Høringssvar: Forslag om forskrift til lov om skatteforvaltning

Transkript

1 REGNSKAP NORGE Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo regnskapnorge.no Skattedirektoratet Deres ref: 2016/ Vår ref: 31 /16 KH Oslo, Høringssvar: Forslag om forskrift til lov om skatteforvaltning Vi viser til høringsbrev av 29. april vedrørende forslag til forskrift til skatteforvaltningsloven. Saken er behandlet i Regnskap Norges fagutvalg. Regnskap Norge vil innledningsvis uttrykke støtte til at forskriftsbestemmelser til skatteforvaltningsloven samles i egen forskrift, og at forskriften får samme oppbygging som loven. Vi har gode erfaringer med slik oppbygging fra andre forskriftsområder, o g mener derfor at dette er en brukervennlig løsning. Forslaget om å ikke videreføre bestemmelser fra eligningsforskriften i skatteforvaltningsforskriften og heller basere reguleringen på eforvaltningsforskriften, fremstår som hensiktsmessig. Forholdet lig ger utenfor høringen, men vi vil for ordens skyld presisere at det er viktig at eforvaltningsforskriften også i fremtiden ivareta r skattyternes og andres interesser knyttet til det å bli representert ved fullmektig. Vi mener dette er viktig for å sikre sik ker, effektiv og rasjonell oppfølging av plikter og rettigheter, og anmoder Skattedirektoratet om å bistå med å følge med på at fremtidige endringsforslag på området ikke går på tvers av disse interessene. Vi vil nedenfor kommentere enkelte av de konkrete bestemmelsene i forslaget til forskrift. Regnskap Norge NO MVA

2 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene, organisering av nemndenes arbeid Vi har i brev av 11. januar 2016 tatt opp med Finansdepartementet viktigheten av at skatteklagenemnda blir representert med den kompetanse autoriserte regnskapsførere innehar, jf vedlegg 1. Rekrutteringsgrunnlaget blir noe beskjedent når utdanningskravet til økonomer ble lagt på mastergradsnivå. Autoriserte regnskapsførere har, som kanskje eneste yrkesgruppe, bred kompetanse innen både bokførings- og regnskapslovgivning, skatte- og avgiftslovgivning, selskapslovgivningen, skattebetalingsloven og regelverk knyttet til lønn og arbeidsgiveravgift. I tillegg har autoriserte regnskapsførere dyp innsikt i norsk næringsliv, innad i og på tvers av bransjer. Yrkesgruppen har derfor, i tillegg til å kunne vurdere faglig begrensede problemstillinger, en unik kompetanse til å vurdere et gitt faktum ut fra et mer helhetlig perspektiv innenfor de fagområder skatteforvaltningsloven dekker. Vi mener dette er en kompetanse som vil bli stadig viktigere for både næringslivet og skatteforvaltningen i årene som kommer. Finansdepartementet har foreløpig ikke tatt hensyn til våre argumenter, men vi har hatt videre dialog om saken etter at forskriftsbestemmelsen om skatteklagenemnda ble fastsatt. Vi anmoder på denne bakgrunn om at anledningen benyttes til å inkludere autoriserte regnskapsførere blant den kompetanse som kvalifiserer til å sitte i skatteklagenemnda, eventuelt at kravet om mastergrad for økonomer justeres til bachelorgrad. 5-5 Fristberegning Skatteforvaltningsloven åpner for at forskriften kan gi hjemmel til å angi utløpsdato for frist i henvendelse til skattyter. I forskriftsutkastet er dette foreslått innarbeidet, med den begrensning at fristen ikke blir kortere enn ellers bestemt. Vår erfaring er at frister fastsettes noe vilkårlig og gjerne ut fra standardfraser. Vi vil derfor anbefale at det forskriftsfestes at angitt frist skal være tilpasset sakens kompleksitet og omfang, samt ta hensyn til helligdager og andre typiske friperioder. Det kan også med fordel legges føringer på at frister normalt sett ikke skal være kortere enn et gitt antall virkedager, f eks femten virkedager. 2

3 7-10 Annen opplysningsplikt for tredjeparter I forskriftsutkastets 7-10 del F foreslås gjeldende bestemmelser i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 5-9 del J videreført. Forholdet gjelder opplysningsplikt for vederlag som er godgjøring for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Dette er, etter vår oppfatning, et hjemmelsverk som tiden har løpt fra, og som rammer tilfeldig og fremfor alt påfører næringslivet betydelige administrative kostnader. Hjemmelsverket har stort behov for grundig revisjon. Regnskap Norge har ved flere anledninger tatt opp de utfordringer som regelverket inneholder, sist skriftlig gjennom brev av 30. juni 2014, jf vedlegg 2. Etter hva vi har fått opplyst er regelverket til vurdering av en arbeidsgruppe i Skattedirektoratet. Vi kan likevel ikke se noen fremdrift i arbeidet, og vil derfor benytte anledningen til å minne om saken. Inntil revisjon av hjemlene er foretatt, bør bestemmelsene utelates fra forskriften. 8-1 Alminnelig opplysningsplikt I høringsnotatet foreslås en generell regel om alminnelig opplysningsplikt, som går ut på at opplysninger om grunnlaget for fastsetting av skatt mv skal spesifiseres slik dette blir krevd i skattemeldinger mv. Vi vil uttrykke bekymring knyttet til om denne hjemmelen vil bli aktivt benyttet ved fastsettelse av tilleggsskatt, for eksempel i tilfeller hvor korrekte opplysninger er gitt, men i feil post. Dette er etter vårt skjønn en av de store utfordringene som følger med det nye egenfastsettingssystemet, og som gjør det ekstra viktig med gode administrative retningslinjer for fastsettelse av tilleggsskatt. Praktiseringen av unnskyldningsgrunner står her helt sentralt. Vi ber om at formuleringen ses i lys av tilleggsskattereglene. Det bør vurderes om forskriftsteksten skal omformuleres eller utgå. Dersom formuleringen vedtas, må det etter vårt skjønn utarbeides retningslinjer som gir klare føringer på hvordan uønsket bruk av tilleggsskatt basert på opplysningsplikten i 8-1 skal unngås. 3

4 8-2 Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt I forskriftsutkastets er det inntatt at ektefeller skal kunne benytte den lengste fristen ektefellene har. Dette er en endring vi har vært opptatt av, og som vi setter pris på. Det samme gjelder utkastets forslag om å samkjøre frist for deltakerlignede selskaper og deres deltakere. Dette er viktig for å sikre rasjonell saksbehandling. Vi vil videre uttrykke støtte til forslaget om at skattytere som flytter ut av landet får anledning til å levere selvangivelse inntil tre uker før utflytting. Det er videre viktig, slik utkastet gir føringer på, å videreføre hjemmelen som gir Skattedirektoratet anledning til å gi utsatt frist for grupper av skattepliktige. Det må påregnes at uforutsette forhold kan medføre behov for bruk av denne hjemmelen. Når det gjelder forslaget i om at revisor skal undertegne næringsoppgave og utskrift av kontoer, støtter vi også dette. 8-3 Skattemelding for merverdiavgift I forskriftsutkastets foreslås det at næringsdrivende med lav omsetning må gjennom en kvalifiseringsperiode på 12 måneder, for å kunne ta i bruk ordningen med årlig skattemelding for merverdiavgiften. Regnskap Norge var i sin tid ikke tilhenger av å innføre årstermin for merverdiavgiften. Det var likevel politisk ønskelig å innføre en slik ordning. Vi ser i dag at ordningen er relativt populær i målgruppen, og blir oppfattet som en forenkling. Til tross for at vi ikke har vært tilhengere av ordningen, vil vi bemerke til forslaget om kvalifiseringsperiode at vi ikke kan se at det er politisk ønskelig å innføre en kvalifiseringsordning som foreslått. Behovet for endringen synes heller ikke å være godt dokumentert og redegjort for. Etter vårt skjønn vil en kvalifiseringsordning medføre at det opprinnelige forenklingsformålet faller bort, samtidig som tiltaket kan medføre at færre ønsker å starte næringsvirksomhet. Vi vil på denne bakgrunn fraråde iverksettelse av den foreslåtte endringen. Endringsforslaget bør uansett, dersom forslaget ønskes gjennomført, løftes opp på politisk nivå. 4

5 8-8 Melding om trekk mv I er det inntatt trekkbestemmelse for kildeskatt på aksjeutbytte som innebærer at melding om trekk skal meldes innen syv dager etter at trekk er foretatt. Selskaper registrert i VPS-registeret får forlenget frist til senest en måned etter at trekk er foretatt. Vi kan ikke se at behovet for differensiert frist er godt begrunnet, og vil derfor anbefale felles frist Tvangsmulkt Det følger av skatteforvaltningsloven 14-2 at skattemyndighetene skal gi melding til den det gjelder at plikter ikke er oppfylt og vil bli sanksjonert med tvangsmulkt, herunder med angivelse av frist for når tvangsmulkten begynner å løpe. Det å angi frist for når tvangsmulkten løper, vil gi mottaker en viss mulighet til å rette på forholdet innen fristen. Dette er en viktig og nødvendig bestemmelse. Det er eksempelvis ikke uvanlig at manglende levering skyldes misforståelser eller hendelige uhell hos den eller de som skal utføre innleveringen. Ved praktiseringen er det viktig at den opplysningspliktige gis rimelig tid til å ordne opp i forholdet. Når det gjelder forskriftsutkastets forslag til satser for tvangsmulkt, er disse etter vårt skjønn satt unødvendig høyt. Alle satsene som foreslås vil oppleves som belastende for de absolutt fleste, og det må forventes at en betydelig andel av de som rammes allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi kan ikke se at det er formålstjenlig med et slikt høyt nivå på satsene. Sanksjonen som rettes mot tredjeparter vil for små og mellomstore bedrifter oppleves som spesielt høy. For denne gruppen foreslås to rettsgebyrer pr dag, noe som pt. utgjør kr pr dag. Som vi var inne på i kommentarene til 7-10 over, har vi tredjepartsopplysninger som omfatter innberetning av honorar for tjenester etter nærmere angitte kriterier. Dette gjelder næringsdrivende som har egen bokføringsplikt, og som ikke skal ha egeninteresse av at innberetning blir foretatt. Tredjepartsopplysningene her har derfor ingen betydning for forhåndsutfylt skattemelding. Tvangsmulktens størrelse vil for de fleste tredjeparter fremstå som urimelig høy. Det synes som om regelverket vil fungere slik at dersom det varsles om tvangsmulkt for manglende innberetning av slike tjenester, vil vilkåret være oppfylt for ileggelse av tvangsmulkt for denne type tredjepartsopplysninger i all fremtid angjeldende år. Dette kan blant annet lede til at tredjepart som i ettertid av eget initiativ innberetter en tjenesteyter, blir rammet av 5

6 tvangsmulkt. I slike tilfeller vil det gjerne ha gått såpass med tid at taket i henhold til skatteforvaltningsloven 14-1 på 50 rettsgebyr allerede er nådd. Innberetningen blir dermed svært kostbar. Tilsvarende vil det oppstå tilfeller hvor det i etterkant av varsel om tvangsmulkt, gjerne i forbindelse med kontroll hos enten tredjeparten selv eller hos tjenesteyter, viser seg at tredjeparten har tatt feil knyttet til om tjenesteyter oppfyller vilkårene for unntak fra innberetning. Dette vil typisk gjelde vilkåret om hvorvidt tjenesteyter har fast forretningssted. Også i slike tilfeller vil tvangsmulkten normalt sett ha nådd grensen på 50 rettsgebyr. Tredjepart som har vært i god tro eller som forsøker å rette opp i egen feil, rammes med andre ord langt hardere enn skattyter som bevisst unnlater å levere egen skattemelding. Dette er ikke rimelig, og må etter vår mening unngås. Det bør også vurderes om tredjepartsopplysninger som har direkte konsekvens for skattemeldingen til skattytere, skal sanksjoneres høyere enn oppgaver som gjelder opplysninger vedrørende bokføringspliktige. Førstnevnte er av stor betydning for effektiv saksbehandling, mens sistnevnte kun har kontrollformål. For øvrig forstår vi utkastet til forskriftens og kommentarene til denne slik at satsen for tvangsmulkt gjelder samlet for den opplysningspliktige, og ikke pr manglende levert oppgave. Dersom noe annet er ment bør forskriftsteksten spesifiseres bedre. Med vennlig hilsen Sandra Riise administrerende direktør Knut Høylie fagansvarlig skatt Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1. Brev av 11. januar 2016 til Finansdepartementet, om skatteklagenemndas kompetanse 2. Brev av 30. juni 2014 til Skattedirektoratet, om innberetning av honorar til tjenesteytende næringsdrivende 6