Innspill til SigdalKommuneplans arealdel EggedalTurlag2015

Transkript

1 Innspill til SigdalKommuneplans arealdel EggedalTurlag2015 1

2 Eggedal Turlag Eggedal Turlag er en frivillig organisasjon. Eggedal Turlag ble stiftet i oktober 2012 og er en videreutvikling av det tidligere Løypeutvalget. Eggedal Turlag har ansvaret for drift av alle skiløypene i Eggedalsfjella, fra Krødsherad grense i øst, over hele fjellet til Reinsjøfjell i vest. Videre fra Haglebu, via Sloko og sørover langs Eggedal vestfjell til Nerdalen. Eggedal Turlag kjører opp over 300 km med skiløyper, der mesteparten blir kjørt med tråkkemaskin og noe blir kjørt med snøscooter. Det er lagt ned betydelig arbeid i å få organisert løypekjøringen enda bedre enn tidligere. Det er dannet lokale utvalg med representanter fra grunneier, næringsliv og hytteeiere for å få jobbet mer lokalt med å få økt innbetalingene samt å jobbe lokalt med utbedring av løypetraseer, skilting osv. I tillegg har vi nå også dannet en gruppe med hytteeiere fra de forskjellige områdene som ønsker å jobbe med kartlegging av sommerstier, skilting, kartgrunnlag, turforslag og mye mer. Styresammensetning Eggedal Turlag består av et hovedstyre og fire lokallag. Hovedstyret består av lederne i alle lokallagene, lederen i Eggedal Utmarkslag og en representant fra Sigdal Kommune. Hovedstyret har ansvar for økonomi, sponsorer, løypekjørere, hjemmesiden, legge retningslinjer for lokallagene osv. Lokallagene består av tre representanter fra grunneierne, inntil tre representanter fra hytteeierne og en representant fra næringslivet i sitt området. En av grunneierne er leder i lokallaget. Lederen i lokallaget sitter også i hovedstyret. Lokallagene er delt inn i fire områder: Haglebu, Tempelseter, Djupsjøen og Vestfjella. Lokallagene har som hovedansvar å sørge for å få inn penger til løypekjøringen i sitt område, og å sørge for at løypetraseene har riktig bredde og er godt nok planert, slik at det er lettvint for løypemaskinene å ta seg frem. 2

3 Bakgrunn for innspillet Tur- og sykkelstiene vil ha stor helsegevinst både fysisk og psykisk. Fokuset på folkehelse er blitt utrolig viktig de senere år og god folkehelse har stor samfunnsøkonomisk verdi. Den økonomiske gevinsten av gode fritidstilbud er vanskelig å måle, men det er ingen tvil om at det gir enorme ringvirkninger for næringslivet å være en ettertraktet destinasjon for fritidsbeboere. Det er viktig for de som anskaffer seg fritidsbolig at hytta har de fasilitetene som er ønskelige. Men når det gjelder hvor kjøperen ønsker å anskaffe seg fritidsbolig, er det andre faktorer som skal oppfylles. Dette kan være blant annet reiseavstand, utsikt, beliggenhet og tilbudet av fritidsaktiviteter i nærområdet. Opplevelsene og forventningene til hva de skal gjøre og oppleve på hytta betyr veldig mye. Hyttebruksundersøkelsen for Sigdal Kommune i 2013, forteller oss at høy standard fører til økt bruk av hytta. På lik linje med høy standard på hyttene, tror vi også at økt aktivitetstilbud trigger fritidsbeboerne til å bruke hyttene mer. Økt bruksfrekvens av hytta betyr større etterspørsel av lokale tjenester, butikker, entreprenører og håndverksbedrifter. Undersøkelsen er veldig klar på hvilke tilbud og aktiviteter fritidsbeboerne setter høyt på lista. Et annet viktig moment er at det er ønskelig å kanalisere folk for å få kontroll på økende erosjon og slitasje på områdene rundt de mest trafikkerte stiene, samt øke sikkerheten til de som ferdes der. Økt trafikk fører til økt slitasje, folk går ut av stiene og terrenget kan da bli slitt i en bredde på over 10 meter. Dette er veldig synlig spesielt i bløte og bratte partier. 3

4 Folkehelseperspektiv Helse og omsorgsdepartementet sier: «Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.» Regjeringen uttaler: Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er en ferskvare som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen.» Turstier og turløyper; det viktigste idrettsanlegget Skrevet av: Professor i Landskapsarkitektur og medlem av nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Kine Halvorsen Thorén, NMBU ÅS og Seniorforsker Odd Inge Vistad, NINA Lillehammer De fleste turene vi går, er hverdagsturer. Nordmenn flest ønsker at flere av disse turene skal gå i naturomgivelser. Hvorfor kan ikke kommunene legge bedre til rette for at innbyggerne kan gå mer i nærnaturen i hverdagen, noe som både er miljøvennlig og gir god helse? Trass i at vi trener mer enn før her i landet, viser studier av nordmenns aktivitetsnivåer at 70 prosent av oss ikke oppfyller anbefalingen om en liten halvtime med moderat fysisk aktivitet hver dag. Arbeidslivet er stillesittende, og mange av oss tar ikke beina fatt for å komme til jobb. Når befolkningen skal beskrive hvorfor de ikke beveger seg nok, så scorer mangel på tid høyt. Dette gjelder uavhengig av inntekts- og utdanningsnivå. Samtidig vet vi at den fysiske aktiviteten folk tross alt driver med, er egenorganisert, og at turgåing er særlig viktig. Tilrettelegging for å gå i nærmiljøet er derfor et tiltak som kan bidra til å redusere effekten av tidsklemma som mange klager på, samtidig som man ivaretar befolkningens yndlingsaktivitet. Spørsmålet er hvordan norske kommuner kan bidra til at flere tar turen og at det å gå blir en hverdagsaktivitet. Naturopplevelser - en drivkraft Tur er for en del nordmenn muligens assosiert med ryggsekk, termos og skog eller fjell. En fersk småby-studie fra forskningsprosjektet Nærtur, ledet av NINA på Lillehammer i samarbeid med NMBU og NTNU viser imidlertid at turen det å gå inngår som en del av hverdagslivet. Det dreier seg om det den danske byforskeren Jan Gehl, kaller de nødvendige aktivitetene dvs. til og fra arbeid, innkjøp o.l. og om de valgfrie, de rekreative som foregår på fritiden, og studien viste at mange går langs veier og gater. Hadde folk kunnet velge, så hadde nærmere 90 % foretrukket å legge turen til naturområder. Dette stemmer godt med en rekke andre studier som viser at bortimot 70 % oppgir at de går på tur i skog og mark minst en gang per måned. Det viktigste «idrettsanlegget» for fysisk aktivitet var turstier og turløyper som ble brukt av ca. 35% av de spurte minst en gang per uke. 4

5 Naturomgivelser synes m.a.o. å være viktige for turen. Det handler derfor ikke bare om å være fysisk aktiv, men også om selve opplevelsen av å være i natur og grønne områder. Det er for lenge siden slått fast at natur har en stressreduserende og rehabiliterende effekt på oss mennesker. I natur finner vi hvile fra byens mange og til tider svært påtrengende inntrykk. En studie fra Oslo viste at de som bor i grønne omgivelser har mindre psykiske plager. Alle typer grønne og vegetasjonskledte områder inngikk i denne undersøkelsen, både såkalt naturlige, og områder som er menneskeskapte og kultiverte. Natur sett med slike øyne finner vi «overalt» på private tomter og i parker, like gjerne som på gravlunder, rundt skoler og andre institusjoner. Hva mer motiverer? I tillegg til tidsklemma, hva er det som hindrer oss i å ta den daglige turen? Den viktigste motiverende faktoren for å drive trening er ifølge Norsk monitor å få fysisk og mentalt overskudd. Antagelig er dette viktig for nærturen også det handler ikke bare om slanking og høy puls. Den mentale betydningen av turen er også viktig, og som vi vet, er attraktive naturpregede omgivelser særlig viktige for å få folk ut og for det mentale overskuddet. Hva må gjøres? For å videreutvikle «nærturterrenget» ser det ut til at natur og grønne omgivelser er viktige. I praksis involverer godt nærturterreng hele den kommunale planleggingen. I tillegg er det nødvendig å skape attraktive omgivelser for den valgfrie, rekreative turen. Informasjon om mulighetene for å ta en tur og opplevelsesmuligheter langs ruta er også viktig, særlig for de lite turvante. Noen behøver i tillegg turfølge, og i Nærturprosjektet har vi sett en rekke gode eksempler på hvordan kommunene samarbeider med frivillige lag og foreninger om organiserte turopplegg. Aktivitetstilbud og arenaer for en mer aktiv hverdag kan på denne måten samvirke. Folk kan ikke tvinges til å bevege seg, men vi kan gjøre omgivelsene våre mer inviterende. Begrepet «nudging» brukes om alt dette, en forsiktig dytting i en mer helsefremmende retning, slik at det føles «naturlig» å gå eller sykle i stedet for å kjøre bil. For kommunene innebærer dette godt samarbeide med frivillige lag og foreninger. 5

6 Innspillet Innspillet består i hovedsak av et forslag til sykkelsti som knytter sammen Tempelseter, Skallandslia, Skareseter, Sandvasseter og Haglebu sommerstid og som kan nyttes til skiløype vinterstid. Innspillet består også av muligheten for økt tilrettelegging av mye brukte turstier til Høgevarde, Drotninggutunatten, Haglebunatten og Madonnastatuen. Sykkelsti (Vedlegg 1) En sykkelsti er en skånsom og rimelig infrastruktur i forhold til hvilket tilbud det gir. I tillegg er vedlikeholdskostnadene minimale fritidseiendommer må sies å ligge i rimelig nærhet til sykkeltraseen ved at den legges i fjellsiden gjennom alle hytteområdene. Samtidig vil det også være et flott aktivitetstilbud til bygdas innbyggere. Den vil også være en fin forlengelse av den allerede igangsatte sykkelstien mellom Tempelseter og Bøseter/Norefjell. Sykkelstiens totallengde er cirka 23,5 km. Av dette vil 13,5 km være eksisterende vei, som ikke trenger opparbeides ytterligere. 10 km må opparbeides, men det kan gjøres i flere byggetrinn ettersom man får finansiering. Som eksempel er traseen fra Skallandslia til Skareseter drøyt 1 km lang, mens traseen fra Rislelia til Skallandslia er om lag 2 km. Vi har besøkt, eller kontaktet per telefon, alle grunneierne som blir berørt og informert de om Eggedal Turlags innspill til sykkelsti fra Tempelseter til Haglebu. Vi har lyttet til tilbakemeldingene, gjort endringer og gått befaringer om ønskelig De fleste har vært meget positive, mens noen få har vært skeptiske. Av erfaring tror vi at når tiden får jobbet, vil alle grunneiere etter hvert se fordelene av traseen. Sykkelstien ligger primært i skogsterreng i fjellsiden fra Haglebu til Tempelseter, cirka meter over havet. Den vil bli oppgruset i en bredde på ca 2,5 meter, i tillegg kommer «veiskulder» og nødvendige grøfter. Den vil også bli ryddet for vegetasjon i en bredde på minimum 6 meter for å ha tilstrekkelig bredde for løypemaskiner. Det vil bli gjort tiltak for å forhindre at biler og lignende ikke skal kunne forville seg inn på traseene. Traseene skal opparbeides med så skånsomme terrenginngrep som overhodet mulig og tilpasses omgivelsene. Første del av sykkelstien går fra Tempelseter til Skallandslia. Fra Tempelseter går noe av traseen i eksisterende veier og skiløyper, mens noe av traseen er ny. I Skallandslia kommer den inn på veinettet i de øvre hyttefeltene før den går videre mot Skareseter. Fra Skareseter til Sandvasseter kan vi bruke flere kilometer eksisterende vei. Her går det allerede godt opparbeidet skiløype langs veien. Videre fra Sandvasseter til Haglebu vil det bli anlagt en ny trase som vil gå sør for Bekkerudsjøen og mot interne veier i hyttefelt på Haglebu. 6

7 Fordeler for løypekjøringen med sykkelsti Allerede fra første snøen viser seg, er det et voldsomt trøkk fra folk som etterspør om vi har kjørt løyper. Det er utrolig viktig å ha gode traseer, slik at vi kan starte kjøring på minst mulig snø. Nedenfor kan man se en skjermdump fra Eggedal Turlag s Facebook-side. Det er bare 10 cm med snø og en trase på cirka 2 km, men nesten visninger, 39 delinger og nærmere 500 liker-klikk på noen timer sier vel sitt om viktigheten av å kunne tilby løyper så tidlig som mulig. Dette er et vanlig Facebook-innlegg, og det er ikke betalt for ekstra synlighet. 7

8 Vi er helt overbevist om at de områdene som kan skilte med oppkjørte skiløyper allerede fra første snøfall på høsten og helt til den siste snøen som er igjen på våren, har et stort konkurransefortrinn fremfor de som ikke har dette tilbudet. En opparbeidet sykkelsti fra sør til nord vil også være en kjempefordel for skiløypene. På 10 cm snø kan vi tromle gjennom traseen og allerede ved 20 cm snø kan vi sette spor. Vi tenger så å si ikke bekymre oss for snøfattige vintre med en slik trase. Det er ikke uvanlig at det kommer litt snø i starten av november, og så kan det gå 2 måneder før det kommer mer. Det vil si at vi lett kan forlenge sesongen med 2 måneder på høsten og til og med berge skiføret i påsken i snøfattige vintre. Eggedal Turlag har de siste årene hatt stort fokus på utbedring av traseene. Det er lagt ned mye dugnadsarbeid fra grunneiere og hyttefolk med hogging og små omlegginger. Det er også gravd en god del på dugnad og Eggedal Turlag har brukt noe penger på graving og materialer til broer, men løypenettets geografi i dag setter store begrensninger for fremkommeligheten. Hovedløypene, som binder områdene og fjellet vårt sammen, ligger inne i fjellet i mye ulent terreng og krever en god del snø før vi kommer fram med snøscootere og tråkkemaskiner. Dette er områder vi ikke ønsker å gjøre inngrep med gravemaskiner og planering. Når det er dårlig vær er dette også værharde områder vi helst gjerne vil unngå å trekke folk inn i med tanke på sikkerhet, både for turgåere og løypemannskap. Det er også veldig begrenset med mobildekning om uhellet skulle være ute. Slik det er i dag, må vi dessverre inn i disse områdene for å få kjørt skiløyper i alle hytteområder. Det er ikke økonomi i å ha egen tråkkemaskin stående i alle hyttefelt. Traseen vil også gi stor økonomisk gevinst for Turlaget, da vi kan vente til det kommer mye snø inne i fjellet, og vi slipper å plundre noe særlig ved lite snø og dårlige værforhold. 8

9 Turstier med økt tilrettelegging Poenget med økt tilrettelegging, er primært å utbedre eksisterende stier til populære turmål. En ting er å forebygge erosjon og slitasje på området langs stiene, samtidig som man gjør de bedre å ferdes på. Mange av stiene krysser bløte myrer og partier som aldri tørker opp. Disse partiene krever ofte bruk av gummistøvler, samtidig som de er veldig utsatt for slitasje. Her kan det være hensiktsmessig å gruse en smal trase, eventueltlage klopper eller steinsette. For å oppfylle ønske om å få folk til å bruke disse stiene enda mer, er det viktig med god informasjon og skilting fra parkeringsplasser og utgangspunktet. God informasjon, synlighet og turforslag øker også viljen hos mennesker til å komme seg ut. Turstiene vi ønsker å prioritere for økt tilrettelegging: Tempelseter Høgevarde Djupsjøen Skallandslia Drotninggutunatten Skareseter Eggedal Vestfjell Madonnastatuen Haglebu - Haglebunatten 9

10 Høgevarde (Vedlegg 1) Høgevardetoppen er et meget populært turmål både sommer og vinter, med adkomst fra både Sigdal, Flå og Krødsherad. Det foreslås tilrettelegging av sti både fra Tempelseter og Djupsjøen, og sammen med sykkelstien, vil dette bli en utrolig flott og lang rundtur. På Høgevardetoppen, 1459 moh, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmelretninger. Fra toppen er det den videste utsikten i Sør-Norge nest etter Gaustatoppen. Man ser drøyt kvadratkilometer på en klar dag! Høgevarde turisthytte ligger på Norefjellryggen, 1400 moh, som første hytte på ruta mot Hardangervidda. Eldste delen av hytta (steinbygningen) ble åpnet som DNT Drammen og Omegns første betjente hytte, i Ved Høgevardtjenn nedenfor hytta er det tre dyregraver (brukt til å fange reinsdyr i), og ved stien nordvestover mot Toveseter er det flere dyregraver og en buestilling. Disse er avmerket på turkart Norefjell-Eggedalsfjella 1: Norefjell er en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder, og det er mye interessant å se for en vandrer. Hytta har en kafeteriadel som vanligvis er åpen med servering kl i vinterferien til Drammensregionen, i påsken, i høstferien til Drammensregionen og i helgene fom uke 7 tom uke 15 og helgene fom uke 35 tom uke 40. Enkel servering, varm mat. 10

11 Drotninggutunatten (Vedlegg 1) Drotninggutunatten, 1233 moh, er et populært og mye besøkt turmål som kan nås med utgangspunkt fra både Skallandslia og Skareseterområdet på under to timer til fots. Dette gjør toppen til et yndet turmål for folk i alle aldre. Mange bygdefolk bruker det også som en fin ettermiddagstur, da turen tar såpass kort tid. Utsikten er upåklagelig, og i nærheten kan man se flere kulturminner, blant annet gamle fangstgjerder. Stiene her er ikke veldig slitte, men noen partier kan være litt bratte, og det vil være utrolig fint å kunne fått skiltet denne turen. Sammen med den planlagte sykkelstien, vil man også her få en flott rundtur som er overkommelig å gjennomføre som en dagstur for de fleste. 11

12 Madonna med barnet (Vedlegg 2) På Bjønneskortanatten i Eggedals vestfjell står statuen "Madonna med barnet" på 1020 meters høyde. Statuen er plassert 100 m utenfor vernegrensa til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, og herfra er det storslagen utsikt vestover til Storvatn, Buvatn og Gaustadtoppen. I sør kan man se Skodøl og Nedalsfjellet, og mot øst Sølandsfjellet. Første del av stien går over myrpartier og gjennom bjørkeskog. Disse partiene er veldig bløte og trenger sårt opparbeidelse. Når man kommer opp over skogbeltet åpner landskapet seg og det blir utsikt over de store fjellområdene. Det er jevn stigning hele veien med et par litt slakere partier underveis. En fin tur for store og små, i jevnt tempo er man oppe på litt over en time. I stigningene opp mot toppen er det noen bratte partier som er blitt veldig glatte etter slitasje på stien som består mye av jord og myrterreng. Historien om Madonnastatuen: Sigdal kommune arvet i 1989 et stort skogsområde i Trilledalen og Trillemarka av Anne Margrethe Bugge. Kommunen fikk eiendommen vederlagsfritt, men A.M.Bugge ønsket at det skulle reises en statue av Madonna inne i området. Denne skulle egentlig plasseres på Leinåsen vest for Vinnordvannet, men da myndighetene var redd dette ville medføre økt trafikk i naturreservatet, ble den plassert der den står nå, på Bjønneskortanatten. Madonnastatuen skulle være et symbol for fred i området. "Madonna med barnet" er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. Den ble avduket og velsignet sommeren Den årlige Madonnamarsjen går av stabelen i juni. 12

13 Haglebunatten (Vedlegg 3) Haglebunatten er med sine 1278 m.o.h. et av Sigdals høyeste fjell. Den steile fjellveggen vest for Haglebuvatna gir ly for vestavinden, og gir også fjellet dets karakteristiske form. Stien til Haglebunatten starter ved Haglebusetra, og går opp den bratte lita til Snøfonntjenn (1044 m.o.h.). Den fortsetter opp langs fjelleggen. Når man kommer opp her blir landskapet mer småkupert. Det er et åpent fjellandskap der stien slynger seg over kanuser og berg. Det er vid utsikt. De bratte partiene kunne med fordel vært steinsatt, da de begynner å bli ganske slitte og glatte. Fra toppen kan du se Holmevatna og Fiskelausen i vest, samt Gaustadtoppen. Mot nord ses Hardangerjøkulen og Hallingskarvet, og i øst ser man Norefjellplatået. Man ser også alle hytteområdene på Haglebuområdet og Sloko. Navnet Haglebu kommer av "Haglendebu", dvs. "Bua i lendet med den gode havnegangen, det gode graset." Det godet lendet henspiller på de rike beitemulighetene som var her, og man antar at de første husdyra beitet her alt for 3000 år siden. Navnet Haglebu er å finne i et brev første gang i Det forteller oss at beite og seterdrift den gang var så fast etablert at det ga navn til området. På vegne av Eggedal Turlag Gunbjørn Vidvei Leder Eggedal Turlag 13