FIRST LEGO League. Agder 2012

Transkript

1 FIRST LEGO League Agder 2012 Presentasjon av laget Legodream Vi kommer fra Søndeled Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 6 jenter og 5 gutter. Vi representerer Søndeled skole Type lag: Skolelag Lag nr: 8 Lagdeltakere: Adrian Reiersen Nilsen Gutt 11 år 1 Pia Johansen Jente 11 år 1 Emil Torjussen Gutt 11 år 1 Silje Myra Mortensen Jente 11 år 1 Karen Rotvik Rønningen Jente 11 år 1 Simen Hasdal Gutt 11 år 1 Malin Tjelmeland Jente 11 år 1 Sofie Yri Aaberg Jente 11 år 0 Mariell Gjerrestad Thorsen Marius Kals Stenersen Gutt 11 år 1 Jente 11 år 1 Vegard Lerpold Gutt 11 år 1

2 1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. 1.0 Vår problemstilling! "Hvordan komme seg til postkassen med rullator når det er snø og glatt?" 2.0 Slik kom vi fram til problemstillingen 2.1 Vi ble kjent med vår senior Karen Marie Lerpold. Karen ble pukket ut etter en intervjuerunde, og hun svarte heldigis ja da vi spurte henne om å være vår kontaktperson. Vi inviterte henne til kaffi og kake på skolen vår for å ble kjent. Vi intervjuet henne for å finne ut mer om hvem hun er og hvilke utfordringer hun har, eller kjenner til, som skyldes alderen. Karen Marie Lerpold er 62 år gammel. Vi fant ut at Karen er ei svært aktiv dame, og jobber mye, som har få eller ingen problemer knyttet til alderen. Det eneste hjelpemiddelet Karen selv bruker er briller. Våre funn ved å bli kjent med Karen, en senior på 62 år, er: - Man kan være 62 år gammel, og man kan være 62 år ung! Med det mener vi at det trolig finnes mange spreke seniorer i landet vårt, og at alder er bare et tall- det er personen som bærer tallet det kommer an på- ikke alderen i seg selv! - Vår senior er 62 år ung, og har lite fysiske promlemer grunnet alder, og hun foteller at de fleste av hennes venner og kjente på egen alder er spreke som henne. MEN Karen kan også fortelle at hun vet om mange som strever mye mer når det kommer i slutten av 70 årene, og videre opp i 80 årene. Mange får større helse plager og blir dårligere fysisk. Mange får vanskligheter med slike ting vi ser på som selfølgeligheter, for eksempel det og gå. - Vi har valgte og gruppere seniorene i to grupper: yngre seniorer; 60 år-75 år, og eldre seniorer;75 år og eldre. Vi retter fokus mot de litt eldre, for og finne typiske utfordringer de har fordi de har blitt gamle. 2.2 Gateintervju I sentrum av Søndeled ligger det 20 eldreboliger. Vi tok derfor turen til Søndeledtunet for og oppsøke eldre seniorer, for og forske videre på Karen sin påstand om at eldre seniorer hadde flere fysiske problemer ved en yngre senior. Vi har varmet opp intervjuobjektene våre med daglidagse spørsmål om hva de likte best og se på TV, Og hva som hvar favorittmaten de spiste. etterpå stilte vi spørsmål om hvilket hjelpemiddel de brukte, og hvilket hjelpemiddel de skulle ønske fantes, for og gjøre verdagen deres enklere. Vi fant at nesten 40% av de spurte, hadde problemer som handlet om å bevege seg over en lengre avstand/ å gå. Vi ville vite mer om eldres problemer og hjelpemidler de trenger, og inviterte Britt Østby på besøk til oss på skolen. Hun er ansvarlig for hjelpemidler i Risør kommune. Hun viste oss mange ulike hjelpemidler, og kunne bekrefte det vi hadde funnet ut om at det er veldig mange eldre som får problemer med det å gå. 2.3 Rullatoren Vi ringte hjelpemiddelsentralen for å høre hvilke hjelpemidler de leverer ut der, for problemet å gå. De kunne fortelle at det hjelpemiddelet de delte ut mest av alle i Norge, var rullatoren. Vi forsøkte å finne ut så mye vi kunne om rullatoren. Vi søkte på ulike kilder på nettet, ringte hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder og snakket med ergoterapeut i Risør kommune, Britt Østby. Vi fant at rullatoren er et veldig godt hjelpemiddel som svært mange har stor glede og nytte av. Vi ble nysgjerrige og spurte oss selv om det egentlig er noen ulemper med dette hjelpemiddelet. 2.4 Ulemper Vi diskuterte i klassen hvilke problemer vi trodde at en rullator kunne by på. Vi kom fram til at trapper og snøføre ville være hindringer for en som bruker rullator. Dette kunne Risør kommunes ergoterapeut bekrefte. 2.5 Utfordringen Vi diskuterte videre hvilke av de to utfordringene vi ville se nærmere på. Trapper er en kjent hindring, men ofte har man andre alternativ og kan velge bort trappen. Snøføre kan vi ikke velge bort her i Norge. Vi synes derfor det var spennende å se nærmere på en løsning på et konkret problem som kan oppstå når det er snø, og man er avhengig av rullator. Det kom opp flere problemer vi kunne se med rullator på vinterføre. I klassen bestemte vi oss for å forsøke å finne en eller flere løsninger på denne problemstillingen: "Hvordan komme seg til postkassen med rullator når det er snø og is?" 3.0 Løsningen: Vi ville utvikle en komplett vinterrullator! Vi innså at det ville være vanskelig for oss å produsere en slik i full størrelse, men med et sammarbeid med profileringsgruppa, fikk vi laget en tegning av vinterrullatoren slik vi tenkte oss.

3 Teknologiopgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? 1. Roboten 1.1 Litt om roboten Vi bygde roboten etter bruksavisningen. Den brukte vi brukte i fjor også. Vi gjorde det slik, fordi vi synes den fungerte bra i fjor, og fordi vi så at vi kunne spare litt tid, samtidig som vi kjente den godt fra før. Vi så at den lett kunne bygges om og utvikles, slik at vi klunne løse de ulike oppdragene. Vi valgte de små hjula, fordi det gjorde roboten mer nøyaktig. Ulempen med dette er at den går litt saktere.vi har tatt av gummien på bakhjulet, fordi det gjør den enklere å svinge. Vi hadde litt problemer med å få stoppet roboten i sarten. Derfor bygde vi en slags stopper foran og bak, for å kunne bruke kantene på banen. 1.2 Utstyr til roboten - Vi har ikke satt noe spesielt utstyr på hjula, kun en liten stang for å løse et av oppdragene. - Vi har fokusert på å lage verktøy som er lett å ta av og på, og som kan brukes til å løse flere oppdrag uten bytte. - Vi har gir på roboten, slik at den kan gjøre ting med ulik hastighet og styrke, alt etter hvilket oppdrag den skal gjøre. - Vi har brukt tre sensorer, to lyssensorer og en fargesensor. Det hjalp godt for å få roboten til å gå rett fram. Under turneringen i Grimstad, brukte vi bare to sensorer. En av forbedringene vi gjorde, var å montere en lyssensor bak på roboten. Det gjorde at den rygget mye rettere. Mer nøyaktighet, vil kunne spare sekunder under finalen 2.Programmering Vi har brukt rotasjoner for det er mest stabilt. Å programmere på tid, er vanskelig å få helt nøyaktig.ved mindre strøm går den saktere og kortere. I år har vi valgt og bruker sensorer. Det gjorde vi ikke i fjor, for da syntes vi det ble litt for vanskelig.det er lettere å få den til å gå rett fram når den følger linjene. I år skjønner vi mer systemet, og hadde lyst til å prøve noe nytt. 3. Måleredskap Vi bruker ett hjul til å måle rotasjoner. Vi har organisert oss slik at det er en som programmerer imens den andre måler. Vi bruker samme "jigg" til noen oppgavene for da kjører den mer nøyaktig. Vi har tatt et dekk som vi har festa på en stang som du ser på bilde over og da blir det mer nøyaktig. 4. Strategi Vi valgte og ta de oppgavene som vi får masse poeng for,men samtidig ikke ta de som er for vanskelig for oss. Vi prøver og få med oss mye poeng ved å løse flere oppdrag før vi går inn i basen for og spare tid. Vi har derfor jobbet endel med å bygge verktøy som kan løse flere oppdrag, slik at vi ikke taper tid på å måtte gå tilbake til basen for å bygge om. Etter turneringen i Agder har vi jobbet for å bli enda mer effektive under kjøringen, slik at vi kunne få tid til å gjennomføre flere oppdrag of tjene poeng. Vi har satt sammen enda flere oppdrag for å spare tid på å ikke kjøre tilbake til basen. Vi har gjort det enda enklere å bytte verktøy, for å spare noen sekunder på det også. I tillegg er den ekstra lyssensoren montert på for å stabilisere roboten, og gjøre kjøringen enda mer effektiv. 5. Samarbeid Vi har jobbet bra sammen og rullert på alle oppgavene. Noen ganger, særlig når vi strevde med å løse oppdragene, var det lett å bli irritert. Da kunne vi bli litt uvenner. Vi har også diskutert masse og vært uenige, men vi har alltid klart å løse opp i problemene og komme oss videre. Etter turneringen i Grimstad har vi strevd litt med samarbeidet. Noen har hatt kjempelyst til å jobbe masse på ettermiddager, for å bli enda bedre, imens andre har vært lei FLL og ikke vært motivert for å øve så mye. Det har skapt uenigheter på gruppa. Nå som vi nærmer oss finalen, går samarbeidet litt bedre igjen.

4 Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. 1. markedsføring av prosjektet og deling av løsningen vår For å markedsføre prosjektet har vi laget en turne`-plan, der målet er at flest mulig i nærmiljøet skal kjenne til hva vi holder på med. Løsningen vår, ideen om en "vinterrullator" vil vi fortelle om som en viktig del av vår visning av prosjektet til: Administrasjonen på skolen, før turneringen Hjelpemiddelansvarlig, ergoterpeut Britt Østby, ved Frydenborgssenteret i Risør, før turneringen Fiane skole, før turneringen Invitere hele skolen for å vise på prosjektet, etter turneringen i Grimstad Pizza og F L L kveld med foreldre og søsken, etter turneringen SKANSKA (vår sponsor) er invitert på besøk for å se på prosjektet, etter turneringen Besøke Hyggetreff (et seniortreff) på Søndeled, etter turneringen Besøk av lokalavisa Aust- Agder Blad, etter turneringen 2. På turneringsdagen Vi har jobbet med hvordan vi ønsker å vise fram laget vårt på turneringsdagen, Vi fant ut at vi hadde lyst til at alle lagmedlemmene skulle ha like capser med lagnavnet trykket på. Siden SKANSKA holder på å bygge ny skole til oss, laget vi et brev der vi presenterte oppgaven og spurte om de ville være våre sponsorer. Det ville de. De har sponset oss med capsene, samt overnatting i Oslo under finalehelgen. Alle som besøker vår stand, vil få muligheten til å knaske på seniordropsen over alle seniordrops, nemlig Kamferdropsen! Etter turneringen i Grimstad snakket vi om hva vi kunne gjøre for å bli enda mer synlige under finaledagen i Oslo. Vi fant ut at vi ville lage en fane, som synes på lang avstand. Denne vil vi bære med oss inn under innmarsjen og presentasjonenen av laget vårt. Vi har også tenkt å gjøre standen vår med synlig, ved å feste på en lyslenke. I tillegg har vi laget et kamprop/heiarop for at ingen skal være i tvil om hvilket lag som er Legodream! Et kamprop kan være med på å kjenne oss enda mer som et team. Legodream= et dreamteam! 3. Arbeidet vårt Vi har valgt å bruke deler av den samme standen vi hadde i fjor. Den fungerte godt, men vi så samtidig at den hadde mulighet til å bli enda bedre. Vi har brukt mye tid på å planlegge hvordan den skal se ut, og hva vi skal stille ut fra prosjektet. Temaet på pit en vår er Seniorers hjelpemidler, og den består av tre deler. 1. I den ene delen av utstillingen består av ulike hjelpemidler som finnes og er i bruk i dag. 2. I den andre delen av utstillingen består av tegninger og modeller av hjelpemidler som ikke finnes. Dette er hjelpemidler som seniorer selv har sagt at de ønsker seg, eller håper vil bli oppfunnet en dag. Vår senior til prosjektet, Karen M. Lerpold var en av dem som ønsket seg at hun kunne reise tilbake i tid. Derfor har vi laget en LEGOmodell av en tidsmaskin i utstillingen vår. Etter turneringsdagen i Agder, hadde vi en konkurranse i klassen, der det var om å gjøre å lage den beste modellen av en vinterrullator. Vinnermodellen står utstilt på standen vår. 3. I den tredje delen av utstillingen viser vi hva de ulike gruppene har jobbet med i denne oppdragsperioden: Prosjektinnleveringen, roboten vår, løsningen på lagets problemstilling; "Vinterrullatoren" og Vår senior Karen Marie Lerpold

5 Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? 1.0 Organiseringen 1.1 Hvordan vi organiserte oss, og hva vi erfarte Siden oppdraget har tre hovedområder, var det naturlig å dele klassen i tre. Alle i klassen fikk velge hva de hadde mest lyst til å jobbe med Heldigvis kunne alle få sitt førstevalg oppfylt. 3 elever fikk hovedansvaret for teknologidelen, fire elever skulle jobbe på forskningsdelen, og fire elever skulle jobbe med profileringen. Vi valgte gruppeleder og nestleder (ved lappetrekking) på hver av de tre gruppene. Denne organiseringen har vi vært fornøyde med. 1.2 Felles mål Dette har vi gjort felles: - Lete etter en senior til prosjektet. Alle fikk i lekse å intervjue en senior. - Vi hadde klassebesøk av senioren vår, Karen Marie Lerpold. - Finne ulike utfordringer hos de eldre. Vi brukte intervjuene vi hadde hatt i lekse, og diskuterte i klassen. - Lete etter hjelpemidler. Vi spurte hjemme, hadde klassebesøk av Risør kommune sin ergoterapeut, og diskuterte. - Finne en problemstilling. Diskuterte i klassen. - Diskutere løsning på problemstillingen i klassen. - Oppdatere hverandre på hva vi holder på med noen ganger i uka. 1.3 Positivt og negativt med samarbeidet Positivt: Vi har oppdatert hverandre underveis, slik at hele laget vet hvor langt vi har kommet og hva vi har jobbet med på gruppene. Forskergruppa og Profileringsgruppa har samarbeidet noe om de praktiske oppgavene. Dvs.profileringsgruppa har laget ting som passer til det forskergruppa har forsket på. Negativt: Noen har gått over til andre grupper når de ikke har hatt så mye å gjøre, eller ikke har fått det til. Det har vært forstyrrende. Noen av medlemmene synes at det har vært vanskelig å takle at flertallet bestemmer. Flere synes for eksempel at det var dumt at laget byttet navn til LegoDream, og hadde litt problemer med å takle det. 1.4 Laget som helhet Vi har vært flinkere i år til å dele med hverandre hva vi holder på med på gruppene. Det har derfor vært lettere å kjenne at vi er et lag, og mindre tydelig at vi er delt i tre gupper. 2.0 Samarbeidesprosessen 2.1.Samarbeidet om forskningsdelen: Det har blitt en del diskusjoner og krangler på gruppa, for å avgjøre hvem som skal gjøre hva. Noen ganger har det vært litt vanskelig å la gruppelederen bestemme. Vi har likevel alltid klart å bli enige uten hjelp, og kommet oss videre. Vi synes det er bra at vi er forskjellige, selvom det kan være litt slitsomt når problemene dukker opp. At vi er ulike gjør at mange forskjellige ideer kommer opp. Etter Agder-turneringen har samarbeidet egentlig gått veldig bra. Opplevelsen i Grimstad har sveiset gruppa enda mer sammen. Vi har blitt litt mer trygge på hverandre. Vi har valgte å gjøre forbedringer som gjorde det morsomt å øve, og var stort sett ganske enige om endringene vi ville gjøre. 2.2 Samarbeidet om den teknologiske delen: Vi rullerte hele tiden på oppgavene ;programmere, måle og bygge. Noen ganger ble vi veldig uenige. Særlig når vi sto fast og ikke kom videre i et oppdrag. Noen ganger kan det være vanskelig hvis noen vil sjefe litt over de andre. Vi diskuterte og kranglet litt, men ble heldigvis enige. Det var veldig gøy å jobbe sammen når det gikk bra og vi fant ut nye løsninger på ting. Etter Agder- turneringen har vi vært en del uenige. Noen av oss har hatt kjempelyst til å jobbe mye, for å bli enda bedre til finalen. Andre begynte å bli lei av FLL nå, og orket ikke øve så mye. Det gjorde at vi kranglet litt. Nå som det nærmer seg finalehelgen, og vi snart er i mål, går samarbeidet bedre. 2.3 Samarbeidet om profileringsdelen: Samarbeidet har vært sånn passe. Det som har vært bra er at vi har klart å fordele oppgaver på gruppa, slik at vi har fått holde på med det vi har vært interessert i. Det har vært bra å jobbe sammen to og to. Det har vært effektivt at vi hele tida har holdt på med to ting på gruppa. Det som ikke har vært så bra, er at vi ikke alltid snakker så godt sammen. For eksempel hvis noen har vært ferdige med det de skulle gjøre, har ikke resten av gruppa vært så flinke til å hjelpe med å finne på nye oppgaver til den som har vært ledig. Vi har hatt passelig med tid, og ikke stresset så veldig. Etter Agder- turnereringen samarbeidet vi veldig godt. Vi ble fort enige om hva vi skulle forbedre før finalehelgen i Oslo, og fordelte oppgavene greit. 3.0 Hjelp og støtte 3.1 Fra skolen - Kontordama på skolen vår, Lillian - Gro Hellerdal, kontaktlæreren vår 3.2 Utenfra - Vi fikk god hjelp fra ergoterapeuten i Risør kommune, Britt Østby. Hun fortalte om å låne oss om hjelpemidler og snakket om utfordringer seniorer kan ha

6 - Vår senior Karen Marie Lerpold, kunne fortelle litt om hvordan det er å være en senior - Seniorer på Søndeled og seniorer vi i klassen kjenner, kunne si litt om utfordringer de har fordi de er gamle - Hjelpemiddelsentralen kunne svare på spørsmål - Øyvind Nilsen, far til Adrian i klassen, har hjulpet teknologigruppa - SKANSKA sponset oss med penger til capser og overnatting under finalehelgen i Oslo.

7 Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? Våre kilder i forskningsgruppa: - NAV Hjelpemiddelsentralen i Aust- Agder - Ergoterapeut i Risør kommune, Britt Østby - Vår senior Karen Lerpold Seniorer på Søndeled