FIRST LEGO League. Sarpsborg Gutt 12 år 1 Joakim Lindberg Gutt 12 år 1

Transkript

1 FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Old Wild And Free Vi kommer fra Torp Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 13 jenter og 16 gutter. Vi representerer Torp skole Type lag: Skolelag Lag nr: 2 Lagdeltakere: Aleksander Engerbretsen Gutt 12 år 1 Joakim Lindberg Gutt 12 år 1 Alexander Fagerthun Gutt 12 år 0 Kaja Kjølberg Jente 12 år 1 Andreas Tusvik Gutt 12 år 1 Lillian Olsen Jente 12 år 1 Aylin Mohabbat-Pisheh Jente 12 år 1 Linn Amundsen Jente 12 år 1 Bendic Hauge Gutt 12 år 1 Magnus Johansen Gutt 12 år 1 Daniel Svendsen Gutt 12 år 1 Marcus Karstensen Gutt 12 år 1 Daniel Glemminge Gutt 12 år 1 Maria Haugen Jente 12 år 1 Darya Ahmad Jente 12 år 1 Martin Johannessen Gutt 12 år 1 Eirik Olsen Gutt 12 år 1 Martin Thorshammer Gutt 12 år 1 Frida Høiberg Jente 12 år 1 Oscar Olsen Gutt 12 år 1 Halimo Ahmed Jente 12 år 1 Rigon Hoti Gutt 12 år 1 Henrik Høidahl Gutt 12 år 1 Shaian Amedi Jente 12 år 1 Ingrid Hystad Jente 12 år 1 Sophie Sørby Jente 12 år 1 Isabella Sandberg Jente 12 år 1 Sunniva Abrahamsen Jente 12 år 1 Jesper Arnesen Gutt 12 år 1

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Hva har vi forsket på?? Vi fikk tidlig vite at oppgaven i år het Senior Solutions. Det vi si hvordan kan vi gjøre det bedre for de eldre i det daglige. Klassen ble da enige om at vi skulle spørre eldre i familien, besteforeldre, tanter, onkler osv, for å få ideer. Alle i klassen satt seg ned og prøvde å finne ut hva vi skulle forske på. Det kom mange forskjellige forslag, og vi plukket ut noen som vi diskuterte litt nøyere. Et av forslagene var og få magneter istedenfor knapper på skjorter og bluser, fordi de eldre er stive i fingrene og derfor har problemer med å kneppe igjen skjorter eller bluser. Diskusjonen videre ble hvordan vi skulle bytte magneter med knapper og hvordan de skulle festes på skjorta. Vi kom fram til at vi skulle sy dem inn i små, tette lommer, så magnetene ligger mest mulig stabilt. Forsøk Vi hadde noen magneter på skolen som vi kunne gjøre enkle forsøk med. Her er de viktigeste forsøka. 1. Svake magneter mot svake magneter gikk ikke. 2. Magneter mot metal funka, men passet ikke til skjortene. 3. Sterke magneter mot sterke magneter fungerte best. Ut i fra forsøka bestemte vi oss for at vi skulle jobbe videre med sterke magneter mot sterke magneter. Vi måtte søke på nettet hvor vi kunne få tak i magneter, og det var flere firmaer som hadde. De som passet best, fant vi på Clas Ohlson. Den neste jobben var å få på magnetene, og den jobben tok noen av elevene på forskergruppa. De lånte symaskiner på håndarbeidet og jobbet videre og fikk litt veiledning av en håndarbeidslærer. De konsentrete seg først om en herreskjorte, men vi skal også ha en damebluse. Vi var veldig spente hvordan den ville funke, og den var overraskende bra. Test på sykehjemmet Får å få til en ordentlig test tok vi kontakt med sykehjemmet og spurte om vi kunne komme å forklare hva vi jobbet med og testet skjorta på en av de eldre. Heldigvis svarte de ja så vi forbredte en tur dit. Nå har vi vært på sykehjemmet med produktet vårt. Vi snakket med en hyggelig dame som het Berit. Da vi var ferdig med å snakke med henne så gikk vi inn til en eldre mann som het Gunnar. Og han fikk prøve produktet vårt. Den funket bedre enn vi hadde trodd. Vi skal tilbake dit på fredag for å hente skjorta vår. Vi lot den ligge der fordi det var ett par stykker til som skulle prøve den. Nå har vi vært å hentet skjorta vår. Nå var det tilsammen fire stykker som hadde prøvd den. Alle sammen sa bare positve ting om skjorta og det syns jo vi var morsomt :-) Vi hadde en liten spørreundersøkelse, og det gikk kjempe bra. De ansatte som vi var i kontakt med syntes ideen var kjempe fin.

3 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Roboten Når vi kom tilbake på skolen etter sommerferien visste vi at vi skulle være med på FLL. Derfor begynte vi å bygge på roboten med en gang skolen begynte. Vi ble enige om at vi skulle bygge to roboter og teste dem. Så skulle vi bruke den som var best og utvikle den videre. Roboten vi har laget har tre motorer og fire hjul. Vi har valgt å ta av gummien på bakhjulene så det blir mindre motstandskraft når vi skal svinge. Verktøyene vi skulle bruke utviklet vi underveis etterhvert som vi valgte hvilke oppdrag vi skulle konsentrere oss om. Vi deltok også i 2011 og hadde da problemer med at roboten var litt unøyaktig. Derfor har vi valgt i år å legge mye vekt på å lage en rampe så roboten starter helt nøyaktig likt hver gang. Oppdrag Vi har valg å ta disse oppdragene: Tjenestedyr, Styrkeøvelse, Ovn, Det blå lappeteppe, Ballspill, Smidighet og Overganger. Gjenkjennelse av likheter og samarbeid tar vi sjansen på at motstanderen tar. Vi har valgt å ta denne rekkefølgen: Styrkeøvelsen inn i basen og bytte redskap, smidighet inn i basen og bytte redskap, det blå lappeteppe videre til tjenestedyr - videre til ballspill, så inn i basen og bytte redskap, hente tjenestedyr bytte redskap, ovnen og så overganger. Programmering Vi har ikke brukt sensorer, men vi har valgt å bare programmere. Vi har også lagd en rampe så roboten starter likt hver gang. Rampen har vi lagt to av så vi har backup hvis den ene blir ødelagt. Rampen har vi arbeidet mye på så den skal fungere best mulig. Alle programmeringer er med rotasjoner.

4 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Pitten Pitten vår skal forestille en peisstue der en gammel dame sitter og koser seg ved varmen. Vi jobber med å få tak i en stor peisplakat, tepper og mange puter. Og på siden står to sykesøstre. Vi skal ha en dokke fra Kappahl der vi henger magnetskjorten vår. Vi skal ta to modeller av skjorten og henge de opp. Old Wild and Free Når vi skulle finne på et lagnavn så hadde vi mange forslag. Til slutt fant vi ut at vi skulle hete: Old Wild and Free som betyr: Gammel vill og fri. Vi valgte det navnet fordi vi vil at de eldre menneskene skal føle seg fri, og skal greie seg mest mulig på egenhånd. Plakater Vi har bestilt en peisplakat fra Jøtul som vi skal bruke til en kulisse i pitten. Vi har lagd kollasjer hvor det er bilder av eldre mennesker. Kollasjene skal festes på et plakatstativ. Disse skal brukes i pitten og i innmarsjen. Vi har bestilt lag - T-skjorter til hele laget. De er litt forsinket så vi håper at vi rekker å trykke på logoen på ryggen. Dette skal vi gjøre ved hjelp av sjablonger. Skuespill Vi holder på å øve på to skuespill. Det ene skuespillet handler om en mann som sliter med å ta på seg en helt vanlig skjorte, og da kommer det en annen mann inn med en magnet skjorte som er kjempe lett å ta på. Det andre skuespillet handler om at det er fem folk som sitter på en restaurant og snakker om hvor vanskelig det er å ta på seg en vanlig skjorte med knapper, så kommer servitøren inn og spør om bestillingen, men de vil heller ha en enklere skjorte å ha på seg. Vi skal velge et av skuespillene som vi skal filme og vise i pitten.

5 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Hvordan kom vi i gang?? Vi er delt inn i 3 grupper. Det er profileringsgruppa, teknikkgruppa, forskergruppa og noen spesialjobber. Vi søkte på det vi hadde mest lyst til, og veilederne våre bestemte hvor vi skulle være. Spesialjobbene er: fotograf, videoredigering og rapport/blogging. Teknogruppa består av 8 stk, forskergruppa 10 stk og profileringsgruppa 8 stk. Sponsing Nå har FAU sponset oss med penger som vi har brukt til å kjøpe FLL T-skjorter til alle. Vi ble sponset av Kappahl som vi har fått en utstillingsdokke av. Den bruker vi til å vise fram resultatet av forskninga vår. Vi har også blitt sponset av Jøtul med en plakat av en peis. Samarbeid Alle jobber sammen, og noen blir igjen litt etter skolen og jobber. Alle hjelper hverandre uansett. Vi jobber også en del på tvers av gruppene. Forskergruppa Forskergruppa har stort sett jobbet bra sammen. Vi delte inn i noen grupper, og gjorde forskjellige jobber. Den første tiden gikk selvfølgelig ut på å finne ut hva vi skulle forske på. Da vi hadde bestemt oss på hva vi skulle forske på, så gikk det meste tiden på å teste magneter og når vi har funnet hvem som passet best ble hovedoppgaven søm. Teknikkgruppa Vi begynte først med å bygge to roboter. Så måtte vi teste dem, og den som var best skulle vi bygge to av i tilfelle den ene ble ødelagt. Det er noen som har blitt igjen etter skolen flere dager for å jobbe. Det har vært mye testing med roboten, fordi vi lagde en rampe. Den måtte vi tilpasse best mulig. Vi bruker rampen på hvert oppdrag, så det skal gå lettere å sette den opp. Profileringsgruppa Vi har delt in i forskjellige grupper, som har jobbet med forskjellige ting. Noen har jobbet med plakater/kollasj, trykking av T-skjorter og noen med å finne ut hvordan og hva vi skal ha i pitten.

6 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres?