Høringssvar: Forslag om endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Transkript

1 REGNSKAP NORGE Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo regnskapnorge.no Finansdepartementet Deres ref: 15/1761 SL HLy/KR Vår ref: 05/17 KH Oslo, Høringssvar: Forslag om endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Vi viser til høringsbrev av 11. oktober 2016 vedrørende forslag til endring av reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Saken er behandlet i Regnskap Norges fagutvalg. Oppsummering av Regnskap Norges synspunkter Regnskap Norge mener rapporteringsplikten av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere, også etter departementets forslag til endringer, er for omfattende. Det er i for stor grad lagt opp til dobbeltrapporteringer, og dette strider mot Regjeringens eget prinsipp om å gjenbruke informasjon Rapporteringen fra oppdragsgiver må begrenses til bruk av utenlandsk oppdragstaker Utenlandsk oppdragstakers rapporteringsplikt må begrenses til 1) hvem som er oppdragsgiver, 2) arbeidstakere som det ikke er innrapportert a-meldinger for og 3) utenlandsk oppdragstaker Rapportering bør skje til et sentralt register for utenlandske oppdragstakere Slike endringer vil bli etterlevet i større grad, og må være et mer målrettet kontrollvirkemiddel for skatteetaten og om ønskelig arbeidstilsynet Synspunktene begrunnes nærmere nedenfor. Regnskap Norge NO MVA

2 Forholdet til EØS og avgjørelser i ESA Vi registrerer at ESA har gitt uttrykk for at gjeldende rapporteringsregler er i strid med EØSregelverket, men at både Skattedirektoratet og Finansdepartementet avviser slikt brudd. Vi kommenterer ikke dette forholdet, men vil i stedet kommentere rammene for rapporteringsplikten og departementets konkrete endringsforslag. Om rapporteringsplikten av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere Gjeldende rapporteringsplikt er svært omfattende og administrativt krevende. Dette er etter hva vi kjenner til den rapporteringsplikt som inneholder det største og dermed verste omfanget på dobbeltrapporteringer, i og med at enhver i en oppdragskjede har selvstendig plikt til å rapportere utenlandske oppdragstakere med arbeidstakere nedover i kjeden. Det er lagt til grunn at det kan avtales at kun én i kjeden ivaretar rapporteringer, men en slik avtale fritar ingen av partene for ansvar, mulkt eller gebyr. Vi vil presisere at den administrative byrden knyttet til opplysningskravet ikke bare handler om selve innrapporteringen til SFU. En betydelig administrativ byrde må henføres til at det i oppdragsavtaler med både norske og utenlandske oppdragstakere må innarbeides en rapporteringsplikt oppover i kontraktskjeden, dersom ett eller flere ledd i kjeden tar i bruk utenlandsk oppdragstaker. I tillegg kommer rapportering innad i kontraktskjeden av informasjon som skal innrapporteres av oppdragsgivere om oppdragstakers arbeidstakere mv. For oppdragsgivere som ønsker å kvalitetssikre at oppdragstakere har oppfylt sin plikt, noe som er spesielt aktuelt dersom kun én av partene skal ivareta innrapportering, vil det å innhente kopi av innsendt skjema med kontroll av innholdet være en administrativ byrde. Det er vår erfaring at rapporteringsplikten er lite kjent, og vi mener en sentral årsak er at omfanget på rapporteringsplikten er så omfattende at mange opplysningspliktige ikke fanger opp at plikten inkluderer dem selv. Vi mener av den grunn at formålet bak rapporteringsplikten vil kunne høste betydelige fordeler av å gjennomgå omfattende forenklinger. Pliktene vil i så fall bli både enklere å kommunisere og etterleve, samtidig som den administrative byrden reduseres betydelig. Hovedforslag særskilt oppdragsregister for utenlandske oppdragstakere Etter vår oppfatning vil Stortingets formål knyttet til gjeldende opplysningsplikt bli bedre oppfylt dersom det innføres et særskilt register for registrering av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere. Opplysningsplikten til et slikt register kan påhvile både oppdragsgiver og utenlandsk oppdragstaker. 2

3 Oppdragsgiver, både norske og utenlandske, kan få plikt til å rapportere tjenesteoppdrag som gis til utenlandsk oppdragstaker. Hva som skal til for å bli definert som utenlandsk i denne sammenheng må defineres klart og entydig. Utenlandske oppdragstakere kan på sin side ha plikt til å rapportere oppdragsgiver og i tillegg arbeidstakere det ikke er sendt inn a-meldinger på. Der hvor a-melding er innrapportert på arbeidstaker, må ytterligere innrapportering være overflødig. Dette er fullt ut kontrollerbart for skatteetaten. Et slik register vil gi både skatteetaten og arbeidstilsynet de impulser som skal til for å oppfylle de respektive etaters kontrolloppdrag. Skattedirektoratet omtaler i sitt notat et nokså tilsvarende register i Danmark, kalt «Registret for udenlandske tjenesteydere» (RUT). Rapporteringsplikten til RUT er begrunnet slik: «De danske myndigheder Arbejdstilsynet og SKAT fører tilsyn med, at udenlandske virksomheder overholder de danske regler om arbejdsmiljø, skat m.v., da udenlandske virksomheder skal overholde de samme regler som danske virksomheder, når de udfører arbejde i Danmark.» Den utenlandske oppdragstakeren skal melde inn oppdrag i Danmark til RUT. Etter hva vi kan se skal både oppdragsgiver, hvor arbeidet skal utføres, type arbeid og arbeidstakere på oppdraget registreres i RUT. Oppdragsgiver har følgende forpliktelse: «Per 1. januar 2011 skal hvervgiveren underrette Arbejdstilsynet, hvis han tre dage efter arbejdet er begyndt ikke har fået dokumentation for, at der er foretaget anmeldelse i RUT. Ellers kan hvervgiveren få en bøde.» I praksis innebærer dette at oppdragsgiver må stille krav til utenlandske oppdragstakere om registrering i RUT, og innhente dokumentasjon på at registrering faktisk er gjennomført. Etter vårt skjønn vil et slikt register være naturlig å legge til Brønnøysundregistrene, i og med at enhetene likevel må registreres der. Rapporteringen bør uansett kunne skje i en samlet prosess, altså som ledd i registrering av firma i Enhets- eller Foretaksregisteret. I prinsippet bør det være tilstrekkelig for SFU å få innrapportert oppdrag med angivelse av hvem som er henholdsvis oppdragsgiver og oppdragstaker. SFU kan så bruke andre virkemidler for å sørge for at øvrige opplysningsplikter overholdes. Dette handler om å gå fra passiv informasjonstilførsel til aktivt informasjons- og kontrollarbeid, basert på målrettede impulser. 3

4 Vi ser likevel at dersom et slikt register etableres, vil det være enkelte basisopplysninger som kan være hensiktsmessige å inkludere. Gjenbruk av informasjon I flere sammenhenger har Regjeringen tatt til orde for at næringslivet og andre ikke skal behøve å rapportere informasjon flere ganger. Dette er blant annet inntatt som én av fem hovedprioriteringer i Meld. St. 27 ( ) om Digital agenda for Norge: «Brukeren i sentrum Brukerne (innbyggere, offentlige og private virksomheter, samt frivillig sektor) og deres behov, skal være det sentrale utgangspunktet. Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om.» I lys av en slik hovedprioritering er det uhørt om også oppdragsgiver skal fortsette å innrapportere informasjon om oppdragstakeres oppdragstakere. Det må holde at ett ledd rapporterer. Det samme gjelder oppdragstakeres arbeidstakere. Opplysningsplikten om arbeidstakere må påhvile oppdragstakeren selv, og ingen oppdragsgivere. Dersom oppdragstaker har plikt til å sende inn a-meldinger og denne plikten er overholdt, må oppdragstaker være fritatt fra å rapportere de samme opplysningene direkte til SFU. Her må arbeidsgivere høste fordel av at vi har fått a-ordningen. Pliktig bruk av standardformatet EHF ved fakturering Etter hva vi er kjent med arbeider Næringsdepartementet aktivt for å innføre pliktig bruk av standardformatet EHF ved fakturering mellom næringsdrivende, jf det forhold at fakturaer som sendes offentlige etater allerede skal være i dette formatet. Vi kjenner også til at Skattedirektoratet parallelt vurderer i hvilken grad skatteetaten kan hente ut fakturainformasjon automatisk, dersom det blir pliktig å fakturere etter EHF-standarden. Dersom det innføres plikt til å bruke EHF-formatet også ved fakturering mellom forretningsforbindelser, og skatteetaten får hjemler til å hente ut informasjon til kontrollformål, vil vi for ordens skyld nevne at rapporteringen etter skatteforvaltningsloven 7-6 synes å bli overflødig. Departementets forslag til endringer Vi vil i det etterfølgende kommentere de endringsforslag som departementet har i høringsnotatet. 4

5 Rapportere to ledd nedover Departementets forslag om å redusere rapporteringsplikten til to ledd nedover og ett oppover i kontraktskjeden er en bedre løsning enn omfanget gjeldende bestemmelse legger til grunn. Vi vil likevel presisere at det er heftet med betydelige utfordringer å innhente opplysningene det spørres om, og særlig gjelder dette eventuelle underoppdragstakere. I høringsnotatet hevdes det at det er nødvendig for skatteetaten å ha en rapporteringsplikt som strekker seg flere ledd nedover i kjeden. Som vi har vært inne på tidligere mener vi det er mer formålstjenlig å innrette opplysningsplikten mot en innrapportering som begrenses til egen avtalepart, altså ett ledd nedover og ett ledd oppover. Den klare fordel med å begrense innrapporteringen til ett ledd, vil være at plikten blir enklere å kommunisere ut blant de opplysningspliktige. Dette mener vi vil øke etterlevelsen. Vi har ingen tro på at et ledd som selv ikke ivaretar sin opplysningsplikt overfor skatteetaten, vil rapportere opplysningene om utenlandsk oppdragstaker til sin oppdragsgiver. Dette har formodningen imot seg. Dermed gjenstår oppdragsgivers egen kontroll overfor egne oppdragstakere, og en rapporteringsplikt basert på et slikt vilkår bærer preg av tilfeldigheter. En mer begrenset opplysningsplikt som blir allment kjent, må ha større verdi. Fjerne unntak for sted utenfor oppdragsgivers kontroll Departementet foreslår å fjerne unntaket som gjelder oppdrag som utføres på et sted som er utenfor oppdragsgivers kontroll. Dette innebærer at så lenge oppdraget skjer innen riket eller på kontinentalsokkelen, så gjelder rapporteringsplikten. Dette er følgelig en utvidelse av rapporteringsplikten. Vi ser at endringen fjerner et vurderingskriterium som kan være vanskelig å ta stilling til, og at dette kan ha fordeler som oppveier ulempene fjerning av unntaket fører med seg. Etter vårt skjønn vil det være enklere å forholde seg til at innrapportering skal skje når utenlandsk oppdragstaker engasjeres. Dette er et klart kriterium, men vi er igjen tilbake til at opplysningsplikten bør begrenses slik at plikten blir klarest mulig. Beløpsgrense for rapportering Departementet foreslår å heve grensen for unntak fra rapporteringsplikt for små oppdrag fra kroner til kroner. Vi ser det som positivt at beløpsgrenser samkjøres, og en økning i beløpsgrense er positiv. Etter hva vi forstår er endringsforslaget hovedsakelig begrunnet med et ønske om å redusere de administrative kostnadene, samtidig som skatteetatens kontrollbehov ivaretas. Vi tror endringen i beløpsgrense slik departementet har foreslått vil gi beskjeden effekt i den samlede administrative byrden. Vi mener det videre er svært viktig at en slik beløpsgrense reflekterer 5

6 nivået som skatteetaten prioriterer å saksbehandle. Dette må til for å forsvare den administrative byrden. Hvilket nivå en innberetning må ha for å bli saksbehandlet kjenner vi naturlig nok ikke til. For å oppnå reell reduksjon i administrativ byrde, vil vi likevel foreslå at beløpsgrensen i stedet samkjøres med bokføringsforskriftens grense for å stille krav om føring av prosjektregnskap, jf forskriftens Kravet gjelder riktig nok bygge- og anleggsvirksomhet, men grensen på kr er godt kjent. Plikt til å rapportere oppdragstakers arbeidstakere Etter gjeldende bestemmelse så er oppdragsgivere pålagt å rapportere opplysninger om hvem som er oppdragstakerens arbeidstakere på oppdraget. Departementet foreslår at plikten begrenses til å rapportere oppdragstakers arbeidstakere til tilfeller hvor oppdragstaker ikke selv har ivaretatt innrapporteringen. I praksis betyr dette at oppdragsgiver må avklare med oppdragstaker om sistnevnte ivaretar sin opplysningsplikt. Vi mener plikten til å innrapportere arbeidstakere må begrenses til arbeidsgiveren selv. Det er her opplysningsplikten hører hjemme. I stedet for å belaste oppdragsgiver med en slik kontrollog opplysningsplikt, må det være skatteetaten som anvender sine kontrollvirkemidler for å sørge for at pliktig innrapportering ivaretas. Dette må være tilstrekkelig, også der utenlandske foretak er involvert. Foruten å begrense opplysningsplikten til arbeidsgiver, mener vi opplysningsplikten må begrenses til tilfeller hvor arbeidsgiver ikke har gitt opplysninger om arbeidstakerne gjennom a- melding. Der a-melding er levert i samsvar med a-opplysningsloven, må ytterligere innrapportering være overflødig. Solidaransvar for oppdragstakers skatt, AGA og forskuddstrekk Vi støtter forslaget om å fjerne solidaransvaret for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Med vennlig hilsen Christine Lundberg Larsen administrerende direktør Knut Høylie fagansvarlig skatt Dokumentet er elektronisk godkjent og inneholder derfor ikke håndskrevne signaturer. 6