RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER..."

Transkript

1 Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Rapport forvaltningsrevisjon Oppfølging av handlingsplan for eldre Klæbu kommune År 2002

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG PROBLEMSTILLINGER REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON HØRING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER PROBLEMSTILLINGER VURDERINGSKRITERIER METODE OG GJENNOMFØRING FAKTABESKRIVELSE BEFOLKNING PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORG INVESTERINGER I SATSNINGSPERIODEN FOR ELDREPLAN REVISORS FUNN OG VURDERINGER ER OMFANGET I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE STYRKET I PERIODEN? ER KVALITETEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE STYRKET I SATSNINGSPERIODEN FOR ELDREPLAN? HØRING REVISORS KONKLUSJON VEDLEGG Ingen Melhus, Terje Hovind Revisjonssjef Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 2 av 2

3 1. SAMMENDRAG 1.1 Problemstillinger Formålet med dette prosjektet er å vurdere om Klæbu kommune har nådd de nasjonale målsettingene i statens handlingsplan for eldre. Prosjektet er en del av en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres av 30 revisjonsenheter. Med bakgrunn i statens handlingsplan for eldre er problemstillingen for prosjektet definert slik: Er omfanget og kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplan? 1.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Klæbu kommune har i satsingsperioden bygd om sykehjemmet til bare å inneholde ensengsrom, og i tillegg er 8 plasser spesielt omgjort for demens pasienter. Dessuten er det oppført 41 omsorgsboliger, hvorav 30 er bygd i samarbeid med TOBB. Antall institusjonsplasser er økt med en, da salg av plass til Trondheim er avviklet. Antall eldre er redusert, slik at dekningsgraden av den grunn har økt. Klæbu kommune har ingen plasser fast avsatt til korttidsopphold, noe som ikke er i henhold statens målsetting. Andel av innbyggere over 80 år som er brukere av hjemmetjenesten har økt i Klæbu mer enn gjennomsnittet for fylket og hele landet. Produktiviteten i hjemmetjenesten er høyere i 2001 enn i 1997, men er vesentlig lavere i Klæbu enn i de sammenlikninger som er gjort. Bemanningen per sykehjemsplass har gått ned, noe som også gjelder for andre kommuner, men Klæbu ligger totalt noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Ut fra de vurderinger som er gjort med bakgrunn i KOSTRA-tall og spørreundersøkelsen, er omfanget i pleie- og omsorgstjenesten i Klæbu kommune styrket i satsingsperioden for eldreomsorg fra 1997 til Boforholdene er bedret i og med at kommunen nå bare har ensengsrom ved sykehjemmet, og at tilbudet på omsorgsboliger er vesentlig bedret. Klæbu kommune har ikke serviceerklæring eller kriterier for tildeling av de ulike tjenester. Selv om det er blitt utarbeidet kriterier for tildeling av de nye omsorgsboligene, kan en ikke si at tryggheten er blitt bedret i perioden. Økt bemanning medvirker vanligvis til bedre kvalitet på tjenestene og en positiv virkning på sykefraværet. Ved sykehjemmet i Klæbu har imidlertid sykefraværet gått opp på tross av bemanningsøkning. Økningen av sykefraværet innenfor pleie- og omsorg kan være med på å redusere kvaliteten på tjenestene som ytes i kommunen. Andelen av de som arbeider i pleie og omsorg som har fagutdanning er økt fra 1997 til 2001 og det bør virke positivt på tjenestekvaliteten. Ut fra revisors samlet vurdering er kvaliteten på tjenestene litt styrket i perioden Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 3 av 3

4 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i tallet på eldre innbyggere med behov for pleie og omsorg. Gjennom Eldreplanen som ble igangsatt 1998, skulle det tas et krafttak over 4 år for å sette kommunene i stand til å holde tritt med befolkningsutviklingen og møte en ytterligere behovsvekst (St.meld. nr. 31 ( )). Dette krevde en kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet både når det gjelder personell og nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Samtidig ønsket man en kvalitetsmessig forbedring av bygningsmassen, og å legge til rette for arbeidsmiljøet og skape bedre boforhold med enerom. Både omsorgstjenestetilskuddet og skjønnstilskuddet er forutsatt brukt til å styrke bemanning, kompetanse og drift av pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Et hovedmål er at gjennom satsingen skal eldre kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. En forutsetning for dette er at tjenestene er kapasitetsmessig og kvalitetsmessig utbygd slik at eldre føler seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad Klæbu kommune har nådd de nasjonale målsettinger om kapasitetsøkning og kvalitetsutvikling i satsningsperioden. Vi vil derfor sammenligne kommunens pleie- og omsorgstjenester i 1997 (før satsningen) og 2001 (avslutning satsningen) 1. I tillegg sammenlignes kommunen med kommunene Skaun og Melhus som også gjennomfører samme undersøkelse. Dette vil bidra til at Klæbu kommune får et enda bredere bilde av egen oppnåelse av målsettingene. I tillegg til dette forsterkes sammenlignings-grunnlaget ved at denne forvaltningsrevisjonen også foretas av 33 andre revisjonsenheter i Norge som undersøker samme tema i et stort antall kommuner. En prosjektgruppe er ansvarlig for den nasjonale delen av undersøkelsen, og vil utarbeide en samlerapport fra alle deltagende kommuner. Klæbu kommune, som alle andre deltagende kommuner, kan altså sammenligne seg med gjennomsnittstall for et stort antall kommuner på landsbasis. Prosjektet er gjennomført av : Terje Hovind 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets til syn med forvaltningen 2.4 Høring Se pkt I en del kommuner er satsningen ikke gjennomført før utbygging planlagt i 2002 er gjennomført. Vi har derfor innhentet opplysninger om planlagt bygging finansiert av eldresatsningen i staten. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 4 av 4

5 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER 3.1 Problemstillinger Målsettingene i statens handlingsplan for eldre er følgende: * Gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset enkeltes behov. * Styrke omfanget og kvaliteten på tjenestene. * Utvikle mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud. * Gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted og ressurser. * Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Med utgangspunkt i disse målsettingen vil vi i denne forvaltningsrevisjonen hovedsakelig undersøke punkt to, om eldresatsingen har styrket omfanget og kvaliteten på tjenestene i perioden. Problemstillingen er på denne bakgrunn : Er omfanget og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplanen? Utgangspunktet for statens satsing var å sette kommunene i stand til å imøtekomme veksten i antall eldre, og man ønsket en styrking av omfang og kvalitet. Vi tolker dette slik at selv om kommunen har økt antall ansatte, økt antall boliger eller økt antallet som mottar tjenester, innebærer ikke dette en styrking dersom andelen som får hjelp ikke er større enn før satsingen. En styrking av pleie- og omsorgstjenestene innebærer mer enn å holde tritt med befolkningsutviklingen. Problemstillingens del om styrking av omfanget av tjenestene belyses ved følgende kriterier: * Dekningsgraden er økt * Produktiviteten er økt Kvalitetsmålene vi bruker, knytter vi til systemene i kommunen, og til kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er antall ensengsrom. I handlingsplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen (St.meld 50 ( ) kap. 6.1, 4 avsnitt). I de 4 kriteriene vist nedenfor spør vi flere steder om hvorvidt kommunen har ulike systemer eller rutiner for å sikre kvalitative sider ved tjenestene. Til sammen vil kriteriene vise hvorvidt kommunene har vektlagt dette. Kvalitet i omsorgstjenestene handler ellers i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare om hva som ytes. Dette berøres altså ikke her. Følgende kriterier belyser problemstillingens del om styrking av kvaliteten på tjenestene: * Boforholdene er bedret * Tryggheten er ivaretatt * Ansattes arbeidsforhold er bedret * Brukermedvirkning er ivaretatt 3.2 Vurderingskriterier Styrking av omfanget Problemstillingens del 1: Er omfanget av pleie og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden, besvares med to kriterier: 1. Dekningsgraden er økt og 2. Produktiviteten er økt. Både dekningsgrad og produktivitet viser hvilken kapasitet og omfang tjenestene har. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 5 av 5

6 Kriterie 1, Dekningsgrad er økt viser hvorvidt antall institusjonsplasser og tjenester er økt i forhold til antall eldre i kommunen og om det er blitt bedre tilgang til forskjellige tjenester. I tillegg ser vi på fremtidig dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså kommunens kapasitet til å dekke behovet for tjenester. I handlingsplanen sies det at å øke tjenestenes kapasitet er en av hovedoppgavene de nærmeste årene: Både på kort og lang sikt står vi overfor sterk vekst i den eldre befolkning. (..) Kapasiteten for heldøgns pleie-og omsorg i egnet bolig må økes for å følge med befolkningsutviklingen. Likeledes må kapasiteten i hjemmetjenestene bygges opp. For å nå målet om at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, er det viktig å fortsette utbyggingen av omsorgsboliger ( St.meld. nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap.6.1 andre avsnitt). Sosial og helsedepartementet viser til at institusjonsdekningen bør innebære et viss antall plasser (ca 15%) for korttidsopphold (kap.3.1.1, 4 avsnitt). I handlingsplanen påpekes det også at kommunens ansvar for å yte tjenester til andre grupper, uavhengig av alder, vil øke behovet for hjemmetjenester utover det økningen i den eldre delen av befolkningen alene skulle tilsi. Dekningsgraden bør derfor styrkes og ikke bare holde tritt med økningen av eldre i befolkningen (kap.3.2 siste avsnitt). Kriterie 2, Produktivitet er økt, viser hvorvidt bemanningen er økt i perioden, hvor mange som får hjelp i forhold til antall ansatte, og hvor store utgifter kommunen har til tjenestene sett i forhold til antall brukere og institusjonsplasser. Dette sees i sammenheng med tid som brukes pr. bruker og hvor stort behov brukerne har for tjenester (pleietyngde). I handlingsplanen foreslår Regjeringen en økning av årsverk i hjemmetjenestene for å møte utfordringene: Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig fordrer en sterk satsing på hjemmetjenestene. Det er også viktig for at satsingen på omsorgsboliger skal bli vellykket (kap.6.2, 2 avsnitt) En kapasitetsøkning tilsier i seg selv ikke at flere får hjelp, dvs at produktiviteten er økt. Vi ser derfor på økning i bemanning og ansatte i forhold til utviklingen av eldre i befolkningen. Produktivitet i betydningen antall eldre man hjelper pr. årsverk, er selvfølgelig også avhengig av hvor mye hjelp den enkelte trenger, og hvor mye tid dette innebærer. Styrking av kvalitet Problemstillingens del 2: Er kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden, besvares ved fire kriterier: 3. Boforholdene er bedret, 4. Tryggheten er ivaretatt, 5. Ansattes arbeidsforhold er bedret, 6. Brukermedvirkning er ivaretatt. Kriterie 3, Bedre boforhold, viser hvorvidt departementets mål om flere ensengsrom er oppnådd. Vi mener også at utviklingen av antall avslåtte søknader sier noe om tilgjengeligheten for å få ønskete boliger. I tillegg har vi spurt respondentene direkte om de mener boforholdene er bedret i satsingsperioden. I handlingsplanen sies det slik: Å bedre kvaliteten - Nærmere beboere i aldershjem og sykehjem deler rom med andre, samtidig som bygningsmassen mange steder er gammel og nedslitt. Det er nødvendig å heve bostandarden i institusjonene ved å erstatte flersengsrom med ensengsrom eller omsorgsboliger, og å utbedre eller erstatte nedslitt bygningsmasse (kap. 6.1, 4 avsnitt). Kriterie 4, Trygghet er ivaretatt, viser til målsettingen om å gi den enkelte trygghet for nødvendig pleie- og omsorgstjenester (kap. 1.2, 2 avsnitt). Trygghet i vår sammenheng handler hovedsakelig om forutsigbarhet i tjenestetilbudet ved at det er tydelig hva man kan forvente av tjenesten og at man er informert om tilbud og endring av tilbud. Om tryggheten er ivaretatt viser om det har forekommet en styrking av kvaliteten på den måten at dersom tryggheten ikke er ivaretatt i 2001, så har det i alle fall ikke vært en styrking på området. Vi ser her på om kommunen har systemer og rutiner som ivaretar trygghet, og tar ikke utgangspunkt i opplevd trygghet. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 6 av 6

7 Kriterie 5, Ansattes arbeidsforhold er bedret, sier noe om at kvalitetsutviklingen i tjenestene også er avhengig av antall ansatte, ansattes kompetanse og arbeidsforhold. Vi har spurt om endring i antall årsverk, kompetanseutviklingen i perioden, og om utviklingen av sykefraværet i tjenestene som et mål på arbeidsforholdene. I handlingsplanen påpekes det under overskriften Å bedre kvaliteten: Det er også nødvendig med tiltak som sikrer kvaliteten på tjenestene for den enkelte bruker. Som et ledd i dette er det viktig med tiltak både for å rekruttere og kvalifisere personell i tjenestene (kap.6.1, 5 avsnitt). Arbeidssteder med kompetent og kvalifisert personell bidrar til gode arbeidsforhold og god kvalitet på tjenestene. Sykefravær er et annet anerkjent mål på arbeidsforholdene (Abrahamsen 1991, Hellesøy 1991, Næss og Wærness 1994, Moland 1997) 2 Kriterie 6, Brukermedvirkning er ivaretatt, viser til målsettingen i handlingsplanen om å gi større rom for brukermedvirkning (kap.1.2, 2 avsnitt). Som for de andre kvalitetsmålene har vi spurt om systemer og rutiner i kommunen som tilrettelegger for brukermedvirkning, for eksempel spør vi om kommunen har foretatt brukerundersøkelser. Departementet fremhever betydningen av eldrerådenes deltagelse i den kommunale planlegging og medvirkning i tjenestetilbudet (St.melding nr.34 ( ) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, kap.5.5). 4. METODE OG GJENNOMFØRING I denne undersøkelsen har vi benyttet både tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og spørreskjema. Tallmaterialet fra 1997 er fra Styrings-og informasjonshjulet, og tall for 2001 er hentet fra Kostra. Spørreskjemaet er utarbeidet av prosjektgruppa for den landsomfattende undersøkelsen, som denne forvaltningsrevisjonen inngår i. Revisjonen har hatt Solveig Hermanstad som kontaktperson i Klæbu kommune. Hermanstad har koordinert svarene på spørreundersøkelsen og i tillegg har revisjon hatt noen avklaringer underveis med henne. Utgangspunktet for undersøkelsen var rapportert informasjon til Kostra som omhandler eldreomsorgen i kommunene. I tillegg ønsket vi mer utdypene informasjon enn det som kom fram i kostratallene, og benyttet spørreskjema til dette. Det er de totale tallene for pleie- og omsorgstjenesten vi bruker i denne analysen. Pleie og omsorgstjenester ytes hovedsakelig til eldre, men også til andre grupper som har behov for pleie og omsorg som f.eks. funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Vi mener likevel at den totale utviklingen i pleie- og omsorg er representativt for utvikling av eldreomsorgen i kommunen. Noen av tallene fra Styrings- og informasjonshjulet og Kostra er korrigert på grunn av feil rapportering. Klæbu kommune er sammenlignet med de to andre kommunene i revisjonsdistriktet, Melhus og Skaun der det gjennomføres tilsvarende prosjekt. Prosjektet er gjennomført høsten Spesielt for Klæbu kommune. Klæbu kommune er spesiell særlig ved at den var vertskommune for en nedlagt HVPUinstitusjon og mottar tilskudd fra staten til finansiering av tjenestetilbudet til beboere fra andre kommuner som bosatte seg i Klæbu. I 2001 var dette tilskuddet på 27,556 mill. kr. I 2 Bente Abrahamsen, Pleiearbeid og helse. Daglige belastninger, slitasjelidelser og sykefravær blant hjelpepleiere. Oslo, Institutt for Samfunnsforskning, Odd Hellesøy m.fl, Arbeidsmiljø og sykefravær i pleie og omsorg. Bergen, FAHS, Universitetet i Bergen, Sturle Næss og Kari Wærness, Arbeidssituasjonen i hjemmebasert omsorg, Bergen, SE- FOS, Universitetet i Bergen, 1994, Leif e. Moland, Ingen grenser? Arbeidsmiljø og tjenesteorgansiering i kommunene, Fafo-rapport 221, Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 7 av 7

8 tillegg har de en beboer i institusjon som krever ca. 9 årsverk. Denne er trukket ut i sammenlikninger som angår institusjoner. I sammenlikningene for brutto- og netto driftsutgifter, og prioriteringer er det i denne rapporten trukket fra vertskommunetilskuddet med 66%. Dette har sammenheng med at deler av dette tilskuddet skal dekke brukernes behov for andre tjenester som kommunen yter, bl.a. innenfor skole og arbeids- og kulturtilbud. Fordelingen er basert på tall som ble brukt i regnskapssammenheng for Antall brukere som kommer inn under dette tilskuddet er redusert fra 34 i 1997 til 29 i Under arbeidet med denne rapporten er en blitt oppmerksom på at tallene i offentlige statistikker for 1997 når det gjelder antall årsverk for Klæbu kommune ikke kan være korrekt. Revisor har derfor valg å legge tallene som er brukt i kommunens årsmelding til grunn ved sammenlikningene. 5. FAKTABESKRIVELSE 5.1 Befolkning Klæbu Melhus Skaun Antall 80 år og over Antall år Folkemengde i alt % andel 80 år + av befolkningen % andel 67 år + av befolkningen Klæbu 2,4% 1,6% 7,4% 6,6% Melhus 3,3% 3,5% 11,8% 11,5% Skaun 3,6% 4,1% 12,9% 12,5% Gj.snitt ST 4,3% 13,3% Gj.snitt landet 4,4% 13,5% tabell 1 Andelen av innbyggerne i Klæbu kommune som er definert som eldre er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for hele Norge og de tre kommunene som er med i sammenlikningen. 5.2 Prioritering av pleie og omsorg Klæbu Melhus Skaun gj.snitt gj.snitt S-T landet Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av netto 22,8 26,2 29,3 29,5 28,2 28,7 31,6 30,5 driftsutgifter Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger år og + tabell 2 Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 8 av 8

9 Klæbu kommune prioriterte pleie- og omsorg høyere i 2001 enn i I 2001 brukte Klæbu 26,2% av netto driftsutgifter til pleie og omsorg, men det er en mindre andel av netto driftsutgifter enn gjennomsnittet for hele Norge. Det må ses i sammenheng med at Klæbu kommune har en mindre andel av eldre enn gjennomsnittet for øvrig og at andelen eldre 80+ er redusert med 29%. 5.3 Investeringer i satsningsperioden for eldreplan Klæbu kommune har hatt følgende investeringer som kan relateres til statens eldresatsning i satsningsperioden fra og med 1998 til og med 2001: Ombygging av sykehjemmet til bare enromsplasser og en demensavdeling I tillegg er det oppført 41 omsorgsboliger hvorav 30 er bygd i samarbeid med TOBB Ordningen med investeringstilskudd ble forlenget fra 2001 til 2005 og i den perioden har Klæbu fått tilsagn på tilskudd til bygging av 10 institusjonsplasser. 6 REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Er omfanget i pleie og omsorgstjenestene styrket i perioden? Dekningsgraden er økt For å svare på om dekningsgraden er økt, benytter vi Kostratall om dekningsrad, sammensetningen av hjemmetjenestene, og om brukere av hjemmetjenesten. I tillegg vil vi ut i fra spørreskjemaet se på utviklingen av antallet institusjonsplasser og omsorgsboliger, fremtidig dekningsgrad, og på disponering av boligene. Dekningsgraden beregnes i forhold til innbyggere over 80 år Revisors funn institusjonsplasser i alt sum brukere av hjemmetjenesten sum brukere av hjemmetjenesten over 80 år Klæbu Skaun Melhus tabell 3 I 2001 var ingen av de 23 institusjonsplassene i Klæbu fast avsatt til korttidsopphold Institusjonsplasser som % av innbyggere 80 år+ % andel av 80+ som bor på institusjon % andel av 80 år + som mottar hjemmetjenester Klæbu 20,2 28,4 16,1 25,4 56,8 Skaun 34,1 29,1 19,3 28,9 30,3 Melhus 20,1 18,9 15,2 33,0 42,9 Gj.snitt ST 14,5 35,4 Gj.snitt landet 15,3 38,8 tabell 4 %- som får både hjemmesykepleie og hjemmehjelp %- som får bare hjemmesykepleie %- som får bare hjemmehjelp Klæbu 26,4 42,4 14,2 22,4 59,4 35,2 Skaun 31,8 39,3 20,2 38,1 48,1 22,6 Melhus 48,3 44,4 19,0 26,7 32,7 28,9 tabell 5 Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 9 av 9

10 Klæbu har et hybelbygg som er bygd før Per definisjon kommer dette ikke under noen av begrepene omsorgsbolig eller institusjonsplasser. Klæbu har 23 sykehjemsplasser og 1 annen institusjonsplass. Kommunen har økt antall plasser med 1 i og med utleid plass til Trondheim ble avviklet i perioden. Husbanken har gitt tilsagn om 10 institusjonsplasser. Det foreligger per dato ingen planer for hvordan disse skal benyttes Revisors vurdering Antall innbyggere over 80 år er redusert med ca 29% i perioden og institusjonsplass dekningen er derfor økt i forhold til antall innbyggere over 80 år. Andelen av innbyggerne over 80 år som bor på institusjon er høyere for Klæbu enn gjennomsnittlig for fylket og landet. Det tyder på at det er god dekning på institusjonsplasser, og kanskje særlig når en tar hensyn til at kommunen har fått tilsagn om tilskudd til 10 nye institusjonsplasser. Det er besluttet at det skal etableres 10 nye sykehjemsplasser til erstatning for de gamle. Forprosjekt skal være ferdig innen Et av målene i eldreplanen er å få flere på korttidsopphold og færre på langtidsopphold. Institusjonene får da i større grad en behandlende funksjon. Korttidsopphold innebærer også avlastning, i tillegg til at korttidsopphold kan hjelpe personer til å bo hjemme lengre enn uten slikt tilbud. Staten legger vekt på størst mulig fleksibilitet i tjenestetilbudet. Klæbu kommune har ikke avsatt fast noen av de 23 institusjonsplasser til korttidsopphold. I forhold til statens intensjon om at flere skal få korttidsopphold er ikke dette oppfylt av kommunen. Klæbu kommune har i satsingsperioden utvidet tilbudet med omsorgsboliger vesentlig. Antall brukere av hjemmetjenesten har økt i perioden 1997 til 2001, også andelen av innbyggerne som er 80 år og eldre som mottar hjemmetjeneste har økt. For Klæbu er prosentandelen for 80+ økt fra 25,4% til 56,8. Til sammenlikning er tilsvarende andel for fylket og for landet på hhv 35,4 og 38,8. I tillegg er antall eldre som bor på institusjon høyere enn gjennomsnittet for landet. Sammensetningen av hjemmetjenesten har endret seg fra 1997 til Andelen som får bare hjemmesykepleie har økt betydelig, mens andelen som får bare hjemmehjelp er redusert Er produktiviteten økt? For å vurdere om produktiviteten har økt i perioden bruker vi nøkkeltall for antall brukere som hjelpes per årsverk og antall institusjonsplasser per årsverk. Hvis flere brukere hjelpes per årsverk, øker produktiviteten. I tillegg ser vi på gjennomsnittlig driftsutgifter per bruker og institusjonsplass. Det er klare svakheter med å måle produktivitet i hjemmetjenesten i forhold til antall brukere av tjenesten. Bruker- begrepet sier ikke noe om omfanget av hjelp som ytes, kun antall bruker som er inn i systemet til hjemmetjenesten. Klæbu kommune har ingen pålitelig registrering av tidsforbruket på hver bruker eller hvilken pleietyngde hver bruker har som kunne ha forklart produktiviteten nærmere. Hvis det har vært en vridning mot mer pleietrengende brukere og da mer hjelp til hver bruker, ville det gi utslag i vår analyse som lavere produktivitet. Vi mener likevel at driftsutgifter og antall stillinger i forhold til antall brukere gir en indikasjon på produktivitet. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 10 av 10

11 Revisors funn Antall brukere av hjemmetjenester pr årsverk, Institusjonsplasser pr årsverk Klæbu 1,10 1,60 0,94 0,79 Skaun 3,08 3,63 1,29 1,11 Melhus 2,66 2,91 0,92 0,80 Gj.snitt ST 3,60 0,90 Gj.snitt landet 3,80 1,00 tabell 6 Antall brukere av hjemmetjenesten er totalt antall brukere inkl. vertskommune PU-brukere. Antall institusjonsplasser er det for Klæbu kun sykehjemsplasser og det vurderes i forhold til antall årsverk på sykehjemmet. Brutto driftsutgifter hjemmetjenesten pr bruker Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Klæbu: ordinær brukere vertskommune bruker annen instit Skaun Melhus Gj.snitt ST Gj.snitt landet tabell 7 ( Brutto driftsutgifter ordinære brukere er redusert med andel av vertskommunetilskuddet som er beregnet å dekke hjemmetjenesten til vertskommunebeboere: Det var 34 av disse brukerne i 1997 og 29 i Revisors vurdering Antall brukere av hjemmetjenesten i Klæbu har økt med 18 % fra 1997 til 2001 mens antall stillinger i hjemmetjenesten er redusert med 18 årsverk i samme perioden. Antall brukere av hjemmetjenesten per årsverk blir derfor høyere i 2001 enn i 1997 og utfra det kan en si at produktiviteten i hjemmetjenesten i 2001 er høyere enn i Selv om produktiviteten har økt betydelig ligger antall brukere av hjemmetjenesten per årsverk betydelig lavere enn for Melhus og Skaun, samt gjennomsnitt for fylket og for hele landet. I tabell 7 forsøker vi å trekke ut i tjenesten til verskommune -brukerne slik at hjemmetjenesten i Klæbu kommune blir mer sammenlignbar med andre. Ut fra våre beregninger er brutto driftsutgifter per ordinær bruker av hjemmetjenesten i Klæbu kommune redusert fra 1997 til 2001 til tross av lønnsøkning og prisstigning. Det indikerer betydelig økning i produktiviteten i hjemmetjenesten for ordinære brukere. Brutto driftsutgifter per bruker er likevel mye høyere enn gjennomsnittet for landet og fylket, men nærmer seg nivået til Melhus kommune. Fra 1997 til 2001 har det skjedd en vridning av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten mot større andel hjemmesykepleie og mindre hjemmehjelp. Det kan indikere at det er en vridning Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 11 av 11

12 mot mer hjelpetrengende brukere og i så fall vil den reelle produktiviteten være større enn det tabell 6 viser. Bemanningen per sykehjemsplass har økt noe i perioden fra 1997 til Bemanningen på sykehjemmet i Klæbu kommune er litt høyere enn gjennomsnittet for landet og fylket, men er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for institusjonene i Melhus. Brutto driftsutgifter per plass økt med fra 1997 til 2001, mens for Skaun og Melhus er økningen på hhv 101 og 117. Brutto driftsutgifter per sykehjemsplass i Klæbu er litt lavere enn Melhus og gjennomsnittet for alle institusjonsplassene i fylket, men høyere enn gjennomsnittet for landet. 6.2 Er kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplan? Kvalitetsmålene vi bruker er knyttet til systemene, altså kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er at i eldreplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen. Vi er selvfølgelig klar over at kvalitet i omsorgstjenestene handler i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare hva som ytes. Det berøres ikke i denne undersøkelsen Er boforholdene bedret? Boforholdene er vurdert ut fra kvantitative mål som andel enerom, antall omsorgsboliger, antall søknader og avslag på søknader. I tillegg har vi et spørsmål om hva kommunen selv mener om boforholdene Revisors funn Enerom i % av totale plasser Klæbu 56,5 % 100,0 % Skaun 77,8 % 77,5 % Melhus 86,4 % 100,0 % Snitt for Sør-Trøndelag 74,5% Snitt for landet 78,9% tabell 8 Klæbu har i perioden nådd en dekningsgrad på 100% når det gjelder ensengsrom og det har i tillegg skjedd en vesentlig bedring i antallet omsorgsboliger. Antall søknader og avslåtte søknader om langtidsopphold på institusjon søknader og av dem ble 2 avslått søknader og av dem ble 0 avslått Klæbu kommune har skriftlige kriterier for tildeling av de nye omsorgsboligene. I følge svarene på spørreundersøkelsen sier kommunen at boforholdene i 2001 er bedret i forhold til Det svares videre at det er like muligheter til sosialt fellesskap, men det er ikke lettere å få hjelp til sosial aktivitet. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 12 av 12

13 Revisors vurdering Enerom var et av satsningsområdene til Staten. Klæbu kommune har fått samtlige rom omgjort til enerom i perioden 1997 til 2001 Antall søknader om institusjonsplasser er noe redusert fra 1997 til I 2001 var det ingen søknader som ble avslått. Ut fra dette indikeres at tilbudet på institusjonsplasser stemmer bra med behovet. Klæbu kommune har fått et godt løft innen omsorgsboliger, men måtte allikevel sette 8 søknader på venteliste i Tryggheten er ivaretatt Trygghet i vår sammenheng handler hovedsakelig om forutsigbarhet i tjenestetilbudet ved at det er tydelig hva man kan forvente av tjenesten (serviceerklæringer) og at man er informert om tilbud og endring av tilbud. Tidligere har dette kriteriet vært: tryggheten er bedret men det kan vi si lite om siden vi ikke har data fra Om tryggheten er ivaretatt vil kunne si noe om styrking på den måten at dersom tryggheten ikke er ivaretatt i 2001, så har det i alle fall ikke kunne vært en styrking på området Revisors funn Klæbu kommune har ikke skriftlig serviceerklæring eller liknende beskrivelse av tjenestene hjemmetjenesten, sykehjemmet, eller alle omsorgsboligene. Klæbu har heller ikke kriterier for tildeling av de ulike tjenestene, sykehjem, hjemmesykepleie eller praktisk hjelp i hjemmet, men inntak/tildeling skjer ved vurdering av fagteam. Hjemmehjelpen kan derimot ikke være forsinket uten varsling. Klæbu har gitt ansatte opplæring i pasientrettighetsloven og grunnleggende behov. Videre har de skriftlige prosedyrer for melding ved mistanke om at grunnleggende behov ikke dekkes og rutiner for å imøtekomme endrede behov. Kriterier for tildeling av de nye omsorgsboliger er vedtatt av politiske utvalg Revisors vurdering At ikke Klæbu kommune har vedtatt serviceerklæring eller har kriterier for tildeling av de ulike tjenester innenfor pleie- og omsorg vurdere revisor som en svakhet. Disse bør utarbeides, da dette vil bidra til forutsigbare tjenester og likebehandling. I tillegg er det viktig at de som har behov for tjenestene og de pårørende får tilgang til å bli kjent med de tilbud kommunen kan gi. Ut fra dette må en konkludere med at tryggheten slik den er definert her, ikke er full ivaretatt eller forbedret i perioden, selv om de ansatt blir gitt opplæring i pasienters rettigheter og grunnleggende behov Er ansattes arbeidsforhold bedret? Ansattes arbeidsforhold vurderes ut fra bemanning, sykefravær og utdanningsnivå. Det vurderes om det er en økning i antall årsverk i perioden, noe som er et mål i statens eldresatsing. Bemanning og kvalitet er ofte sammenfallende. Økt bemanning er oftest en indikasjon på bedre kvalitet på tjenesten. Kvalitet kan være det motsatt av produktivitet som er omhandlet i kap Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 13 av 13

14 Sykefravær er anerkjent mål på arbeidsmiljøet og er den viktigste indikatoren her på om arbeidsforholdene er bedret. Her sammenlignes kommunene med seg selv i tid, og med andre kommuner for å se hvordan de ligger an. Høyt sykefravær gir ofte utslag i dårligere kvalitet på tjenesteproduksjon. I eldreplanen var det en målsetting at kompetansen skulle økes både ved satsing på rekruttering, utdanning og opplæring. Ut ifra den tankegang at det er uheldig dersom mange har ansvar for oppgaver de ikke er kvalifisert for. Det er også vanligvis en sammenheng mellom om kompetanse og kvalitet på tjenesteproduksjon Revisors funn - bemanning Antall årsverk i pleie og omsorg Hjemmetjenesten Institusjon Sum hjemmetjenesten og institusjon Klæbu 96,6 78,2 24,4 29,0 121,0 107,2 Skarpsnovn 9,0 9,0 Skaun 41,9 46,3 56,0 63,9 97,9 110,2 Melhus 110,4 126,1 96,0 112,0 206,4 238,1 tabell 9 årsverk hjemmetjenesten i % av innb. 80 år + årsverk i % av. institusjonsplasser årsverk pleie og omsorg i % av innb. 80 år Klæbu 84,7 96,5 *106,9 *126,1 106,1 132,3 Skarpsnovn 900,0 900,0 Skaun 16,1 19,0 77,8 90,0 42,6 46,4 Melhus 25,3 26,6 109,1 124,4 47,2 50,6 tabell 10 (*bare sykehjem) Revisors vurdering - bemanningen Bemanningen i sykehjem i forhold til antall plasser er styrket i 2001 i forhold til 1997 og det kan indikerer bedre kvalitet på institusjonstjenestene. Bemanning på institusjon i Klæbu er noe høyere enn de to andre kommunene som er med i sammenligningen. Skarpsnovn som er en institusjon for bare en bruker, er skilt ut for å få en bedre sammenlikning med de andre kommuner. Bemanningen i hjemmetjenesten er redusert med 18,4 stillinger. Det må sees i sammenheng med at antallet brukere innenfor vertskommunebrukere er redusert fra 34 til 29 i perioden. Det innebærer at vertskommunetilskuddet over tid reduseres tilsvarende. På tross av reduksjonen i antall årsverk har Klæbu fått en styrking i bemanningen i forhold til antall innbyggere over 80 år, og er den kommunen som har størst dekningsgrad i forhold til eldre 80+. Et av virkemidlene til staten i eldresatsningen var å gi tilskudd til opprettelse av nye faste stillinger i kommunene. Bemanningsøkningen i Klæbu i perioden er i det alt vesentlige finansiert av midler fra staten. Fra 2001 er tilskuddet innarbeidet i rammetilskuddet til kommunene. Bemanningsøkningen kan være en indikasjon på at kvaliteten på pleie-og omsorgstjenestene i Klæbu har økt i satsningsperioden. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 14 av 14

15 Revisors funn - sykefravær Klæbu Melhus Skaun Sykefravær i institusjon 6,2% 12,3% 9,3% 8,7% Sykefravær i hjemmetjenesten 10,0% 12,7% 8,3 6,2% tabell 11. Tallene er hentet fra svarene på spørreskjemaet Sykefraværet ved de ulike enhetene i perioden til Mulig dagsverk Sykefraværs dagsverk sykefraværs prosent Sykehjemmet ,3% Skarpsnovn ,2% Hjemmetjenesten ,7% Sum pleie og omsorg ,5% tabell 12. Tallene er hentet fra kommunenes fraværssystem, rapport NLPF31b Revisors vurdering - sykefravær Sykefraværet i Klæbu kommune er høyere enn gjennomsnittlig sykefravær for kommuneforvaltninga i Norge som har vært i overkant av 8% de siste årene. Sykefraværet samlet for pleie og omsorg er litt høyere enn totalt for kommunen og det er helt normalt. I Klæbu kommune viser sykefraværet en klar økning fra 1997 til 2001, selv om tallene fra 1997 er noe usikker på grunn av rapporteringsrutinene den gangen. Sykefraværet i Klæbu er høyere enn i Melhus og Skaun. Økningen i bemanningen ved sykehjemmet har ikke ført til reduksjon i sykefraværet. I denne sammenhengen viser en til pkt hvor det framgår at produktiviteten innenfor hjemmetjenesten har økt mest i Klæbu, men at de ansatte i Klæbu betjener færre brukere enn de andre kommunene i sammenlikningen. Ut fra ovenstående er det vanskelig å kunne konkludere om eventuelle endringer av de ansattes arbeidsforhold i satsingsperioden. Å finne årsakene, og gjøre noe med det høye sykefraværet i Klæbu bør være et satsingsområde for kommunen Revisors funn utdanningsnivået Klæbu Melhus Skaun Utdanningsnivået i sykehjem/aldershjem: Prosentandel med 3-årig høgskoleutdanning 22% 21% 27% 25% Prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag 49% 53% 41% 46% eller tilsvarende Utdanningsnivået i hjemmetjenesten: Prosentandel med 3-årig høgskoleutdanning 17% 12% 26% 32% Prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag eller tilsvarende * 51% 38% 32% tabell 13 Tallene er hentet fra svarene på spørreskjemaet. (* mangler sikre tall) Revisors vurdering - utdanningsnivået Utdanningsnivået har endret seg i perioden. Både på institusjonene og i hjemmetjenesten er andel med fagutdanning øket og det kan virke positivt på ansattes arbeidsforhold og kvaliteten på tjenestene. Klæbu er den kommunen som her kommer best ut av kommunen når en ser på utdanningsnivået blant de ansatte Er brukermedvirkning ivaretatt? Her vurderes det om brukerne og pårørende er medregnet og har innflytelse og om brukernes syn og meninger er ivaretatt gjennom brukerundersøkelser. Vi vet jo ikke om hvilken praktisk betydning for tjenestetilbudet brukerundersøkelsene har, men dersom man ikke Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 15 av 15

16 foretar brukerundersøkelser vil en ha en innflytelsesmulighet mindre. Vi er jo også ute etter system- mål i denne undersøkelsen. I tillegg vurderes Eldrerådets plass i organisasjon. Eldrerådet betraktes her som en representant for brukerne av pleie- og omsorgstjenestene Revisors funn I følge svarene fra kommunen blir brukerne alltid tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet til den enkelte. I tillegg svares det at sykehjemmet har husmøter eller andre fellesmøter der pasienter og pårørende kan påvirke institusjonens virksomhet. Klæbu kommuner er med i effektiviserings nettverkene innenfor KS-systemet og i den forbindelse er det foretatt noen brukerundersøkelser. Eldrerådet har deltatt i utforming av kriterier for tildeling av de nye omsorgsboligene og disse er gjort kjent for politisk organ. Formannskapssekretær er sekretær for eldrerådet Revisors vurdering Det er vanskelig å vurdere om brukermedvirkningen er ivaretatt eller ikke, selv om brukerne blir tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Det bør vurderes brukermedvirkning i forbindelse med utarbeidelse av tjenestebeskrivelse for hjemmetjenesten og kriterier for tildeling plass i hybelbygg, alle omsorgsboliger og institusjonsplass. Klæbu kommune har et eldreråd som nok har den status og plass i organisasjon som er vanlig i tilsvarende kommuner. Eldrerådet er lite deltakende i utformingene av tjenestene. Rådet er en ressurs som kommunen bør utnytte i forbindelse med planlegging av nye investeringer, utforming av serviceerklæring og kriterier for tildeling av tjenester innenfor pleie- og omsorg. Klæbu kommune er med i KS- effektiviserings nettverkene og det er gjennomført undersøkelse blant både brukere og pårørende på institusjonene og hjemmetjenesten. Selv om brukerundersøkelsene er på et overordnet nivå er det positivt å spørre bruker og pårørende i en forbedringsprosess. 6.3 Høring Foreløpig rapport ble oversendt Klæbu kommune til høring. Tilbakemelding ble gitt ved mail Alle forslagene til endring er hensyntatt i rapporten. I tillegg fulgte med andre kommentarer som gjengis i sin helhet: Andre kommentarer: - Klæbu kommune har inngått samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IAbedrift). Det er fastsatt målsettinger og det arbeides med konkrete tiltak for å redusere sykefraværet. - Arbeidet med å utvikle serviceerklæringer vil bli høyt prioritert i tiden fremover. - Viser til side 6 i første avsnitt: Det oppfattes ikke som et lovpålegg at vi må ha et visst antall plasser avsatt til korttidsopphold på sykehjemmet. I tillegg til at plassene på sykehjemmet blir benyttet fleksibelt ( avlastning, korttids- og langtidsopphold) får kommunen gjennom hybelbygget dekt sitt behov for korttidsplasser. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 16 av 16

17 7. REVISORS KONKLUSJON Klæbu kommune har i satsingsperioden bygd om sykehjemmet til bare å inneholde ensengsrom, og i tillegg er 8 plasser spesielt omgjort for demens pasienter. Dessuten er det oppført 41 omsorgsboliger, hvorav 30 er bygd i samarbeid med TOBB. Antall institusjonsplasser er økt med en, da salg av plass til Trondheim er avviklet. Antall eldre er redusert, slik at dekningsgraden av den grunn har økt. Klæbu kommune har ingen plasser fast avsatt til korttidsopphold, noe som ikke er i henhold statens målsetting. Andel av innbyggere over 80 år som er brukere av hjemmetjenesten har økt i Klæbu mer enn gjennomsnittet for fylket og hele landet. Produktiviteten i hjemmetjenesten er høyere i 2001 enn i 1997, men er vesentlig lavere i Klæbu enn i de sammenlikninger som er gjort. Bemanningen per sykehjemsplass har gått ned, noe som også gjelder for andre kommuner, men Klæbu ligger totalt noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Ut fra de vurderinger som er gjort med bakgrunn i KOSTRA-tall og spørreundersøkelsen, er omfanget i pleie- og omsorgstjenesten i Klæbu kommune styrket i satsingsperioden for eldreomsorg fra 1997 til Boforholdene er bedret i og med at kommunen nå bare har ensengsrom ved sykehjemmet, og at tilbudet på omsorgsboliger er vesentlig bedret. Klæbu kommune har ikke serviceerklæring eller kriterier for tildeling av de ulike tjenester. Selv om det er blitt utarbeidet kriterier for tildeling av de nye omsorgsboligene, kan en ikke si at tryggheten er blitt bedret i perioden. Økt bemanning medvirker vanligvis til bedre kvalitet på tjenestene og en positiv virkning på sykefraværet. Ved sykehjemmet i Klæbu har imidlertid sykefraværet gått opp på tross av bemanningsøkning. Økningen av sykefraværet innenfor pleie- og omsorg kan være med på å redusere kvaliteten på tjenestene som ytes i kommunen. Andelen av de som arbeider i pleie og omsorg som har fagutdanning er økt fra 1997 til 2001 og det bør virke positivt på tjenestekvaliteten. Ut fra revisors samlet vurdering er kvaliteten på tjenestene litt styrket i perioden Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 17 av 17

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER...

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER... Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Rapport forvaltningsrevisjon Oppfølging av handlingsplan for eldre Skaun kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1 PROBLEMSTILLINGER...3 1.2

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER...

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER... Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Rapport forvaltningsrevisjon Oppfølging av handlingsplan for eldre Melhus kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1 PROBLEMSTILLINGER...3 1.2

Detaljer

Oppfølging av Eldreplanen

Oppfølging av Eldreplanen Oppfølging av Eldreplanen 1998-2001 En felles forvaltningsrevisjon fra 123 kommuner mai 2003 Forord Denne rapporten er et resultat av at 30 revisjonsdistrikt i landet har gjennomført en felles forvaltningsrevisjon

Detaljer

Revisjonen er gjennomført av Elin Ingeborg Vassmo og Kari Wuttudal (prosjektleder). Magnar Andersen deltok i siste del av revisjonen.

Revisjonen er gjennomført av Elin Ingeborg Vassmo og Kari Wuttudal (prosjektleder). Magnar Andersen deltok i siste del av revisjonen. Forord I årene 1998 til 2001 foretok staten en satsing på eldreomsorgen for å gjøre kommunene i stand til å møte befolkningsutviklingen. Revisjonen gjennomførte i 2002 et forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE

STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE VERDAL KOMMUNE RAPPORT NR. 2.2/2002 FORVALTNINGSREVISJON Behandles i kontrollutvalget i sak 2/03. FORORD Søndre Innherred revisjonsdistrikt

Detaljer

UTVIKLINGEN I PLEIE- OG OMSORGS- TJENESTENE

UTVIKLINGEN I PLEIE- OG OMSORGS- TJENESTENE UTVIKLINGEN I PLEIE- OG OMSORGS- TJENESTENE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2003 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. MÅLSETTINGEN MED PROSJEKTET... 2 3. ANVENDTE METODER I PROSJEKTET... 3 4. ER DET ETABLERT FLERE

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem.

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/02353-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Eldrerådet 16.08.2016

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Behandlet i Kontrollutvalget sak 42/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Behandlet i Kontrollutvalget sak 42/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Behandlet i Kontrollutvalget 30.11.2016 sak 42/16 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt i kommunestyre, sak 2/2017 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Pleie- og omsorgstjenestene

Pleie- og omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenester Åsne Vigran Mange av oppslagene om pleie- og omsorgstjenester i aviser og tidsskrifter, kanskje særlig innenfor omsorg for eldre, har vært preget av oppslag som: "Kommunene er

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2016 endringer

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Revidert plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1 SAMMENDRAG...2 2 INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER...4 4 FAKTADEL...4 5 REVISORS VURDERING...

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1 SAMMENDRAG...2 2 INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER...4 4 FAKTADEL...4 5 REVISORS VURDERING... Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS KONKLUSJON... 2 2 INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL... 3 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET...

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Saksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:

Saksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 6/85-1 Dato: 7.2.26 STATISTIKK - PASIENTFLYT I OMSORGSTJENESTEN INNSTILLING TIL: Eldreomsorgsutvalget Administrasjonens innstilling: "Det

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Orkdal kommune 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G31 Arkivsaksnr: 2017/1849-4 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.06.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - LEKA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse)

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse) Songdalen kommune Helse og omsorg Helse og omsrogsdepermentet MOTTATT ~9DESZ015 DSS: Skanning Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/01820-1 Songdalen, 07.12.2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) Høringsuttalelse

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Sykehjemmet i Snillfjord kommune

Sykehjemmet i Snillfjord kommune i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juni 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 20. juni 2017 30.05.2017 nr. 700 Forskrift om tildeling

Detaljer

Prosjektplan. R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven

Prosjektplan. R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Prosjektplan Prosjekt: Kommune: R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Holtålen Bakgrunn Kontrollutvalget i Holtålen kommune har vedtatt plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2016 2019 som er godkjent

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Melding om vedtak Deres ref.:/deres dato: / Vår ref.: 2015/2235/INFL

Detaljer

Kommentarer til forslag til forskrift

Kommentarer til forslag til forskrift Kommentarer til forslag til forskrift Generell kommentar til forslaget til forskrift: Forskriften handler om å synliggjøre for kommunen hvilke pasienter og brukere som har behov for langtidsplass på sykehjem

Detaljer

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov.

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Innledning KS gjennomførte januar 2017 en undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser i alle landets kommuner. Kommunene er spurt om sine planer

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN 3 2.2 HJEMMEL 3 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET

Detaljer

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon Hjelp til flere utenfor institusjon Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor

Detaljer

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov.

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Innledning KS gjennomførte januar 2018 en undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser i alle landets. Kommunene er spurt om sine planer for ferdigstillelse

Detaljer

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Forord Dokumentet gir en overordna vurdering av behovet for og lokalisering av 16 nye omsorgsboliger og 8 sjukehjemsplasser i Vågsøy

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet 9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet Denne tildelingskriteriene gjelder for tildeling av heldøgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig og erstatter serviceerklæring

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 Saksnr. Utvalg Møtedato / Helse- og omsorgsutvalget 24.05.2017 / Kommunestyret FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN I hovedutvalg for helse- og sosialsektoren 14.11.2017, ble sak 44/17 - BRUK AV 24 NYE PLASSER ETTER OMBYGGING PÅ MODUMHEIMEN Følgende ble innstilt «1. Det igangsettes

Detaljer