FIRST LEGO League. Kongsberg Knut Ole Kvilhaug Magnussen Kristian Smedsrud Iversen Marie Kristin Thorsdalen Cranner Marius Vesterager Hansen

Transkript

1 FIRST LEGO League Kongsberg 2012 Presentasjon av laget YOLO "you only live once" Vi kommer fra Kongsberg Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 5 jenter og 8 gutter. Vi representerer Type lag: Annet Lag nr: 5 Lagdeltakere: Gustav Martin Kvilhaug Magnussen Gutt 14 år 1 Hannah Kultima Jente 12 år 0 Henrik Ystanes Dolmen Haakon Bersvendsen Grønli Ina Marie Thorsdalen Cranner Gutt 12 år 0 Gutt 14 år 1 Knut Ole Kvilhaug Magnussen Kristian Smedsrud Iversen Marie Kristin Thorsdalen Cranner Marius Vesterager Hansen Gutt 12 år 0 Gutt 14 år 1 Jente 12 år 0 Gutt 12 år 0 Jente 12 år 0 Nikolai Hagen Gutt 12 år 0 Iselin Møller Svendsen Jente 12 år 0 Sondre Fånes Gutt 12 år 0 Kaia Sofie Engeset Jente 12 år 0

2 1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. Problemstilling : En vanlig øyesykdom heter Macula Degenerasjon. Det er en sykdom der den gule flekken i øyet blir ødelagt. Den synshemmede vil da ikke kunne se skarpt. Uskarpheten gjør at man bare ser en rund grå tåke midt i synsfeltet. 10% av alle over 70 år har synsvansker på grunn av denne sykdommen. Vi har intervjuet 2 seniorer som har denne sykdommen. Noen av problemene er å se priser på varer i butikker og å skifte fra å se ting nær og på avstand. Det verste problemet for dem er at de ikke kan kjenne igjen personer som de møter i gata. De opplever det som veldig leit da andre vil tro at de er uhøflige eller overlegne når ikke de hilser. Vi har diskutert dette problemet med en som forsker på syn og hun mener at dette er et problem som mange med denne sykdom har. Vi var på besøk på hjelpemiddelsentralen i Kongsberg og her hadde de mange hjelpemidler men ikke noe som kunne hjelpe mot dette problemet. Seniorene vi pratet med hadde mange ulike hjelpemidler som hjalp dem til å fokusere på ulike avstander men det var så tungvint å ha med seg alle sammen. Derfor valgte vi denne problemstilling da det er et problem som mange har og som gjør at deres livskvalitet blir dårlig. Vi intervjuet også en senior som er besøksvenn. Hun fortalte at ensomhet er et stort problem blant de eldre. Det å se dårlig og ikke kunne se folk rundt seg vil kunne gi ensomhet. Vi har lest at mange med denne sykdommen holder seg hjemme og blir ensomme. Problemstilling : Hvordan kan vi hjelpe en person med synshemning til å kjenne igjen personer på gata. Når vi jobbet tenkte vi på hva brukerne ville være fornøyd med. Vi fant litteratur som sa: Brukermedvirkning: Det er viktig for de som ikke har et bra syn at de får bra kvalitet. Hvem er brukerne? I Helsedirektoratets kvalitetsstrategi beskrives brukere som personer som mottar tjenester direkte eller bli berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller barn. Brukermedvirkning er pålagt ved lov. Hva innebærer Brukermedvirkning? Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Livskvalitet kan måles på mange måter men livskvalitet handler om hvordan man opplever livet sitt. Om man har mange positive følelser eller om det er mange negative. Alle mennesker opplever livet sitt forskjellig. Derfor må man hjelpe hver person slik han ønsker det. Vi leste også at 3 % av voksne har problemer med synet. 7 % av eldre over 60 år har problemer med daglige aktiviteter på grunn av dårlig syn. To av tre eldre har vært til syns kontroll siste to år. En av fire eldre over 60 år som har syns vansker har hatt kontakt med hjelpemiddelsentralen, synskontakten i kommunen eller Blindeforbundet. Hvert år dør 800 nordmenn på grunn av fallulykker. 30 % av dem faller fordi de har synsvansker. Forskningsarbeidet: Vi har arbeidet på Madsebakken skole 3 ettermiddager i uken. Vi har intervjuet 3 seniorer for å finne ut hva som var av problemer. Vi valgte ut problemer som personer med synsvansker ved Macula Degenerasjon kan ha. Så dro vi på hjelpemiddelsentralen for å se hva som finnes av hjelpemidler til dem. Vi tenkte en stund på en brille med auto fokus men da den er oppfunnet så ville vi heller se på noe spesielt som kunne hjelpe til å kjenne igjen folk på gata. Hjelpemiddelsentralen fortalte om en forsker i synshjelpemidler som arbeidet både på hjelpemiddelsentralen og HiBu. Vi besøkte hun og hun kunne bekrefte at det var et problem som mange hadde. Vi så på film som viser hvordan det er å gå i gata med uskarpt syn og så på bilder av ulike «visual reality» briller.

3 Løsning : Vi kom frem til at den synshemmede må ha et kamera med mikrofon der bilder av folk hun kjenner er lagret. Mange sterkt synshemmede trenger ikke en brille så derfor kan kameraet med mikrofon gjerne være utformet som noe annet enn en brille. Når den synshemmede går i gata skal kameraet være på og skal når det gjenkjenner en person fortelle den synshemmede for eksempel at: «Nå kommer Else gående i mot deg.» Viktig at kameraet sitter i ansiktshøyde da det vil gjenkjenne ansiktene til folk. Det er innenfor avstanden 4-12 meter at kameraet skal kunne kjenne igjen personer. Kameraet er sluttet til en mikrofon i en ørepropp (trådløs) der beskjeden om hvem kameraet gjenkjenner blir sagt. En viktig detalje er at brosjen som kameraet er på skal være vannfast da det vil være strømførende til mikrofonen. Det må være lett å betjene med store knotter da eldre med synshemning har vansker med små knotter. Vi prøvde selv å trykke på små knapper med store hansker på hendene for å kjenne hvordan det er å være eldre med synshemning. Kameraet må ha øyeskanning slik at ingen andre personer kan bruke det. Teknikken å kjenne igjen ansikter er funnet opp og virker. Finnes på de nye Iphones. Det finnes også teknikk der det man ser blir lest opp. Det finnes i klokker som personer som er blinde bruker. De teknikkene vil vi bruke.

4 Teknologiopgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? Roboten ser slik ut på grunn av likevekt. At den ikke har hjul bak gjør at den svinger feilfritt. Det er lett å bruke den tredje motoren og det er lett å bytte utstyr på den. Bak design og konstruksjon ligger en masse prøvelser. To og to har jobbet sammen og laget tre forskjelleige roboter, men vi fant ut at denne er mest stødig og at den er passe stor. Vi testet noen oppgaver på hver robot men fant ut at denne var den mest stødige. Programering er gjort ved å måle rotasjon per oppgave. Vi har forsøkt mange løsninger og det har gått bra. Vi har laget et ca. program som vi har finpusset på. Vi forsøkte med fargesensor og ba om hjelp fra en ekspert til dette, men vi kom ikke frem til noen god løsning da sensoren stoppet på tilfeldige farger for hver gang vi forsøkte. Så da ga vi opp den oppgaven etter hvert og konsentrerte oss heller om de andre oppgavene. Strategien på banene blir å ta de oppgavene som gir mest poeng og å prøve og bruke minst mulig tid. Vi forsøker å få flest mulig oppgaver på et program så vi kan få til de oppgavene vi har valgt til å bli best mulig. Vi har tatt valg og bestemt oppgaver etter hvilke program som feiler minst og fungerer best. Vi har jobbet mye med å lage en rampe som roboten skal settes i, i basen. For vi vet at en mm i starten kan fort bli en cm på slutten. Begrunnelsen for valgene er rett og slett at vi vil vinne og gå videre til Skandinavisk finale og senere til USA. I arbeidet med roboten har vi lært og programere, noe mange av oss ikke kunne fra før. At vi kan kjøre en robot uten fire hjul, hvordan man bruker fargesensor, (selv om vi ikke fikk til det). De som kunne programere før har videre utviklet sine evner med programering. Vi har gjort nesten alle valgene selv og programert ut i fra eget hode. Men vi har fått hjelp av Jørgen som tidligere har vært med i FLL. Vi har også hentet litt inspirasjon fra foreldre. Men det meste er fra egne hoder. Vi har designet roboten sammen og bygget mannen etter felles forslag.

5 Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. Vi har markedsført laget og prosjektet ved å få Laagendalsposten på besøk. Vi fortalte det vi hadde gjort, men ikke hemmeligheter. Vi snakket om at forskningsgruppa forsket på noe spesielt, men ingen ting om hva det konkret var fordi det fortsatt er hemmelig. Laagendalsposten tok bilder av laget vårt og av kjøringen vår og vi kommer i avisa. Vi har også fortalt dette til klassen vår og snakket veldig mye om det til venner og kjente. Vi har forsøkt å få radio eller tv til å snakke med oss(nrk Østafjels), men vi vet ikke helt hvordan det går enda. Vi har invitert våre seniorer til å komme på finaledagen Vi har tenkt å sette oss ned etter turneringen og skrive om opplevelsene våres. Vi har ikke tenkt å tape, men vinne først i Kongsberg også vil vi videre til den Skandinaviske finalen og vi vil også videre til USA og der skal vi vinne og bli verdens beste Lego kjørere og forskere. Laagendalsposten kommer på besøk til oss etter finalen i Kongsberg og skal skrive om hvordan det gikk og hva vi forsket på og hva vi kan bruke forskningen til. Vi skal også fortelle og vise klassen vår hva vi kan på robotbanen og fortelle dem om forskningen vår. Til PIT`n har vi laget plakater, tatt bilder og laget film. Vi har også laget Legomann, øye og lags navn i Lego. Vi skal presentere kopi av roboten vår der og prosjektet. Og har tenkt å hente noe fra nettet som vi kan vise i forhold til hva vi har forsket på. Vi har spurt hjelpemiddelsantralen om å få komme og presentere forskningsoppgaven.

6 Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? Hele laget har møtes på Madsebakken skole 3 dager hver uke. Vi delte opp i forskergruppe og legogruppe etter hva de forskjellige hadde mest lyst til. Vi har også hjulpet hverandre med valg vi skulle ta og har fortalt hverandre om hva vi har holdt på med. Fra hele laget vårt var det 4 som helst ville arbeide mest med forskning. De gjennomførte intervjuene av seniorer sammen. Alle lagde spørsmål som vi spurte seniorene om. Vi byttet på å skrive logg hver samling. Det har vært positivt at alle har funnet fakta hver for oss og så har vi samlet og delt det hele. Det var vanskelig inn imellom da vi hadde mange ideer og da ble det vanskelig å bestemme hvilke ideer vi skulle velge. Noen ganger samlet vi hele gruppen og diskuterte. Det har vært fint å jobbe sammen med venner i klassen som vi ikke vanligvis jobber så mye sammen med. Det positive i samarbeidsprosessen har vært å snakke mye og sånn har vi fått en bredere forståelse for hverandre. Noen uenigheter fikk vi også løst ved å spørre seniorer og andre som visste noe om hva vi forsket på. Vi diskuterte hva som var mest til nytte. Vi har lært at samarbeid ikke alltid er lett, men at alt er mulig. Vi har lært om hvordan vi tenker og dermed blir klokere. Vi har fortalt hverandre om hva vi har gjort og delt oss inn i to og to grupper på robotgruppa. Vi har erfart att det er blodig alvor og veldig vanskelig.det har vært positivt at vi har klart oppgavene lett og at vi har vært venner hele veien. Vi har samarbeidet veldig bra og vi har jobbet bra sammen og samarbeidet ved å fortelle hverandre hva vi gjorde og hvordan vi klarte den og den oppgaven. Det har vært litt vanskelig å bruke fargesensor og å være venner hele tiden og å holde fokus, men vi har greid det. Vi har støttet hverandre og fått hjelp av hverandre med programering og annet. Forskningen har gått fint og de i gruppa har jobbet fint sammen og det har gått kjapt. Teknologien har gått fint og vi har klart mange oppgaver fort. Profilering har gått bra og vi har fått blant annet besøk av Laagendalsposten og fortalt om det til andre. Vi har lært å samarbeide i et slikt prosjekt og at det er vanskelig og drive med denne konkurransen og at det er vanskelig og krever masse samarbeid Vi har hatt hjelp av seniorer, foreldre, søsken, internett og folk på hjelpemiddelsentralen og en forsker på syn. Flere foreldre har vært med som veileder. De har også bakt kaker og annet godt til pausene på samlingene. På siste samlingen før finalen skal vi spise pizza.

7 Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? Kildehenvisninger. Dårlig syn fører til dødsfall.(lastet ned ) ned ) (lastet ned ) Brukermedvirkning-regjeringen.no. (lastet ned ) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Brukermedvirkning. (lastet ned ) og livskvalitet (lastet ned ) (lastet ned ) (lastet ned ) Fotoapp med ansiktsgjenkjenning- DinSide (lastet ned ) (lastet ned ) Løvskar, Y. (2001). Hvordan presentere et prosjekt. Gyldendal Tema Bibliotek. Mindstorms. Lego Christer Bjørkman, senior. Kari Dalen, senior, FFO Hedvig Uglum, senior, besøksvenn.