FIRST LEGO League. Haugesund Ann Iren Dybdal Dale Jente 11 år 0 Jonas Evensen Gutt 10 år 0 Dorthea Tuffentsammer

Transkript

1 FIRST LEGO League Haugesund 2012 Presentasjon av laget The boss of the seniors Vi kommer fra Kolnes Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 6 jenter og 8 gutter. Vi representerer Kolnes Skole Type lag: Hobbyprosjekt Lag nr: 5 Lagdeltakere: Ann Iren Dybdal Dale Jente 11 år 0 Jonas Evensen Gutt 10 år 0 Dorthea Tuffentsammer Jente 10 år 0 Kristian Skarstein Gutt 11 år 1 Eli Børve Jente 11 år 0 Magnus Langhelle Gutt 10 år 0 Emil Karlsen Gutt 9 år 2 Markus Jortveit Gutt 10 år 0 Helene Skarstein Jente 9 år 0 Nina Fjeldheim Hope Jente 9 år 0 Inge Hunsbedt Gutt 11 år 2 Tilde Hunsbedt Jente 8 år 2 Johannes Førre Øvretveit Gutt 13 år 2 Tor Olav Frette Gutt 14 år 2

2 1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. UNDERSØKE HVILKE UTFORDRINGER HAR DE ELDRE? Hva har de eldre problemer med? Familie: Noen eldre sliter med familie fordi, partneren døde, avstanden er stor, eller at de krangler, som regel går det bra. Sykdom: Sykdom er noe de eldre sliter med fordi imunforsvaret blir svakere og da er det lettere for virus og bakterier å komme inn i kroppen. Hår/ansikt: Når vi blir eldre tømmes fargestoffene i hårstråene, da blir håret grått, og jo eldre vi blir og mer rynker får vi. De gamle sliter med rynker og grått hår. Bevegelse: Når vi blir eldre kan ryggen bli litt støl. Da blir det vanskelig å bøye seg. De fleste eldre holder seg i form. Hukommelse: Når vi blir eldre er det vanskelig å huske så mye. Det finnes forskjellige grunner til at eldre har vansker med å huske, de kan bli senile, cellene dør i hjernen, det blir for mye å huske eller at de rett og slett har vansker for å huske. Syn: Synet blir dårligere og dårligere jo eldre du blir fordi du har brukt synet hele livet og øynene blir slitne. Ensomhet: Flere eldre blir ensomme av samme grunner som familie. Data: De eldre sliter med data siden de ikke er vokst opp med det, eller at de ikke er vant med, for når de var unge så lekte alle ute. UNDERSØKELSEN: Vi har hatt en undersøkelse der vi har spurt personer vi kjenner over 60 år, om hvor og når de ble født og hva de likte å holde på med før, og hva de liker å holde på med nå. Vi har også undersøkt hva de har mest problemer med: data, hørsel, syn, bevegelse, hukommelse osv. Vi har funnet 4 hovedpunkter som de eldre har problemer/sliter med og vi har også funnet forskjellige løsninger som vi kan bruke og som vi har forsket på. Vi vil her presentere resultatene vi fant. RESULTAT: Vi fant at sykdom, hukommelse og data var det de eldre hadde mest problemer med. De måtte svare på en skala fra 0 til 10. Hvis de svarte 0 så hadde de ingen problemer, og hvis de svarte 10 så hadde de store problemer. Vi fant også ut at det vanligste var at de eldre svarte 0, at de eldre ikke har så store problemer. Det var interessant å se at ingen av de eldre hadde problemer med ferie/ fritid. LØSNINGER: Data: Det var flest som hadde problemer med data, det var blant annet vanskelig å se alle knappene, åpne og lukke mapper, søke bilder. Så vi har grublet over hvordan vi kan hjelpe de gamle med disse problemene. Problemer med knappene: Store taster, med belysning. Informasjonsvideo eller infohefte/ bok. Vi kom også med noen tips til data bruk, som gikk ut på hvordan skru av og på en data, hvordan åpne og lukke programmer og hvordan logge deg på brukeren din. Problem: Vanskelig å bøye seg. Løsning: Lang klype Kur, Medisin, Massasjestol. Problem: Hukommelse

3 Løsning: Ta opp på båndopptaker hvor en legger ting/ ting du skal huske. Sette harddisk inn i hodet. Ha en pappegøye som gjentar. Huskelapp på brillene Scanne hele huset slik det var i utgangspunktet. Ved endring kan en scanne over og finne forandringen. Superskurken Riedler i Batman har en maskin som stjeler IQ. Finne opp en slik maskin. Trene på å huske/ superquiz trening.

4 Teknologiopgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? Robotdesign: Hvilke erfaringer har vi dratt med oss fra tidligere år? Roterende bakhjul kan lett bringe roboten ut av kurs når den snur. Derfor valgte vi bort dette i første design av robot. Se bilde 1. Start design fordeler og ulemper? Fordeler: det var lett å feste verktøy, stabilt design. Ulemper: relativt stor i utstrekning, av og til var det vansklig å få hele roboten inn i basen. Umulig å kjøre opp på overgangen. Vi bestemte oss for å endre design. Målet var mindre robot, både kortere og lavere tyngdepunkt. For å teste robotdesiget, bestemte vi oss for å kjøre feilfritt over overgangen 5 ganger på rad. Vi endret drivhjulene til noen større, fordi disse fikk roboten opp i større fart. Fant også ut at små hjul ikke fikk roboten opp trappa. Store hjul gjorde også roboten kjørte rettere. Vi måtte også endre«bakenden». Vi begynte med to små hvite felger, men disse hang seg fast opp trappa. Endret til et lite hjul med gummidekk, men da var det vanskelig å svinge roboten. Endret da til lite hjul uten gummi. Funker som bare det. Gjør at roboten svinger bedre, kommer seg opp trappa, triller med liten motstand. Endelig design av robot: se bilde 2. Vi laget 3 like roboter, slik at 3 grupper teste roboter og verktøy samtidig. Bra med reserve robot også. Hvorfor valgte vi dette designet? Ville ha en liten og lett reparerbar robot, der det var lett å feste verktøy. Verktøy: Brede armer som kan hente stol og levere ut lappeteppe. Se bilde 3. Renne til bowling. Se bilde 4. Arm med gir til vektarm «Startblokker» for å sikte inn roboten. Viktig å ikke glemme disse. Hvilke verktøy ville vi hatt, som ikke er bygd: Trekkspillarm til hjertepumpe, som kunne gått fram og tilbake med roboten inne i basen. Programmering: Ingen sensorer, måler rotasjoner med motoren, programmerer så inn i programmet. Strategi på banen: minst mulig bytting av verktøy for å spare tid. Løse de nærmeste oppgavene først, plukke de lette poengene. Tar det lengst borte til slutt, for disse er vanskligst. Ideer fra våre tidligere FLL deltagelser, har testa mye for å få til bra vertkøy.

5 Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. Media: På forhånd har Kolnes Nytt skrevet om laget. På turneringsdagen skal vi vise en sketsj og en dans. Morsom sketsj om gamle folk på kafe, som blir forvandlet til yngre av Retromannen, og en sprek dans med stilig musikk til slutt. Vi har øvd svært mye på sketsjen og dansen. Vi har laget et kult heiarop. På piten vil vi vise: * Forskningsplakaten vår * Bilder av alle på laget. * En presentasjon på PC med musikk. Den viser bilder vi har tatt av laget mens vi har jobbet. * Piten er pyntet med fargerike blinkende lys for å få mest mulig oppmerksomhet.

6 Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? Alle på Kolnes Skole i 5. til 7. klasse fikk lapp om å være med på laget, men mange i 4. klasse hadde også lyst til å bli med. Noen eldre elever som hadde begynt på ungdomsskolen ville også være med videre, så vi er derfor et lag med mange ulike aldre. Vi har samarbeidet godt, selv om vi er fra forskjellige klasser. De som har vært med tidligere har vært "sjefer" innenfor programmering og forskning, og de som gikk i 4. og 5. klasse kunne lære av de største. Vi begynte med at alle gikk sammen 2 og 2 og bygde roboter, og alle måtte lære programmering. Alle måtte også delta i starten av forskningen. Underveis har vi delt oss mer opp, slik at noen har jobbet mest med forskning og show, mens noen programmerte.vi har bestemt at hele laget skal være med på showet, fordi vi vil vise at vi er et lag. Denne gang har alle robotbyggere samarbeidet om en felles robot. Har bygd 3 like for å kunne lage felles verktøy og programmer. Det har vært litt vanskelig å forske, og roboten bommer av og til på oppgaven. Det har også vært en den tulle-leking som har tatt fokus bort robotdesign. Har også merka at hjulene spinner når vi gir gass. Vi glemte også å teste roboten med arm-motor, fordi den oppfører seg litt forskjellig.

7 Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? Alle på laget har intervjuet eldre over 60 år. Noen har snakket med besteforeldre og noen har snakket med eldre naboer. Vi har brukt litt internett (Wikipedia) men ikke så mye.