FIRST LEGO League. Mo i Rana Jente 12 år 0 Martin Storvoll Gutt 12 år 0

Transkript

1 FIRST LEGO League Mo i Rana 2012 Presentasjon av laget YOLO 2 (You only live once) Vi kommer fra Mo i Rana Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 8 jenter og 11 gutter. Vi representerer Hauknes skole Type lag: Skolelag Lag nr: 8 Lagdeltakere: Amy-Rebeakka Bredesen Jente 12 år 0 Martin Storvoll Gutt 12 år 0 Andreas Steinbakk Gutt 12 år 0 Mathias Sjursen Gutt 12 år 0 Benedicte Kaspersen Jente 12 år 0 Ranja Granaas Jente 12 år 0 Emil Ravnåmo Gutt 12 år 0 Rebecca Briel Jente 12 år 0 Emily Hulbekkmo Jente 12 år 0 Sebastian Kristensen Gutt 12 år 0 Helge Ulvestad Gutt 12 år 0 Simen Knudsen Gutt 11 år 0 Håkon Haugjord Gutt 12 år 0 Simon Berge Gutt 12 år 0 Jørgen Hopaneng Gutt 12 år 0 Stine Haugen Jente 11 år 0 Marie Pedersen Jente 12 år 0 Trygve Erichsen Gutt 12 år 0 Marika Kulset Jente 12 år 0

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Det vi gjorde først på gruppa var å bli enige om hvem som skal være samarbeidspartneren. Vi bestemte at det skulle være naboen til en på gruppa, en eldre dame som heter Vida. Samarbeidspartneren vår fortalte oss om tre vanskelige områder. Det første av disse er at det er glatt på veien på vinteren og vanskelig for eldre å måke snø. Folk med gikt som har vansker med å gå opp og ned trapper er et annet område og hørselvansker det tredje. Først tenkte vi på en stolheis, men det ble så vanskelig så da tenkte vi på en automatisk snøfreser, men det kan være farlig hvis f.eks. en unge eller enn katt kommer i veien. Så løsningen vår er en automatisk snøplog som kan strø sand. Det som er så dumt med snømåkingen er at det er så tungt for eldre å gjøre det. I verste fall må de eldre flytte ut av boligen sin tidligere enn nødvendig. Vi har søkt mye på internett, men aldri funnet noe lignende. Vi tror snømåkeren er mulig å lage i virkeligheten. Den skal virke likt som en automatisk gressklipper som firmaer som f.eks. Stiga lager. Den fungerer slik: Den skal måke snø innenfor et visst område som er markert med en magnetkabel som skal være nedgravd i bakken. Den skal ha et fast dumpested for snøen, og et fast ladested, der den også får sandpåfyll. Beskrivelse av roboten: Roboten må være smal fordi den skal dytte snøen foran seg. Dette blir veldig tungt hvis roboten er bred. Snøen samles i snøskuffa på samme måte som en snøskuffe som man bruker for å måke snø. Roboten er lav for å få et lavt tyngepunkt, noe som er viktig for at den ikke skal tippe. Vi vil ha sandboks og batteri nært midten av roboten for at den skal være stødig. Roboten bruker belter i stedet for hjul for å ta seg bedre fram. Beltene drives av en motor på hver side. Den har også motor fremme for å kunne løfte snøskuffa og en motor bak for å spre sanda. Roboten har sensorer på hjørnene for å unngå å kjøre på dyr, biler eller mennesker. Disse fungerer på samme måte som parkeringssensorer hos biler. Roboten må være tung slik at den klarer å dytte snøen foran seg. Vi har sendt e-post til Stiga om den, men ikke fått svar enda. Det er også fra Stiga vi fikk et bilde om hvordan den kan se ut og fungere ved at vi så på automatiske gressklippere. Den er bra for eldre, funksjonshemmede og også for vanlige folk, for å hjelpe dem å måke snø og å strø sand. Vi vet også at mange faktisk skader seg eller får hjertefeil under snømåking når den første snøen kommer.

3 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Vi har i år valgt å bruke expressbot som utgangspunkt for vår robot. Denne roboten er bredere enn den vi startet med, som var standardroboten som er beskrevet i NXT-settet. Grunnen til at vi valgte denne er fordi en bredere robot er mer nøyaktig enn en smal og at årets bord har brede "gater". Expressboten er også lavere og har lavere tyngdepunkt, noe som jo er bra f.eks. på overgangen midt på bordet. Det er også lett å bytte tilbehør som armer, skuffer og gafler på denne roboten. Vi bruker fargesensor for å hente den grønne medisinen på bordet. Dette fungerer veldig bra, og er nødvendig fordi den grønne medisinen kan stå på veldig forskjellige avstander fra basen. Vi har prøvd å bruke lyssensor til denne oppgaven, men det var veldig vanskelig å bruke. Vi har også brukt lyssensor til å få roboten til siden lengst bort fra basen ved å følge linja dit, men dette tar for lang tid, sånn at vi har valgt å droppe dette. Vi ønsker å ha programmene på roboten i den rekkefølgen vi skal kjøre dem for å spare tid. Vår strategi er å ta de enkle, raske poengene tidlig for å sikre en viss mengde poeng. Vi kjører ofte flere oppdrag på rad uten at roboten er i basen. Mot slutten av omgangen ønsker vi å ta ballspillet for å sikre at det er vår ball som ligger igjen i midten til slutt, og deretter kjøre opp på overgangen hvis vi får tid. Vi er usikre på om vi skal forsøke oss på bowlingen som ligger lengst fra basen fordi den tar mye tid og det er lett at roboten setter seg fast på vei til eller fra oppgaven. Vi har hentet mye inspirasjon fra internett og da spesielt youtube. Der har mange lagt ut smarte og enkle løsninger som vi har kunnet lære av. Der har vi for eksempel sett på oppbygging av armer og holdere for bowlingkula.

4 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. For å profilere laget og vår løsning har vi tenkt å dele vår løsning på flere måter. Vi har sendt mail til Stiga om prosjektet vårt, for å høre om de kunne være interresert om å lage en slik snømåker. Vi har hatt presentasjon for foreldrene våre på onsdag. Fredag skal presentere våre resultater for hele skolen vår i gymsalen. I tilleg vil vi jo dele løsningen med alle fremmøtte på turneringsdagen gjennom vår pit og gjennom presentasjonen for dommerne. Vi har forsøkt å dele ideen med Stiga som lager snøfresere og automatiske gressklippere ved å sende dem en mail med forslaget vårt. Vi har foreløpig ikke fått annet svar enn at mailen er videresendt til en som har med slike ting å gjøre. På turneringsdagen har vi har jo standen vår, der vi ønsker å ha en robot som skal demonstrere vår automatiske snømåkerobot. Vi skal ha t-skjorter med lagets farge på og vi skal heie på laget vårt. Vi har også tenkt å lage et heiarop! I pitten vår skal vi ha et hus med en gammel dame i vinduet, en garasje og en robot. Dama står og holder en fjernkontroll som hun bruker til å slå på roboten med. Vi har også et lydklipp der vi "hører" hva den gamle dama sier når hun bruker fjernkontrollen. Vi tror at andre kommer til å synes vår pit er morsom siden det er en robot som beveger seg der. Vi kommer også til å ha bilder av medlemmenes arbeid i FLL på pitten.

5 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Vi har jobbet på 7 forskjellige grupper. Vi har delt oss inn i en programmeringsgruppe, sponsorgruppe, showgruppe, bloggegruppe, designgruppe, forskningsgruppe og byggegruppe. Vi er egentlig et trinn med 37 elever, men vi skal dele oss inn inn to lag Yolo1 og Yolo2. På konkurransedagen er vi delt inn i to grupper men vi heier like mye på begge lagene. Vi har jobbet hardt på alle gruppene for å bli ferdige til konkurransedagen. Det som har vært positivt er at alle gruppene har vist fremgang og at personer på de forskjelige gruppene har gjort ting som de ikke visste at de kunne. Det som ikke har vært så bra, var at gruppene i begynnelsen ikke jobbet sammen som en gruppe. Men alt er kjempebra nå. Som en helhet har egentlig gruppen fungert ganske bra. Forskningsgruppen har jobbet ganske selvstendig. De har fått hjelp fra en eldre dame på 84 år. Hun er vår senior-samarbeidspartner. Programmeringsgruppa har hatt et kurs om programmering, det var til en veldig stor nytte. I tillegg har mange av lærerne på skolen vært med på FLL før, og vi har kunnet dra nytte av dette. Når det gjelder profilering har vi invitert foreldrene til å se på hva vi har arbeidet med under en Lego League vake vi hadde. Vi har invitert de andre elevene og lærerne på skola til å se våre resultater og vi har prøvd å profilere vår "oppfinnelse" til Stiga som er snøfres-produsent. Vi har lært at siden vi er en så stor gruppe er det en ekstra utfordrende å samarbeide. Hvis ikke er det ikke mulig å være en stor gruppe.

6 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? I vår forskningsoppgave har vi benyttet oss av vår senior-samarbeidspartner for å finne ut hva vi skulle forske om. Etter dette har vi brukt internettsider for å finne ut om det fantes en automatisk snømåkkemaskin slik som vi hadde tenkt oss. Vi fant ikke noen slik maskin på noen av disse sidene. Sidene vi har benyttet er følgende: og Vi har også sendt mail til Stiga for å høre om dette er noe de har tenkt på og om de kunne vært interessert i å lage en slik maskin. Vi avventer fortsatt svar fra dem.