Medlemmer og varamedlemmer i Regionrådet Rådmannsutvalget Repr Ungdommens regionråd

Transkript

1 Medlemmer og varamedlemmer i Regionrådet Rådmannsutvalget Repr Ungdommens regionråd Møtested: Regionkontoret Dato: Fredag Tidspunkt: kl Saker: Sak 18/16: Samarbeidsavtale om Regionråd revidert avtale Sak 19/16: Sluttrapport «200 Ledige Hus» Sak 20/16: Budsjett 2017 Sak 21/16: Regionrådets Handlingsplan 2017 Sak 22/16: Innspill til Bioøkonomistrategi for Oppland fylke Drøftinger: 1. Regionsenterprosjektet på Otta v/line Brånå Orientering: 1. Massiv Hytta Bioøkonomi i praksis v/gründer Finn Løkken Regionsjef 1

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2007/63-27 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 18/16 Regionrådet Samarbeidsavtale om regionråd - revidert avtale Vedlegg: Samarbeidsavtale om regionråd i Nord-Gudbrandsdal Bakgrunn Gjeldande Samarbeidsavtale er frå Det er fleire grunnar til at det er naturleg å revidere den gjeldande Samarbeidsavtalen. Gjennom praktiseringa er det innarbeidd arbeidsmåtar som ikkje fullt ut samsvarar med vedtatt avtale på ein del punkt. Her dreier det seg til ei viss grad om å justere teksta, meir enn å justere innhaldet. Nokre punkt i avtalen er slik at det er nødvendig med endringar av meir vesentleg karakter. Desse punkta er delvis påpeikt i den forvaltningsrevisjonen som er gjennomført og sendt kommunane 9.oktober I møte den handsama regionrådet saka:: Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet tilrår at kommunane vel ordførar, varaordførar og 1 representant frå opposisjonen som medlemmar av regionrådet( gjeld 3 første setning) 2. Regionrådet tilrår framlegget til revidert Samarbeidsavtale, med dei endringar som kjem fram i møtet Saka blir send kommunane til endeleg vedtak. Vedtak i Regionrådet Som regionsjefens forslag 2. Som regionsjefens forslag med slike endringar: 1: Oppland Fylkeskommune tas inn som deltakar 3: Setningen: «Representantane frå Oppland Fylkeskommune har tale- og forslagsrett» strykes. Det betyr at representantane fra Oppland Fylkeskommune vert jamnstilte medlemmar med dei øvrige medlemmane. 3. Som regionsjefens forslag Vedtaket var einstemmig 2

3 Alle kommunane har nå handsama framlegget til revidert samarbeidsavtale og alle unntatt Lesja har gitt si tilslutning til å endre avtala i tråd med vedtaket den Kommunestyret i Lesja har gjort slik vedtak: Saksprotokoll i Kommunestyret Hanne Velure sette fram følgjande endringsforslag til 3 Regionrådet 1. avsnitt, endringsalternativ 1: «ordførar, varaordførar og 1 representant frå kvart parti skal veljast frå kvar kommune«rådmannen si innstilling med Hanne Velure sitt endringsforslag vart samrøystes vedteke. Vurdering Det er 18 medlemmar i regionrådet i dag. Rådet vart utvida frå 12 til 18 hausten Dersom ein skal fylgje forslaget frå Lesja vil regionrådet med dagens partirepresentasjon verta 25. Kommunane vil verta ulikt representert: Lesja : 4 medlemmar Dovre : 5 medlemmar Sel : 5 medlemmar Vågå : 4 medlemmar Lom : 4 medlemmar Skjåk : 3 medlemmar Når rådet hadde 12 medlemmar var det jamt over fullt frammøte. Etter at rådet vart utvida frå 12 til 18 i 2011 har det berre unntaksvis vore fullt frammøte. På stutt varsel er det krevjande å få varamedlemmar til å møte. Skal regionrådet fungere godt meiner regionsjefen det er naudsynt med ei gruppe som ikkje møtast for sjeldan, og at det er tilnærma fullt frammøte kvar gong. Drift av møta har og ei kostnadsside. I tillegg til møtegodtgjersle vil krav til møtelokal også gjere møteavviklinga dyrare. Varierande antall medlemmar frå kvar kommune treng ikkje vera problematisk, men det er ikkje i tråd med slik vi har innretta arbeidet hittil. Medlemmane har i større grad representert sin kommune, enn sitt politiske parti. Regionrådet fungerer da som eit samla talerør for regionen. Regionsjefen ser at det kan være eit vedtak som inkludere fleire politiske parti og fleire kommunestyremedlemmar. Det er i utgangspunktet ein god intensjon. Etter ei samla vurdering vil ikkje regionsjefen tilrå at regionrådet vedtek ein representasjon slik som Lesja kommunestyre har vedteke. Regionsjefen går ikkje nærare inn på dei endringane som vert gjort i revidert avtale, men syner til sak 09/16.Link til saka: ocumenttypeid=mi 3

4 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet vedtek revidert Samarbeidsavtale om regionråd i Nord- Gudbrandsdal i samsvar med vedtak den

5 Samarbeidsavtale om regionråd i Nord-Gudbrandsdal 1: Deltakarar Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal er eit regionalt samarbeidsorgan mellom kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Samarbeidet er organisert med heimel i kommunelovens 27. Regionrådet er ein sjølvstendig juridisk einheit. Nye medlemmer kan takast inn dersom regionrådet sluttar seg til dette. 2: Formål Regionrådet er eit politisk organ som skal fremje regionen sine interesser gjennom å : medverke til større openheit, utvikle samarbeidsevna og gjensidig informasjon mellom kommunane arbeide for å nå mål og prioriterte tiltak i regionens årlege handlingsplan leggje til rette for næringsutvikling, med særleg vekt på å - arbeide for gode vilkår for nyetableringar - vidareutvikle eksisterande næringsliv - arbeide for etablering av offentlege arbeidsplassar drive politisk interessearbeid overfor overordna myndigheiter i distriktspolitiske spørsmål. samordne kommunane sine høyringsuttaler der ein finn det tenleg. arbeide for interkommunale samarbeidstiltak til beste for regionen sine innbyggjarar arbeide for å profilere regionen som ein attraktiv tilflyttarregion Dette er ikkje til hinder for interkommunalt samarbeid mellom to eller fleire kommunar på område som ikkje er heimla i samarbeidsavtala. 3: Regionrådet Regionrådet er sett saman av 3 medlemmer frå kvar kommune, ordførar, varaordførar og 1 representant frå opposisjonen og 2 representantar frå Oppland fylkeskommune. Begge kjønn skal vera representert frå kvar kommune og frå OFK. Regionrådet kan nytte arbeidsgrupper i samband med førebuing av saker til politisk behandling. Regionrådet konstituerer seg sjølv, og vel leiar og nestleiar for 2 år om gongen. Desse blir valde blant ordførarane i medlemskommunane. 5

6 Regionrådet er vedtaksført når minst 2/3 av dei valde medlemmane frå kommunane møter, og alle kommunar er representert. Vedtaka blir fatta med alminneleg fleirtal av dei avgitte stemmene. Regionrådsleiaren si stemme er avgjerande når det er likt stemmetal i regionrådet. Regionrådet vedtek budsjett og handlingsprogram som skal fylgje opp eigne mål samt tiltak i Fylkesplanen og Strategisk Handlingsplan for valperioden. Revidert rekneskap og årsmelding blir behandla av Regionrådet og deretter sendt deltakarkommunane til orientering. Regionrådet skal ha møte når leiaren bestemmer det eller minst 3 av regionrådsmedlemmene krev det. Det skal utarbeidast møteplan. Regionrådsleiar skal kalle inn til møte med minst 7 dagars varsel. Kopi av innkalling skal sendast rådmenn og media. Rådmenn har møte- og talerett i regionrådet. Regionrådsleiaren kan og kalle andre inn til møte. 4: Valkomité Regionrådet skal ha ein valkomité sett saman av varaordførarane i deltakarkommunane. Valkomiteen konstituerar seg ved starten av valperioden, og vel leiar og nestleiar for 4 år om gongen. Valkomiteen legg fram flg forslag for Regionrådet: - Val av regionrådsleiar - Val av nestleiar Regionrådet - Politisk valde medlemmar i Samferdselsutvalet og Primærnæringsutvalet. 5: Arbeidsutvalet Regionrådet skal ha eit arbeidsutval sett saman av ordførarane i deltakarkommunane. Varaordførarane er varamedlemmar for ordførarane. Arbeidsutvalet kan nytte arbeidsgrupper i samband med førebuing av saker til politisk handsaming. Ein rådmann vald av rådmennene i deltakarkommunane har møte- og talerett. Regionrådsleiaren kan og kalle andre inn til møte. Regionrådsleiar skal kalle inn til møte med minst 7 dagars varsel. Kopi av innkalling skal sendast media. Regionrådsleiaren si stemme er avgjerande når det er likt stemmetal i arbeidsutvalet. Arbeidsutvalet kan berre treffe vedtak når minst 5 av kommunane er representert i møtet. 6

7 6: Faste utval Regionrådet har to faste utval: Primærnæringsutvalet og Samferdselsutvalet. Kvart utval har 6 medlemmar. Regionrådet vel 3 politiske medlemmar til kvart utval. Arbeidsutvalet oppnemnar 3 fagmedlemmar til kvart utval. Leiaren skal veljast blant medlemmar vald av Regionrådet. Regionrådet fastset mandat for utvala. 7: Felles formannskapsmøte Det skal innkallast til felles formannskapsmøte kvart år. Desse møta følgjer ordinære rutinar for innkalling i den einskilde kommune. Regionsjefen har ansvar for utarbeiding av felles sakliste i samråd med rådmannsutvalet. 8. Regionadministrasjonen Regionsjefen førebur og innstiller til vedtak i saker i regionråd/arbeidsutval. Regionsjefen set i verk tiltak og, følgjer opp vedtekne prosjekt. Regionsjefen utøver arbeidsgjevaransvar på vegne av regionrådet, og har instruksjonsrett for alle faste og engasjerte medarbeidarar ved Regionkontoret. Regionsjefen er fast medlem av Rådmannsutvalet. I det regionale arbeidet skal det leggjast vekt på å nytte kommunal kompetanse. Kontorstad er på Otta i Sel kommune. 9: Informasjonsarbeid. Ordførarane og regionrådsmedlemmane, i samarbeid med administrasjonssjefen i den einskilde kommune, pliktar å informere sine kommunestyre og eigen administrasjon om politisk arbeid i regionale fora. Heimesida til Regionrådet skal det gje oversikt over politiske saker og etablerte prosjekt som er organisert gjennom Regionrådet. Regionrådet nyttar sosiale media for å informere om aktivitet i tillegg til heimeside. 10: Økonomi Regionsamarbeidet blir finansiert av kommunale tilskott og prosjektinntekter. Kommunale tilskot blir fordelt slik: - 50 % fordelast likt - 50 % fordelast etter folketal i den einskilde kommune pr siste år. Framlegg til driftsbudsjett for regionsamarbeidet blir sendt kommunane innan 1. oktober kvart år. 7

8 Kommunane pliktar med årlege driftstilskot å bidra til finansiering av: - drift av regionadministrasjonen. - kostnader vedrørande møte i regionråd, arbeidsutval og andre regionale samarbeidsorgan. Deltaking i samarbeidet føreset at den einskilde kommune til kvar tid følgjer opp sine økonomiske plikter i samsvar med denne avtalen. Arbeidsutvalet vel revisor. 11: Godtgjering Regionrådet vedtek i samband med budsjettbehandlinga fast økonomisk godtgjering til regionrådsleiar. Årleg godtgjering skal utgjere 3 % av årsløn for stortingsrepresentantar. Dei kommunalt valde medlemmane skal ha skyss- og møtegodtgjering for møter i regionale utval i samsvar med vedtatt reglement. Tapt arbeidsforteneste blir dekt av regionrådet. Ordførarar og rådmenn skal ikkje ha møtegodtgjering eller godtgjering for tapt arbeidsforteneste. 12: Regionale tiltaksmiddel. a) Regionalt Næringsfond. Regionrådets arbeidsutval er vedtektsmyndigheit og styre for fondet. Fondet er etablert med ein kapital som ikkje blir fornya med årlege innskot. Regionsjefen er delegert myndigheit etter retningsliner gitt av regionrådet. b) Partnarskapsfond Partnarskapsfondet er oppretta med følgjande finansiering som grunnlag: - Tilskott frå OFK - Tilskott frå dei deltakande kommunane Regionrådet saman med OFK sin 2 valde representantar er vedtaksmyndigheit for fondet. Administrasjon av fondet og tildeling av tilskott følgjer regelverk vedtatt av OFK. 13: Utmelding av regionsamarbeidet, opphøyr av avtalen. Den einskilde kommune kan med eitt års skriftleg varsel si opp sitt medlemskap i regionrådet og krevje seg utløyst av det. Utløysingssummen blir fastsett til kommunen sin del av nettoverdien av midlane i regionrådet ved utløpet av oppseiingsfristen.den kommunen som trer ut av samarbeidet fortset å hefte for den gjeld det interkommunale samarbeidet må ha på det tidspunktet kommunen går ut av 8

9 regionsamarbeidet. Herunder kjem moglege framtidige pensjonsforpliktingar for dei tilsette om regionrådet vert nedlagt. Oppseiinga av deltakinga i regionrådet kan leggjast fram for Kommunal- og regionaldepartementet. Ved utmelding pliktar kommunen å yte driftstilskot for det året oppseiinga blir gjort, og for det fyljande budsjettåret. 14: Endring av samarbeidsavtalen, oppløysing av regionsamarbeidet. Denne avtalen gjeld for den einskilde deltakar inntil vedkomande melder seg ut, ei ny avtale/endringar i gjeldande avtale blir vedteke eller regionrådet blir lagt ned. Om ein eller fleire kommunar seier opp avtalen for sin del, gjeld den framleis mellom dei andre. Samarbeidsavtalen kan evaluerast ved slutten av kvar valperiode. Endringar i avtalen må vedtakast av medlemskommunane. Blir det gjort vedtak om å leggje ned regionrådet eller det blir att så få medlemmer at regionrådet ikkje lenger fyller sine funksjonar etter samarbeidsavtalen, skal regionrådet og regionkontoret halde fram verksemda i ein avviklingsperiode. Dei skal syte for at regionrådet/-kontoret avviklar verksemda ved å gjera opp alle forfalne og uomtvista krav, setja av midlar til å dekke ikkje forfalne krav og/eller omtvista krav, og elles syte for å avvikle verksemda i tråd med dei til kvar tid gjeldande lover og reglar når det gjeld arbeidsforhold og drifta elles. Til slutt skal netto gjeld herunder framtidige pensjonsforpliktingar eller netto til gode fordelast mellom deltakarane. 9

10 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2013/23-8 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 19/16 Regionrådet Sluttrapport 200 Ledige Hus Dokumenter: Ikke vedlagt :Prosjektplan Vedlagt :Sluttrapport(vedlegg i epost) Bakgrunn Lesja og Dovre SP kom våren 2012 med et innspill til Regionrådet der de ønsket at det ble satt fokus på det faktum at stadig flere gardsbruk blir lagt ned, og at husa ble stående ubrukt. Saka ble lagt fram for Primærnæringsutvalget, som satte ned ei arbeidsgruppe. Prosjektet «Heim i alle hus» fikk som mandat å utrede status og komme med forslag til tiltak. Utvalgets rapport og konklusjoner ble framlagt for Regionrådet , og det ble da vedtatt å søke KRD om Bolystmidler. I tilsagnsbrev fra KRD datert ble det gitt melding om at søknadsbeløpet kr var innvilget i sin helhet. Bolystprosjektet «200 ledige hus» har vært forankret i Regionrådets handlingsplan siden Finansieringen har vært delt mellom Bolystmidler KRD, Regionrådet med partnerskapsmidler og kommunene. Prosjektmål og organisering: Det ble satt opp flg målsettinger for prosjektet: 1. Fast bosetting på 20 ledige ubebodde hus og gardsbruk i Nord-Gudbrandsdal i løpet av prosjektperioden. 2. Enklere omsetning av ledige hus, og større mulighet for fast bosetting. 3. Skape tilhørighet for tilflyttere, spesielt med fokus på utenlandske arbeidsinnvandrere. Prosjekteier har vært Regionrådet, med regionsjefen som prosjektansvarlig. Arbeidsutvalget er styringsgruppe. Prosjektledelsen har bestått av Cecilie Asp, prosjektleder i 50 % stilling og Stian Høglien, prosjektmedarbeidere i 50 % stilling. Det har vært en prosjektgruppe med en administrativ representant fra hver kommune alle kommunene. 10

11 . Resultat i prosjektet - Det var dobbelt så mange ledige småbruk og hus i Nord-Gudbrandsdal enn antatt. - De aller fleste eiere av ledige småbruk og hus vil ikke selge eller leie ut eiendommen. - Det er overraskende stor pågang fra folk som vil flytte til regionen og kjøpe/leige seg småbruk her. Avgjørende at disse blir fulgt opp for å få dem hit. Et større tilbud av småbruk vil øke tilflytting. - Systematisk jobbing med oppfølging av eiere av ledige småbruk og hus gjennom prosjektet har gitt resultat. Målet om fast bosetting i minst 20 ledige hus er oppfyllt, pr dato har det flyttet inn folk i 59 småbruk og hus. Viktige tiltak for å oppnå dette: o Kartlegge ledige småbruk og hus o Sende ut brev til eiere av ledige småbruk og hus med informasjon om prosjektet, mål og utfordringer i forbindelse med demografisk utvikling i regionen o Ringe ALLE eiere, deretter møter, gardsbesøk og personlig oppfølging o Få omtale av arbeidet og folk som har kjøpt småbruk og flytta hit i media o Sende postkort til eiere o Annonsere, bruke Facebook og Instagram Videre arbeid i 2017 Regionsjefen tar inn oppsummeringen fra sluttrapporten: «Nord-Gudbrandsdal har mange ledige bruk. Vi blir kontaktet av mange folk som vil flytte hit om de får kjøpt et småbruk. Dessverre er ikke flesteparten av de ledige småbrukene på markedet. Flere av disse har stått tomme i årevis, eller blir brukt som feriested. Jorda er oftest leid ut, mens tunet står for fall. Setra blir ofte brukt som feriested. Mange interesserte kjøpere har allerede fått jobb her i regionen når de kontakter oss, og er ute etter «drømmebostedet» - ofte et småbruk. Vi har hatt kontakt med familier som har reist videre på grunn av at de ikke fikk kjøpt den boligen/småbruket de ønsket, på tross av at de hadde fått seg jobb. Altså jo flere eiendommer på markedet jo større er potensialet for å få folk til å flytte hit. Felles for alle kommunene gjelder det at kun er få av de ledige eiendommene vi kartla som er til salgs eller utleie. Dette er en stor utfordring for hele regionen. Da vi startet opp prosjektet var det tilbakemelding fra ansatte i alle kommunene i regionen at de visste om at mange kontaktet kommunene med forespørsel etter ledige småbruk, men at ingen hadde oversikt over ledige småbruk, eller apparat for å følge opp disse henvendelsene. Vår erfaring bekrefter at mange vil flytte til regionen om de får kjøpt seg småbruk, og at om man har et apparat som fanger opp disse henvendelsene, er det et virkemiddel for å øke tilflytting forutsatt at en jobber parallelt for å få småbruk ut på markedet. Når det gjelder andre forhold enn praktisering av lovverk som påvirker om eiendommer blir solgt eller ikke har Telemarksforskning i sin rapport nr lagt vekt på informasjon og rådgiving som virkemiddel, og skriver at dette «truleg er det sterkaste verkemidlet for å endre på folk sine haldningar». Personlig kontakt med eierne til fraflytta småbruk var med på å utløse eierskifte. Dette er også vår erfaring, folk trenger noen å snakke med. Dette vil være et viktig virkemiddel i tillegg til å bruke de juridiske virkemidla en har gjennom praktisering av lovverket. Prosjektgruppa og landbrukskontorene i kommunene er tydelige på at arbeidet gjennom prosjektet 200 ledige hus bør videreføres regionalt for å sikre ei koordinering mellom kommunene. «11

12 Vurdering Sluttrapporten markerer at prosjektet «200 Ledige Hus «er avsluttet. På bakgrunn av oppsummeringen i sluttrapporten og anbefalinger fra prosjektgruppa og landbrukskontorene vil likevel regionsjefen foreslå at regionrådet stiller midler til disposisjon for å videreføre et arbeid i 2017 under benevnelsen «Tilflytting». Hensikten er å ta vare på de verdifulle kontaktene og erfaringene som ligger igjen, og bruke 2017 til å overføre kompetansen og arbeidsmetoden fra prosjektet til kommunene. Regionsjefen vil foreslå en stillingsressurs på 40 % i 2017 for å sikre at dette blir en del av ordinært tilflytterarbeid i kommunene. Stillingsressursen foreslås finansiert med partnerskapsmidler, og tiltaket er beskrevet i Regionrådets Handlingsplan Regionsjefen vil også legge til at arbeidet har skapt betydelig interesse hos de øvrige kommunene i Gudbrandsdalen. Det blir drøftet i andre regioner og i ByRegionprogrammet om de skal sette i gang et lignende arbeid.. Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet tar sluttrapporten til orientering. Sluttrapporten oversendes Kommunalog regionaldepartementet, Oppland fylkeskommune og kommunene. 2. Regionrådet viderefører arbeidet under begrepet «Tilflytting» i 2017, med målsetting om å implementere arbeidet i den enkelte kommune. 3. Tiltaket finansieres med inntil fra partnerskapsmidler. 12

13 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2016/39-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 20/16 Regionrådet Budsjett 2017 Vedlegg: Budsjett 2017 Bakgrunn Regionrådet har budsjettert med eit driftstilskott på kr frå kommunane. Det er på same nivå som i Kommunane har fått tilsendt forslag til kommunalt driftstilskot innan 1. oktober som heimla i Samarbeidsavtala. Driftstilskotet frå kommunane er lågare i dag enn for 12 år sidan. Vurdering Mykje av verksemda til Regionrådet er oversiktleg og stabil gjennom året. Det gjeld store postar som lønn til fast tilsette og kostnader ved leie av lokal. Regionrådet produserer ikkje ordinære teneseter samanlikna med ei kommune. Vi er ein organisasjon som i hovudsak skal styrast etter ein handlingsplan, men vi skal og ta tak i aktuelle politisk saker og utviklingsoppgåver som ikkje er planlagd på førehand. Det vil gjera at budsjetteringa ikkje vert like presis på denne delen av verksemda. Ujamn bruk av fondsmidlar gjev store variasjonar i budsjettala frå år til år. Regionrådet har gjennom fleire år budsjettert med eit underskot på drifta, som har vore dekt av nedbygging av driftsfondet. Regionsjefen legg fram eit budsjett for 2017 med eit netto driftsresultat i balanse. Det er ein reduksjon i lønnsutgifter og bruk av udisponert prosjektfinansiering som bidreg til det. Den kraftige nedgangen i renteinntekter dei seinare åra har redusert noko av den økonomiske handlefridomen for regionrådet. Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet vedtek framlagt forslag til driftsbudsjett for

14 Økonomisk oversikt - Drift Budsjett Budsjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 0 Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Lønnsutgiftger drift Sosiale utgifter Sosiale utgifter drift Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat 0 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

15 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/32-12 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 21/16 Regionrådet Regionrådets Handlingsplan 2017 Bakgrunn Regionrådet vedtok 29. januar 2016 en 4-årig Strategisk handlingsplan for Denne planen skal følges opp med årlige handlingsplaner som bygger på de strategiske valgene som er lagt i 4-årsplanen. I tillegg skal Regionrådet legge vekt på de prioriteringer som er gjort i Regionalt Handlingsprogram for 2017 i Oppland fylkeskommune. Strategisk Handlingsplan for Regionrådet Hovedmål: Økning i antall nye arbeidsplasser Stabilisere antall innbyggere Styrke regionens attraktivitet Satsingsområder: Næringsutvikling Kommunikasjon og infrastruktur Attraktivitet og samfunnsutvikling Regionalt Handlingsprogram Oppland fylkeskommune 2017 Regional planstrategi definerer utfordringene Oppland fylke har. Det er utarbeidet ny planstrategi for inneværende valgperiode. Utarbeidet fylkesstatistikk for Oppland utgjør et viktig grunnlag for dette arbeidet. For å følge opp planstrategien utarbeider Oppland fylkeskommune (OFK) sitt årlige handlingsprogram, hvor årets prioriteringer blir beskrevet sammen med budsjettet for den totale virksomheten. Hovedoverskriftene i fylkesbudsjettet er: Nærings- og stedsutvikling Kompetanse Samferdsel 15

16 Følgende satsingsområder er prioritert for Nord-Gudbrandsdal i fylkeskommunens fylkesbudsjett for 2017: Samarbeid for å videreføre næringsprogrammet «Bedriftene i fokus» i 2017 Samarbeid om å utvikle et attraktivt regionsenter og attraktive tettsteder Samarbeid om produktutvikling, infrastrukturtiltak og profilmarkedsføring som er etterspurt av reiselivsnæringa i Nord-Gudbrandsdal Samarbeid om å utvikle kultur- og opplevelsestilbud og arrangement som gir økonomiske ringvirkninger, har utviklingspotensial og profilerer regionen på en god måte Samarbeid som sikrer at de prioriterte samferdselsprosjektene i Nord-Gudbrandsdal blir en del av Oppland sin samferdselspolitikk Satsingsområder i Regionrådets Handlingsplan 2017 Regionsjefen vil, i tillegg til å kommentere nye tiltak, også kommentere en del av de tiltakene som er foreslått avsluttet og noen tiltak som videreføres for de enkelte satsingsområdene. Næringsutvikling Nasjonale målsettinger og Innovasjon Norge sine målsettinger Dette er områder som IN vil sette inn ekstra innsats i årene framover. Dette er områder der Norge har konkurransefortrinn, men også områder som verden er avhengig av i åra framover. Vi må også ha fokus på næringer som passer inn i nasjonal satsing. Hva skal til for å få disse områdene til å utvikle seg? Strategier for utvikling av disse områdene blir viktig framover. Strategidokumentene for Innovasjon Norge peker på mange viktige forhold for å lykkes med næringsutvikling. Regionsjefen velger å trekke fram et forhold betydningen av nettverk. Sitat fra Innovasjon Norge: 16

17 «Uten nettverk kan man ikke bygge en lønnsom virksomhet i dagens virkelighet. Nettverk bygges mellom leverandører og kunder, mellom samarbeidspartnere i Norge og internasjonalt. Innovasjon Norge har ulike tjenester som skal oppmuntre til samarbeid mellom bedrifter. Klynger er en viktig driver i næringsutviklingen. Der det utvikles sterke klynger, vil nye virksomheter spire og eksisterende virksomheter vil vurdere samlokalisering. Vi har flere program som gjør det mulig for bedrifter å utvikle sitt klyngesamarbeid. Innad i klyngene kan Innovasjon Norge bidra med andre tjenester profilering, finansiering, kompetanse og rådgivning.» Regionrådets forsterkede samarbeid med Innovasjon Norge gjennom næringsprogrammet «Bedriftene i Fokus» har nettopp bidratt å utvide nettverk og etablere klyngesamarbeid som vi allerede ser resultater av. Videreførte tiltak: Bedriftene i Fokus Av store tiltak som søkes videreført for 2017 vil regionsjefen trekke fram arbeidet med næringsprogrammet «Bedriftene i fokus». Det har vært en virkemiddelpakke fra Oppland fylkeskommune for næringslivet i Gudbrandsdalen og Valdres. Innovasjon Norge har vært ansvarlig for gjennomføringen. Regionsjefen sitter i prosjektgruppa. 6 K Næring følger programmet og har kontakt med bedrifter som deltar i programmet. I sitt møte den uttalte Regionrådet i vedtaksform at de ønsket at Oppland fylkeskommune prioriterer å sikre en videreføring av arbeidsformen «Bedriftene i Fokus» etter programslutt I tiltro til at dette næringsarbeidet blir videreført legger regionsjefen dette inn i Handlingsplanen for Økonomisk støtte til prioriterte arrangement Nord-Gudbrandsdal har de seinere åra markert seg sterkt som en arrangementsregion. Disse tilbudene er viktige både for innbyggere og besøkende, og gir store økonomiske ringvirkninger. På grunn av at vi er en besøksregion er det krevende å sikre økonomisk grunnlag for en del av de opplevelsestilbudene vi har i regionen. Satsingen her bygger også opp under vår ambisjon om attraktivitet. Strategien «Prioritere idrettsarrangement og kultur- og naturbaserte arrangement som har regionale ringvirkninger for næringslivet» blir foreslått med en budsjettramme på ,-. I 2016 ble midlene ikke benyttet til idrettsarrangement. Regionsjefen tar ut idrett, og vil vurdere slike tiltak inn mot Regionalt Næringsfond. Tiltaket får derfor navnet ««Kultur- og naturbaserte arrangement som har regionale ringvirkninger for næringslivet». Regionsjefen vil understreke at kravet om næringsmessig ringvirkninger og utviklingsarbeid er et vilkår for å få støtte. Regionsjefen vil utfordre regionrådet på en endret strategi for å prioritere tiltaksmidlene. Hittil har det blitt noe preg av at «alle» skal få sitt. Det er stor forskjell på næringspotensialet i de tiltakene som er tildelt midler. Regionsjefen ønsker å bruke 6 K Næring som «styre» for tildelingen og at midlene blir søkbare. Med ny praksis for tildelingsansvar vi det også bli utarbeidet strammere retningslinjer for tildeling av midler. 17

18 Regionsjefen mener at det foreslåtte tiltaket i betydelig grad stimulerer til å opprettholde og videreutvikle opplevelsestilbudene i regionen. Samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmat Regionrådet viderefører etablert samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmat i Avtalen har en ramme på kr pr. år i en treårig avtale inngått i Bioøkonomi - treforedling Regionsjefen vil videreføre et tiltak som kan bygge opp under en målsetting om at Nord- Gudbrandsdal skal ta del i den nasjonale målsettingen om et «Grønt skifte». Oppland fylkeskommune har fremdeles ikke ferdigstilt sin påbegynte strategi for bioøkonomi. Regionrådet vil avgi en høringsuttale til den fylkeskommunale strategien, med forslag til lokale tiltak tidlig i Vår region må ta del i arbeidet og vi må søke etter konkrete prosjekter som kan utvikle ny aktivitet basert på trevirke. Gjennom arbeider med «Bedriftene i Fokus» arbeider regionen med flere konkret næringstiltak som vi har tro på kan gi næringsutvikling basert på treforedling.. «Regional næringsavdeling»- 6 K Næring Under arbeidstittelen «Regional næringsavdeling» foreslo regionsjefen i handlingsplanen for 2016 å utrede muligheten for en interkommunal/regional samordning av tjenesteområder som har tett samhandling med næringslivet. Forslaget ble drøftet i rådmannsutvalget den og i arbeidsutvalget den Regionsjefen mener, basert på kommunenes score på Nærings NM og befolkningsutvikling i regionen, at det er nødvendig å vurdere nye arbeidsmetoder innen tjenesteområdet næringsutvikling. Regionsjefen mener at offentlig næringsbistand kan utvikles ved at det bygges bransjevis kompetanse blant næringsmedarbeidere som kan brukes på tvers av kommunegrenser. Regionsjefen vil videreføre et arbeid med sikte på å avklare muligheter for å etablere et formalisert samarbeid mellom kommunene alle 6 eller et mindre antall. Erfaringer fra «Bedriftene i Fokus» og næringsarbeid i andre regioner støtter denne vurderingen Dersom drøftinger og prosess viser at det er grunnlag for å etablere en regional næringsavdeling skal det gjøres i et samarbeid med de næringsansvarlig i berørte kommuner. Gjennom en prosess kan det også stå fram andre aktuelle løsninger på et tettere samarbeid. Garden som ressurs Bedriftsutviklingsprogrammet for landbruket er godt gang i et samarbeid med Høgskolen på Lillehammer, fylkesmannen og banker. Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark leies inn som prosjektleder. Formålet med tiltaket er å bidra til mer verdiskaping i primærnæringa. Kartlegging av gardens ressurser og et utviklingsprogram knyttet til gardbrukernes kunnskap og motivasjon er grunnlaget for arbeidet. 18

19 Så langt må det være tillatt å si at tiltaket er vellykket og arbeidet videreføres inn i 2017 under forutsetning av tilstrekkelig antall deltakere og finansiering. Andre regioner vil inviteres inn i samarbeidet. Kommunikasjon og infrastruktur Videreførte tiltak: Samferdsel Arbeidet med innspill til transportetatenes forslag til NTP og rullering av NTP er gjennomført i Arbeid med politisk påvirkningsarbeid for sentrale samferdselsoppgaver pågår likevel kontinuerlig i regi av Samferdselsutvalget. NTP må sikre at påbegynte prosjekter i sin helhet fullføres. Nye prosjekter må prioriteres i NTP. Fylkestinget vedtar fireårige handlingsprogram for drift, vedlikehold og investeringer for fylkesvegnettet i Oppland. Nytt handlingsprogram for fylkesveger for perioden er under utarbeidelse i samarbeid med kommunene og Statens vegvesen og forventes vedtatt av fylkestinget i juni Breiband I 2016 er det i hovedsak fullført det utbyggingsarbeidet som ble påbegynt i 2014, i tråd med planene som lå til grunn i søknaden fra Eidefoss AS og KF Skjåk Energi. Utbyggingen ble utløst av bevilgningen på 10 millioner fra Oppland fylkeskommune. Høst 2015 ble kommunene innvilget 15,3 millioner etter en felles søknad til NKOM(tidligere Post- og Teletilsynet). I august 2016 ble Telenor tildelt arbeidet med det nye breibandprosjektet etter en anbudskonkurranse. Arbeidet har en utbyggingsperiode på maks 30 måneder fra kontraktsinngåelse. Det er utpekt ett område i hver kommune og arbeidet vil foregå i hele Regionrådet vil være aktiv i arbeidet med å arbeide politisk for å sikre god tilgang på offentlige midler som kan bidra til å bygge ut breibandforbindelse i områder der markedet ikke fungerer som utløsende faktor. Regionrådet vil også vurdere nye regionale søknader. Attraktivitet og samfunnsutvikling Videreførte tiltak: 200 Ledige Hus Bolyst- prosjektet «200 ledige hus» avsluttes med sluttrapport til KMD i desember Prosjektet har gitt så mye positiv oppmerksomhet i form av stor interesse for å kjøpe gardsbruk og bosette seg i vår region, at regionsjefen anbefaler regionrådet å videreføre arbeidet i ett år etter prosjektslutt. Det er opparbeidet en kunnskap om fagområdet og et nettverk til potensielle tilflyttere som kan bidra til økt bosetting i regionen. Hovedfokus i 2017 vil da være å integrere arbeidet som en del av kommunenes ordinære tilflytter- og vertskapsarbeid. Ung Nord-Gudbrandsdal Prosjektet «Ung i Nasjonalparkriket» er avsluttet som prosjektet pr

20 En del av det arbeidet som har vært tillagt prosjektleder er arbeid som utgjør et samarbeid med Oppland fylkeskommune, og som må ivaretas uavhengig av om vi har eget ungdomsprosjekt. Regionrådet er sekretariat for «Ungdommens Regionråd», og koordinerer en del av arbeidet til ungdomsrådssekretærene i kommunene. På den bakgrunn vil regionsjefen i 2017 videreføre et tiltak som gis overskriften «Ung i Nord-Gudbrandsdal». Regionsjefen foreslår navneskifte slik tittelen på vår satsing skal harmonere tydeligere med lignede tiltak ellers i Oppland. Ressursen til ungdomsarbeid utgjør en 50 % stilling. Tiltaksmidler foreslås til Regionsjefen velger også å synligjøre tiltaksmidler til UKM, Trygt Heim for en 50 lapp og Ungdomsmusikalen under dette tiltaket. Regional kultur og fysakkoordinator Idrett- og fysakkoordinator er en del av regionrådets vedtatte satsing. Stillingen er fra høst 2016 tillagt 40 % prosjektledelse for Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdal. Det planlegges gjennomført en del tiltak i 2017 som nødvendiggjør en budsjettramme på ,-. Regionsjefen foreslår å endre stillingsbenevnelsen til regional kultur- og fysakkoordinator. Det vil ha betydning for innholdet i arbeidet, og det ligger i endringen at det rene fokuset på idrett tones noe ned og fokus på kultur tones opp. Innholdet i stillingen kobles mot samfunnsutvikling som er regionrådets overordna målsetting. Fleksibel høgskoleutdanning Medlemskap i Studiesenteret.no foreslås videreført. Studieåret 2016/17 er det 39 studenter fra norddalen som benytter dette tilbudet. Totalt er det 130 desentraliserte studenter i dag. Regionsjefen ønsker at regionrådet viderefører støtten til medlemskontingenten, og med det bidrar til at regionen har et bredt tilbud av desentrale høgskolestudier for voksne som kan kombineres med jobb og familie. Det er lang erfaring med Studiesenteret.no som leverandør av slike studier med god kvalitet. Kokkekamp Regionsjefen foreslår å videreføre økonomisk støtte til «Kokkekamp». Der er grunnlag for å tro at økt søking på utdanningen som utdanner til kokkfaget, kan være en direkte effekt av det arbeidet som gjøres ved ungdomsskolene i regionen i tilknytning til dette tiltaket. Nytt i 2017 er at det blir en mønstring for elevbedrifter fra alle ungdomsskolene i kombinasjon med finalen for Kokkekamp. Etablererkurs for innvandrere Befolkningsutviklingen i vår region tilsier at vi trenger å ta del i den befolkningsveksten som skyldes innvandring. Det er nødvendig å bidra på flere måter til at innvandrere kommer inn i arbeidslivet. Dersom vi kan bidra til at innvandrere får utviklet sin kompetanse og brukt sitt potensial, kompetanse og erfaring til å etablere egen bedrift vi de, i tillegg til å skape arbeidsplass for seg selv og andre, stå fram som rollemodeller for andre. Tilpasset etablererkurs for innvandrere i samarbeid med mottaksapparat og kommunene startet opp i 2016 og vil bli gjennomført og avslutta i Tiltaket gjennomføres med prosjektledelse fra Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark. Tilbudet evalueres etter ett år med vurdering om videreføring for en ny periode. 20

21 Vurdering I framlagt forslag til handlingsplan og prioriteringer for 2017 er Strategisk Handlingsplan, videreføring av igangsatte satsinger og Oppland fylkeskommunes budsjett for 2017 førende for de foreslåtte tiltakene. For å vise helheten i Regionrådets handlingsplan for 2017 tar regionsjefen også inn en del prioriterte arbeidsoppgaver som ikke trenger finansiering av partnerskapsmidler men som mer beskriver løpende arbeid i regionrådet. Handlingsplanen er likevel ikke uttømmende for regionrådets aktivitet. I tillegg vil det være slik at nye aktuelle oppgaver som blir satt på dagsorden, enten politisk eller administrativt, kan bli en del av regionrådets arbeid i Det kan enten skje gjennom at slike oppgaver finner plass innenfor den rammen vi har lagt, eller at oppgaver som ligger inne i vedtatt plan blir forskjøvet i tid. I et politisk samarbeid om samfunnsutvikling må det være rom for slik fleksibilitet. Partnerskapsmidler i handlingsplanen i 2017 Partnerskapsavtalen mellom Oppland fylkeskommune og kommunene i Nord- Gudbrandsdalen er videreført inn i valgperioden Midlene skal benyttes til å realisere viktige utviklingstiltak som er forankret i Strategisk handlingsplan, fylkeskommunens prioriteringer og i tråd med vedtatte retningslinjer for bruk av partnerskapsmidler. Partnerskapsmidlene er i følge avtale om partnerskap ,sammensatt av kr fra Oppland fylkeskommune og til sammen kr fra kommunene. I handlingsplanen for 2017 har regionsjefen budsjettert med samme bevilgninger som tidligere. Det tas forbehold om endelige budsjettvedtak i både kommuner og fylkeskommune. Midler for 2016 er disponert i sin helhet. Disponibelt for 2017 er da kr Gjennom tidligere vedtak er følgende disponeringer gjort som vil påvirke handlingsrommet for 2017: o kr Samarbeidsavtale om Otta som regionsenter. ( ) o kr Samarbeidsavtalen om BYR programmet for Lillehammer.2017 er siste året. o kr Avtalen om støtte på kr til UKM er siste år av treårig avtale. o kr Samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmat. Disse tiltakene, unntatt Otta som regionsenter, ligger inne i handlingsplanen. Regionsjefen foreslår, inkludert tidligere vedtak, å disponere i alt kr i den framlagte handlingsplanen. Det gir en rest på som kan benyttes til andre formål i løpet av

22 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet slutter seg til den framlagte handlingsplanen for 2017 med de endringer som blir vedtatt i møtet den 9. desember Vedtaket gjelder som tilsagn om partnerskapsmidler for det enkelte tiltak. 3. Vedtaket er gjort under forutsetning av at budsjettforutsetningene blir slik som beskrevet i saken. Ved endrede budsjettrammer vil regionrådet få framlagt et revidert budsjettforslag. 22

23 Regionrådets Handlingsplan 2017 Satsingsområde 1: Næringsutvikling Strategi 1 Tiltak 1 Status Beskrivelse Målsetting Prioriterte oppgaver Ressurser Tilsagn Bidra til utvikling av en koordinert og profesjonalisert næringsbistand Regional næringsavdeling 6 K Næring Videreført tiltak Utrede en interkommunal samordning av tjenesteområdet næringsutvikling som har tett samhandling med næringslivet. Sette dagsorden på mulighetene for mer robust tjenesteproduksjon innen næringsutvikling. Dette for å redusere smådriftsulemper innen fagområdene og komplettere kompetansen. Redusere sårbarhet ifht. rekruttering, svingninger i oppdrag, sykdom, ferie m.m. Avklare videre arbeid med koordinering av regionalt næringsutviklingsarbeid AU Næringsansvarlige i 6 kommuner Regionkontoret Ekstern kompetanse Regionalt Næringsfond kan benyttes til særlige næringstiltak K Næring disponerer tilsagnet. Tilsagnet benyttes ikke som tilskudd til enkeltbedrifter. Strategi 2 Næringsprogrammet «Bedriftene i Fokus» Tiltak 1 Status Beskrivelse Næringsprogrammet «Bedriftene i fokus» Vedtatt 3-årig næringsprogram i Oppland fylkeskommune for perioden Avsluttet program Samarbeide med Oppland fylkeskommune om næringsprogrammet «Bedriften i Fokus» i prosjektperioden 2016 og arbeide for en videreføring av programmet utover vedtatt prosjektperiode. Programmet er følge-evaluert av Oxford Research i hele perioden. Dette gir et objektivt og validert grunnlag for at positive erfaringer og resultater skal kunne videreføres og implementeres i fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling etter avslutning av programmet. Målsetting Øke bedriftenes kompetanse innen forretningsutvikling identifisere behov i egen forretningsmodell som resulterer i 23

24 FoU aktiviteter som skal gi vekst og bedre lønnsomhet Programmet skal ha et tydelig bedriftsfokus. Etablere bedriftsnettverk som kan gi regionen konkurransefortrinn og stimulere til knoppskyting, intraprenørskap og gründervirksomhet Programmets egne målsettinger Prioriterte oppgaver Delta i prosjektgruppen og ivareta regionens interesser Arbeide for at næringsprogrammet blir videreført i 2017 Gjennom 6 K Næring bidra til at flere bedrifter tar del i programmet. Ressurser Oppland fylkeskommune Innovasjon Norge 6 K Næring - En omorganisering i hht pkt. 1 i handlingsplanen vil gi et mer «sømløst» forhold til Innovasjon Norge og vi kan spisse innsatsen ut fra bransje og satsningsområder hvor vi i større grad får utnyttet opparbeidet kunnskap og kompetanse i Næringsprogrammet. Tilsagn Ingen nye tilsagn i 2017 Strategi 3 Øke verdiskapningen innen landbruk, skogbruk og vannkraft Tiltak 1 Status Beskrivelse Målsetting Prioriterte oppgaver Gardsgründer Videreført tiltak. Utviklingsprogrammet er gjennomført for 6 garder i Foreløpig evaluering gir grunnlag for å videreføre tiltaket. Etablere en bedriftsutviklingstjeneste for landbruket sammen med aktuelle samarbeidsparter. Tiltaket skal bidra til å sette fokus på mulighetene som finnes innenfor de endringene som landbruket i Nord-Gudbrandsdal må gjennom. Formål med tiltaket er å bidra til mer verdiskaping i primærnæringa Etablere et nettverk for målgruppen basert på sosiale medier og årlige inspirasjonstreff. Utvide geografisk målgruppe utover Nord-Gudbrandsdalen Gjennomføre en kartlegging av gardens ressurser og gardbrukerens kunnskap, evner og motivasjon på inntil 12 nye garder. Deltakere velges ut (basert på utvelgelse/søknad) fra målgruppen ut fra egenskaper og motivasjon for videreutvikling. Gjennomføre et utviklingsprogram etter kartleggingsfasen. 24

25 Gjennom programmet skal de få hjelp til å videreutvikle en/sin forretningside, samt bistand og nettverk til å realisere denne. Ressurser Tilsagn Regionrådene i Gudbrandsdalen Høgskolen i Lillehammer (HIL) Aktuelle banker Kommunale landbrukskontor Fylkesmannen Oppland Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark Ingen tilsagn fra partnerskapsmidler. Tiltak 2 Status Beskrivelse Målsetting Følge opp tiltak fra Bioøkonomistrategien for Oppland fylkeskommune som gir muligheter for nye biobaserte produkter, tjenester og arbeidsplasser i norddalen. I 2017 skal Oppland fylkeskommune vedta en Bioøkonomistrategi.. Nasjonale myndigheter har stor fokus på «Grønt Skifte» som erstatter for nedbygging av oljerelaterte næringer. Primærnæringsutvalget har gjennomført et arbeid for å gi lokale innspill til fylkeskommunal strategi. Oppland er det fylket i Norge som har nest størst avvirkning av industrivirke i Norge. Total verdiskaping fra skogbruket i Nord- Gudbrandsdal utgjør 12 % av total verdiskaping fra skogbruket i Oppland (NILF-rapport ). Dette utgjør en verdiskaping på NOK 58 mill. Landbruksnæringen og kraftproduksjon er store næringer i vår region og begge næringene representerer grønne næringer. Nord-Gudbrandsdal må ta del i den økonomiske utviklingen i en nasjonal målsetting om et «Grønt Skifte». Nord-Gudbrandsdal må synliggjøres i konkrete tiltak i den fylkeskommunale strategien for bioøkonomi. Prioriterte oppgaver Søke etter konkrete prosjekter som kan utvikle ny aktivitet basert på trevirke. I et samarbeid med næringsliv bidra til næringsutvikling innen grønne næringer. Følge opp tiltaksplanen om klimavennlige satsinger fra Primærnæringsutvalget Ressurser Oppland fylkeskommune Treforedlingsbedrifter i regionen Ekstern fagkompetanse Skogbrukssjefer i regionen Regionkontoret Private bedrifter med spisskompetanse (eks. Glasitt) Tilsagn Ingen nye tilsagn i

26 Tiltak 3 Status Beskrivelse Målsetting Prioriterte oppgaver Samarbeid mellom treforedlingsbedrifter i Nord-Gudbrandsdal Videreført tiltak. Det er etablert et Tre-nettverk mellom treforedlingsbedrifter og overflatebehandlingsbedrift tilhørende i 3 kommuner fra Nord- Gudbrandsdal og en kommune i Valdres. Det er gjennomført flere innledende møter med skogbrukssjefer og Innovasjon Norge I forbindelse med at Otta Sag avviklet saglinjen, ble det tatt initiativ overfor Skjåk Trelast for å vurdere en mulighet for å øke skurtømmerkvantumet av furu. Det er gjennomført et prosjekt hvor Tre-teknisk Institutt har utarbeidet et grunnlag som skal brukes i et videre arbeid. For å ha et grunnlag for økt produksjon ble det initiert et møte mellom 4 sagbruk og en overflatebehandlingsbedrift for å se på markedsgrunnlaget dette har resultert i at 4 av bedriftene går sammen i et nettverk for å utvikle et nytt konsept i fellesskap sammen med krevende kunder i en utviklingsfase. Viktigste råstoff vil være malmen/kjerneveden i furua. Hjemhenting av produksjon hvor verdiskapningen skal skje i regionen. Nye arbeidsplasser gjennom knoppskyting fra nettverket Øke lokal kapasitet for mottak av skurtømmer Bidra til bedriftssamarbeid mellom treforedlingsbedrifter i regionen. Posisjonere treforedlingsbedrifter i regionen for en rolle i Oppland fylkeskommunes bioøkonomistrategi. Stimulere treforedlingsbedrifter i regionen til produktutvikling basert på lokale råstoff Avklare muligheten for økt mottak av furu skurtømmer ved treforedlingsbedriftene i regionen. Avdekke nye forretningsområder i enkeltbedrifter eller i et samarbeid. Bygge opp gode kompetansemiljøer for innovasjon innen trebearbeiding og overflatebehandling som vil gjøre det attraktivt for komplementerende bedrifter å etablere seg i regionen. Ressurser Tilsagn Innovasjon Norge gjennom «Bedriftene i Fokus» Treforedlingsbedrifter Regionkontoret Regionalt Næringsfond Ingen regionale tilsagn gjennom partnerskapsfondet. Muligheter for gode prosjekter å få støtte gjennom Regionalt Næringsfond 26

27 Tiltak 4 Samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmat Status Videreføre avtale. Gjeldende avtale gjelder fram til , med årlig støtte kr Beskrivelse Gudbrandsdalsmat har nå 28 andelseiere, og er en sentral aktør i markedsføring, distribusjon og salg av lokale matprodukter. Produksjon og foredling av lokalmat er et stadig viktigere satsingsområde innen landbruket i regionen. Målsetting Bidra til at lokale produsenter får økt omsetning av sine produkter Bidra til at Gudbrandsdalmat blir nasjonalt ledende på distribusjon av lokalproduserte matvarer. Prioriterte oppgaver Avtalen forlenges nye tre år Gjennomføre tiltak i samarbeidsavtalen Regionrådet vil stimulere til at Gudbrandsdalsmat videreutvikles slik at regionens rolle innenfor lokal matproduksjon blir ytterligere forsterket. Ressurser Serviceavgift og provisjon fra medlemmene Støtte via samarbeidsavtalen med Regionrådet Tilsagn Kr årig avtale med årlige budsjettvedtak Tiltak 5 Status Beskrivelse Målsetting Prioriterte oppgaver Ny næring basert på produksjon av el- kraft Nytt tiltak Utbygging av Nedre Otta er den største kraftutbyggingen i Norge i dag. Vår region har i tillegg Rosten kraftverk under arbeid, og nylig ferdigstilt Smådøla kraftverk, og tidligere utbygging i Øvre Otta som gjør at regionen har særlig stor aktivitet på kraftutbygging. Utvikle næringsvirksomhet basert lokalt produsert på el-kraft. Kartlegge aktuell næringsutvikling som er basert på stort forbruk av el-kraft. Etablere nettverk inn mot relevant fagmiljø og næringsliv Ressurser Tilsagn Eidefoss AS Skjåk Energi KF Kommunale eiere Regionkontoret Private kompetansebedrifter i regionen Ingen regionale tilsagn 27

28 Strategi 4 og Samarbeide om produktutvikling, infrastrukturtiltak profilmarkedsføring i nasjonalparkregionen Nord- Gudbrandsdal Tiltak 1 ByRegionprogrammet Moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping Status Et prosjekt i Utviklingsprogrammet for byregioner fase Beskrivelse Lillehammer by er porten til Gudbrandsdalen og en viktig merkevare for regionen. Fjellområdene har lenge vært attraktive for fritidsboliger og antallet fritidsboliger i Lillehammer og Gudbrandsdalen er i stadig vekst. En ser imidlertid også en økende tendens til at fritidsboliger søkes omgjort til boliger bl.a. av pensjonister. Samtidig gir teknologisk utvikling og fleksible arbeidsordninger økte muligheter til å tilbringe mer tid i fritidsboligen. Økning i antall og tilstedeværelse av fritidsboliginnbyggerne (deltidsinnbyggere) skaper muligheter for større økonomiske ringvirkninger, men innebærer også økte forventninger og krav til lokalsamfunnet. Målsetting Utvikle Lillehammer og Gudbrandsdalen til en attraktiv og ledende bo- og fritidsregion med utgangpunkt i by og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting. Kommunene i byregionen skal utgjøre et aktivt nettverk av innovative kommuner. Prioriterte oppgaver Fra handlingsplanen for ByR: - Foreta ei samlet kartlegging av småbruk garder i Gudbrandsdal med tanke på bosetting, heltid som deltid. - Gjennomgå praksis og utvikle en veileder for praktisering av de ulike lovverk som regulerer landbrukseiendommer. - Utvikle et felles opplegg for informasjon, involvering og medbestemmelse av fritidsbeboere i plan-, utviklings- og beslutningsprosesser. - Gjennomgå etterspørsel, behov og gjeldende lov- og regelverk når det gjelder offentlige tjenester rettet mot fritidsbeboere. - Drøfte hvordan moderne bosetting skal kunne utvikles i samsvar med nasjonale regionale lokale bærekraftmål, eksempelvis på områdene transport, energi og arealbruk. - Drøfte om det er hensiktsmessig å samle ByR-temaet i en egen regional plan for moderne bosetting politisk initiert og drevet fram av Gudbrandsdalstinget. Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal deltar med 2 personer 28