RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER...

Transkript

1 Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Rapport forvaltningsrevisjon Oppfølging av handlingsplan for eldre Melhus kommune År 2002

2 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG PROBLEMSTILLINGER REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON HØRING PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER VURDERINGSKRITERIER METODE OG GJENNOMFØRING FAKTABESKRIVELSE BEFOLKNING PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORG INVESTERINGER I SATSNINGSPERIODEN FOR ELDREPLAN ORGANISERING REVISORS FUNN OG VURDERINGER ER OMFANGET I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE STYRKET I SATSNINGSPERIODEN FOR ELDREPLAN? ER KVALITETEN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE STYRKET I SATSNINGSPERIODEN FOR ELDREPLAN? REVISORS KONKLUSJON VEDLEGG Kommunens kommentarer til foreløpig rapport. Melhus, Terje Hovind Revisjonssjef Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 2 av 20

3 1. SAMMENDRAG 1.1 Problemstillinger Formålet med dette prosjektet er å vurdere om Melhus kommune har nådd de nasjonale målsettingene i statens handlingsplan for eldre. Prosjektet er en del av en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres av 30 revisjonsenheter. Med bakgrunn i statens handlingsplan for eldre er problemstillingen for prosjektet definert slik: Er omfanget og kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplan? 1.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Melhus kommune har bygd 72 omsorgsboliger og 34 institusjonsplasser med statstilskudd i perioden. I tillegg har de fått statstilskudd for å ha bygd om 6 sykehjemsplasser til plasser for demente og 4 dobbeltrom til enerom. Kommunen er også innvilget tilskudd til rehabilitering av 9 sykehjemsplasser. Ordningen med investeringstilskudd ble forlenget fra 2001 til 2005, og i den perioden har Melhus fått tilsagn på tilskudd til bygging av 26 omsorgsboliger. Antall institusjonsplasser er økt med en i satsningsperioden, mens prosentandelen 80 år + har økt med 0,2 %. Dette fører til at institusjonsplass dekningen i forhold til antall innbyggere fra 80 år og oppover er redusert i perioden. Når det gjelder korttidsplasser har Melhus kommune fra 11 plasser (12 %) og oppover. Statens intensjon var ca 15 %, mens kommunens mål er 30 %. Antall brukere av hjemmetjenesten har økt i perioden. Også andelen av innbyggere som er 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester har økt, og ligger nå litt over gjennomsnittet for landet. Økningen tyder på at omfanget og dekningsgraden av hjemmetjenestene har økt i perioden. Kommunen har bygd 72 omsorgsboliger med statstilskudd, og har dermed økt dekningsgraden av omsorgsboliger. Totalt sett har dekningsgraden økt for Melhus kommune sine pleie- og omsorgstjenester. Antall brukere av hjemmetjenesten per årsverk har økt litt fra 1997 til 2001, og ut fra det kan man si at produktiviteten har økt. Melhus kommune er likevel et godt stykke under gjennomsnittet for landet og Sør-Trøndelag på antall brukere per årsverk. Økt bemanning og økte driftskostnader per institusjonsplass viser at Melhus ikke har økt produktiviteten for institusjon i perioden fra 1997 til Det er vanskelig å vurdere om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene er styrket i satsningsperioden. Revisors vurderinger bygger på de kvalitetsmålene som vi har benyttet i denne undersøkelsen. Ut fra våre vurderinger er boforholdene bedret, da man har oppnådd 100 % enerom og man har økt antall omsorgsboliger. Revisor mener at det er mulig å forbedre tryggheten for brukerne, men at tryggheten er bedret i perioden gjennom utarbeiding av serviceerklæringer. Antall årsverk innen pleie- og omsorg er i perioden økt med 15 %. Bemanningen i institusjon i forhold til antall institusjonsplasser er styrket fra 1997 til Dette kan indikere bedre kvalitet på institusjonstjenestene. For hjemmetjenesten har antall brukere økt mer enn økningen i årsverk. Sykefraværet i institusjon har steget med 1,8 prosentpoeng fra 1998 til 2001, mens sykefraværet i hjemmetjenesten er redusert med 1,2 prosentpoeng. Reduksjon i sykefraværet er en klar indikasjon på at ansattes arbeidsmiljø er bedret i perioden i hjemmetjenesten, men fraværet økte i 02. Utdanningsnivået er økt for sykehjem, dette kan virke positivt på ansattes Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 3 av 20

4 arbeidsforhold og det kan indikere bedre kvalitet på tjenesteproduksjonen. For hjemmetjenesten har andelen ufaglærte økt med 2,9 prosentpoeng i perioden. Våre undersøkelser viser at brukerne har muligheter til påvirkning innen eldreomsorgen. Ut fra de vurderinger som er gjort med bakgrunn i KOSTRA-tall og spørreundersøkelsen, er vår konklusjon at omfanget og kvaliteten av pleie- og omsorgstjenestene i Melhus kommune er litt styrket i perioden. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 4 av 20

5 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i tallet på eldre innbyggere med behov for pleie og omsorg. Gjennom Eldreplanen som ble igangsatt 1998, skulle det tas et krafttak over 4 år for å sette kommunene i stand til å holde tritt med befolkningsutviklingen og møte en ytterligere behovsvekst (St.meld. nr. 31 ( )). Dette krevde en kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet både når det gjelder personell og nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Samtidig ønsket man en kvalitetsmessig forbedring av bygningsmassen, og å legge til rette for arbeidsmiljøet og skape bedre boforhold med enerom. Både omsorgstjenestetilskuddet og skjønnstilskuddet er forutsatt brukt til å styrke bemanning, kompetanse og drift av pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Et hovedmål er at gjennom satsingen skal eldre kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. En forutsetning for dette er at tjenestene er kapasitetsmessig og kvalitetsmessig utbygd slik at eldre føler seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad Melhus kommune har nådd de nasjonale målsettinger om kapasitetsøkning og kvalitetsutvikling i satsningsperioden. Vi vil derfor sammenligne kommunens pleie- og omsorgstjenester i 1997 (før satsningen) og 2001 (avslutning satsningen) 1. I tillegg sammenlignes kommunen med kommunene Skaun og Klæbu som også gjennomfører samme undersøkelse. Dette vil bidra til at Melhus kommune får et bredere bilde av egen oppnåelse av målsettingene. I tillegg til dette forsterkes sammenligningsgrunnlaget ved at denne forvaltningsrevisjonen også foretas av 29 andre revisjonsenheter i Norge som undersøker samme tema i et stort antall kommuner. En prosjektgruppe er ansvarlig for den nasjonale delen av undersøkelsen, og vil utarbeide en samlerapport fra alle deltagende kommuner. Melhus kommune, som alle andre deltagende kommuner, kan altså sammenligne seg med gjennomsnittstall for et stort antall kommuner på landsbasis. Prosjektet er gjennomført av Ann Jorun Lund 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Høring Foreløpig rapport ble sendt til rådmannen for uttalelse den Svarbrev av er vedlagt rapporten. Vi har foretatt noen endringer som følge av kommunens høringssvar. 1 I en del kommuner er satsningen ikke gjennomført før utbygging planlagt i 2002 er gjennomført. Vi har derfor innhentet opplysninger om planlagt bygging finansiert av eldresatsningen i staten. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 5 av 20

6 Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 6 av 20

7 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER Målsettingene i statens handlingsplan for eldre er følgende: * Gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. * Styrke omfanget og kvaliteten på tjenestene. * Utvikle mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud. * Gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted og ressurser. * Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Med utgangspunkt i disse målsettingen vil vi i denne forvaltningsrevisjonen hovedsakelig undersøke punkt to, om eldresatsingen har styrket omfanget og kvaliteten på tjenestene i perioden. Problemstillingen er på denne bakgrunn : Er omfanget og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplanen? Utgangspunktet for statens satsing var å sette kommunene i stand til å imøtekomme veksten i antall eldre, og man ønsket en styrking av omfang og kvalitet. Vi tolker dette slik at selv om kommunen har økt i antall ansatte, økt antall boliger eller økt antallet som mottar tjenester, innebærer ikke dette en styrking dersom andelen som får hjelp ikke er større enn før satsingen. En styrking av pleie- og omsorgstjenestene innebærer mer enn å holde tritt med befokningsutviklingen. Problemstillingens del om styrking av omfanget av tjenestene belyses ved følgende kriterier : * Dekningsgrad er økt * Produktivitet er økt Kvalitetsmålene vi bruker, knytter vi til systemene i kommunen, og til kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er antall ensengsrom. I handlingsplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen (St.meld 50 ( ) kap. 6.1, 4 avsnitt). I de 4 kriteriene vist nedenfor spør vi flere steder om hvorvidt kommunen har ulike systemer eller rutiner for å sikre kvalitative sider ved tjenestene. Til sammen vil kriteriene vise hvorvidt kommunene har vektlagt dette. Kvalitet i omsorgstjenestene handler ellers i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare om hva som ytes. Dette berøres altså ikke her. Følgende kriterier belyser problemstillingens del om styrking av kvaliteten på tjenestene: * Boforholdene er bedret * Tryggheten er ivaretatt * Ansattes arbeidsforhold er bedret * Brukermedvirkning er ivaretatt. 3.2 Vurderingskriterier Styrking av omfanget Problemstillingens del 1: Er omfanget av pleie og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden, besvares med to kriterier: 1. Dekningsgraden er økt og 2. Produktiviteten er økt. Både dekningsgrad og produktivitet viser hvilken kapasitet og omfang tjenestene har. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 7 av 20

8 Kriterie 1, Dekningsgrad er økt viser hvorvidt antall institusjonsplasser og tjenester er økt i forhold til antall eldre i kommunen og om det er blitt bedre tilgang til forskjellige tjenester. I tillegg ser vi på fremtidig dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså kommunens kapasitet til å dekke behovet for tjenester. I handlingsplanen sies det at å øke tjenestenes kapasitet er en av hovedoppgavene de nærmeste årene: Både på kort og lang sikt står vi overfor sterk vekst i den eldre befolkning. (..) Kapasiteten for heldøgns pleie-og omsorg i egnet bolig må økes for å følge med befolkningsutviklingen. Likeledes må kapasiteten i hjemmetjenestene bygges opp. For å nå målet om at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, er det viktig å fortsette utbyggingen av omsorgsboliger ( St.meld. nr.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, kap.6.1 andre avsnitt). Sosial og helsedepartementet viser til at institusjonsdekningen bør innebære et viss antall plasser (ca 15%) for kortidsopphold (kap.3.1.1, 4 avsnitt). I handlingsplanen påpekes det også at kommunens ansvar for å yte tjenester til andre grupper, uavhengig av alder, vil øke behovet for hjemmetjenester utover det økningen i den eldre delen av befolkningen alene skulle tilsi. Dekningsgraden bør derfor styrkes og ikke bare holde tritt med økningen av eldre i befolkningen (kap.3.2 siste avsnitt). Kriterie 2, Produktivitet er økt, viser hvorvidt bemanningen er økt i perioden, hvor mange som får hjelp i forhold til antall ansatte, og hvor store utgifter kommunen har til tjenestene sett i forhold til antall brukere og institusjonsplasser. Dette sees i sammenheng med tid som brukes pr. bruker og hvor stort behov brukerne har for tjenester (pleietyngde). I handlingsplanen foreslår Regjeringen en økning av årsverk i hjemmetjenestene for å møte utfordringene: Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig fordrer en sterk satsing på hjemmetjenestene. Det er også viktig for at satsingen på omsorgsboliger skal bli vellykket (kap.6.2, 2 avsnitt) En kapasitetsøkning tilsier i seg selv ikke at flere får hjelp, dvs at produktiviteten er økt. Vi ser derfor på økning i bemanning og ansatte i forhold til utviklingen av eldre i befolkningen. Produktivitet i betydningen antall eldre man hjelper pr. årsverk, er selvfølgelig også avhengig av hvor mye hjelp den enkelte trenger, og hvor mye tid dette innebærer. Styrking av kvalitet Problemstillingens del 2: Er kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden, besvares ved fire kriterier: 3. Boforholdene er bedret, 4. Tryggheten er ivaretatt, 5. Ansattes arbeidsforhold er bedret, 6. Brukermedvirkning er ivaretatt. Kriterie 3, Bedre boforhold, viser hvorvidt departementets mål om flere ensengsrom er oppnådd. Vi mener også at utviklingen av antall avslåtte søknader sier noe om tilgjengeligheten for å få ønskete boliger. I tillegg har vi spurt respondentene direkte om de mener boforholdene er bedret i satsingsperioden. I handlingsplanen sies det slik: Å bedre kvaliteten - Nærmere beboere i aldershjem og sykehjem deler rom med andre, samtidig som bygningsmassen mange steder er gammel og nedslitt. Det er nødvendig å heve bostandarden i institusjonene ved å erstatte flersengsrom med ensengsrom eller omsorgsboliger, og å utbedre eller erstatte nedslitt bygningsmasse (kap. 6.1, 4 avsnitt). Kriterie 4, Tryggheten er ivaretatt, viser til målsettingen om å gi den enkelte trygghet for nødvendig pleie- og omsorgstjenester (kap. 1.2, 2 avsnitt). Trygghet i vår sammenheng handler hovedsakelig om forutsigbarhet i tjenestetilbudet ved at det er tydelig hva man kan forvente av tjenesten og at man er informert om tilbud og endring av tilbud. Om tryggheten er ivaretatt viser om det har forekommet en styrking av kvaliteten på den måten at dersom tryggheten ikke er ivaretatt i 2001, så har det i alle fall ikke vært en styrking på området. Vi ser her på om kommunen har systemer og rutiner som ivaretar trygghet, og tar ikke utgangspunkt i opplevd trygghet. Kriterie 5, Ansattes arbeidsforhold er bedret, sier noe om at kvalitetsutviklingen i tjenestene også er avhengig av antall ansatte, ansattes kompetanse og arbeidsforhold. Vi har spurt om Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 8 av 20

9 endring i antall årsverk, kompetanseutviklingen i perioden, og om utviklingen av sykefraværet i tjenestene som et mål på arbeidsforholdene. I handlingsplanen påpekes det under overskriften Å bedre kvaliteten: Det er også nødvendig med tiltak som sikrer kvaliteten på tjenestene for den enkelte bruker. Som et ledd i dette er det viktig med tiltak både for å rekruttere og kvalifisere personell i tjenestene (kap.6.1, 5 avsnitt). Arbeidssteder med kompetent og kvalifisert personell bidrar til gode arbeidsforhold og god kvalitet på tjenestene. Sykefravær er et annet anerkjent mål på arbeidsforholdene (Abrahamsen 1991, Hellesøy 1991, Næss og Wærness 1994, Moland 1997) 2 Kriterie 6, Brukermedvirkning er ivaretatt, viser til målsettingen i handlingsplanen om å gi større rom for brukermedvirkning (kap.1.2, 2 avsnitt). Som for de andre kvalitetsmålene har vi spurt om systemer og rutiner i kommunen som tilrettelegger for brukermedvirkning, for eksempel spør vi om kommunen har foretatt brukerundersøkelser. Departementet fremhever betydningen av eldrerådenes deltagelse i den kommunale planlegging og medvirkning i tjenestetilbudet (St.melding nr.34 ( ) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, kap.5.5). 4. METODE OG GJENNOMFØRING I denne undersøkelsen har vi benyttet både tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og spørreskjema. Tallmaterialet fra 1997 er fra Styrings-og informasjonshjulet, og tall for 2001 er hentet fra Kostra. Spørreskjemaet er utarbeidet av prosjektgruppa for den landsomfattende undersøkelsen, som denne forvaltningsrevisjonen inngår i. Revisjonen har hatt Vigdis Byre som kontaktperson i Melhus kommune. Byre har koordinert svarene på spørreundersøkelsen og i tillegg har revisjonen hatt to møter med Byre. Utgangspunktet for undersøkelsen var rapportert informasjon til Kostra som omhandler eldreomsorgen i kommunene. I tillegg ønsket vi mer utdypene informasjon enn det som kom fram i kostratallene, og benyttet spørreskjema til dette. Det er de totale tallene for pleie- og omsorgstjenesten vi bruker i denne analysen. Pleie og omsorgstjenester ytes hovedsakelig til eldre, men også til andre grupper som har behov for pleie og omsorg som f.eks. funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Vi mener likevel at den totale utviklingen i pleie- og omsorg er representativt for utvikling av eldreomsorgen i kommunen. Noen av tallene fra Styrings- og informasjonshjulet og Kostra er korrigert på grunn av feil rapportering. Melhus kommune er sammenlignet med de to andre kommunene i revisjonsdistriktet, Skaun og Klæbu der det gjennomføres tilsvarende prosjekt. Prosjektet er gjennomført fra høsten 2002 til januar Bente Abrahamsen, Pleiearbeid og helse. Daglige belastninger, slitasjelidelser og sykefravær blant hjelpepleiere. Oslo, Institutt for Samfunnsforskning, Odd Hellesøy m.fl, Arbeidsmiljø og sykefravær i pleie og omsorg. Bergen, FAHS, Universitetet i Bergen, Sturle Næss og Kari Wærness, Arbeidssituasjonen i hjemmebasert omsorg, Bergen, SE- FOS, Universitetet i Bergen, 1994, Leif e. Moland, Ingen grenser? Arbeidsmiljø og tjenesteorgansiering i kommunene, Fafo-rapport 221, Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 9 av 20

10 5. FAKTABESKRIVELSE 5.1 Befolkning Melhus Skaun Klæbu Antall 80 år og over Antall år Folkemengde i alt % andel 80 år + av befolkningen % andel 67 år + av befolkningen Melhus 3,3% 3,5% 11,8% 11,5% Skaun 3,6% 4,1% 12,9% 12,5% Klæbu 2,4% 1,6% 7,4% 6,6% Gj.snitt ST 4,3% 13,3% Gj.snitt landet 4,4% 13,5% tabell 1 Andelen av innbyggerne i Melhus kommune som er definert som eldre er lavere enn gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for hele Norge. Når det gjelder sammenligningskommunene, har Skaun større andel eldre enn Melhus, mens Klæbu har en betydelig lavere andel. 5.2 Prioritering av pleie og omsorg Melhus Skaun Klæbu gj.snitt gj.snitt S-T landet Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av netto 29,3 29,5 28,2 28,7 22,8 26,2 31,6 30,5 driftsutgifter Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger år og + tabell 2 Melhus kommune prioriterte pleie- og omsorg litt høyere i 2001 enn i I 2001 brukte Melhus 29,5% av netto driftsutgifter til pleie og omsorg og det er en litt mindre andel av netto driftsutgifter enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette må ses i sammenheng med at Melhus kommune har en mindre andel av eldre enn gjennomsnittet. 5.3 Investeringer i satsningsperioden for eldreplan Melhus kommune har bygd 72 omsorgsboliger og 34 institusjonsplasser med statstilskudd i perioden. I tillegg har de fått statstilskudd for å ha bygd om 6 sykehjemsplasser til plasser for demente og 4 dobbeltrom til enerom. Kommunen er også innvilget tilskudd til rehabilitering av 9 sykehjemsplasser. Ordningen med investeringstilskudd ble forlenget fra 2001 til 2005, og i den perioden har Melhus fått tilsagn på tilskudd til bygging av 26 omsorgsboliger. Det er ikke gitt tilsagn om tilskudd til institusjonsplasser i denne perioden. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 10 av 20

11 5.4 Organisering Melhus kommune har delt pleie og omsorg inn i tre selvstendige geografiske distrikter, Nedre Melhus, Horg/ Flå og Hølonda. Distriktene er underlagt helse- og sosialsjefen. 6 REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Er omfanget i pleie og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplan? Er dekningsgraden økt? For å svare på om dekningsgraden er økt, benytter vi Kostratall om dekningsrad, sammensetningen av hjemmetjenestene, og om brukere av hjemmetjenesten. I tillegg vil vi ut i fra spørreskjemaet se på utviklingen av antallet institusjonsplasser og omsorgsboliger, fremtidig dekningsgrad, og på disponering av boligene. Dekningsgrad beregnes i forhold til innbyggere over 80 år Revisors funn institusjonsplasser i alt sum brukere av hjemmetjenesten sum brukere av hjemmetjenesten over 80 år Melhus Skaun Klæbu tabell 3 Institusjonsplasser som % av innbyggere 80 år+ % andel av 80+ som bor på institusjon % andel av 80 år + som mottar hjemmetjenester Melhus 20,1 18,7 15,2 33,0 42,9 Skaun 34,1 29,1 19,3 28,9 30,3 Klæbu 20,2 28,4 16,1 25,4 56,8 Gj.snitt ST 19,9 14,5 35,4 Gj.snitt landet 15,3 38,8 tabell 4 %- som får både hjemmesykepleie og hjemmehjelp %- som får bare hjemmesykepleie %- som får bare hjemmehjelp Melhus 48,3 44,4 19,0 26,7 32,7 28,9 Skaun 31,8 39,3 20,2 38,1 48,1 22,6 Klæbu 26,4 42,4 14,2 22,4 59,4 35,2 tabell 5 Melhus kommune hadde 89 institusjonsplasser ved utgangen av 2001, dette er en økning på en fra Det er i perioden opprettet 34 nye plasser og nedlagt 33. Det er ikke planlagt å legge ned ytterligere institusjonsplasser i de nærmeste årene. Melhus kommunestyre vedtok Helse- og sosialplan den Under punktene Heldøgns pleie- og omsorg og Sykehjem er det et mål å utvide tilbudet om korttidsopphold i sykehjem. Kommunen tilstreber at 30 % av sykehjemsplassene Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 11 av 20

12 skal være korttidsplasser ved at disse etableres som et tillegg til dagens 89 sykehjemsplasser. I følge planen bør antallet sykehjemsplasser innen utgangen av planperioden være økt til min Tiltaket om utviding av antall plasser er ikke iverksatt, og er ikke under planlegging. Ved Buen sykehjem er det en egen avdeling med 6 korttidsplasser og 3 rehabliteringsplasser. Horg sykehjem og Hølonda helsehus har minimum en korttidsplass hver. De prøver å holde åpent så mange korttidsplasser som mulig, men stort press på faste plasser fører til få korttidsplasser. Melhus kommune hadde 187 omsorgsboliger i 2001, og 184 i Kommunen har imidlertid bygd 72 omsorgsboliger med statstilskudd, de fleste ble bygd i av omsorgsboligene brukes til psykisk utviklingshemmede, og 8 av disse er bygd med statstilskudd. Alle boligene som Melhus kommune har til pleie- og omsorgsformål blir kalt tilrettelagte boliger, og er tatt med som omsorgsboliger. I 1997 hadde 35 av beboerne i omsorgsboligene heldøgns tilsyn, mens antallet i 2001 var steget til 43. I perioden er det gitt tilsagn om tilskudd til 26 omsorgsboliger, 8 ved Hølonda helsehus og 18 ved Bruatunet på Lundamo. De på Lundamo skal bygges med Melhus boligbyggerlag. I tillegg ønsket kommunen å bygge ytterligere 47 omsorgsboliger, men det er ikke gitt tilsagn om tilskudd til disse. Planene for de 47 boligene er derfor skrinlagt Revisors vurdering Prosentandelen 80 år + har økt med 0,2 % (38 stk) i perioden. Kommunen har i samme periode økt antall institusjonsplasser med en. Dette fører til at institusjonsplass dekningen i forhold til antall innbyggere fra 80 år og oppover er redusert i perioden. Melhus har lavere dekning enn Skaun, Klæbu og gjennomsnittet for fylket. Andelen av innbyggere 80 år + som bor på institusjon er på samme nivå som gjennomsnittet for landet. Statens intensjon var at ca 15 % av institusjonsplassene skulle være kortidsplasser, kommunens mål er 30 %. Melhus kommune har fra 11 plasser og oppover, 11 plasser vil si 12 % korttidsplasser. Antall brukere av hjemmetjenesten har økt i perioden 1997 til Også andelen av innbyggere som er 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester har økt, og ligger nå litt over gjennomsnittet for landet. Økningen tyder på at omfanget og dekningsgraden av hjemmetjenestene har økt i perioden. Sammensetningen av hjemmetjenesten har endret seg fra 1997 til Andelen som bare får hjemmesykepleie har økt mens andelen som bare får hjemmehjelp er redusert. Dette ser vi at også gjelder Skaun og Klæbu. Andelen som får både hjemmesykepleie og hjemmehjelp har gått noe ned i Melhus. Melhus kommune har bygd 72 omsorgsboliger med statstilskudd, og de har fått tilsagn om tilskudd til ytterligere 26. Kommunen har dermed en stor økning av antall boliger som fører til at dekningsgraden av omsorgsboliger har økt. Totalt for pleie og omsorgstjenestene i Melhus kommune konkluderer revisor med at dekningsgraden har økt i perioden. Den har gått litt ned for institusjon, men er økt for omsorgsbolig og hjemmetjenester Er produktiviteten økt? For å vurdere om produktiviteten har økt i perioden bruker vi nøkkeltall for antall brukere som hjelpes pr årsverk og antall institusjonsplasser pr årsverk. Hvis flere brukere hjelpes pr årsverk, øker produktiviteten. I tillegg ser vi på gjennomsnittlig driftsutgifter per bruker og institusjonsplass. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 12 av 20

13 Det er klare svakheter med å måle produktivitet i hjemmetjenesten i forhold til antall brukere av tjenesten. Bruker- begrepet sier ikke noe om omfanget av hjelp som ytes, kun antall brukere som er inne i systemet til hjemmetjenesten. Hvis det har vært en vridning mot mer pleietrengende brukere og da mer hjelp til hver bruker, ville det gi utslag i vår analyse som lavere produktivitet. Vi mener likevel at driftsutgifter og antall stillinger i forhold til antall brukere gir en indikasjon på produktivitet Revisors funn Antall brukere av hjemmetjenester pr årsverk, Institusjonsplasser pr årsverk Melhus 2,66 2,91 0,92 0,79 Skaun 3,08 3,63 1,29 1,11 Klæbu 1,10 1,60 0,94* 0,79* Gj.snitt ST 3,60 0,90 Gj.snitt landet 3,80 1,00 tabell 6 (*bare sykehjemmet) Brutto driftsutgifter hjemmetjenesten pr bruker Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Melhus Skaun Klæbu Gj.snitt ST Gj.snitt landet tabell 7 (tallene for Klæbu er korrigert for vertskommune tilskudd og andre institusjoner) Innen praktisk hjelp i hjemmet brukes gjennomsnittlig 5,3 timer per bruker per måned. I distrikt Nedre Melhus er snittet 4,6 timer, ved Horg distrikt 6 timer og ved Hølonda distrikt 5,5 timer. I disse tallene er ikke stedene med fast bemanning tatt med, da disse ikke er tildelt timer (gjelder Flå eldresenter og PU-boliger). Det praktiseres ikke timetildeling i hjemmesykepleien Revisors vurdering Antall brukere av hjemmetjenesten per årsverk har økt litt fra 1997 til 2001, og ut fra det kan man si at produktiviteten har økt. Melhus kommune er likevel et godt stykke under gjennomsnittet for landet og Sør-Trøndelag på antall brukere per årsverk. Fra 1997 til 2001 har det skjedd en vridning av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten mot større andel hjemmesykepleie. Dette kan indikere at det er en vridning mot mer hjelpetrengende brukere, og i så fall vil den reelle produktivitetsøkningen være større enn det tabell 6 viser. Også det at kommunen har flere eldre, det er færre liggedøgn på sykehus og lavere dekning på institusjonsplasser kan medføre tyngre brukere av hjemmetjenesten. Brutto driftsutgifter for hjemmetjenesten per bruker har økt med knapt 8 % i perioden. Ut fra blant annet lønnsvekst og inflasjon i fire år hensyntatt redusert bemanning per bruker vurderes dette som sannsynlig. Bemanningen pr institusjonsplass har økt litt i perioden, og ligger i 2001 over snittet for landet og fylket. Brutto driftsutgifter per institusjonsplasser viser naturlig nok samme tren- Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 13 av 20

14 den som bemanningen per plass. Kostnadene er økt med 25 % fra 97 til 01. Økt bemanning per plass, lønnsvekst og inflasjon er trolig hovedårsaken til dette. Brutto driftsutgifter per plass ligger litt over utgiftene i Skaun og Klæbu, samt gjennomsnittet for landet og fylket. Økt bemanning og økte driftskostnader per institusjonsplass viser at Melhus ikke har økt produktiviteten for institusjon i perioden fra 1997 til Er kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplan? Kvalitetsmålene vi bruker er knyttet til systemene, altså kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er at i eldreplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen. Vi er selvfølgelig klar over at kvalitet i omsorgstjenestene handler i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare hva som ytes. Det berøres ikke i denne undersøkelsen Er boforholdene bedret? Boforholdene er vurdert ut fra kvantitative mål som andel enerom, antall omsorgsboliger, antall søknader og avslag på søknader. I tillegg har vi et spørsmål om hva kommunen selv mener om boforholdene Revisors funn Enerom i % av totale plasser Melhus 86,4 % 100,0 % Skaun 77,8 % 77,5 % Klæbu 56,5 % 100,0 % Snitt for Sør-Trøndelag 74,5% Snitt for landet 78,9% tabell 8 Melhus kommune har i perioden nådd en dekningsgrad på 100 % når det gjelder enerom. Kommunen har bygd 72 omsorgsboliger med statstilskudd. Totalt hadde de 187 omsorgsboliger i 01, av disse hadde 135 fellesarealer for bemanningsbase. Det er planlagt bygd 26 omsorgsboliger i perioden Melhus kommune hadde i omsorgsboliger der beboeren mottok heldøgns pleie- og omsorg, dette var en økning på 8 fra Melhus kommune har ikke registrering på antall søknader og avslåtte søknader om institusjonsplass og omsorgsbolig. Søknadene behandles som en sak, men det foreligger ikke tall for dette. Melhus kommune har ikke skriftlige kriterier for tildeling av omsorgsboliger. Boliger tildeles av et tverrfaglig inntaksteam etter en helhetsvurdering. Teamet består av leder hjemmetjenesten, leder sykehjemmet, tilsynslegen, en fra bo- og aktivitetstilbudet og en fra aktivitet for funksjonshemmede. Kommunens innbyggere prioriteres. I følge svarene på spørreskjemaet mener kommunen at boforholdene er bedret i satsningsperioden, og at tilbudet i sykehjemmene og til demente er bedret. Videre menes det at det er vanskeligere å få hjelp til sosial aktivitet, men at det er større mulighet til sosialt fellesskap. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 14 av 20

15 Revisors vurdering Enerom var et av satsningsområdene til Staten. Melhus kommune har i 01 kun enerom, dette er en økning fra Det var i 01 flere omsorgsboliger der beboeren mottok heldøgns pleie og omsorg enn i 97. Kommunen har også flere omsorgsboliger med fellesarealer for bemanningsbaser, slik at det bygningsmessig er enkelt å øke antall boliger med heldøgns omsorg. Da kommunen mangler registrering på antall søknader og avslåtte søknader til institusjonsplass og omsorgsbolig, har vi ikke mulighet til å vurdere om kommunens tilbud stemmer bra med behovet, og om dette er bedret i perioden. Kommunen har ikke skriftlige kriterier for tildeling av omsorgsboliger. Dette medfører at kommunens innbyggere kan bli ulikt behandlet, og at de ikke selv har mulighet til å forutsi om de vil få en bolig. Den som har svart på spørreskjemaet mener at boforholdene er bedret i satsningsperioden. Ut fra økningen i antall enerom og omsorgsboliger med og uten heldøgns pleie og omsorg er revisor enig i dette. Også det at et gammelt sykehjem er erstattet med et nytt omsorgssenter antas å ha bedret boforholdene Er tryggheten ivaretatt? Trygghet i vår sammenheng handler hovedsakelig om forutsigbarhet i tjenestetilbudet ved at det er tydelig hva man kan forvente av tjenesten (serviceerklæringer) og at man er informert om tilbud og endring av tilbud. Om tryggheten er ivaretatt vil kunne si noe om styrking på den måten at dersom tryggheten ikke er ivaretatt i 2001, så har det i alle fall ikke vært en styrking på området Revisors funn Melhus kommune har serviceerklæring for hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgslønn, trygghetsalarm, tilrettelagte boliger, matombringing, brukerstyrt personlig assistanse, transporttjenesten for funksjonshemmede og tekniske hjelpemidler. Disse gjøres kjent ved at de gis til de som henvender seg for å søke. Serviceerklæringene er gjort kjent politisk. For sykehjemmene og omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg er serviceerklæringer under utarbeidelse. Melhus kommune har ikke skriftlige kriterier for tildeling av ulike tjenester. Tjenester tildeles av et tverrfaglig inntaksteam etter en helhetsvurdering på samme måte som for omsorgsboliger, se punkt Ved forsinkelser utover en halv time eller en time (ulikt i distriktene) varsles brukeren. Dette skal i følge Byre innarbeides i serviceerklæringen. For å sikre at mottakere av pleie og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov, har pleie- og omsorgstjenesten i Melhus kommune rutiner for å imøtekomme endrede behov. Kommunen har ikke prosedyrer for melding ved mistanke om at grunnleggende behov ikke dekkes. De har heller ikke et system som sikrer at ansatte får opplæring i grunnleggende behov og pasientrettighetsloven. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 15 av 20

16 Revisors vurdering Serviceerklæringer styrer innbyggernes forventninger, og er derfor et godt hjelpemiddel for kommunen. Det er positivt at de har erklæring på mange områder, og at de holder på å utarbeide dette for sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg. Innbyggerne har dermed en trygghet for at de får hjelp når deres situasjon blir som beskrevet i serviceerklæringene, og de skisserer hvilken hjelp de kan forvente. Det gir trygghet at folkevalgte er kjent med tilbudene og at de vet hva slags tjenester innbyggerne får gjennom at serviceerklæringene er politisk kjent. Manglende kriterier for tildeling av tjenester medfører at kommunens innbyggere kan bli u- likt behandlet, og at de ikke selv har mulighet til å forutsi om de vil få hjelp. Dette kan oppleves som utrygt. Da de heller ikke hadde kriterier i 97, kan vi konkludere med at situasjonen er uendret i perioden. Det skaper trygghet for brukeren at det varsles hvis hjemmehjelpen blir en del forsinket. Dette blir enda mer forutsigbart når det innarbeides i serviceerklæringen, fordi det da blir kjent for brukerne før situasjonen oppstår. Av de fire systemene vi spurte om kommunen hadde for å ivareta/ sikre at mottakerne av pleie og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov, hadde Melhus kommune bare ett. Totalt mener revisor at det er mulig å forbedre tryggheten for brukerne, men tryggheten er bedret i perioden gjennom utarbeiding av serviceerklæringer Er ansattes arbeidsforhold bedret? Ansattes arbeidsforhold vurderes ut fra bemanning, sykefravær og utdanningsnivå. Det vurderes om det er en økning i antall årsverk i perioden, noe som er et mål i statens eldresatsing. Bemanning og kvalitet er ofte sammenfallende. Økt bemanning er oftest en indikasjon på bedre kvalitet på tjenesten. Kvalitet kan være det motsatte av produktivitet som er omhandlet i kap Sykefravær er anerkjent mål på arbeidsmiljøet og er den viktigste indikatoren her på om arbeidsforholdene er bedret. Her sammenlignes kommunene med seg selv i tid, og med andre kommuner for å se hvordan de ligger an. Høyt sykefravær gir ofte utslag i dårligere kvalitet på tjenesteproduksjon. I eldreplanen var det en målsetting at kompetansen skulle økes både ved satsing på rekruttering, utdanning og opplæring. Ut i fra den tankegang at det er uheldig dersom mange har ansvar for oppgaver de ikke er kvalifisert for. Det er også vanligvis en sammenheng mellom om kompetanse og kvalitet på tjenesteproduksjon Revisors funn - bemanning Antall årsverk i pleie og omsorg Hjemmetjenesten Institusjon Sum hjemmetjenesten og institusjon Melhus 110,4 126,1 96,0 112,0 206,4 238,1 Skaun 41,9 46,3 56,0 63,9 97,9 110,2 Klæbu 96,6 78,2 33,4 38,0 130,0 116,2 tabell 9 Årsverk hjemmetjenesten Årsverk i % av årsverk pleie og omsorg i % av innb. 80 år + institusjonsplasser i % av innb. 80 år + Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 16 av 20

17 Melhus 25,3 26,6 109,1 125,8 47,2 50,6 Skaun 16,1 19,0 77,8 90,0 42,6 46,4 Klæbu 84,7 96,5 145,0 165,0 114,0 143,5 tabell 10 Per var det i følge spørreskjemaet 8,08 årsverk i vakanse samlet for sykehjem og hjemmetjenesten. Dette tilsvarer ca. 3 % av årsverkene Revisors vurdering - bemanning Antall årsverk innen pleie- og omsorg er i perioden økt med 15 % (31,7 årsverk). Bemanningen i institusjon i forhold til antall institusjonsplasser er styrket fra 1997 til Dette kan indikere bedre kvalitet på institusjonstjenestene. Landsgjennomsnittet i 2001 lå på et årsverk per institusjonsbeboer, slik at Melhus kommune har en høyere bemanning enn gjennomsnittet. Bemanningen i hjemmetjenesten i forhold til antall innbyggere over 80 år har økt litt. Imidlertid har brukere av hjemmetjenester økt med 25 % i perioden (tabell 3), mens økningen i årsverk er på 14 %. Reelt sett har dermed hvert årsverk flere brukere i 01 enn i 97. Viser til punkt 6.1.2, der man ser at produktiviteten for hjemmetjenesten har økt i perioden. Økt produktivitet trenger ikke å bety økt kvalitet. Et av virkemidlene til Staten i eldresatsningen var å gi tilskudd til opprettelse av nye faste stillinger i kommunene. I følge Byre har Melhus kommune selv betalt en del av økningen i antall årsverk, da de har økt bemanningen mer enn det som dekkes av tilskuddet. Fra 2001 er tilskuddet innarbeidet i rammetilskuddet til kommunene Revisors funn - sykefravær Melhus Skaun Klæbu Sykefravær i institusjon 7,5 % 9,3 % 8,7 % 12,3 % Sykefravær i hjemmetjenesten 9,5 % 8,3 % 6,2 % 12,7 % tabell 11. Tallene for Melhus er hentet fra fraværssystemet, rapport NLPF31B for perioden Det er sammenlignet med tall for 1998, da tall for 1997 ikke er lett tilgjengelig. Sykefraværet ved de ulike enhetene i perioden til Mulig dagsverk Sykefraværs dagsverk sykefraværs prosent Melhus omsorgssenter ,3 Horg sykehjem ,1 Hølonda Helsehus ,4 Hjemmebasert nedre Melhus ,1 Hjemmebasert Horg ,4 Hjemmebasert Hølonda ,8 Andre enheter innen pleie og omsorg ,6 Sum pleie og omsorg ,8 Sum Melhus kommune 8,4 tabell 12. Tallene er hentet fra kommunenes fraværssystem, rapport NLPF31B Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 17 av 20

18 Revisors vurdering - sykefravær Sykefraværet i institusjon har steget med 1,8 prosentpoeng fra 1998 til Dette har skjedd samtidig som bemanningen er styrket, utdanningsnivået er hevet og et gammelt sykehjem er erstattet av et nytt omsorgssenter. Revisor har ikke gått videre bak tallene, men økningen indikerer at arbeidsmiljøet ikke er bedret i perioden. Sykefraværet har steget til 12,4 % i perioden Sykefraværet i hjemmetjenesten er redusert med 1,2 prosentpoeng i perioden. Dette har skjedd samtidig som produktiviteten har økt, og at andelen ufaglærte har økt. Reduksjonen i sykefraværet er en klar indikasjon på at ansattes arbeidsmiljø er bedret i perioden i hjemmetjenesten. Sykefraværet har imidlertid steget til 10,9 % i perioden For kommunen som helhet har fraværet steget med 1,9 prosentpoeng fra 1998 til Sykefraværet i Melhus kommune i 2001 er ganske likt gjennomsnittlig sykefravær for kommuneforvaltninga i Norge som har vært i overkant av 8 % de siste årene. Sykefraværet i Melhus er høyere enn sykefraværet i Skaun, men lavere enn fraværet i Klæbu. Sykefraværet samlet for pleie og omsorg er litt høyere enn samlet for kommunen og det er normalt. Sykefraværet varierer fra enhet til enhet Revisors funn utdanningsnivået Melhus Skaun Klæbu Utdanningsnivået i sykehjem: Prosentandel med 3-årig høgskoleutdanning 24,2 % 27 % 25% 21% Prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag 38,9 % 41 % 46% 53% eller tilsvarende Utdanningsnivået i hjemmetjenesten: Prosentandel med 3-årig høgskoleutdanning 23,6 % 26 % 32% 12% Prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag 43,7 % 38,4 % 32% 51% eller tilsvarende tabell 13 Tallene er hentet fra svarene på spørreskjemaet. De resterende er ufaglærte Revisors vurdering - utdanningsnivået Oversikten viser at utdanningsnivået er endret i perioden. For sykehjem ser vi at andelen er økt både for høyskoleutdannede og de med videregående skole. Forholdet mellom de med høyskoleutdanning og de med videregående er ikke vesentlig endret. Andelen ufaglærte har gått ned fra 36,91 % til 32 %. Økt andel med fagutdanning kan virke positivt på ansattes arbeidsforhold og det kan indikere bedre kvalitet på tjenesteproduksjonen. For hjemmetjenesten har andelen med høyskoleutdanning økt, mens andelen med videregående har gått ned mer enn økningen i høyskolegruppen. Dette fører til at andelen ufaglærte i hjemmetjenesten har økt med 2,9 % i perioden. At andelen med fagutdanning er redusert kan virke negativt på ansattes arbeidsforhold og kvaliteten på tjenestene Er brukermedvirkning ivaretatt? Her vurderes det om brukerne og pårørende er medregnet og har innflytelse og om brukernes syn og meninger er ivaretatt gjennom brukerundersøkelser. Vi vet jo ikke om hvilken praktisk betydning for tjenestetilbudet brukerundersøkelsene har, men dersom man ikke Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 18 av 20

19 foretar brukerundersøkelser vil en ha en innflytelsesmulighet mindre. Vi er jo også ute etter system- mål i denne undersøkelsen. I tillegg vurderes Eldrerådets plass i organisasjonen. Eldrerådet betraktes her som en representant for brukerne av pleie- og omsorgstjenestene Revisors funn I følge svarene fra kommunen blir brukerne eller pårørende alltid tatt med på råd ved utforming eller ved endring av tjenestetilbudet til den enkelte. Noen av sykehjemmene har møter der pasienter/beboere og pårørende kan påvirke institusjonens virksomhet. Det er foretatt brukerundersøkelser i løpet av de 2 siste år innen hjemmetjenesten og sykehjem. Undersøkelsen er en del av et prosjekt ledet av Kommunenes Sentralforbund, som blant annet har som mål å bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene. Eldrerådet er et utvalg rett under rådmannen, og sekretæren for Eldrerådet er konsulent i staben til H/S-sjefen. Eldrerådet, brukerorganisasjoner eller tilsvarende er tatt med på råd i planlegging av tjenestene. De har ikke vært delaktige i utformingen av serviceerklæringene Revisors vurdering Det er vanskelig å vurdere om brukermedvirkning er ivaretatt eller ikke. Svarene fra kommunen viser at brukere eller pårørende er tatt med på råd og at det er foretatt brukerundersøkelser. Kommunen stiller med sekretær til Eldrerådet, og de rådføres i enkelte saker. Disse faktorene er positive, og viser at brukerne har muligheter til påvirkning. 7. REVISORS KONKLUSJON Melhus kommune har bygd 72 omsorgsboliger og 34 institusjonsplasser med statstilskudd i perioden. I tillegg har de fått statstilskudd for å ha bygd om 6 sykehjemsplasser til plasser for demente og 4 dobbeltrom til enerom. Kommunen er også innvilget tilskudd til rehabilitering av 9 sykehjemsplasser. Ordningen med investeringstilskudd ble forlenget fra 2001 til 2005, og i den perioden har Melhus fått tilsagn på tilskudd til bygging av 26 omsorgsboliger. Antall institusjonsplasser er økt med en i satsningsperioden, mens prosentandelen 80 år + har økt med 0,2 %. Dette fører til at institusjonsplass dekningen i forhold til antall innbyggere fra 80 år og oppover er redusert i perioden. Når det gjelder korttidsplasser har Melhus kommune fra 11 plasser (12 %) og oppover. Statens intensjon var ca 15 %, mens kommunens mål er 30 %. Antall brukere av hjemmetjenesten har økt i perioden. Også andelen av innbyggere som er 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester har økt, og ligger nå litt over gjennomsnittet for landet. Økningen tyder på at omfanget og dekningsgraden av hjemmetjenestene har økt i perioden. Kommunen har bygd 72 omsorgsboliger med statstilskudd, og har dermed økt dekningsgraden av omsorgsboliger. Totalt sett har dekningsgraden økt for Melhus kommune sine pleie- og omsorgstjenester. Antall brukere av hjemmetjenesten per årsverk har økt litt fra 1997 til 2001, og ut fra det kan man si at produktiviteten har økt. Melhus kommune er likevel et godt stykke under gjennomsnittet for landet og Sør-Trøndelag på antall brukere per årsverk. Økt bemanning og økte driftskostnader per institusjonsplass viser at Melhus ikke har økt produktiviteten for institusjon i perioden fra 1997 til Det er vanskelig å vurdere om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene er styrket i satsningsperioden. Revisors vurderinger bygger på de kvalitetsmålene som vi har benyttet i denne undersøkelsen. Ut fra våre vurderinger er boforholdene bedret, da man har oppnådd 100 % enerom og man har økt antall omsorgsboliger. Revisor mener at det er mulig å for- Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 19 av 20

20 bedre tryggheten for brukerne, men at tryggheten er bedret i perioden gjennom utarbeiding av serviceerklæringer. Antall årsverk innen pleie- og omsorg er i perioden økt med 15 %. Bemanningen i institusjon i forhold til antall institusjonsplasser er styrket fra 1997 til Dette kan indikere bedre kvalitet på institusjonstjenestene. For hjemmetjenesten har antall brukere økt mer enn økningen i årsverk. Sykefraværet i institusjon har steget med 1,8 prosentpoeng fra 1998 til 2001, mens sykefraværet i hjemmetjenesten er redusert med 1,2 prosentpoeng. Reduksjon i sykefraværet er en klar indikasjon på at ansattes arbeidsmiljø er bedret i perioden i hjemmetjenesten, men fraværet økte i 02. Utdanningsnivået er økt for sykehjem, dette kan virke positivt på ansattes arbeidsforhold og det kan indikere bedre kvalitet på tjenesteproduksjonen. For hjemmetjenesten har andelen ufaglærte økt med 2,9 prosentpoeng i perioden. Våre undersøkelser viser at brukerne har muligheter til påvirkning innen eldreomsorgen. Ut fra de vurderinger som er gjort med bakgrunn i KOSTRA-tall og spørreundersøkelsen, er vår konklusjon at omfanget og kvaliteten av pleie- og omsorgstjenestene i Melhus kommune er litt styrket i perioden. Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Side 20 av 20