FIRST LEGO League. Alta 2012

Transkript

1 FIRST LEGO League Alta 2012 Presentasjon av laget Red robots Vi kommer fra Alta Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 10 jenter og 14 gutter. Vi representerer Elvebakken Type lag: Skolelag Lag nr: 12 Lagdeltakere: Alf William Matihsen Gutt 11 år 0 Keshab Baniya Gutt 10 år 0 Andrea Martnes Jente 11 år 0 Knut Olav Leknes Gutt 11 år 0 Andreas Vuolab Gutt 11 år 0 Liv Iren Kjempenes Jente 11 år 0 Anna Karoline Kristensen Jente 11 år 0 Mie Johanne Johnsen Jente 11 år 0 Brage Bjørnstad Gutt 11 år 0 Monika Tande Jente 11 år 0 Brede Mathisen Gutt 11 år 0 Rolf einar Matihsen Gutt 11 år 0 Charlotte Skum Jente 11 år 0 Samuel Opgård Persen Gutt 11 år 0 Eskil Simonsen Gutt 11 år 0 Sander Lahdenperä Bekkvik Gutt 11 år 0 Henriette Ottem Jente 11 år 0 Seline Andersen Jente 11 år 0 Ida Rasmus Jente 11 år 0 Sindre Ratama Gutt 11 år 0 Jonathan Evensen Gutt 11 år 0 Sindre Birkeland Gutt 11 år 0 Jørgen Strøm Sarila Gutt 11 år 0 Stine Roxrud Jente 11 år 0

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Vi 6a er fra Elvebakken skole. Vi har forsket på hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for de eldre. Vi hadde mange gode problemstillinger. Den andre problemstillingen vi hadde var ganske lik den vi avsluttet med. Og den var slik: Hvordan kan vi gjøre det enklere for seniorer å skrelle gullerot. Til denne problemstillingen valgte vi å lage en kniv med en kule som handtak. Men vi droppet det fordi da måtte de eldre bøye seg for å skrelle gullerot og det ville bli et problem hvis de hadde vondt i ryggen. Til slutt fant vi ut at vi skulle ha problemstillingen hvordan vi kan gjøre det enklere for de eldre å skrelle grønnsaker. Når man blir eldre kan det hende at man får problemer med å skrelle grønnsaker fordi det er vanskelig og bevege håndleddet opp og ned, det kan hende de får leddgikt eller vondt i fingrene og da er det vanskelig og holde kniven. For og hjelpe med det har vi laget en grønnsakskreller som henger på veggen. Den er 21centimeter lang og 12,5 centimeter bred. Den er fastmontert til veggen i skulder høyde. Denne har vi prøvd ut på vår mentor Lillian Heitman. Oppfinnelsen ble også prøvd på noen barnehageunger, fordi de også kan ha litt problemer med og skrelle grønnsaker. Vår mentor Lillian sa den var bra men kunne være litt mer skarp. Barnehageungene likte den men de sa også at den kunne være skarpere. Vi jobber med saken der nede er oppfinnelsen vår. Prototypen er bare i tre men den burde være i rustfritt stål. Kniven kan du ta av og på slik at den kan renses. Den kan ikke bare brukes til potet men den kan brukes til epler, gulrot og ost men da må du ha et fat under. Hellers så må du ha en søppeldunk som også skal være fastmontert i veggen under potetskrelleren. Hva er nyskapene med oppfinnelsen? Det fins potetskrellere fra før men vi har festet den til veggen som gjør det lettere for de eldre og skrelle poteter og andre ting uten og bøye seg. Det er også enklere å holde en potet enn å både holde potet og skreller. Denne vil gjøre det lettere får både gamle og unge og skrelle grønnsaker. Hvordan kom vi fram til ideen? Vi fant først en problemstilling vi ville ha. Å så satt vi og tenkte på en oppfinnelse. Så kom vi på en gulerotskrellermaskin. Men det fins fra før. Så fant vi opp grønnsaks skrelleren. Vi satt og tegnet på tavla hvordan vi skulle lage den. Det tok en liten stund før vi fant ut at den skulle være fastmontert i veggen. Etter hvert for vi til sløyden og lagde den. Konklusjon: Grønnsagskrelleren kan gjøre det enklere for eldre med svake fingre å skrell grønnsaker. Dermed trenger de ikke hjelp til en slik aktivitet.

3 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Red Robots teknologigruppe Vi startet med å bygge selve roboten ut fra en fastsatt tegning. Vi har bygd roboten vår slik fordi da blir den sterk og lett og feste sensorer og ekstra deler på. Den blir da lett å feste hjernen skikkelig på. Ut fra bildet ser dere at vi har bygd den lavere slik at den blir mer stabil og lettere å løse oppgaver med. Vi har også montert en ekstra motor foran. Denne er til armen som du ser over skufla. Armen skal for eksempel brukes til styrke oppgaven og bowlingen. Skufla er til å skyve ballen med og å skyve lappeteppet på plass. Vi har lyssensorene slik for at den skal se bedre den mørke stripen hvis ikke kan den miste kontrollen. Vi fant opp dette fordi vi alltid kjørte skjevt. Vi har armen der for der kan den gjøre mest oppgaver og for å få ballen til og bli i skyfla, og å holde teppene i ro slik at vi ikke mister teppet og ballen. Her er skyfla til teppene. Vi har en annen skyfle til bowlingoppgaven. Vi fant på skyfla fordi vi klarte ikke bare med en arm på roboten. Vi fant på og feste roboten sin hjerne bedre på for at den datt hele tiden av.

4 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Red Robots Vi er 6a fra elvebakken skole, vi er 8 stykker som er fra profileringsgruppa. Først vil vi si noe om hvordan vi har delt løsningen med andre. Vi har vært på Radio Alta, i ffnnmark dagblad, i barnehager og hos eldre og vist oppfinnelsen vår, som er en potetskreller. Etter FLL-dagen vil vi vise vårt opplegg for skolen. På FLLdagen vil vi vise fram et rollespill som viser oppfinnelsens fortreffelighet, og vi har lagd en dans som vi har lyst og framføre. Vi har lagd en pit som viser arbeidsprosess til gruppene, deltagerne og fakta om eldre. På bordet som vi skal ha i piten har vi en data der det står og går en Power-Point-presentasjon hele tiden til dagen er over. Her vil også lagets sponsorer bli fokusert. Profileringsgruppa ble delt opp i tre grupper der noen holder på med piten, noen lagde plaketer og intervjer om de eldre. To stykker holdt på med Power-Point-presentasjonen som er ca sider. Vi har lagd plakater og intervjuer om de eldre. Vi har også lagd store bokstaver som det fremstiller Red Robots. Vi fant på at vi kunne bli med i First Lego League, for våre lærere tenkte at vi kunne lære noe av og være medlem av First Lego League. Vi fant på navnet Red Robots, fordi vi ville at navnet skulle beskriver at vi har en robot(som ikke er rød), og som beskriver arbeidet vårt. Vi er ganske så ferdig medd arbeidet, bare litt igjen. Vi har strevd veldig i de to siste ukene, med krangel og uenigheter, men resultatet syns vi ble bra. Hilsen Profileringsgruppa

5 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? I arbeidsprosessen har vi organisert oss på den måten at vi delte klassen opp i fire grupper. To teknologigrupper, i begge gruppene var det seks personer. En forskergruppe og en profileringsgruppe. På forskningsgruppa var det fem personer, og på profileringsgruppa var det åtte. Profileringsgruppa var delt i tre mindre grupper. Klassen synes at dette var en grei inndeling. Det var noen som mistet fokus på målet, dette gjaldt spesielt teknologigruppene. Det positive var masse samarbeid, det var også artig å jobbe med First Lego League. Vi ble også bedre kjent med hverandre gjennom prosjektet. Profileringsgruppa og noen på forskergruppa har øvd på en dans de skal fremføre. Det eneste negative var at det var litt uro. Hvis vi skulle gjort noen endringer, ville vi ha gjort samarbeidet bedre, og hatt blandede grupper på alle gruppene. Vi ville også ha startet tidligere med programmering av robotene. Forskerne jobbet effektivt og godt. Alle gjorde det de skulle. Teknologigruppene gjorde en bra innsats, og alle fikk si sin mening etter hvert, men de hadde litt problemer med å programmere sensor. På profileringsgruppa var det godt samarbeid, og alle fikk gjort jobben sin. Vi har fått hjelp utenfra av våre sponsorer, foreldre, Geir Kristoffersen, lærere og mentoren vår, Lillian Heitmann. Når det gjelder samarbeid har vi fått til at jenter og gutter kan samarbeide sammen, og at det er viktig med samarbeid for å få et godt resultat. Helhetsvurderingen er at arbeidet har vært lærerikt og morsomt, men det har til tider vært noen som har mistet fokus.

6 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? vi har funnet våre kilder hos: (leddgikt). (leddgikt). Furua barnehage (vi testet den). mentor Lillian Wircola Heitmann (leddgikt og vi testet den).