Saksframlegg. Trondheim kommune. Høringsuttalelse til Stjernøutvalgets rapport NOU 2008:3 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg Høringsuttalelse til Stjernøutvalgets rapport NOU 2008:3 Arkivsaksnr.: 08/16501 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Kunnskapsdepartementets høringsnotat (vedlegg 1) om NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning og uttaler følgende: 1. Trondheim kommune deler i hovedsak utvalgets beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning, men savner fokus på noen viktige områder: - helhetsperspektiv på utdanningsinstitusjonenes betydning for utviklingen av vertskapsbyene og -regionene: for vekst og verdiskaping, kulturelt, sosialt, fysisk, osv - behov for økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnad, offentlige myndigheter og næringslivet for å oppnå felles mål om å styrke universitet, høyskole, by og region - campusutvikling som strategisk virkemiddel i den internasjonale konkurransen Trondheim kommune støtter utvalgets forslag om at styringsdialogen mellom KD og utdanningsinstitusjonene tydeliggjøres når det gjelder bidrag til lokal og regional utvikling 2. Trondheim kommune har ingen prinsipiell holdning til hvilken institusjonsstruktur som best bidrar til at norsk høyere utdanning oppfyller sine mål. Vi ønsker imidlertid å understreke noen sentrale elementer som bør vektlegges i vurdering og valg av institusjonsstruktur: - risikoaspektene og potensielle negative følger av institusjonelle sammenslåinger må utredes bedre - det er viktig å opprettholde et differensiert høyere utdanningssystem som ivaretar og styrker både det tradisjonelle breddeuniversitetet og profesjonsutdanningene - det er viktig å stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene, og til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og samfunns- og arbeidsliv - utdanningsinstitusjonene bør ha en tydelig profil og oppleves lett tilgjengelige for eksterne - institusjonsstrukturen bør ikke være et resultat av distriktspolitiske hensyn, men baseres på vurderinger av hva som sikrer kvalitet i utdanning og forskning 3. Trondheim kommune støtter forslaget fra utvalget om at enhetlig ledelse i universitets- og høyskolesektoren bør lovfestes. Vi er av den oppfatning at institusjonene bør tilsette rektor, men støtter ikke forslaget om at rektor skal være medlem av styret. Trondheim kommune slutter seg til forslaget om at styreleder skal være eksternt oppnevnt. 4. Trondheim kommune er svært opptatt av at profesjonsutdanningene i høyskolene styrkes. Trondheim kommune mener det er viktig at det legges til rette for et tilstrekkelig antall gode praksisplasser, og at det sikres nødvendig finansiering av disse. Vi støtter også utvalgets forslag Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 om at Norges forskningsråd etablerer et program for å styrke forskningen og kunnskapsgrunnlaget om profesjonene. Trondheim kommune mener videre at det bør være en kontinuerlig dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet i forhold til utdanningens innhold. Vi støtter også forslaget om å legge inn incitamenter i høyskolenes finansieringssystem for å øke andelen kombinerte stillinger; dvs stillinger som både er i praksisfeltet og i utdanningen. 5. Trondheim kommune støtter forslaget om å øke innslaget av reelt strategiske midler i finansieringssystemet som stimulerer til økt samarbeid med regionalt og lokalt nærings- og arbeidsliv. Trondheim kommune deler utvalgets bekymring over at distriktspolitikken dominerer innovasjonspolitikken, og vil understreke at finansieringsmidler og regionale forskningsfond som skal stimulere til innovasjon og utvikling må baseres på reelle behov og muligheter og ikke pga distriktspolitiske hensyn. Vi støtter forslaget om å utvikle indikatorer som på en mer systematisk måte kan måle og evaluere institusjonenes virksomhet rettet mot det omkringliggende samfunns- og arbeidsliv. Videre støtter Trondheim kommune forslagene om å etablere Senter for fremragende undervisning og nærings-phd. 6. Trondheim kommune deler utvalgets oppfatning av at internasjonalisering er et viktig virkemiddel for høyere kvalitet i utdanningen, men vil samtidig etterlyse grundige konsekvensanalyser av økt internasjonalisering. 7. Trondheim kommune støtter utvalgets anbefaling om å sette forskningsfokus på hvordan høyere utdanningsinstitusjoner og høyere utdanning bidrar til samfunns-, kultur- og næringsutvikling. Et slikt fokus bør i tillegg til det nasjonale nivå, også fokusere på deres bidrag til vertsbyen og -regionens utvikling. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Saksutredning: Bakgrunn Regjeringen oppnevnte i mai 2006 et utvalg som fikk i oppgave å utrede den videre utviklingen innenfor høyere utdanning i Norge (Stjernø-utvalget). Med et tidsperspektiv på år ble utvalget bedt om å foreslå tiltak for å sikre at strukturen av universiteter og høyskoler bidrar til å møte samfunnets behov og sikrer god ressursutnyttelse. Stjernø-utvalget leverte sin innstilling 22. januar Den er trykket som NOU 2008:3 Sett under ett - ny struktur i høyere utdanning, og er sendt på høring med frist NTNU har laget et sammendrag av rapporten som er lagt ved saken (vedlegg 2). Hele rapporten finnes også som utrykt vedlegg (vedlegg 5). Trondheim kommune er ikke blant høringsinstansene på Kunnskapsdepartementets liste. Som vertskommune for landets nest største universitet og høgskole, NTNU og HiST, og med sterkt fokus på den betydning utdanningsinstitusjonene har for byens utvikling, ønsker kommunen likevel å gi en uttalelse. Uttalelsen er konsentrert om de deler av rapporten som berører kommunen og byen Trondheim: utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning (kap 5) institusjonsstruktur (kap 6) styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren (kap 7) styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene (kap 14) universitetenes og høyskolenes regionale betydning (kap 16) internasjonalisering i høyere utdanning (kap 17) en mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk (kap 21) I arbeidet med høringsuttalelsen har rådmannen hatt uformelle samtaler med fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, NTNU, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), studentorganisasjonene, NHO Trøndelag og Næringsforeningen i Trondheim. Innstillingene til høringsuttalelser fra NTNU og HiST er lagt ved saken (vedlegg 3 og 4). Rådmannen vil presentere vedtakene i NTNU og HiST sine styrer i formannskapets møte. Etter ønske fra departementet er kommentarene redigert i samsvar med kapittelinndelingen i innstillingen. Fakta Trondheim kommunes kommentarer Utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning (kap 5) I all hovedsak kan Trondheim kommune slutte seg til utvalgets beskrivelse og syn på utviklingen fram mot Det er likevel utviklingstrekk vi savner, eller som ikke tydelig nok kommer til uttrykk i situasjonsbeskrivelsen. Helhetsperspektiv på forholdet mellom utdanningsinstitusjonene og deres vertskapsbyer og - regioner Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Rapporten omtaler i liten grad den økende bevissthet rundt utdanningsinstitusjonenes betydning for samfunnsutviklingen i deres vertskapsby og -region. Trondheim kommune har klare og ambisiøse forventninger til universitetets, høyskolens og andre FoU-miljøers bidrag til utvikling av vårt felles bysamfunn. For oss er det virksomheten i seg selv, de ansatte og studentene som utgjør byens sterkeste fortrinn og de sentrale drivkreftene for utvikling. Dette ligger da også som en premiss når vi nå utformer kommuneplanens samfunnsdel , dvs mål og strategier for Trondheim som myndighet og samfunn. Stjernø-utvalget avgrenser derimot drivkraften utdanningsinstitusjonene har til næringsutvikling og innovasjon. I Trondheim opplever vi også deres avgjørende bidrag for å drive fram et mangfoldig Trondheim via kulturtilbud og etterspørsel og til internasjonalisering. De bidrar vesentlig til styrking av byens humankapital. Stjernø-utvalget forventer en sterkere urbaniseringstrend fram mot 2020, spesielt gjelder dette ungdommens og studentenes preferanser mot å studere i urbane miljøer. Denne trenden kan allerede sees tydelig i Trondheim. Vi vet gjennom omfattende undersøkelser at byens studenter allerede bor og ønsker å bo svært sentrumsnært. Deres bosettingsmønster og preferanser er i stor grad uavhengig studiestedets lokalisering. Gjennom vår boligpolitikk ønsker vi å legge til rette for at studentene kan bo trygt og i tråd med sine preferanser. Samtidig ser vi at dette er en utvikling som påfører Studentsamskipnaden i Trondheim utfordringer mht finansiering av sentrumsnære studenthybler. Et annet eksempel på at studentene foretrekker urbane miljøer er at Trondheim folkebibliotek er den mest brukte lesesalsplassen for studenter utenfor lærestedenes egne saler. Økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt økt samarbeid lokalt En avgjørende forutsetning for en positiv utvikling for Trondheim er at HiST og NTNU når opp i den internasjonale konkurransen om de beste studentene, de beste forskerne og forskningsmidlene. For at HiST og NTNU skal nå sine mål og vinne fram i den globale konkurransen, er det viktig at byen og regionen støtter opp under utdanningsinstitusjonenes strategier, og søker å tilrettelegge for ønsket utvikling. I Trondheim er det et tett og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, samskipnaden, offentlige myndigheter og næringslivet for å styrke studie- og forskningsbyen Trondheim. Helhetsperspektivet på utdannings- og forskningssituasjonen og den gjensidige avhengigheten mellom utdanningsinstitusjonene og deres vertskapsbyer opplever vi som en viktig utviklingstrend som er lite berørt i Stjernørapporten. Studentvelferdsaspektet er helt utelatt. Campusutvikling som strategisk virkemiddel En annen internasjonal trend som Stjernøutvalget ikke omtaler er fokus på campusutvikling som strategisk virkemiddel for å styrke utdanningsinstitusjonene. Gode attraktive læringsmiljø for studenter og forskere, studentvelferd og offentlig tjenestetilbud er faktorer som kan være avgjørende i den globale konkeransesituasjonen institusjonene er i. Den franske ministeren for høyere utdanning og forskning lanserte i februar Opération campus, et statlig kjempeløft som skal bidra til å løfte de franske universitetene høyere opp på de internasjonale rankinglistene. I Trondheim jobbes det aktivt for å få realisert en campusutvikling for HiST og NTNU som vil styrke både høgskolen, universitetet, byen og regionen. Trondheim kommune ønsker å stimulere til økt samhandling universitet/høyskole og byen, og bygge ned skillet mellom campusliv og samfunns- og arbeidsliv for øvrig. Det gjenspeiles i våre planer for utvikling av samfunnsliv, næringsliv og kulturliv, samt byens fysiske utvikling. Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 Utviklingen av et kunnskapsbasert samfunn må realiseres lokalt, men det kreves samtidig bevisste nasjonale strategier knyttet til utdanning, forskning og til deres samfunnsoppdrag. Trondheim kommune støtter derfor utvalgets forslag om at styringsdialogen mellom KD og utdanningsinstitusjonene tydeliggjøres når det gjelder bidrag til lokal og regional utvikling, og at departementet i større grad koordinerer interessene til ulike offentlige myndigheter bedre. Institusjonsstruktur (kap 6) Utvalgsflertallet forslår at institusjonene skal slås sammen til 8-10 flercampusuniversiteter. Fusjonene skal iverksettes snarest mulig. Siktemålet er at de nye institusjonene skal ha ulike profiler når det gjelder utdanning og forskning og nasjonal, internasjonal og regional innretning. Utvalget foreslår at Midt-Norges høyskoler fra Sunnmøre til Nord-Trøndelag innlemmes i NTNU. Av de 16 ulike temaene Stjernøutvalget behandler i sin rapport er det forslaget til ny institusjonsstruktur som har vært mest omdiskutert. Uttalelser i media fra universitetene og de store høgskolene landet over har tilnærmet entydig avvist utvalgets forslag om en omfattende fusjonering av institusjonene til 8-10 landsdelsuniversiteter. Det fryktes at de forslåtte landsdelsuniversitetene vil ha så store faglige, kulturelle og organisatoriske spenninger at det vil bli vanskelig å skape synergigevinster som oppveier fusjonskostnadene. Trondheim kommune har ingen prinsipiell holdning til hvilken institusjonsstruktur som best bidrar til at norsk høyere utdanning oppfyller sine mål. Vi ønsker imidlertid å understreke noen sentrale elementer som bør vektlegges i vurdering og valg av institusjonsstruktur: - risikoaspektene og potensielle negative følger av institusjonelle sammenslåinger må utredes bedre - det er viktig å opprettholde et differensiert høyere utdanningssystem som ivaretar og styrker både det tradisjonelle breddeuniversitetet og profesjonsutdanningene - det er viktig å stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene, og til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og samfunns- og arbeidsliv - utdanningsinstitusjonene bør ha en tydelig profil og oppleves lett tilgjengelige for eksterne - institusjonsstrukturen bør ikke være et resultat av distriktspolitiske hensyn, men baseres på vurderinger av hva som sikrer kvalitet i utdanning og forskning Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren (kap 7) Utvalget har en rekke gode forslag knyttet til styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren. Utvalget foreslår å lovfeste en styringsmodell med enhetlig ledelse og ekstern styreleder. Videre at institusjonene gjennom sine styrer skal bestemme hvordan styringsorgan og ledelse på avdelings- og grunnenhetsnivå skal være organisert Trondheim kommune ønsker å kommentere spesielt følgende punkter: Delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå Valgt eller ansatt rektor Rektor som styremedlem og styreleder Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå Delt ledelse kan føre til uklare styrings- og rapporteringslinjer. Enhetlig ledelse vil medføre at eksterne parter enklere kan forholde seg til sektoren. Trondheim kommune støtter derfor forslaget fra utvalget om at enhetlig ledelse bør lovfestes. Valgt eller ansatt rektor Universitet og høyskole er organisasjoner med mange og komplekse utfordringer, der kravene til lederrollen er store. Dette tilsier en profesjonalisering av lederrollen, og Trondheim kommune er av den oppfatning at institusjonene bør tilsette rektor. Gjennom en tilsettingsprosess må det legges betydelig vekt på egenskaper knyttet til utøvelse av lederrollen, kombinert med god kunnskap om sektoren og forståelse for dens særtrekk. Rektor som styremedlem og styreleder Trondheim kommune støtter ikke forslaget om at rektor skal være medlem av styret. Vi mener det er uheldig i forhold til vanlig forvaltingsskikk, der den som utreder og innstiller saker ikke er med på behandling og vedtak. Rent prinsipielt vil en slik ordning også forstyrre eventuell klagebehandling. Trondheim kommune slutter seg til forslaget om at styreleder skal være eksternt oppnevnt. En ekstern styreleder vil både kunne balansere og være en støttespiller for rektor. Klare roller og linjer mellom styret og ledelsen/administrasjonen vil være en positiv konsekvens av å velge en modell hvor styreleder er eksternt oppnevnt. Styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene (kap 14) Trondheim kommune er svært opptatt av at profesjonsutdanningene i høyskolene styrkes inngikk vi en samarbeidsavtale med HiST, med følgende målsetting: Partene skal skape gode forutsetninger for kunnskapsutvikling og kunnskapsoppbygging som kan nyttiggjøres i såvel den kommunale virksomheten som i forskning, utviklingsarbeid og undervisning ved HiST, og bidra til at Trondheim utvikles til et godt bymiljø og en fremragende utdannings- og kunnskapsby. Stjernø-utvalget skriver at de fleste høyskoler og universiteter opplever praksisplasser som et knapt gode. Trondheim kommune mener det er viktig at det legges til rette for et tilstrekkelig antall gode praksisplasser, og at det sikres nødvendig finansiering av disse. Trondheim kommune ønsker selv å tilby tilstrekkelig med praksisplasser for HiST. På den måten bidrar vi også til å fylle dagens behov og stimulere til framtidig rekruttering spesielt innenfor helseområdet. Trondheim kommune støtter utvalgets innspill om at ansatte i utdanningene gjennom gode samarbeidsformer i praksisfeltet, god ledelse og insentiver stimuleres til FoU-arbeid rettet inn mot yrkesutøvelsen. Kommunen håper Norges Forskningsråd etablerer et program for å styrke forskningen og kunnskapsgrunnlaget om profesjonene, og at dette vil føre til FoU-prosjekter Trondheim kommune, HiST og NTNU kan samarbeide om. Stjernø-utvalget hevder at det er for stor avstand mellom de ansatte ved utdanningsinstitusjonen og de ansatte i praksisvirksomhetene. Det bør legges inn incitamenter i høyskolenes finansieringssystem for å øke andelen kombinerte stillinger - dvs stillinger som både er i praksisfeltet og i utdanningen. Kombinerte stillinger kan bidra til brobygging i begge systemene mht praksis for studenter, systematisk forskning og fagutvikling Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 I rapporten kritiseres utdanningsinstitusjonene for manglende engasjement i praksisopplæringen og en tilnærming preget av utdatert didaktikk. Det er meget viktig for Trondheim kommune at det er en kontinuerlig dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet i forhold til utdanningens innhold, slik at det utdannes kandidater som kan dekke fremtidens behov. Universitetenes og høyskolenes regionale betydning (kap 16) Utvalget har en rekke forslag når det gjelder høyere utdanningsinstitusjoners regionale betydning. Trondheim kommune vil trekke frem og kommentere noen utvalgte momenter fra kap.16 i denne høringsuttalelsen. I følge mandatet skal utvalget foreslå tiltak som bidrar til at strukturen av universiteter og høyskoler sikrer samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv, slik at institusjonene bidrar til bærekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling. I OECDs prosjekt om høyere utdanning (2006) er det påpekt at universitet og høgskoler har svake insentiver til å engasjere seg regionalt. Nyskapingsaktivitet løser ikke ut midler i departementets budsjettmodell. Utvalget foreslår at innslaget av reelt strategiske midler underlagt politisk styring i finansieringssystemet bør øke. Dette vil kunne være et redskap for å stimulere institusjonene til økt samarbeid med arbeids- og næringslivet i sitt område. Trondheim kommune støtter dette forslaget og mener at dette vil være et målrettet virkemiddel for å imøtekomme de utfordringer som bla. OECDs rapport påpeker. Et annet hovedsynspunkt fra OECD er at distriktspolitikken dominerer innovasjonspolitikken. Det er derfor sentralt for Trondheim kommune at finansieringsmidlene gjennom programmet VRI (Virkemidler for FoU og regional innovasjon) og Norges forskningsråds forslag til regionale forskningsfond stimulerer til innovasjon og utvikling basert på reelle behov og muligheter og ikke pga distriktspolitiske hensyn. Videre påpekes det i rapporten at uansett endringer i finansieringssystemet bør det gjøres mer arbeid for å utvikle indikatorer som på en mer systematisk måte kan måle og evaluere institusjonenes virksomhet rettet mot det omkringliggende samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet mellom universitetene, høgskolene og næringslivet slik det er i dag er ikke godt nok. Trondheim kommune er av den oppfatning at dette er et godt forslag og kan bidra til en styrking av universitets- og høyskolesektorens insentiver for regionalt engasjement. Det må imidlertid påpekes at etablering av indikatorer på dette området kan være utfordrende å utvikle, da dette i mange tilfelle vil omhandle langsiktige effekter som kan være vanskelig å måle. Senter for fremragende undervisning foreslås etablert av utvalget. Hensikten med dette er å eksperimentere med nye samarbeidsformer mellom Universitets- og høyskolesektoren og arbeids- og næringslivet. Trondheim kommune er av den oppfatning at dette kan være et godt forslag for å stimulere til tettere samarbeid mellom de ulike aktørene gjennom en slik etablering. Det vises her til dannelsen av Senter for forskningsdrevet innovasjon som skulle stimulere innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter, offentlig virksomhet og fremstående forskningsmiljøer. Denne ordningen har vært en viktig bidragsyter når det gjelder å knyttet sterkere bånd mellom næringsliv Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 og høyere utdanningsinstitusjoner. En utviding av ordningen med denne typen senterdannelse vil derfor etter Trondheim kommunes mening være et positivt tilskudd for å styrke regionalt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Det siste forslaget som Trondheim kommune vil trekke frem i denne høringsuttalelsen er forslaget om etablering av nærings-phd. Etablering av en dr.gradsutdanning som skal skje i et forpliktende samarbeid med næringslivet vil skape en tettere kobling mellom næringsliv, forskning og utdanning. Kommunen slutter seg derfor til dette forslaget fra utvalget. Internasjonalisering i høyere utdanning (kap 17) Trondheim kommune deler utvalgets oppfatning av at internasjonalisering er et viktig virkemiddel for høyere kvalitet i utdanningen, og vil særlig understreke betydningen av internasjonal erfaring og kompetanse for ferdigutdannete kandidater som skal inn i et stadig mer globalisert arbeids- og næringsliv. Vi vil også påpeke viktigheten av klarere nasjonale mål og strategier for internasjonalisering av høyere utdanning, og at det gjennomføres grundige konsekvensanalyser av disse. Områder det bør fokuseres spesielt på er etter vår oppfatning: - boligsituasjonen for studenter og forskere ved fortsatt økning i antall internasjonale studenter - inkludering av internasjonale studenter; herunder norskopplæring, informasjon på engelsk - bruk av internasjonale studenter som ressurs i studentmiljøet og samfunns-, arbeids- og næringsliv for øvrig En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk (kap 21) Trondheim kommune støtter utvalgets anbefaling om å sette forskningsfokus på hvordan høyere utdanningsinstitusjoner og høyere utdanning bidrar til samfunns-, kultur- og næringsutvikling. Et slikt fokus bør i tillegg til det nasjonale nivå, også fokusere på deres bidrag til vertsbyen og -regionens utvikling. Dette vil også gi verdifull kunnskap idet de lokale og regionale myndigheter utformer overordnete strategier for videre utvikling av sitt samfunns-, kultur- og næringsliv. Rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad (kommunaldirektør) Anne Reinton (rådgiver) Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Kunnskapsdepartementets høringsnotat til NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning, datert Vedlegg 2: NTNUs oppsummering av utvalgets forslag i NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning, datert Vedlegg 3: NTNU høringsuttalelse til NOU 2008:3, datert Vedlegg 4: HiST høringsuttalelse til NOU 2008:3, datert Utrykt vedlegg: Vedlegg 5: NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning Saksfremlegg - arkivsak 08/