Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling

Transkript

1 Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer og forslagene som angår finansieringssystemet. Disse vil derfor bli kommentert innledningsvis. Herunder vil også de direkte konsekvensene som utvalgets forslag vil ha for NTNU berøres. Deretter følger en kapittelvis redegjørelse for s mening om Stjernø-utvalgets innstilling. Generelle betraktninger støtter i all hovedsak Stjernø-utvalgets virkelighetsbeskrivelse av norsk høyere utdanning i dag. Likevel kan ikke Studenttinget se at forslaget om en storstilt sammenslåing av institusjoner vil løse utfordringene som sektoren står overfor. Kostnadene knyttet til utvalgets forslag vil bli svært høye, både dersom man går inn for fysiske sammenslåinger og dersom man går inn for en geografisk spredt flercampusmodell. Studenttinget frykter at disse kostnadene vil tappe sektoren for ressurser til institusjonenes primære oppgaver, nemlig utdanning, forskning og formidling. Videre ser Studenttinget at det vil bli svært vanskelig å styre store, geografisk spredte institusjoner. Studenttinget er skeptisk til hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre utvalgets forslag uten også å innføre flere styringsorganer. Studenttinget anser det som mer hensiktsmessig å stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene. Studenttinget anser det som essensielt å stimulere til økt faglig samarbeid mellom de ulike institusjonene. Dette vil, slik Studenttinget ser det, være mer hensiktsmessig enn fusjoner. NTNU har i dag et utstrakt samarbeid med flere ulike institusjoner, og i særdeleshet med Høyskolen i Sør-Trøndelag. Det ligger muligheter for samarbeid mellom HiST og NTNU både innenfor teknologi, helsefag og lærerutdanningen. Dette samarbeidet kan med fordel styrkes. Det vil også være gode samarbeidsmuligheter mellom NTNU og UMB, samt mellom NTNU og enkelte av miljøene ved UiO og UiB. For de økonomiske fagene vil det også være gunstig med et samarbeid med NHH. Videre er det gode muligheter for samarbeid med enkelte høyskoler, særlig innenfor teknologiområdet. For å oppnå økt samarbeid er det viktig at det også gis økonomiske insentiver til samarbeid og arbeidsdeling. Studenttinget støtter derfor utvalgets anmodninger i forbindelse med en revidering av finansieringsmodellen. Det er også viktig at det gis økte insentiver for god undervisningskvalitet, og at undervisning sidestilles med forskning i finansieringsmodellen. Studenttinget stiller seg bak utvalgets forslag på dette punktet. Studenttinget mener at NTNU aktivt bør søke samarbeid med andre institusjoner, både nasjonale og internasjonale, der det er faglige grunner for det. Studenttinget mener likevel at det for NTNU sin del er mest å hente i et mer strategisk samarbeid internt ved institusjonen og i en samlokalisering mellom de ulike fagmiljøene ved NTNU. Studenttinget anser at dette vil være et viktig skritt på veien til å nå strategien om å bli internasjonalt fremragende. Studenttinget mener derfor at dette bør være førsteprioritet for NTNU i tiden fremover. Studenttinget ønsker derfor ingen ny struktur som den utvalget skisserer for NTNU sin del. mener det er uheldig at studentvelferdsaspektet ikke er tatt med i utvalgets innstilling. Studentvelferd er en viktig del av studentenes helhetlige læringsmiljø, og således en viktig del av norsk høyere utdanning. Konsekvensene for studentvelferden, og studentsamskipnadene spesielt, som følger av en eventuell gjennomføring av utvalgets forslag, bør utredes som en del av den videre prosessen. Dette gjelder økonomiske, så vel som andre konsekvenser. Kapittel 5: Utviklingstrekk og utfordringer i norsk høyere utdanning Slutter seg i all hovedsak til situasjonsbeskrivelsen utvalget fremlegger og de utfordringene som utvalget skisserer. Er kritiske til og svært bekymret over akademiseringen av høyskolene og svekkelsen av praksiskomponenten i høyskoleutdanningene. Mener at et todelt utdanningssystem vil være det beste for Norge på sikt og at man i større grad skal vurdere muligheten for å kunne trekke tilbake universitetstitler. Ønsker ikke at det skal opprettes flere universiteter i Norge på det nåværende tidspunkt.

2 Kapittel 6: Institusjonsstruktur Ser at sammenslåinger kan være et godt tiltak for å sikre robuste fagmiljøer og stordriftsfordeler, men understreker at eventuelle sammenslåinger må skje basert på faglige hensyn. Mener at vi trenger en økt arbeidsdeling innen høyere utdanning i Norge. Mener at sammenslåinger til store institusjoner ikke automatisk løser problemene sektoren står overfor, og at slike fusjoner vil føre med seg store utfordringer og kostnader. Er særlig skeptisk til hvordan store institusjoner med stor geografisk spredning og med mange ulike typer utdanning skal styres. Mener at frivillig samarbeid basert på faglige vurderinger vil være mer hensiktsmessig, og at det derfor er behov for økte insentiver for samarbeid mellom institusjonene. Mener at et tettere samarbeid mellom institusjonene er essensielt, uavhengig av en eventuell sammenslåingsprosess. Dette gjelder samarbeid med nasjonale, så vel som internasjonale institusjoner. Mener at en samlokalisering og sammenslåing av enkelte fagmiljøer kan skje uten at de enkelte institusjonene slås sammen i sin helhet. Mener at universitetene, de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene fremdeles skal ha hovedansvaret for å utdanne kandidater på et teoretisk og analytisk plan, mens høyskolene skal ha et spesielt ansvar for praktisk orienterte yrkesutdanninger. Mener at Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU skal ha et særlig ansvar for grunnforskning, men at andre institusjoner kan ha et ansvar der de har et komparativt fortrinn. Kapittel 7: Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Har en positiv innstilling til enhetlig ledelse, og støtter derfor utvalgets forslag om å lovfeste denne styringsformen. Ønsker å styrke den politiske styringen og at det skal skje en ansvarliggjøring av de vedtak som fattes ved institusjonene. Ønsker å lovfeste ansatt ledelse på alle nivåer. Støtter forslaget om bruk av nominasjonskomité eller søkekomité Er totalt uenig i at rektor, som daglig leder, skal være medlem av styret Støtter forslaget om lovfesting av ekstern styreleder Mener at statlige universiteter og høyskoler skal ledes av et styre på minst 5 og maks 11 medlemmer. Styret skal bestå av eksterne representanter, samt representanter valgt av og blant institusjonens ansatte og studenter. Ingen av disse tre gruppene skal alene ha flertall i styret. Styret fastsetter selv nærmere regler om sammensetning og størrelse. Mener at institusjonene skal ha innflytelse over hvem de ønsker i styret og at både offentlig og privat sektor skal være representert Er redd for at en omfattende sammenslåingsprosess vil tvinge frem opprettelsen av flere styringsnivåer og organ ved institusjonene, som ikke vil samarbeide godt nok med hverandre. Kapittel 8: Kriterier for akkreditering som universitet Er enig i at dagens kriterier for å akkrediteres som universitet fører til unødvendig akademisk drift ved høyskolene, og at kravene bør endres og skjerpes. Mener at kriteriene for å kunne bli akkreditert som universitet må gjenspeile det man forventer at et universitet skal produsere, både av uteksaminerte kandidater og av forskning. Mener at stabilitet bør telle mer i akkrediteringsprosessen enn hva tilfellet er med dagens system, og at dette er viktigere enn antall master- og doktorgradsutdanninger. Endret status bør først kunne gis etter uteksaminering av andre generasjons doktorander. Ønsker at NOKUT, i tillegg til å vurdere kvantitative kriterier, i større grad skal kunne utøve faglig skjønn i akkrediteringsprosessen. Mener at en stor nok studentmasse, i tråd med utvalgets innstilling, uansett skal gjelde som akkrediteringskriterium for universitetsstatus Kapittel 9: En styrket forskerutdanning

3 Mener at det er svært viktig å styrke forskerutdanningen og å motvirke fragmentering og for stor spredning av ressursene. Støtter utvalgets forslag om at forskerutdanning primært bør skje innenfor strukturerte opplegg med minstekrav til størrelse og robusthet. Støtter utvalgets forslag om opprettelse av flere forskerskoler og at nye ph.d.-programmer med utspring i små miljøer skal knyttes til tverrinstitusjonelle forskerskoler eller tilsvarende, gjennom forpliktende avtaler der en institusjon står som ansvarlig. Den ansvarlige institusjonen bør ha et særlig ansvar for dette forskningsområdet eller ha et meget sterkt forskningsmiljø på dette området. Støtter utvalget i at bevilgningene til forskerutdanning og forskerrekruttering bør økes. Kapittel 10: Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Støtter forslaget om at basiskomponenten bør blir mer gjennomsiktig Støtter en reduksjon i de resultatbaserte bevilgningene, men ønsker at basisbevilgningene opprettholdes på minst samme nivå som i dag Støtter forslaget om innføring av en strategisk undervisningskomponent i tillegg til dagens forskningskomponent Mener at de strategiske komponentene bør baseres på dialog mellom institusjon og departement, og at de i all hovedsak bør brukes for å realisere utdanning og forskning av høy kvalitet på områder som er viktige for samfunnet. Er redd for at dersom for mange andre formål søkes løst gjennom strategiske bevilgninger, så vil dette undergrave disse virkemidlene Ser behovet for mer langsiktighet i finansieringssystemet, og støtter derfor forslaget om langsiktige avtaler mellom institusjonene og KD. Støtter utvalget i at det bør vurderes å innføre et tydeligere skille i systemet mellom bevilgningene til utdanning og forskning (inkludert forskerutdanning). Kapittel 11: Små studiesteder Mener at dersom kvaliteten er høy nok, så kan det forsvares å opprettholde små, desentraliserte utdanningsinstitusjoner i Norge. Mener at en alternativ organisering og konsentrering av fagtilbudet bør vurderes ved enkelte av de små høyskolene. Kapittel 12: Dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag Mener dette området bør utredes nærmere, da utvalgets forslag ikke synes tilstrekkelige til å løse utfordringene knyttet til dimensjonering og ansvar for små fag. Er skeptisk til utvalgets forslag om at studentenes etterspørsel fortsatt skal være styrende for den samlede kapasiteten av studieplasser, og ønsker en større bevissthet fra institusjonene og departementet i forhold til hvilke utdanninger som skal tilbys. Mener at kapasiteten ved institusjonene skal være tilstrekkelig til at Norge kan ligge i verdenstoppen når det gjelder andelen av befolkningen som tar høyere utdanning, og ser det derfor som naturlig at de større institusjonene i hovedsak tar ansvar for små og utsatte fag. Mener at departementet bør gripe inn og tilføre nye studieplasser til områder som er sentrale for samfunnet, for eksempel innenfor realfag og teknologi. Støtter forslaget om en prosess for å oppnå klarere fordeling av ansvaret for små og utsatte fag. Som en følge av dette må det opprettes økonomiske insentiver for denne type samarbeid og arbeidsdeling, samt at de økonomiske konsekvensene som et nasjonalt ansvar for små fag innebærer må innlemmes i departementets tildelinger til institusjonene. Kapittel 13: Universitet på internasjonalt nivå? Støtter utvalgets forslag om at det ikke skal opprettes én eliteinstitusjon i Norge, men heller satses på de fremragende miljøene ved ulike institusjoner

4 Støtter forslaget om videreføringen av ordningen med sentre for fremragende forskning, og mener at alle ansatte ved sentrene skal bidra i institusjonens undervisnings- og veiledningsvirksomhet. Støtter forslaget om å styrke satsningen på forskningsmiljøer på områder der Norge bør ligge langt fremme, spesielt innenfor teknologi og realfag. Støtter utvalget i at man bør søke å støtte opp under de nest beste forskningsmiljøene på en bedre måte enn hva tilfellet er i dag. Kapittel 14: Styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene Deler utvalgets bekymring for kvaliteten i profesjonsutdanningene og støtter utvalgets forslag til tiltak. Mener det særlig er grunn til å styrke praksisdelen av profesjonsutdanningene og at dette også gjelder profesjonsutdanningene ved universitetene. Støtter utvalgets medlem Marianne Harg i at kravene til førstekompetanse ved høyskolene bør vurderes, jfr. Hargs særuttalelse i kapittel 23. Mener at opprettelse av masterutdanninger på høyskolenivå skal akkrediteres av NOKUT for å sikre kvaliteten i disse og demme opp for akademiseringen av profesjonsutdanningene. Kapittel 15: Sentre for fremragende undervisning Mener at det er et stort behov for økte insentiver for undervisningskvalitet. Ser på utvalgets forslag om sentre for fremragende undervisning som en interessant løsning som bør utredes nærmere. Mener at slike sentre bør fremheve gode forskningsbaserte og praksisbaserte utdanninger, slik at man fremhever forskjellen ved utdanningene. Kapittel 16: Universitetenes og høyskolenes regionale betydning Anser det som en del av universitetenes og høyskolenes samfunnsansvar å ha god kontakt og samhandling med lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv, og at dette er særlig viktig for å styrke innovasjon og nyskaping. Mener at det er svært viktig at studentene kommer i kontakt med lokalt og regionalt arbeidsliv i løpet av studiene, gjerne gjennom praksisopphold og oppgaveskriving. Støtter forslaget om å utvikle ordningen med nærings-ph.d. Støtter forslaget om at samarbeidet mellom institusjonene og samfunns- og arbeidsliv bør bli mer systematisk, og at indikatorer og målsetninger for dette bør innarbeides i institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Kapittel 17: Internasjonalisering i høyere utdanning Støtter forslaget om å styrke bevilgningene til internasjonalisering for å imøtekomme kravene om økt internasjonalisering som institusjonene blir stilt overfor. Mener at institusjonene i større grad skal utvikle avtaler med utenlandske institusjoner som omfatter både studentmobilitet og forskningssamarbeid. Mener at det må legges bedre til rette for at studenter kan ta hele eller deler av graden sin i utlandet, både gjennom studiefinansiering, studieveiledning og gjennom gode rutiner for godkjenning av utdanning fra utlandet. Kapittel 18: Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning Anerkjenner utvalgets redegjørelser og konklusjoner angående etniske minoriteters tilgang til høyere utdanning.

5 Stiller seg tvilende til at kvoteringstiltak og andre særordninger vil bidra til å sikre en bedre inkludering av etniske minoriteter ved institusjonene, og tror heller at holdningsskapende og oppfølgende tiltak er mer egnet for å sikre en bedre deltakelse i høyere utdanning. Vil særlig understreke behovet for at innvandrere med høyere utdanning kan få supplert sin utdanning i Norge for å få godkjent denne som likeverdig med den tilsvarende norske utdanningen. Mener at inkludering av etniske minoriteter bør inngå i det generelle likestillingsarbeidet ved institusjonene. Kapittel 19: Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning Støtter utvalgets forslag til tiltak. Vil særlig understreke viktigheten av at studenter på attføring får samme rettigheter til studiefinansiering som andre studenter og av at ansvarsdelingen mellom Lånekassen og NAV avklares. Mener at inkludering av og tilrettelegging for funksjonsnedsatte skal inngå i det generelle likestillingsarbeidet ved institusjonene. Mener at universell utforming av for eksempel undervisning og bygningsmasse skal være et krav for å bli akkreditert som en høyere utdanningsinstitusjon. Kapittel 20: Likestilling Støtter utvalgets ønske om kjønnsbalanse i akademia, både blant studenter og vitenskapelig ansatte. Støtter utvalgets anmodning til Kunnskapsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om årsakene til frafall blant doktorgradsutdanning og stimulere til økt gjennomføring både blant kvinner og menn. Støtter utvalget i at likestilling er et lederansvar Støtter utvalgets forslag om forlenget stipendtid for kvinner som føder barn i stipendperioden, mentorog veiledningsordninger, vikarstipend og sentrale likestillingspotter Ønsker ikke at kallelser skal benyttes som et likestillingsverktøy ved institusjonene. Understreker at likestillingsarbeid ikke bare inkluderer kjønnsbalanse, men også inkludering av etniske minoriteter og tilrettelegging for studenter og ansatte med funksjonsnedsettelser. Kapittel 21: En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk Støtter utvalgets påstand om at det er behov for mer kunnskap om og forskning på høyere utdanning, og støtter utvalgets forslag til tiltak. Understreker at det må tilføres sektoren tilstrekkelig med friske midler til dette formålet. Ser behovet for flere uavhengige og geografisk spredte forskningsmiljøer på dette feltet. Kapittel 22: Økonomiske og administrative konsekvenser Støtter utvalget i at dersom det skal gjennomføres store strukturelle endringer innenfor norsk høyere utdanning, så må disse endringene følges opp med tilstrekkelige omstillingsmidler. Frykter at utvalgets kostnadsoverslag er altfor lavt, og at man har undervurdert de kostnadene en strukturendring vil medføre, herunder kostnader til administrasjon, bygningsmasse og eventuelle samlokaliseringer. Mener at kostnader knyttet til studentvelferd også må beregnes inn i de eventuelle strukturendringskostnadene og at dette er en utfordring som må utredes nærmere. Støtter forslaget om økte bevilgninger til forskerutdanningen for å dekke kostnader forbundet med forskerskolene. Disse bevilgningene må komme i tillegg til flere stipendiatstillinger. Støtter forslaget om bevilgninger til Sentre for fremragende undervisning eller lignende, samt til å styrke de forskningsmiljøene som nesten nådde opp i søknadsprosessen til SFF-ordningen. Mener at det er viktig å ha tilstrekkelig med midler til å drive forskning på samfunnsaktøren høyere utdanning, med tanke på å forstå hvordan sektoren som helhet reagerer og omstiller seg etter ulike politiske reformer og samfunnsendringer for øvrig.

6