. Det er nødvendig å heve bostandarden i institusjonene ved å erstatte flersengsrom med ensengsrom eller omsorgsboliger, og å utbedre eller erstatte nedslitt bygningsmasse. 11 Andelen ensengsrom i 2001 fremkommer i KOSTRA, mens tallene fra 1997 er hentet fra Hjulet. I spørreskjema er det spurt om andel omsorgsboliger med bemanningsbase. Antall boliger med fellesarealer sier noe om mulighetene for å få omsorg hele døgnet og profilen på boligene som er bygd. Vi har også spurt respondentene direkte om de mener boforholdene er bedret i satsingsperioden Resultater Andel ensengsrom i institusjoner Registreringen i Hjulet for 1997 inneholder alle institusjoner, mens tallene i KOSTRA for 2001 gjelder kun kommunale institusjoner, slik at målene ikke er helt identiske. Det kan derfor knytte seg spesiell usikkerhet til endring i andelen ensengsrom, når private institusjoner hadde ensengsrom i Rapporteringen i spørreskjemaet ligger til grunn for den prosentvise økningen i ensengsrom. Økningen er beregnet på grunnlag av oppgitt antall ensengsrom bygget i perioden , i prosent av institusjonsplasser med ensengsrom i St.meld.nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

20 Tabell Ensengsrom i institusjoner a b c d e i alt SSB: Andel ensengsrom alle institusjonsplasser, % 62 % 75 % 75 % 71 % 73 % SSB: Andel ensengsrom for kommunale institusjonsplasser, % 73 % 79 % 87 % 81 % 81 % SS: % økning i ensengsrom 30 % 42 % 13 % 28 % 23 % 22 % N Kilde: Hjulet 1997 (SSB), Kostra 2001 (SSB) og spørreskjema (SS). a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Totalt hadde andelen ensengsrom i institusjoner økt fra 73% til 81% i satsningsperioden. De mellomstore kommunene med høye inntekter hadde 87% og den største andelen ensengsrom i De små kommunene med høye inntekter hadde andel ensengsrom på 73%, som var den laveste andelen. For alle kommunene samlet var andelen ensengsrom rundt 80% i Det synes ikke å ha vesentlig betydning om kommunene hadde høye eller lave frie disponible inntekter. Alle typer kommuner har hatt en økning av andelen ensengsrom fra 1997 til Små kommuner med høye inntekter hadde den høyeste prosentvise økningen i ensengsrom. Økningen kompenserte ikke for det lave utgangspunktet og disse kommunen hadde dermed lavest andel ensengsrom også i De mellomstore kommunene med lave inntekter har hatt den laveste prosentvise økningen. I disse kommunene var andelen ensengsrom over gjennomsnittet i 1997, men andelen ensengsrom var under gjennomsnittet i Antall omsorgsboliger som har fellesareal med bemanningsbaser I spørreskjema spurte vi om antall omsorgsboliger som har fellesarealer for bemanningsbaser pr Tabell Fellesareal for bemanningsbase a b c d e i alt Omsorgsboliger %-andel med bemanningsbase 35 % 44 % 45 % 33 % 53 % 47 % N ( alle som har oppgitt antall omsorgsboliger i 2001) Kilde: Spørreskjema a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Totalt er det bygd omsorgsboliger i de 114 kommuner som har svart på spørsmålet. I disse boligene har 47% fellesarealer for bemanningsbase. Dette indikerer at ca. halvparten av boligene har store muligheter for å tilby heldøgns pleie- og omsorg. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

21 Omsorgsboliger med bemanningsbase varierer mellom de ulike grupper kommuner. De mellomstore kommunene med høy inntekt hadde den laveste andelen på 33%. De store kommunene hadde størst andel, fordi over halvparten av boligene inneholdt bemanningsbase. Kommunens syn på boforholdene Tabellen nedenfor viser andelen kommuner som i spørreskjema har svart at de er enige i påstandene om boforhold. Tabell Andelen kommuner som er enig i påstanden om boforholdene a b c d e i alt a: boforholdene er bedret (N=121) 91 % 70 % 84 % 100 % 94 % 86 % f: det er lettere å få hjelp til sosial aktivitet (N=118) 20 % 30 % 24 % 14 % 13 % 22 % g: det er større mulighet til sosialt felleskap (N=120) 65 % 50 % 44 % 57 % 29 % 49 % Kilde: Spørreskjema, spørsmål 14a,14f og 14g. a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner De fleste kommuner er enig i at boforholdene er bedret. Tilgang til hjelp for sosiale aktiviteter er ikke blitt lettere ifølge svar fra de fleste kommuner. Omtrent halvparten av kommunene svarer at det er større mulighet til sosialt fellesskap i satsingsperioden. Innen kommunegruppene svarer 94% av de store kommunene at boforholdene er bedre. Små kommunene med høy inntekt er minst enig i dette. Det store flertall 86% svarer at det er en bedring av boforholdene i perioden. Kun 22% av kommunene mener at det er lettere å få hjelp til sosial aktivitet. I de store kommunene og de mellomstore kommunene med høye inntekter svarer litt over 10%, at det er lettere å få hjelp til sosial aktivitet. Selv om det ikke er lettere å få hjelp til sosial aktivitet, mener ca. halvparten av kommunene at muligheten for sosialt fellesskap er bedre. Det er de store kommunene 29% som svarer at det er minst bedring på dette området. I små kommuner med lav inntekt mener 65% det er blitt større mulighet til sosialt felleskap i satsingsperioden Vurderinger De aller fleste kommunene har hatt en bedring i boforholdene i perioden. De fleste kommunene mener boforholdene er bedret. Alle kommunene har hatt en økning i andel enerom på institusjonene, og totalt sett var andelen ensengsrom gjennomsnittlig 81% i En tredjedel av kommunene ser bedring på de sosiale sidene ved boforholdene. De kommunene som mener det er lettere å få hjelp til sosiale aktiviteter er ca 20%, mens ca 50% mener at mulighetene til sosialt fellesskap er bedret i satsingsperioden. Det fremkom ikke noe entydig mønster i utviklingen av boforholdene om kommunene hadde høye eller lave frie disponible inntekter. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

22 5.2 Tryggheten er ivaretatt? I Handlingsplanen for eldreomsorgen er et av de overordnede målene for utbygging av pleieog omsorgtjenesten å gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpassert den enkeltes behov. 12 Det er også uttrykt i Handlingsplanen at: Det kan være et problem at vedtak om tildeling av tjenester er lite spesifisert, slik at brukerne ikke får god nok informasjon om hvilke tilbud kommunen forplikter å gi 13 og videre er det uttalt at Oppbygging av system og prosedyrer som skal søke å sikre kvaliteten i tjenesten, Vi har spurt kommunene om de har systemer og prosedyrer, som kan være med å sikre forutsigbarheten og kvaliteten på tjenestene Resultater I spørreskjemaet spurte vi om kommunen har skriftlige kriterier for tildeling av ulike tjenester, om de har serviceerklæringer som beskriver innholdet på ulike tjenester og om kriteriene og serviceerklæringene er gjort kjent for politikerne i kommunen. Vi spurte også om kommunene hadde ulike systemer for å ivareta grunnleggende behov. Det foreligger bare tall fra 2001, og vi kan derfor ikke si noe om utviklingen i perioden. Tabell Andelen kommuner med positive svar på om tryggheten er ivaretatt. a b c d e i alt Spm.6: Andelen kommuner med positivt svar mht skriftlige kriterier for tildeling av sykehjem, hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet 47% 45% 62% 57% 94% 59% Spm.8: Andelen kommuner med positivt svar mht serviceerklæringer 44% 50% 67% 14% 53% 53% Spm.19: Andelen kommuner med positivt svar mht politisk bekjentgjøring av erklæringer 47% 70% 64% 43% 88% 63% Spm.21: Andelen kommuner med positivt svar mht systemer for sikring av grunnleggende behov 94% 95% 93% 100% 100% 95% N Kilde: Spørreskjema Tabellen viser hvor mange av kommunene som har svart at de har systemer i det hele tatt på de ulike temaene. De kommunene som ikke har svart eller ikke har svart på det vi spør etter, er ikke med i andelen positive svar. a: små kommune, lave/middels frie inntekter b: små kommuner, høye frie inntekter c: mellomstore kommuner, lave/middels frie inntekter d: mellomstore kommuner, høye frie inntekter e: storbykommuner Tabellen viser at litt over halvparten av kommunene har svart at de har skriftlige kriterier for tildeling av en eller flere tjenester. Nesten alle de store kommunene 94% har skriftlige kriterier for tildeling av en eller flere tjenester, men under halvparten av de små kommunene. En serviceerklæring gir brukerne informasjon om tilbudet, og hva brukerne kan forvente av tjenesten. Cirka halvparten av alle kommunene har serviceerklæringer der innholdet i hjemmetjenestene og sykehjemstilbudet er beskrevet. Noen flere av de store kommunene svarer at de har serviceerklæringer enn i de små kommunene. Kommunene svarer at kriteriene 12 St.meld.nr.50( ) Handlingsplan for eldreomsorgen kap avsnitt 13 St.meld.nr.50( ) Handlingsplan for eldreomsorgen kap avsnitt 14 St.meld.nr.50( ) Handlingsplan for eldreomsorgen kap avsnitt En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai

23 og serviceerklæringene er gjort kjent eller vedtatt av politiske organ i 63% av kommunene. Det er i de store kommunene at den politiske bekjentgjøring er mest vanlig. Når det gjelder grunnleggende behov, har vi spurt om det er etablert system for opplæring av ansatte i pasientrettighetsloven, at ansatte får opplæring i grunnleggende behov, at det er skriftlige prosedyrer for melding ved mistanke om at grunnleggende behov ikke dekkes og at tjenesten har rutiner for å imøtekomme endrede behov. Som vi ser har nesten alle kommunene et eller flere av disse tiltakene, mellom 94% og 100%. I tabellen nedenfor ser vi ikke bare på om kommunene har noen av tiltakene, men på hvor mange og hvilke av de ulike tiltakene som kommunene har. Tabell Antall positive svar på om tryggheten er ivaretatt a b c d e i alt Spm.6: Antall skriftlige kriterier for tildeling av sykehjem, hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet 1,31 1,05 1,44 1,71 2,65 1,53 Spm.8: Antall serviceerklæringer 1,16 0,95 1,53 0,57 1,65 1,30 Spm.19: Antall erklæringer gjort kjent for politiske organ 0,59 0,90 0,89 0,43 1,35 0,85 Spm.21: Antall systemer for sikring av grunnleggende behov 2,66 2,15 2,76 2,43 3,00 2,64 Score på om tryggheten er ivaretatt i forhold til antall systemer (maks score = 13.0) 5,72 5,05 6,62 5,14 8,65 6,32 Kilde: Spørreskjema. I spørsmål 6 og 8 har respondentene fått verdien 1.0=ja ellers 0 i hvert spørsmål (dvs nei og ikke svart er gitt verdien 0). Maks verdi i spørsmål 6 og 8 er henholdsvis 3.0 og 4.0 når alle alternativene er besvart positivt. I spørsmål 19 har respondentene muligheter for å krysse av for 2 typer alternativ som gjøres kjent for politikerne. Maks score er 2.0 hvis samtlige alternativ er tatt med. I spørsmål 21 har respondentene muligheter for å krysse av for 4 typer systemer for ivaretaking av pasientenes grunnleggende behov, noe som gir maks score på 4.0. Samlet maksimalt antall score når spørsmål 6, 8, 19 og 21 summeres er 13.0 ( ). Under 5 score viser at tryggheten er lite ivaretatt, mellom 5-8 score noe ivaretatt og over 8 score viser at den er godt ivaretatt. I tabell ser vi at kommunene totalt sett har omtrent halvparten av de ordninger som vi spurte om, 6.32 av 13 score. Det er de store kommunene som hadde flest positive svar, og har ivaretatt tryggheten godt. De har på alle områdene flest systemer for å sikre forutsigbarhet og for sikre grunnleggende behov og ligger godt over gjennomsnittet. De små og mellomstore kommunene med høye inntekter (b og d) har lavest score, og ligger under gjennomsnittet. Noe av forklaringen kan være at dersom kommuner har høy dekningsgrad og forholdsvis rause tjenestetilbud, blir også behovet og etterspørselen etter tildelingskriterier og serviceerklæringer mindre. Som vi ser i kapittel 4.1. er det kommunene med høye inntekter, som har den høyeste dekningsgrad på heldøgns pleie- og omsorg og hjemmetjenester i Vurderinger Trygghet synes noe ivaretatt i kommunene. De store kommunene har flest system og har ivaretatt tryggheten godt. De små og mellomstore kommunene med lave inntekter har ivaretatt tryggheten noe. System er færre i kommuner med høye inntekter, slik som antall serviceerklæringer og systemer for å sikre grunnleggende behov. Dette kan ha sammenheng med at disse kommunene har den største dekningsgrad i 2001, slik at rause tjenester gir mindre behov for systemer som sikrer disse tjenestene. Som nevnt i vedlegg 3 påpeker noen små kommuner at de ser mindre behov for skriftlige systemer fordi de har god oversikt. En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner rapport av mai